Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014 Tema: fred Først i dette dokumentet står kapittel 4, som omhandler fred i den politiske plattformen til Changemaker, samt en generell innledning. Etter den politiske plattformen følger kapittel 8 som heter Investeringer og kapittel 9 som heter Andre områder. Her finner man også noe av Changemaker sin politikk om fred. Til slutt følger de fredsrelaterte uttalelsene vedtatt av Årssamlinga 27.04.2014 Dersom du ønsker Changemaker sin politiske plattform i sin helhet, altså med alle politiske tema, finner du den her: http://changemaker.no/om-changemaker/ 1 Innledning Changemakers plattform er bygget på formålsparagrafen og gjenspeiler det Changemaker mener er de viktigste årsakene til den urettferdige fordelingen i verden. Changemaker arbeider for å kartlegge og endre de grunnleggende og strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Fokuset ligger på problemene som skapes i land i Nord og vestlige institusjoner, men som rammer land og mennesker i Sør. Fattigdom er ikke tilfeldig, men har blitt skapt av mennesker opp gjennom historien. Siden mennesker har skapt urettferdigheten og fattigdommen, er det også mennesker som kan endre dette. 4 Fred 4.1 Innledning Voldsmakt, krig og terror hindrer utvikling, opprettholder den skjeve fordelingen av verdens makt og ressurser, og gjør det vanskeligere å skape en trygg og rettferdig verden. Changemaker vil jobbe for en fredssituasjon som innebærer demokrati, rettferdighet, bærekraftig utvikling og respekt for menneskerettighetene. Changemaker mener at fravær av krig ikke er entydig med fred. Derfor jobber Changemaker innenfor en bredere forståelse av fredsbegrepet. Vi mener at arbeidet for å sikre fred og menneskerettigheter i all hovedsak skal skje med sivile og politiske virkemidler. Norge bør styrke det politiske arbeidet for dialog og løsninger på konflikter i andre land, samt den sivile og humanitære innsatsen for å bygge opp land etter krig og forhindre nye krigsutbrudd. Viktigere enn dette er det å fjerne de grunnleggende årsakene til konflikt og urettferdighet: fattigdom og skjev global ressursfordeling. Skaper vi rettferdighet, skaper vi fred. 4.2 FN Changemaker ønsker en FN-styrt verdensorden med folkeretten som rettesnor, ikke en verden der de sterkeste statene tar seg til rette. For at FN skal kunne ivareta rollen som verdens viktigste sikkerhetspolitiske og humanitære organisasjon må FN prioriteres av nasjonene.
Changemaker mener FN skal være det internasjonale organet hvor Norge skal legge sin militære og diplomatiske tyngde. Changemaker mener FN må finansieres på en måte som ikke skaper maktforskjeller. For å skape et sterkere FN, bør organisasjonen gjøres mindre avhengig av medlemsstatenes frivillige økonomiske bidrag. Vi mener derfor det blant annet bør innføres internasjonale skatter på flytrafikk, våpenhandel, finanstransaksjoner og klimagassutslipp. Et sterkere finansiert FN vil blant annet bedre kunne understøtte fredsavtaler og bidra til stabilitet og utvikling etter kriger er over. Changemaker mener det er problematisk at de fem faste statene i FNs sikkerhetsråd kun er rike og mektige land. Disse fem landene er de eneste med vetorett, noe som svekker FN som et demokratisk organ. Changemaker mener en rulleringsorden av sikkerhetsrådets medlemmer vil forankre organets demokrati i større grad. For at FN skal bli mer representativt for hele verdens befolkning, ønsker Changemaker et mer oppdatert og rettferdig sikkerhetsråd. 4.3 NATO Changemaker mener Norge prioriterer NATO i for stor grad i forhold til FN. Denne prioriteringen må sees i sammenheng med det nye NATO som kom med det strategiske konseptet i 1999. Da endret organisasjonen seg fra å være en defensiv forsvarsallianse til å kunne operere out-of-area for å forebygge potensielle sikkerhetstrusler. Med out-of-area - strategien kan NATO opptre som verdenspoliti, og dermed undergrave Folkeretten og FNs mulighet til å spille en fredsskapende rolle. Changemaker er mot denne strategien, fordi den øker faren for flere folkerettsstridige angrepskriger og er en klar forskyvning i retning av de sterkestes rett. I november 2010 kom et nytt strategisk konsept som legger linjer for NATOs politikk fram mot 2020. Her videreføres out-of-area -strategien, selv om hovedfokus er på at oppgaver skal dreies mer mot hjemmeområdet. Changemaker tar også sterk avstand fra NATO-doktrinen om førstebruk av atomvåpen, og krever at Norge må jobbe aktivt mot den. Norges lojalitet til NATO brukes som argument både for hvorfor vi er i Afghanistan, hvorfor vi ikke kan kreve sluttbrukererklæring og hvorfor vi støtter rakettskjold. Changemaker ser derfor på dette som et hinder for fredsarbeid. 4.4 Kampen mot terror Changemaker mener en må problematisere den vestlige trusselanalysen. Terrorisme blir av mediene framstilt som en av de største truslene verden står overfor, mens det for flertallet av jordens befolkning er fattigdom, klimaendringer eller væpnet vold som utgjør de største truslene mot liv og sikkerhet. Alle former for terror er uakseptable framgangsmåter for å nå politiske mål, men det er likevel ikke akseptabelt å gå til krig mot terror. Vold kan ikke bekjempes med vold. Internasjonal terror er internasjonal kriminalitet, og må behandles deretter. 4.5 Humanitære intervensjoner Changemaker mener det bør være en svært høy terskel for humanitære intervensjoner. Dette fordi ikke-voldelige virkemidler i de fleste tilfeller vil være langt mer konstruktive og effektive i arbeidet med å skape en langvarig fredssituasjon. En humanitær intervensjon er ingen mirakelkur, og bør derfor kun vurderes dersom det er overveiende fare for store menneskelige lidelser, andre virkemidler er prøvd først.
