Guide til sommer- Oslo

Let s tango side 27 Nr. 2-2008 - 17. årgang God sommer! Guide til sommer- Oslo Foto: Jørgen Steen

annonser

Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Lederen............................. 4 Kommentaren........................ 5 6 Livsfarlige bilister...................... 6 Hvor ble det av pengene?............... 8 Smått og godt........................ 10 Luktet hasj - fant heroin................ 15 Marokka, hasjens hjemland.............. 16 Guide til sommer-oslo................ 20 15 Slutt på gratis-arbeid.................. 22 Let's tango.......................... 27 Beskjedne tollere som bryr seg.......... 30 Operasjon Subutex.................... 32 Konferanser......................... 34 20 NNPF samarbeidspartnere Neste Motgift kommer i september. Frist for innlevering er 10. august. 27 2-2008

lederen Nobels fredspris til verdens narkotikapoliti? La det være sagt med en gang: Den mest omtalte narkotikasaken i norske medier den siste måneden aner jeg egentlig ikke noe om...men fenomenet med norske jenter som blir pågrepet som narkotikakurerer i utlandet er ikke noe nytt. Allerede i andre nummer av Motgift i 2002 møtte vi norske Therese som ble tatt da hun smuglet to kilo heroin inn i USA, og Motgift sitt intervju med Tina som ble gjort i fengselet i Milano etter at hun var pågrepet med nær fem kilo kokain, ble presentert i dette bladet for over fem år siden. Motgift gir deg nyhetene før noen andre! Velkommen til enda et inspirerende nummer Det spesielle med saken fra Bolivia er nok kombinasjonen av et betydelig større kvanta, og at kurerene hadde med seg et lite barn. Slikt blir det naturlig nok oppslag av, men at kurerer har med seg barn på smuglingsturer er da virkelig ikke noen nyhet for de som har erfaring fra den virkelige verden. Narkotikatrafikken, omsetningen og misbruket av narkotika er da virkelig også en verden full av ubehagelige sannheter. Det er da også en ubehagelig sannhet at det måtte en fengslet norsk mor med et to år gammelt barn i Sør-Amerika til for at norske medier skal bruke betydelig spalteplass på denne krigen. For krig er det jo, narkotikakrig, hver dag, over hele kloden og i ethvert lite nærmiljø. Dette er heller ikke noe nytt, -det var da vel egentlig ikke ozonlagets skjørhet heller, før Al Gore fikk sving på sakene! Kanskje er det noen som tør å foreslå å gi Nobels fredspris til FNs narkotikabyrå for å få blest om virkeligheten? Eller har vi kanskje så mye å skamme oss over i vår hjemlige narkotikapolitikk at Rådhusgallaen ville fått en ekkel sprøytestikkende bismak? Det er jo mer behagelig å lange ut et sleivspark til produsentlandene i ny og ne, enn å vise verden hvordan landet som deler ut Nobels fredspris bukter seg frem i narkotikakrigen? NNPF klarer neppe å frelse hele verden sånn over natten, men vår innsats betyr noe for stadig flere! Jeg har alltid hatt en tanke om at dersom vi kan klare å hindre bare ett menneske fra å begynne med narkotika, så har jobben vært en suksess. I dette perspektivet er det godt å se hvordan lokallagene i disse dager befester sin posisjon i organisasjonen vår. Jeg har hatt gleden av å delta på flere lokale dagseminarer de siste ukene og få oppleve hvordan lokallagene tar tak i «Bry Deg»-arbeidet i lokalmiljøene. I juni samler vi over 30 nye bry deg instruktører til kurs på Gardermoen, og håper på denne måten å få stimulert det forebyggende arbeidet ytterligere. Vi skal gjøre vårt ytterste for å levere kvalitet, så får det heller være at vi ikke rekker over alt med en gang. Hva er så «Bry Deg» for NNPF? «Bry Deg» er vårt viktigste bidrag til samfunnet i arbeidet med å hindre nyrekruttering til narkotikamiljøene. «Bry Deg» er ikke noen ny holdningskampanje rettet mot ungdom. Bry deg har en klart definert målgruppe som er de voksne som har daglig kontakt med barn og unge. Vi reiser m.a.o ikke rundt om på skoler og snakker med ungdom direkte, men vi har valgt å høre på de som har forsket på hva som fungerer i den forebyggende verden. Å gi kunnskap om narkotika og dagens oppvekstvilkår til de som er de viktigste primærforebyggerne, er NNPFs valg av virkemiddel. Gjennom å stimulere foreldre/voksenpersoner til å trekke lasset sammen, bli enige om regler og rutiner i sine små nærmiljø og gjennom å danne velfungerende foreldregrupper, vil vi kunne gi vårt viktigste bidrag til å avhjelpe situasjonen. Egentlig kunne vi kalt det for «Bry Deg»-sett av nok tid til å følge opp ungene dine! Karriere burde heretter bli definert som å klare å få barna trygt gjennom ungdomskolen... Lykke til og støtt opp om ditt lokallag! God sommer! Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening ISSN 1502-0045 Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Lars Holmen (lars.holmen@nnpf.no) Redaktør: Jørgen Steen (jorgen.steen@motgift.no) Redaksjon: Svend Arne Eriksen Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep. 0032 Oslo Annonser: Norsk Tidsskriftreklame Postboks 6384 Etterstad, 0604 Oslo Telefon 22 88 49 60 Faks 22 65 49 62 Design: Per Frederiksen - www.vinceweb.no Trykk: Weinco Grafiska, Malmø URL: www.motgift.no www.nnpf.no Epost: tips@motgift.no nnpf@nnpf.no Bankkonto: 1607.55.71775 Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på www.motgift.no. Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten 4 2-2008

kommentar Av Jørgen Steen Gode tider for dårlig nytt Det er sommer, det er sol. Narkotikapolitiet har igjen tatt sommerferie og dagspressen er inntatt av superkreative sommervikarer som skal gjøre et scoop for å få jobb når sommermånedene er over. Det er på det rene at det er mye å skrive om også i sommermånedene og det er merkelig nok denne perioden narkotikaproblematikk og rusbekjempelse får størst plass i media. I agurktiden. De ideelle og rusforebyggende foreninger har også tatt sommerferie og vinklinger, meninger står fritt uten innspill eller kritikk for de superkreative sommervikarene. Er journalistspiren ekstra heldig, slik én var i fjor, da en politisjef forklarte at grunnen til at det var så lite heroin i Oslo var at mange heroinmisbrukere hadde gått over til kokain, kan det fort bære galt av sted. Jeg tipper på at i år igjen vil vi kunne lese interessante artikler om hvor en C-kjendis kanskje skal feriere, side om side med beretninger om problemene nederst i Karl Johan og hvilket skremmende syn det er for storbyens turister. Beretninger som er de samme hvert eneste år, uten at den helhetlige rus- og narkotika-bekjempelsen blir behandlet, kun de enkeltstående «problemområdene» rundt sentralbanestasjonen. Beretninger fra narkotikaliberale får også usedvanlig mye plass i media disse sommermånedene Motgift har skrevet en rekke artikler, ledere og kommentarer om et helhetlig syn på narkotikabekjempelsen. Men vi har fortsatt en lang vei igjen for å nå fram med vårt syn. Så istedenfor å repetere oss selv, starter vi agurksesongen med å gi våre lesere en egen sommerguide til Oslo sentrum. En sommerguide fritt for meninger men med bilder og tekst der du selv kan danne deg en oppfatning av hva som må til. God sommer! Kommentarer og leserbrev sendes på epost til tips@motgift.no 2-2008 5

