IKT i saksbehandling og beslutninger

Like dokumenter
DRI 1001 Saksbehandlersystemer Forelesning Okt. 2009, Arild Jansen, AFIN

DRI 1001 Saksbehandlersystemer Forelesning Okt. 2007, Arild Jansen, AFIN

DRI 1001 Saksbehandlersystemer Forelesning 27. sept. 2006, Arild Jansen, AFIN

DRI 1001 Arild Jansen, AFIN/SERI

Forelesning (11): Eksempler på automatiserte beslutningssystemer i forvaltningen. Eksempel: StudentWeb. Formalisering og datamaskinprogrammer

Oppsummering DRI

Oppsummering DRI

Data og programmer Automatisering av saksbehandling

Oppsummering DRI 1001

DRI 1001 Saksbehandlersystemer mm Forelesning , Arild Jansen, AFIN

FINF 4001 Saksbehandlersystemer mm Forelesning , Arild Jansen, AFIN

Arild Jansen, AFIN, FINF H 2013

Formalisering og datamaskinprogrammer

Omstilling og gevinstrealisering i praksis. Arild Jansen, AFIN, FINF 4001

Omstilling og gevinstrealisering i praksis. Arild Jansen, AFIN, FINF 4001

Temaene. Oppsummeringsforelesning. Formalisering av data. Noen av datamaskinens karakteristiske trekk

Arild Jansen, AFIN, FINF H 2011

Registrering av e-post e-postrekker og dokumentbegrepet. Norsk arkivråds høstseminar Øivind Kruse Arkivar, Riksarkivet

Retningslinjer for bruk av E-post i saksbehandling i Bergen kommune

Tenkte å si litt om...

Saksbehandling, arkivdanning og arkiv om arbeidsprosesser, dokumentasjonsforvaltning og langtidslagring

Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

Evaluering av offentleglova Har den virket etter hensikten? Kontaktseminar 2016

Dokumentfangst i praksis

Oversikt over systemer med jus i, og grunnleggende perspektiver og hensyn. Dag Wiese Schartum

Bevaring av dokumentasjon i læringssystemer Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet

DRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO

Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling. Forelesning i Finf4001, 26. oktober 2006 Herbjørn Andresen, stipendiat ved Afin

Offentleglova. Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Ikrafttredelse

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering

DRI 1001 IKT og samarbeidstøtte Forelesning 18. oktober. 2004, Arild Jansen, AFIN

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

DRI 1001 IKT og samarbeidstøtte Forelesning 11. oktober , Arild Jansen, AFIN

LOV OM RETT TIL INNSYN I DOKUMENT I OFFENTLEG VERKSEMD. En kort innføring i offentleglova av 19. mai 2006

Elektronisk arkiv - hva er det? Karin Amalie Holmelid kaho@hib.no Arkivleder/leder for Dokumentsenteret ved Høgskolen i Bergen

Hvordan ivareta personvernet ved skikkethetsvurderinger?

Arkiv og enkeltindivider. Kim Ellertsen IKA 22. april 2010

FINF1001 Gjennomgang av systemløsning

SENTRALISERT POST- / ARKIVTJENESTE.

Arkivplan - internkontroll

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ. Noark 5 i praksis. Bjørn Tore Fasmer btf@sdir.no

Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling

Innsyn etter pol, fvl og offtl. DR1010 Mona Naomi Lintvedt

Utvikling av offentlige tjenester på Internett

Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling

DRI 1001 Bruk av IKT I offentlig sektor Offentlig databehandling

Arkivmessige forhold og elektroniske skjemaer Gjennomgang for Oslo kommune v/ Byarkivet

Rutiner dokumenthåndtering for saksbehandlere

Ordliste: arkiv- og dokumentasjonsuttrykk

Allmennoffentlighet. Av Marius Stub

Stikkord om utvikling (1)

Arkivloven og -forskriften

Norsk Arkivråd Frokostmøte om e-postfangst kommentarer til rapport fra arbeidsgruppe i SAMDOK. 12. februar 2015 Jorunn Bødtker