4.6 Norsk våpenindustri og våpenhandel Norge tjener penger på krig. Norsk våpenproduksjon og våpeneksport øker stadig, og Changemaker ønsker statlig kontroll av norsk våpeneksport og -import. Vi mener også at industrien må dreies fra militær opprustning mot nedrustning og sivile formål. Changemaker ønsker en utfasing av norsk våpeneksport, samt forsvarets utlån, utleie og gaver av våpen, ammunisjon og annet krigsmateriell. Så lenge Norge eksporterer krigsmateriell er Changemaker imot all subsidiering av våpenindustrien, inkludert gjenkjøpsavtaler. 4.6.1 Eksportregelverk Norsk regelverk sier at Norge ikke skal eksportere krigsmateriell til områder i krig, borgerkrig eller til områder der krig truer. I tillegg har Norge gjennom egne retningslinjer, EUs code of conduct og SIPRIs oppresjonalisering av retningslinjene forpliktet seg til å vurdere menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandet før eksportlisens innvilges. Norske våpen ender likevel i autoritære regimer og konfliktområder. Changemaker mener derfor at norske myndigheter i større grad enn før må sørge for at det eksisterende regelverket blir overholdt, og tette de store hullene som finnes i dag. 4.6.2 Åpenhet Changemaker mener det bør bli større åpenhet rundt norsk krigsmaterielleksport. For å sikre økt åpenhet bør norske myndigheter legge fram eksportmeldingen tidligere, offentliggjøre begrunnelser for godkjenning eller avvisning av eksportlisenser, og la det være offentlig tilgjengelig hvilke søknader om lisens for krigsmaterielleksport som ligger inne til vurdering. 4.6.3 Parlamentarisk utvalg Per 2014 er det saksbehandlere i UD som i samarbeid med landavdelingen avgjør søknader om eksportlisens. Changemaker ønsker å ansvarliggjøre stortingspolitikerne, og foreslår derfor at det er et utvalg bestående av stortingspolitikere som ved utstedelse av lisenser til nye mottakere eller for nye typer krigsmateriell, gjør vurderingene om en slik lisens skal godkjennes. 4.6.4 Deler og komponenter/flernasjonale produkter Hoveddelen av norsk krigsmateriellproduksjon og eksport er ikke ferdige våpensystemer, men komponenter. Det internasjonale markedet for krigsmateriell preges av stadig større spesialisering og norske våpenbedrifter er en del av denne utviklingen. Changemaker mener norskprodusert krigsmateriell må følge norsk eksportkontrollregelverk, også når materiellet er deler, drivstoff og ammunisjon. Dette innebærer at Norge må si nei til samarbeidsavtaler der sluttbrukeren er et land som Norge ikke ville ha eksportert direkte til og at flernasjonale produkter følger norsk regelverk dersom dette er strengest. 4.6.5 Sluttbrukererklæring I dag sikres det i for liten grad at norsk krigsmateriell ender opp til de oppgitte mottakerne av eksportmateriellet, og en viktig årsak til dette er mangel på bruk av sluttbrukererklæring. Norge må kreve sluttbrukererklæringer av alle land vi selger krigsmateriell til, og etablere kontrollrutiner og sanksjonsmekanismer for å sikre at sluttbrukererklæringene overholdes. Norske myndigheter må jobbe aktivt for at sluttbrukererklæring også skal gjelde innad i NATO. Sluttbrukererklæring må også gjelde for deler og komponenter, og samarbeidsavtaler.
4.6.6 Merking og sporing For å sikre at norsk krigsmateriell ikke havner på avveie, er det helt nødvendig med et system for merking og sporing. I dag finnes det ikke et slikt helhetlig system, og dette gjør det nesten umulig å kontrollere om våpen og ammunisjon som har blitt brukt i ulike konflikter er norske. Changemaker krever at norske myndigheter må jobbe for å innføre et nasjonalt merkings- og sporingssystem, og jobbe aktivt for å få på plass standardiserte merkings- og sporingsmekanismer på internasjonalt plan. 4.6.7 Datterselskaper Norskeide bedrifter i utlandet er ikke underlagt norsk regelverk, og dette medfører at de ikke trenger å følge norske regler for våpenproduksjon og eksport. Changemaker mener at norske bedrifter i utlandet må følge norsk eksportregelverk, i de tilfeller der norsk regelverk er strengest. Norske myndigheter må bruke sitt eierskap i våpenselskaper for å føre kontroll over fabrikker som ligger i andre land. 4.6.8 EUs forsvarsdirektiv Changemaker er mot liberalisering av våpenhandel innenfor EU. Innføringen av EUs Directive on intra-eu-transfers of defence-related products (ICT) har som formål å skape et internt marked for forsvarsrelaterte varer. Direktivet vil svekke dagens eksportregler, blant annet ved innføringen av generelle lisenser. EU mangler både en felles utenrikspolitikk og ytre grense for sin våpeneksport. Det er et stort antall EU-land som eksporterer våpen til land som Norge ellers ikke ville solgt til. Direktivets liberalisering av handelen gjør det enklere å reeksportere våpen via datterselskaper i EU. Dette gjør det lønnsomt å ha et lite restriktivt regelverk for å fungere som transittland. I tillegg øker direktivet mulighetene for at norske deler og komponenter havner i samarbeidsproduksjon med ukjent sluttbruk. 