motor Livsfarlige FARLIGE BILISTER Det er trolig ikke mange som reflekterer over det, men på norske veier kjører det hver dag bilister som på grunn av manglende hjemmelsgrunnlag og tilgjengelig utstyr ikke blir underlagt samme kontroll av politiet som førere som kjører med promille. Årsaken er at Vegtrafikkloven ikke hjemler bruk av narkometer eller andre hjelpemidler for å vurdere om en fører er ruset på nar- BILISTER Det er et paradoks at politiet i 2008 kotika. Dette er farlige bilister, som har økt ikke har hjemmelsgrunnlag uten mistanke til å gjennomføre vilkårlig rus- i omfang ettersom det generelle misbruket av narkotika har økt i samfunnet. I tillegg testing langs veien. Det er også vanskelig å forstå at det ikke skal være nulltolleranse for kjøring med narkotika i blodet når bruken er straffbar og når dette er innført i våre naboland, Sverige og Danmark. TEKST LARS KOSTVEIT FOTO POLITIET På tross av at norsk politi er best i verden i å avdekke bilkjøring med andre stoffer enn alkohol, er det et paradoks at politiet i 2008 ikke har hjemmelsgrunnlag uten mistanke til å gjennomføre vilkårlig rustesting langs veien. Det er også vanskelig å forstå at det ikke skal være nulltolleranse for kjøring med narkotika i blodet når bruken er straffbar og når dette er innført i våre naboland, Sverige og Danmark. Dagens politikere kan ikke påstå at de er i forkant av et problem, slik man var ved innføring av promillegrensen i 1936. har vi en utstrakt bruk av legemidler som også påvirker kjøreferdighetene. Hva er så problemet? Vel vi må snarest få en lovendring, som hjemler at politiet ved trafikkontroll kan teste ved spytt ( narkometer ) eller på annen måte uten at det er skjellig grunn til mistanke. Norsk politi har gjennomført test med alkometer i mange år, uten at noen hevder at dette er et for stort inngrep for å redusere antallet drepte i trafikken. EU-PROSJEKT På markede finnes det testutstyr som vil kunne avdekke om en fører har spor etter illegale stoffer eller legemidler i blodet. Problemet (hvis det er et problem?) er at man ved bruk av disse testene kan få negative utslag på fører som faktisk burde fått et positivt utslag på cannabis. Det vil si at noen kan gå fri ved bruk av dagens kvalitet på testutstyret. Imidlertid vil flere sjåfører bli avdekket for ruskjøring med narkotika og legemidler, enn det som er tilfelle i dag. I EU har man et pågående prosjekt kalt DRU- ID, som blant annet skal prøve ut forskjellige spyttester til dette formålet. Det er derfor ingen saklig grunn til å utsette en lovhjemmel som gir politiet adgang til å gjennomføre vilkårlig testing langs veien for å avdekke ruskjøring med narkotika og legemidler. Politiet bør heller ikke være avhengige av skjellig grunn til mistanke for å benytte Tegn og symptomer. Her må teksten endres til når det er grunn til å anta at det foreligger misbruk av narkotika. påvirket eller ikke i Vegtrafikklovens forstand ilegges en strengere straff enn ved bruk av narkotika. Og at vedkommende får sitt førerkort inndratt i en periode på inntil 6 mnd. Vi er også av den oppfatning av denne kategorien sjåfører må følges opp av sosialeller helsepersonell som i ettertid vurderer edrulighetskravet i Vegtrafikkloven før et førerkort eventuelt utleveres etter inndragningstidens utløp. SLIPPER UNNA Det er på tide å innføre nulltolleranse for kjøring med spor etter illegal narkotika i kroppen, slik våre naboland Sverige og Statistikk Danmark har gjort det. I dag reageres det i noen tilfeller, dessverre svært få, ved bruk av Ca 290 drepte personer pr.år i vegtrafikkulykker legemiddelloven, hvis en sjåfør har spor et- de siste 10 år! ter narkotika i kroppen. Det vil si at lovgi- 8.000 ulykker ver ikke reagerer på samme måte overfor en HARMONERENDE GRENSER 12.000 politirapporterte skadde som røyker en joint i parken og overfor en Det må kunne settes påvirkningsgrenser for 40.000 sykehusrapporterte skadde 250.000 forsikringstilfeller som kjører bil etter å ha brukt narkotika, de mest hyppige registerte stoffene i trafikken, som hasj, amfetamin og benzodiazepi- 28 milliarder kroner i kostnader for med den risiko det innebærer for andre trafikanter. Vi tror at medtrafikanter og folk for ner. Grenser som harmonerer med dagens samfunnet Kilde: Utrykningspolitiet øvrig mener det ikke strider mot folks rettsoppfatning promillegrenser er vel noe det bør være fors- at en narkoman, noe det ofte er, kningsmessig grunnlag for å sette i dag. Det som kjører etter å ha misbrukt narkotika var nok lite eller ingen forskningsbasert 6 2-2008

motor kunnskap som lå til grunn da det som tidligere nevnt ble satt en promille grense på 0,5 i 1936. Om lag 85 prosent av arresterte bilførere i Norge med andre rusmidler påvist, er menn. Den største gruppen er i alderen 20-35 år og har i gjennomsnitt nærmere tre ulike rusmidler i blodet samtidig. De vanligste stoffer som påvises er cannabis (hasjisj), amfetamin, benzodiazepiner og beslektede stoffer, og opiater (bla. morfin, kodein; f.eks Paralgin forte, Pinex forte). Kilde: Folkehelseinstituttet Et «narkometer» er en hurtigtest som kan påvise rusgifter som cannabis, amfetamin og benzodiazepiner i sjåførens spytt ved kontroll langs vegen. Bergen fengsel Foto: Kriminalomsorgen Koster lite å bli tatt i fengsel Straffen for å bruke narkotika i Bergen fengsel er en bot på 75 kroner. Det går fram av en rapport som politiet har utarbeidet. Straffen er ikke for mild sier fengselsdirektør Kjetil Evjen. Reaksjonen står i stil med hva fangen tjener som innsatt. Vi trekker halvparten av lønnen han får i tre til fem dager, altså 75 kroner, sier Evjen. Førstestatsadvokaten i Hordaland er ifølge Bergensavisen kritisk til at innsatte slipper lett unna. Fengselsdirektøren er synes ikke boten på 75 kroner er latterlig lav. (Mulig at fengselsdirektøren ikke har sans for humor, red anm.) (P4) 2-2008 7

