Magasinet for hele jus-norge www.juristkontakt.no NR 4 2009 43. ÅRGANG JURISTkontakt Georg Apenes Datatilsynets Big Brother Thea Susanne Skaug vokter konkurransen i krisetid Eva Joly etterforsker juristene etter finanskrisen Trapper opp kampen mot fildeling Johannes Runar Johansson i vekstnæring Konkursadvokat på Island
Lovdata Online kunnskap erfaring nyskaping I mer enn 25 år har Lovdata vært en sentral leverandør av rettslige informasjonssystemer. Tilgang til oppdaterte og kvalitetssikrede rettskilder av alle typer - innenfor alle rettsområder er grunntanken bak Lovdata Online. I tillegg har vi utviklet en mengde funksjoner som gjør systemet fleksibelt i forhold til brukernes krav og behov. Den nyeste funksjonen gir deg muligheten til å benytte Lovdata Online som et personlig verktøy i ditt daglige arbeid. Ved å registrere deg som personlig bruker får du følgende muligheter: Personlig søkehistorie Flere personlige utvalgslister Selvskrevne personlige merknader til systemets dokumenter Innlogging med e-postadresse og selvvalgt passord Kontakt oss gjerne for mer informasjon om Lovdata Online og personlig bruker. Vi anbefaler også våre kurs, som holdes både i Oslo og i flere andre byer. www.lovdata.no Lovdata Postboks 2016 Vika, 0125 Oslo. Tlf: 23 11 83 00 Faks: 23 11 83 01 E-post:marked@lovdata.no
Innhold 5 6 Leder Georg Apenes 6 Georg Apenes Som Datatilsynets direktør har han voktet personvernet i 20 år. 12 Siden sist 14 Krisen på Island 24 26 Juristforbundet jakter på ny generalsekretær Rettshjelpsmeldingen 14 Krisen på Island De eneste som har gode tider er juristene. 28 Eva Joly 34 Sporløst forsvunnet 38 42 Ny offentlighetslov Thea Susanne Skaug i Konkurransetilsynet 28 Eva Joly Juristene må ta sin del av skylden for finanskrisen, mener hun. 46 Slaget om fildeling 50 52 Min arbeidsplass: Sivil jurist i politiet Fag / Meninger / Debatt Unn Nicolaysen Ragnhild Bø Raugland Merethe Sunde 42 Konkurranseinstinkt Viktig å ikke ta lett på konkurranse i nedgangstider, sier Konkurransetilsynets juridiske direktør. 56 Stilling ledig 62 Nytt om navn 50 Sivil i politiet Irene Kjenes gjør et ofte glemt arbeid i påtaleprosessen. Eva Jeg tror en del advokater og profesjonelle jurister ikke har skjønt av vinden har snudd Joly på side 31
Foto: Øivind Haug Enkelt oppgjør etter skade 1. januar 2009 etablerte vi DnB NOR Skadeforsikring med et mål om å bli best der det virkelig gjelder på selve skadeoppgjøret. Hvor god din forsikring egentlig er vet du først når skaden inntreffer. Din forening har i tillegg forhandlet frem våre beste priser. Ring Medlemsrådgiveren 04700 valg 2, eller kom innom et av våre bankkontorer for medlemstilbud. Sjekk også din forenings nettside.
Taushetsplikt i krisetid Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 2. juni 2009. Juristers taushetsplikt har blitt et hett tema i forbindelse med den økonomiske krisen. Eva Joly sier til Juristkontakt at advokaters taushetsplikt kan være et hinder for å finne sannheten om det som har skjedd på Island. Joly er hyret av den islandske regjeringen som spesialetterforsker i kjølvannet av bankkollapsen i landet. På Island har folk mistet formuene sine, pensjonene sine. Noen må leve i fattigdom resten av livet på grunn av dette. Det er klart det er viktig å ta de skyldige. Advokatene kan ikke dekke seg bak taushetsplikt i skattesaker. Den er til for straffesaker og for personvern. Ikke for å dekke skattesvik, sier Joly til Juristkontakt. Advokatene bør vokte seg vel for å gjøre taushetsplikten hellig, mener hun. Advokatene frykter for at taushetsplikten uthules. I Norge har Advokatforeningen gitt arbeid for å beskytte advokaters taushetsplikt høy prioritert i 2009. Til høsten arrangerer foreningen et seminar om advokaters taushetsplikt. Taushetsplikten er viktig i alle typer advokatvirksomhet, sier Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen. Advokatforeningen sier også at de bygger opp en beredskap som skal bistå og gi råd til enkeltadvokater og firmaer som utsettes for press på taushetsplikt. Også advokatene på Island har mobilisert for å forsvare taushetsplikten. Ifølge den islandske advokatforeningens generalsekretær Ingimar Ingason har det kommet lovforslag som mer eller mindre opphevet advokaters taushetsplikt. Dette for å lette etterforskningen av krisen og mistanker om skattesvik og unndragelse av midler rett før konkursen. De islandske advokatene mener den foreslåtte oppmykningen av taushetsplikten ville vært en overtredelse av både grunnlov og internasjonale menneskerettigheter, men forslaget ble aldri vedtatt. De islandske advokatene mener likevel det generelt har blitt vedtatt en del lover etter bankkrisen som er for lite gjennomtenkt. Eva Joly sier på sin side at det vil komme flere dommer i løpet av et par år, der advokater og juridiske tilretteleggere kan bli dømt som medvirkere til blant annet skattesvik. Siden de vet hva de gjør, vil de dommene bli harde. Jeg tror en del advokater og profesjonelle jurister ikke har skjønt av vinden har snudd, mener hun, og sier at juristene må ta sin del av skylden for finanskrisen. Les intervjuet med henne lenger bak i bladet. Kanskje Datatilsynets direktør Georg Apenes har løsningen for dem som sitter på informasjon de ikke vil dele. Han snakker om taushet i en personvernsammenheng. Og om retten til private rom også for kjente personer. Det fyres alt for lite med private arkiver i Norge, mener han. Også Apenes er intervjuet i denne utgaven av Juristkontakt. Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Redaksjonen avsluttet 5. mai 2009 Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Forsidefoto: Thomas Haugersveen Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 22 03 50 19 mob. 48 24 83 52 For annonser: dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11 Juristkontakt 4 2009 5
Kampglad direktør i 20 år 6 Juristkontakt 4 2009
