Innføringen av røykfrie serveringssteder i Norge. Konsekvenser for omsetning, besøksfrekvens, trivsel og etterlevelse.

Evaluering av det offentlige tobakksforebyggende arbeidet i Norge 2003-2007 Rapport 7 fra HEMIL/SIRUS Innføringen av røykfrie serveringssteder i Norge. Konsekvenser for omsetning, besøksfrekvens, trivsel og etterlevelse. KARL ERIK LUND SIRUS SKRIFTER NR. 1/2006 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2006 1

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ble opprettet 1. Januar 2001 ved en sammenslåing av Statens institutt for alkohol- og narkotika forskning (SIFA) og dokumentasjonsseksjonen og biblioteket i Rusmiddeldirektoratet. SIRUS har som formål å utføre og formidle forskning og dokumentasjon omkring rusmiddelspørsmål og tobakksatferd med særlig vekt på samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Institutt er Norges kontaktpunkt for Det europeiske narkotikaovervåkingssenter i Lisboa, EMCDDA. Copyright SIRUS Oslo 2006 ISBN 82-7171 284-6 ISSN 1503-454X SIRUS P.b. 565 Sentrum 0105 Oslo Besøksadresse: Øvre Slottsgate 2B Telefon: 22 34 04 00 Fax: 22 34 04 01 E-post: sirus@sirus.no Nettadresse: http://www.sirus.no 2

SIRUS skriftserie Følgende skrifter er utkommet i denne serien: 1/2002 Brofoss, Knut og Julia Ferkis (redaktører): Alcohol Policy Epidemiology Primary Health Care 161 s. Oslo 2002. 1/2004 Lund, Karl Erik og Jostein Rise: Mediekampanje om røykfri serveringssteder våren 2004. 36 s. Oslo 2004. 2/2004 Lund, Marianne og Rita Lindbak: Tall om tobakk 1973-2003. 39 s. Oslo 2004. 1/2005 Hetland, Hilde og Leif Edvard Aarø: Hva kan forbedres i VÆR røykfriprogrammet? Intervjuer med elever, lærere og rektorer. 59 s. Oslo 2005 2/2005 Hetland, Jørn og Leif Edvard Aarø: Røykevaner, holdninger til innføringen av røykfrie serveringssteder og opplevelse av håndhevingsproblemer i serveringsbransjen en prospektiv undersøkelse. 76 s. Oslo 2005. 3/2005 Hetland, Jørn og Leif Edvard Aarø: Røykfrie serveringssteder: Luftkvalitet, helse og trivsel blant ansatte i serveringsbransjen. 46 s. Oslo 2005. 4/2005 Lund, Karl Erik: Tobakksavgiften som helsepolitisk styringsinstrument. 60 s. Oslo 2005. 5/2005 Amundsen, Ellen J.: Alkohol- og tobakksbruk blant ungdom: Hva betyr innvandrerbakgrunn. 92 s. Oslo 2005. 6/2005 Larsen, Elisabeth, Lund, Marianne, Lund, Karl Erik: Evaluering av helseadvarslene på tobakkspakkene. 34 s. Oslo 2005. 3

Forord Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og Senter for forskning om helse, miljø og livsstil (HEMIL), Universitetet i Bergen, har fått i oppdrag å evaluere myndighetenes samlede innsats for å forebygge tobakksrelaterte sykdommer for perioden 2003-2007. Resultatene vil i hovedsak bli publisert som vitenskapelige artikler i nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter. I tillegg vil utvalgte deler av resultatene fortløpende offentliggjøres i en rapportserie der ambisjonen er å presentere funnene på en raskere og mer tilgjengelig form enn det som er vanlig for vitenskapelig publisering. Den foreliggende rapporten inngår i denne serien. Verdifulle kommentarer er mottatt fra Leif Edvard Aarø, Jørn Hetland (begge HEMIL), Jostein Rise (SIRUS), Hege Wang og Rita Lill Lindbak (begge Sosial- og helsedirektoratet) og Tore Sanner (Institutt for miljøbetinget kreft, Radiumhospitalet). Takk til Jann-Henrik Bardal, Mia Telstø, Marianne Lund og Elisabeth Larsen (alle SIRUS) for søk og systematisering av medieklipp og tilrettelegging av offentlig statistikk. Takk til Pia B Lund for hjelp med referanser. Oslo, mai 2006 Karl Erik Lund 4

Innhold 1. Sammendrag 1.1 Bakgrunn 1.2 Endringer i omsetning, besøksfrekvens, konkurser og sysselsetting i serveringsbransjen 1.3 Trivselsendringer ved besøk på serveringssteder 1.4 Holdningsendringer til røykfrie serveringssteder 1.5 Endring i luftkvalitet 1.6 Etterlevelse og håndheving 1.7 Andre virkninger av røykfrie serveringssteder 2. Innledning 2.1 Begrunnelser for evaluering av røykfrie serveringssteder 3. Tidligere evalueringer 3.1 Evalueringer av Røykeloven av 1988 3.2 Evalueringer av røykeforbudssoner på serveringsstedene 3.3 Evalueringer av røykfrie serveringssteder fra andre institutter 3.3.1 Røykeloven og gjester ved brune serveringssteder (NOVA) 3.3.2 Luftkvalitet, helse og trivsel blant ansatte i serveringsbransjen (HEMIL) 3.3.3 Røykevaner, holdninger til røykfrie serveringssteder og opplevelse av håndhevingsproblemer blant ansatte i serveringsbransjen (HEMIL) 3.3.4 Lungefunksjon og eksponering for nikotin blant ansatte i serveringsbransjen (STAMI) 3.3.5 Mediekampanje om røykfrie serveringssteder våren 2004 (SIRUS) 3.3.6 Mediebildet i perioden 1. mai 15. juli 2004 (Observer) 3.4 Foreløpig kunnskap 3.3 Etterspurt kunnskap 4. Det røykekulturelle normklima ved innføringen av røykfrie serveringssteder 4.1 Endringer i synet på passiv røyking i befolkningen 4.2 En sammenlikning av oppslutningen om loven av 1988 med oppslutningen om lovendringen i 2004 5

4.3 En sammenlikning av konfliktnivå i 1988 og i 2004 4.3.1 Årsaker til lavere konfliktnivå i 2004 enn i 1988 4.3.2 Etablerte lovene ny samfunnspraksis? 5. Materiale og metode 6. Endringer i omsetning, besøksfrekvens, konkurser og sysselsetting i serveringsbransjen 6.1 Omsetning fra bryggeriene til serveringsbransjen 6.1.1 Datagrunnlag 6.1.2 Resultater 6.2 Innberettet moms fra serveringsbransjen til fylkesskattekontorene 6.2.1 Datagrunnlag 6.2.2 Omsetningsendringer i pub/bar 6.2.3 Omsetningsendringer i restaurant 6.3 Endringer i selvrapportert besøksfrekvens blant gjester 6.3.1 Datagrunnlag 6.3.2 Forskjeller i besøksfrekvens blant røykere og ikkerøykere 6.3.3 Endringer i besøk på pub/bar 6.3.4 Endringer i besøk på restaurant 6.3.5 Svakhet ved spørsmålsstillingen 6.3.6 Endringer i besøksfrekvens der lovendringen oppgis som årsak 6.3.7 Endringer i besøksfrekvens blant ungdom 6.4 Endringer i selvrapportert besøksfrekvens fra ansatte 6.4.1 Datagrunnlag 6.4.2 Resultater 6.5 Endringer i konkurser 6.5.1 Datagrunnlag 6.5.2 Resultater 6.6 Endringer i sysselsetting 6.6.1 Datagrunnlag 6.6.2 Resultater 6.7 Klimatiske forhold 6.8 Utenlandske studier av økonomiske konsekvenser 7. Trivselsendringer ved besøk på serveringssteder 7.1 Datagrunnlag 6