økonomi Hvor ble det av Organisert narkotikakriminalitet en studie i narkotikakriminalitetens økonomistyring. AV JØRGEN STEEN FOTO LARS KOSTVEIT Brottsförebyggande rådet (Brå) er et senter for forsknings- og utviklingsvirksomhet innen rettsvesenet i Sverige. Et viktig utgangspunkt for den svenske kriminalpolitikken er å arbeide for å forhindre at lovbrudd skjer. Brå er en myndighet som jobber for at kriminaliteten synker og tryggheten øker i samfunnet gjennom å ta fram fakta og spre kunnskap om kriminalitet og kriminalitetsforebyggende arbeid. Brå har publisert studien Vart tog alle pengarna vägen? - en studie i narkotikakriminalitetens økonomistyring. Studien bygger på en komplett undersøkelse av: Dommer vedrørende grov narkotikakriminalitet og grov narkotikasmugling i 2004 Gjennomgang i ulike registre knytte til vinningskriminalitet Skatteetatens ligningsopplysninger for 2003 13 intervjuer av personer som har vært virksomme på narkotikamarkedet Alle sakene i studien ble sett på samlet under ett. Ser man på narkotikakriminaliteten ut fra et økonomisk perspektiv og setter opp en enkel regnskapsoversikt, får man følgende momenter: INNTEKTER Narkotikakriminalitet. Inntekten, som for mange i studien var hovedinntekten, er ujevn og ikke stabil. Annen illegal virksomhet Svart arbeid, gjerne i bygg- og anleggsbransjen, restaurantbransjen, renhold etc Legale inntekter (lønn/trygd). 40 prosent av 1700 i undersøkelsen hadde lønn eller mottok trygdeytelser. Det er på det rene at med hvite inntekter så er det vesentlig enklere å forklare sitt forbruk. UTGIFTER Produksjon og logistikk - innkjøp av råvarer - transport - oppbevaring Ekstra kostnader for kriminell virksomhet Lønn og avgifter Kort/langsiktig kreditt Private utgifter Investeringer Det er viktig å fremstå som normal. Den største utgiften er til kureren, som betales kontant for narkotikatransporten. Det er stor forskjell mellom ulike kurerer og lønnen varierte fra SEK 7 000 til SEK 25 000. De best betalte var legalt ansatte i transportbransjen (buss/- lastebilsjåfør) og eldre kvinner. Studien viser også at myndighetene ikke finner narkotika på privatbåter og veldig sjelden i lastebiler. Valutasmugling er ikke like vanskelig eller like følsomt og er vesentligere dårligere betalt. Det som skiller narkotikaregnskapet fra det legale regnskapet er først og fremst at de private utgiftene tas inn under utgifter. Det er også viktig å understreke at inntekter ikke er fortjeneste. ANDRE PROBLEMER MED NARKO- TIKA SOM FORRETNINGSIDÉ Illegal vare leder til utfordringer Begrenset informasjonsflyt Må holde virksomheten skjult, gjentatt forsiktighet hemmer virksomheten Våpen kan fungere som sikkerhet, men gir oftere status som livstilkriminell Påvrikning av myndighetspersoner (trusler/korrupsjon) Enkel hvitvask beskrives ved å ta opp ett forbrukslån på kr. 100 000 og gå med låneavtalen på seg ved en eventuell myndighetskontroll. KREDITT (AKILLESHELEN I DEN KRIMINELLE VIRKSOMHETEN) Kundene er usikre betalere Avhengighetsforhold Hurtig omsetning Utsatt kreditt (ikke betaling før varen er omsatt) Ulike kreditter for ulike kunder Kredittopplysninger og forebyggende tiltak Avskrive eller drive inn. Å drive inn vekker oppmerksomhet. Gjelden kan eventuelt selges. De best betalte inkassopersonene er fra MC-miljøet. SVINN, TYVERI OG TILLIT Studien viser også at myndighetene Begrensede kanaler for å rekruttere En stor del av fortjenesten konsumeres i ikke finner narkotika på medarbeidere narkotikabruk, en bedre hverdag (spise på privatbåter og veldig sjelden i Konkurrenter og kriminalitetsbekjempende restaurant, ta taxi, bolig, pusse opp etc), luk- lastebiler. myndigheter utgjør sus og fornøyelse, skjult forbruk og det er en en trussel sterk tilbøyelighet for å bruke ekstra mye Det foregår utstrakt hvitvasking Tyveri og svinnproblemer med penger utenlands. når narkotikakriminaliteten blandes skjult virksomhet med andre typer kriminalitet Ingen regulære kredittopplysninger, INVESTERINGER OG HVITVASKING og svart arbeid; noe som ofte inkassomulighet eller kontakt med Det blir foretatt investeringer fra narkotikakriminelle beskrives som multikriminalitet. rettsvesenet noe som medfører en svært som vil drive hvitt, men som ikke begrenset tillit klarer det i lengden. De som går over til å 8 2-2008

økonomi drive hvitt, har gjerne et kriminelt trygghetssystem ved å ha en fot i narkotikakriminaliteten for å skaffe raske penger når den hvite driften ikke går særlig bra. Annen vinningskriminalitet som ikke tiltrekker seg like mye oppmerksomhet som narkotikakriminalitet er det ofte innslag av. Studien viser at det ikke er så mye hvitvasking i narkotikakriminalitet som man kanskje skulle anta. Men det foregår utstrakt hvitvasking når narkotikakriminaliteten blandes med annen kriminalitet og da spesielt svart arbeid, eller betegnet som multikriminalitet. Studien skiller videre mellom to aktører; de bedriftsorienterte og de multikriminelle. De bedriftsorienterte har legale inntekter og sper på med ekstrautgifter fra kriminell virksomhet. Forbruket er skjult, og de hvite pengene betaler livsstilen. Investeringer som blir gjort er ofte en øvelse i det å bli en hvit bedrift. De multikriminelle har inntekter også fra annen kriminell virksomhet, der målet er forbruk. De besitter gjerne våpen, foretar enkel hvitvasking, men har et problem med svinn og tyveri. Enkel hvitvask beskrives ved å ta opp ett forbrukslån på kr. 100 000 og gå med låneavtalen på seg ved en eventuell myndighetskontroll. Å være kriminell er en 24-timer-i-døgnet-jobb der det er problemer hele tiden og er veldig slitsomt. STRATEGI OG METODE Tillit og kreditt i de kriminelle miljøene skaper muligheter for kontrollmyndighetene; - man kan hemmeligholde beslag og skjule pågripelser. Hoveddepot/-lager er en velbevart hemmelighet og personer som ikke er innblandet kriminalitet har ofte ansvaret. Distributørene er ofte nære pengene, men langt fra narkotikaen. Hvitvaskingsfokus er delvis misforstått og forbruksspaning virker undervurdert av kontrollmyndighetene. Hele rapporten er tilgjengelig på nett, i tillegg til andre relavente publikasjoner. Se www.bra.se Henter BYTTET Riksadvokaten: De kriminelle henter utbyttet når de har sonet ferdig. Riksadvokaten krever tiltak fra politiet idet store verdier av kriminell virksomhet blir lurt unna. Verdiene hentes frem nå forbryteren har sonet ferdig. Staten får kun tak i en prosent av utbyttet. Kriminalitet kan lønne seg. Løse anslag viser at politiet kun henter inn en prosent av det narkotikabakmenn tjener, melder NRK Riksadvokaten krever at politiet blir flinkere til å finne utbyttet fra kriminell virksomhet. Et kriminalpolitisk mål er at kriminalitet ikke skal lønne seg. Men mye tyder på at kriminalitet er svært lønnsomt, når staten får tak i så liten del av utbyttet. Da er straff ikke virksomt ettersom de kriminelle har utbyttet i behold når de kommer ut fra soning. I fjor inndro påtalemyndigheten på vegne av staten 58 millioner kroner, det er det laveste tallet på mange år. Riksadvokaten har nå satt ned en arbeidsgruppe som skal se på problemet. I Danmark var skattemyndighetene på Biker-festival der de innkrevde inndratte midler fra Hells Angelsog Bandidos-medlemmer. Det ga penger i kassen. 2-2008 9

