Oppsummeringsrapport for frivillige tiltak i landbruket

Oppsummeringsrapport for frivillige tiltak i landbruket 2004-2010 Aksjon Jærvassdrag Hå kommune Klepp kommune Sola kommune Time kommune Stavanger kommune Randaberg kommune Sandnes kommune Gjesdal kommune Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen i Rogaland

Forord Prosjektet frivillige tiltak i landbruket blei starta opp i 2004, gjennom eit initiativ frå deltakarkommunane i Aksjon Jærvassdrag. Formålet med prosjektet var å auke gjennomføringsgraden av kostnadseffektive frivillige tiltak i landbruket som kunne bidra til redusert næringstilførsel til jærvassdraga. Opphavleg var prosjektet retta mot kommunane Hå, Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp og Time, men i 2005 blei prosjektet utvida til å omfatte Stavanger og Randaberg. I 2007 trakk Klepp kommune seg ut av prosjektet, og ville ha ansvar for oppfølginga sjølv. Prosjektet er finansiert i et spleiselag mellom Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Jærkommunane. Det blei oppretta ei styringsgruppe for prosjektet som består av representantar frå Norsk landbruksrådgjeving Rogaland (Jæren forsøksring), Rogaland bondelag, Rogaland bonde og småbrukarlag, Fylkesmannen, Fylkeskommunen og 2 oppnemnde representantar frå Jærkommunar. Prosjektet har lønna 2 personar gjennom heile prosjektperioden. Stillingane har vore mest muleg utadretta med fokus på direkte kontakt opp mot gardbrukarane. Det har gjennom heile prosjektet vore dei same prosjektleiarane, Olav Husveg og Olaf Gjedrem. Dette har sikra ein god kontinuitet i prosjektet, og dei har etablert ein god kontakt med næringa i løpet av dei åra prosjektet har pågått. Dette har vore avgjerande for den gode oppslutninga og gjennomføringa av dei ulike tiltaka som er gjennomført i prosjektperioden. Prosjektet skulle etter planen vare i 3 år, men ble forlenga med 2 nye år i 2007. Dette fordi det kom midlar inn i prosjektet gjennom turvegprosjekt i Sandnes. Prosjektet kunne da halde fram til mai 2010. Denne rapporten vil gjera opp status for kva som har føregått av aktivitet gjennom heile prosjektperioden. 2

Samandrag Når ein samanliknar vasskvaliteten på Jærvassdragsmålingane tilbake i tid kan ein sjå ein positiv trend for vasskvaliteten. I tillegg er det færre og lågare ekstremtoppar å måle (pers.medl Åge Målversmyr, IRIS). Jamvel er det fleire av vassdraga som har til dels store utfordringar med vasskvaliteten. Det vil vere naudsynt at fokuset på tiltak held fram, og i enkelte vassdrag blir auka. Gjennomføringa av vassforskrifta set høge krav til reine vassdrag. Det er krav om at alle vassdrag skal oppnå god økologisk tilstand innan 2020. Dette inneber store utfordringar for landbruket, spesielt på Jæren. Det vil vere auka behov for fokus på tiltak, og i enkelte vassdrag kan det innebere til dels strenge krav til gjennomføring av tiltak som kan vere kostnadskrevjande, både for landbrukssektoren, men og avløpssektoren. I tida prosjektet har halde fram har bøndene blitt meir merksam på forureiningsfaren og faktorane som kan føra til dette, meir fokus på føre- var prinsippet. I dette arbeidet har prosjektet hatt avgjerande hjelp frå Landbruksrådgjevinga på Jæren. Reine vassdrag har vorte eit naturleg og viktig mål for bøndene. Dei siste åra har og nitrogenavrenninga til vassdraga gått ned. Det er etablert eit omfattande nett av bønder som sjølv har kontroll med vassdraga. I alt er det oppretta 44 bekkelag med 1100 aktive bønder. Bruken av fullgjødsel med P- innhald har dei siste åra gått markant ned. Det er blitt eit større fokus på rettare og meir miljøvennleg gjødselspreiing og meir økonomisk bruk av husdyrgjødsla ved tidlegare gjødselspreiing. I prosjektperioden har det blitt etablert ei eiga tverrkommunal gruppe for å fokusera meir på offentleg kloakkering og offentlege inngrep gjennom anleggsarbeid som belastar vassdraga. Arbeidet i dette prosjektet har vore pådrivar for å få dette på plass. Med tanke på gjennomføringa av vassforskrifta og utfordringane knytt til vasskvalitet ved avrenning frå landbruk, kloakk og avløp vil denne organiseringa vere veldig nyttig for å få meir heilskapeleg forvaltning av vassforskrifta og måloppnåing. 3

Innhaldsliste Forord...2 1.0 Samandrag...3 2.0 Organisering........6 3.0 Temamessige tiltak som er gjennomført...7 3.1 Samarbeid mellom teknisk, miljø og landbruksforvaltninga...7 3.2 Nabomøte...7 3.3 Bekkelag...8 3.4 Regionalt miljøprogram...9 3.5 Gjødselportar...11 3.6 Pelsdyrnæringa...12 3.7 Reinseparkar...12 3.8 Estetikk...13 3.9 Miljøvennleg gjødselspreiing...13 3.10 Vassforskrifta og vassdirektivet...15 3.11 Miljøavtalar i Skas Heigre...16 3.12 PR og informasjon...17 3.12.1 Brosjyrar...17 3.12.2 Kontakt med presse...17 3.12.3 Studieturar...18 3.12.4 Møteverksemd...18 3.13 Anna aktivitet...19 3.12.1 Vasspest...19 3.12.2 Åkerriksa...19 3.12.3 Turvegprosjektet i Sandnes...20 3.12.4 Hå biogass...20 3.12.5 Landbruksavfall...20 3.14 Kontakt med organisasjonar...20 4.0 Vassdragvis oppfølging... 21 4.1 Hålandsvatnet i Stavanger og Randaberg kommune...22 4.2 Tverråna i Time og Hå kommune...23 4.3 Skas Heigre i Klepp, Sola og Sandnes kommune...23 4.4 Andre vassdrag med spesiell aktivitet...24 4.4.1 Hårråna i Hå kommune...24 4