Leveranserapport- Forprosjekt for innføring av elektronisk administrativ dokumenthåndtering

2. Hva er formålet med vår tilstedeværelse i sosiale medier?

Om begrepet transformering

eforvaltning visjoner og realiteter Forelesning , Arild Jansen, AFIN

Arkivarens rolle i en sikkerhetsorganisasjon. Torill Tørlen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Loven gjelder for. All virksomhet i forvaltningen staten kommunene fylkeskommunene ++

Innsyn etter pol, fvl og offtl. DR1010 Mona Naomi Lintvedt

Rettslige beslutningssystemer

Arkiv, lagring og gjenfinning. Kari Myhre, Trondheim kommune

Får vi en ny arkivlov? NOU-en er sluppet, men hva nå?

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato /EMK

360⁰ ebyggesak. Hvordan effektivisere byggesaksposessen og videre planer. Bjørn Tore Eriksen

Rådmannen i kommunen er øverste ansvarlig for behandling av personopplysninger.

Automatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak. Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN

El-tilsyns. tilsyns-,, forvaltnings-, offentlighets- og arkivloven. DLE-konferansen i Tromsø 17. september 2008

Avtale om bruk av Modia Arbeidsrettet Oppfølging for deltakere i Kvalifiseringsprogrammet

Arkivering og journalføring av SMS- og dokument på sosiale medier

Journalføring SMS, MMS, sosiale medier, meldingsløftet

ARKIV I SAMTID OG FRAMTID Utfordringer med portaler og integrering av fagsystemer og sak-/ arkivsystemer. Astrid Øksenvåg Daglig leder ekor as

Grunnkurs arkiv. Kjetil Reithaug arkivsjef Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA)

DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

Martin Bould Ciber Norge AS

Offentlighet og innsyn. Espen Sjøvoll Norsk Arkivråd 30. januar 2018

Skytjenester - utfordringer for Arkivverket og for offentlige organ underlagt arkivlova. Arkivloven

NOARK Hva? Fra: Wikipedia, den frie encyklopedi

DRI 1001 Forelesning 25. september Bruk av IKT I offentlig virksomheter

Arkivhistorie i Norge

Digital forvaltning (DRI 1001) Fredag 5. desember 2003, klokken

Organisering og dokumentasjon av studentmapper ved HiOA

Retningslinjer for databehandleravtaler

Del 1. Infrastruktur. Figur 1.

Arkivarens rolle i en sikkerhetsorganisasjon. Torill Tørlen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

I paragrafenes tegn. Arkivloven med et «kommunalt/fylkeskommunalt» perspektiv Norsk Arkivråd, seminar mars 2014


Sætter de eksisterende forvaltningsretlige regler fornuftige rammer for den digitale forvaltning?

Oppgave 1: Rettslig beslutningssystem

Varsling i Ringebu kommune

Målekriterier og sjekklister for arkivdanning Medlemsmøte i Norsk Arkivråd

Allmennoffentlighet. Av Marius Stub

Postbehandling og dokumentflyt. Beate Aasen Bøe

TEKNISKE KONTROLLORGAN OG FORVALTNINGSLOVEN - EN

Vedlagt følger brev fra fylkesmannen i sak om innsyn i ordførers SMS-kommunikasjon vedr. sykehussaken.

Erfaringer med bruk av Noark 5 -om et utviklingsprosjekt i NAV

Sikker, digital arkivering av personsensitiv informasjon

Per Ivar Hammershaug, seksjonssjef SFT, Erfaring med implementering av offentleglova statlig perspektiv

Transkript:

IKT i saksbehandling og beslutninger Forelesning, DRI1001, 26. oktober 2010 Saksbehandlingssystemer i det offentlige Hva er [offentlig] saksbehandling og saksbehandlersystemer Noen krav til saksbehandlersystemer Beslutningsstøttesystemer og beslutningssystemer (automatiserte beslutninger) Eksemplet lånekassa og samordnet opptak Automatisering eller informatisering 2 1

