KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

ENDRET ETTER MØTE I KOMMUNENS FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 28. JANUAR 2009 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER 19. januar 2009 GRAN KOMMUNE KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER 1

INNHOLD: Pkt. Beskrivelse (Arealbruk bestemmelser og retningslinjer) Side 1 GENERELT 3 2 BYGGEOMRÅDER 2.1 Plankrav 2.2 Rekkefølgebstemmelser 2.3 Arealbruk, grad av utnytting, byggehøyde, lokalisering m.m. 2.4 Uteoppholdsarealer 2.5 Andre bestemmelser og retningslinjer om byggeområder 4 4 5 6 6 3 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER 3.1 LNF-områdene generelt 3.2 Hensynssoner i LNF-områdene 3.3 Eksisterende spredt bebyggelse i LNF-områdene (og ny bebyggelse på eks. tomter/eiendommer) 3.4 Områder for ny spredt utbygging i LNF-områdene (LNF-C-områder) 3.5 Søknader om nye boligeiendommer i LNF-områdene (utenom LNF-C-omr.) 8 8 8 10 11 11 4 OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING 12 5 BÅNDLAGTE OMRÅDER (hensynssoner) 12 6 OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV VASSDRAG 6.1 Byggeforbud langs vassdrag 13 13 7 VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET 13 2

1. GENERELT LESEFORKLARING : Bestemmelser står i ramme i teksten nedenfor. Retningslinjer for saksbehandling og dispensasjonspraksis er ikke innrammet. Kommuneplanens arealdel, vedtatt av Gran kommunestyre xx.xx.2009, er rettslig bindende for all arealdisponering i kommunen, jfr. plan- og bygningslovens 20-4 og 20-6. Dette innebærer at tiltak som nevnt i 81, 86a, 86b og 93 må, når ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan. Det samme gjelder andre tiltak som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføringen av planen. Retningslinjene vil ikke være direkte juridisk bindende, men være retningsgivende for saksbehandlingen i forhold til kommuneplanens arealdel. NB: Disse bestemmelsene tilpasses til den nye plan- og bygningsloven før sluttbehandling. FORHOLDET TIL GJELDENDE PLANER: Når ikke annet er bestemt, gjelder kommuneplanens arealdel foran eldre reguleringsplaner, jfr. 20-6, tredje ledd. Vedtatte reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som allikevel gjelder foran kommuneplanen er listet opp nedenfor. For reguleringsplaner som er merket med * gjelder kommuneplanen foran, der arealbruken i de to plantypene er ulik. ( tabellen fylles ut etter behandling ) Navn på plan, dato for stadfesting i departementet eller godkjenning av kommunestyret. Navn på plan*, dato for stadfesting i departementet eller godkjenning av kommunestyret. 3

2. BYGGEOMRÅDER 2.1 PLANKRAV For områder som er avsatt til nye byggeområder, skal arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 84, 86a, 86b og 93 ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan. - Unntatt fra plankravet er fradeling av hele det framtidige byggeområdet under forutsetning av at formålet er i samsvar med fastsatt arealbruk. For ytterligere fradeling internt i byggeområdet gjelder plankravet fullt ut. - Unntatt fra plankravet er bruksendring av eksisterende bygningsmasse til formål i samsvar med vedtatt arealbruk. - Unntatt fra plankrav er meldepliktige tiltak eller tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling, med mindre de kan hindre intensjonen med bruken eller utviklingen av området, eller er i strid med arealbruken og intensjonene for øvrig i planen Kommunen kan i spesielle tilfeller godkjenne at krav til reguleringsplan kan utgå dersom utbyggingen ikke omfatter mer enn 2 boliger / fritidsboliger. Krav til reguleringsplan kan utgå for fradeling dersom det antas at fradelingen ikke vil skape vansker for senere reguleringssak. Det presiseres at slike saker må behandles som dispensasjonssaker og at særlige grunner må foreligge. 