4.6.9 Internasjonal våpenkontroll Changemaker vil at Norge skal fortsette å være en aktiv og radikal pådriver for en sterk og omfattende Arms Trade Treaty (ATT). For at avtalen skal tre i kraft så tidlig som mulig, må Norge bistå med nødvendig assistanse til andre staters implementering av avtalen der dette er ønskelig. Med den hensikt å ytterligere forhindre uansvarlig våpenhandel må Norge også arbeide for gode implementeringspraksiser på ulike geografiske nivå. Selv om bestemmelsen i avtalen etablerer et godt utgangspunkt, er avtalen helhetlig sett ikke sterk nok. Changemaker forventer derfor at Norge ved første mulige Statspartskonferanse jobber aktivt for forbedringer i avtaleteksten. Arbeid i internasjonale fora må derimot ikke bli en unnskyldning for å unngå eller utsette forbedringer av Norges egen eksportkontroll. 4.7 Droner Bruken, utviklingen og produksjonen av militære droner har økt enormt. Changemaker er mot utviklingen innen produksjon av militære droner fordi bruken av disse senker terskelen for bruk av militær makt og anvendelsen av dem er ikke regulert av folkeretten. Changemaker mener at norske myndigheter må ta avstand fra dronekrigen og stoppe norske aktører sitt bidrag til utvikling- og produksjonen av droneteknologi. Changemaker mener også at Norge må være en aktiv pådriver for at anvendelsen av droner skal være underlagt internasjonal rett på lik linje som annen våpenbruk. De siste årene har vi sett en kraftig økning i utviklingen av autonome våpensystemer, også kalt for drapsroboter. Våpensystemene er autonome fordi de selv kan velge ut mål og når målene
skal angripes, uten innblanding fra mennesker. Slike systemer kommer til å endre måten vi driver krigføring på. Changemaker mener slike drapsroboter bør forbys gjennom FN. 4.8 Atomvåpen Changemaker er mot alle former for masseødeleggelsesvåpen og mener at atomvåpen må avskaffes fullstendig på grunnlag av humanitære og folkerettslige forpliktelser. Alle eksisterende atomvåpen må ødelegges og det radioaktive sprengstoffet må lagres forsvarlig. Changemaker mener at sikkerhetstrusselen atomvåpen skaper er høyere enn sikkerhetsgevinsten, og at full atomnedrustning dermed også er en sikkerhetspolitisk nødvendighet. Atomvåpen skaper en unaturlig maktbalanse i verden og kan brukes som både implisitt og eksplisitt pressmiddel. I en verden der finanskriser og ekstrem fattigdom bidrar til å opprettholde skjeve maktstrukturer er det ikke forsvarlig at det årlig brukes milliardbeløp på atomvåpenprogram. Atomvåpen er urettferdig fordi de eies av, og dermed også beskytter, bare noen få land. Konsekvensene av atomvåpen er derimot ikke-diskriminerende, og må tas av hele menneskeheten. Bruk av atomvåpen vil også skape store miljøskader og endre klimaet på jorden raskt og radikalt, noe som igjen vil ramme verdens fattigste hardest. Ikke-spredningsavtalen (NTP) fra 1968 undergraves av at ikke alle atomvåpenstater er tilsluttet. For å skape en reell og universell atomnedrustning mener Changemaker det er nødvendig med et forbud mot atomvåpen. Et forbud må inkludere utvikling, produksjon, lagring og transport av atomvåpen, samt bruk og trussel om bruk. Norge har spilt en viktig rolle i arbeidet med konvensjoner om klasevåpen og landminer, og Changemaker mener at Norge bør spille en like viktig rolle i arbeidet med en tilsvarende konvensjon som forbyr atomvåpen. 4.9 Rakettsystem Changemaker er mot rakettskjoldplanene til USA og NATO som den norske regjeringen gikk med på høsten 2010. Rakettsystemet er dyrt og er en ressursbruk som er forbeholdt rike land. Selv etter mange år med prøveoppskytninger har systemet høy feilprosent, og det er usikkert om det i det hele tatt vil kunne fungere etter intensjonen. Hele systemet bygger på en foreldet og farlig trusselvurdering. Det skaper frykt i land som ikke er alliert med USA, og kan skape opprustning i disse landene. Det kan også blokkere videre atomnedrustning og i stedet skape opprustning. Norge må derfor aktivt motarbeide planene om rakettskjold. 4.10 Det humanitære rom Det sivile samfunn er ofte skadelidende i krig, og Changemaker mener derfor det er ytterst viktig at det humanitære rom sikres. En blanding av humanitær hjelp og militære virkemidler er svært problematisk, da det ofte setter hjelpearbeideres liv i fare, og skader deres viktige innsats for den sivile befolkningen. De norske styresmaktene må være tydelige på skillet mellom humanitær hjelp og militære virkemidler, og med utgangspunkt i dette vurdere hver enkelt situasjon i sine internasjonale bidrag og sin økonomiske støtte. 4.11 Sivile fredsstyrker og fredsskatt Changemaker mener at Norge må gå inn for å opprette sivile fredsstyrker som en sentral del av Norges fredsbyggende og konfliktforebyggende arbeid. En sivil fredsstyrke vil kunne ha kompetanse i viktige fredsbyggingsaktiviteter som dialog, brobygging, psykososial støtte,
