2/12 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) Torsdag 15. mars kl 09:00 12:00 i møterom Schjelderup F U L L M A K T S S A K E R 12/12 Søknad om støtte til Psykologirevyen ved UiO Vedtak: Psykologforeningen kan ikke gi støtte til gjennomføring av Psykologirevyen ved Universitetet i Oslo i år. 13/12 Søknad om Støtte til oppstart av nytt studentmagasin, Speilvedt, ved Psykologisk Institutt, Oslo Vedtak: Norsk Psykologforening innvilger kr 10.000,- til støtte av nytt studentmagasin Speilvendt ved Psykologisk Institutt. 14/12 Søknad om støtte til kliniske seminarer ved Psykologidagen 2012. Vedtak: Søknaden avslås. Psykologforeningens lokallag er riktig adresse for lokale arrangementer av denne type. V E D T A K S S A K E R Referat fra møtet 31.01.12 (1/12) godkjennes. Høringsliste (legges frem i møtet) Vedtaksprotokoll (legges frem i møtet) 15/12 Standard retningslinjer for kollegastøtte i Psykologforeningen./. Vedlagt saksnotat Forslag til vedtak: Forslag til Standard regningslinjer for kollegastøtte i Psykologforeningen forelegges Sentralstyret. 16/12 Forberedelse til SAK-møte 15. mars 2012
./. Vedlagt saksnotat Forslag til vedtak: Saksforberedelsen tas til orientering 17/12 Informasjon om Helsedirektoratets delutredning om offentlig godkjenning./. Vedlagt saksnotat Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. 18/12 Høring om spesialistutdanningens struktur./. Vedlagt saksnotat med vedlegg Forslag til vedtak: Forslag til høringsbrev og høringsnotat, med innspill som fremkommer i møtet, oversendes til Spesialitetsrådet og Sentralstyret. 19/12 Møte med Stortingets helsekomité 2. mai 2012. Muntlig orientering. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering
1/12 REFERAT FRA SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) Tirsdag 31. januar kl 12:00 16:30 i møterom Schjelderup Til stede: Tor Levin Hofgaard og Rune Frøyland Fra sekr.: Ole Tunold, Anders Skuterud, Bjørnhild Stokvik, Eva Danielsen, Eilert Ringdal og Tone S. Naglestad (ref) Christian Zimmermann og Andreas Høstmælingen var til stede under behandling av sak 04/12, Tove Beate Pedersen var til stede under behandling av sak 05/12 og Siv Tove Engebråten var til stede under behandlingen av sak 07/12. F U L L M A K T S S A K E R 76/11 Søknad fra PsychAid 2012 vedrørende hovedsponsor for PsychAid 2012. Vedtak: Norsk Psykologforening bevilger kr 10.000 i støtte til PsychAid 2012. 01/12 Søknad fra Psykologisk Tidsskrift om økonomisk støtte for 2012 Vedtak: Det innvilges kr. 5.000,- til Psykologisk Tidsskrift i støtte for 2012. 02/12 Søknad fra Seniorforum 60+ om økonomisk støtte for 2012 Vedtak: Det innvilges kr. 5.000,- til Seniorforum 60+ i støtte for 2012. V E D T A K S S A K E R Referat fra møtet 22.11.11 (7/11) godkjennes. Vedtaksprotokoll (lagt frem i møte)
03/12 Høringssvar Paulsrudutvalget Begjæring av tvangsinnleggelse Vedtak: Psykologforeningen mener at psykologer må kunne fatte vedtak om begjæring av tvangsinnleggelser. Psykisk helsevernloven bør spesifisere at psykologen har en plikt til å sørge for at pasienten blir undersøkt av lege i tilfeller hvor det er usikkerhet om pasientens tilstand kan være forårsaket av somatiske tilstander. 04/12 Høringssvar Paulsrudutvalget Andreas Høstmælingen oppsummerte endringsforslag til teksten i møte. Vedtak: Høringen vedtas med de endringer som fremkom i møtet. 05/12 Opprettelse av arbeidsgruppe for rettspsykologi; mandat og medlemmer Tove Beate Pedersen noterte innspill til notatet og oppsummerte disse i møte. Vedtak: Forslaget til mandat og sammensetting av arbeidsgruppen legges frem for sentralstyret med de endringer som ble oppsummert i møtet. 06/12 Nye utfyllende bestemmelser for klinisk barne- og ungdomspsykologi Eva har notert og oppsummert innspill til saken. Vedtak: Saken legges frem for sentralstyret med de endringer som fremkom i møtet. 07/12 Hovedsatsingsområdet: Drøfting av finansieringsordninger for psykologer i 1.-linjetjenesten Saken tas opp som politikk og strategi på førstkommende sentralstyremøte. Vedtak: Saken tas til orientering.
08/12 Psykologforeningens forskningspolitikk Andreas orienterte om notatet og noterte ned innspill. Vedtak: Sekretariatet arbeider videre med forslag til forskningspolitikk i samarbeid med forskningspolitisk utvalg. 09/12 Aktuelle tema for Politikk og strategi i sentralstyret 2012 Vedtak: Listen tas til orientering. 10/12 Saker til sentralstyret 9. februar 2012 Generalsekretæren noterte forslagene til justeringer av agendaen. Vedtak: Sakslisten til sentralstyret er vedtatt med de endringer som fremkom i møtet.