Våre borgerlig-sivile rettigheter er truet. Ja, selve grunnlaget for vårt demokratiske system står på spill, og det uten at akademia eller jurister flest reagerer. Dette er kvintessensen i budskapet til Datatilsynets direktør Georg Apenes. Selv om Apenes formulerer seg mer elegant, men også mer ordrikt enn som så. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Georg Richard Apenes har vært Datatilsynets kampglade direktør i 20 år. Han er Datatilsynet. På CVen hans står det at han tok Befalsskolen for Hærens sanitet i 1961-62, og at han har vært stortingspolitiker for Høyre fra 1977 til 1989. Men ikke at han har juridikum fra Universitetet i Oslo fra 1969. Tok du ikke den avsluttende eksamen, er det derfor opplysningene om jusstudiene er såpass ulne? Det gjorde jeg, selv om karakterene ikke var all verden. Jeg har til og med advokatbevilling. Selv om jeg er arvelig belastet (faren var sorenskriver i Sarpsborg) indoktrinerte far meg på ingen måte til å velge jussen. Jeg hadde imidlertid så dårlige karakterer fra gymnaset at jeg verken kunne studere til tannlege eller sivilingeniør. Den juridiske arven er for øvrig sendt videre til mine to sønner. Selv gjespet jeg meg gjennom studiet. Det var så kjedelig at jeg fant på alt mulig annet i studietiden. Blant annet var jeg formann i Studentersamfundet, våren 1968, etter å ha vunnet foran Helge Rønning, den seinere medieprofessoren, som var motkandidat. Men jeg er glad jeg studerte juss. Det gir mange spennende muligheter, blant annet den der jeg sitter nå. Dømte sin neste for penger Det siste skal vi komme tilbake til, men du har også vært dommerfullmektig? Ja, jeg ble ansatt av sorenskriveren i Vest-Telemark for å dømme mine neste mot betaling. Der var det fem forbrytere, én i hver kommune. Disse ble gjerne arrestert og dømt en gang i året. Dessuten var det litt promillekjørsel og en barnefarsak i ny og ne. Vest-Telemarkingene er gilde mennesker som endog tok meg med i studiesirkel i Bondelaget. Hva drev du det til som advokat? Jeg skrev noen skjøter og satte opp noen testamenter, men det er en mulighet å ta opp praksisen når jeg går av for aldersgrensen som Datatilsynets direktør neste år. Det hender jeg leker med tanken på å kunne gi dårlige råd for fyrstelig betaling, slik mange advokater lever godt av. Jeg trodde du skulle skrive bøker? Ja, kanskje det også, hvis jeg finner et forlag som vil utgi dem, svarer Apenes falskt beskjedent. Han har nemlig utgitt et titalls bøker allerede, enten alene eller som medforfatter. Du har også vært journalist? Det er riktig. Jeg var seks år i Fredrikstad Blad, og det var en morsom og lærerik tid, sier han. Det hender jeg leker med tanken på å kunne gi dårlige råd for fyrstelig betaling Utnevnt av Bøsterud I 12 år satt Georg Apenes på Stortinget for Høyre. I 1989 hadde han fått nok, og hadde dessuten blitt oppfordret til å søke direktørstillingen i Datatilsynet etter Helge Seips fratreden. Dette var i Gro Harlem Brundtlands tid som regjeringssjef, men det var i følge Apenes trolig ikke hun som først og fremst ivret for å få ham til embetet. Derimot hadde åpenbart justisministeren på den tiden, Helen Bøsterud, tro på Apenes evner til formidle budskapet om personvern høyt og tydelig. Og det har han gjort. Georg Apenes tar mye plass, og han mumler så visst ikke når han har noe på hjertet. I følge ansatte og folk som står ham nær, skal han være både varm og raus. Andre har opplevd ham som steil og stridig, og Kåre Willoch bruker ham som eksempel på at det går an for en direktør å vinne over et styre. Det var i 1998 konflikten toppet seg mellom den daværende styrelederen i Datatilsynet, Halvdan Skard og direktøren Georg Apenes. Styret ville ha seg forelagt budsjetter og virksomhetsplaner for kommende år, noe Apenes motsatte seg på det mest bestemte. Styret fikk holde seg til det som etter Apenes mening var styrets oppave, nemlig å uttale seg om klager, prinsipielle og politiserte spørsmål innenfor det som er Datatilsynets fagdoméne. Ikke helt ulikt et høringsorgan. Apenes konge Daværende justisminister, Aud-Inger Aure, fortalte at hun hadde forsøkt å mekle i konflikten til ingen nytte. Det endte altså med at Skard og resten av styret trakk seg, og Apenes fikk det som han ville. Noe som avfødte følgende tittel i Dagbladet: Apenes konge. Du må medgi at det hører til sjeldenhetene at en direktør går seirende ut av en konflikt med sitt eget styre? Det endte med at vi fikk et nytt styre, svarer Apenes unnvikende, men uten å nøle. Det siste ligger ikke til ham. For utenforstående kan det virke temmelig arrogant at en direktør nekter å diskutere virksomhetens økonomi og planer med sitt eget styre? Det var ingen sedvane for det i Datatilsynets styre. Styret skulle etter sitt mandat ta stilling til om Lov om personopplysninger ble fulgt i de sakene det fikk til behandling. I ettertid er da også styrets navn blitt endret til nemnd, og formelt gjort til en klagenemnd for avgjørelser fattet administrativt av Datatilsynet. Halvdan Skard var åpenbart av en annen oppfatning. Det ble skrevet en hel del om personkjemien mellom dere to. Hvordan vil du beskrive forholdet? Jeg har etter hvert utviklet et godt forhold til Skard. Problemet var at premissene var uklare for den jobben han skulle gjøre som styreleder, sier Apenes. Avhengig av allmenn oppslutning Datatilsynet har 35 ansatte fordelt på fire avdelinger. Det er informasjon, juridisk avdeling, tilsyns- og sikkerhetsavdelingen og administrasjonsavdelingen. Datatilsynet er både et forvaltningsorgan og et ombud med et juridisk ankerfeste i personopplysningsloven. Men i følge Apenes bruker han og resten av staben like mye tid på opplysningsvirksomhet som på kontroll og klagebehandling. På spørsmål om hvilke samfunnsområder der utfordringene er størst, sett fra Datatilsynets ståsted, lister Apenes opp politi, helsesektoren, bank og forsikring, kommunal forvaltning og samferdsel. Juristkontakt 4 2009 7
De groveste overtredelsene blir politianmeldt, men det er ikke noe mål for oss å straffe flest mulig. Det er mye viktigere når vi ute og holder foredrag at vi blir møtt med samtykkende nikk. Det verste vil være om folk ler eller at de trekker likegyldig på skuldrene. Vi er avhengig av bred og alminnelig oppslutning, sier Apenes. Han hevder Datatilsynet forvalter det som bare var skikk og bruk fram til 1978, da vi fikk lov om personvern. Datatilsynet ble opprettet to år seinere. Da var vanlig folkeskikk åpenbart ikke lenger tilstrekkelig til å sikre oss mot at private og personlige opplysninger om oss kom på avveie. Det fyres alt for lite med private arkiver i Norge. At noen mennesker er mer kjent enn andre gjør at privatlivet deres blir utlagt som en allmenning der alle skal kunne hugge. Og enda verre blir det når de dør. Døde personer har nemlig ikke noe rettsvern i Norge, slår Apenes fast, og legger til: Og i stadig flere media ser vi at privatsfæren er blitt allmenning. Liberal norsk lov Han har karakterisert praksisen med å offentliggjøre skattelistene som avskyelig noe som bare