Pensumstoffet St. mld. 17 (2006-2007): Eit informasjonssamfunn for alle: Kap. 7 Statskonsult: Statens generelle kravspesifikasjon for saksbehandling og ledelse, 1998. Side 12-37 (kompendiet) Fonnes, I.: kap. 6.5 Elektroniske arkiv (kompendiet ) Kjos :Innføring i Informasjonsteknologi Kap. 3.1-3.6, 5.1 (5. utgave) Bakgrunnsstoff Kap. 1.3.5, 5.1-5.3, 6.1 (6. utgave) 3 Hva er saksbehandling En prosess for å behandle saker i en virksomhet, og som leder fram til en autorisert beslutning Består ofte av mottak og klargjøring av en søknad, innsamling av informasjon (om relevante faktiske forhold, eller vurderinger) begrunnelse for og formidling av vedtak Saksbehandling består i å behandle informasjon, bruke lover og regler, følge prosedyrer, kommunisere med aktører som saken gjelder Ofte en lovpålagt framgangsmåte for å ta en beslutning i en konkret sak, f eks byggesøknad etter Plan- og bygningsloven Dette er den tradisjonelle modellen for saksbehandling, hvor bruken av IKT i beslutningsprosessen er lite tydelig 4 2

Regelverk som gjelder alle typer saker Regler for saksbehandling i offentlig virksomhet skal bidra til å realisere idealer som rettsikkerhet og demokrati (åpenhet og innsyn), jf Grl 100 etc. Forvaltningsloven Offentlighetsloven Personopplysningsloven Arkivloven m. tilhørende forskrifter Pålagt journalføring (etter Noark-4/Norark-5 standarden) http://www.arkivverket.no/arkivverket/offentlig-forvaltning/noark Økonomireglementet i staten 5 Eksempler på saksbehandling i offentlig virksomhet Behandling av henvendelse fra innbyggere Eks. søknad om ytelse fra stat eller kommune, f.eks. søknad til lånekasse, samordnet opptak, bostøtte, Søknad om barnehageplass Byggesøknad eller lignende Behandling av henvendelse fra næringslivet F.eks. Søknad om godkjenning av tiltak, bevilgning, etablering av virksomhet, Utarbeidelse av større saksdokument, F eks. kommuneplan, reguleringsplan, prosjektplan enkeltvedtak I denne forelesningen; begrenset til saksgang i behandling av saker som resulterer i enkeltvedtak 6 3

Kort om journalføring og arkivering Arkivene er en forutsetning for offentlighet Offentleglova, 3, Hovedregelen er at forvaltningens saksdokumenter er offentlige: Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ. Lov om arkiv, 6, Arkivansvaret Offentlege organ pliktar å ha arkiv, og desse skal vera ordna og innretta slik at dokumenta er tryggja som informasjonskjelder for samtid og ettertid. 7 Nærmere forskriftsbestemmelser om journalføringen 2-6. Journalføring og anna registrering Eit offentleg organ skal ha ein eller fleire journalar for registrering av dokument i dei sakene organet opprettar. I journalen skal ein registrere alle inngåande og utgåande dokument som etter offentleglova 4 må reknast som saksdokument for organet, dersom dei er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. ( ) 2-7. Opplysningar i journal og arkiv Innholdskrav til journaler (proveniensinformasjon, klassifisering ) 2-9. Elektronisk journalføring Krav til at systemer er basert på Noark-standarden Noark-systemer skal være godkjent av Riksarkivaren 8 4

