5. Vedlikehold- / kontrollstrategi. SINTEF Energiforskning AS

Like dokumenter
Tilstandskontroll av kraftledninger.

Tilstandskontroll av kraftledninger

Tilstandskontroll av liner. SINTEF Energiforskning AS

Tilstanden på kraftnettet vårt?? Anngjerd Pleym SINTEF Energiforskning AS

Kraftledningsstolpers sannsynlige råtehastighet i ulike klima og grunnforhold

Tilstandsvurdering av regionalnett kraftledninger

Lineoppheng. SINTEF Energiforskning AS

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Risikoanalyse av et prosjekt. Forum for koblingsanlegg oktober 2008 Ingeniørenes Hus Møtesenter

Feilstatistikk & Feilanalyse

VA-dagene for innlandet Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det?

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter

hvor står vi og hvor går vi?

Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi

Hva er tilstanden i kraftnettet vårt?

Teknisk-økonomisk analyse og dokumentasjon av nytteverdier

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

ROS og håndtering av klimarisiko

Håndheving av regelverk

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Sårbarhet og forsyningssikkerhet i et kraftsystem i endring - Øker risikoen for omfattende avbrudd?

Jernbaneverket BANESTRØMFORSYNING Kap.: 4 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

ROS ANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR GNR 37. BNR. 7 M/FL. AUSTEVOLLSHELLA. -Endring av plan frå JULI 2016

VENTILASJON OG KLIMAANLEGG...5

ROS ANALYSE REGULERINGSENDRING DEL AV GNR: 34. BNR: 1 M/FL. HAUGSNESVÅGEN

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

3.0 FORDELINGSNETT MED PARALLELLE FORSYNINGSVEIER.

Tilstandskontroll av kabel- og transformatoranlegg. Del 1: Kabel.

Identifikasjon av kritiske funksjoner og sårbarheter i kraftnettet

REVISJON OG VEDLIKEHOLD...

Vedlikehold av Ex-utstyr

Klimatilpasning og planlegging

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

TILSTANDSVURDERING AV 24 KV-ISOLATORER. Av Kristian Thinn Solheim og Steinar Refsnæs, SINTEF Energi AS

Beregning og forståelse av start-stopp kostnader. PTK Hvordan påvirker kjøremønster belastning, slitasje og aldring i kraftverk?

Risiko- og sårbarheitsvurderingar

Jernbaneverket TELE Kap.: 5 Bane Regler for vedlikehold Utgitt:

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 58 BNR. 5 KOLBEINSVIK (VESTREPOLLEN)

SFE Nett AS - eit dotterselskap i SFE- konsernet. Kraftfull og nyskapande med lokale røter

Optimalt vedlikehold. Eivind Solvang. SINTEF Energiforskning AS. NTNU Institutt for elkraftteknikk

ROS ANALYSE, REGULERINGSENDRING GNR 27 M/FL. BAKKASUND

Når er sikkerheten god nok?

ROS analyse - Ulvåmoen massetak

Hva kan vi forvente og kreve?

INNFØRING I JERNBANETEKNIKK

Vurdering av risiko og sårbarhet

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 4 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

EBL-seminar innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett

Risikobasert vedlikehold og fornyelse prinsipper og anvendelser

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I

Risiko- og sårbarhetsanalyse for fortau i Eikeliveien i Ski kommune. Dato Innledning.

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse?

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014

Planer for spenningsoppgradering av sentralnettet. Forum for koblingsanlegg Torkel Bugten, Programdirektør spenningsoppgradering

Fremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse

Nytteverdier av vedlikehold og fornyelse og hvordan de kan beskrives

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr )

Utfordringer i regionalnettet. Rune Stensland Adm.dir. SKS Nett AS

1 Risikovurdering for HMS i anleggsfasen Risikovurdering for valg av løsning... 2

Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar Kjell Ødegård/Hafslund Nett

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN DEL AV GNR 44. BNR 68. BJÅNESØY

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert

Høyspenningsnett

Thomas K. Thiis, UMB

filosofien bak tilstandskontroll

Regional- og distribusjonsnett luft- Vedlikehold Toppkontroll ved hjelp av helikopter/droner - spesifikasjon

Vedlikeholdsstyring ved aldring Største utfordringer for redere

Tilstandsbasert modell for beregning av restlevetid

Informasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:

Vedlikeholdsforum september 2011 Rica Nidelven

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Prosjektering av UPS anlegg. Arne Leif Strømsnes. Siemens

Erfaringer og framtidsutsikter etter 1 års operasjonell dronebruk Lars Sletten, Avdelingsingeniør HLK

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen

2. Metode. 2.1 introduksjon

IEC serien. IEC består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN GNR 46. BNR 1 MFL. NESET, HAUKANES

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. DETALJREGULERING ØSTRE TATERHOLMEN, Gnr. 84, Bnr. 198

ROS ANALYSE, REGULERINGENDRING ENDRING GNR 45. BNR 6. DALEN, BJELLAND

Forskrifter og regelverk elektro. Jørn Holtan

«Føre var» Risiko og beredskap

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Utvidelser og ombygging av eldre tavler

Øving nr. 4. LØSNINGSFORSLAG

Det er tatt utgangspunkt i krav i NS-EN ISO I SVV Prosesskode 2 er noen av kravene skjerpet, og det er en rekke krav som kommer i tillegg.