smått og godt Om du er aldri så narkoman: Kjører du rundt i en Jaguar må du forvente at de som ser deg krever en viss «dress-code». Ugler i bilen Tre personer ble pågrepet for befatning med narkotika, takket være den luksuriøse bilen en av dem kjørte. Det var tidlig en mandag morgen i mai at gruppen helt tilfeldig kom i politiets søkelys. En person kom kjørende i en råflott Jaguar og parkerte den på Vestre Murallmenning i Bergen. Idet vedkommende låste bilen og spaserte bort, ringte mistenksomme vitner politiet. For bilen var tilsynelatende for luksuriøs til å passe med føreren. - Vi fikk en telefon fra en anonym person som meldte om at en person som så ut som en narkoman kjørte rundt i en Jaguar kupé, opplyser operasjonslederen ved Bergen politidistrikt. (ibergen.no) Eksempel på baksete. Dette eksemplaret er av en langt større og luksuriøs utgave av rasen enn i litaurens bil. For de interesserte: Bildet viser baksetet i en Volksvagen LT. Foto: astrosafari.no Tollerne fikk seg en overraskelse da de kikket under baksetet til en litauer på svenskegrensen. Der lå det nesten 17 kilo amfetamin. Nå er den 27 år gamle litaueren dømt til seks år og seks måneders fengsel for smuglingen. Mannen ble stanset i en VW passat i midten av desember på Svinesund i fjor. Ugler både her og der På bare ett år har antallet kroppslige undersøkelser, som politimyndighetene kaller det, økt med over 100 prosent. Både Røntgenundersøkelser og den mer «kjente» varianten med gummihansker og kontroll av rektum og vagina har økt på landsbasis fra 2006 til 2007. Ugler under baksetet - rektum- og vaginalundersøkelser økte kraftig i 2007 - Tiltalte forklarte tollerne at han skulle til Drammen og besøke en venn og se etter arbeid. I bilen ble tollerne oppmerksomme på en spiseskje som så ut som den var brent. I tilegg fant de en sprøyte i en bag, står det i tingrettsdommen. Da narkotikahunden hadde gjennomsøkt bilen, markerte den på baksetet. Der lå det 21 pakker av ulik størrelse med 16,82 kilo av det narkotiske stoffet. Litaueren har fra første stund lagt alle kort på bordet. Dette har også retten tatt hensyn til i formildende retning. - Han tilsto ikke bare sin kjennskap til stoffets art, men også til kvantum, hvilket er svært sjeldent i denne type saker; de fleste som tilstår innførsel, forsøker å redusere straffskylden ved å påstå at de trodde det var en annen type stoff eller et mindre kvantum, skriver tingretten i dommen. I tillegg til fengselsstraffen har retten inndatt mannens personbil til fordel for statskassen. 159 dagers varetektsfengsling trekkes fra fengselsstraffen. Uglen Bubo Bubo Vi kan ikke skrive «ugle» tre ganger på én side, uten å bringe et bilde av landets flotteste ugle: Nemlig en hubro! Hubroen er Europas største ugle med sine 66-71 cm/2-3 kg. Fargen er mørkt brun med lyse flekkar på oversida, gulbrun med mørke striper på langs på undersida. Beina og føtene er fjørkledde. På hodet har fuglen to store fjørhorn som ikkje er synlege i flukt. Det vitenskapelig navnet på fuglen er Bubo Bubo - navnet skjemmer som kjent ingen. wikipedia.no Særlig grenseområdene er utsatt, fordi mange forsøker å smugle narkotika inn til landet ved å gjemme det i kroppsåpninger. Østfold politidistrikt er et av områdene som har flest antall slike undersøkelser. - Det ser ut til at stadig flere forsøker å gjemme narkotika i kroppen, og dette kombinert med at Tollvesenet har bedre råd gjør bringe et bilde av et rektum, så vi iler til med Noe sier oss at det ikke er videre vakkert å at vi topper statistikken, sier visepolitimester et bilde av noe som har vært der. Thor-Bernard Klepper. Ehh ikke så pent dette heller, men du Selv om rektum- og vaginalundersøkelser er vel ferdig med lunsjen? økte kraftig i 2007, er det ifølge Klepper en teknikk som er i ferd med å forsvinne. - Vi har hos oss utelukkende gått over til krenkende for den som blir utsatt for undersøkelse, men også at vi får en mye høyere bruk av røntgen, sier han. - Dette er både fordi det er vesentlig mindre treffprosent. 10 2-2008

luktet hasj Med hjelm og skjold tok politistyrken seg inn i leilighetsblokka på jakt etter en etterlyst voldsmann. Voldsmannen var ikke hjemme, men i naboleiligehten fant den ivrige og snusende gjengen store mengder narkotika. fant heroin heroin TEKST LARS KOSTVEIT FOTO POLITIET Ingen kan klage på politifolks nysgjerrighet og evne til å finne skjellig grunn til mistanke. Kun fantasien setter grenser for snikende betjenter som titter rundt hushjørner og glaner time etter time i kikkert. Noen ganger er det nok å bruke luktesansen for å finne et stinkende røykelag. Det var dette spaningsenheten i en større norsk by gjorde tidligere i år, men de fant mer enn nybrukte jointer og noen brukerdoser hasj. VELLYKKET SØK På vei ut fra leilighetsblokken, litt skuffet etter at det ikke ble fangst på det opprinnelige oppdraget, syntes de ivrige politibetjentene at det luktet umiskjennelig av hasjrøyking. De fleste i gruppen ble stående i trappegangen med hendene fulle av entringsverktøy og verneutstyr, mens noen gjennomførte en dør-til-dør aksjon med nesen plantet i dørsprekken. Etter et kort og vellykket søk fant de rett leilighet og innenfor befant det seg to innrøyka damer i sin beste alder. Noen gram hasj lå på bordet og stemningen var god, men ikke veldig seriøs med tanke på bevissikring. Dette skulle endre seg fort. Toåring i fengsel En to år gammel jente ble i mai fengslet i Cochabamba sammen med sin norske mor og to andre kvinner som ble pågrepet med 22 kilo kokain i Bolivia. Ifølge politiet prøvde de tre nordmennene å ta med seg kokain ut av landet. 2-2008 GOD STEMNING De erfarne betjentene tittet litt rundt seg, som nysgjerrige politifolk skal, mens de småpratet med damene. Håndjernene kom derimot fort på plass da en av politimennene åpnet en ryggsekk som stod i stuen. Rett under lokket lå det over 400 gram heroin. Damene kunne fortelle at en kamerat av huseier hadde gått ut like før politiet kom. Kameraten burde kanskje ha låst døren og stukket til skogs da han passerte politiet på vei ut, men valgte isteden løsningen som fort kan gi mange år bak murene. Kollegaene i trappehuset kunne enkelt ta imot kameraten og eieren da de uvitende kom ruslende hjem. LYKKELIG SLUTT Etter videre søk i leiligheten fant politiet i tillegg 90 gram kokain og 60 000,- norske kroner. Saken viser tydelig at politiet ofte har evnen til å snu nederlag til seier ved å bruke sanseneog være nysgjerrige. Fire uheldige mennesker måtte tilbringe flere netter i arresten, mens en glisende gjeng spanere kunne konstatere at det ble go fangst allikevel... 15