2.2 REKKEFØLGEBESTEMMELSER Generelt I områder avsatt til byggeområder kan ikke tiltak etter plan- og bygningslovens 93 bokstav a), c) og h) igangsettes før tekniske anlegg, veg, vann- og avløpsnett er etablert, jfr. plan- og bygningslovens 65-67 I behandling av reguleringsplaner for det enkelte utbyggingsområdet kan kommunen stille konkrete rekkefølgekrav innenfor rammene som følger av plan- og bygningslovens bestemmelser. Innenfor følgende områder gjelder i tillegg følgende rekkefølgebestemmelser: (NB: Dette er noen eksempler rekkefølgebestemmelsene sluttføres etter behandling) A. Rekkefølge innenfor utbyggingsområdene I området Rognebakken skal tidligere regulert område Rognebakken og område B48 Rognebakken Sør være ferdig utbygd før det tillates oppstart av område B38 Rognebakken Nord I området Granåsen skal området bygges ut fra nord mot sør, og bestemmelser om dette innarbeides i reguleringsplan for området I området Lauvlia i Moen skal området bygges ut fra vest (Movegen) mot øst, og bestemmelser om dette innarbeides i reguleringsplan for området I området N1 Mohagen skal området bygges ut fra nord mot sør, og bestemmelser om dette innarbeides i reguleringsplan for området B. Rekkefølge i forhold til infrastruktur: Områdene B7 Sandbekkhagan og B8a Gullabakken kan ikke bygges ut før det er etablert ny gang- og sykkelveg (fortau) langs Kjølvegen fra Brandbu sentrum og til Torstein Treholts veg. Område B12a Tomtehaugen og B13 Grinakermarka kan først bygges ut etter at det er etablert ny gang- og sykkelveg langs Rv.240 fra Brandbu sentrum og til Markafeltet. Område H9 Lygna Sør kan ikke bygges ut før det er etablert en ny/forbedret kryssløsning (godkjent av Statens Vegvesen) på Rv.4 ved Lygnasæter C. Andre rekkefølgekrav: Den midlertidige golfbanen ved Hjertebo skal i henhold til godkjent reguleringsplan m/bestemmelser opphøre fra 2010, og området går da automatisk tilbake til landbruks-, natur- og friluftsområde. 4

Gran kommune vil i tilknytning til hvert enkelt utbyggingsprosjekt foreta en grundig vurdering av hvilke infrastrukturtiltak som er nødvendige for at utbyggingen skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte, og hvordan kostnadene skal fordeles. Aktuelle infrastrukturtiltak kan være utbygging av vann- og avløpsledninger, bygging av adkomstveger og gang- og sykkelveger m.m. Rekkefølgekrav kan og bør innarbeides i reguleringsplan for de enkelte utbyggingsområdene, og infrastrukturtiltak kan innarbeides i utbyggingsavtaler mellom Gran kommune og utbyggingsaktører (se egen sak). 2.3 AREALBRUK, GRAD AV UTNYTTING, BYGGEHØYDE, LOKALISERING M.M. Bestemmelser om byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. samt lokalisering av ulik utbygging og arealbruk innen eksisterende og nye byggeområder (jfr. plan- og bygningslovens 20-4, 2. ledd bokstav b) BOLIGOMRÅDER: Byggehøyder og krav til form Boliger skal ha en klar lengderetning som følger høydekotene. Bygning skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning. Bygning skal ha takform (og takfarge) som er tilpasset omkring-liggende bebyggelse. Taket skal være tekket med matt materiale, skråtak skal ha takvinkel mellom 22 og 42 grader og i småhusområder skal maks. mønehøyde (jfr. TEK) ikke overstige 7,5 meter. Grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse For eksisterende boligeiendommer skal grad av utnytting pr. eiendom være maksimalt %-BYA=20%, hvis ikke annet er bestemt i reguleringsplan, men bebygd areal (NS 3940) skal likevel ikke overstige 250m 2 for noen eiendom, parkeringsareal inkludert Ved fradeling av tilleggsarealer eller nye tomter for frittliggende småhusbebyggelse, skal maksimalt tomterareal være 1.500 m 2. Tomter som fradeles skal være egnet til boligbebyggelse, både med hensyn til størrelse, topografi og avgrensning. Det skal settes av plass til minimum to parkeringsplasser pr. boenhet, herunder minimum 1 garasje/carport. OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE: Byggehøyder og krav til form Fritidsboliger skal ha en klar