appellerer til folks laveste instinkter kikking og skadefryd. I samtalen med Juristkontakt forsvarer han dessuten prinsesse Ragnhilds rett til å brenne brevene fra sin far, Kong Olav, uansett hva historikere og andre måtte mene disse personlige brevene kunne ha inneholdt av interessante privatopplysninger. Enkelte opplever Datatilsynet som en brems i forhold til å lage effektive rutiner, og at særlig du er en hemsko for utviklingen. Plager det deg? Det fyres alt for lite med private arkiver i Norge Så lenge det kan fremme den reflekterte debatt om datasikkerhet og personvern, har jeg aldri hatt problem med å bli kritisert. Vi skal sørge for at personverninteressene blir belyst. Dette er vår ombudsfunksjon. Det har Stortinget bestemt. At personopplysninger blir viktigere og viktigere, både i privat og i offentlig sektor, er det heller ingen tvil om, sier Apenes. Men i begge sektorer ligger bruk og misbruk kloss opptil hverandre, Etter at Datatilsynet organisatorisk ble flyttet fra Justisdepartementet til Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) ble lovreguleringsdelen værende igjen i Justisdepartementet. Dermed er det også dette departementet som skal følge opp Stortingets vedtak om å evaluere implementeringen av EUs personverndirektiv i lovverket. Apenes mener den norske loven er dristig liberal, blant annet med hensyn til pressens bruk av personopplysninger. Forutsetningen fra Stortinget var at den skulle virke i fire år, mens det nå er gått ni år. Justisdepartementet har neglisjert parlamentets instruksjonsmyndighet. Det kan vanskelig oppfattes annerledes enn at JD respekterer parlamentarismen når det passer ellers ikke, sier Apenes omsvøpløst. Provoserende EU-direktiv Hvilke konsekvenser får det? At vi får et dårligere juridisk verktøy enn vi burde hatt. Hva med innføringen av EUs datalagringsdirektiv? Det er innretningen av et opplysningslager der alle borgere blir betraktet som mulige forbrytere for å kunne ta noen få. Å begi seg ut på jakt etter hai med reketrål, er ganske fremmed for norsk tradisjon. Og å ikke sondre skarpt mellom kunderegistre og politiregistre kan få 8 Juristkontakt 4 2009
negative konsekvenser for tillitsforholdet mellom de styrende og de styrte som vi i dag neppe overskuer. Og selv om det ennå ikke er bestemt at direktivet skal gjøres gjeldende, frykter jeg at Norge igjen skal opptre som den flinkeste i klassen, å svelge det vi får enten det smaker surt eller søtt. Du har sagt at Norge ikke kunne reservere seg mot EUs personverndirektiv. Hva er prinsipielt forskjellig mellom det direktivet og datalagringsdirektivet? Det er ikke fullt så opplagt at datalagringsdirektivet er noe vi må innføre. EØS-avtalen gjør at vi kan reservere oss. Vi er ikke bundet i like sterk grad av direktiver på justissektoren som når det gjelder marked. Dessuten er det etter hvert også sterk motstand innenfor EU mot dette direktivet. Det skal være iverksatt for å gi oss trygghet, men innebærer at vi må gi opp en del menneskerettigheter og liberale rettigheter. Samfunnet kommer til å skifte karakter, og den som sitter igjen og ler, er Osama Bin Laden. Vi risikerer at noen av demokratiets nødvendige betingelser forvitrer. Frykten for utrygghet er en sterk drivkraft, og i denne sammenheng innebærer den at vi gir opp institusjoner, goder og rettigheter som for eksempel fortrolighet og fritt uttrykk, kildevern og muligheter for «whistle-blowing». Elektroniske pasientjournaler Er det bare Datatilsynet som ser faren for dette i Norge? Alle ungdomsorganisasjonene, med ett unntak, er motstandere av direktivet. Det er nok en betydelig skepsis blant politikerne på Stortinget også, men der er man redd for EUs vrede. Når regjeringen ikke har konkludert ennå, er det nok fordi den ønsker å vente til etter valget, sier Apenes. Justisdepartementet respekterer parlamentarismen når det passer ellers ikke Han trekker også fram helseministerens lovnader om bedre trygghet og større effektivitet ved å innføre elektroniske pasientjournaler. Innholdet i disse skal deretter gjøres tilgjengelig for alle i helsevesenet som mener å ha behov for innsyn i dem. Dette er også ett av de slagene som skal stå, i følge Apenes. Norsk personverndebatt dreier seg stort sett om hvordan, og i mindre grad om hvorfor. Utfordringen er å få folk flest til å innse at dette betyr noe for dem og fellesskapskvaliteter knyttet til deres liv. Så hvorfor er dette viktig? Det dreier seg om tillit, og at det er viktig at vi tar vare på forutsetningene for at denne kan prege menneskelig samkvem fra parforholdet, familien og kommunen til aksjeselskapet og NATOalliansen. Det er ikke lovfestet noe sted at nordmenn skal ha tillit til hverandre. Vi har lov om taushetsplikt og personopplysningsloven. De forvalter og bruker vi, men det er ikke sikkert tillit for evig og alltid er sikret og sementert. En betingelse for tillit er også en tilnærmet kunnskapsymetri at vi selv vet hva omgivelsene vet om oss. Forsvinner dette, blir vi ofte mistenksomme og skulende Hvor har han dette fra? Nei, hun er ikke til stole på Betroelser og avhør kommer jo i avisene, og det skaper mistillit til kilden. Selvfølgelig. Et hvert demokratisk samfunnssystem bygger på at innbyggerne har tillit til de som styrer, og at de styrende har tillit til dine intensjoner som borger. Denne balansen er under prøvelse i vår tid. Personvernet kan bidra til at vi kan beholde tilliten litt til, men innføring av datalagringsdirektivet vil bidra til å bryte den ned. Skal man kunne kreve tillit, må man også vise tillit, sier Apenes. Juristkontakt 4 2009 9