marokko Marokko hasjens hjemland En marokkansk bonde som kun selger tørket cannabisplante får ca 35 kroner pr kg. For ferdig produsert hasj får bonden ca 2.760 kroner per kilo. Ved kjøp av store partier koster en kilo hasj 400 euro i Nador, en pris som øker opptil 8.000 euro levert i Europa. AV TOR FREDRIKSEN TOLLSAMBANDSMANN MADRID Er det noe toll og politi i Norge kan mye om så er det den velkjente hasjen. Slik tenkte også jeg før jeg dro på tjenestereise til hasjens hjemland, Marokko. Vel, jeg lærte mye nytt. Dansk politi utplasserte i august 2007 Mogens Thomsen som nordisk sambandsmann i Marokko, nærmere bestemt i hovedstaden Rabat. Mogens Thomsen, med god internasjonal erfaring, var en naturlig samarbeidspartner for meg som nordisk tollsambandsmann for Spania og Portugal. Da rikskriminalpolisen i Sverige hadde avtalt en factfinding- reise til Marokko i forbindelse med deres cannabisprosjekt, hengte jeg meg på sammen med Rolf Øyen- politisambandsmann i Málaga. Med svensk polis var vi en gruppe på totalt 5 besøkende. Omsetningen av marokkansk hasj i 2005 utgjorde nesten 37 milliarder norske kroner. marokkansk landbruksdepartement som vi fikk et møte med og UNODCs siste rapport om cannabisproduksjon i Marokko. HISTORIE For i det hele tatt å kunne forstå dagens problem er vi nødt til å ta en kort titt bakover. Cannabis har vært dyrket i Marokko siden 600-tallet og ble tradisjonelt benyttet av håndverkere og eldre. Dyrkingen av cannabis har vært gjenstand for mange konflikter i Marokko og en del områder anser at de er gitt et kongelig amnesti for dyrking av cannabis fra Sultan Moulay Hassan tilbake i 1890-åra. Når den vestlige verden virkelig oppdaget cannabis på 70- tallet var ikke Marokko sene om å tilrettelegge for den nye etterspørselen. Større avlinger med økt innhold av THC ble resultatet. I dag foregår produksjonen hovedsakelig i det nordlige Marokko og spesielt i de 5 provinsene Larache, Tetouan, Chefchaouen, Taounate og Al Hoceima. Det er videre viktig å vite at i Marokko er kongen virkelig konge og dagens monark, Mohammed VI, har reell makt og den benyttes. Mohamed VI, som tok tronen etter sin far i 1999, er ansett for å være reformvennlig og ikke fremmed for å samarbeide med Europa i terror- og narkotikasaker selv om samarbeidet ofte skjer på marokkanernes premisser. Selv om det fra kongen er gitt beskjed om å sette i verk en rekke tiltak som skal redusere cannabisproduksjonen, produseres cannabis forholdsvis uforstyrret uten inngripen fra myndighetene i mange regioner. Mogens Thomsen hadde laget et interessant program til oss og med lokal bistand fra den britiske ambassaden i Rabat ble turen mer innholdsrik enn forventet. Vi møtte en PRODUKSJON rekke politi/tollenheter i Rabat, Casablanca 80 prosent av Europas hasj produseres i Riffjellene, og havnebyen Tanger, men det helt klart nord i Marokko. Nesten 90 000 hus- mest interessante var å få anledning til å stander produserer cannabis og da snakker vi oppleve hasjproduksjonen live i Rif-fjellene, om en ca 700-800 000 mennesker som difor nord i Marokko. Jeg begrenser meg derrekte livnærer seg på cannabis. i denne artikkelen til å gi noen opplysninger I 2003 ble det dyrket cannabis på 134 rundt hasjproduksjonen i Marokko 000 hektar, tilsvarende 3 x Oslo fylke, men i vel vitende at Mogens har knyttet til seg alle 2005 var dette redusert til 72 000 hektar etter relevante kontakter hos nødvendige enheter ulike tiltak fra regjeringen. i Marokko. I snitt regner man med at 100 kg planter Det skal nevnes at konkrete faktaopplysninger kan gi 3 kg hasj som deles opp slik: er vanskelig tilgjengelig, de endres noe for hver person man snakker med, men 1,2 kg førstekvalitet inntil videre stoler jeg på mine kilder, nemlig 1 kg annen kvalitet og ansvarlig person for cannabisovervåking fra 0,8 kg tredje kvalitet. 16 2-2008

marokko Te- og røykepause. Innfelt: Hasjpressing Marokkos potensial til hasjproduksjon, cannabisresin, anslås nå til ca 1100 tonn og anslått omsetning av marokkansk hasj utgjorde i 2005 nesten 37 milliarder norske kroner. Med slike summer involvert hadde jeg forestilt meg at hasjen ble produsert i profesjonelle lokaler med store maskiner og tilsetting av ulike kjemikalier. Sannheten var at dette gjøres helt manuelt hos hver enkelt bonde som kun har en liten produksjon på sin gård. I snitt dyrker hver bonde cannabis på 1,3 hektar noe som gir han ca 20 kg hasj for salg. Cannabisfrøene sås i januar-februar og høstes i juli-august. Kun hunnplanten benyttes. Ved høsting kutter man av øvre del av planten, ca 25 cm, som deretter legges til tørk i 4 til 6 uker. Deretter pakkes plantene i bulk for modning i 1-2 måneder. Foredlingen til hasj skjer i desember/januar avhengig av tørkeprosessen. Cannabisplanten er en hardfør plante som klarer seg i skrinn jord og kan vokse nesten hvor som helst, men sannheten er at skal man lage en god kvalitet er man avhengig av vanning. 80 % av cannabisproduksjonen i Marokko foregår fortsatt på åpne, ikke-vannede åkre, mens 20 % blir kunstig vannet og gir følgelig en mye bedre kvalitet. Ikke-vannede åkre gir i snitt 750-800 kg planter pr hektar mens vannede åkre gir 1200-1300 kg planter pr hektar og med be- 2-2008 tydelig bedre kvalitet på sluttproduktet.. Når hasjen produsert fra plantene finnes det flere kvaliteter og pakkemetoder. Pressemetoden kalles Ziare og man presser i blokker på 100, 200 og 250 grams blokker. Førstekvalitet blir kaldpresset mens dårligere kvaliteter blir varmpresset. Støpemetoden kalles Kaleb hvor man også påfører et tynt sjikt med papir/plast og man kan påføre et selvvalgt emblem. Litt avhengig av hvilken region man bor i blir det ikke sett på som noe nedverdigende å produsere cannabis. Man forsørger familien, man dekker et europeisk behov og ferdig med det. VÅR UTFLUKT Som nevnt hadde Mogens knyttet til seg en marokkaner som jobber på den britiske ambassaden. Han hadde inngående kjennskap til hasjproduksjon både fra sin oppvekst og også via sitt arbeid på ambassaden. Han loset oss i to firehjulstrekkere opp i noen avsidesliggende kroker i Rif-fjellene hvor vi i en landsby møtte to marokkanere. Begge hadde vært dypt involvert i hasjtrafikken som mellommenn, men drev ikke lenger med dette nå tja. Det tok ca 5 minutter før den ene spurte om han kunne røyke hasj i bilen, noe vi høflig avslo. Uansett, disse gutta kjente vår guide fra barndommen og gikk med på å ta oss til en gård hvor vi skulle få se hasjproduksjon live, hvis bonden aksepterte oss. Vel framme i landsbyen ble vi omsider akseptert og fikk komme opp til den unge bonden som over en gjestfri tekopp kunne fortelle at han fryktet mest at borgermesteren skulle få vite at han hadde besøk. Hvis borgermesteren trodde han solgte hasj til oss ville han måtte betale en større andel til han. Borgermesteren var mer fryktet enn politiet. Etter te fikk vi i et lagerrom se en ball med ca 250 kg tørkede planter som lå til modning under plast. Plantene var kuttet i lengder á 25 cm. Bonden tok ut ca 10 kg som han skulle lage hasj av. Da plantene ikke var ferdig modnet kunne vi ikke forvente topp mengde og kvalitet, men tilstrekkelig til en demonstrasjon. Bonden hadde leid inn en lokal kar som var profesjonell på fremstilling av hasj og han skulle vise oss selve produksjonen. Først spente han et finmasket nett over en stor plastbøtte og lagde det han kalte en tromme. Nettet var som en nylonstrømpe i tetthet. Så måtte han røyke litt hasj. Deretter tredde han en solid plastduk over tromma og stappet en stor bunt tørkede planter inn i plastduken. Så måtte han røyke litt hasj. Deretter tok en stokk og banket løs alle plantedeler fra stilken som deretter ble kastet. Dette ble etter hvert gjort med hele partiet på 10 kg og med mange innlagte hasjrøykepauser tok det han nesten en time. Nå var tida inne for å se hvordan plantehaugen ble forvandlet til hasj. Alt av løse 17