lengderetning som følger høydekotene. Bygning skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning. Bygning skal ha tradisjonelt saltak tekket med mørkt, matt materiale og takvinkel mellom 22 og 42 grader, og maks. mønehøyde (jfr. TEK) skal ikke overstige 5,0 meter. Opprinnelig terreng skal ikke endres mer enn 1,5 meter. Grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse I eksisterende områder for fritidsbebyggelse skal bebygd areal (NS 3940) ikke overstige BYA=120m 2, hvis ikke annet er bestemt i reguleringsplan, største bygning skal ikke være større enn BYA=100 m 2, maks. antall bygninger er 3 og det tillates kun én fritidsbolig pr. eiendom. Anneks, uthus eller garasje skal ikke overstige 25m 2 for hver bygning, alt medregnet i eiendommens tillatte bebygde areal. 5

2.4 UTEOPPHOLDSAREALER Bestemmelser om utearealer / felles uteoppholdsarealer (Jfr. PBL 20-4, 2. ledd bokstav d) I nye boligområder og ved fortetting/endringer i eksisterende boligområder stilles følgende minstekrav til felles uteoppholdsarealer: - Områder med eneboliger: 100 m2 pr. boenhet - Områder med rekkehus og flermannsboliger: 80 100 m2 pr. boenhet - Områder med sentrumsbebyggelse og blokker: 30 50 m2 pr. boenhet Halvparten av dette behovet skal dekkes ved et samlet lekeareal med god arrondering og beliggenhet, resten kan dekkes ved mindre felles uteplasser nærmere bebyggelsen. Der tomtene er store, eller der behovet av andre grunner vurderes som mindre (p.g.a. type bebyggelse/ beboere, nærhet til større grøntarealer m.m.) kan kravet reduseres til halvparten av den skisserte normen. 2.5 ANDRE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER OM BYGGEOMRÅDER Forholdet til jordloven: I nye byggeområder gjelder jordloven inntil det foreligger vedtatt reguleringsplan. Andre retningslinjer: I arbeidet med reguleringsplaner og konkrete utbyggingsprosjekter skal følgende forhold vurderes spesielt og disse hensynene skal innarbeides i alle nye reguleringsplaner så langt det passer: Radon: En landsomfattende undersøkelse av radon viser at Gran kommune ligger i en sone der det er høye konsentrasjoner av radon. Behovet for radonsikringstiltak skal derfor vurderes i alle byggeprosjekter. Flomsikring: En del områder langs Vigga, spesielt i Brandbu sentrum og Gran sentrum, er flomutsatt. Det må derfor presiseres at nødvendige sikringstiltak mot flomskader tilhører den nødvendige, tekniske infrastruktur. Kommunen kan avslå regulering for utbygging eller særskilte typer av utbygging, før slike sikringstiltak er etablert.. Byggegrunn: Deler av sentrumsområdene i Brandbu og Gran og en del nye utbyggingsarealer i og nær sentrumsområdene har dårlig byggegrunn. Den enkelte tiltakshaver må undersøke grunnforholdene og eventuelt foreslå forebyggende tiltak mot skader og/ eller ekstra samfunnsmessige kostnader før byggetillatelse kan gis. Grøntområder/turveger: I reguleringsplaner for de enkelte utbyggingsområdene skal det tas hensyn til gjennomgående turveger, eksisterende gutuer og andre adkomstmuligheter ut til utmarks- og friluftsområder. Hensynet til barn og unge: hensynet til barn og unges interesser og bo- og oppvekstvilkår skal vektlegges i all planlegging i Gran kommune. Universell utforming: Gran kommune legger sterk vekt på at alle utbyggingsområder i kommunen skal utvikles til trivelige områder der det skal være plass til alle, jfr. den nye loven mot diskriminering p.g.a. 6