4.4.2 Storåna i Sandnes kommune...25 4.4.3 Seldalsvatnet i Sandnes kommune...25 4.4.4 Saltåna i Time og Klepp kommune...25 5.0 Oppsummering vassdrag- tålegrense for fosfor i samband med vassforskrifta... 26 Vedlegg: 1. Rekneskap for heile prosjektperioden 2. Bekkelag med kontaktpersonar 3. Miljøavtalen 4. Avisartiklar 5

2.0 Organisering I prosjektet er det oppretta ei styringsgruppe. Styringsgruppa har hatt som mandat å følje opp prosjektleiarane. Styringsgruppa har hatt 2-3 møtar i året kor framgang og resultat er blitt oppsummert, og diskutert nye prosjekt som bør iverksetjast. Styringsgruppa har bestått av : 1 repr. frå Time kommune (miljørådgjevar) 1 repr. frå Hå kommuna (landbruksrådgjevar) 1 repr. frå Bondelaget Rogaland 1 repr. frå Bonde og småbrukarlaget Rogaland 1 repr. frå Rådgjevartenesta Rogaland 1 repr. frå Fylkesmannens landbruksavd. Samt sekretæren frå Aksjon Jærvassdrag Finansiering Frivillige tiltak i landbruket er eit prosjekt under Aksjon Jærvassdrag. Prosjektet er finansiert som eit spleiselag mellom kommunane i Aksjon Jærvassdrag, Fylkeskommunen og Fylkesmannens landbruksavdeling. Fylkeskommunen og Fylkesmannens landbruksavdeling går inn med 25 % finansiering kvar, medan kostnadane mellom kommunane er fordelt ut frå jordbrukets størrelse. Dei største kommunane (Sandnes, Time, Hå og Klepp) dekkjer 9 % av utgiftane, medan Sola og Gjesdal dekkjer 4 %. Dei 2 minste jordbrukskommunane på Jæren, Randaberg og Stavanger dekkjer 3 % av prosjektkostnadane. Dei årlege kostnadane i prosjektet har årleg vore omkring 1 million kronar (sjå vedlegg 2 for rekneskapet for prosjektet). Finaniseringa frå Fylkesmannens landbruksavdeling blir dekka av midlar frå informasjonspotten som blir tildelt Fylkesmannen gjennom jordbruksoppgjeret kvart år. Potten er avgrensa, og store delar av desse midla blir nytta til dette prosjektet. Dei andre i spleiselaget nyttar midlar frå drift for å finansiere prosjektet. 6

3.0 Temamessige tiltak som er gjennomført 3.1 Samarbeid mellom teknisk, miljø og landbruksforvaltninga Det har vore jamleg kontakt med dei involverte kommunane i prosjektet. Kvart år har det vore møte med kvar enkelt kommune kor det er gjort opp status for året som har vore, og ein gjennomgang på kva som skal prioriterast i den enkelte kommune for det kommande året. I fleire tilfeller kor det har vore akutte utslepp har prosjektleiarane blitt brukt av kommunen for å sjekke ut innmeldte utsleppssaker for å rydde opp i desse. Det er i desse tilfella saman med grunneigar sett på kva som kan gjerast for å hindre nye utslepp. Aksjon Jærvassdrag tok i 2006/2007 initiativ til å opprette ei vatn og avløpsgruppe som kunne arbeide på tvers av kommunane for å få ein god oppføljing på utfordringane knytt til avløpssektoren. I arbeidet med frivillige tiltak viste det seg at det var eit behov for å ha jamleg kontakt med nokon som kunne arbeide med vatn og avløp på tvers av kommunegrensene. På den måte kunne ein få ei meir heilskapeleg oppføljing i staden for å venda seg til mange forskjellige i dei ulike kommunane. Prosjektleiarane har vore viktige støttespelarar for bønder og kommunen i enkelte saker, spesielt i samband med kloakkering i enkelte vassdrag. I Stavanger og Randaberg har prosjektleiarane vore behjelpeleg med å få til fleire møte mellom kommune og grunneigarar i arbeide med kloakkeringa rundt Hålandsvatnet. Dette har ført til at kloakkeringa no er på gang rundt heile Hålandsvatnet. Kloakkeringa på Stavanger si side skal vere avslutta i 2011, mens kloakkeringa rundt Hålandsvatnet på Randaberg si side skal vere avslutta i 2010. 3.2. Nabomøte I første prosjektperiode var prosjektleiarane med på i overkant av 200 nabomøte (2004-2007). Møta var i regi av forsøksringen, og var ein grei inngang for å introdusere prosjektet frivillige tiltak i landbruket for bøndene. Her kom prosjektleiarane i kontakt med grunneigarane, og fikk formidla deira oppgåve innafor prosjektet. Prosjektleiarane fokuserte på å informere om rett gjødsling og gjødslingspraksis, handtering av silosaft og farleg avfall- deponering. Møta blei og brukt til å informere om den nye tilskotsordninga regionalt miljøprogram (RMP), med spesielt fokus på ordningane rundt ugjødsla randsoner, grubbing, fangvekstar og Informasjonsmøte i Gjesdal om miljøvenleg gjødselspreiing Foto: Anne Grete Rostad turstiar. I tillegg blei det informert om aktuelle tiltak å søkje om gjennom ordninga spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). Då spesielt oppretting av reinseparkar. 7