Norsk Psykologforening AU sak 15/12 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: AU Visepresident Rune Frøyland Seniorrådgiver Tove Beate Pedersen Dato: 15.03.12 Saken er ikke tidligere behandlet Emne: Standard retningslinjer for kollegastøtte i Psykologforeningen Vedlagte forslag til Standard retningslinjer for kollegastøtte i Psykologforeningen er basert på høringsinnspill fra kollegastøttere og lokalavdelingsledere. Innspillene er bearbeidet av Anders Skuterud, Rune Frøyland, Eilert Ringdal og Tove Beate Pedersen. Tidligere har det vært opp til lokalavdelingen å lage retningslinjer for denne virksomheten, og i alt åtte lokalavdelinger har utarbeidet slike med ulik grad av grad av detaljer. På seminaret for kollegastøttere 1.11.11 ble spørsmål standard retningslinjer for kollegastøtte i Psykologforeningen diskutert og det var enighet om at dette var ønskelig. Å etablere standard retningslinjer for kollegastøtte inngår i arbeidet med å tilskynde at flere lokalavdelinger oppretter denne ordningen. I dag er vi kjent med at i alt tolv lokalavdelinger har etablert ordningen. Forslag til vedtak: Forslag til Standard retningslinjer for kollegastøtter i Psykologforeningen forelegges Sentralstyret. 1
UTKAST Standard retningslinjer for kollegastøtter i Psykologforeningen 1. Hensikt med kollegastøtteordningen er å bistå medlemmer som er i en vanskelig situasjon i kraft av sitt profesjonelle virke, og som kan ha nytte av en kollegial samtale. Målsetningen med kontakt med en kollegastøtte er å klargjøre hvordan medlemmet kan gå videre for å løse problemet. Kontakten skal være en konfidensiell kollegial støtte til problemløsning for den som søker hjelp, og være innenfor de normer og forventninger som er sentrale for profesjonen. 2. Tilgrensende ordninger Ofte vil kontakt med en kollegastøtte være nok for å gå videre på egen hånd. Andre tar kontakt med en kollegastøtte som supplerende til kontakten med tillitsvalgte, Psykologforeningens sekretariat, fagetisk råd, eller andre. 3. Når tar en kontakt? Når psykologen er i situasjoner der hun/han føler seg personlig utrygg som profesjonell. Rene faglige spørsmål hører ikke inn under denne ordningen. En kollegastøtte kan for eksempel kontaktes i forbindelse med vanskelige arbeidsforhold, situasjoner der det berettiget eller uberettiget stilles spørsmål ved medlemmets faglige aktivitet, eller ved andre yrkesmessige belastninger. Kollegastøttene er for psykologer som opplever å ha problemer, privat eller profesjonelt, på et slikt nivå at det truer deres funksjon som fagpersoner. 4. Hvem er kollegastøtte? Kollegastøtter oppnevnes av lokalavdelingen og skal være psykologer som nyter allmenn tillit blant sine kollegaer. Lokalavdelingen bør ha minimum tre kollegastøttepersoner og begge kjønn bør være representert. Den som søker hjelp kan selv velge hvem av disse han/hun vil snakke med. Det er anledning til å oppsøke kollegastøtter i andre lokalavdelinger. Er psykologen eller kollegastøtten i tvil om hvordan henvendelser på tvers av lokalavdelingsgrenser skal håndteres, kan det tas kontakt med Psykologforeningen. 5. Hvem tar kontakt? Psykologen kan ta direkte kontakt med en kollegastøtte. Hvem som er kollegastøtte og kontaktinformasjon - skal være tilgjengelig for medlemmene slik at medlemmet kan henvende seg uten at andre kjenner til kontakten. Dersom en lokalavdeling blir kjent med at et medlem er i vanskeligheter, kan lokalavdelingen/ tillitsvalgte ta kontakt med medlemmet og opplyse om kollegastøtteordningen. 6. Hva slags bistand? Kollegastøttene skal ikke gi behandling, men tilby en jevnbyrdig relasjon med psykologen. Kollegastøtten gir sin psykologkollega hjelp til gjennomtenking av situasjonen og hvordan denne kan komme ut av eller komme videre i forhold til sitt problem. Det gis ikke helsehjelp, og det skal ikke føres journal. Kollegastøttene har taushetsplikt. Erfaringer som er anonymisert, kan kollegastøtter
dele med hverandre. Dette orienteres psykologene som får hjelp, om. Vanligvis er det en til fem kontakter mellom kollegastøtten og medlemmet. 7. Økonomi /betaling Honorarer betales av lokalavdelingene. Timesats fastsettes av den enkelte lokalavdeling. Kollegastøtten sender honorarkrav til lokalavdelingen. Hvem som har vært i kontakt med kollegastøtten, skal ikke være kjent for lokalavdelingen. 8. Rapportering Lokalavdelingen mottar årlig rapport fra kollegastøttene om antall medlemmer som har søkt råd, og samlet antall timer. Om mulig bør kollegastøttene med noen års mellomrom supplere rapporteringen med samlede erfaringer som støttekollega. 9. Utfyllende informasjon Lokalavdelingene kan utarbeide mer informasjon om ordningen Vedtatt av Sentralstyret..
Norsk Psykologforening AU sak 16/12 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: AU President Tor Levin Hofgaard Generalsekretær Ole Tunold Dato: 15.03.12 Saken er ikke tidligere behandlet Emne: Forberedelse til SAK-møte 15. mars 2012 Vedlagt foreligger bakgrunnsnotat for diskusjon i SAKs vårmøte 2012. Følgende fire tema er spilt inn fra Norsk Psykologforening: Oppfølging av EFPAs presidentmøte i desember 2011 EuroPsy som Common training platform i EU? Forberedelse til EFPAs presidentmøte 4. mai 2012 EFPAs fremtidige organisasjonsstruktur og ressursgenerering I tillegg skal det diskuteres på hvilken måte en forening som er representert med sin president i EFPAs styre også kan ivareta sine interesser i EFPAs presidentmøter. Den færøyske psykologforeningen har varslet at den søker opptak som medlem i EFPA. Dette blir også tema på det forestående SAK-møtet. Forslag til vedtak: Saksforberedelsen tas til orientering 1
INTERNAL NOTE DO NOT DISTRIBUTE OUTSIDE SAK INTERNAL NOTE To: SAK From: Tor Levin Hofgaard/Norwegian Psychological association Date: 05.03.2012 EFPA matters for the SAK meeting 16.th March 2012 In this NOTE I present some urgent EFPA matters to discuss at the SAK meeting in March. I hope you have time to read it, and discuss it within your association before we meet. The note has two objectives. 