7.2 Trivselsendringer på pub/bar 7.3 Trivselsendringer på restaurant 7.4 Svakhet ved spørsmålsstillingen 7.5 Endringer i trivsel hvor lovendringen oppgis som årsak 7.6 Lengter gjestene tilbake til den gamle ordningen? 7.7 Trivselshevende tiltak i serveringsbransjen 7.8 Utenlandske studier av trivselsendringer 8. Holdningsendringer til røykfrie serveringssteder 8.1 Datagrunnlag 8.2 Holdningsendringer i hele befolkningen 8.3 Oppslutningen om lovendringen blant ungdom 8.4 Oppslutningen om lovendringen blant ansatte 8.5 Opplever røykerne Røykeloven som mobbing? 8.6 Utenlandske studier av holdningsendringer 9. Endring i luftkvalitet 9.1 Datagrunnlag 9.2 Endring i luftkvalitet på pub/bar 9.3 Endring i luftkvalitet på restaurant 9.4 Har lovendringen ført til høyere eksponering for passiv røyking blant barn? 9.5 Utenlandske studier av endringer i luftkvalitet 10. Etterlevelse og håndheving 10.1 Datagrunnlag 10.2 Resultater 10.3 Utenlandske studier av etterlevelse og håndheving 11. Andre virkninger av røykfrie serveringssteder 11.1 Gatebråk, naboklager, utendørs forsøpling og innendørs renhold 11.2 Serveringsbransjen som ny salgskanal for snus 11.3 Røykevaner: opphør og nyrekruttering 12. English summarry Referanser Vedlegg: Overskrifter på et utvalg avisartikler om lovendringen 7

1. Sammendrag 1.1 Bakgrunn Etter 16 års unntak fra 6 i Lov om vern mot tobakksskader den såkalte Røykeloven ble røykfrihet innført på alle serveringssteder fra 1. juni 2004. Den tidligere forskriften om røykeforbudssoner i barer, puber, kafeer og restauranter, ble dermed avløst av et absolutt røykeforbud innendørs. Myndighetenes viktigste begrunnelse for å oppheve unntaket, var å sikre ansatte i serveringsbransjen den samme beskyttelse mot passiv røyking som andre arbeidstakere hadde hatt siden tobakksskadelovens 6 ble iverksatt i 1988. Det ble videre vist til at serveringssteder, diskoteker og lignende var en viktig rekrutteringsarena for røyking blant ungdom. Det ble også lagt vekt på at mange personer med astma og allergier ikke kunne oppholde seg på serveringssteder pga. de plagene de ble påført av røykfull inneluft. Endelig ble det framhevet at forskriften med røykeforbudssoner var vanskelig å etterleve for bransjen. Ønsket om evaluering av lovendringen ble framsatt under behandlingen av saken i Stortingets Helse- og sosialkomité og gjentatt under den påfølgende Stortingsdebatten. Begrunnelsen var at lovendringen var kontroversiell, at det var tvil knyttet til de økonomiske konsekvensene for serveringsbransjen og usikkerhet forbundet med publikums etterlevelse og trivsel. Evalueringen skulle foreligge seinest etter tre år. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) fikk anbudet om å forestå evalueringen som et ledd i en bredere evaluering av det statlige tobakksforebyggende arbeidet i Norge. 8

1.2 Endringer i omsetning, besøksfrekvens, konkurser og sysselsetting i serveringsbransjen Evalueringen har vist at innberettet merverdiavgift fra serveringsbransjen (restaurant, pub & bar) til fylkesskattekontorene gikk tilbake 0,8% de første 12 månedene etter lovendringen sammenlignet med samme periode året før. I restaurantsegmentet i næringen var omsetningen nærmest uendret (- 0,6%), mens typiske drikkesteder som barer og puber som har en vesentlig lavere omsetning enn restaurantbransjen - rapporterte noe større tilbakegang (- 4,4%). Mat, vin, øl og mineralvann er serveringsbransjens mest omsatte produkter. Omsetningstall for salg av øl fra bryggeriene til serveringsbransjen viste en reduksjon på -6,2% etter 17 måneder med røykfrie skjenkesteder sammenlignet med en forutgående periode av tilsvarende varighet. For hvert av de andre produktene har det ikke vært mulig å skaffe slik salgsstatistikk. Fordi endringen i totalomsetningene i serveringsbransjen var marginal (-0,8%), har salget i disse varegruppene sannsynligvis hatt mer beskjedne endringer enn størrelsen på salgsnedgangen av øl. Det ble ikke observert store endringer i bryggerienes salg av øl til dagligvarehandelen etter lovendringen. Dette kan tyde på at nedgangen i lisensiert skjenking ikke har ført til økt konsum av øl i private kontekster. Det ble heller ikke observert noe mønster for regionale utviklingsforskjeller i skjenking av øl - for eksempel mellom nord og sør. Derimot ble det påvist noe høyere salgsreduksjonen av øl i årets kaldeste perioder. Det er vanskelig å avgjøre hvor mye av salgsreduksjonen av øl på drikkesteder som kan tilskrives lovendringen alene. Mange forhold vil kunne påvirke volumet av øl som skjenkes til gjester på serveringssteder, slik som pris, kundenes kjøpekraft, 9

klimatiske forhold, pris på øl fra alternative forsyningskilder (butikkpris) og tilgjengelighet (antall skjenkesteder og åpningstider). Meteorlogisk institutt opplyser at den første sommeren med røykfri servering var kaldere og våtere enn normalen med unntak av de nordligste områdene av landet. Sommeren før var derimot varmere enn normalt i store deler av landet. I de to somrene vi sammenliknet ølsalget var altså klimaet svært forskjellig. SIRUS vil på sikt lage analyser som kan gjøre det mulig å isolere effekten av lovendringen på omsetningen fra andre antatte påvirikningsfaktorer. Ved siden av salgsstatistikk foreligger data fra undersøkelser om publikums besøksfrekvens på serveringssteder utført før og etter lovendringen. I disse ble det ikke observert noen signifikante forskjeller i selvrapportert besøksfrekvens verken hos røykere eller røykfrie i perioden før og etter lovendringen. Det kan imidlertid ikke utelukkes at den rapporterte stabiliteten i besøkshyppighet fra gjestene også kan være frambrakt av en noe upresis spørsmålsformulering. En longitudinell undersøkelse blant ansatte i serveringsbransjen viste at til sammen 70% mente at lovendringen hadde ført til ingen (39%) eller små endringer (31%) i besøksfrekvens på deres arbeidsplass. Disse svarene var dermed i overensstemmelse med det salgsstatistikken viste, nemlig en reduksjon på -0,8%. Nesten en tredel av de ansatte hevdet imidlertid at lovendringen hadde ført til mange færre gjester. Svarene på dette spørsmålet var kraftig influert av den holdning de ansatte hadde til røykfrie serveringssteder forut for lovendringen. Som informasjon om besøksfrekvens har derfor slike data begrenset validitet. Antall konkursbegjæringer i hotell- og restaurantnæringen økte moderat de to første kvartaler etter lovendringen, for deretter å gå ned. Økningen inntraff imidlertid i en 10

