Et vellykket møte mellom medarbeidere og ny teknologi er avgjørende for suksess (Accenture)» Når man innfører ny teknologi, utgjør selve teknologien kun 20 % av endringene som igangsettes Ny teknologi og tenesteutvikling Det meste handler om at arbeidsprosesser gjennomgås og endres, så de gir det beste utbyttet av teknologien, ellers faller man raskt tilbake til gamle vaner Behovsdreven innovasjon handler om; å kartlegge og forstå brukerens eksisterende og ikke-erkjente behov, og bruke kunnskapen til utvikling av nye produkt, prosesser og organisasjonsformer Terapi via internett gav flere hjelp «Behandling og oppfølging i nye kanaler (video/internett) gav firedoblet kapasitet og høy brukertilfredshet» Internettpsykiatrienheten, Huddinge SH, Sverige Eldre vil representere en kjøpesterk gruppe med evne til å sette krav til teknologi og løsninger. Vi har bare sett starten på en utvikling innenfor velferdsteknologien som vil utfordre både samfunn og politikk. (Bjørn Engum, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Universitetssykehuset i Nord-Norge
Terapi via internett gir fleire hjelp Behandling og oppfølging i nye kanaler gav firedoblet kapasitet og høy brukertilfredshet for Internetpsykiatrienheten v/psykiatri Sydväst på Huddinge sjukhusområde. Enheten har vært pioner ift å flytte tradisjonell KBT behandling (indiviuelt/grupper) til nye kanaler Behandlingen på internetpsykiatrimottaket skiller seg ikke innholdsmessig fra tradisjoell behandling. Men i stedet for fysisk møte m/terapeut formidles behandling via en internettplattform De virksomme delene i behandlingen er de samme som i tradisjonell behandling i fysisk møte Hovedmålgruppe: høyt motiverte brukere Erfaringer referert av (professor Nils Lindefors, virksomhetssjef universitetskliniken, Psykiatri Sydväst i Huddinge) KBT-behandling via internet kan passe særlig godt for personer med sosial fobi - mange kjenner en veldig skam. Det kan være godt med distanse och belaste mindre de som har det så vanskelig at de ikke kommer seg ut Kilde: erfaringer fra Lou Rehnlund, svensk bruker av internetpsykiatrimottaket Kilde: temaheftet Fokus på Empowerment och välfärdsteknologi för kroniska patienter fra Nordens Velferdssenter
Brukerrollen er i endring Brukernes rettigheter er gradvis styrket i velferdsstaten, som en følge av generell samfunnsutvikling og et lovverk som i økende grad støtter opp om befolkningens individuelle rettigheter Teknologiutviklingen og fremveksten av informasjonssamfunnet har vært drivkraften - utviklingen har kommet lengre på andre områder i samfunnet enn i helsesektoren Brukermedvirkning spiller stor rolle for behandlingsresultatet. Den uinformerte pasienten tar oftere ansvar for og påvirker egen helse, enn den uinformerte Teknologisk utvikling fører til at allmennheten, og pasientene, får tilgang til tjenester, utstyr og løsninger som helt eller delvis kan og vil overta tradisjonelle behandlingsopplegg. Gjelder spesielt områdene egenmestring og forebygging, noe som styrker folks evne og muligheter til å ta ansvar for egen helse Om få år vil generasjonen som vokser opp med det vi kaller moderne informasjonsteknologi, være blant de eldre. Mange vil representere en kjøpesterk gruppe med evne til å sette krav til teknologi og løsninger. Vi har derfor bare sett starten på en utvikling innenfor velferdsteknologien som vil utfordre både samfunn og politikk Kilde: Bjørn Engum - senterleder for Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin ved Universitetssykehuset Nord- Norge og tidl direktør ved flere norske sykehusforetak. Publisert i temaheftet «Fokus på Empowerment och välfärdsteknologi för kroniska patienter av Nordisk Velferdssenter