marokko Ca 10 kilo cannabis. 18 plantedeler ble lagt på trommeskinnet inni plastduken og et bånd ble brukt til å stramme plasten rundt tromma. Så kom det som for oss var merkelig primitivt og tungvint; han tok fram to lange pinner og begynte å banke/tromme på plasten slik at frøkapsler, toppskudd og andre planterester ble delvis pulverisert og de ørsmå partiklene fra planten ble silt gjennom nylonduken og havnet i bøtta som fint pulver. Trommeren var som sagt profesjonell og ut ifra bondens/kjøperens krav kunne han lage opptil 3 kvaliteter. Den første kvaliteten gir langt bedre pris enn de øvrige. Etter to timer med tromming og hasjrøyking var produksjonen ferdig. Plast, planterester og nylonstrømper ble fjernet og tilsyne i bunnen av bøtta var ca 60 gram førstekvalitets hasj. Dette ble puttet i en plastpose og til tross for at den virket veldig porøs var den lett å forme og ble presset i hendene til en liten ball. Senere fikk vi vite at våre to lokale guider kjøpte hasjen for 1500 dirham, tilsvarende 1040 norske kroner MAGISK STEMNING Bonden fortalte at hvis vi ikke hadde blitt introdusert av folk han stolte på ville vi aldri kunnet gjennomført et slikt besøk. Videre fortalte han at om vinteren når alle småbønder i hele landsbyen lagde hasj, var stemningen helt magisk. Trommelydene kunne høres fra landsby til landsby. På vårt spørsmål om utlendinger selv reiser til Rif-fjellene for å forhandle bare lo han. Nei, til forhandlingene benyttet man mellommenn som var marokkanere. Det finnes et stort antall mellommenn som har som jobb å reise rundt til bøndene, se på kvalitet, forhandle fram pris og tilslutt videreformidle pris til sine kunder i Europa. Kundene kan selv bestemme om hasjen skal preges med et selvvalgt emblem. Sverige har over lang tid etablert et register med over 6000 emblemer fra beslaglagt hasj hvor hensikten er å kunne spore det enkelte hasjbeslag til produksjonssted. Ut ifra våre opplysninger er dette vanskelig så lenge kunden i Europa selv kan bestemme emblem Når det er gjort avtale om kjøp av et parti samler mellommannen dette og sørger for transport. Første etappe er ofte med traktor eller muldyr ut av fjellområdene og deretter med mindre lastebiler til større depot langs kysten. På vei hjem på kronglete fjellveier suste en Toyota Landcruiser forbi oss og en av de lokale guidene våre sa det var borgermesteren. Jungeltrommene hadde orientert om vårt besøk og etter 2 km ble vi stanset i en politikontroll i et veikryss. Vår kontakt fra den britiske ambassaden slo en skrøne til borgermesteren om at vi var en NGO- gruppe, (non-governmental organization) som skulle orientere oss litt om forholdene i Riffjellene og vi ble heldigvis sluppet videre. Korrupsjon i Marokko er utbredt og dette gjelder også innenfor hasjhandelen. Alle skal ha en andel. Som illustrasjon på den omfattende korrupsjonen passerte vi et politibevoktet veikryss som het Dardara. Her passerer en stor andel av hasj fra fjellene på vei til kysten. Samtidig fikk vi vite at en ministerpost i regjeringen heter Derdara. Ordtaket gikk på at det var bedre å være politimann i Dardara enn å ha en fin jobb som minister i regjeringen (Derdara). Politimenn betalte store summer for å bli postert i Dardara, en investering som betalte seg mange ganger på grunn av den gylne muligheten til å kreve penger for å la hasjtransporter passere. For interesserte kan man sjekke ut hvordan dette foregår blant annet på You Tube; http://www.youtube.com/watch?v=3hesz qypu6i PRISER Priser på hasj i Marokko er en komplisert sak. Prisene varierer etter kvalitet, mengde, kontakter, med eller uten transport til Spania og en rekke andre faktorer. Dersom bonden kun selger tørket plante uten selv å produsere hasj får han ca 35 kroner pr kg. For ferdig produsert hasj får bonden ca 2760 kroner pr kg, men det er store forskjeller i pris avhengig av kvalitet. Gjennomsnittsbonden tjener 28 000 kroner Her gir uttrykket «å røyke sokkene sine» en betydning. 2-2008