årstid hvor antall konkurser har vist seg å stige også tidligere år. Det er derfor uklart om den observerte veksten kan relateres til innføringen av røykfrie serveringssteder. Også sysselsettingsgraden i bransjen har sesongmessige variasjoner. Det ble observert noen færre ansatte i 4. kvartal det året lovendringen ble innført enn tilsvarende perioder de to forutgående år. Sysselsettingen har siden vært tilbake på normalt nivå. Det er vanskelig å si om den midlertidige nedgangen kan relateres til lovendringen. Omsetningsendringen på -0,8% i den norske serveringsbransjen etter lovendringen harmonerer med resultatene i en rekke utenlandske undersøkelser. En konsistent forskningslitteratur har vist at innføring av røykfrie serveringssteder i liten grad påvirker omsetningen i næringen. De fleste av disse undersøkelsene er imidlertid utført i geografiske enheter (land, stater, byer) hvor innslaget av røykere har vært lavere enn i Norge, og hvor klimaet har vært varmere. Med i utgangspunktet noe mindre gunstig rammevillkår, var det derfor kanskje noe overraskende at forbudet mot innendørs røyking i så liten grad har affisert omsetningen i den norske serveringsbransjen. 1.3 Trivselsendringer ved besøk på serveringssteder Forklaringen på fraværet av store salgstap for bransjen ligger kanskje i at røykerne ikke rapporterte den reduksjon i trivsel som de på forhånd hadde forventet. Mens respektive 69% og 55% av dagligrøykerne før lovendringen trodde at røykfrie serveringssteder ville komme til å redusere deres trivsel på henholdsvis pub/bar og restaurant, så var det kun 38% og 32% som rapporterte om faktisk trivselsreduksjon halvannet år etter innføringen. Dette indikerer at lovendringen ikke viste seg å bli så 11

ille som røykerne først hadde fryktet. Resultatet må forstås i lys av at store deler av serveringsbransjen hadde tilrettelagt for utendørs røyking med flere typer trivselshevende tiltak. Blant ikke-røykerne oppga henholdsvis 81% og 82% at trivselen hadde blitt forbedret på pub/bar og restaurant etter lovendringen. Ett år etter innføringen svarte hele tre av fire spurte at de ville ha beholdt ordningen med røykfrie serveringssteder dersom de hadde blitt stilt overfor et hypotetisk valg. 1.4 Holdningsendringer til røykfrie serveringssteder Siden den såkalte Røykeloven kom i 1988 og forbød røyking i lokaler som allmennheten har adgang, har synet på passiv røyking endret seg i befolkningen. Ved introduksjonen av røykfrie serveringssteder i 2004 var det langt flere som oppfattet passiv røyking som et helseproblem enn hva tilfellet var i 1988. Tilslutningen til røykfrie serveringssteder har hele tiden økt, og ved den foreløpige siste målingen i desember 2005 var tre av fire positive til røykfrie serveringssteder. Røykere og ikke-røykere var ganske samstemte i sine oppfatninger om Røykeloven i 1988, men i synet på røykfrie serveringssteder i 2004 ble det observert større avstand i holdninger. 84% av ikke-røykerne var positive til røykfrihet på serveringssteder i 2005, mens kun 45% av dagligrøykerne hadde samme oppfatning. To år tidligere var det imidlertid bare 25% av dagligrøykerne som var positive, så tilslutningen til røykfrie serveringssteder har vært raskt voksende også i den mest skeptiske gruppen. En stadig voksende tilslutningen til røykfrie serveringssteder er også noe som gjenfinnes i en rekke internasjonale holdningsundersøkelser. 12

1.5 Endringer i luftkvalitet Mens kun en av ti gjester rapporterte om meget god kvalitet på inneluften på pub/bar under ordningen med røykeforbudssoner, var det seks av ti som kunne berette om meget god inneluft etter lovendringen. Tilsvarende var andelen som tilkjennega meget god inneluft på restaurant økt fra ca 40% i 2003 til 75% i 2005. 1.6 Etterlevelse og håndheving Røykerne hadde i forkant av innføringen rapportert høy grad av intendert etterlevelse til røykeforbudet. Gjestenes grad av problemobservasjon med røykfrie serveringssteder var også svært liten. Blant personer med de hyppigste besøk på pub/bar var det kun 3% som hadde observert store håndhevingsproblemer etter halvannet år med røykfri servering. Tilsvarende tall for restaurant var 2%. Også blant røykerne var det en meget marginal andel som hadde observert eller erfart noen former for håndhevingsproblemer. De ansatte rapporterte om færre ubehagelige episoder og bedre etterlevelse av ordningen med total røykfrihet enn hva de hadde erfart med røykeforbudssonene. 1.7 Andre virkninger av lovendringen Nærmere halvparten av de ansatte hevdet at lovendringen hadde medført mer støy utenfor serveringslokalet. Dette hadde imidlertid ikke medført at klageinngangen fra naboene hadde økt. Det ble også rapportert om flere sneiper ute på gaten foran ved inngangen, men det er ikke avklart om dette har representert noe stort og uventet problem. Blant gevinstene ved lovendringen, framholdt de ansatte bl.a. lettere renhold, arbeidsklær fri for røyklukt, bedre helsestatus og bedre luftkvalitet. 13

Evalueringen har vist at serveringsbransjen etter røykeforbudet har blitt en salgskanal for snus og en arena for snusbruk. Det er sannsynlig at lovendringen har påskyndet veksten i snusbruket her til lands. Det er også sannsynlig at lovendringen har påskyndet nedgangen i andel røykere i befolkningen, med det er vanskelig å isolere en eksakt effekt. Blant røykere i aldersgruppen 18-20 år oppga nærmere halvparten at røykeforbudet hadde fått dem til å redusere forbruket av sigaretter, men svarene var influert av den holdning ungdommene hadde til røykeforbudet og er dermed ikke helt valide. En undersøkelse fra USA viste at progresjon fra eksperimentering til etablert røyking var signifikant lavere i regioner med røykeforbud på serveringssteder. Våre data er ikke egnet til å kunne bestemme hvorvidt lovendringen har bidratt til den reduserte rekrutteringen til røyking som også er observert her i landet. 14