«Velferdsteknologi handler ikke om teknologi men om mennesker» - sitert fra Nils Petter Nissen «Et vellykket møte mellom medarbeidere og ny teknologi er avgjørende for suksess» (Accenture) Implementering av velferdsteknologi forutsetter en samtidig satsing på tenesteinnovasjon Når man innfører ny teknologi, utgjør selve teknologien kun 20 % av endringene som settes i gang «Det meste handler om at arbeidsprosesser må gjennomgås og endres, så de gir det beste utbyttet av teknologien, ellers faller man raskt tilbake til gamle vaner»
Om framtidas psykiske helsevern Oppgåva er å gje folk tenester; Profesjonsprivilegia fell Fleirfagleg pluralisme Brukarmedverknad, myndiggjering Mindre metode og meir økologi Lokalbaserte, lågteknologiske løysingar Samhandling Ressursforvaltning enkelt og greitt, utan unødig byråkrati når dei sjølve meiner dei treng tenestene som er på deira eigne premiss som dei oppfattar som meiningsfulle som er trygge som er effektive som oppfyller faglege kvalitetskrav Kilde: Trond F. Aarre, Nordfjord psykiatrisenter foredrag om Ungdom og psykisk helse 2013 Kilde: Trond F. Aarre, Nordfjord psykiatrisenter foredrag om Ungdom og psykisk helse 2013
Bærbar teknologi holder oversikt over helsetilstand og avlaster i hverdagen Forskeren Stanley Wissmar har en ide om å integrere teknologi i en en (finger)ring, som kan brukes til; Avlese en persons helsetilstand med sensor som kan avlese utvalgte nivåer, som kan gi indikasjon på helsetilstand Døropner - adgangskort, elektronisk nøkkel, bilnøkkel m.m som bistår/hjelper bevegelseshemmede personer eller personer med demenssykdommer Medisinsk monitorering overvåke, diagnostisere og følge patienter med eks. nevrologiska lidelser/skjelvinger. Kan utrustes med teknologi/accelerometer som kjenner graden/styrken i de rytmiske skjelvingene Kommuniksjonsverktøy for funktionshemmede styring av elektrisk rullestol med hjelp Styre pc, tv eller dataspel fjernkontroll styring av musepeker o.l for laptop/smartphone/tv- eller dataspill Publisert i temaheftet Fokus på Empowerment och välfärdsteknologi för kroniska patienter
Helsedirektoratet har utformet et utkast til en nasjonal satsing; Endringer i lovgivning Etablering av strukturer for satsingen Standardiseringsarbeid Kompetansehevende tiltak Kunnskapsgenerering som også inkluderer forskning Stimulering av innovasjon (fra idè til spredning) knyttet til syv prioriterte satsingsområder: Trygg hjemme (trygghetspakker og forebyggende løsninger, hjemmerehabilitering mv.) Velferdsteknologi som støtte og stimulans ved kognitiv svikt Velferdsteknologi som støtte til sosial kontakt Velferdsteknologi i sykehjem og bofellesskap Velferdsteknologi som støtte til kommunale lokalmedisinske tjenester Utvikle mulighetsrommet for personer med funksjonsnedsettelse Velferdsteknologisk infrastruktur i boligblokk Formidling knyttet til etablering av møteplasser via ulike elektroniske og fysiske kanaler, demonstrasjons- og opplæringsarenaer og annet informasjons- og formidlingsarbeid Utredning av fremtidig finansieringsmodell for velferdsteknologiske løsninger
Sentrale begrep Bustadpolitikk er alt som bidreg til, og påverkar busetting for befolkningen: lovverk, politiske vedtak, finansieringsordninger, utbygging, kjøp og salg bruk av ulike virkemiddel for å skaffe bustader til personer som har vanskar med å få innpass på bustadmarkedet Bustadsosialt arbeid er alle kommunens tiltak, virkemiddel og tenester for at vanskelegstilte som treng bistand, kan bu i eigen bustad varig eks. retta mot spesifikke målgrupper og/eller utvalde geografiske områder for å forebygge og utjevne sosial ulikskap i levekår og helse, betre bumiljø og lokale buforhold Bustadsosiale virkemiddel er tenester, tiltak og økonomiske ordninger innretta for å hjelpe vanskeligstilte på bustadmarknaden; Arealplanlegging/regulering, kommunale bustader, kommunal bustøtte, økonomisk sosialhjelp, rådgiving, buoppfølging og praktisk bistand i bustad Husbankens økonomiske lån og tilskot, som startlån og bustøtte Vanskelegstilte på bustadmarknaden er personar som er i ein situasjon der dei ikkje kan skaffe seg og/eller oppretthalde eit akseptabelt buforhold 8