Kvalitetssikring av termografikompetanse, sertifisering, og betydningen av dette for foretaket og kundene. Geir Dalhaug for Terje Jørgensen

Velkommen til kurs i planlagt vedlikehold, elanlegg sett i forhold til HMS krav, (utdrag)

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan «Bratholt skog II» Lunner

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Øvre Fjellhaugeveien Skaun kommune planid:

Vedlikeholdsdimensjonering. Kurs i vedlikeholdsstyring

Transkript:

5. Vedlikehold- / kontrollstrategi 1

Kontrollstrategi Best utnyttelse av ressursene oppnås gjennom en strategi hvor man leter etter skader der de mest sannsynlig opptrer og der de vil ha størst konsekvens. Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Tilstandskontroll kan derfor være spesielt lønnsomt ved høy risiko 2

Kontrollstrategi Hvor er de største problemene? Hvor bør vi lete etter skader? Hvilke linjer er viktigst? Har de sårbare system? Hvor er det størst drifts- og miljøpåkjenninger? Hva kan ha skjedd med viktige komponenter? Last Q Strekkfasthet,R m Tid Tøyning LASTVIRKNING,σ d KAPASITET, R t,min 3

Kontrollstrategi Man bør lete etter skader på steder der : Viktige komponenter kan ha langt framskreden aldring som følge av store drifts- og miljøpåkjenninger. Høy og vekslende strømbelastning Spesielt forurensede og korrosivt miljø Kraftig vind på tvers av linjene Råteutsatte områder Skredfarlige områder Kraftledningens mekaniske og elektriske kapasitet er for lav. Områder hvor man har erfart at spesielle uforutsigbare hendelser pga. kortslutning, snø, ising, lynnedslag, fasesammenslag, høy strømbelastning og uheldig montasje, har ført til fullstendig eller delvis svikt. I områder hvor en vil: Forbedre påliteligheten Foreta strøm og spenningsoppgradering Klarlegge behovet for fornyelse Forlenge levetiden Konsekvensen av skader kan bli personskader, havari og langvarig driftsstans (vanskelig tilgjengelige mastepunkt vinterstid, avganger med liten redundans). 4

Tidspunkt for tilstandskontroll Tidspunktet for tilstandskontroll : Ferdigbefaring etter bygging /montasje REN anbefaler: Toppbefaring hvert 10år. Tilstandsbefaring fra bakken hvert 5. år Linjebefaring årlig med helikopter eller fra bakken. DSB Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg, 6-8 Linjebefaring: Luftlinjer skal befares i nødvendig utstrekning for å kontrollere at de er i forskriftsmessig stand. Publikasjon Elsikkerhet Luftledninger skal befares minst årlig, må gjennomføres når det kan forventes at linjen har vært utsatt for unormale påkjenninger (vinter, uvær) Toppbefaring skal gjennomføres minst hvert 10. år og eventuelt med kortere intervaller dersom øvrig befaringsrapporter eller ekstreme påkjenninger gjør det nødvendig på grunn av risikovurdering 5

Tidspunkt for tilstandskontroll Tidspunktet for tilstandskontroll vurderes ut ifra: Egne vurderinger, som baseres på erfaring og feilstatistikk Sviktintensitet Total sviktintensitet Innkjøring Vanlig drift Redusert kapasitet Gradvis nedbrytning Tilfeldige feil 6

Tidspunkt for tilstandskontroll Egne erfaringer og kunnskap: Kritiske komponenters forventede nedbrytningshastighet Etter spesielle hendelser (uvær, og lignende), som kan ha gitt skader Kontrollhyppigheten kan være lav i de første leveårene og hyppigere når nedbrytningen er i en akselererende fase med stor sannsynlighet for svikt 7

Kontrollstrategi Hvor mye arbeid og penger som skal nedlegges i tilstandskontroll, vil bestemmes av en kost - nytte vurdering. Ved innføring av opplegg for tilstandskontroll får en gjerne med store datamengder å gjøre, som både skal håndteres analytisk og også på lengre sikt gi muligheter for statistiske analyser, for å bedre driftssikkerheten. Datamaskiner blir en forutsetning for å kunne administrere all informasjon som blir generert. 8

Hvor er risikoen størst? Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) viser at forsyningsområdet har kraftledninger med forskjellig viktighetsgrad. Hvor er sannsynligheten for svikt størst? Bør vi kartlegge korrosjonsmiljøet? Bør vi skifte til mer korrosjonsresistente komponenter i de mest korrosjonsutsatte områdene? Stor sannsynlighet for korrosjon B C A Middels korrosivitet D Lav korrosivitet Kraftledninger i ulike korrosjonsmiljø 9

Stikkprøver Kan danne seg et bilde på tilstanden i en klimasone ved å foreta stikkprøver i et avgrenset område. Bør undersøkelsen utvides til flere områder eller er tendensen bra? 10

Stikkprøver Tilstanden langs en viktig linje i en utsatt klimasone kan i første omgang kartlegges vha. stikkprøver. Kan undersøkelsen avsluttes eller bør den omfatte flere og grundigere kontroller? 11

Stikkprøver Stikkprøver foretas på linjer med ulik alder i en utsatte klimasone Er stikkprøvene det grunnlaget vi trenger for å kartlegge kritiske komponenters forventede nedbrytningshastighet i bestemte klimasoner? Tilstand Alder 12

Kritiske punkt Kontroll av bestemte master Har vi viktige, værutsatte og vanskelig tilgjengelig mastepunkt vinterstid? 13

Kritiske punkt Kontroll av alle mastepunkt i et avgrenset område i en utsatt sone med stor sårbarhet Har vi viktige knutepunkt med brytere, trafoer og lignende som ikke bør svikte? 14

Viktige linjer Kontroll av alle mastene langs en kritisk linje i en utsatt sone Er det vanskelig å blinke ut spesielt sårbare mastepunkt? Er linja så viktig at alle mastepunkt må kontrolleres grundig? 15

Kontroll uten prioritet Kontroll av alle mastene og alle linjene i en klimasone Har vi for mye penger????? 16