2. Innledning Etter 16 års unntak fra 6 i Lov om vern mot tobakksskader den såkalte Røykeloven ble røykfrihet innført på alle serveringssteder fra 1. juni 2004. Den tidligere forskriften om røykeforbudssoner i barer, puber, kafeer og restauranter, ble dermed avløst av et absolutt røykeforbud innendørs. Myndighetenes viktigste begrunnelse for å oppheve unntaket, var å sikre ansatte i serveringsbransjen den samme beskyttelse mot passiv røyking som andre arbeidstakere hadde hatt siden tobakksskadelovens 6 ble iverksatt i 1988. Det ble videre vist til at serveringssteder, diskoteker og lignende var en viktig rekrutteringsarena for røyking blant ungdom. Det ble også lagt vekt på at mange personer med astma og allergier ikke kunne oppholde seg på serveringssteder pga. de plagene de ble påført av røykfull inneluft. Endelig ble det framhevet at forskriften med røykeforbudssoner var vanskelig å etterleve for bransjen (Ot.prp.nr. 23, 2002-2003). Flere sider ved lovendringen er allerede evaluert i andre rapporter (se kap 3.3 for et sammendrag av andre evalueringer). I denne rapporten er ambisjonen i første rekke å undersøke om innføringen av røykfrie serveringssteder førte til: * endringer i besøksfrekvens, omsetning, konkurser og sysselsetting i serveringsbransjen * endringer i trivsel blant røykere og ikke-røykere ved besøk på serveringssteder * endringer i gjestenes selvrapportering om luftkvalitet * endringene i holdninger til loven blant røykere og ikke-røykere * manglende etterlevelse og håndhevingsproblemer * andre uforutsette konsekvenser 15

Et underordnet mål er å foreta en komparativ analyse av det røykekulturelle normklima ved lovendringen i 2004 og ved implementeringen av Røykeloven i 1988. Her er ambisjonen å kunne tilføre et relevant bakteppe for forståelse av det ulike konfliktnivået på de to tidspunkt. 2.1 Begrunnelser for evaluering av røykfrie serveringssteder Ønsket om evaluering av lovendringen ble framsatt av Senterpartiet under behandlingen av saken i Stortingets Helse- og sosialkomité (Inst. O. nr 72 2002-2003). Forslaget ble gjentatt av Senterpartiet (Ola D Gløtvold) under den påfølgende Stortingsdebatten, og fikk der støtte fra Kristelig folkeparti (Magne Aarøen). Ideen om evaluering fikk også subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet (Harald T Nesvik) som sammen med Kystpartiet opprinnelig var i mot lovendringen. I referatet fra debatten heter det: "Disse endringene i røykeloven har skapt til dels store diskusjoner, og det har kommet relativt mange motforestillinger til loven, spesielt fra hotell- og restauranteiersiden.. Dette er konsekvenser som vi må se på, men vi må også se på de positive konsekvenser av denne loven, og måle hva som er resultatet av denne loven på sikt. Derfor ønsker vi at tobakksskadeloven, og spesielt 6, skal evalueres seinest tre år etter at endringene har trådt i kraft." (Stortingsforhandlinger nr 7, 18. mars 8. april; 477-495) Det er stor internasjonal interesse for effektene av røykfrie serveringssteder. Ved implementeringstidspunktet 1. juni 2004, hadde kun fire amerikanske delstater, samt Irland, tilsvarende lovgivning. New Zealand, Sverige, Malta, Italia og flere stater og provinser i USA og Canada innførte liknende regler i løpet av 2004 og 2005 1. I 1 I mai 2006 hadde følgende stater og territorier i USA innført røykeforbud på arbeidsplasser inkludert serveringssteder: California, Delaware, New York, Connecticut, Maine, Massachusetts, Rhode 16

tillegg er det gjort politiske vedtak i bl.a. Skottland, England, Nord-Irland, Uganda og Uruguay. Avhengig av erfaringene i disse statene og landene, vil et røykeforbud kunne komme på den politiske dagsorden også i en rekke andre land. Den utenlandske etterspørselen etter evalueringsdata har vært stor, og ikke ulik den som ble registrert etter at Norge som ett av de første land i verden innførte et absolutt forbud mot tobakksreklame i 1975 (Bjartveit 2003). Som pionernasjon på området forventes det at Norge skal tilføre evalueringsdata til andre lands myndigheter samt det internasjonale forskersamfunnet. En tredje årsak til evaluering, er at eiersiden i serveringsbransjen i forkant av lovendringen uttrykte bekymring for håndhevingsproblemer og fryktet negative økonomiske konsekvenser. Bransjen fryktet at røykerne som ble antatt å frekventere serveringssteder oftere enn andre skulle redusere sine besøk i et omfang som ikke ville bli kompensert av en eventuell økende tilstrømning fra røykfrie gjester. Dette var argumenter som også ble satt fram av tobakksindustrien (Magzamen & Glantz 2001), som i USA framstilte seg som en alliansepartner i serveringsbransjens kamp mot røykfrie serveringssteder (Ritch & Begay 2001). I Norge var representantene for tobakksindustrien mindre synlig. En fjerde årsak er at en ad hoc gruppe, Vi Røykere, ble dannet for å motarbeide gjennomføringen av lovendringen og tok til orde for sabotasje. I lys av deres ambisjon, ble det særlig relevant å evaluere håndhevingsproblematikken. På gruppens hjemmeside het det: Island, Montana, Vermont, Washington, New Jersey, Arkansas, Utah, Colerado, Florida, Idaho, Hawaii, North Dakota, Puerto Rico, Guam og Washington District of Columbia. 17

Organisasjonen "VI RØYKERE" dannes for å bekjempe den mest usosiale lov som er vedtatt av Stortinget i nyere tid. Vi oppfordrer deg som røyker, eller tolerant ikke-røyker, til å tegne medlemskap og være med å etablere en bred og kraftig opinion for vår hverdagsfrihet. "VI RØYKERE" krever at Stortinget tar loven opp til revurdering og gir oss en røykelov som vi alle kan leve med...folkeaksjonen Vi Røykere oppfordrer puber, barer og restauranter til å erklære regjeringsmedlemmene og de stortingsrepresentantene som stemmer for ny røykelov som ikke ønskede gjester. I en pressemelding fra organisasjonen het det: Totalforbud mot røyking vil rasere en bar- og pubkultur hvor veldig mange mennesker har sitt sosiale liv. Vi påstår at dette er Dagfinn Høybråtens egentlige motiv: Statsråden vil barbere et uteliv han mener er "usunt og umoralsk". Den mest effektive måten han kan gjøre det på er å ødelegge for halvparten av bar- og pubgjester, som faktisk er røykere. Dette er ikke annet enn selvrettferdig moralsk hevn over et "ulydig" folk som velger å overse myndighetenes helseformaninger. Høybråten går til "hellig krig", for å ydmyke og straffe mennesker med en annen og friere livsverdi og livsførsel. 18