1) To discuss joint positions and common ground for the SAK on important matters 2) Help me as EC member to get a clearer idea on these matters for discussions in the EC. Please treat this note as an internal note within SAK. Follow up of the PC meeting in December 2011 Vision, mission and strategic aims At the PC meeting in December 2011 the most important item on the agenda was the GA delegated decision about the vision, mission and strategic aims of EFPA. Attached to this document is the final decision made by the PC meeting. In sum it is clear that the SAK input to this document has been received positively. Most of the changes we had suggested have been taken into account, or we have gotten explanations which have clarified the matters which were not changed according to our initial suggestions. I believe we can be satisfied with the result. Action by SAK? The question now is what we do with this. What does it mean that we have these new aims? How does it affect our work as SAK in EFPA? And does it have any effects nationally for each association? Principles of Specialization and Certification Another matter which was discussed extensively at the PC meeting in December was the matter of developing standards for specialized competencies (e.g. test & testing) as part of EFPAs strategy, and if we were to do this, if such a system should be on the side of, or a part of EuroPsy. This is the section from the draft minutes from the PC meeting about this. Robert Roe introduced the note Specialization and certification and formulated questions: Is certification of this type desirable at all?; If yes, should EFPA be involved in this type of certification or should it be left to others?; If EFPA is to be involved, should the certification be linked to EuroPsy or exist next to EuroPsy? Roal Ulrichsen presented Nordic position that specialization for assessment is too narrow as it goes with treatment and other things. Vito Tummino suggested relating specialization to the market demands. According to him, the certain specialization of psychology could be offered 1
INTERNAL NOTE DO NOT DISTRIBUTE OUTSIDE SAK to the society if there is a request for such specialization. Rosaleen McElvaney commented that assessment is so broad and is embedded in various disciplines. Pierre Nederlandt said that it might create confusion because it is not specialization similar to clinical, W&O. Robert Roe responded that it is not meant to have different field; within all field psychologists use assessment but one can be bigger and lesser expert. Carole Allan commented that assessment is a core skill of practicing profession. Sandra Lettner presented how the certification could be promoted and made known to the authorities through the example introduction of neuropsychological training and certification in Austria. Robert Roe raised question if there is sufficient ground to promote specialization. Tor Levin Hofgaard commented that when applying for EuroPsy a person must prove that he qualifies for the standard. Sandra Lettner added that if we do not do it, others will do it not professionally and cheaper. Lars Ahlin said that it is premature to go this direction. Evaldas Kazlauskas stated that there is a group of people working in the field of assessment, there are so many advancements therefore recognition of such expertise might be important but it might be not the same specialization as in EuroPsy. Robert Roe suggested approaching Board for Professional Development for advice whether EFPA should have such specializations at all. After the response from the Board for Professional Development, EC will ask the Board of Psychological Assessment to provide one page proposal. In this decision it is hard to see that this matter will be resolved within a short time. It will probably be a matter for the GA2013 if the Board of professional affairs manages to agree on anything. We should however be on the alert about the Board of Assessment, since they have continued working on their proposal after the GA, and after the decision of the PC. At the EC meeting in February we were informed about an upcoming proposal from them, but it was made clear by the EC that this proposal should not be a matter of discussion before the Board of professional development had concluded. Action by SAK? In the SAK meeting we should discuss how we are to handle this matter as a group. What shall our position be in this matter in the future? What are our goals, and what is our strategy? What are the three strong arguments which we all shall put forward, and that all the members of our Board of Professional development shall present in that Boards discussion? (Norway/Finland are the only members from SAK). And how do we work on this in the Board of Assessment? Denmark, Finland, Norway and Sweden are members of that group, but it consists of 24 members, and Robert is the liaison. EU development: the common training platform and the EuroPsy In the EU there is a development where they are discussing making common training platforms for many professions. I guess some of the members of SAK who are EU members know more about this than we do in Norway, but in the EC meeting in February it was reported that this development could mean that the education of psychologists could become a focus for such a common training platform. Such platforms will be decided on by the Commission, and then implemented in all member countries except in those countries who object to it, and gives a good reason for not implementing it. 2
INTERNAL NOTE DO NOT DISTRIBUTE OUTSIDE SAK It could be that EU can see the EuroPsy as a basis for such a platform. And EFPA could push for that to be the case. But there are big challenges in this as well. 1. EU does not mention any role for professional organizations in the development, implementation or any other role in such a platform. Meaning: a. It is unclear what role EFPA will have if we put EuroPsy to the EU as a standard. b. It will be unclear who will secure that the standard stays at the EuroPsy level EFPA wants. c. It is unclear what will happen to EFPAs role in EuroPsy in the countries who adopt the standard, and in the countries which do not. 2. EU has been clear in all its former directives and platforms that they will not establish any kind of re-certification or re-qualification system (like the one EuroPsy has every fifth year). Meaning: a. It is unclear what will happen to the part of EuroPsy which EU does not adopt in the countries where EU implements the common training standard. 