ledsaging, megling og fredsundervisning. Changemaker støtter prinsippet om økonomisk militærnekt. En slik utvidelse av militærnekterloven vil gi skattebetalere mulighet til å betale en fredsskatt i stedet for den delen av skatt som i dag brukes til militære formål. Fredsskatten kan blant annet bidra til å finansiere sivile fredsstyrker. 4.12 Kjønnsbasert vold Kjønnsbasert vold rammer én av tre kvinner verden over, og i land i krig og konflikt blir voldtekt systematisk brukt som et strategisk våpen. Seksualisert tortur og massevoldtekter brukes for å ydmyke, skremme og kontrollere motparten. Bruk av voldtekt som våpen i krig krenker kvinners rett til beskyttelse og sikkerhet, og hindrer likeverdig deltagelse i samfunnet i henhold til FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Det er også viktig å se den ukontrollerte spredningen av håndvåpen og ammunisjon som noe som forverrer kjønnsbasert vold, og som en trussel mot kvinners muligheter til å forsvare seg. Kjønnsbasert vold innbærer alltid brudd på menneskerettighetene. Dette er kriminelle handlinger som må straffeforfølges. Changemaker mener at Norge må følge opp kravene i FN-resolusjon 1325. Norge må arbeide for å mobilisere internasjonale organisasjoner og humanitære aktører til aktiv innsats for å bekjempe kjønnsbasert vold mot kvinner i konflikt- og katastrofesituasjoner. 8 Investeringer 8.1 Oljefondet Oljefondet er verdens største statlig eide fond, og Changemaker mener det er viktig at fondet forvaltes på en ansvarlig måte. 8.1.1 Etikk i Oljefondet Oljefondet har som formål å tjene penger til framtidige generasjoner og en forpliktelse til å tjene pengene på etisk vis. Changemaker mener at profitt ikke skal veie tyngre enn de etiske forpliktelsene. Oljefondet er opparbeidet på en virksomhet som bidrar til menneskeskapte klimaendringer. Changemaker krever at de etiske retningslinjene for Oljefondet blir utdypet på punktet om alvorlig miljøskade slik at de eksplisitt omhandler klimaskade. Det er viktig å investere i selskaper som løser klimaproblemer, ikke skaper dem. Investeringer i bærekraftige selskaper og fornybar energi bør derfor prioriteres. Å sikre at Norge ikke gjør seg delaktig i og tjener penger på menneskerettighetsbrudd er et stort ansvar. Oljefondet har derfor et av verdens beste systemer for etisk forvaltning. Men regjeringen foreslår nå å svekke denne. Gjennom forslag om å legge ned etikkrådet og gi ansvaret for de etiske retningslinjene til Norges Banks Investments Managemaent (NBiM), trues åpenheten i den etiske forvaltningen og uavhengigheten til de etiske vurderingene. Vi står i fare for å sette avkastingshensyn av våre menneskerettslige forpliktelser. Manglende åpenhet og lang behandlingstid i Finansdepartementet viser behovet for omstrukturering i forvaltningen av fondet. For å fange opp de menneskerettighetsbruddene som etikkforvatningen i dag ikke har kapasitet til å adressere mener Changemaker at det må bevilges økte ressurser til det etiske
arbeidet i Oljefondet. Økte ressurser til etisk arbeid i Oljefondet kan komme i form av flere ansatte i Etikkrådet og Etikkrådets sekretariat. Det kan også dreie seg om økte ressurser til styrking av det ansvarlige eierskapsarbeidet hos Norges Bank Investment Management (NBIM). Dette kan også sikre bedre samkjøring av de to forvaltningsorganene Etikkrådet og NBIM. Etikkrådets funksjon er å ivareta gjeldende etiske forpliktelser. De gjør et grundig arbeid i sin etterforskning av mulige menneskerettighetsbrudd, men dette arbeidet blir i dag ofte overprøvet av Finansdepartementet. Menneskerettighetsbrudd er i seg selv uakseptable og skal ikke veies opp mot finansielle eller utenrikspolitiske hensyn. Å gi Etikkrådet vedtaksmyndighet vil sikre en uavhengig vurdering av etiske forpliktelser og på denne måten vil man kunne unngå potensielle interesseblandinger. Slik vil etikken får den plassen den skal ha. 8.1.2 Oljefondet og statsobligasjoner En statsobligasjon er et verdipapir utstedt av myndighetene i et land for å få tilgang til langsiktige finanser. Å utstede en obligasjon er en måte å låne penger på og å kjøpe en obligasjon vil da si at man investerer i gjeld. Statsobligasjoner utgjør mellom 15 og 20 prosent av SPUs investeringer og per desember 2011 eide fondet statsobligasjoner i 44 land. Disse investeringene er i motsetning til resten av Oljefondet ikke underlagt noen etiske retningslinjer. Den eneste begrensingen for statsobligasjoner er at det ikke kan investeres i land som har internasjonale sanksjoner, som Norge har sluttet seg til, rettet mot seg. Pengene som Oljefondet har investert gjennom kjøp av obligasjoner er ikke øremerket, men går vanligvis direkte inn i en statskasse. Man har derfor ikke mulighet til å sikre seg mot at pengene går til illegitime formål. Dette er problematisk når Norge investerer i land som er involvert i krig, væpnede konflikter eller der myndighetene er ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd. Norske myndigheter ønsker å fremstå som etisk ansvarlige når det kommer til forvaltningen av Oljefondet, men mangelen på etiske retningslinjer for kjøp av statsobligasjoner bryter med dette bildet. Changemaker mener at Norge, som eier av verdens største statlige investeringsfond, har et ansvar for alle sine investeringer. Investeringer i statsobligasjoner må også vurderes ut i fra etiske retningslinjer samt underlegges regelverk for ansvarlig långivning. UNCTADs rettningslinjer for ansvarlig lovgiving bør være et minstekrav. 8.2 Investeringer i utviklingsland De siste tiårene har det vært en voldsom økning i utenlandske direkteinvesteringer (FDI), men det er svært usikkert om dette har ført til økonomisk vekst og utvikling i fattige land. Gode investeringer i utviklingsland kan være med på å skape flere jobber og gi andre positive ringvirkninger. Men for at investeringer skal gi positive ringvirkninger, og for å hindre at de har negative effekter, er det viktig med gode rammeverk og reguleringer. Om en investering er god eller dårlig avhenger også av type investering og i hvilke sektorer det investeres i. Changemaker mener det er viktigere å fokusere på kvaliteten på investeringer enn på hvor mye som investeres. Det gjeldende internasjonale regelverket på investeringer, gjennom TRIMS, BITs og andre avtaler, er langt fra tilstrekkelig for å sikre gode investeringer, og kan også forhindre at investeringer kan gi positive ringvirkninger. Changemaker mener at det bør