3.3 Bekkelag Eit bekkelag består av grunneigarane i et nedslagsfelt. Kvart bekkelag består av eit kontaktutval. Dei viktigaste arbeidsoppgåvene for eit bekkelag er å sikre betre vasskvalitet i sitt nedslagsfelt, både i forhold til vatn og omgivinga og følje med på aktiviteten i området. Eksempel på tiltak kan vere utbetring og skjøtsel av eksisterande vasstreng, etablering og stell av vegetasjonssoner langs vasstrengen, etablering av sedimentasjonskammer og følje med på om det skjer akutte utslepp. Tabell 1 Bekkelag oppretta i dei ulike kommunane frå prosjektstart fram til no. I alt er det 44 bekkelag på Jæren Bekkelag pr. kommune Før 2005 Aktiviteten på Jæren: Før prosjektet starta opp i 2005 var det etablert 5 bekkelag på Jæren (Sandnes og Hå). I tillegg var det 5 bekkelag i Time, men dei hadde ikkje vore i drift dei siste åra før prosjektet frivillige tiltak i landbruket vart starta opp. Dei første åra i prosjektet var det stor oppslutning rundt bekkelagsorganiseringa. Det er i dag bekkelag i dei fleste vassdraga på Jæren, og i alt er det no 44 bekkelag som er i drift (sjå tabell 2 for fordeling av bekkelag). I snitt er det om lag 25 medlemmar i kvart bekkelag, noko som tilsvarar om lag 1100 grunneigarane. Dette er i overkant av halvparten av bøndene på Jæren. Det har vore mindre fokus på å opprette nye bekkelag dei siste åra i prosjektet, då det har vore viktig å gje dei eksisterande god nok oppfølging. Jamvel har det vore årleg dialog med kommunane om det har vore behov for å opprette fleire bekkelag. Arbeidet med bekkelaga: 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gjesdal 1 1 1 2 5 Time 4 3 7 Hå 2 4 7 13 Klepp 3 4 7 Sola 1 1 1 3 Randaberg 1 1 2 Stavanger 1 1 Sandnes 3 1 2 6 sum 5 15 18 3 1 2 0 44 Hesterumpe Foto: Arne Lyshol Prosjektleiarane har vore i dialog med kommunane for å kartleggje kor det har vore behov for bekkelag, og søkt kontakt med grunneigarane. Prosjektleiarane har organisert oppstartsmøtar for å få etablering og hatt årlege arrangement i kvart bekkelag. På dei Sum 8

årlege arrangementa har det vore fokus på ulike utfordringar knytt til vassforureining, og diskutrert korleis ein kan gjere ytterligare tiltak for å betre vasskvaliteten. 3.4 Regionalt miljøprogram (RMP) RMP er ei tilskotsordning som gir økonomisk kompensasjon til bønder som vel å drive meir miljøvenleg. Ordninga blei oppretta i 2005. Arbeidet i dette prosjektet blei ein viktig arena for å formidle dei ulike tiltaka i ordninga. Ordninga omfattar ikkje berre avrenningstiltak, men og tiltak for å ivareta biologisk mangfald, kulturminnar og kulturlandskap. For at bøndene skal få kjennskap til dei ulike ordningane, og krava som er sett er det avgjerande med god informasjon. Oppslutning: Oppslutninga til RMP varierar frå kommune til kommune. Ikkje alle kommunane har produksjon og terreng som tilsvarer at dei kan søkje på dei ulike ordningane. I denne rapporten tek vi berre for oss dei tiltaka som er retta mot redusert avrenning til vassdraga. I Gjesdal er det berre aktuelt å søkje tilskot for ugjødsla randsone på gras, då det ikkje er potet, korn og grønsakar i kommunen. Dermed er det heller ikkje produksjon som tilsvarer at man kan søkje på grubbing og fangvekstar. Stavanger kommune har ikkje areal som drenerer til vassdrag i vesentleg grad, difor har det ikkje vore nokon ekstra innsats retta mot bøndene på tiltaka for redusert avrenning i denne kommunen. Oppslutninga er spesielt stor i Klepp, Sandnes, Time, Hå og Sola. Grunnen for dette er at det er en stor variasjon i produksjonane, og det er her det mest intensive jordbruket finn stad. Desse kommunane har stor tettleik av dyr og dei største vassdraga ligg i desse jordbruksområda. Oppslutninga om RMP er tilsvarande stor i desse kommunane samanlikna med dei andre Jærkommunane, men sett i lys av utfordringane til vasskvaliteten er det eit ønskje å få ein enno større oppslutning om dei ulike ordningane. 9

Figur 1 Fordeling søknadsmengd på dei ulike forureiningstiltaka i regionalt miljøprogram fordelt på Jærkommunane 10