3. It was decided by EFPA, and presented to and accepted by the PC, that getting EuroPsy to become part of EU legislation (or as a directive) was not a strategy we should follow. Instead it was decided that our strategy should be to get each member association to work within their own country to get the EuroPsy level established as the standard in their country. In this way we secured that we could get EuroPsy launched without direct EU support, and we could also take into account all the special national interests and differences within the educational system, and in the work settings of psychologists in the different European countries. For the Norwegian association this strategy was welcomed because we saw that EuroPsy was a compromise of interests between 35 member association, and not the ideal (or only way) of making psychologists. If EU decides to make EuroPsys BA/Master model into a standard for psychologists education, and also decides to divide psychologists into clinical, educational, w&o and others as in EuroPsy, that will be contrary to the interests of the public in Norway, and also contrary to the interest of the Norwegian Psychological association. Action by SAK? We should discuss this matter in SAK, to see if we can find common ground in this question. This matter will be a topic in the next PC meeting (4.th of May 2012 in Brussels) and after that it will be decided by the EC whether to push forward with EuroPsy as a common training platform or not. If we do agree in this question in SAK, we should discuss the main points to put forward to the PC meeting, and also the strategy we believe will be best to achieve our goal. Future EFPA structure and recourses Only Norway and Finland has representatives in the EFPA The Task Force on structure and Task Force on recourses. These are TF which will have a great impact on what EFPA will look like after the GA2013 and in the future. The discussion note which was presented to the GA2011 was given the status as a guidance to the future development of EFPA, but SAK had major objections to parts of 3
INTERNAL NOTE DO NOT DISTRIBUTE OUTSIDE SAK this document, and also suggestions to changes to the president system, and to the structure of EFPA which was not included in the final document. Some questions of structure need to be addressed: 1. Should EFPA have a full time president instead of a president who is full time somewhere else? Could this system be put in place gradually, so we elect a part time P in 2013, and a full time P in 2015? 2. Should EFPA have a full time General Secretary who is responsible for the HO, and has organizational know how, strategic development competencies and political experience? If we have a full time President it will be wise not to make the full time President into a part of the administrative staff. We do need a separation of tasks between the political and administrative system. The President would be responsible for networking, meeting with officials and taking political initiatives and deciding political matters on day to day basis. The GS would be responsible for preparing, implementing, allocating the recourses in the HO (and maybe the Boards, SC and TF) and generally running EFPAs administrative work. 3. Should the number of Boards, SC and TF be more limited, and more resources be used on hiring more specialized staff at the HO? 4. Should we make the Boards, SC and TF more into smaller working groups of maximum 8 people, instead of the system we have today where some are 8 and some are 25, and the EC has no say in who is actually in the Boards, SC and TF. We could instead establish a system where MAs nominate candidates to B, SC & TF, giving the CV and the reason why these people should be appointed, and the EC appoints those seen best fit. These B, SC and TF would then be a thigh group with a more specific task of developing and represent their field. And they could have regular meetings with the President and maybe once a year with the EC. 5. Today we see a very ad hoc follow up of matters of interest in the EU. And we have very limited recourses to join meetings of interests on short notice and to develop a network within the EU structures. If we want to be taken seriously in the EU we need to have permanent staff in the HO which has this as their specific task. Today the EC has turned into semi staff in detailed matters, and we are concerned with to many small matters that we don t really have time to discuss the really important issues of EFPAs future. To have a portfolio as a EC member has not become to have political responsibility for that matter, it has become the one who does everything in that matter. This cannot go on in the future. The EC must be able to stay focused on the principal and broad discussions, and we need staff and Boards; SC and TF who can be implementers. Of course this will have economical implications. When discussing the discussion note about the future of EFPA before the GA2011 SAK asked EFPA whether all those Boards, SC and TF were necessary, and whether we could use the money differently. At that point the EC answered that these Boards, SC and TF were vital to EFPA, and without them we would in reality be nothing. That might be the case, but I still believe we need to discuss the economics in having 25 members in some B, SC and TF and none in others and at the same time have very limited permanent professional recourses in the HO. Still it hard to see how we could finance the real need we do have for staff at the HO including a full time GS, and also a full time president. Both will need a salary on a high level to recruit the best one for both jobs, and also secure that they really was full time, and not engaged in lots of other projects (estimated at least ca 11-120 000,- pr year). If we are to put these suggestions to the TF on 4
INTERNAL NOTE DO NOT DISTRIBUTE OUTSIDE SAK structure and the TF on resources we really need to do the math, and suggest how to finance this in a sustainable way. Actions by SAK? 1. We should discuss our views on the different topics listed above. And the strategies to reach our common goals at the GA2013. 2. We should discuss how to put suggestions forward in the work of the TFs which is sustainable economically. Preparations to the president council meeting 4.th of May 2012 In 2011 it was decided that EFPA should have two PC meetings in 2012 and also two in 2013 since so many topics of principal interest was on the agenda. This means that we have a PC meeting in May and another one in November. In the PC meeting in May many of the above mentioned topics will be on the agenda. Actions by SAK? We should discuss our overall strategy before and in the PC meeting to get our views heard. We might have more success by contacting different MAs before the PC meeting and discussing our views, and priming them before the PC meeting. As I am in the EC, and I meet in the PC meeting as EC and not as president, I cannot have an active role in this lobbying work. We should therefore discuss the best way to work on these topics as SAK. 5