3. Tidligere evalueringer 3.1 Evalueringer av Røykeloven av 1988 Den såkalte Røykeloven som skal sikre røykfri inneluft der allmennheten har adgang trådte i kraft 1. juli 1988. Stortinget innvilget serveringsbransjen et midlertidig unntak fra loven, men varslet en gradvis innføring. Til tross for at myndighetene den gang ikke initierte noen omfattende evaluering av Røykeloven, ble det likevel utført enkelte undersøkelser. En landsomfattende kartlegging ett år etter innføringen, viste at av arbeidstakerne oppga at deres arbeidsplass fortsatt ikke hadde rettet seg etter påbudet. Blant de som rapporterte om nye regler for røykfrihet på jobben, mente et flertall (69%) at innføringen hadde vært uproblematisk, mens 26% sa reglene hadde ført til noen problemer og 2% oppga store problemer. I samme undersøkelse hevdet 61% at deres trivsel på arbeidsplassen var uendret etter loven, mens 26% hadde fått økt sin trivsel og 10% oppga redusert trivsel (Lund 1990). En undersøkelse blant ansatte i Bergen kommune på samme tid viste at Røykeloven i all hovedsak ble positivt mottatt, respektert og oftere hadde ført til trivselsforbedring enn trivselsreduksjon (Klepp & Solberg 1990). 3.2 Evalueringer av røykeforbudssoner på serveringsstedene Fra 1. juli 1993 ble det i henhold til forskrift satt krav til at det skulle være røykeforbud ved minst en tredel av bordene, sitteplassene og rommene på restauranter, hoteller og andre overnattings- og serveringssteder. I tillegg ble det vedtatt at restauranter og andre serveringssteder som hadde åpen romløsning ut mot tilstøtende lokaler som ble brukt for andre formål enn servering, skulle være totalt røykfrie fra 1. januar 1996. Fra 1998 skulle det være røykeforbud i minst 50% av arealene på serveringsstedene. 19

I rekken av årlige landsomfattende undersøkelser som Statistisk sentralbyrå utførte på oppdrag fra Statens tobakksskaderåd (som fra 2002 gikk inn i Sosial- og helsedirektoratet), ble det stillet flere spørsmål egnet til å beskrive gjestenes opplevelse av delingen i røykeforbudssone og røykesone. I arbeidet med den foreliggende rapporten har SIRUS analysert disse spørsmålene på ny. I en kartlegging utført ca et halvt år før forskriften ble implementert i 1988, rapporterte 88% (N=1816) at de ønsket ordningen med røykeforbudssoner på serveringsstedene velkommen. Oppslutningen var stor også blant dagligrøykerne (85%, N=631). Undersøkelsen viste at ni av ti ikke-røykere ønsket å spise i røykeforbudssonen, mens syv av ti dagligrøykere ville velge å spise i røykesonen. I en undersøkelse foretatt halvannet år etter soneinndelingen, ble respondentene spurt om deres erfaringer. 66% (N=1950) oppga at ordningen fungerte godt eller tilfredsstillende, mens 24% mente den fungerte dårlig. Det var liten forskjell i vurderingene mellom røykere og røykfrie personer. Etter seks års praksis med soneinndeling i serveringsbransjen, mente i 1994 43% (N=1944) at soneinndelingen hadde ført til at kafeer, restauranter og hoteller tok likt hensyn til røykere og røykfrie gjester, mens 30% hevdet at røykerne fortsatt ble tatt mest hensyn til og 18% syntes ikke-røykerne var de privilegerte. I 1996 rapporterte hele 74% (N= 1306) at de var helt (55%) eller delvis uenig (19%) i utsagnet "Loven som regulerer hvor det er tillatt å røyke burde være enda strengere". I samme undersøkelse erklærte 30% (N=1306) seg helt (11%) eller delvis enig (19%) i påstanden "Loven som begrenser hvor det er tillatt å røyke er et unødig inngrep i den personlige 20

friheten". Nærmere halvparten av dagligrøykerne bar på denne oppfatningen om loven som paternalistisk. Tallene indikerer et meningsklima i midten av 1990-årene hvor passiv røyking ble ansett som tilstrekkelig regulert, og at et ikke ubetydelig mindretall betraktet datidens regulering som frihetsberøvende. Den høye graden av tilfredshet med reglene for røykesoner må betraktes i lys av hva som inntil da hadde vært alternativet nemlig ingen begrensning overhode. Tilfredsheten med røykesoner kan altså være et utrykk for begeistring over en fersk overgang til noe bedre, og ikke nødvendigvis bare beskrive opplevelsen av ordningens fungeringsevne. Et resultat fra en undersøkelse utført av MMI i 1999 indikerte at tilfredsheten med soneinndelingen likevel ikke var særlig høy. Her erklærte mer enn 70% seg enig i at det burde være fysiske skillevegger mellom røykesone og røykfri sone (MMI 1999). En evaluering av tilsynsmyndighetenes erfaringer med soneinndelingen viste da også at forskriften ble etterlevd svært forskjellig. Særlig var det mange forskriftsbrudd på puber og barer (Knoff 1999). Også bransjefolkene rapporterte om manglende respekt for røykeforbudssoner blant gjester og problemer med håndheving - særlig på typiske drikkesteder. På spisesteder ble derimot reglene stort sett fulgt, og størrelsen på røykeforbudssonen ble rapportert å være tilstrekkelig for å imøtekomme etterspørselen fra gjestene (Knoff 1999). Sanksjonsmidlene for forskriftsbrudd ble opplevd som effektive, men tilsynet var tilfeldig praktisert. 3.3 Evalueringer av røykfrie serveringssteder fra andre institutter Mens bedømmelsen av røykeforbudssoner skjedde noe usystematisk og planløst, har evalueringen av totalt røykfrie serveringssteder vært grundig. Tidligere er det utgitt seks rapporter som hver på sitt vis har adressert ulike effekter av tiltaket. 21

Problemstillingene i disse rapportene har det til felles at de i liten grad tangerer forskningsområdene i denne rapporten. Vi vil derfor kort referere resultatene i evalueringene utført ved andre institutter. 3.3.1 Røykeloven og gjester ved brune serveringssteder (NOVA) Med finansiering fra Norges forskningsråd har Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) undersøkt "Hva skjedde med gjester på brune serveringssteder etter den nye røykeloven?" (Pedersen 2005). Et utvalg tilbakevendende gjester på et knippe brune serveringssteder ble oppsøkt og intervjuet før og etter lovendringen. Rapporten viste at gjestene mente utelivet hadde forandret seg som en følge av lovendringen. Det ble oppgitt at færre frekventerte disse kneipene enn tidligere, og at kosen ved å gå ut var redusert. Likevel var "den samme gamle gjengen" trofaste i sine besøk, til tross for at de rapporterte ubehag med å stå ute å røyke og uttrykte irritasjon over loven og dens politiske opphavsmann. Lojaliteten til stamstedet gjorde at de fleste etterkom reglene med å røyke utendørs. Ingen av gjestene hadde sluttet å røyke som følge av loven (Pedersen 2005). Rapporten berører i liten grad om lovendringen hadde ført til sosial isolasjon for dette kundesegmentet. 3.3.2 Luftkvalitet, helse og trivsel blant ansatte i serveringsbransjen (HEMIL) På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet har HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen kartlagt endringer i de ansattes opplevelse av luftkvalitet, selvrapportert helsestatus og trivsel på jobb. Panelstudien besto av en forundersøkelse og to oppfølgingsundersøkelser som ble gjennomført henholdsvis fem måneder og ett år etter innføringen av røykfrie serveringssteder. Foreløpig foreligger en rapport som viser endringer fra første til andre måletidspunkt basert på svar fra 847 ansatte i serveringsbransjen (Hetland & Aarø 2005). Rapporten konkluderer med at det var 22