Jeg kan ikke skjønne at det var hele 600 gravende journalister på SKUP-konferansen i Tønsberg tidligere i år. Har vi 60 må det være maks Media like som bær Du har sagt at vi må sette vår lit til at pressen tar opp disse spørsmålene siden andre ikke vil. Er det noe i dagens mediebilde som skulle gi deg optimisme i så måte? Jeg skulle gjerne hatt et bredere og dypere grunnlag for sterkt ønsket optimisme. Men vi må nok nøye oss med gode ansatser i enkelte medier. Den kritiske journalist har som fremste oppgave å overvåke makten. Vi har noen gode periodiske aviser og de såkalte meningsavisene, men jeg kan ikke skjønne at det var hele 600 gravende journalister på SKUP-konferansen i Tønsberg tidligere i år. Har vi 60 må det være maks. Avisenes oppgave i et demokrati er å sette velgerne i stand til å velge. Men dagens medier ligner hverandre som bær. Brikt Jensen hadde en aristokratisk tilnæring til dette med uttrykket: «Gi oss ikke de avisene vi vil ha, men de avisene vi trenger». Og hva bruker Stortingsrepresentantene makten sin til? Partiene utpeker talsmenn for ulike sektorer, og ganske tidlig tar alt for mange representanter peiling på forfremmelse, noe som gjør at de ikke opponerer, men bruker sin spesialiserte plattform til karrierefremmende utspill. Det er en tragedie at Inge Lønning nå blir hevet ut av Stortinget, og kall det i hvert fall ikke en fornyelse. Passer ikke i noen boks Det sies at Norge er det mest TV-overvåkede landet i verden etter Storbritannia. Der henter de på sin side så mye informasjon at de ikke greier å fordøye alt sammen. Dessuten endres ikke alltid atferden gjennom overvåkning. Lovbrytere gir stort sett blaffen i kamera. Men Celius på Stortinge har et dilemma: Hvis jeg stemmer mot, oppfattes det som forbrytervennlig. Justisminister Storberget har en sunn skepsis til politiets ønsker om midler og metoder. Og før man gir utvidede fullmakter må man i hvert fall spørre om de man allerede har, blir brukt. Forbrytere er heller ikke dumme. De vet selvfølgelig at de må la være å bruke det som blir registrert, sier Apenes. Og det er slett ikke nødvendig å lene seg forover for å høre hva han sier. Georg Apenes er på mange måter et rennesansemenneske, kultivert og kunnskapsrik. Men så brytes forestillingen av dannelse med et par skikkelige lyskespark, som i innhold kunne hørt bakgatene til, men som i utførelse er både elevert og raffinert. Han har kalt seg selv reaksjonær, men avdekker en holdning i enkelte samfunnsspørsmål som heller leder tanken i retning av det progressive. Han passer simpelthen ikke inn i noen forhåndsdefinert boks. Nominasjonsstriden i Østfold Under nominasjonsprosessen tidligere i år leverte du følgende kraftsalve mot Martin Engeseth, som har representert Høyre fra Østfold de siste åtte årene: «Jeg synes han er massivt udugelig. Jeg synes han er inkompetent, selvopptatt, bornert og en skam for sitt parti.» Var det nødvendig å foreta et karakterdrap for å hindre gjenvalg av Engeseth? Han søkte nominasjon, og jeg svarte på en henvendelse fra en journalist om hva jeg mente om hans innsats og skikkethet med tanke på den forestående nominasjonen. Jeg har heldigvis aldri vært tvunget til å gi uttrykk for meninger som ikke er mine egne. Men hadde jeg skrevet et innlegg ville jeg formulert det annerledes. Dette var ikke veldig dannet, Apenes. Synes du dette er en standard som bør gjelde for politisk debatt i Norge? Jeg kan ikke sette noen standard for andre enn meg selv. Stilen kjennetegner mannen, er det noe som heter, og jeg kan være temmelig rampete. Men det er for lett for smågnagerne å nå posisjoner i det politiske liv. Det gjelder alle partier, og det må jeg få lov å ha en mening om, sier Apenes. Det hører med til historien at tidligere sosialminister Ingjerd Schou vant nominasjonskampen mot Engeseth. Det totalitæres svermeri Et av postulatene til Apenes er at frykt tas i bruk som politisk virkemiddel. Som vi vet, blir de som er redde som oftest mer medgjørlige. Vi har dessuten en dragning mot det uhyggelige, eller kjenner det ondes fascinasjon, om du vil. Vi reagerer ofte irrasjonelt overfor dette, og det er en av utfordringene for personvernet. Vi sender for eksempel idealistiske, profesjonelle soldater til Afghanistan for å lære afghanerne demokrati en samfunnsform det har tatt oss 300 år å utvikle. Vi skal altså bombe dem til demokrati på 10 år, eller true dem til en demokratisk sindighet vi finner i norske herredsstyrer? Sist jeg kom fra USA fikk jeg ødelagt kofferten ved at låsen var brutt opp. Det var imidlertid klistret på en lapp som fortalte at dette var gjort for min skyld. For min skyld? Og alle disse tiltakene som iverksettes, gir de noe utbytte? Vi har en terme som kalles Det totalitæres svermeri. Den går ut på at bare vi vet mest mulig, og har de nødvendige fullmakter og midler, så vil vi skape et samfunn uten aggresjon, konflikter og sykdom. Da vil løven og lammet beite sammen. Verden er bare ikke slik. Vi må lære oss å leve med lidelsen. Både nazismen, kommunismen og fascismen har mye av det samme i seg, nemlig svermeriet om at lidelsen vil opphøre når de er kommet til makten. Du har refset akademia for ikke å engasjere seg i blant annet i saken om datalagringsdirektivet? Fra landets myriader av professorer har jeg ikke registrert en eneste ytring mot dette direktivet. I det akademiske miljøet har det i våres vært en heftig debatt om hvem som burde bli ny rektor i Oslo. Det er vel og bra at man vil ha en rektor som synes. Men den optiske interessen må suppleres: Vi trenger rektorer som høres. Burde ikke frihetens intellektuelle fanevoktere ha synspunkter på forlaget om å registrere telefonsamtalene deres, e-posten deres og hvilke internettsider de besøker? spør Georg Apenes. 10 Juristkontakt 4 2009
OPPDATERT MED Revisjon og Regnskap er et uunnværlig tidsskrift for deg som vil følge med i den faglige utviklingen innenfor regnskap, revisjon, selskapsrett, skatt og avgift. Gjennom artikler, intervjuer, debattinnlegg og informasjonsspalter belyses en rekke temaer med tilknytning til disse fagområdene. Bladet inneholder også nyheter og praktiske veiledninger. Revisjon og Regnskap har åtte utgaver pr. år. Som abonnent får du også tilgang til nettutgaven av bladet som gir deg gode søkemuligheter i tidligere utgaver. Revisjon og Regnskap utgis av Revisorforeningen. Bladet har et opplag på 8000. Pris for årsabonnement: kr 750. Se siste utgave av bladet i pdf på www.revisorforeningen.no/arch/_img/9452626.pdf Markeds- og Mediainstituttets Fagpresseundersøkelse i 2008 sier dette om Revisjon og Regnskap: 21 000 lesere i Norge 95 % av leserne er topp-/øvrig leder Over 70 % av leserne arbeider i merkantil sektor Bladet har også betydelig gjennomslag i offentlig sektor. Med en gjennomsnittlig lesetid på 33 minutter ligger Revisjon og Regnskap høyt oppe blant de økonomiske fagtidsskriftene. NR. 1 > 2009 Skatt > Avgift > Selskapsrett NR. 2 > 2009 Skatt > Avgift > Selskapsrett NR. 3 > 2009 Skatt > Avgift > Selskapsrett Glem «forbigående art»!: Nedskrivninger av anleggsmidler i årsoppgjøret 2008 Side 12 Fortsatt driftforutsetningen Side 21 Nye regler om etikk Side 33 Del I: Utenlandske selskaper og fritaksmetoden Side 50 Skatteunndragelsesutvalget: Strengere medvirkeransvar administrative sanksjoner Side 52 Hvor går veien videre? Diskusjonsnotat om presentasjon av finansregnskap Side 17 Rett til tapsfradrag ved svindel Side 46 Når revisor velger arbeidsgiver Side 33 Resultater og erfaringer fra kvalitetskontrollen 2008 Side 40 Virksomheter som eier bygg eller anlegg: Merverdiavgift ved omorganisering Side 57 Opprinnelsen til ord fra finanskriser Side 11 Regnskapsmessig innskutt, og skattemessig innbetalt egenkapital Side 28 Bestill abonnement på