INTERNAL NOTE DO NOT DISTRIBUTE OUTSIDE SAK Mission and strategy of EFPA Brussels, 9 December 2011 This document spells out the mission and strategy of the European Federation of Psychologists Associations (EFPA) as from 2011. EFPA and its Mission The European Federation of Psychologists Associations represents and promotes psychology in Europe as academic discipline, science and profession, in all its forms. The mission of EFPA is to promote the development, dissemination and application of psychology in all its forms, and to contribute to shaping a humane society, in Europe and beyond, on the basis of psychology s expertise. Psychology is the science of human thoughts, feelings, and behaviours and its application, through education and professional activity, to human challenges and problems. It is a unitary but multifaceted scientific discipline with a diversified profession. Strategic Aims of EFPA EFPA fulfills three major functions at the European level and through its member associations at the national level, i.e. contributing to society, developing psychology, and serving psychologists. These functions are reflected in the following strategic aims: 1. Develop psychology (as education, science, profession), including the quality of the profession (cf EuroPsy standards of competence and ethics) and its legal status. 2. Represent psychology at the European and global stage. 3. Give input to European policy development and take a share in the implementing of European policies. 4. Support the development of its Member Associations and their activities at the national level. 5. Help individual psychologists exercising their profession and building a European identity based on common values and goals, diversity and multilingualism, mutual respect and collaboration, mobility, and service to society. 6. Promote the dissemination of psychological knowledge in Europe. 7. Contribute to the quality of life of people living in Europe and to a democratic and prosperous society. 8. Develop a clear image of psychology and make it accessible, useful and respected. The above is based on the general principles accepted by the General Assembly of EFPA on its meeting 9 th July 2011, held in Istanbul, and on decisions taken by the Presidents Council of EFPA in its meeting of December 9, 2011, held in Brussels. 6
Norsk Psykologforening AU sak 17/12 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: AU Birgit Aanderaa Ole Tunold Dato: 15.03.12 Saken er ikke tidligere behandlet Emne: Informasjon om Helsedirektoratets delutredning om offentlig godkjenning Helsedirektoratet offentliggjorde ultimo februar sin delutredning om offentlig godkjenning av andre helsepersonellgruppers spesialistutdanning. Utredningen er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet. Psykologforeningens sekretariat har i samråd med AU s medlemmer utarbeidet foreløpig informasjon til foreningen slik: I rundskriv redegjort for innholdet i delutredningen overfor Lokalavdelingene, Sentralstyret, relevante utvalg og foretakstillitsvalgte, med lenke til de aktuelle dokumentene fra Helsedirektoratet. På hjemmesiden er det kort informert om at delutredningen foreligger. Det understrekes her at saken er i prosess og at foreningen ser frem til et konstruktivt samarbeid med departementet om fremtidig struktur og innhold i spesialistutdanningen for psykologer. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering 1
Norsk Psykologforening AU sak 18/12 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: Arbeidsutvalget (AU) Birgit Aanderaa Eva Danielsen/Per A Straumsheim Dato: 13.03.12 Saken er tidligere behandlet i: ikke tidligere behandlet Emne: Høring om spesialistutdanningens struktur Vedlagt er høringsbrev og høringsnotat om spesialistprosjektet. Notatet skisserer to hovedmodeller for hvordan spesialistutdanningen kan utvikles i årene framover; en modell som opprettholder dagens kliniske spesialitet og i stor grad dagens fordypningsområder; en annen modell der en oppretter flere spesialiteter og legger inn mulighet for annen kompetanse i disse. Det er i arbeidet særlig lagt vekt på at spesialistutdanningen skal være i samsvar med tjenestebehovene, og på at utdanningen må være hensiktsmessig organisert. Høringsbrevet ber om tilbakemeldinger på forslagene i de to modellene, og om en vurdering av den ene modellen i forhold til den andre. Forslag til vedtak: Forslag til høringsbrev og høringsnotat, med innspill som fremkommer i møtet, oversendes til Spesialitetsrådet og Sentralstyret 1
Høring om spesialistutdanningens struktur Innhold Innledning... 1 Spesialistprosjektet... 2 Offentlig godkjenning... 3 Hva er det som skal beholdes?... 3 Definisjoner... 3 Hovedforutsetninger for de forslagene som fremmes... 4 Modeller for arbeidet... 5 Modell 1: Opprettholde dagens struktur med én klinisk spesialitet og fordypningsområder... 6 Fordeler og ulemper ved modell 1... 12 Modell 2: Omforme noen av dagens fordypningsområder til egne spesialiteter... 13 Oppbygging av spesialitetene... 13 Spesialiteter i klinisk psykologi... 14 Fordeler og ulemper ved modell 2... 16 Innledning Spesialistutdanningen for psykologer ble etablert i 1959 og hadde som mål å sikre psykologer ønsket kompetanse til å utrede og behandle mennesker med psykiske lidelser. Det ble da etablert en spesialitet: Spesialist i klinisk psykologi (1959). I 1974 ga klinisk spesialisering rett til trygdekasserefusjon etter at psykologene ble anerkjent som en helseprofesjon gjennom Psykologloven. Dette var en anerkjennelse av den kliniske kompetansen denne spesialisering ga. I 2001 fikk Norge 4 nye helselover. I en flertallsmerknad til Lov om helsepersonell ble psykologers kompetanse til selvstendig behandling av psykiske lidelser tydeliggjort. Lov om psykisk helsevern med forskrifter tydeliggjorde at tjenestene måtte ha psykologspesialister for å sikre tilstrekkelig kompetanse. Loven ga retten til å fatte vedtak om tvunget psykisk helsevern til psykologspesialister med henholdsvis fordypning i klinisk voksenpsykologi og klinisk barneog ungdomspsykologi. Spesialistutdanningen av psykologer er i dag delt inn i to spesialiteter; Spesialiteten i klinisk psykologi med 10 fordypningsområder og Spesialiteten i organisasjonspsykologi. Spesialistutdanningen har sitt utspring og forankring i definerte fagfelt. De ulike fagfelt har sin anvendelse i ulike tjenesteområder.
Psykologforeningen har et samfunnsoppdrag der vi skal bidra til å utvikle psykologifaget til samfunnets beste. Som utdanningsinstitusjon gjør vi dette ved å utdanne spesialister som skal ivareta ulike behov i relevante tjenesteområder, samt drive fagutvikling og viderebringe psykologfaglig forståelse til andre yrkesgrupper. Behovene er i stadig endring og krever at vi med jevne mellomrom gjennomgår utdanningstilbudet for å sikre relevans. Norsk Psykologforenings etter- og videreutdanningsprogram skal tilfredsstille allmenne kriterier for kvalitet i høyere profesjonsutdanning. Spesialistprosjektet Psykologforeningen har i de to siste landsmøteperiodene iverksatt et spesialistprosjekt med en helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen. Hva har vi gjort så langt i spesialistprosjektet? Innført krav til standard veiledningskontrakt og mal for veiledningsattest Utarbeidet nye utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid med kriterier Utarbeidet utfyllende bestemmelser for veiledning Etablert et kvalitetssystem for utdanningen Vedtatt kriterier