nedsatt funksjonsevne. Det er derfor viktig at det legges vekt på universell utforming, både i planlegging og utbygging av bygninger, uteområder, gater og plasser. Det skal også legges vekt på å etablere beplantning og grønne områder, og å sikre tilgang for alle grupper fra boligområder og sentrumsområder til frilufts- og naturområder, jfr. punktet ovenfor. Boligsosiale tiltak: For boligområder avsatt i kommuneplanens arealdel skal det i reguleringsplanarbeidet avklares behovet for boliger til ulike målgrupper, henrunder boligsosiale tiltak. Energibruk: Bruk av fornybar energi og fjernvarme er et viktig tema i alt plan- og utviklingsarbeid i Gran kommune. Gran kommune kan forplikte tiltakshavere av byggetiltak å knytte det til fjernvarmenettet i sentrum der slik tilknytning er å anse som mulig. Husdyr i boligområder: Regulerte boligfelt skal være fritt for husdyr. Med husdyr menes i denne forbindelse dyrearter som normalt ikke bor sammen med eieren i en menneskebolig, men holdes i fjøs, stall eller liknende. Større kjøretøyer: Regulerte boligfelt skal være fri for parkering av tunge kjøretøyer over 7.5 tonn. Parkeringsbehov: Følgende generelle retningslinjer gjelder for Gran kommune og disse innarbeides (evt. med justeringer ved behov) i reguleringsplaner for de enkelte utbyggingsområdene: Opparbeidete bilplasser per 100 m2 BRA: Detaljvarehandel 2,6 Erverv/ storvarehandel 1,4 Kontor og service 2,5 Opparbeidete bilplasser per boenhet: under 70 m2 BRA over 70 m2 BRA Boliger i bykvartalene (mange boliger) 0,8 1,1 Boliger i bykvartalene (enkeltboliger) 1,0 1,0 Boliger i rekkehusområder og lignende 1,0 2,0 Eneboligområder og lignende 1,5 2,0 7

3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER 3.1 LNF-OMRÅDENE GENERELT Landbruks-, natur- og friluftsområder er områder der det etter reglene i plan- og bygningsloven ikke er tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til landbruk eller annen stedbunden næring. Dette innebærer at det i utgangspunktet ikke er tillatt med spredt boligbygging i LNF-områdene. Dersom det allikevel kommer søknader om bygging av nye boliger, fritidsboliger eller næringsbygg skal disse behandles som søknader om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, med spesielle krav til angivelse av særlige grunner (PBL s 7), og med saksbehandling med høring til statlige og fylkeskommunale fagmyndigheter. Tiltakets konsekvens for kulturlandskapet, landbruksarealene og tekniske forhold (avløpsmulighet, vann-forsyning og vegadkomst) skal belyses og vurderes grundig. Ved dispensasjonssøknader om fradeling av nye bolig- eller fritidseiendommer i LNF-områdene, bør det settes vilkår vedr. tomtestørrelse (maks.grense bør være ca. 2 dekar, jf. reglene for LNF-C-områder i pkt. 3.4), beliggenhet, avgrensning, byggeskikk, landskapstilpasning og bruk av gjerder. Maks. hyttestørrelse generelt i LNF-områdene og i spesielle hensynssoner - I LNF-områdene generelt: maks. BYA=120 m2, største bygning 100 m2, maks 3 bygninger - I hensynssonene Fjorda og Øståsen: maks. BYA= 80 m2, største bygning 60 m2 maks 3 bygninger Som landbruksbebyggelse defineres våningshus, nødvendig kårbolig, driftsbygninger, seterhus og skogshusvær. Driftsbygninger i landbruket er bygninger som er nødvendig for tradisjonelt jordbruk, hagebruk, gartneri og pelsdyravl (pbl. 81). Anlegg for sortering av egne produkter, seterhus og skogshusvær inngår. Bygningene må ikke være tenkt nyttet til bolig eller fritidsbolig. Før overgang til annen bruk må det søkes bruksendring. Det skal gjøres en særskilt vurdering av behovet for kårbolig og skogshusvær før bygging tillates. Kårboliger: - Det kan tillates bygging av kårbolig på landbrukseiendommer der det av hensyn til driften av eiendommen er nødvendig med to boliger på bruket. - Kårboliger skal plasseres i nær tilknytning til tunet på landbrukseiendommen. Kårboligene skal plasseres og utformes på en slik måte at de blir en naturlig del av det tradisjonelle kulturlandskapet i området, jfr. estetiske retningslinjer. - Det kan bare tillates fradeling av kårboliger dersom det ikke forventes å være behov for kårbolig på eiendommen i framtida, og der fradeling kan skje uten store ulemper for resteiendommen. 