utarbeides juridisk bindende internasjonale retningslinjer for investorplikter og bærekraftige investeringer. Changemaker mener at Norge bør investere mer av Oljefondet i utviklingsland, på en måte som kommer fattige mennesker til gode. Direkteinvesteringer i små og mellomstore bedrifter i utviklingsland er en nyttig måte å investere på i denne sammenhengen. Dette krever en endring av dagens mandat for Oljefondet, og mer kompetanse og ressurser i Norges Bank på feltet. 8.3 Landran og investeringer i jordbruk For å fø verden i fremtiden må investeringene i matproduksjon i utviklingsland drastisk opp. Samtidig utnytter noen store selskap muligheten til å rane til seg land og rettigheter fra lokalbefolkningen gjennom landbruksinvesteringer. Changemaker mener FAO må utarbeide sterke og bindene retningslinjer for internasjonale investeringer i jordbruksland. 8.4 Investeringsavtaler En bilateral investeringsavtale er en avtale mellom to land, og gjelder investeringer foretatt av selskaper fra det ene landet i det andre landet. Hensikten er å gi rettigheter til selskaper slik at de blir mer villige til å investere. Tradisjonelt har slike avtaler blitt inngått for å sikre investeringer i land med ustabile regimer eller rettssystemer. Det er imidlertid usikkert om bilaterale investeringsavtaler bidrar til å sikre investeringer da empirisk forskning har gitt sprikende resultater. I dag gis selskapene rettigheter, mens vertslandet fratas reguleringsmekanismer. Investeringsavtalen i WTO (TRIMS) er det viktigste regelverket på den multilaterale fronten. Den forbyr land å stille handelsforstyrrende ytelseskrav til investorer, slik som krav om lokalt innhold. OECD prøvde å utvide rettigheter til investorer i forhandlinger om en ny multilateral avtale, MAI-avtalen. Denne klarte sivilsamfunn og utviklingsland sammen å stanse, nettopp fordi den begrenset politisk handlingsrom og ga store rettigheter til multinasjonale selskaper. Likevel ser vi at de bilaterale investeringsavtalene (BITS) er nær identiske med MAI-avtalen. Bilaterale forhandlinger bør ikke brukes til å presse gjennom avtaler som har blitt avvist i WTO. Norge bør derfor ikke inngå investeringsavtaler med utviklingsland. Changemaker mener at Norge må jobbe aktivt for at utviklingsland skal få anvende de nødvendige virkemidlene for å sikre eierskap til egne ressurser, både i forbindelse med multi- og bilaterale investeringsavtaler. I tillegg må Norge jobbe aktivt for å få på plass internasjonale retningslinjer for investorplikter. 8.5 Norske investeringer i konflikt- og okkuperte områder Flere norske bedrifter spiller en rolle i konflikt- og okkuperte områder. Dette gjør de ved å drive næringsvirksomhet med regimer som bryter menneskerettighetene og/eller handler i strid med folkeretten. Dette ser vi for eksempel i Vest-Sahara, Israel og Filippinene. Changemaker mener dette er med på å legitimere og opprettholde undertrykkingen som foregår, og at det er galt at norske bedrifter profitterer på denne typen undertrykking. Norsk næringslivs investeringer i bedrifter i ulovlig okkuperte områder er etisk uansvarlig og må ikke finne sted. 9 Andre områder
9.1 Bedrifters samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility CSR) Changemaker arbeider for at norske bedrifter skal utvise ansvarlighet og redelighet i de samfunn de opererer i. Det innebærer blant annet at de må sikre menneskerettighetene, ta avstand fra barnearbeid, sikre gode arbeidsvilkår for arbeiderne, og ivareta og beskytte miljøet. Dette bunner i det etiske syn at bedrifter har et ansvar som går utover deres økonomiske egeninteresse. Videre er det grunn til å føre strengere kontroll ved bruk av underleverandører i u-land som norske selskap benytter. Disse underleverandørene må følge etiske krav etter norsk standard. Changemaker mener at norske bedrifter i utlandet må utvise ansvarlighet og redelighet i det samfunnet en opererer i. De må anerkjenne et ansvar som går utover den rent økonomiske selvinteressen, og sørge for at FNs menneskerettigheter, barnekonvensjonen, ILOs kjernekonvensjoner og nasjonal lovgivning blir holdt. Dette må sikres i et juridisk bindende regelverk. For å oppnå dette ønsker vi likevel ikke en direkte boikott av varene, da det ofte kun resulterer i arbeidsledighet og rasering av lokalsamfunn. Forbrukernes press mot fabrikkeiere og selskaper er viktigere virkemidler for å oppnå bedre arbeidsforhold og arbeidervilkår. Det er viktig at dette gjøres i dialog med arbeiderne, slik at man unngår at situasjonen forverres. 