en kraftig reduksjon i andel ansatte som er plaget av passiv røyking (fra 44% til 6%). Videre ble det registrert en klar reduksjon av luftkvalitetsproblemer som dårlig lukt, tørr luft eller innestengt luft. I perioden var det også en tydelig reduksjon i andel som rapporterte om generelle helseplager, og en moderat reduksjon i fraksjonen som har luftveisplager. Blant røykerne ble det observert en moderat endring i retning av lavere trivsel på jobben. 3.3.3 Røykevaner, holdninger til røykfrie serveringssteder og opplevelse av håndhevingsproblemer blant ansatte i serveringsbransjen (HEMIL) Med utgangspunkt i samme datasett beskrevet i 3.3.2, målte HEMIL-senteret også endringer i de ansattes røykevaner, holdninger til lovendringen og deres opplevelse av håndhevingsproblemer før og etter lovendringen. Rapporten viste at én av ti dagligrøykere hadde sluttet å røyke daglig. Blant de som fortsatt røykte, var forbruket redusert med 7-9% blant dagligrøykere og noe mer blant av-og-tilrøykere. Mens 43% trodde at mange gjester ikke ville komme til å innrette seg etter forbudet, var det kun 7% som rapporterte at etterlevelsen faktisk ble et problem. Etterlevelse av lovens intensjon ble rapportert å være mye høyere med total røykfrihet (90%) enn med røykeforbudssoner (51%). Total røykfrihet førte også til at alle typer håndhevingsproblemer ble redusert. Andelen som fryktet for sitt arbeid pga lovendringen hadde derimot økt med 8 prosentpoeng. Oppslutningen om lovendringen før den trådte i kraft var større enn skepsisen, og de endringer i oppfatninger som fant sted var i favør av røykeforbudet. 3.3.4 Lungefunksjon og eksponering for nikotin blant ansatte i serveringsbransjen (STAMI) Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet gjennomført en kartlegging av luftkvalitet ved 13 serveringssteder før og etter innføring av røykfrie serveringssteder. Som en del av kartleggingen ble 23

93 ansatte ved de samme serveringsstedene undersøkt med måling av lungefunksjon. Dessuten ble et nedbrytningsprodukt av nikotin (kotinin) i urinen undersøkt. Mengden av nikotin i luften var betydelig lavere etter at forbudet mot å røyke på serveringssteder ble innført sammenlignet med mengden som ble målt før tiltaket ble innført. Mengden av totalstøv i luften på serveringsstedene var også betydelig lavere etter at endringen i røykeloven ble innført. Konsentrasjon av kotinin i urinen til de ansatte som verken røykte eller brukte snus, var statistisk sikkert lavere etter at røykfrie serveringssteder ble innført - både i urinprøver tatt rett etter skift og ved måling neste morgen. Det ble videre funnet en betydelig reduksjon av kotinin i urin hos de personene som røykte. Denne forskjellen var statistisk sikker i urinprøvene tatt rett etter skift, men ikke i de prøvene som ble tatt neste morgen. Målinger av lungefunksjonen til de ansatte viste at små luftstrømshindringer oppstod mens de arbeidet før forbudet mot å røyke på serveringssteder ble innført. Dette ble funnet hos ikke-røykere og hos personer som angir å ha eller ha hatt astma i sykehistorien. Disse forandringene ble ikke funnet etter at forbudet var innført. 3.3.5 Mediekampanje om røykfrie serveringssteder våren 2004 (SIRUS) På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet har SIRUS evaluert den kommunikasjonskampanjen som ble gjennomført for å forberede publikum og serveringsbransjen på endringene i Røykeloven 1. juni 2004. Kampanjen ble gjennomført i perioden fra 22. april til 20. juni, og besto av mange og svært ulike komponenter. PR, betalt annonsering og postale masseutsendelser til aktuelle bedrifter og organisasjoner var de sentrale elementene i kampanjen. En spørreundersøkelse utført av MMI mindre enn tre uker etter endringen i Røykeloven, viste at kampanjen oppnådde en oppmerksomhet som var på linje med 24

tidligere kampanjer som har vært betegnet som suksessrike. Observatørene av kampanjen var i høy grad i stand til å identifisere hva som var hovedhensiktene med loven. De emosjonelle reaksjonene blant røykerne indikerer at loven har vært vanskelig å akseptere og kan være et uttrykk for reaktansdannelse, rasjonalisering eller forsvar av deres sosiale røykeidentitet. Kun 5% av røykerne oppga at de hadde til hensikt å trosse lovendringens intensjon ved at de ville fortsette å røyke på pub/bar. Kampanjen ble betraktet som troverdig, opplysende og egnet til å skape forståelse for lovendringen. 3.3.6 Mediebildet i perioden 1. mai 15. juli 2004 (Observer) På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet gjennomførte Observer Norge en analyse av mediedekningen i forbindelse med innføringen av røykfrie serveringssteder. Analyseperioden startet en måned før lovendringen trådte i kraft og sluttet halvannen måned etter. 846 ytringer i 825 oppslag om lovendringen ble registrert. I 43% av disse ble det uttrykt en støttende holdning til tiltaket. De positive reportasjene hadde gjennomgående to budskap: "Alle har rett til en røykfri arbeidsplass" og "Passiv røyking er skadelig". Avsenderne av budskapene var mest typisk frivillige organisasjoner, astmatikere, allergikere, småbarnsmødre og ikke-røykere. 28% av oppslagene hadde en kritisk vinkling. Det mest forekommende budskapet i disse var "Røykeloven kan føre til negative økonomiske konsekvenser og påfølgende tap av arbeidsplasser" og "Problemet kan løses med bedre ventilasjon". Det støttende budskapet kom særlig til uttrykk på leder/kommentarplass i avisene. Dette indikerer at de fleste medier var positive til lovendringen. De kritiske innvendingene ble særlig kanalisert i leserinnlegg og kronikker, men slapp også godt fram i etermediene. Til forskjell fra forslagsstillerne bak lovendringen som mest typisk la an et samfunnsmessig perspektiv med bruk av et nøkternt uttrykk, var de 25

negative reportasjene mer individorientert (tomme bord, lokale permitteringer, personlige konsekvenser for røykere) og preget av en fargerik og sterk ordbruk. 3.4 Foreløpig kunnskap Rapportene som til nå er skrevet om effekten av lovendringen har allerede produsert verdifull kunnskap. Disse har vist at mediekampanjen som introduserte røykeforbudet hadde høy oppmerksomhet og et budskap som bidro til å skape sosial aksept i et flertall, men også reaktans blant røykerne. Mediedekningen av lovendringen var høy, og vinklingen var oftere positiv enn negativ. Rapportene har videre slått fast at gjestene på såkalte brune puber rapporterte om mindre kos og lavere besøkstall. De ansatte har informert om høy grad av etterlevelse og få håndhevingsproblemer. I tillegg har ansatte som røyker rapportert om lavere forbruksintensitet, og eksponeringen for passiv røyking hevdes å være nærmest eliminert. De oppgir også bedring i helsestatus, og høy grad av oppslutning om loven. Hver tredje ansatt hadde imidlertid en frykt for å miste jobben som følge av antatte negative konsekvenser av lovendringen. 3.5 Etterspurt kunnskap Utover denne kunnskap, har vi i vår rapport ambisjoner om å besvare følgende spørsmål: i) har lovendringen ført til lavere besøksfrekvens, nedsatt omsetning, flere konkurser og mindre sysselsetting i serveringsbransjen? ii) hvilke trivselsendringer kan observeres blant røykende og ikke-røykende gjester ved besøk på serveringssteder? iii) har lovendringen ført til opplevelse av bedret luftkvalitet hos gjestene? 26

iv) har holdningsendringene til loven vært forskjellig i ulike befolkningsgrupper? v) i hvor stor grad rapporterer gjester om manglende etterlevelse og håndhevingsproblemer? vi) har lovendringen ført til andre uforutsette konsekvenser? 27