3.2 HENSYNSSONER I LNF-OMRÅDENE ( dette punktet suppleres ytterligere etter at spørsmålet om hensynssoner er avklart i behandlingen ) Hensynssone Nasjonalt Verdifullt Kulturlandskapsområde Forslag til retningslinjer: Det verdifulle kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturminner og kulturmiljø, biologisk verdifulle miljøer, jordbruksareal, tilgjengelighet og den visuelle opplevelsen av landskapet opprettholdes som grunnlag for landbruk, kunnskap, opplevelse, verdiskaping, rekreasjon og friluftsliv De registrerte verdiene skal legges til grunn for saksbehandling av enkeltsaker innenfor det verdifulle kulturlandskapet Konsekvensene av varige fysiske inngrep skal synliggjøres. Hvilken dokumentasjon som skal legges ved søknaden vil variere avhengig av type sak, og skal avklares med kommunen 8

Søknader og meldinger om tiltak som vil kunne få konsekvenser for kulturlandskapet skal sendes til uttalelse til regionale myndigheter eller statlige sektormyndigheter som kan bli berørt Innenfor det verdifulle kulturlandskapsområdet skal det føres en streng dispensasjonspraksis Alle vedtak om dispensasjon skal oversendes til fylkesmannen og berørte sektormyndigheter som vil kunne vurdere å påklage vedtaket For å ta vare på biologisk mangfold, forekomster og arter skal variasjonen av naturtyper opprettholdes. Alle typer inngrep skal unngås på registrerte A og B lokaliteter Verneverdige enkeltbygninger, bygningsmiljø og andre kulturminner skal i størst mulig grad tas vare på som bruksressurser og istandsettes dersom det ikke er til vesentlig ulempe for eier eller samfunnet Gamle ferdselsveger skal beholdes med dagens linjeføring, kurvatur, bredde og kant-vegetasjon. Der det av hensyn til trafikksikkerheten må gjøres tiltak, bør disse gjennomføres så skånsomt som mulig. Gamle gutuer og stier bør ryddes og tilrettelegges for ferdsel. Ved planlegging av veger og anlegg for teletjenester og energioverføring skal det stilles krav til estetisk kvalitet og utforming. Nye, mindre kraftledninger skal legges som jordkabel. Skjæringer og fyllinger skal opparbeides på en naturlig og god måte og avrundes mot eksisterende terreng Hensynssone Fjorda: Områdene på Fjorda er friluftsområder av stor lokal og regional betydning, og også med til dels nasjonal betydning. I disse områdene kan det gjennomføres tiltak som tilrettelegger for friluftslivet, og det kan ikke tillates ny hyttebygging. For eksisterende hytteeiendommer i dette området foreslås en strengere arealgrense enn for hytter i byggeområder i de generelle LNF-områdene. I hensynssone Fjorda er maks. hyttestørrelse: BYA= 80 m2, største bygning 60 m2., maks 3 bygninger Hensynssone Øståsen: Områdene på Øståsen er friluftsområder av stor lokal og regional betydning. I disse områdene kan det gjennomføres tiltak som tilrettelegger for friluftslivet, og det kan ikke tillates ny hyttebygging. For eksisterende hytteeiendommer i dette området foreslås en strengere arealgrense enn for hytter i byggeområder i de generelle LNF-områdene: I hensynssone Øståsen er maks. hyttestørrelse BYA= 80 m2, største bygning 60 m2. maks 3 bygninger Hensynssone Skjervumsmoen og Dæhlenmoen: Områdene er viktige nærfriluftsområder som er mye brukt og av stor betydning for befolkningen i nærområdet. Områdene må tas vare på og det kan gjennomføres tiltak som tilrettelegger for friluftslivet. Disse nærfriluftsområdene skal ikke vurderes som potensielle utbyggingsområder før det er eventuelt er foretatt en omfattende vurdering av arealenes kvaliteter og verdier i en grundig planprosess i forbindelse med en framtidig revisjon av kommuneplanens arealdel. Hensynssone Randsfjorden: Gran kommune ønsker å ta vare på de naturkvalitetene, friluftslivsverdiene, landskapskvalitetene, fiskeressursene m.m. som Randsfjorden representerer og samtidig ønsker kommunen å legge til rette for utvikling og verdiskaping, basert på de kvalitetene fjorden og strandområdene gir. I kommuneplanens arealdel skal dette følges opp på følgende måte: 9

