Samhandlingsreformen

Like dokumenter
Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi?

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen er samhandlingen blitt bedre?

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Samhandling for et friskere Norge

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger Hvor er vi og hvor går vi?

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandling til beste for brukeren. Gunn Marit Helgesen Styreleder KS

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

L S: S : H i H sto t ri r kk

Fundamenta i samhandlinga. Toppleiarmøte 21. januar 2016 Odd Ivar Øvregård

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi?

Helse Sør-Øst fokus og viktigste oppgaver Spesialisthelsetjenesten fremover

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingsreformen -

Morgendagens helse- og omsorgstjeneste. Sigrid J. Askum, KS

SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS. Rune Hallingstad rådmann

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre ????

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

Refleksjoner om vegen videre Hvordan når vi målene i samhandlingsreformen?

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunestyre 25/ SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Frisklivs- og mestringssenter

Pasientforløp kols - presentasjon

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler

Fagdag ernæring. ring. 15. september Lyngdal. Helsenettverk Lister. v/ Bernhard Nilsen. Helsenettverk Lister

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

MØTEPLASSEN Nettverk for koordinerende enhet (KE) i Helse Fonna foretaksområde Merete Røthing

Sluttrapport Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen

Helsedirektoratets rolle

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Visjon for rehabilitering på Vestlandet samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Samhandlingsreformen; Erfaringer og utfordringer/ muligheter Kommuneoverlegemøte 2013 Hovde gård, Brekstad 12. mars 2013

Samhandlingsreformen

KONTROLLUTVALGET I LØRENSKOG KOMMUNE

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

KOMMUNESTYRE /12 Tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 med Helse Nord-Trøndelag HF jfr samhandlingsreformen VEDTAK:

KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå?

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

NY KRAFT TIL ELDRE. Rapport om styrking av spesialisthelsetjenester for eldre forslag til mål og strategier

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:

Har vi helhetlige tjenester..

Transkript:

Samhandlingsreformen

Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok 3) Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet betyr at vi må endre måten vi yter helsetjenester på om vi skal opprettholde eller bedre tilbudet i årene som kommer Reformen skal bidra til å bedre folkehelsen og sikre bærekraftige, koordinerte helsetjenester av god kvalitet. Fra 1/1-2012 ble det iverksatt en rekke virkemidler (juridiske, økonomiske, faglige og organisatoriske) som i sum skal bidra til en nødvendig kurskorrigering for kommunene, sykehusene og utdanningsinstitusjonene i retning bedre folkehelse og et mer effektivt helsevesen med høyere kvalitet. Nettverket for implementering av samhandlingsreformen nov. 2014

Omfattende reform Tilpasning av lovverk og forskrifter Spesialisthelsetjenesteloven Helsepersonell loven Helse- og omsorgstjeneste loven Pasient- og brukerrettighetsloven Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator www.lovdata.no

Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen (HOD) Første møte i august 2011 Statusrapport for samhandlingsreformen per november 2014 http://www.fylkesmannen.no/documents/dokument%20fmst/helse%20og%20oms org/samhandlingsreformen/nasjonalt%20nettverk%20- %20statusrapport/Nasjonalt%20nettverk%20Statusrapport%20171214.pdf

Hva har fungert bra Målet om økt satsing på folkehelse, bedre koordinering og økt samarbeid i helsetjenestene oppleves som nødvendig og riktig i kommunene Avtaleinstituttet som ble lovpålagt fra 1/1-2012 er nyttig og viktig for å styrke samhandlingen i helsevesenet Vi har fått en økning og bedring i det interkommunale samarbeidet og i samarbeidet mellom kommuner og sykehus Det er skapt et engasjement for endring og samhandling både i kommuner og helseforetak og det er økt fokus på behovet for helhetlige og koordinerte tjenester på tvers av 1. og 2. linjenivå Mulighetene for elektronisk kommunikasjon mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har økt dramatisk. Dette har bidratt til bedre og tryggere dialog mellom partene

Hva har fungert mindre bra Spesialisthelsetjenesten som helhet har i for liten grad tatt inn over seg intensjonene i samhandlingsreformen og sin rolle i å nå de overordnede målene i reformen Vi har ikke oppnådd en ny og myndiggjort pasient- og brukerrolle i norsk helsevesen men «pasientenes helsetjeneste» er satt tydelig på dagsorden av politisk ledelse Allmennlegetjenesten i kommunene (fastlegene) oppleves fortsatt som en uavhengig, ikke integrert tjeneste på siden av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Det må jobbes med kultur, holdninger, ledelse, kompetansebygging og rekruttering for å sikre oppfølging av reformen i alle deler av norsk helsevesen Samarbeid mellom kommunene, helseforetakene og utdanningsinstitusjonene må bedres for å sikre rett kompetanse på rett plass til rett tid

Status for reformen 1. Pasient og brukerrollen 2. Helsefremmende og forebyggende arbeid 3. Helhetlige og gode tjenester Gode pasientforløp Hva er viktig for deg samvalg Spesialisthelsetjenesten 4. Organisering og ledelse 5. Forskning, innovasjon og velferdsteknologi

Spesialisthelsetjenesten Nettverket opplever at spesialisthelsetjenesten som helhet i for liten grad har tatt inn over seg intensjonene i samhandlingsreformen og sin rolle i å nå de overordnede målene i reformen; Bedre folkehelse og bærekraftige, koordinerte helsetjenester av god kvalitet. Anbefaling/ forslag til tiltak: Eier må stille tydelige krav til sykehus og private med avtaler med RHF om; Fokus på tiltak som kan dempe behovet for helsetjenester generelt Tiltak for å sikre «rett pasient på rett sted til rett tid»; noe som ikke bare betyr økt aktivitet på sykehusene, men også grep fra spesialisthelsetjenesten for å sikre at pasienter som kan profitere på andre tilbud i kommunene eller hos private med avtale får slike tilbud Bidra slik at kommunene settes i stand til å gjøre sin del av jobben i en ny arbeidsfordeling Bygge spesialisthelsetjenestene i dialog med brukere og samarbeidende kommuner i dialog med kommunene bygge opp faste stillinger på sykehus der fastleger kan jobbe for å bygge kompetanse jfr Helse Midt-Norges prosjekt knyttet til fedme og diabetes

Organisering sykehusene mer fornøyd med kommunene enn kommunen er med sykehusene Gjenspeiler manglende likeverd i dialogen mellom partene

Viktig utfordringer fremover Etablere gode relasjoner til lokale fagfolk dels for å kunne formidle kunnskap, men også får å få del i deres kunnskap som grunnlag for kunne gjøre en god jobb med barn og foreldre som varer Felles eierskap i mål og tiltak for barnet er et green light tiltak. Novak I, 2013