9.2 Fordeling Økonomisk utvikling er nødvendig for at utviklingsland skal komme seg ut av fattigdom. Likevel kommer ikke økonomisk vekst nødvendigvis de fattigste til gode og økonomisk vekst er på langt nær et tilstrekkelig middel i kampen for en retteferdig verden. For hver $100 pr. person, den globale økonomien vokste på 90-tallet fant kun 60 cent av disse veien til de som levde under verdensbankens grense for absolutt fattigdom. Skal de som lever på under én dollar dagen få én dollar til, må vi ha en global vekst på $166 pr. person. Konsekvensene av en slik global økonomisk vekst er enorme med tanke på klimaet og miljøet. 9.3 Skatt på finanstransaksjoner Verdens fattigste er de som rammes først og mest av klimaendringer og global økonomisk vekst alene er derfor verken en rettferdig eller bærekraftig måte å få mennesker ut av fattigdom på. Changemaker mener fordeling av ressurser er vel så viktig som generering av ressurser. En liten skatt på finansielle transaksjoner som handel av valutta, aksjer og derivater kan brukes til en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. En slik skatt på finanstransaksjoner (FTT) har fått økt politisk oppmerksomhet i kjølvannet av finanskrisen, både fordi den fører til mindre spekulasjon, økte muligheter for regulering og fordi den kan generere store inntekter. Changemaker mener det er viktig at en slik skatt brukes for globale kollektive goder, som vil komme fattige til gode, for eksempel til å bekjempe klimaendringer. 9.4 Norsk bistandspolitikk Det langsiktige målet må være at bistanden skal kuttes ut. De grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet må bekjempes slik at bistand på sikt blir overflødig. Norsk bistand må være rettighetsbasert og arbeide gjennom myndiggjøring av bistandsmottakere for at de selv kan ta grep om sin egen utvikling. Rettighetsbaseringen må gjenspeiles i problemanalyse, løsningsforslag, kommunikasjon og utforming av virkemidler. Changemaker mener at norsk bistand skal være rettet mot bekjempelse av fattigdom og undertrykkelse. Bistanden må være basert på behov definert av mottakeren, og ikke etter norske næringspolitiske interesser.
Bistanden må ikke direkte eller indirekte bindes opp til kjøp av varer eller tjenester i giverlandet, og må ikke blandes sammen med støtte til norsk næringsliv. Changemaker mener at kvinnenes rettigheter skal vektlegges i all norsk bistandspolitikk. Kvinner utgjør majoriteten av verdens fattigste og er den gruppen som blir hardest rammet av systematisk undertrykking og urettferdig makt- og ressursfordeling. Norsk offentlig bistand må være på minst 3 % av BNP. Utgifter til flyktninger og asylsøkere i Norge, klimatilpasning og utslipssreduksjoner samt andre tiltak for å redusere forskjellene mellom Nord og Sør, som for eksempel gjeldsslette og kompensasjon for hjernetyveri, skal ikke komme under denne summen. Norge må arbeide aktivt for at andre industriland skal gjøre det samme. Bistanden må samordnes med andre politiske virkemidler slik at de styrker hverandre for å redusere gapet mellom rike og fattige land. Changemaker mener at bistand per i dag er nødvendig, men langt fra tilstrekkelig. Changemaker mener at norsk offentlig bistand i stor grad bør gå til oppbygging av det sivile samfunn i Sør. Utvikling av menneskelige ressurser bør bli vektlagt fremfor teknisk og materiell støtte. Changemaker mener at bistand bør handle om mer enn å gi penger, bistand bør også handle om politikk. Changemaker utfordrer norske bistandsorganisasjoner til å ta inn beslutningspåvirkning som en sentral del av sin virksomhet. Bistandsorganisasjoner har et spesielt ansvar for å arbeide politisk med Nord-Sør-spørsmål, fordi de har en direkte link til grasroten i Sør og dermed kan målbære de politiske kravene fra organisasjoner og mennesker i ulike samarbeidsland. 9.5 Mikrokreditt Changemaker anerkjenner mikrokreditt som et av virkemidlene for å gjøre slutt på verdens fattigdom. Dette bare så lenge institusjonenes eiere ikke aktivt profiterer på mikrolånene, men spytter det eventuelle overskuddet tilbake i selskapet, slik at det igjen kan lånes ut. 9.6 Norsk utviklingsdebatt Vår forståelse av verdens urettferdighet formes av måten den framstilles på i media, av politikere og utviklingsaktører. Det er skadelig for utviklingsdebatten dersom mennesker eller land som er rammet av urettferdighet framstilles som hjelpeløse objekt. Dette bygger opp under en feilaktig forestilling om at mennesker i fattige deler av verden har mindre evne til å påvirke sin situasjon og at de derfor er avhengige av snille givere i rike land. Changemaker mener at urettferdigheten i verden skyldes urettferdige strukturer. Vi ser det som vår rolle å fremme disse strukturelle årsakene til urettferdighet i utviklingsdebatten. 9.7 Rasisme Vårt menneskesyn utfordres i dag av oppfatninger som graderer mennesker etter hudfarge og etnisitet. Fremmedfrykt og rasisme brukes til å sette folk opp mot hverandre, både i dagliglivet og i storpolitiske sammenhenger. Slik usynliggjøres de virkelige konfliktlinjene. Mennesker med annen hudfarge, kultur, legning, etnisitet eller religion gjøres til syndebukker for sosiale, politiske og økonomiske problemer. Changemaker mener alle mennesker har samme grunnleggende rettigheter, og bør ha samme muligheter. Kulturelle forskjeller er en berikelse, ingen trussel. Vi vil skape et samfunn med rom for mangfold og fellesskap: Vi har mye å lære og mye å lære bort.