Det siste året har det vore ein nedgong i søknadar på fangvekstar. Dette skuldast at for søknadsåret 2009 blei fangvekstar i korn tatt ut som ei tilskotsordning. Dette gav nedgong for søknadsmengda spesielt frå Sola, Klepp og Sandnes kommune. Ut frå tabellane er det vanskeleg å trekke nokon konklusjon på om frivillige tiltak i landbruket er årsaka til oppslutninga rundt de ulike ordningane. Men det er naturlig å tru at ein kombinasjon av god informasjon gjennom prosjektet i samarbeid med kommunane har påverka i positiv retning. Figur 2 syner samla sum utbetalt i dei ulike ordningane kvart år på Jæren Figur 3 syner samla søknadsmengd på ordningane dei ulike ordningane på Jæren Grubbing og fangvekstar har hatt ein nedgong i tal søknadar, men dersom ein samanliknar med utbetalingane kan det tyde på at færre søkjarar grubbar større areal. Nedgangen i fangvekst heng saman med at fangvekst for korn blei teken ut. Årleg utbetaling har vore nokolunde konstant i sum, men innafor dei ulike ordningane har det vore endringar. Utbetalingane til ugjødsla randsone hadde ei utbetalingsauke i 2009. Det kan forklarast med at satsane for desse to ordningane auka. For gras gikk det frå kr. 5,- til kr. 6,25 mens for ugjødsla randsone i korn, potet og grønsaker steig frå kr. 6,- til kr. 24,-. 3.5 Gjødselporter Det har vore eit spesielt fokus på å redusere lekkasje frå gjødsellager og tal akutte utslepp frå gjødselkjellarar. Spesielt vart det oppfordra til å støype att gjødselportåpningar. Det har vore altfor mange gjødselportar som plutseleg har sprengt ut av gjødseltrykk. I 2005 vedtok Aksjon Jærvassdrag å sette av midlar som kunne gi eit tilskot på kr 4000,- for i-støyping av gjødselporter pr. gjødsellager, i tillegg 11 Foto: Anne Grete Rostad

til dei midla man fekk gjennom SMIL- ordninga. Løyvinga blei gjort med vurdering av om dei kunne utgjere ein fare for vassdraga. Tabell 2 Tal løyvingar til i-støyping av gjødselportar gjennom heile prosjektperioden 2005 2006 2007 2008 2009 2010 sum Løyva gjødselporter 13 27 11 1 3 1 56 Etter 2008 kom det færre søknader inn til Aksjon Jærvassdrag, dette heng saman med at denne ordninga blei trekt ut som tiltak over SMIL- midla. 3.6 Pelsdyrnæringa I 2007 blei det sett eit større fokus på avrenningsproblematikken knytt til pelsdyrnæringa. Det blei kartlagt tilstand på alle pelsdyrbruka med fokus på gjødselhandtering. I mai 2007 ble det arrangert eit møte for dei på Jæren som har pelsdyr, med fokus på næringsavrenning til vassdraga. Det var god oppslutning om møtet og om lag 30 bønder møtte. Som et resultat av dette initiativet ble det systematisk jobba for å få en optimal handtering og lagring av pelsdyrgjødsla. Mink Foto: Arne Lyshol 3.7 Reinseparkar Ein reinsepark har sin funksjon i å redusere partikkelavrenninga til vassdraga frå omkringliggjande areal. Dette skjer ved at vatn som kjem frå omkringliggande areal får ei forlenga opphaldstid i fleire fordrøyingsbasseng. I fordrøyingsbassenget vil store mengder av partiklane sedimentere og bli liggjande igjen. Dette hindrar store mengder fosforrike jordpartiklar i å kome ut til sjølve vassdraget. Det har vore ein stor aktivitet rundt etablering av reinseparkar på Jæren. Dette arbeidet var godt i gong før prosjektet frivillige tiltak blei etablert. Etter at prosjektet kom i gang har prosjektleiarane vore med på å finne nye eigna stader for å etablere reinseparkar, og påpeikt kor det har vore aktuelt å ta ei oppreinsking. Det er i alt etablert 215 reinseparkar fordelt på dei 8 Jærkommunane. 12 Reinsepark ved Smeaheia. Foto: Anne Grete Rostad

Tabell 3 Oversikt på etablering av reinseparkar i dei ulike kommunane på Jæren før og etter prosjektet "frivillige tiltak i landbruket" starta opp Time Randaberg Gjesdal Stavanger Klepp Hå Sola Sandnes sum Før 2005 54 3 4 7 39 16 10 16 149 Etter 2005 26 0 1 1 9 19 4 6 66 Total 80 3 5 8 48 35 14 22 215 3.8 Estetikk Frå 2005-2009 har det og vore fokusert på estetikk på gardsbruka. Prosjektleiarane var med på å arrangere eit kurs på høgskulen for landbruk og bygdenæringar på Nærland med fokus på tematikken ryddige og fine gardstun. Det blei hyra inn 3 landskapsarkitektar som bøndene kunne kontakte for å få hjelp til å planlegge utforming av gardstuna og bygningane. Tilbodet blei brukt av mange, og finansiert gjennom eit legat (Stiftelsen til fremme av tiltak i jordbruket - Nærbø og omegn), SR- bank og dei involverte kommunane (Klepp, Hå, Time og Gjesdal). I RMP var det ei ordning som heitte ryddige gardstun. Ordninga hadde ei stor oppslutning, men ble teken ut av RMP i 2009. Bøndene fikk kr. 2000,- for å halde gardstunet ryddig, og å drive aktiv kamp mot ugras. 3.9 Miljøvenleg gjødselspreiing I 2008 ble Rogaland plukka ut som et pilotfylke for uttesting av miljøvenlege gjødselspreiingsmetodar. Prosjektet har til hensikt å teste ut meir miljøvenlege gjødslingsmetodar (nedlegging, nedfelling og slangespreiing frå gjødsellager). I 2008 fikk Rogaland ein tilskotspott på 3 millionar, som for 2009 og 2010 blei auka til over 5 millionar. Summen som ble løyvd gav ikkje rom for at alle i fylket kunne søkje, og det var krav om at ordninga måtte vere målretta. Det blei av den grunn gjort ei vassdragsvis utveljing av dei som kunne delta i ordninga. Område som er med i ordninga: Håelva, Tverråna og Salteåna i Hå og Time kommune, Skas-Hegre kanalen i Sola og Sandnes kommune (Klepp Gjødselnedfellar Foto: Anne Grete Rostad frå 2010). I Sandnes kommune gjeld ordninga for Storåna, Folkvord kanalen og øvre del av Figgjo, I Gjesdal kommune er heile Figgjo med. Heile Stavanger kommune er med, og 13