Siden sist Arbeidstilsynet avdekket lovbrudd i advokatfirma Arbeidstilsynet har offentliggjort den første rapporten fra sitt tilsyn med advokatbransjen. Rapporten gjelder tilsynet med advokatfirmaet Simonsen. Tema for tilsynet var arbeidstiden for advokatfullmektiger. Nå er rapporten klar, og tilsynet kommer med varsel om pålegg. Dette er noen av funnene: Arbeidtilsynet slår fast at den typiske advokatfullmektigen i Simonsen ikke har en særlig uavhengig stilling : "For det tilfellet at arbeidsgiver vurderer at vernebestemmelsene i arbeidsmiljølovens kapittel 10 ikke kommer til anvendelse for enkelte arbeidstakere, foreligger brudd på bestemmelsen når arbeidgisver i det enkelte tilfelle ikke har foretatt en konkret vurdering om vilkårene for unntak er oppfylt, og videre om den enkelte arbeidstidsordning er forsvarlig". Det foreligger brudd på bestemmelsen om registrering av arbeidstid: "Kravene om systematisk overvåkning og oppfølging av den enkeltes arbeidstid og belastning, og kravet til systematisk forebygging av overtredelser anses ikke som oppfylte." Firmaet har ikke en tilfredstillende vernetjeneste: "Det foreligger brudd på arbeidsmiljølovens paragraf 7-1 om å ha AMU-møter (arbeidsmiljøutvalg) og verneombud og AMU er ikke en del av firmaets forebyggende arbeid." Les mer om saken på www.juristkontakt.no Kravet til systematisk forebygging av overtredelser anses ikke som oppfylte Glem smilefjes Forfatter og filosof Peter Wessel Zapffe, som tok juseksamen ved Universitetet i Oslo i 1932, skrev hele eksamensbesvarelsen på rim og fikk toppkarakter. Lagdommer Per Fosmark har mange års erfaring i å sensurere eksamener ved Det juridiske fakultet. Han sier til Universitas at studentene bør være forsiktig med kreative besvarelser. Han oppfordrer studenter til å bruke et enkelt språk. Tillat deg å sette punktum og pass på at de gode formuleringene ikke drukner i en masse innskutte bisetninger. Når det gjelder kreative besvarelser, er Fosmark ikke overbegeistret. Han har selv opplevd at studenter har tegnet smileansikter i besvarelsen, og ble ikke sjarmert. Slikt kan man bare glemme. Gå ut fra at sensor overhodet ikke har humoristisk sans, sier han til Universitas. Jurister utsettes for trusler På 15 år er antall trusselsaker mot offentlige tjenestemenn nidoblet. Siden 1994 har antall tilfeller økt fra 50 til 450 saker i året. Det er faktisk ganske utbredt, at politijurister og polititjenestemenn blir truet i jobben. Det er mange drapstrusler faktisk, sier leder for politijuristene, Curt A. Lier til NRK. Det er stort sett kriminelle gjenger og ustabile personer som står for de alvorligste truslene. Det skjer at også familien blir drapstruet. Direktør i Domstolsadministrasjonen forteller at også Domstolsansatte rammes av drapstrusler. Cirka 17 prosent av de domstolsansatte har blitt utsatt for arbeidsrelaterte trusler i løpet av de siste fem årene, forteller direktør Tor Langbach (bildet) til NRK. Problemet vil øke med mer organisert kriminalitet, mener leder for politijuristene. Jeg tror at i fremtiden vil både dommere, advokater, politijurister og polititjenestemenn i større grad oppleve trusler, sier Curt A. Lier. Røkke har vitalisert faget vårt En kan mene hva en vil om Kjell Inge Røkke, men han har i alle fall vitalisert faget vårt, sier professor Johan Giertsen (bildet). Forskergruppen for selskapsrett ved Det juridiske fakultet i Bergen amanuensis Hugo Matre, stipendiat Knut Høivik, professor Filip Truyen og professor Johan Giertsen ppnådde ekspertstatus i Aker-saken. Juristene i forskergruppen for selskapsrett var noen av få røster som ikke hadde bindinger til en av partene i Aker-saken, skriver universitets avis På Høyden. Da Aker-saken eksploderte, tok det ikke lang tid før forskergruppen ble kontaktet av den første journalisten, og de grep muligheten. De gjorde seg tilgjengelige for journalister og svarte på telefoner til alle døgnets tider. De diskuterte også de juridiske sidene ved Aker-saken med hverandre på e-post. Johan Giertsen laget et oppsummerende notat der de juridiske sidene ved saken ble drøftet. Notatet ble lagt ut på fakultetets nettsider. Amanuensis Hugo Matre mener at akademikere ikke må være redde for å tre inn i den ekspert- og kommentatorrollen mediene gjerne vil sette de i. Så lenge man holder seg til faget. Om statsråder bør komme eller gå mener vi ikke noe om, sier han. 12 Juristkontakt 4 2009
Juristkontakt retter: Eva Kolstad var ikke jurist I forrige nummer skrev Juristkontakt at de betingelser som er foreskrevne for alle likestillingsombudene har vært dommere». Dette ble forøvrig fastsatt i jurister. Det stemmer ikke. Det første forskrift av 15. mars 1979. Jeg ble ansatt ombudet, Eva Kolstad, var statsautorisert som ombudets stedfortreder og tiltrådte revisor. Forbruker- og administrasjons - 1. mars 1979, opplyser nåværende departementet mente at ombudet eller direktør i Høyesterett Gunnar Bergby. ombudets stedfortreder burde «oppfylle Ville kaste redaktør på dør Bladet Politiforum ble truet borte, ble manuset for mediestrategien lagt til med å bli kastet på dør under side. En annen side ved politikeren Knut Storberget viste seg frem. Bak lukkede dører under et intervju med justisminister Knut Storberget da spørsmålene ble for kritiske, skriver Ifølge Politiforums redaktør var det et spørs- fire øyne med undertegnede, skriver Mortvedt. bladets redaktør Ole Martin Mortvedt. Bladet mål om bruk av 460 nye sivile stillinger som intervjuet Storberget dagen etter at han var tilbake fra sykemelding. Borte var den joviale, å peke på døren og erklære intervjuet for over. skulle frigjøre politifolk, som fikk Storberget til muntre og optimistiske justisministeren. Da Det var bare å droppe spørsmålet, og gå lenger ned på spørsmålslisten, skriver kameralinsene fra hele hovedstadspressen var Mortvedt. Måtte ikke sette statsråden i forlegenhet Det har lenge vært planlagt at sier hun. Ifølge psykiater Synne Sørheim, som ble kommisjonsleder i Rettsmedisinsk kommisjon, Randi Ro- Justisdepartementet «manet til forståelse for» at tilbudt