marokko Pulveret lot seg lett forme årlig på sin hasjproduksjon. Ved kjøp av store partier koster en kilo hasj 400 euro i Nador, en pris som øker opptil 8000 euro levert i Europa. BEKJEMPNING Det internasjonale samfunn i samarbeid med marokkanske myndigheter forsøker å begrense cannabisdyrking ved å tilby ulike hjelpeprogram i tillegg til mer drastiske tiltak. Fjellområdene er skrinne og det er ikke mange planter som klarer seg i dette området og langt i fra kan gi den samme inntekten. Mange av de alternative jordbruksprogrammene har derfor ikke gitt ønskede resultater. Av de mer drastiske tiltak som er gjennomført var når regjeringen sendte inn i 2-2008 Laracheområdet over 1000 traktorer som meiet ned nesten 36 000 hektar med cannabisplantasjer. Dette hjalp en stund, men bøndene flyttet bare produksjonen sin til mer utilgjengelige steder i fjellet. En annen stor bekymring for de marokkanske myndigheter, og dermed også for oss i Europa, er den siste tendensen hvor man ser at cannabisnettverkene samkjøres med ulovlig immigrasjon, fanatisk islamisme og derved også terrorisme. HVITVASKING AV PENGER Nador, som ligger på Middelhavskysten utgjør en bærebjelke i marokkansk økonomi. Gjennomsnittsinntekten per innbygger i Nador er 3.500 euro, eller med andre ord elleve ganger høyere enn i Casablanca, som er landets handelssentrum. Nador med 126 000 innbyggere ligger på andre plass når det gjelder bankinnskudd i Marokko, kun bak Casablanca med fem millioner innbyggere. Mange småbyer på rundt 10 000 innbyggere har ingen bankvirksomhet, og det er derfor interessant å konstatere at Nador med omliggende områder har nesten hundre bankfilialer med samlet innskudd på 2,5 milliard euro (2006). Bare 10 % av beløpet blir værende i regionen, og 2 200 millioner euro forsvinner ut av landet. I Marokko er det faktisk mulig å spasere inn i en bank med en koffert full av penger uten at noen stiller spørsmål om hvor pengene kommer fra. Marokko kritiseres fra spansk og europeisk hold for ikke å gripe inn mot hvitvaskingen, spesielt med tanke på at pengene lett kan finansiere terrorisme. Mens myndighetene sakte implementerer lovverk mot hvitvasking av penger, pågår hvitvaskingen for full maskin i Nador. Banker åpner kvelds- og nattestid for hasj-smuglere som returnerer med søppelsekker fulle av pengesedler. I tillegg til manglende lovverk, er det i følge det spanske selskapet for internasjonalt samarbeid (La Agencia Española de Cooperación Internacional, AECI) tre årsaker til at Marokko taper kampen mot hvitvaskingen; Mangel på en økonomisk etterretningsenhet, uklart definert kompetanse for de ulike institusjonene og generelt lav kompetanse hos funksjonærer. Marokko på sin side hevder at Spania må rydde opp i eget hus da den spanske enklaven Melilla, som ligger vegg-i-vegg med Nador, fungerer som bankforbindelse til resten av verden. Ifølge kilder i spansk politi har hundrevis av bønder fra Rif, fristet av sjenerøse gaver fra narkotikasmuglere, åpnet bankkonti i Melilla uten å ha fast bopel i landet. Dessuten betales transport til Europa og bestikkelser ofte via bankkonti fra Melilla. Fra marokkansk hold hevdes det, delvis med rette, at cannabisproblemet ikke er et ensidig marokkansk problem, men at Europa må gjøre mer med den store etterspørselen. Det er interessant å lese at vietnamesere i Norge går marokkanerne i næringen og har satset på storstilt hjemmeproduksjon av cannabis i Norge. Det ser ut til at norsk politi har forholdsvis god kontroll på problemet og denne produksjonen vil neppe konkurrere ut den marokkanske hasjen. Det er imidlertid et godt bilde på at det er en lukrativ handel hvor flere ønsker en andel. Med Norges beslag på 842 kg hasj i 2007 sammenlignet med 615 tonn beslaglagt marokkansk hasj i Spania/Portugal i 2007 vil marokkansk hasj dominere i Norge også i tida framover. 19

sommer Guide til sommer- Guider i sommer-oslo er: Grethe Larssen, Jørgen Steen og Birgitte Sanda Oslo sentralstasjon kan tilby en rekke oppbevaringsbokser. Noen setter fra seg sine tunge kofferter, andre har narkotikadepotet eller tyvgodset sitt her. God sommer! I det du forlater Oslo sentralstasjon og går i retning Karl Johan, vil du se butikken Shangri-la. Den er en dårlig skjult headshop hvor du kan få kjøpt alt av remedier til bruk av narkotika. Som kunde blir du møtt av et skilt med påskriften: «Thank U for smoking pot». Er du for eksempel ute etter langt røykepapir med banasmak er dette stedet. Fin butikk. Har du overnattet ved Anker hotell og rusler en tur nordøst, vil du på Ankerbrua få opplyst om at det under broen står en rekke ivrige selgere av hasj. Billig er det og. Ved gamle Plata er det mulig å slappe av litt på gressplenen. Deilig det. God sommer! Kommer du derimot fra festningen og skal over motorveien ved Oslo Børs er dette synet noe du bør være forberedt på. Det er ikke pølser som grilles her. Dette vil du også se. Ofte 20 2-2008

sommer Oslo Motgift bringer en annerledes guide til sentrum av hovedstaden. Kanskje skal du ta toget til Oslo i sommer og vurderer en stans i trappen ned til Tigern, inntil du ser at den er stappfull av mennesker som «chiller n», drikker øl fra flaske eller omsetter narkotika. Utifra teorien om at et bilde sier mer enn tusen ord, har vi valg et knippe ferske fotos fra hovedstadens perler: Trenger du hjelp i området rundt sentralbanestasjonen, er det alltid en vekter eller to i nærheten. God sommer! Politiet har parkeringsplass ved sentralbanestasjonen. Kiosken i Fred Olsens gate er en kjent tobakks-sjappe for alle under 18 år. Kiosken har også Vaselin og sitronsyre i eget glassmonter på disken. Praktisk. Pølse kroner 10. NB. Åpen fra klokken 11. Eller 12. God sommer! Går du av på Grønland t-banestasjon, er det også mulig å handle illegale varer, ikke bare frukt & grønt. De venter verken på buss eller trikk, disse menneskene. Det er ombygging på Jernbanetorget og trikk og buss omdiriges i en periode til andre sentrumsgater. Men det skjer jo andre ting på torget... 2-2008 21

dugnadsånden Slutt på - Mars 2008 viser en nedgang på 30,4 % i registrerte anmeldelser for narkotika i Oslo politidistrikt i henhold til Jus 66, sammenliknet med mars 2007. GRATISARBEID Seksjonen for organisert kriminalitet sen kveld på hytta som vil gi et tips og i tillegg snakke om personlige problemer. ved Oslo politidistrikt er lei av å jobbe Informantbehandling handler mye om å gratis og valgte å legge igjen jobbtelefonen på kontoret for seks måneder være tilgjengelig også når informanter trenger å få kontakt med kildeføreren. Det er ikke slik at politimannen kan ringe til informanten når det passer han og forvente å få de siden. Flere andre enheter rundt omkring i landet gjør nå det samme og gode opplysningene. Tips er ferskvare og derfor er det vesentlig at kildebehandleren resultatet er at politiet mister oversikten i de kriminelle miljøene. masjonen også utenom videreformidler og koordinerer denne infor- arbeidstid. TEKST LARS KOSTVEIT FOTO JØRGEN STEEN I midten av januar valgte samtlige tjenestemenn ved Spesielle operasjoner (SO), spaning og teknisk avsnitt ved Org. krim i Oslo politidistrikt å legge igjen tjenestetelefonen på kontoret ved arbeidsdagens slutt. Etter å ha mottatt informasjon fra kilder og hatt uttalige samtaler med kollegaer på kveldstid, i ferier og høytider vil nå tjenestemennene verne om sin fritid. Det er ikke alltid det passer å motta tips om innførsel av større partier narkotika eller annen grov kriminalitet mens svigermor deler opp kaken i femårsdagen til sønnen i huset. Når man i tillegg gjør dette som dugnadsarbeid for politiet er det ikke rart at mange nå føler at nok er nok. INFORMASJONSTØRKE Leder i Oslo politiforening, Sigve Bolstad, har uttalt til TV2 at de nå får klare tilbakemeldinger om at den jobben man gjør utenfor arbeidstid skal man ha betalt for. Vi setter rett og slett ned foten. I dag har vi ingen avtale som regulerer jobb på fritiden. Det betyr at det er ingen beredskap og ingen tilgjengelighet på disse mannskapene. At de legger igjen telefonen på jobb betyr at politiet får inn mindre informasjon fra informantene. Og uten informasjon blir det færre pågripelser og færre saker, sier en oppgitt lokallagsleder. Tilbakemeldinger fra informanter er at de synes det er håpløst at politiet ikke er tilgjengelige på telefonen. I tillegg er det flere som uttaler at det ikke er noe særlig poeng i å engasjere seg når kildebehandler ikke gidder å ta telefonen. Tjenestemenn har i ettertid fått kunnskap om at politiet har gått glipp av store mengder narkotika fordi de ikke er tilgjengelige. FERSKVARE Det er mange politifolk i ulike stilinger som må være tilgjengelige i forbindelse med at kollegaer må få tak i dem. Men det er en stor forskjell i å bli oppringt av en tjenestemann MISTER GREPET som skal informere saklig om en hendelse og I Oslo politidistrikt ser man nå konsekvensene av at kildebehandling kun gjøres innen- det å få telefon fra en sliten narkoman en 22 2-2008 for ordinær arbeidstid. Mindre informasjon som blir mottatt og behandlet riktig fører til færre saker. På kort sikt vil dette kun gjøre utslag på årets statistikk, men dersom dette vedvarer vil man sannsynligvis miste grepet om de kriminelle nettverkene og det vil lang tid å bygge opp igjen kompetansen og kjennskapen. Det er ikke så enkelt at man bare kan ut i miljøet og hente informanter. Kildene må pleies over tid og man må opprette et tillitsforhold for at informasjonsflyten skal bli optimal. Ved flere av landets politidistrikter har denne jobben blitt gjort gratis av ivrige politifolk som ønsker å gjøre noe med kriminalitetsutviklingen. Nå ønsker derimot tjenestemennene en økonomisk avtale som kompenserer for å være tilgjengelig, samt for det merarbeidet informantbehandlere har på fritiden. Ansatte ved seksjonen for Org. krim Oslo politidistrikt har nå latt telefonen ligge igjen på jobben i nærmere et halvt år og lignende enheter i andre distrikt velger nå også å verne om fritiden sin. BEKVEM POLITILEDELSE Spørsmålet mange stiller seg er om politiledelsen er bekvem med at politiet ikke er på banen og forsøker å bekjempe organisert kriminalitet på best mulig måte. Seksjonsleder ved Org. krim, Oslo politidistrikt, Iver Stensrud innrømmer at det ikke er en ideell situasjon man opplever nå og han sliter selv med å komme i kontakt med sine ansatte. På direkte spørsmål om hvor lenge han kan leve med dagens situasjonen sier han: Jeg kan leve en stund med den situasjonen fortsatt jeg.