Hålandsvatnet i Randaberg. (I 2009 ble og nedslagfelt for Åmselva/Vatsvatnet, Vikedalselva, Øvstabøelva, Skjoldafjorden i Vindafjord kommune tatt med). Organisering: For å gjere ordninga kjent hadde prosjektleiarane informasjonsmøter for dei bekkelaga som var i dei utvalde områda. Dei som dreiv jord i nedslagsfeltet, men ikkje var med i bekkelag blei og invitert til møta. Informasjonsmøta blei haldne i samarbeid med landbruksrådgjevinga som og informerte om rett gjødsling. I alt ble det gjennomført 10 møter. I februar 2009 ble det arrangert eit oppsummeringsmøte med fokus på dei erfaringane som blei gjort etter det første året. Det var i alt over 100 frammøtte. Landbruksrådgjevinga og Felleskjøpet var og representerte med kvar sine innlegg om gjødsling. I forkant av møtet blei det laga ein oppsummeringsbrosjyre om erfaringane ein hadde gjort seg med utstyret ein fekk tilskot for å bruke. I tillegg blei det arrangert fleire markdagar med uttesting av dei ulike maskintypane som er tilgjengeleg på marknaden. Desse blei og arrangert saman med landbruksrådgjevinga. Det vart og teke målingar av avlingsmengder for ulike spreiingsutstyr. Vindafjord kommune kom med som pilotområde i 2009. Her blei prosjektleiarane brukt til å informere om ordninga på 2 grunneigarmøter. I 2010 blei det ikkje arrangert nokon større møter i forbindelse med pilotprosjektet. Søknadspågangen er så stor at det er eit overforbruk av dei midlane som er tilkjent Rogaland. Gjødselnedleggar Foto: Anne Grete Rostad Oppslutning: Tabell 4 Oppsummering av søknadsmengd til pilotprosjektet miljøvenleg gjødselspreiing sesongen 2008 og 2009. 2008 2009 kommune ant søkjarar Sum i kr. areal ant. søkjarar Sum i kr. areal Time 55 1198695 10701 68 1715510 14725 Hå 46 1151785 11717 52 1337865 13361 Randaberg 1 29575 250 2 40580 366 Sola 6 151444 1536 16 534250 4901 Vindafjord 0 0 53 654180 5414 Stavanger 11 152750 2293 11 245240 2664 Gjesdal 0 0 8 178895 1421 Sandnes 16 494925 4717 35 876345 8261 sum totalt Rogaland 135 3179174 31214 245 5582865 51113 14

3.10 Vassforskrifta og vassdirektivet I 2007 slutta Noreg seg til EU sitt vassrammedirektiv gjennom EØS avtalen. Vassforskrifta gir føring på korleis ein skal arbeida med vassdirektivet. Måla i vassforskrifta er at alle vatn og vassdrag skal oppnå god økologisk tilstand innan eit gitt tidsrom. Der kor vatnet eller vassdraget er klassifisert som svært dårleg, dårleg eller moderat er det i vassforskrifta eit krav om at tiltak skal setjast i gong for å nå vasskvalitet god. Det ligg og eit krav om at alle sektorar skal bidra for at ein når målet. Klassifiseringa skal gjerast ut frå kjemiske og biologiske målingar. Den dårlegaste målingsparameteren gjer status for vassdraget. Det betyr i praksis at sjølv om fosformålingane ligg innafor kravet, men algenivået er høgt kan vassførekomsten klassifiserast som dårleg. Fase 1 blei starta opp i 2007. Alle vassregionar skulle velje ut sine pilotvassdrag for å starte klassifiseringa og utarbeide forvaltnings- og tiltaksprogram. Rogaland var i region saman med Agderfylka, og Figgjovassdraget blei plukka ut som pilotvassdraget for Rogaland. I 2009 var tiltaks- og forvaltningsplan for Figgjovassdraget klart. Klassifisering av Figgjovassdraget Øvre delar av Figgjovassdraget blei klassifisert som god, medan midtre delar er klassifisert som moderat. I Figgjo nedre og Skas Heigre er utfordringane størst. Her er det høg bustadstettleik og intensivt landbruk som er med på å påverke vatnet i stor grad. Skas Heigre blei klassifisert som svært dårleg, medan Figgjo nedre fikk klassifiseringa dårleg. Ein set seg ikkje målsetting om å nå måla om god økologisk tilstand i Skas Heigre då det ikkje er ønskeleg å føre heile området tilbake til naturtilstand. Skas Heigre var opphavleg ei stor våtmark som på slutten av 1800 talet blei drenert til jordbruksformål. Her er det eit intensivt landbruk, og jorda av beste dyrkingskvalitet. Målsetjinga for Skas Heigre er å nå vasskvalitet dårleg innan 2015. Arbeidet med tiltaks- og forvaltningsplan I samband med utarbeidinga av endeleg tiltaks- og forvaltningsplan blei det arrangert ein rekke møte, spesielt i samband med tiltak for landbrukssektoren. Prosjektleiarane var aktivt med på desse møta, spesielt i samband med tilrettelegging av tiltak for landbruket. Vinteren 2009-2010 jobba prosjektleiarane mykje med å få i gang tiltak på landbrukssektoren. Arbeidet har i hovudsak vore retta mot grunneigaravtalane i Skas Heigre (sjå kapitel 2.11). 15