- På arealplankartet avmerkes områder langs fjorden som inneholder viktige kvaliteter som hensynssoner (ny PBL 11-8 pkt. c) og områder der en ønsker å legge til rette for utvikling bør avsettes som byggeområder, friområder, spesialområder m.m., se punktene nedenfor. - I arealbestemmelsene vedtas en byggeforbudssone langs Randsfjorden på 100 meter, jfr. den nye plan- og bygningslovens 1-8 og 11-11. (se pkt..) - I retningslinjene for saksbehandling fastlegges rutiner for behandling av enkeltsaker, dispensasjonsbehandling m/høringsrutiner m.m. (se pkt..) Gran kommune skal før siste høringsrunde vurdere om det bør avsettes konkrete områder ved Randsfjorden der en ønsker å legge til rette for utbygging, for å legge til rette for å utnytte de verdiene Randfjorden har med tanke på verdiskaping. Slike områder kan være områder for reiselivsanlegg, friluftsliv (bading, fritidsfiske, turgåing m.m.), hyttebygging (bl.a. utleiehytter) m.m. og de bør primært lokaliseres i tilknytning til eksisterende reiselivsanlegg, tettsteder, områder med mye hytter eller lignende, eller i rimelig avstand fra slike anlegg, f.eks. i Bjoneroa, Røykenvik, Grymyr, Eidsand eller Gjervika. Hovedregelen er at alle vesentlige bygge- og anleggstiltak i 100-metersbeltet langs Randsfjorden skal avklares i kommuneplanens arealdel. Bare unntaksvis kan slike utbyggingstiltak avklares gjennom reguleringsplan i strid med gjeldende kommuneplan, men da bare etter avklaring med berørte fagmyndigheter, nabokommuner m.fl. Det bør vurderes om det skal utarbeides retningslinjer som sier noe om hvilke type tiltak der det skal stilles krav om reguleringsplan og hvilke type mindre enkeltsaker som kan behandles som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Det må lages retningslinjer for høringsrutiner i slike enkeltsaker / dispensasjonssaker. 3.3 EKSISTERENDE SPREDT BEBYGGELSE I LNF-OMRÅDENE (og ny bebyggelse på eksisterende tomter/eiendommer) Eksisterende boligeiendommer i LNF-områdene Eksisterende bebygde boligeiendommer i LNF-områdene defineres som LNF-C-områder, jfr. plan- og bygningslovens 20-4 bokstav c), og det innføres følgende bestemmelser for disse eiendommene: - Prosent bebygd areal fastsettes til %-BYA = 20 %, men maks. bebygd areal pr. boligtomt må ikke overstige 250 m 2, parkeringsareal inkludert. - Det kan tillates hybelleilighet eller sekundærleilighet i eksisterende bygninger på eiendommen, men leiligheten må ha maks. bruksareal 60 m 2, og kan ikke tillates fradelt eiendommen. - Disse bestemmelsene gjelder under forutsetning av at byggetiltaket ikke berører områder med miljø-, kulturvern eller arealhensyn av regional eller nasjonal betydning. I slike områder vil tiltaket kreve ordinær dispensasjonsbehandling. - Gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse på boligeiendommen, eksempelvis låve eller uthus, kan i særskilte tilfeller holdes utenfor arealberegningene. I utgangspunktet ønsker ikke Gran kommune at det skal legges inn vann og avløp i fritidsbebyggelse, annet enn der dette er bestemt i reguleringsplan. Der det ikke foreligger reguleringsplan, må hver enkelt sak vurderes nøye, bl.a. ut ifra områdets karakter, hyttestandarden i området og forurensningssituasjonen. BYGGING PÅ EKSISTERENDE UBEBYGDE BOLIG- OG FRITIDSBOLIG-TOMTER: Dersom følgende vilkår er til stede kan kommunen godkjenne bygging på eksisterende tomter: Det skal være dokumentert fra søker at tomta er lovlig fradelt som selvstendig byggetomt for bolig eller fritidsbolig (ikke tilleggsareal). Avkjørselstillatelse fra offentlig veg skal være gitt. Tomta skal ikke være lokalisert i byggeforbudssonene langs vassdrag, dersom dette er tilfelle skal søknaden behandles som dispensasjonssak. Tomta skal ikke berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner. Tomta skal ikke berøre viktige områder for biologisk mangfold eller A- eller B-områder slik disse er definert i Landbruksplan for Hadeland. 10