buenos aires Tango, drugs & federal police i Buenos Aires: Let s Tango På vei hjem fra butikken kan det også handles andre ting. Prostitusjon er et stort problem. Buenos Aires bader i kveldsolen og legger myke skygger på husveggene. Tangoglade mennesker vandrer småsvette hjemover. Temperaturen er fremdeles varm mens skumringen kommer snikende. En annen type folk kommer myldrende og støyen endrer språk. Sirener i gatene og skriking fra vinduene høres. De myke skyggene langs husveggene blir erstattet av folk som sover på dagtid. Varmen gir meg gåsehud når jeg sveiver ned ruta, kjørende i bilen med narkotikapolitiet som mine «guardian angels». Tango er Argentinas hjerte For Inspector Ileana Peciulenicz og narkospaner Nacy Parente er kvelden ennå ung. 2-2008 27

buenos aires Tekst og foto: Grethe Larssen E ttermiddagen er blitt kveld fordi jeg har tilbrakt den innendørs. Med å spøke og le sammen med comisarioer og inspectorer, på politistasjonen. På dårlig engelsk og spansk sitter spøken lett både om lønnen de mottar og omstendigheten i samfunnet. I et bygg som har sett sine bedre dager, jobber 100 politifolk med kun narkotika. Til og med øverste Comisario General jobber i sivil og det er disse som tar hånd om de store greiene på gata. Med sine 11 millioner innbyggere har politiet noe mer å holde fingrene i, sammenlignet med de 550.000 vår hovedstad huser. Nesten to tonn med kokain ble beslaglagt av politiet i fjor, og da er ikke tollvesenets statistikk på innførsel og utførsel tatt med engang. For det er nettopp her de store kvanta kommer inn. Argentina blir hovedsaklig brukt som et transittland av kokain som shippes til Europa og videre til Norge. Produsentlandene som Colombia, Bolivia og Peru bruker også landet som et depot, men det meste blir bare som et gjennomtrekk i en vaskehall. Comisario General Carlos Armando Gorocito (tv) startet som narkspaner og er i dag øverste sjef for narkotikapolitiet i Buenos Aires. Comisario Robert Ontivero (th)følger kanskje i hans fotspor. De fleste mener at forbruk ikke er en kriminalitet i Argentina. De erfarne spanerne jeg sitter i bilen med, gliser litt og sier at grammene ikke prioriteres av dem. Det er det blåskjortene som tar hånd om. Det er argentineren i gata som er forbruker, mens dealerne er fra Colombia, Peru og den Dominikanske republikk. Det er også hovedsaklig disse som sitter fengslet. I fjor arresterte narkotikapolitiet omtrent elleve tusen, og nesten 700 av disse var under 21 år. Dette var for narkotika, mens det er langt høyere statistikk på ran. Det er også i denne statistikken drap på politifolk topper. 30-40 av dem blir drept hvert år, mens 700 av the bad guys aldri ser morgendagen. Cellene som blir deres residens på ubestemt tid er ikke som små hotellrom, slik som Comisario Ontivero spøker og ler om at det er i Europa, i det han viser meg rundt. De er store for å huse flest mulig, og med et hull i gulvet til å kvitte seg med den siste rest av anstendighet og eventuell fast føde, hvis de har vært heldige. Cellene for tenåringene er trangere og veggene preges av skjellsord med trykksverten de tidligere har fått klint utover sine fingre med en gammeldags rulle. Den sivile bilen jeg sitter i foretar en rolig nedbremsing. En uniformert patrulje står i gaten og har fått fatt i en innbygger til cellen. Det får meg til å tenke på blodet, fra noen av de beste oksebiffene i verden som ble inntatt kvelden før i denne Parisiske Metropolen. Gringoìnen s (meg) bodyguard er opprinnelig fra Polen og jeg er glad hun ennå ikke har avfyrt sitt kraftige håndvåpen som ligger skjult i en gullfarget shopping veske. Vi triller videre. Jeg ser at bremselysene på bilen foran blir som neon i skumringen. Underarmen med den slappe hånden Den digitale verden har ikke nådd Argentina. Fingeravtrykk foretas på den gamle måten. henger ut av førervinduet, og avleverer varer til en forbipasserende i sakte fart. Om policia federal ikke får tatt både selger og kjøper har de ingen sak. Makkerpar skilles derfor svært ofte, hvor den ene legger på sprang og den andre på hjul, fordi handelen ofte foregår fra biler. Kontrastene rundt meg får tankene på glid; tangoens samspill og yndighet er ikke noe disse mennesker tenker på. De lettkledde damene i gata står ikke og venter på tangokurs og partner, men (s)tripper etter noe som kan gi dem penger for en vannrett svingom. De fire søsknene jeg ser sittende med sløve blikk på fortauskanten viser baksiden med et brutalt bilde. Jenta på 14 år sitter blant sine brødre i tenårene, med sin nyfødte baby. Hun er rusa etter hun kanskje har delt sprøyte med sine brødre. De har alle HIV og truer alltid spanerne med å smitte dem når de blir arrestert. 28 2-2008