9.8 Utdanning Utdanning er en avgjørende faktor for utvikling. Utdanning i Nord bør legge til rette for en bedre forståelse av forholdet mellom Nord og Sør og hva utviklingsbegrepet innebærer. I dag legger store internasjonale organisasjoner som gir lån og bistand mye av premissene for utdanning i Sør. Gjennom kondisjonell bistand og strukturprogrammer blir skolebøker, undervisningsspråk og læreplaner bestemt av land og organisasjoner i Nord. Changemaker mener det er viktig å sette fokus på at land i Sør selv må legge premissene for utdanningen, med utgangspunkt i nasjonale og lokale behov. 9.9 Åpen kildekode og åpne standarder Åpen kildekode og åpne standarder er viktige bidrag for å øke tilgangen til teknologi og teknologiutvikling i alle deler av verden. Bruk av åpen kildekode og åpne data kan også bidra positivt internasjonalt i krisesituasjoner. Norge må sørge for at eventuelle nye patentrettigheter for programvare ikke utsletter potensialet for åpen kildekode. Changemaker oppfordrer enkeltmennesker, organisasjoner, bedrifter og norske myndigheter til å støtte bruk og utvikling av åpen kildekode og åpne standarder. 9.10 Asylpolitikk Norge er en oljenasjon, en av verdens største våpeneksportører og deltar i en offensiv krig i Afghanistan. Dette gjør at Norge har et særlig ansvar for å føre en solidarisk og human flyktninge- og asylpolitikk. Barn uten foreldre er de mest sårbare i en konflikt. Changemaker mener enslige asylsøkere under 18 år må få den varige tryggheten de trenger, og bli behandlet i tråd med FNs barnekonvensjon. Det å gi barn midlertidig opphold, for så å sende dem tilbake til en usikker fremtid når de er myndige, er inhumant. All retur av flyktninger må foregå i tråd med FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) retningslinjer. En solidarisk og human asylpolitikk innebærer også å gi asylsøkere lov til å jobbe og studere mens asylsøknaden behandles.
Uttalelse: Boikott av Israel Israels okkupasjon av Vestbredden, Gaza og de syriske Golan-høydene vedvarer, byggingen av separasjonsmuren og utvidelsen av bosettingene på Vestbredden fortsetter og israelsk kolonisering av Øst-Jerusalem foregår for fullt. Den allerede prekære humanitære situasjonen på Gaza er ytterligere forverret av israelske angrep og håndhevelse av blokaden. Den systematiske undertrykkelsen, diskrimineringen og overgrepene palestinere i Israel og de okkuperte områdene utsettes for er symptomatisk med apartheid, som definert under internasjonal lov. Slik undergraver Israel enhver mulighet for en holdbar løsning og signaliserer at den ikke ønsker en varig og rettferdig fred. Det palestinske sivilsamfunn oppfordrer oss til Boycott, Divestment and Sanctions (BDS) det vil si å boikotte, sanksjonere og trekke investeringer ut av Israel. Målet er å legge press på landet for å få det til å respekterer grunnleggende menneskerettigheter, retter seg etter de mange FN- resolusjonene og handler i overensstemmelse med internasjonal lov. Gjennom BDS viser vi at vi ikke vil ta del i eller støtte strukturer som opprettholder okkupasjonen og undertrykkelsen, og ikke normalisere forholdet til en stat som bryter folkeretten og internasjonal lov. Samtidig gis Israel insentiv til å endre sin politikk. Et samlet palestinsk kirkesamfunn slutter opp om det palestinske Kairosdokumentet, hvor det oppfordres til BDS som en effektiv, ikke-voldelig strategi for å få Israel, konfliktens dominerende og dermed også mest ansvarlige part, til å ta de nødvendige skrittene på veien mot fred. Samtidig oppfordres verdenssamfunnet til å stå ved siden av de undertrykte, diskriminerte og fordrevne palestinerne. Changemaker støtter det palestinske oppropet for BDS og oppfordrer det norske Kirkemøtet, Storting og regjeringen til å gjøre det samme. Vi mener at Norge, gjennom Oljefondets investeringer i Israel tjener på og bidrar til å opprettholde og legitimere en ulovlig okkupasjon, og i tråd med BDS krever vi derfor at disse trekkes tilbake. Samtidig innser vi at norsk tilslutning alene ikke er nok og at USA som Israels nærmeste allierte spiller en nøkkelrolle for å oppnå en løsning på konflikten. Norge må derfor jobbe internasjonalt for tilslutning til BDS og for at det utøves større press overfor Israel.