Våren 2010 arrangerte prosjektleiarane saman med sekretæren i Aksjon Jærvassdrag ei synfaring i Skas Heigre. Synfaringa var retta mot de ulike ansvarlege sektorane for å gje dei eit inntrykk av kva utfordringar som låg i å oppnå måla som er sett i forvaltningsplanen. Etter synfaringa blei det diskutert kva tiltak dei ulike sektorane burde gjere for å bidra til å nå måla. 3.11 Miljøavtalar i Skas Heigre Som eit resultat av arbeidet med tiltaks- og forvaltningsplan for Figgjo blei det starta opp eit prosjekt for å få på plass ein tiltakspakke for landbrukssektoren i Skas Heigre. Tiltakspakken blei utforma som ein frivillig grunneigaravtale, som hadde fokus på gjødslingspraksis og jordarbeiding for å hindre avrenning. Innhald i avtalen Bøndene som signerer forpliktar seg til å gjødsla etter plantanes behov. For å oppnå dette er bøndene forplikta til å ta gjødselprøvar kvart år som skal leggjast til grunn for utarbeiding av gjødselplanen. Det er spesielt fosfornorma som er lagt til grunn for kor mykje gjødsel ein kan spreia, og normene er oppgitt i avtalen (sjå vedlegg miljøavtalen ). I tillegg er det ikkje lov og gjødsla med mineralgjødsel som inneheld fosfor på jord med P-AL tal >10 for gras og korn. Anna krav som går fram av avtalen: husdyrgjødsellageret skal vere tømt innan 1. august for å sikre optimal utnytting av husdyrgjødsla. Opprette gjødslingsfrie randsonar langs alle vasstrengar forbod mot haustpløying Føre gjødseljournal Avtalen er bindande for 3 år Å vere med på avtalen skal ikkje før til noko økonomisk tap i form av redusert avling, men det er ein heil del meir arbeid med å tilpasse drifta og dokumentering. For at bøndene skal vere med på dette er det naturleg at dei ønskjer ein form for kompensasjon for at dei er med på avtalane. Styringsgruppa for RMP vedtok etter førespurnad frå prosjektet at ein kan sette av midlar til dette i regionalt miljøprogram. Grunneigarane får kr. 100,- pr dekar (kr. 60,- for beite) dei søkjer om, samt kr. 1000,- Pumpehuset i Skas Heigre Foto: Anne Grete Rostad 16

i kompensasjon for ekstrakostnader med å ta gjødselprøvar kvart år. Eit viktig mål er å redusera P-AL nivået i jordbruksjorda og dermed redusere avrenning. Arbeidet med miljøavtalane Det blei arrangert ein rekke møter med faglaga, landbruksrådgivinga, dei involverte kommunane (Sandnes, Klepp og Sola), Fylkesmannen og Fylkeskommunen før sluttresultatet var klart. Då avtalen var klar blei det arrangert 2 informasjonsmøter (Sandnes og Sola), kor alle bøndene som hadde jord i nedslagsfeltet ble invitert til eit orienteringsmøte. Det var god oppslutning på møta og om lag 50 % av bøndene var tilstades. I februar og mars 2010 arbeidde prosjektleiarane systematisk med å kontakte alle bøndene, og var på heimebesøk til kvar enkelt bonde for å få dei med på avtalen. Oppslutning Sidan avtalen ikkje er bindande for bonden før søknadsfristen for RMP er utgått i 2010, kan ein ikkje vere heilt sikre på om alle som har gått med på avtalen føljer dette opp og søkjer RMP. Så langt har 70 av 110 registrert bruk signert. Dette talet er ikkje heilt representativt då fleire av dei 110 bruka leiger ut til dei 70 som har skrive kontrakt. Dersom ein reknar om i tal dekar som er signert gir det eit meir riktig bilete av omfanget. Nedslagsfeltet består av om lag 23.000 dekar jordbruksjord. Ut frå avtalane som er signert omfattar dei over 20.000 dekar. Merk at noko av desse areala ligg i nedslagsfeltet for Figgjo nedre. Krava i avtalen seier at dei som sluttar opp om avtalen og eig meir enn 50 % av areala i Skas Heigre får tilskot på alt areal dei eig og driv miljøvenleg på. I tillegg kan det sjå ut som at det no blir over 5 mil ugjødsla randsoner i nedslagsfeltet. Dette er ei stor auke frå tidlegare år, då talet har ligge på om lag 1.7 mil for Skas Heigre. 3.12 PR og informasjon 3.12.1 Brosjyrar I prosjektperioden har det i samarbeid med Aksjon Jærvassdrag blitt produsert ein informasjonsbrosjyre Reinare vassdrag gir eit betre liv. I samarbeid med Norsk landbruksrådgjeving Rogaland blei heftet Gjødsla rett, betre avling, betre miljø då sparer me pengar utgitt i 2008, Eit oppsummeringshefte som tek for seg miljøvenleg gjødselspreiing (sjå kap. 2.9). 3.12.2 Kontakt med presse Undervegs i prosjektet har det vore ein del presseartiklar i samband med ulike aktivitetar. Spesielt har fokuset på vasspest vore eit område som media har vist stor interesse. 17