for godkjenning av frie spesialkurs og vedlikeholdskurs Opprettet et Godkjenningsutvalg som oppfyller krav til habilitet. Utvalgmedlemmene representerer arbeidsgivere, brukerorganisasjoner, kompetansesentre og Psykologforeningen. Utvalget godkjenner psykologspesialistene. Det også opprettet et ankeutvalg med en liknende sammensetning. Etablert et spesialistutvalg for felleselementene (fellesprogrammet, skriftlig arbeid, veiledning, frie spesialkurs og vedlikehold) Målet for prosjektet er å sikre høy kvalitet på spesialistutdanningen i samsvar med fagfeltenes utvikling og tilpasset brukernes og samfunnets behov. I prosjektet vil spesialistutdanningens innhold og struktur bli vurdert i forhold til tjenestestedets / tjenestetilbudets behov. Bakgrunn for denne vurderingen er en status over faktorer som spiller en vesentlig rolle for utviklingen av spesialistutdanningen for psykologer: Grunnutdanningen for psykologer Fag- og tjenesteutvikling Myndighetsføringer: eksempelvis Samhandlingsreformen Høringsuttalelser fra arbeidsgivere, myndigheter, brukerorganisasjoner og fra medlemmer av spesialistutvalgene om spesialistutdanningen Tjenesteområder, tjenestebehov sett i sammenheng med nåværende fordypningsområder. 2
Beslutninger innenfor prosjektet vil bli tatt på ulike nivåer i organisasjonen. I forvaltningen av spesialistutdanningen er det en etablert arbeidsdeling mellom Landsmøtet og Sentralstyret som vedtatt i foreningens lover. Dersom det skal skje endringer i utfyllende bestemmelser, eller i strukturen for fordypningene innen spesialiteten i klinisk psykologi vil dette i tråd med Lovene for norsk Psykologforening skje i Sentralstyret. Dersom det skal besluttes opprettet nye spesialiteter ut over dagens to (klinisk psykologi og organisasjonspsykologi) skal det gjøres av Landsmøtet. Uansett hvor i organisasjonen beslutningene skal tas vil de være gjenstand for omfattende drøftinger og forankringsprosesser i hele organisasjonen. Denne høringen er en del av forankringsprosessen. Offentlig godkjenning Psykologforeningen har i mange år hatt offentlig godkjenning av psykologspesialister på den politiske agendaen. Helsedirektoratet har arbeidet med en utredning om offentlig godkjenning av psykologspesialister. Høsten 2011 var Psykologforeningen deltok i flere samarbeidsmøter med helsedirektoratet. Psykologforeningen har konsekvent argumentert for at en offentlig godkjenning av psykologspesialister må omfatte alle fordypningsområder innen klinisk psykologi. Psykologforeningen har også stilt krav om automatisk offentlig godkjenning av alle nåværende spesialister i klinisk psykologi. En delutredning er oversendt departementet. Psykologforeningen ser det slik at en prosess er startet, men at det gjenstår mye arbeid før en offentlig godkjenning kan være på plass. Hva er det som skal beholdes? Det er ikke forslag om å gjøre endringer i dagens spesialistreglement når det gjelder praksislengde, veiledningskrav, totalt antall kurstimer eller krav til skriftlig arbeid. Det betyr at rammene for utdanningen beholdes slik den er i dag. Fellesprogrammet skal også beholdes og skal tas først i spesialiseringsløpet. Definisjoner Hva er en spesialitet? En spesialitet er et utdanningsløp på 5 år som gir psykologspesialisten særskilt vitenskapelig kompetanse, metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse på sitt spesialområde. Disse elementene har blitt integrert i fagutøvelsen og gir avansert kompetanse til å analysere og handle i komplekse og utfordrende situasjoner. Psykologspesialisten kan i særlig grad formidle kunnskapsgrunnlaget for praksisen og 3
revurderer sine planer og perspektiver når det fremkommer ny informasjon om eller fra klienten eller ny kunnskap fra faglige kilder. Hva er en modul? En modul kan beskrives som en byggekloss i et utdanningssystem. Moduler kan være av ulik størrelse, en modul kan være en samling á to-tre dager, mens en annen modul kan være tre samlinger á to-tre dager hver. Det er altså selve undervisningen som beskrives som moduler. Det er viktig å merke seg at det sammen med disse modulene skal være en veiledet praksis og at de til sammen skal føre fram til et læringsutbytte. I de modellforslagene som beskrives senere vil en i stor grad tenke at undervisningen kan organiseres som selvstendige moduler. Tanken er at en slik organisering gir den enkelte psykolog større fleksibilitet mht å tilpasse utdanningsløpet med faktiske kompetansebehov, samtidig som det vil bedre levedyktigheten til mindre kompetanseområder. Avgrensing Vi vil i dette høringsnotatet kun omtale det som er relevant for en spesialistutdanning i klinisk psykologi. Spesialiteten i organisasjonspsykologi vil ikke berøres av denne høringen. Spesialistutvalget for organisasjonspsykologi foretar nå en gjennomgang av denne spesialiteten og vil fremme et forslag til målbeskrivelse og utfyllende bestemmelser i løpet av 2012. Hovedforutsetninger for de forslagene som fremmes Det er en rekke premisser som er viktige i de forslagene som fremmes i dette høringsnotatet. De to viktigste forutsetningene videre vil være: 1. At spesialistutdanningen skal være innrettet mot det tjenestebehovet som finnes i dag og i utviklingen framover Spesialistutdanningen i klinisk psykologi skal svare på et dokumentert eller erkjent behov i befolkningen for kompetanse på et avgrenset fagområde/ fordypningsområde. 2. At utdanningen er hensiktsmessig organisert Dersom kompetansebehovet er til stede i samfunnet, men interessen for et fagområde veldig liten, må det vurderes alternativ organisering for å ivareta kompetansebehovet. 4
Modeller for arbeidet En framtidig spesialistutdanning kan utvikles og organiseres på en rekke forskjellige måter. I dette høringsnotatet presenteres to modeller for utdanningen. Den ene modellen vil i stor grad være en fortsettelse av dagens ordning, mens den andre modellen vil representere en ny måte å organisere spesialistutdanningen på. Modell 1 Fortsette med én klinisk spesialitet og fordypningsområder omtrent som i dag. Her vil en søke å tilpasse fordypningsområdene til de tjenestebehovene som er i dag eller som en ser utvikler seg framover; redusere/øke antallet fordypningsområder, omforme fordypningsområder for en bedre tilpassning. Modell 1: Én spesialitet og fordypningsområder Fordypnings-program over 3 år +1 år valgfritt (praksis). Fordypningskurs 128 t og 32 t frie spesialkurs Fellesprogram: 1 års praksis, 96 timer kurs Modell 2 Omforme noen av dagens fordypningsområder til egne spesialiteter (barn og unge, voksne, nevro, etc.), og innenfor disse tilbys noen valgfrie moduler med tilhørende praksiskrav for å 5