4. Det røykekulturelle normklima ved innføringen av røykfrie serveringssteder Innføringen av røykfrie serveringssteder ble mulig fordi synet på røyking og passiv røyking hadde endret seg i befolkningen. Før vi begynner å adressere de ovennevnte problemstillingene, skal vi i kapittel 4 derfor vise hvordan denne opinionsendringen har kommet til uttrykk i undersøkelser som er foretatt. 4.1 Endringer i synet på passiv røyking i befolkningen Illustrasjonen fra 1928 nedenfor viser litteraturkritikeren Helge Krogh i avslappet røykepositur omgitt av bl.a. forfatterne Arnulf Øverland, Johan Bojer og Oscar Braathen. At passiv røyking på denne tiden ikke var noe problem går fram av verset som ledsager tegningen: "Røker du en cigaret fra Tiedemann da glæder du dig selv og din sidemand". 28

Passiv røyking ble første gang identifisert som begrep i 1962 i et internt dokument fra tobakksindustrien. I forskningssammenheng ble termen først tatt i bruk i 1970. I den påfølgende internasjonale diskurs ble imidlertid andre begreper like mye brukt; environmental tobacco smoke, secondhand smoke, involuntary smoking og tobacco smoke pollution. Mens industrien har foretrukket bruk av første term, har det på helsesiden vært en debatt om begrepsbruken (Chapman 2003). I rekken av autoritative kunnskapsoppsummeringer om røyking fra US Surgeon General, ble problemer fra passiv røyking første gang beskrevet i 1972. Et foreløpig spedt forskningsgrunnlag pekte da i retning av at innåndet sidestrømsrøyk fra andres sigaretter kunne ha helsekonsekvenser også for ikke-røykere, og at en økende fraksjon i befolkningen opplevde ubehag ved opphold i røykfylte rom (US Surgeon General 1972). Omtrent samtidig ble de første etter hvert ganske så aggressive nonsmokers rightsbevegelser stiftet. Oppildnet av stadig nye epidemiologiske rapporter om mulige helsekonsekvenser ved passiv røyking, ble det bygget koalisjoner som øvde press på myndighetene for innføring av røykfrie fellesarenaer. Framveksten av passiv røyking som et samfunnsmessig problem er tidligere beskrevet av forfatteren (Lund 1996), og vil ikke bli omtalt her. En kunnskapsstatus om helserisikoen ved passiv røyking er også nylig presentert på norsk (NOU 2000:16, Ot.prp. 23 2002-2003). Det samme er kritikken mot dette kunnskapsgrunnlaget (Nord 2004). Her skal vi kort vise noen resultater fra de årlige røykevaneundersøkelsene som illustrerer at synet på passiv røyking har endret seg mye - også i løpet av vår nære fortid. 29

Figur 1. Sammenliknet med å puste i forurenset byluft, mener du at å puste i et røykfylt rom er mer skadelig, like skadelig eller mindre skadelig for helsen? Andel som oppgir "mer skadelig" i 1989 (N=2186), 1995, (N= 1411) og 2002 (N=1306). Kilde: Statistisk sentralbyrå. 60 50 40 30 Røyker daglig Røyker av og til Røyker ikke 20 10 0 1989 1995 2002 Figur 1 viser at andelen som hevder at det å puste i et røykfylt rom er mer skadelig for helsen enn å puste i forurenset byluft har økt nesten til det dobbelte i perioden fra 1989 til 2002. Også andelen som rapporterer om ubehag ved opphold i røykfylte rom har økt fra 48% i 1975 til 67% i 2002 (Lund & Lindbak 2004). Stadig flere har dessuten innført regler for å begrense røyking i private hjem. I 1993 oppgav 11% (N=1690) at de ikke tillot røyking hjemme. Dette tallet var steget til 52% i 2004 (N=1344) det året lovendringen ble foretatt. I 1996 oppga hele 85% (N=1306) at de var helt (54%) eller delvis enig (31%) i at "Passiv røyking kan føre til alvorlige helseskader" (upubliserte data, SIRUS 2006). 30

Tallene viser at flere oppfattet passiv røyking som et helseproblem da røykfrie serveringssteder ble innført i 2004, enn da den opprinnelige Røykeloven ble vedtatt i 1988. Konfliktteoretikeren Randall Collins - som har studert røyking som historisk samfunnsritual - hevder at framveksten av negative konnotasjoner om passiv røyking er en sosial konstruksjon. I dette ligger det at passiv røyking ikke kan betraktes som noe naturgitt negativt, men at fenomenet er tilført innhold av modellmektige normentreprenører. Collins påpeker at forestillingene om passiv røyking som risikofaktor har vært den viktigste forutsetning for sosial aksept av adgangsbegrensinger for røyking (Collins 2004). 4.2 En sammenlikning av oppslutningen om Røykeloven i 1988 med oppslutningen om lovendringen i 2004 Midt i perioden 1988-2004 ble røykeforbudssonene betraktet å gi tilstrekkelig beskyttelse mot passiv røyking, og det var heller ingen stor iver i befolkningen for å utvide reguleringen. Så seint som i 1999 var det bare 30% som var helt (15%) eller delvis (15%) enig at det burde være et totalt røykeforbud på restauranter og andre spisesteder. Hele 65% var helt (50%) eller delvis (15%) uenig i dette (MMI 1999). Fem måneder etter innføringen av røykfrie serveringssteder i 2004 var oppslutningen imidlertid vesentlig høyere, og ikke svært forskjellig fra det meningsklimaet som ble registrert fem måneder etter at Røykeloven ble vedtatt i 1988. Den gang erklærte 67% (N=2199) at de var tilhengere av Røykeloven anno 1988. En meningsmåling om folks holdninger til røykfrie serveringssteder foretatt av Norsk statistikk i oktober 2004 viste at 62% ønsket lovendringen velkommen (N=1000). 31