Pressa har og vore aktivt brukt når det har vore påvist betring i vasskvaliteten, for å formidle at innsatsen landbruket gjer, har hatt effekt. Turveg prosjektet i Sandnes og oppstarten av grunneigaravtalane i Skas Heigre har og fått lokale presseoppslag. Eit utval presseoppslag ligg som vedlegg til denne rapporten. 3.12.3 Studieturar Aksjon Jærvassdrag har eit samarbeid med prosjektet i Vannsjø i Østfold (Morsaprosjektet). Dette inneber i hovudsak erfarings- og informasjonsutveksling. I løyvinga til Aksjon Jærvassdrag og prosjektet i Morsa ligg det eit krav frå Klima og forureiningsdirektoratet (Klif) at det skal vere eit samarbeid og informasjonsutveksling mellom desse to prosjekta. I prosjektperioden har det i regi av Aksjon Jærvassdrag vore arrangert eit par turar til Morsa for å sjå på kva dei arbeider med, og for å diskutere felles utfordringar. Siste utvekslingstur var våren 2009, som resulterte i arbeidet med miljøavtalene. Morsaprosjektet har jobba med miljøavtalar med bøndene sidan 2007, og har hatt gode erfaringar med dette. På bakgrunn av deira erfaringar ønska deltakarane frå Rogaland å teste ut dette konseptet, tilpassa utfordringane i Rogaland. Av andre studieturar kan det nemnast at prosjektleiarane har vore med på Fylkesmannens landbruksavdeling sine studieturar til Nederland (2006) og Sveits (2008). På disse turane har det vore fokus på landbruksutfordringane i desse landa. Aksjon Jærvasdrag har og arrangert fleire studieturar i prosjektperioden kor prosjektleiarane har vore med. Ein studietur til Sverige for å lære meir om miljøutfordringane der, og korleis dei arbeidet med næringsavrenning. Og ein studietur til Danmark og Nord-Tyskland kor ein såg på etablering av våtmarker. 3.12.4 Møteverksemd Foto: Ragnhild Hole Det har vore ein stor møteverksemd undervegs i prosjektet. Kvart år har det vore møte med deltakarkommunane for å planlegge årets aktivitet og evaluere året som har gått. 18

Dette har vore viktig, spesielt for kommunane, for at det blir sett fokus på det kommunen ønskjer å prioritere dei ulike åra. Det er arrangert mange informasjonsmøte med bondelag, bekkelag, medlemsmøte i rådgivingstenesta, og deltaking på informasjonsmøte for både Fylkesmannen og kommunane. Med jamne mellomrom har prosjektleiarane hatt orienteringsinnlegg for både styringsog prosjektgruppa i Aksjon Jærvassdrag for å informere og diskutere framdrifta i prosjektet. Det er årleg blitt gjennomført møte på vinterlandbruksskolen på Jæren vedrørande utfordringar i landbruket knytt spesielt opp mot tiltak og miljøforbetringar i landbruket. Tidlegare var det og eit samarbeide med Øksnevad landbruksskule med same fokus. 3.13 Anna aktivitet Undervegs i prosjektet har det dukka opp ein del ekstra aktivitet som er lagt inn under prosjektet. Dette har vore aktivitet som har vore naturleg å legge inn under prosjektet frivillige tiltak i landbruket då det har vore aktivitetar som inneber direkte kontakt med grunneigarane. Større prosjekt som turvegprosjektet i Sandnes har ført til frikjøp av tid i prosjektet. Dette gjorde at prosjektet frivillige tiltak i landbruket kunne forlengast til våren 2010. Turvegprosjektet har vore det einaste av det slaget i dette prosjektet. 3.13.1 Vasspest Problemgraset vasspest reduserer vasskvaliteten i fleire av jærvassdraga. Den har spreidd seg raskt, og lager store problem i enkelte vassdrag. Prosjektleiarane har brukt mykje tid på å sette opp skilt og drive informasjonsarbeid i forbindelse med vasspesten. Det er no påvist vasspest i Skas Heigre, Grudavatnet, og smal vasspest i Bjårvatnet. Arbeidet med smal vasspest i Bjårvatnet har ført med seg ein del møteverksemd i samband med å opprette kontakt med departementet for å avgrense og hindre vidare spreiing av smal vasspest til andre vassdrag. 3.13.2 Åkerriksa I 2009 ble det sett i gong eit nasjonalt prosjekt på Åkerrikse. Her blei prosjektleiarane brukt til å kome i kontakt med grunneigarane. Prosjektet gikk ut på å sette av areal kor det var registrert Åkerrikselydar. Områda skulle ikkje slås før 1. august, slik at Åkerriksa hadde areal den kunne vere på, og ikkje bli forstyrra. Bøndene fikk kompensasjon for tapt avling. I alt ble det avsett 3 lokalitetar i Time kommune. Vasspest Foto: Arne Lyshol 19