sikre nødvendig tilpasset Modell 2: Flere spesialiteter med spesialtema Spesialist 1 Spesialtema, spisset spesialisering: 1 års praksis og 40 timer kurs Spesialist 2 Spesialist 3 Spesialist 4 Spesialisering 3 år: Praksis og 120 timer kurs Fellesprogram: 1 års praksis og 96 timer kurs kompetanse. Disse to modellene kan selvsagt også kombineres: En kan eksempelvis beholde én klinisk spesialitet og samtidig redusere antall fordypningsområder. En kan også tenke seg å etablere flere spesialiteter innen modell to. Modell 1: Opprettholde dagens struktur med én klinisk spesialitet og fordypningsområder Spesialiteten i klinisk psykologi har i dag følgende 10 fordypningsområder o Klinisk voksenpsykologi o Klinisk barne- og ungdomspsykologi o Psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer o Klinisk gerontopsykologi o Klinisk psykologi med psykoterapi o Klinisk nevropsykologi o Psykologisk habilitering o Klinisk familiepsykologi o Klinisk arbeidspsykologi o Klinisk samfunnspsykologi 6
Modell 1: Én spesialitet og fordypningsområder Fordypnings-program over 3 år +1 år valgfritt (praksis). Fordypningskurs 128 t og 32 t frie spesialkurs Fellesprogram: 1 års praksis, 96 timer kurs Selv om en i utgangspunktet vil beholde alle dagens fordypningsområder, er det nødvendig å gjøre en analyse av hvert område i lys av tjenestebehovene i samfunnet og hvorvidt utdanningen er hensiktmessig organisert. Klinisk voksenpsykologi Fordypningsområdet i klinisk voksenpsykologi er tilpasset og skal svare på behovene i tjenesteområdet psykisk helsevern for voksne. Disse tjenestene har et sørge for ansvar mht. å utrede og behandle voksne med alvorlige psykiske lidelser. Psykologer med denne fordypningen arbeider innen institusjoner, DPS (avdelinger, poliklinikker og ambulante team) og noen er privatpraktiserende. Spesialister med fordypning i klinisk voksenpsykologi kan fatte vedtak om tvunget psykisk helsevern. Psykologspesialisten skal ha en tjenestekompetanse som er tilstrekkelig for fag- og linjeledelse i psykisk helsevern. Det er et stort behov for psykologspesialister med denne fordypningen. Det vil senere bli vurdert om konsekvenser av samhandlingsreformen gir grunnlag for endring i noe av innholdet i dette fordypningsområdet: Når flere pasienter skal behandles i førstelinjen vil den gjennomsnittlige alvorlighetsgraden til de pasientene som fortsatt skal behandles i spesialisthelsetjenesten øke. Dette kan medføre endringer i kompetansebehovet for psykologspesialisten med fordypning i klinisk voksenpsykologi i retning av en mer spesialisert kompetanse mht å utrede og behandle alvorlige psykiske lidelser. 7
Klinisk barn og ungdomspsykologi Fordypningsområdet i barne- og ungdomspsykologi er innrettet mot Psykisk Helsevern for Barn og Unge. Disse tjenestene skal utrede og behandle barn og unge med alvorlige psykiske lidelser. Psykologspesialister med dette fordypningsområdet arbeider innen institusjoner, poliklinikker, dagavdelinger, kommunale tjenester og i noen grad som privatpraktiserende. Spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi kan fatte vedtak om tvunget psykisk helsevern. Kompetansen som fordypningsområdet gir er relevant også utenfor spesialisthelsetjenestene: eks. kunnskap om (normal)utvikling, risikofaktorer, forebygging, etc. Også dette fordypningsområdet er robust i den forstand at det er mange som søker fordypningen og det er stor etterspørsel etter den kompetansen som disse har. Av samme grunner som for voksne må en også her vurdere om det i fordypningsprogrammet skal legges mer vekt på utredning og behandling av alvorlige psykiske lidelser. Psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer Denne fordypningen skal svare på behovene i tjenesteområdet Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling (TSB) (siden 2004 en del av spesialisthelsetjenesten). Tilbudene består både av polikliniske tjenester, døgnbaserte avrusningsenheter, korttidsbehandling og langtidsbehandling i institusjon. Psykologspesialistene som har fordypningen rus og avhengighetsproblemer jobber med: å utarbeide forebyggende tiltak, tidlig intervenering, evidensbasert endringsrettede metoder, systematisering av erfaringer for å forbedre tjenestetilbudet og med å formidle psykologfaglig kunnskap til andre faggrupper. I TSB i dag er det ikke krav til spesialistkompetanse. Dette gjelder både lege- og psykologspesialister. Det har imidlertid vært en klar bevegelse i retning av å sikre høy kompetanse i disse tjenestene. Det vil i tiden framover være et stort behov for den kompetansen som psykologspesialister med fordypningen i rus og avhengighetsproblemer representerer. Mange mennesker med alvorlig psykisk lidelse har også rusproblemer og motsatt. Det er overlappende kompetanse mellom fordypningen i voksen og rus, og dette bør vurderes i spesialistprosjektet, selv om ulik lovhjemling av tvang og de behandlingsmessige utfordringer gjør det utfordrende å se for seg en felles utdanning som skal kvalifisere for både behandling av voksne i psykisk helsevern og rusbehandling. Psykologspesialister med fordypning rus- og avhengighetspsykologi har påpekt at utdanningen bør oppdateres med hensyn til legemiddelassistert rusbehandling (LAR). Klinisk gerontopsykologi Fordypningen i klinisk gerontopsykologi er innrettet mot Psykisk helsevern for eldre som omfatter psykogeriatriske sengeposter og poliklinikker, men også mot kommunal helse- og omsorgstjenester, inklusive sykehjemsavdelinger og hjemmetjenester. 8
Psykologspesialister med fordypning i gerontopsykologi arbeider med forebygging, kartlegging, utredning og behandling. Arbeidet utføres i tilknytning til spesialisthelsetjenesten og innenfor kommunal helsetjeneste. Det er et stort behov for økt og spesialisert kompetanse til å ivareta den eldre befolkningens behov for psykologtjenester. Tjenestebehovet tilsier (20 % av alle inneliggende pasienter i psykisk helsevern er eldre) at samfunnet trenger flere som kan yte psykologtjenester til den eldre delen av befolkningen. Det er altså et stort, og økende tjenestebehov, men få psykologer som velger fordypningsområdet i gerontopsykologi. Dersom fordypningsområdet ikke kan rekruttere flere søkere, må det finnes alternative modeller for å sikre kompetanse på området: En kan etablere gerontopsykologi som en obligatorisk eller valgfri modul til andre fordypningsområder. Dette kan også bidra til at utdanningen i gerontopsykologi er godt tilpasset førstelinjen eller spesialisthelsetjenesten: Som en del av samfunnspsykolog/allmennpsykologutdanningen kan den tilpasses førstelinjen. Som en del av voksenutdanningen vil den være tilpasset spesialisthelsetjenesten. Klinisk psykologi med psykoterapi Klinisk psykologi med psykoterapi er et fordypningsområde som skal bidra til å sikre befolkningen tilgang på spesialistkompetanse i psykoterapi. Spesialister i klinisk psykologi med psykoterapi arbeider i alle deler av helsevesenet der det er behov for kvalifisert psykoterapi; primærhelsetjenesten, psykisk