Hvordan foregår saksbehandling manuelt? En forenklet fremstilling Motta henvendelse eller initiere en sak Registrere og journalføre: postliste og arkiv Avklare sakstype eller formål med saken Innsamling av alle relevante dokumenter for saken Alle faktaopplysninger i saken Relevante rettskilder, inkludert tidligere vedtak [Politiske føringer] Innhenting av synspunkter/vurdering av andre Sammenstilling av relevante fakta og vurderinger [Forslag til] vedtak, avskrive saken 9 Elektronisk omgivelser for saksbehandling. Skjematisk modell Teknisk modell Saksgang Fagsystem Dokumenthåndtering Felles funksjoner Elektronisk Dokumentlager Arkivhåndtering Elektronisk saksarkiv Presedenser Fysisk arkiv Elektronisk saksbehandling. Statens generelle kravspesifikasjon Statskonsult 1998. Kompendiet s. 138 10 5

IKT-baserte fagsystemer Knyttet til den enkelte etats spesielle saksområde Hjemlet i særlov(er) forskrifter og annet regelverk Eks: Lånekassa, trygdesystemer, skatt- og ligning, Et fagsystem vil som regel ha formalisert og helt eller delvis automatisert en eller flere rettsregler 11 Samarbeidsstøtte som del av saksbehandlersystemet E-post med et regelverk for hvordan det skal brukes Rutiner for å sende og svare Arkivrutiner sikkerhetsrutiner: Elektroniske kalendre, møteplanleggere mm Forutsetter også disiplin Dokumenthåndtering Støtte for utveksling av dokumenter Definisjon av roller og rettigheter Godkjenning og underskrift av dokumenter 12 6

Hvordan IKT kan understøtte fasene i en saksbehandlingsprosess Motta henvendelse i en sak Lagre dokument[ene] i et elektronisk arkiv, omnødvendig først skanne inn papirbaserte dokument Registrere og journalføre saken Føre postlisten, se f eks. http://www.asker.kommune.no/ Føre saken inn i virksomhetens lovpålagte arkiv. Det skjer i henhold til Arkivloven og spesielt Noark Avklare formålet med saken Ofte er formålet definert gjennom henvendelser, f eks. ved søknad Men enkelte saker krever nærmere avgrensning, F eks. behandling av prinsippsak for politisk behandling 13 Hvordan IKT kan understøtte fasene (II) Innsamling av alle relevante dokumenter for saken Alle faktaopplysninger i saken Relevante rettskilder, inkludert tidligere vedtak Politiske føringer Innhenting av synspunkter/vurdering av andre instanser Det meste av dette foreligger på elektronisk form og verktøy for søking i databaser og fritekstsystemer 14 7

Hvordan IKT kan understøtte fasene (III) Sammenstilling av relevante fakta og vurderinger Her vil verktøy for elektronisk samhandling, dvs. utveksling og samredigering av dokumenter være nyttig Mange dokumenter vil ikke kunne brukes i en automatisert behandlingsprosess Bistå i beslutningsprosessen Frambringe det rettslige grunnlaget Bidra i vurderinger av saken, ev. foreslå et vedtak [Forslag til] vedtak I mange tilfeller vil en bruke IKT som beslutningsstøtte, men ikke beslutningssystem Men vi har etter hvert en rekke systemer som utfører fullt automatisert massesaksbehandling, f eks. i Lånekassen 15 Automatiserte beslutninger, en forenklet skisse (I) Systemet mottar opplysninger (f eks. i form av en søknad) i standardisert form ofte gjennom elektronisk skjema Journalføring og arkivering skjer automatisk Data innhentes fra andre databaser ut i fra søknadens karakter Dataene kontrolleres for mulige feil/mangler så langt dette kan gjøres automatisk 16 8

Automatiserte beslutninger, en forenklet skisse (II) Data sammenstilles og behandles av en programrutine som er basert på en transformert programkode Beslutningen sendes til den/de det angår (med informasjon av beslutningen kan påklages med mer) samt til arkivet i forvaltningsorganet Etter avsluttet behandling avskrives og arkiveres sakens dokumenter 17 Eksemplet lånekassen beslutningssystem for søknadsbehandling Søknad med kontonr 6 1 Sentral database base m/data fra fra lærestedene Skattedirektoratets Skattedirektoratets m/kontonr m/kontonur + + fødselsnr 2 3 Kontroll av Kontonr. LIS Vedtak 7 4 Kontroll av opptak og betalt semesteravgift Betalingsoppdrag E-post om at vedtak er fattet og kan leses på WEB 8 LKs bankforbindelse LKs bank- Kundens Kundens bankfor- bankforbindelse WEB/ Front end 5 Kunden leser vedtak og underskriver låneavtale og gjeldsbrev KUNDE 18 9