å overta ledervervet, ble det i et møte med senqvist (bildet), skulle gå av den nye kommisjonslederen skulle benyttet seg som kommisjonsleder. Straks av departementets medierådgiver. «Dette ble begrunnet med at man ønsket at ny leder i DRK ikke hun var gått av, ble lederstillingen markant redusert, og oppgaver overført til satte statsråden i forlegenhet», ifølge Sørheim. jurister i departementet. Departementet har Departementsledelsen «understreket videre at vingeklippet kommisjonen, innført juristenes byråkrati og i praksis kuppet Rettsmedisinsk kom- større grad utviste forsiktighet med presseut- man så det som vesentlig at påtroppende leder i misjon, sier Rosenqvist til Dagbladet. Kommisjonens kvalitetssikring av enkeltsaker vil versjon og sier det er misforståelser. Er det spill.» Justisdepartementet avviser Sørheims fortsette som før. Men muligheten til å trekke generelle konklusjoner, påpeke systemfeil og komreform, så er det en sterk og uavhengig Rettsme- noe vi trenger nå, som vi står midt inne i en DNAme med offentlig kritikk vil bli vesentlig redusert, disinsk kommisjon, sier Knut Storberget. Lettlurte nordmenn Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «Ved Universitetet i Bergen oppholder det seg for tiden ca. 150 juridiske studenter, men det ventes en vesentlig økning av studenttallet når undervisningen i de juridiske fag starter til høsten (..) Det tas sikte på å innføre samme studieordning som ved Universitetet i Oslo ( ) I den første tid vil eksamen fremdeles måtte avlegges ved Universitetet i Oslo.» (Nytt på studiefronten) Juristkontakt for 30 år siden «Oslo politikammer har fått sitt nye politihus på Grønland. Det er et imponerende bygg (..) Den vanlige mann og kvinne som besøker et slikt politihus, regner vel med å bli sjekket av en politivakt bak inngangsdøren. Men så er ikke tilfelle selv ikke i det hypermoderne huset på Grønland. Man kan fritt vandre inn og ut og rundt omkring uten å bli tilsnakket.» (Juristkontakt har besøkt den hypermoderne politistasjonen) Juristkontakt for 20 år siden «Den 17. mai feires Grunnlovens 175 års jubileum. Det blir en behørig grunnlovsfeiring, med seminarer, fjernsynsserie og presseoppslag. Og Stortinget sender en bok om Grunnloven till alle avgangselever i ungdomsskolen.» (Og Juristkontakt har intervjuet Per Stavang, Guttorm Hansen og Jens A. Christophersen om Grunnloven) I fremtiden vil vi oftere si nei til å etterforske investeringsbedragerier, sier lederen for Økokrims bedrageriteam, Arnt Angell, til Aftenposten. Økokrim bruker mye tid på å forebygge investeringsbedragerier, men får daglig telefoner fra nye folk som føler seg lurt. Nordmenn er spesielt lettlurte, mener statsadvokaten. Investeringsbedrageriene har holdt på siden 1970-tallet, men skjøt fart da Internett slo skikkelig gjennom. Muligheten til å nå mange mennesker raskt økte antall svindelforsøk kraftig. Folk lar seg lure igjen og igjen, til tross for rettssakene og den omfattende medieomtalen. Økokrim får et par telefoner om dagen, der folk mener seg lurt. Voksne barn ringer og sier at foreldrene er i ferd med å miste pengene sine. For organiserte kriminelle er investeringsbedragerier vår tids «bankran», men vanskeligere å oppdage og mildere straffet, sier Angell. Nordmenn ligger over snittet når det gjelder å gå på bedrageriforsøk. Norge viser seg å være et større mål for svindlere enn mange andre land, sier han. Juristkontakt for 10 år siden «Morten Andreassen har også vært med på å arrangere Juridiske Vinterleker og er engasjert i årets Quart-festival i Kristiansand. I fjor kom han tilbake fra et års jordomseiling på en 42 fots seilbåt. En opplevelse han karakteriserer som tøff og morsom. Nå lover han stø kurs for studentgruppen i Norges Juristforbund.» (Morten Andreassen er nyvalgt leder for studentgruppen i Juristforbundet) Vi ov ersetter juridiske dokumenter for justisdepartementet, ov er 100 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet. tlf: 22 47 44 00, e-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Juristkontakt 4 2009 13
Island etter bankkollapsen Festen er ikke over til juristene Det serveres fortsatt høye smørbrød når sentralbanken på Island har årsmøte, selv om landet i fjor mistet alle sine store banker. Bankkollapsen 9. oktober i fjor har på et halvt år gjort over 20 000 islendinger arbeidsledige, halvert valutaen, tredoblet banklån, femdoblet landets nasjonalgjeld og ført til at ingen kan selge boliger lenger. De eneste som har gode tider i Island nå er juristene. De bestyrer konkursboene, fører sakene for de oppsagte og etterforsker næringslivet. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 14 Juristkontakt 4 2009
det er kake igjen Juristkontakt 4 2009 15
(Reykjavik, Island) Jóhannes Rúnar Jóhannsson bestyrer Islands største bankkollaps. Han er advokat i konkursboet etter den islandske gigantbanken Kaupthing Bank. Antallet advokater på Island eksploderte i oppgangstidene. Nå må den store islandske advokatstanden administrere et av den globale finanskrisens groveste utslag. Da Kaupthing Bank plutselig gikk konkurs i oktober 2008 var den Islands største, og den syvende største banken i Norden, med en verdi på 700 milliarder islandske kroner. På sin høyde, i august 2007, var banken verdt 830 milliarder islandske kroner (ca. 100 milliarder NOK i 2007). Det var det året Jóhannes Rúnar Jóhannsson gikk fra 14 års egen advokatpraksis i Reykjavik for å bli forretningsadvokat ansatt i Kaupthing. Året etter var banken konkurs. To år etter er han igjen tilbake i advokatbyrå som konkursbestyrer. Etterpå ser man at ting ikke var som de burde ha vært, sier han til Juristkontakt. Jóhannes Rúnar Jóhannsson gikk fra egen advokatpraksis i Reykjavik for å bli forretningsadvokat i Kaupthing. I dag er han konkursbestyrer i samme bank. Etterpå ser man at ting ikke var som de burde ha vært 16 Juristkontakt 4 2009