helsevern og spesialisthelsetjenesten for øvrig, innen offentlig helsetjeneste og i privat praksis. Dette fordypningsområdet er ikke, som de andre fordypningene, spesifikt innrettet mot et bestemt tjenesteområde, men er en metodespesifikk fordypning. Spesialistutdanningen i klinisk psykologi med psykoterapi følger de europeiske standardene for psykologer som spesialiserer seg i psykoterapi. Det kan diskuteres om denne utdanningen i psykoterapi bør fortsette som et selvstendig fordypningsområde. Den kan eventuelt kunne tas som en utdanning i fortsettelsen av en klinisk voksen fordypning, og da kvalifisere til EuroPsy s Specialized Certificate in Psychotherapy. Klinisk nevropsykologi Fordypningen i klinisk nevropsykologi skal gi kompetanse til utredning, behandling, oppfølging og rehabilitering av pasienter med hjerneorganisk sykdom og skader av ulik årsaksbakgrunn. Spesialister med fordypning i nevropsykologi arbeider hovedsaklig med utredning i spesialisthelsetjenesten på nevrologiske avdelinger, innen habilitering og rehabilitering, innen geriatrien og som sakkyndige. Både i allmennhelsetjenesten og i spesialisthelestjenesten må vi fremover forvente at kravet om bedre utredning, både av sykdom og ressurser, vil bli forsterket. 9
Det er jevn og god søkning til fordypningsområdet, spesialister nevropsykologi er ettertraktet på arbeidsmarkedet og det blir opprettet stillinger for nevropsykologer. Fordypningsområdet i nervropsykologi gir hovedsakelig utredningskompetanse og har overlapping til flere fordypningsområder, i særlig grad til habilitering og geronto. Nevropsykologisk kompetanse vil være nyttig også i somatiske avdelinger i spesialisthelsetjenesten og i psykisk helsevern. En utfordring er at det er mangel på egnede praksisplasser og at det er behov for egne udanningsløp (Høringssvar nevroutvalget) og det er ønsket fra utvalget at fordypningen skal rette større fokus mot kognitiv nevrovitenskap. Psykologisk habilitering Fordypningsområdet i klinisk habiliteringspsykologi skal dekke kompetansebehovene for å utrede, diagnostisere mennesker med psykisk utviklingshemming, utviklingsforstyrrelser, hjerneskader og syndromer som medfører alvorlig funksjonssvikt. Med habilitering forstås planmessige arbeid for at den som er funksjonshemmet på grunn av sykdom, skade eller medfødt lyte skal gjenvinne, bevare eller utvikle funksjonsevnen og/eller mestringsevnen med sikte på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser. Spesialister med fordypningsområdet psykologisk habilitering inngår som en del av spesialisthelsetjenesten. Virksomheten er fordelt på barn/unge og voksne. Typiske pasientgrupper er personer med utviklingshemning, autismespekterforstyrrelser, multifunksjonshemning, kroniske sykdommer, ervervede hjerneskader, genetiske syndromer, nevrodegenerative tilstander og medfødte misdannelser. Det kreves spesialisert kompetanse for tilrettelegging av planlagt utvikling Spesialister med fordypning i habilitering har sentral kompetanse for å gi et tilbud til målgruppa for habiliteringstjenester og det burde stilles krav til slik kompetanse i alle enheter for habiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten. Samtidig ser en at det er få som tar spesialiteten, mens mange velger nervropsykologi som fordypningsområdet og arbeider i habiliteringsfeltet. Hva er overlappende og spesifikk kompetanse mellom disse to områdene? Det har kommet innspill om Tettere samarbeid med nevro og barne- og ungdom (Høringssvar habilitering). Alternativt har det også vært drøftet om det kan være hensiktsmessig å se på et fordypningsområde som omfatter psykologisk habilitering, rehabilitering og helsepsykologi. Klinisk helsepsykologi er psykisk helsehjelp til personer med ulike somatisk sykdommer. Diakonhjemmets sykehus driver et forsøksprosjekt innen klinisk helsepsykologi. Klinisk familiepsykologi 10
Fordypningsområdet i klinisk familiepsykologi skal dekke behov for spesialiserte tjenester innen familievernet, men er også relevant for områder som psykisk helsevern for barn og unge. Psykologspesialister med denne fordypningen arbeider i familiekontorer, i psykisk helsevern for barn og unge, og i privat praksis. Tjenestene innen familievernet er organisert fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (BUFetat) til regionale enheter og lokale/regionale familievernkontor (54 totalt). Psykologer er ansatt ved de fleste familievernkontor. Innen familievernet er arbeidsoppgavene megling ved samlivsbrudd, kurs for par og foreldre, hjelp med samvær, parterapi, familieterapi, individuelle samtaler. Det er forslag om å utvide familiefordypningen til å omhandle virksomheten i Alternativ til vold (ATV) og barnevernet. Barnevernet er organisert i en statlig del, Barne-, ungdoms- og familieetaten (BUF-etat) og et kommunalt barnevern. Den statlige delen (5 regioner) omfatter institusjoner, forsterkede fosterhjem, regionalt fagteam og Multisystemisk terapi (MST) (ofte ledet av psykologspesialist) med en god del psykologspesialister. Det kommunale barnevernet omfatter bl.a. forebyggende tiltak, oppfølging av bekymringsmeldinger og akuttplassering, samt fremming av saker om omsorgsovertakelse til fylkesnemnda. Det er få psykologer ansatt i det kommunale barnevernet. Det er liten, men jevn søkning til fordypningen i familiepsykologi. Det godkjennes ca fem spesialister i året. Klinisk arbeidspsykologi Fordypningsområdet klinisk arbeidspsykologi skal dekke behovene for særskilt kompetanse for å arbeide med prosjekter som fremmer arbeidsdeltakelse. Arbeidet foregår i psykisk helsevern, i primærhelsetjenesten, gjennom ulike tiltak i NAV, og ved ulike former for tiltak i arbeidsmiljø og helse. NAV har tjenester som NAV arbeidsrådgivning, Raskere tilbake (NAV og spesialisthelsetjenesten med tilbud om avklaring, rehabilitering og behandling til de med lettere og moderate psykiske plager), og Arbeid med bistand som skal sørge for tilrettelegging av arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne. De aller fleste psykologene med klinisk arbeidspsykologi fordypning arbeider i 2. linje NAV. Det er viktig å avklare overlappende kompetanse til andre fordypningsområder. Spesielt er dette aktuelt med hensyn til at samhandlingsreformen legger opp til at en del av disse tjenestene skal ligge på 1. linjenivå og vil da sannsynligvis tilbys innenfor rammen av en allmennhelsetjeneste. Klinisk arbeidspsykologi ble skilt ut fra arbeid og organisasjonspsykologi spesialiteten i 2007. Antall ferdig utdannete spesialister gir et uriktig bilde av fagområdets omfang siden overgangsordninger var gjeldende helt til i fjor. Det er jevnt god søknad til fordypningen og det estimeres at det vil utdannes ca 10 spesialister med dette fordypningsområdet i året. Klinisk samfunnspsykologi 11