Tomta skal ligge inntil eksisterende bebygd(e) boligeiendom(mer) / fritidseiendom(mer). Vann og avløp skal være sikret i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven 66. Tomta skal ligge utenfor kartlagte støysoner, jfr. støyretningslinje T-1442. Bolig skal ikke etableres dersom vegen mellom bolig og skole eller bolig og nærmeste busstoppested er definert som særlig trafikkfarlig av kommunen med hjemmel i opplæringsloven. 3.4 OMRÅDER FOR NY SPREDT BEBYGGELSE I LNF-OMRÅDENE (LNF-C-områder, PBL 20-4, 2. ledd bokstav c) LNF-C-OMRÅDENE: Områder innenfor LNF-områdene, der spredt boligbygging er tillatt, jfr. reglene i PBL s 20-4 pkt.c). - Boligtomtene begrenses til ca. 2 dekar - Prosent bebygd areal fastsettes til %-BYA = 20 %, men maks. bebygd areal pr. boligtomt må ikke overstige 250 m 2, parkeringsareal inkludert. - Bestemmelsen om krav til felles lekeareal og uteoppholdsareal i pkt. 2.4 gjelder også for LNF-Cområdene. Bebyggelsen skal tilpasses byggeskikken i området. - Kommunen kan kreve at det framlegges en tomtedelingsplan for området eller deler av området, før det kan tillates fradeling. Det kan også kreves dokumentasjon og planer for tekniske løsninger (veg, vann, avløp m.m.) i tråd med kommunens regler og retningslinjer innenfor disse fagfeltene. Innenfor områdene i tabellen nedenfor er det oppgitt totalareal i dekar og det totale antall boliger innenfor området (inkludert eksisterende boliger) LNF-C Fredheim: ca. dekar maks. 20 nye boliger LNF-C Breigutua: ca. dekar maks. 10 nye boliger LNF-C Grymyr Mo: ca. dekar maks. 20 nye boliger LNF-C Hammarenga (endret fra byggeområde): ca. dekar maks. 10 nye boliger LNF-C Lynnebakka (hytter): ca. dekar maks. 10 nye fritidsboliger LNF-C Eidsand: ca. 42 dekar maks. 15. boliger totalt LNF-C Julibakka: ca. 48 dekar maks. 20 boliger totalt LNF-C Forten: ca. 67 dekar maks. 24 boliger totalt LNF-C Åsenga: ca. 30 dekar maks. 10 boliger totalt LNF-C Klæstad: ca. 9 dekar maks. 4 boliger totalt 3.5 SØKNADER OM NYE BOLIGEIENDOMMER I LNF-OMRÅDENE (UTENOM LNF-C-OMRÅDENE): Søknader om dispensasjon for etablering av nye boligeiendommer beliggende i LNFområdene er i strid med LNF-formålet, og kommunens holdning til slike søknader skal i utgangspunktet være restriktiv. Slik spredt boligbygging kan imidlertid vurderes i spesielle tilfeller, dersom forutsetningene som er nevnt nedenfor er oppfylt. Avkjørselstillatelse fra offentlig veg skal være gitt. Tomta skal ikke være lokalisert i byggeforbudssonene langs vassdrag. Tomta skal ikke berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner. Tomta skal ikke berøre viktige områder for biologisk mangfold. Tomta eller adkomstveg til tomta skal ikke berøre A- eller B-områder slik disse er definert i Landbruksplan for Hadeland og heller ikke vanskeliggjøre driften av landbruksarealene i området. Tomta skal ligge inntil eksisterende bebygd(e) boligeiendom(mer). Tomta skal ikke ligge i utmarksområder. Vann og avløp skal være sikret i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven 66. Tomta skal ligge utenfor kartlagte støysoner, jfr. støyretningslinjene i rundskriv T-1442. Tomta skal ikke godkjennes dersom vegen mellom bolig og skole eller bolig og nærmeste busstoppested er definert som særlig trafikkfarlig av kommunen jfr. Trafikksikkerhetsplanen og opplæringsloven. 11

4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING ( 20-4 nr. 3) For områder som er avsatt til råstoffutvinning på kommuneplankartet, kan arbeid og tiltak som nevnt i PBL, 84, 86a, 86b og 93 ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan. For områder som ikke er avsatt til råstoffutvinning på kommuneplankartet, men der det drives eller er drevet råstoffutvinning kan kommunen kreve godkjent reguleringsplan før driften videreføres eller tas opp igjen. Ved utarbeiding av reguleringsplan for områder for råstoffutvinning skal hensyn til landskap og naturelementer tillegges stor vekt, jfr. estetiske retningslinjer. Det er spesielt viktig å innarbeide gode regler om tilbakeføring av området til landbruksområde (eller evt. annet nærmere definert reguleringsformål) etter at uttaksperioden er avsluttet. Miljøhensyn, nabohensyn og konsekvenser av knusing, opplasting og transport m.m. skal tillegges stor vekt i vurderingen av om det skal tillates drift i slike områder. 