Alle i Island trenger advokat nå, etter krisen. Studentene mine gleder seg. Jusstudentene er omtrent de eneste studentene som er sikret jobb etter eksamen, sier Jóhannsson, som også underviser i både forretnings- og strafferett ved juridisk fakultet på Reykjavik Universitet. Island opplevde en eksplosjon i antallet advokater siden år 2000. I oppgangstidene, der enkelte bransjer vokste med 20 % i året, vokste også tallet på advokater fra 500 til 800. Mange spesialiserte seg på oppkjøp og jus knyttet til ekspansjonen. Nå må de 800 advokatene administrere nedgangstidene. Jóhannes Rúnar Jóhannssons karriere er et bilde av Islandske juristers historie gjennom finanskrisen. Han jobbet selv i Kaupthing, men administrerer nå dets konkurs, oppnevnt av tilsynet som utnevner dette, Fjármálaeftirlitið (FME). Juristenes rolle i banken er snudd på hodet i løpet av ett år. Da jeg begynte i januar 2007 var det få som var bankens jurister. De var nesten bare i veien, i beste fall bare noe som måtte til for å drive. Nå er det nesten bare jurister igjen. Over tre tusen mennesker jobbet i Kaupthing 104 av dem i Norge. Nå er det bare 20-30 igjen, og åtte av dem er advokater. Sjokk-kollaps Sammen en annen advokat, to revisorer og en økonom bestyrer Jóhannsson nå det som er igjen av gigantbanken. Aksjeverdien var i fjor høst rundt 800 islandske kroner. Jóhannsson sier banken var forberedt på en nedgangstid. Men ikke kollaps. En måned senere var aksjen teknisk sett Etter at banken ble statlig går alle hjem klokken fire null. Kaupthing er etter oppløsningen egentlig ingenting verdt. Men for kreditorene er den fortsatt verdifull. Det er på vegne av kreditorene jeg nå forvalter den islandske bankens verdier og de nordiske filialene, sier Jóhannsson. Han møter oss i Kaupthings imponerende, men slående tomme kontorlokaler i Reykjavik sentrum. Det er arkitekttegnet glass og betong, utsikt til havet og fjellene og dansk design i treverket. Men ingen mennesker i gangene og svært stille. Den 45 år gamle advokaten tar oss til det eneste møterommet i bruk denne kvelden. Etter at banken ble statlig går alle hjem klokken fire, sier han og antyder at kveldsarbeid var ganske vanlig for bare noen måneder siden. Han er antrukket i svart dress med stripete skjorte og svarte steiner som Juristkontakt 4 2009 17
mansjettknapper. Det lett grå håret er halvlangt og blikket bak brilleglassene er skarpt. Jóhannsson folder sine lange fingre på bordet foran seg når han forteller om sitt livs største forretningseventyr. Historisk oppkjøp Fra første dag på jobb i Kaupthing arbeidet Jóhannsson med Islands største oppkjøp noen gang: Oppkjøpet av den nederlandske banken NIBC til en verdi av 3 milliarder euro. Men etter seks måneders arbeid ble avtalen avlyst av begge parter i januar 2008. Deretter gikk det fort nedover med Kaupthing. Jóhannssons jobb gikk mer og mer ut på å slukke branner enn å sluke oppkjøpskandidater. Jeg arbeidet med omorganisering internt i banken, helt til den kollapset, forteller han. Jóhannsson begynte i Kaupthing etter to år hos statsadvokatembetet i Reykjavik og tretten år som selvstendig advokat i et lite advokatbyrå i Reykjavik. Angrer du på at du tok jobben i banken? Nei, jeg ser meg aldri tilbake. Og nå har jeg fått en mengde med utfordringer jeg aldri hadde drømt om en gang. Jeg tok jobben i Kaupthing fordi jeg var faglig rastløs. Jeg hadde gjort alt en advokat kan gjøre i Island. Trodde jeg. Men så kom finanskrisen og kollapsen, sier han. Jóhannsson er spesialist i forretningsjus, konkursrett og straffeprosess og underviser i straffeprosess på Statsuniversitetet på Island og forretningsjus på Reykjavik universitet. Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne få bruk for alle spesialiseringene på én gang, sier han. Nå trenger alle på Island en god jurist Krisen snur juristenes arbeid på hodet, forteller Jóhannes Rúnar Jóhannsson. Det er en helt ny verden nå, sier Jóhannes Rúnar Jóhannsson. Tidligere har tre store advokatfirmaer dominert på Island: Logos, LEX og BBA Legal. De tre har stort sett drevet med forretningsjus med de store selskapene og bankene på Island som kunder. Men nå er klientene deres konkurs eller i finansielle vanskeligheter. Levebrødet til advokatfirmaene er revet vekk. Ingen oppkjøp, ingen prospekter, ingenting. Han tror krisen vil føre til at flere unge advokater starter for seg selv og ikke stoler på ansettelser i næringslivet. Tidligere var det vanskelig å få oppdrag for nye advokatfirmaer. Det var lite som rørte på seg, og de fleste kjøpte advokattjenester av dem de kjente. Nå er alle på jakt etter en god advokat. Du kan vel si at advokatene tjener på krisen på et vis, sier Jóhannsson. Tjener jevnt Under boomen, fra 2004 til 2008, var det økonomene, lederne og selgerne som tjente mest. Advokatene tjente i snitt bare litt mer enn før. Jóhannsson sier lønnen i Kaupthing var omtrent den samme som den han hadde da han var advokatpartner. Og han tjener omtrent det samme nå som konkursbestyrer. Mens advokatene fortsatt har jobb, gikk de andre bankyrkene rett til massearbeidsløshet da krakket kom. I dag er 20 000 arbeidsløse på Island. De fleste fra byggebransjen og banknæringene. Men man finner neppe en advokat uten jobb på Island akkurat nå, sier Jóhannsson. 18 Juristkontakt 4 2009
Eksplosjon i arbeidslivssaker Etter bankkollapsen i fjor har antall arbeidslivssaker økt enormt for jurister som arbeider med dette. Kollapsen rammer flere enn bare de ansatte i bankene, sier Hulda Rós Rúriksdóttir. Hulda Rós Rúriksdóttir er advokat lögmaður i et mellomstort Islandsk advokatfirma, Borgarlögmenn. Finanskrisen har gjort at hun har jobbet overtid og helger i hele vinter. Hun er en av fire eiere av firmaet. I Borgarlögmenn jobber åtte advokater, alle kvinner. Vi jobber mest med familierett, arverett, arbeidslovssaker, konkursrett og trygderett, sier hun til Juristkontakt. Bankkrisen har økt mengden saker på pulten og endret innholdet i sakene. I de siste årene har arbeidslovssaker bare vært en mindre del av arbeidet vårt. Men etter bankkollapsen i fjor har det økt enormt. Bankkollapsen rammer flere enn bare de ansatte i bankene. Mange firmaer må kutte utgifter og en måte å gjøre det på er å si opp ansatte eller sette ned lønninger, sier hun. Finanskrisen har gjort at advokat Hulda Rós Rúriksdóttir har jobbet overtid og helger i hele vinter. Krisen har rammet mange på Island. De som har vært i fødselspermisjon har fått oppsigelse midt i den, eller noen får oppsigelse uten varsel skaper med mange ansatte gått konkurs samtidig. Det er tingretten som utnevner advokater til konkursbobestyrer og Borgarlögmenn har i vinter fått flere og større slike saker enn noen gang før. I tillegg til dette, er det mange som har store økonomiske problemer nå. Ver- Fagforeningskunde Borgarlögmenn er tilknyttet noen av fagforeningene på Island, og får oppdrag gjennom dem når det er fagforeningsmedlemmer som mener seg urettferdig behandlet. I disse sakene må vi se etter om oppsigelsene har vært i henhold til islandsk lov og