Uttalelse: Dropp JSF-avtalen! I november 2008 bestemte den norske regjeringen seg for å inngå en flernasjonal avtale omkring jagerflykjøp sammen med 7 andre land, og den amerikanske våpenprodusenten Lockheed Martin. Avtalen går ut på at samarbeidspartnerne skal bidra i utviklingen av såkalte Joint Strike Fighter- fly, og Norge har investert 130 millioner dollar i prosjektet. Planen er videre å kjøpe ca 50 fly. Kostnadene ble først beregnet av norske myndigheter til å bli ca 54 millioner dollar per fly, men etter store problemer i produktutviklingen og betydelige budsjettsprekker har beregnede prisen per fly kommet opp i rundt 112 millioner dollar. Dette vil dermed bli den største innenlandske enkeltinvestering Norge noensinne har gjort. De første flyene leveres i 2015 og 2016. Norges ukritiske innstilling til NATO låser oss til økonomiske svært ulønnsomme militære prosjekter. Dessuten viser saken hvor stor makt det militærindustrielle kompleks har for å påvirke vestlig sikkerhetspolitikk. Dette er et eksempel på militært overforbruk, som Changemaker mener er en helt feil bruk av ressurser. I avtalen med Lockheed Martin går Norge inn for å kjøpe jagerfly som eksplisitt betraktes som angrepsfly og ikke forsvarsfly. Changemaker mener derfor at Norge sender feil signaler ved å ruste opp sin jagerflypark gjennom dette prosjektet. Dette kan sette i gang et rustningskappløp fordi land som ikke er med i avtalen vil ønske å ruste opp sin jagerflypark for å oppnå tilsvarende militærkapasitet. Dette vil bidra til å øke det militære forbruket som allerede er altfor høyt. Joint Strike Fighter-avtalen er også kritikkverdig fordi Lockheed Martin produserer deler til klasevåpen. På grunn av dette trakk SPU (Statens Pensjonsfond Utland) seg ut fra Lockheed Martin i 2005. Changemaker mener vi av samme grunn heller ikke burde investere i selskapet ved kjøp eller utviklingsprosjekter. I tillegg melder Lockheed Martin at en variant av flyet kan utstyres med atomvåpen. Norge er dermed med på å finansiere et prosjekt som utvikler jagerfly som øker staters mulighet til å bruke atomvåpen i militærangrep. Changemaker mener at Norge må trekke seg fra avtalen om kjøp av Joint Strike Fighter-fly fordi det bidrar til militært overforbruk, det kan bidra til rustningskappløp og det innebærer et samarbeid med et selskap Norge burde ta sterk avstand fra. Kilder: http://www.mil.no/felles/fms/start/artikler/nyhetsbrev/article.jhtml?articleid=168892 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/statens_pensjonsfond/ansvarligeinvesteringer/til radninger-og-brev-fra-etikkradet/tilradning-om-uttrekk2.html?id=91686 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/nyheter/2010/kampflyprogrammet-idetbla.html?id=624606 http://www.lockheedmartin.com/news/press_releases/2010/0607aero-f-35cfirstflight.html
Uttalelse: Gjenoppbygg Afghanistan Det er 13 år siden Norge gikk inn i Afghanistan for å delta i krigen og finne og straffe de ansvarlige bak terrorangrepene mot USA 11.september 2001. Invasjonen ble begrunnet med at Afghanistan var et arnested for terrorister. Changemaker er uenig i en slik framgangsmåte og mener at internasjonal terrorisme må behandles som internasjonal kriminalitet. Å gå til krig mot et helt land var og er fremdeles ikke et akseptabelt mottrekk. Norge skal trekke seg ut av Afghanistan innen 2014, og det er derfor ca. 140 soldater og offiserer igjen i landet. USAs president Barack Obama og NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen har uttalt at USA og NATO skal avslutte krigføringen før utgangen av 2014, og flere stater har er godt i gang med tilbaketrekningen. Dette er fullt på tide. Etter 13 års tilstedeværelse i Afghanistan er det viktig at formelle fredsforhandlinger, basert på felles afghansk kultur og tradisjon, bør prioriteres før hjemreise. Disse må ta hensyn til alle aktørene i regionen, inkludert Taliban og sympatiserende etniske grupper. Sivilsamfunnet må også komme til orde i en slik prosess. For å hindre videreføringen av krigen i form av borgerkrig må nøytrale fredsbevarende styrker ta over for vestlig militærmakt. Det er behov for en mer helhetlig gjenoppbygging for hele landet, der alle involverte land følger noenlunde samme strategi. Her mener Changemaker at Norge kan og bør spille en viktig rolle gjennom å ta til orde for at alle involverte stater følger opp ansvaret for gjenoppbygging etter intervensjon ved å gi tilstrekkelig og koordinert sivil bistand og politisk støtte.
Uttalelse: Stopp okkupasjonen av Vest-Sahara Vest-Sahara har status som FNs siste uløste kolonispørsmål og blir ofte kalla Afrikas siste koloni. Landet vart okkupert av Marokko før den spanske kolonimakta trakk seg ut tidleg i 1976. Som følgje av den marokkanske invasjonen flykta halvparten av befolkninga i Vest- Sahara til flyktningleirar i Algerie. Der har dei no budd i over 30 år og er heilt avhengige av bistand frå EU og FN. Denne situasjonen er uhaldbar. Changemaker meiner at norske styresmakter bør auke det internasjonale fokuset på Marokko sine overgrep og arbeide for å få ein slutt på den ulovlege okkupasjonen. Etter våpenkvila i 1991 har FN operasjonen Minurso hatt som mandat ågjennomføre ei folkeavstemming som følge av ein signert avtale mellom Marokko og Polisario. Ingen av forslaga FN har komme med har vorte aksepterte av Marokko. Samtidig støttar ikkje USA og Frankrike saharawiarane sitt krav om sjølvråderett, og det blir lagt lite internasjonalt press på Marokko. Å motarbeide ei folkeavstemming er i strid med folkeretten. Vest-Sahara er medlem av den Afrikanske Union og er anerkjent av cirka 70 land. Gjennom ei internasjonal anerkjenning får spørsmålet om Vest-Sahara auka status. Norsk næringsliv speler ei aukande rolle i konflikta ved at dei driv verksemd i det okkuperte området og utnyttar ressursar i Vest-Sahara. UD frarår slik verksemd, men gjer ingen ting for å hindre det. Derfor er det opp til grasrota å rapportere kva norskeigde selskap gjer. Norske bedrifter er med på å legitimere okkupasjonen ved å stele ressursar frå Vest Sahara og finansiere okkupasjonsmakta Marokko. I tillegg er det norske Oljefondet investert i fleire selskap som har virksomhet i Vest-Sahara. som har Ressursutvinning i ikkje-sjølvstyrte område er i strid med FN-pakten og FNs Havrettskonvensjon. For å stanse okkupasjonen av Vest-Sahara meiner Changemaker at: Noreg bør anerkjenne den saharawiske demokratiske republikken og arbeide for at andre land også skal gjere det. Noreg må legge press på Marokko for å gjennomføre ei folkeavstemming om sjølvråderett for Vest-Sahara. Norske selskap umiddelbart må trekke seg ut av Vest-Sahara Noreg må trekke sine oljefondsinvesteringer ut av selskap som har virksomhet i Vest- Sahara