5. BÅNDLAGTE OMRÅDER ( 20-4 nr. 4) (hensynssoner?) Områder som er båndlagt - Sikringssoner rundt vannkilder: Lygna, Skjerva - Varig verna vassdrag: Leira- og Hurdalsvassdraget - Naturvernområder: Jarenvatnet, Hovstjernet, Røykenvik, Kutjern, Tønnerudtangen - Kulturminner: (fredede fornminner) Områder som skal båndlegges For områder som skal båndlegges for seinere reguleringsplanlegging må det foreligge godkjent reguleringsplan innen en frist på 4 år (+ evt. 2 år forlengelse). Hvis dette ikke skjer går området automatisk tilbake til LNF-område. Følgende områder er vist som områder som skal båndlegges for senere regulering på kommuneplankartet: - Rosendal, Brandbu: offentlig byggeområde skole og barnehage, idrettsanlegg / friområde m.m.) - Kortungen: vurderingsområde for råstoffutvinning 12

6. OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV VASSDRAG 6.1 Byggeforbud langs vassdrag I medhold av PBL 20-4, 2.ledd, bokstav f) fastsettes følgende byggeforbudssoner langs vann og vassdrag i Gran kommune: 1. Med vassdrag forstås vann og elvestrekninger, mens mindre bekker unntas fra definisjonen. 2. I LNF- områdene settes en generell byggeforbudssone langs vassdrag på 50 meter. 3. I følgende vann og vassdrag settes forbudssonen til 100 meter: - Fjorda - Randsfjorden (NB: se eget punkt om Randsfjorden i pkt. 3.2) - Vigga / Jarenvannet - Leira / Hurdalssjøvassdraget 4. Forbudsonene mot bygge-og anleggstiltak gjelder ikke områder hvor det gjennom reguleringsplaner er angitt en annen byggegrense. 5. I Leira-/Hurdalsvassdraget skal rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag følges. 6. Byggeforbudet langs vassdrag rammer ikke meldepliktige tiltak eller tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling, med mindre de kan hindre intensjonen med bruken eller utviklingen av området, eller er i strid med arealbruken og intensjonene for øvrig i planen. Vassdragsnære områder Hovedformålet med byggeforbudssonene til vassdrag er å hindre forurensning til vassdragene inntil forurensningssituasjonen i vassdragene er kartlagt av kommunen, sikre allmennhetens tilgang til vassdragene og sikre kantvegetasjonen. Avløpsanlegg: Ut i fra dette skal dispensasjonspraksisen være streng når det gjelder etablering av nye avløpsanlegg for fritidseiendommer. Dispensasjonspraksisen skal også være streng ved rehabilitering eller etablering av nytt anlegg som erstatning for et ulovlig etablert anlegg. Brygger: Under forutsetning av at bryggen er et felles tiltak for flere eiendommer og under forutsetning av at bryggen fritt kan benyttes av allmennheten, og at det kan vurderes dit hen at det ikke vil ha for stor inngrepen i det biologiske mangfoldet, kan kommunen gi dispensasjon fra byggeforbudssonen utenom Marka for anleggelse av brygge. 7. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET Mindre tiltak på vegnettet, herunder busslommer En del mindre tiltak på vegnettet i kommunen vil kunne være i strid med det som er vist på kommuneplankartet. Dersom følgende forutsetninger er oppfylt, ønsker kommunen å ha en positiv innstilling til at dispensasjon blir innvilget ved etablering av busslommer, andre trafikksikkerhetstiltak og for mindre utbedringer av vegnettet. Tiltaket skal ikke være lokalisert i byggeforbudssonene langs vassdrag slik disse er vist på plankartet, i 50-meterssonen til elver og bekker med kontinuerlig tilløp eller i Marka. Tiltaket skal ikke berøre automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner. Tiltaket skal ikke berøre viktige områder for biologisk mangfold. Tiltaket skal ikke berøre A- eller B-områder slik disse er definert i Landbruksplan for Hadeland. 13