Eksemplet Samordna opptak ulike aktører Lokalt opptaks System (FS) SO sentraldatabase, Registreringsdatabasen, Nasjonal vitnemålsdatabase Lokalt opptaks System (FS) UNINETT Universitetet i Oslo Lokalt opptaks System (MSTAS) 19 Ulike nivåer i elektronisk saksbehandling Støtte til tekstbehandling, arkiv- og dokumenthåndtering Saksbehandlingen skjer da manuelt, men alle dokumenter som produseres er elektroniske Støtte til korrekt framgangsmåte (saksgang) i arbeidet (arbeidsflytfunksjoner) Eks : Byggesaksbehandling: http://www.stavanger.kommune.no/lei/gen_mottak.nsf/svgbygges ak?openform Søkeren kan lettere holdes orientert om framdriften i saken 20 10

Ulike nivåer i elektronisk saksbehandling Beslutnings(støtte)system En applikasjon som bistår en bruker i å ta en beslutning i henhold til regelverk Eks: Tyngre skattesaker, utenlandske søkere til norske læresteder Beslutningssystem En applikasjon som tar en beslutning etter gitte kriterier, som er basert på rettsregler som er representert i form av programkode. Eks., forenklet ligning SO s opptakssystem, lånekassa søknadsrutine bostøtte osv, 21 Noen krav til dokumentsikkerhet Sikker lagring betyr at dokumentet ikke kan leses, endres, kopieres eller slettes av uvedkommende (beskyttelse = konfidensialitet), Sikkerhet mot endringer av andre enn eier eller andre autoriserte brukere Sikkerhet for autentisitet, dvs. at dokumentet er korrekt (integritet) og ekte (autentisk ) Sikkerhet for at et dokument alltid er tilgjengelig for autoriserte brukere, og at elektroniske versjoner ikke blir uleselige eller får endret utseende i nye versjoner av programvare (Tilgjengelighet gjennom teknisk kvalitet ) 22 11

Elektronisk saksbehandling: Automatisering eller informatisering? Automatisering: Erstatte menneskelige arbeid (utføring og kontroll) med maskiner Behandlingen skjer på grunnlag av formaliserte data, hvor de underliggende opplysninger er kodet etter gitte standarder Resultatet er et vedtak, basert på standardiserte kriterier Eks Lånekassen (LK) og Samordna opptak (SO) beslutningssystemer, hvor vedtaket er 100% maskinelt 23 Elektronisk saksbehandling: Automatisering eller informatisering? Informatisering : Utnytte teknologien positive egenskaper til effektiv og forutsigbar informasjonsbehandling, men kan la menneskene foreta endelige vurderinger og ha styring og kontroll der dette er ønskelig Utnytter også muligheten til å produsere nye data om de ulike prosessene i saksbehandlingen, og om resultatene av saksbehandlingen, slik at en kan styrke grunnlaget for økt politisk styring og kontroll Også etterprøve resultater og effekter, om et regelverk fungerer etter hensikten 24 12

Oppsummering Elektronisk saksbehandling (EKS) er en viktig del av forvaltningens bruk av IKT EKS må bidra til å styrke, og ikke svekke rettsikkerheten og offentligheten Innføring av elektronisk saksbehandling er krevende, både teknisk og organisatorisk Ulike nivåer eller grader av elektronisk saksbehandling Dokumenthåndtering Arbeidsflytfunksjoner Beslutningsstøtte Automatiserte beslutninger Forskjellen mellom automatisering og informatisering 25 13