fagforeningenes kontrakt med arbeidsgivere. Vi får for eksempel inn saker der de som har vært i fødselspermisjon har fått oppsigelse midt i den, eller noen får oppsigelse uten varsel, forteller hun. Er sakene knyttet til bankkollapsen spesielt vanskelige? Nei, prosedyrene er de samme som i alle arbeidsrettssaker, men det er mengden som skiller denne vinteren fra alt jeg har sett før. Aldri har så mange store seldien på husene har falt og lånene har økt. I disse problemene leter folk etter råd og veileding. Nok jurister I oktober var det syv advokater i firmaet. Nå er de åtte og venter på tre til. Det er heldigvis tilgang på advokater på Island nå, blant annet fordi mange islendinger har tatt juseksamen de siste årene, sier hun. Men har dere nok å jobbe med når røyken etter bankkollapsen har lagt seg? Det tror jeg absolutt. Vi jobber med arv og skillsmisserett også. Folk skiller seg fortsatt og folk dør fortsatt, uavhengig av krisen. Juristkontakt 4 2009 19
Islands tryggeste studium Jusstudent Eva Margrét Kristinsdóttir er med i et fagutvalg av studenter som har klart å få finanskrisen på Island inn som emne i neste års fag om aksje- og obligasjonsrett. Eva Margrét Kristinsdóttir studerer jus på Reykjavik Universitet. Jus er et av de få fagene der man kan se lyst på å skaffe jobb i et arbeidsmarked preget av 9 % arbeidsløshet. Jusstudentene krever at finanskrisen blir pensum til høsten. Det er gode tider for advokater, ja. Vi er visst de eneste som er sikret jobb selv med krisen. Jeg håper det fortsatt er sånn om tre år, når jeg tar eksamen, sier Eva Kristinnsdottir. Men krisen er på ingen måte bare et gode for henne, tvert imot sier hun. Før krisen planla jeg å ta et halvår i Japan, Kina eller USA. Men etter krisen tror jeg at jeg tar noe nært. Et sted der jeg har kontakter, kan bo billigere og utdanningen er offentlig altså Norge, sier studenten som tidligere har bodd i Norge ett år, da hun gikk på gymnaset. Det er mange studenter som har måttet skrinlegge planene om utenlandsstudier nå. Den islandske kronen er falt så mye at studieavgiftene nesten dobler seg på grunn av valutaforskjellen. Selv er hun for at Island skal bruke euro og bli med i EU, og hun stod på partilisten til Sosialdemokratene under valget i april. Krisepensum Krisen er ikke på pensum ennå. Det er jo veldig spesielt etter det som har skjedd, men det brukes altfor lite i under- 20 Juristkontakt 4 2009
I dag er 20 000 arbeidsløse på Island. De fleste fra byggebransjen og banknæringene. Men man finner neppe en jurist uten jobb på Island akkurat nå. visningen. Lærerne prøver å være politisk nøytrale i sin omtale, men de må svare på spørsmålene våre og vi spør om mye, sier Kristinsdóttir. Hun er med i et fagutvalg av studenter som har klart å tvinge finanskrisen på Island inn som emne i neste års fag om aksje- og obligasjonsrett. Ellers tror jeg mange bare ville latt være å ta den klassen. Det er mye av det som skal læres som må endres nå, sier hun. Hvorfor valgte du jus? For rettferdighet. Jeg husker at læreren sa første dagen at han håpet ikke alle skulle jobbe i bankene. Jeg hadde ikke en gang tenkt på å at jeg kunne jobbe i bank eller drive med «moneymaking. Jeg har mer lyst til å jobbe med folk, barn, familierett og EU-rett, ikke forretningsjus. Tidligere var det kun ett alternativ hvis man ville studere jus, nemlig Islands Universitet. De siste fem årene er det kommet et privat alternativ, Reykjavik Universitet, samt to forretningsjusfakulteter: Bifrost og Akureyri. Er du redd det blir for mange jurister? Nei, vi kan bli advokater, jobbe i næringslivet og i forvaltningen. Dessuten håper jeg Island blir med i EU snart. Da blir det garantert bruk for jurister på Island. Det er mye av det som skal læres som må endres nå TLF Juristkontakt 4 2009 21
Advokatforeningen Unntakslovene kan være ulovlige Alltinget på Island har etter bankkollapsen vedtatt en lang rekke nye hastelover og unntakslover for å komme gjennom og etterforske krisen. Den islandske advokatforeningen mener politikerne forsøker å endre loven for fort og frykter at mange kriselover vil havne i domstolen. Unntakslovene kan være i konflikt med Grunnloven eller FNs menneskerettighetskonvensjon. Generalsekretær Ingimar Ingason i den islandske advokatforeningen sier til Juristkontakt at han mener Alltinget har vedtatt en del lover etter bankkrisen som er for lite gjennomtenkt. Det handler om å beholde prinsippene. Du kan ikke vedta vekk de prinsippene på en ettermiddag. Det er helt uakseptabelt at en komplisert lov går igjennom parlamentet på en eller to dager. Det vi frykter, er at disse lovene fører til flere konflikter enn de skal løse og at de havner i domstolene og blir en belastning på rettsvesenet, sier han. Menneskerettigheter Advokat Eva Helgadóttir i advokatforeningens lovutvalg er enig med Ingason. Lovutvalget består av 17 jurister som gir råd til regjeringen og Alltinget om nye lovtekster. Helgadóttir nevner som eksempel at Island var på nippet til å skaffe en gjeldsordning etter modell av Norge, men uten samme krav til skyldnerens samtykke. Det kan stride mot første artikkel i menneskerettighetskonvensjonen, sier Helgadóttir til Juristkontakt. Ingason trekker frem førsteutkastene til den nye bankovertakelsesloven og loven om etterforskningskomiteen som eksempler på det han kaller farlige hastelover. Til sistnevnte lov kom opprinnelig et forsøk som mer eller mindre opphevet advokaters taushetsplikt for å lette Unntakslovene kan være i konflikt med Grunnloven eller FNs menneskerettighets konvensjon, sier den islandske advokatforeningens leder Ingimar Ingason. etterforskningen av krisen og mistanker om skattesvik og unndragelse av midler rett før konkursen. Sett fra vår side var oppmykningen av taushetsplikten et svært alvorlig overtramp. Det var en overtredelse av både grunnlov og internasjonale menneskerettigheter, sier Ingason. Revisorer og prester Advokatene hadde alliert seg med både revisorer, leger og prester om saken, da Alltinget snudde og likevel lot advokatene beholde taushetsplikten. Vi ba om hjelp fra den europeiske advokatforeningsorganisasjonen og kontaktet de nordiske advokatforeningene. De bekreftet alle at de stod bak oss på dette punktet. Men før vi behøvde å gå ut i media, hadde politikerne besinnet seg og lagt til klausulen, sier Ingasson. Han mener opphevelsen av for mange slike prinsipper for å løse krisen og lette etterforskningen risikere å ødelegge 22 Juristkontakt 4 2009