Selv om oppslutningen om Røykeloven i 1988 og oppslutningen om lovendringen i 2004 var noenlunde den samme i gjennomsnittsbefolkningen, ble det likevel observert en viktig forskjell. Mens også et flertall av dagligrøykerne støttet Røykeloven i 1988 (56%, N=851), var oppslutningen om totalforbudet 16 år seinere blant røykerne bare på 23% (N=237) (Norsk statistikk 2004). I synet på røykfrie serveringssteder var befolkningen altså splittet etter røykevaner på en måte som ikke eksisterte i vurderingen av Røykeloven i 1988. Lund & Rise (2004) har tidligere påpekt at totalforbudet kan ha ført til en sterkere konflikt mellom røykere og ikkerøykere. I evalueringen av mediekampanjen (kap 3.3.5) som introduserte totalforbudet, fant forskerne at budskapet hos røykerne i større grad aktiverte sinne/irritasjon, følelse av frihetsberøvelse, liten forståelse og lav grad av empati for tobakkseksponerte ansatte i serveringsbransjen. I fortolkningen av disse funnene het det:.. funnene gir uttrykk for en eskalerende gruppekonflikt. Ikke nødvendigvis mellom røykere og ikke-røykere, men mellom helsemyndighetene og røykerne. Røykere befinner seg i stigende grad i en sosialt stigmatisert posisjon. De er selvsagt klar over dette og selv røykere vil generere flere argumenter mot enn for røyking. Deres legitimitet er stadig svekket av en økende mengde av restriktive tiltak som hindrer dem i å utføre en lovlig, men sosialt stigmatisert atferd. I tillegg er de utsatt for en rekke kampanjer som er rettet ikke bare mot deres røyking, men også mot deres identitet. Røykerne befinner seg i en situasjon der det stilles spørsmål ved deres identitet. En måte å håndtere en slik identitetstrussel på, kan være å forlate gruppen av røykere og etablere en mer verdifull sosial identitet, dvs. bli ikke-røyker og på denne måten restaurere en skadet selvoppfatning. Dette er som kjent en strategi som mange velger. Det avgjørende er hvor sterkt en røyker identifiserer seg med gruppen røykere. Jo sterkere denne identifikasjonen er, jo svakere er ens intensjon om å slutte å røyke, dvs. de vil forsvare sin identitet. En ytterligere skjerping av restriksjonslinjen ved å innføre røykeforbud på serveringssteder vil derfor kunne føre til at røykere responderer med en identitetskonflikt som innebærer at en søker å opprettholde sitt atferdsmønster og aktiverer strategier for å forsvare sin identitet ved å avstå fra å slutte å røyke. Utfordringen for helsemyndighetene blir å identifisere under hvilke betingelser røykerne aksepterer at deres identitet blir utfordret på en slik måte at konflikten dempes og ikke eskalerer (øker sannsynligheten for røykeslutt), og under hvilke betingelser de vil komme i en forsvarsposisjon og beskytte sin identitet (reduserer sannsynligheten for røykeslutt). 32

4.3 En sammenlikning av konfliktnivå i 1988 og i 2004 Selv om røykere og ikke-røykere i 1988 var mer samstemte i sine vurderinger og stor sett ønsket Røykeloven velkommen, var medieutfallene den gang sterkere og mer fiendtlige enn forhåndsomtalen av lovendringen i 2004 (Lund 1996, Observer 2004). Dette paradokset kan ha sammenheng med at motstanden i 1988 var ledet av en sterkt medieeksponert gruppe av skuespillere, advokater, komikere, politikere og redaktører i den aktive ad-hoc foreningen Røykeringen. Med økonomisk støtte fra tobakksindustrien (Johnsrud 1991), sendte Røykeringen brev til stortingsrepresentantene, rykket inn helsides avisannonser og deltok i etermedias debattprogrammer. Budskapet var at risikoen ved passiv røyking ikke var avklart, og at landets 40% røykere ville bli kriminalisert. I leserbrev uttrykte flere røykere at de følte seg hjemsøkt av et korstog av helsefascister som nedverdiget, diskrediterte og trakasserte dem. På vegne av røykerne skrev og snakket representanter for Røykeringen om sjikane, ærekrenkelse, hån og harselas. Organisasjonen betakket seg for velmenende paternalisme som de med støtte i liberalistisk ideologi mente ga assosiasjoner til formynderstaten. Flere ganger ble det hevdet at ringeaktelsen og fornedrelsen ville gi grobunn for trassrøyking (Lund 1996). I Stortingsdebatten karakteriserte en av representantene lovforslaget som usunt, kriminaliserende, tøvete, motsetningsskapende, manipulerende, og formynderregulerende (Stortingsforhandlinger 11. april 1988; 388). Sitatet fra stortingsrepresentanten nedenfor illustrerer konfliktnivået 1988: Personlig sluttet jeg å røyke nyttårsaften. Det gjør jeg hver nyttårsaften. Jeg skulle nesten ha lyst til å begynne å røyke igjen i dag bare for å vise at hvis jeg skal la det være, skal jeg gjøre det av fri vilje og fordi jeg selv synes det er fornuftig, ikke fordi flertallet i denne sal skal tvinge meg til å beskytte meg mot meg selv. Jeg synes også at forslaget er usosialt, fordi å opprette legale barrierer mellom røykere og ikke-røykere betyr en innføring av sosiale skiller i det norske samfunnet. Det betyr et klasseskille, nemlig mellom de gode og de dårlige, mellom røkere og ikke-røkere. (Carl I. Hagen. Stortingsforhandlinger 11. april 1988; 388). 33

De hatske angrepene bidro kanskje til at tilslutningen til Røykeloven sank i tiden fram mot vedtaket i juli 1988. Tre år tidligere hadde oppslutningen vært 10%-poeng høyere (77%, N=2084) enn det som ble registrert i 1988 (67%, N=2199). Blant røykerne hadde oppslutningen i samme periode blitt redusert med 16%-poeng (74%, N=968) (58%, N=1083). I en påfølgende undersøkelse foretatt fire år etter, hadde loven igjen vunnet tilbake tilhengere. I 1992 var 74% (N=1818) for loven. Det samme var 68% (N=822) av røykerne. 4.3.1 Årsaker til lavere konfliktnivå i 2004 enn i 1988 Det er flere årsaker til at konfliktnivået rundt lovendringen i 2004 var mer neddempet, slik dette bl.a. ble registrert av Observer (Observer 2004). For det første hadde myndighetene regissert en omfattende mediekampanje som skulle legge til rette for en smidig overgang til totalt røykfrie serveringssteder. Kampanjen hadde også som mål å sørge for at publikum var kjent med helserisikoen forbundet med passiv røyking og at de ansatte i denne bransjen skulle ha samme rett til vern mot passiv røyking som andre arbeidstakere (Lund & Rise 2004). Til dette kom det at andel røykere var redusert med ca 10 prosentpoeng siden 1988 (Lund & Lindbak 2004). I tillegg viste en undersøkelse at den gjenstående gruppen røykere var overrepresentert av personer med sosiodemografiske karakteristika som vanligvis ble vurdert som lite attraktive. Ut fra et diffusjonsteoretisk perspektiv mente forskerne at røyking nå bar preg av å være kommet inn i en historisk utløpsfase (Lund & Lund 2005). I denne situasjonen må vi anta at nytten og endringspotensialet ved å stå opp for røykernes rettigheter ble lavere vurdert enn i 1988. Motstanderne av lovendringen hadde få frontfigurer som kunne målbære sitt budskap med samme appell som kjendisene i Røykeringen hadde evnet 16 år 34