Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud
REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND Vedtatt i Fylkestinget 15.6.2016 Utarbeidet av OFK i et nært samarbeid med SVV, FMOP og kommunene i en omfattende prosess Bygger bl.a. på en handelsanalyse fra 2014 (Analyse & Strategi) og en boligutredning fra 2015 (Prognosesenteret) Kan hentes fra www.oppland.no under styringsdokumenter/regionale planer.
REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND Gjøvik gård. Foto: OA/Google Inc. Kap. 2: Attraktivitet og bærekraft. Overordnet mål Målet for byer og tettsteder i Oppland er å framstå som både attraktive og bærekraftige i et langsiktig perspektiv.
Senterstruktur Gjøvik og Lillehammerregionene 2004 Senterstrukturen i fylkesdelplanen fra 2004 Lillehammer, Gjøvik og Raufoss er regionale handelssentre Øyer, Segalstad Bru, Lena, Hov og Dokka er kommunale handelssenter Follebu, Tretten, Biri, Reinsvoll og Skreia er lokale handelssentre
Fra Handelsanalysen (Analyse & Strategi) Omsetning Handelssenter (inkl kjøpesenter, bydelssenter og BigBox) Omsetning regionale senter (1000 NOK) kr 4 000 000 kr 3 500 000 kr 3 000 000 kr 2 500 000 kr 2 000 000 kr 1 500 000 kr 1 000 000 kr 500 000 kr 0 Gjøvik Lillehammer Fagernes Gran Raufoss Otta Vinstra Omsetning - kommunale handelssenter (1000 NOK) kr 700 000 kr 600 000 kr 500 000 kr 400 000 kr 300 000 kr 200 000 kr 100 000 kr 0
Fra Handelsanalysen (Analyse & Strategi) Handelssentra og tettsteder Regionale handelssenter sammenfaller med stor varehandelsomsetning Omsetning i Fagernes og Lillehammer har tyngdepunkt utenfor sentrum Stor variasjon i omsetning innen for kommunale handelssenter Regionalt handelssenter Kommunalt handelssenter Lokalt handelssenter eller bydelssenter Øvrig Omsetningsandeler 13% 23% 11% 54%
Svekker eksterne handelstilbud sentrum? «Handel i og utenfor bysentrum», Asplan Viak, 2013: De fleste bysentrum taper markedsandeler Unntak Stathelle «Detaljvarehandel i 20 bykommuner», TØI, 2013: Økning i totalhandel Generelt taper sentrum terreng Ikke bare på grunn av eksterne kjøpesenter: Sentrumshandel (eks klær og sko) har svakere utvikling enn annen handel Plasskrevende handel har blitt flyttet ut av sentrum Nye handelsformater har kommet til Tilvekst i befolkningen skjer mest utenfor sentrum
REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND Senterstruktur I Oppland var det i alt 61 tettsteder pr. 1.1. 2014 i ht. SSB s definisjon. I fylkesdelplanen 2004 er det 46 handelssentre I Regional plan 2015 er det foreslått 20 handelssentre Kreftene må samles om færre og større steder som blir robuste nok til å bli attraktive.
Senterstruktur 2016 Senterstrukturen i ny regional plan: 6 regionale sentre 14 områdesentre Lokalsentre er ikke definert, opp til kommunene Gjøvik og Lillehammer er regionale senter Øyer, Segalstad Bru, Dokka, Hov, Raufoss og Lena er områdesentre
Kap. 5: Regional planbestemmelse 1.Formål Formålet med bestemmelsen er å styrke eksisterende byog tettstedssentre, bidra til effektiv arealbruk og legge til rette for miljø- og helsefremmende transportvalg. Bestemmelsen skal derfor sikre at nye handelsvirksomheter lokaliseres innenfor eller i tilknytning til eksisterende by- og tettstedssentre, og med god kollektivdekning og tilgjengelighet med sykkel og gange. Det langsiktige målet er å oppnå mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Etablering på dyrka mark bør unngås.
Kap. 5: Regional planbestemmelse 2. Definisjoner b) Plass- og/eller transportkrevende varehandel er handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget når det gjelder omsetning, er biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, utsalg fra hagesentre og planteskoler. c) Storvarehandel er handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget når det gjelder omsetning, er møbler, hvitevarer, brunevarer og deler og utstyr til motorkjøretøy, og hvor virksomheten er over 1500 m2 BRA. (OBS: bare relevant for Gjøvik og Lillehammer)
Kap. 5: Regional planbestemmelse 2. Definisjoner Indre sentrumssone for alle sentra, avgrenses i kommuneplanens arealdel eller områderegulering etter retningslinjer fastlagt i denne planen. Fram til kommuneplanens arealdel fastsetter indre sentrumssone, gjelder følgende utstrekning fra ytterkant til ytterkant: Gjøvik og Lillehammer: inntil 1000 m Øvrige regionale sentre og områdesentre: 600-800 m Lokalsentre: inntil 600 m Bydelssentre: 200-300 m
Indre sentrumssone Avstanden fra Søndre Park til Nordre Park er ca. 1 km, altså som den grønne sonen på kartet
Indre sentrumssone Gjøvik: Strategi for ny byutvikling- visjon Gjøvik 2030
Indre sentrumssone Segalstad Bru: Innspill til Regional plan
Indre sentrumssone Raufoss: Innspill til Regional plan
Kap. 5: Regional planbestemmelse 3. Regler for lokalisering av handelsvirksomhet og kjøpesentre a) Nye handelsvirksomheter eller kjøpesentre eller utvidelser av slike, som blir større enn 1500 m2 BRA, kan bare lokaliseres innenfor indre sentrumssone i regionalt senter, områdesenter, bydelssenter eller lokalsenter.
Kap. 5: Regional planbestemmelse 3. Regler for lokalisering av handelsvirksomhet og kjøpesentre c) Arealgrensene og lokaliseringskravene i punkt a) og b) foran gjelder ikke plass- og/eller transportkrevende varehandel, dersom denne lokaliseres i tilknytning til en by eller et tettsted på en slik måte at den kan nås fra hovedvegsystemet med minst mulig forstyrrelse av miljøet i byen eller tettstedet.
Kap. 5: Regional planbestemmelse 3. Regler for lokalisering av handelsvirksomhet og kjøpesentre d) For Gjøvik og Lillehammer gjelder egne bestemmelser for storvarehandel. Slike virksomheter kan ligge i sentrum, i bydelssentre eller i egne områder avsatt til dette i kommuneplanen, forutsatt at det er kollektivdekning, og så nær sentrum som mulig.
Kap. 5: Varehandel: «Sentertrappa»: Regional planbestemmelse 3b) Nye kjøpesentre eller handelsvirksomheter som enkeltvis eller samlet utgjør et bruksareal til handelsvirksomhet:
Kap. 5: Varehandel: Regional planbestemmelse 4: Planen opprettholder en mulighet for å fravike bestemmelsene gjennom en handelsanalyse, MEN: Det er fylkeskommunen som kan gi samtykke til å fravike bestemmelsen i punkt 2 (jfr. Pbl 8-5). En handelsanalyse bør utarbeides av kommunen som et underlag for kommuneplanen, men kan også lages av tiltakshaver, basert på en mal utviklet av OFK. Handelsanalyse skal bl.a. vurdere virkninger for det eksisterende sentrum.
Landet vs. Storbyen: Hvor står vi i Oppland? Kan vi tilby begges kvaliteter?