3.13.3 Turvegprosjektet i Sandnes Hausten 2009 blei prosjektleiarane kjøpt fri tid frå prosjektet frivillige tiltak i landbruket for å arbeide med eit turvegprosjekt Sandnes kommune oppretta. Sandnes kommune ønska ein samanhengande turveg frå Bærheim til Skjæveland. Prosjektet blei finansiert gjennom midlar frå RUP (regionale utviklingsprosjekt i Rogaland) og kommunen sine eigne midlar. For å få til prosjektet, var det naudsynt med ei koordinering med dei involverte grunneigarane i området, slik at turvegen blei samanhengande. Prosjektleiarane var då på besøk hos i alt 80 grunneigarar for å legge fram avtalen med Sandnes kommune. Det ligg no føre ein intensjonsavtaler med bøndene på om lag 3 mil samanhengande turveg mellom Bærheim og Skjæveland, kor innbyggarane kan gå tur i landbruksområde. 3.13.4 Hå biogass Lyse har sidan 2007 arbeidd aktivt med Hå biogass. Dei har vore i kontakt med bøndene for å få inn intensjonsavtala for å kartlegge kor mykje gjødsel det er aktuelt å få fatt på i området på Jæren. Utfordringane knytt til spreieareal og arealavrenning har vore hovudårsaka til at prosjektleiarane har engasjert seg i dette. Biogass-satsinga kan vere ei alternativ måte å ta hand om gjødselutfordringa i fylket. Rett bruk av biorest kan vere med på å avlaste vassdraga for næringsavrenning dersom bioresten blir nytta rett. Prosjektleiarane har i samband med dette vore med på ein del av møte mellom Hå kommune, representantar for grunneigarane og Lyse. Det meste av møteaktiviteten har vore i 2009. 3.13.5 Landbruksavfall Det har i prosjektperioden og vore arbeidd med innsamlingsordningar og innsamlingsaksjonar knytt til landbruksavfall. Dette har vore ordningar som plastinnsamling og mottaksordningar for farleg avfall på mottaksanlegg. 3.14 Kontakt med organisasjonar Samarbeidet med rådgivingstenesta har vore avgjerande for at prosjektet har blitt så godt moteke av landbruksnæringa på Jæren. Utan dette samarbeidet ville det vore vanskelegare å få innpass i næringa. Samarbeidet med landbruksrådgjevinga har ført til at forureining og tiltak i landbruket har kome høgt på dagsorden både hos bonden og i rådgivinga til rådgivingstenesta. Samarbeidet har Markdag med forsøksringen Foto: Anne Grete Rostad 20

vore spesielt godt i samband med å finne praktiske løysingar som er mogleg å gjennomføre utan at det skal ha for store konsekvensar for drifta til bonden. Dette er avgjerande for at bøndene skal slutte opp om tiltaka. Prosjektleiarane har og hatt mykje kontakt med spesielt Bondelaget, både regionalt og lokalt. Dei har vore med på ulike møte i samband med vassrammedirektivet, informasjonsarbeid omkring RMP og SMIL, samt andre informasjonsmøter i regi av Bondelaget. Samarbeidet er godt og produktivt, og det har vore ein jamleg kontakt. 4.0 Vassdragsvis oppfølging Det er i dei fleste vassdraga på Jæren ei årleg overvakning. Dei fleste i regi av Aksjon Jærvassdrag, mens kommunane har eigne overvakningsprogram i dei mindre bekkane. Denne rapporten tar først føre seg vassdraga prosjektleiarane har jobba mest med. For nokre av vassdraga er og fosfor og nitrogenmålingar gitt for dei åra prosjektet frivillige tiltak i landbruket har halde fram. Verdiane for målingane er oppgitt med mediantal for å syne verdiane utanom tørke og flomtoppar. Det er viktig å presisere at tiltak som er sett i gong for landbruket, vil ta tid før ein ser det fullt ut igjen i vasskvaliteten. Det gjeld spesielt i innsjøar. I elvane vil tiltaka raskare vere synlege då det ikkje er så mykje botnsediment som gjer utslag i form av interngjødsling. Tiltak som går på endra landbrukspraksis vil og ta tid med tanke på at det ligger store fosforreservar i jorda som det vil ta tid å få ned. Difor vil fosforrik partikkelavrenning frå jordbruket vere høg i mange år framover sjølv om jordbrukspraksisen blir endra. Det er og viktig å få fram at det ikkje berre er landbruksavrenning som syter for høge fosfor og nitrogenverdiar i vassdraget. Det skjer mykje gravearbeid i nedslagsfelta til dei fleste vassdraga som fører til stor partikkelavrenning av fosforrik matjord og grus, og ein del separate kloakk- og avløpsanlegg. Dette er kjelder som kan vere med på å kamuflere effekten av landbrukstiltaka, spesielt gjeld dette for gravearbeid i nedslagsfelta. I 2008 var det store nedbørsmengder på våren som har gitt veldig høge næringsverdier i enkelte vassdrag. Jærlandskap Foto: Arne Lyshol Tabellane som syner fosfor og nitrogenverdiane for dei ulike vassdraga er basert på medianmålingar. Dette er augeblinkmålingar og kan gi eit litt ukorrekt bilete av tilstand. Jamvel vil det gi eit bilete av kva verdiar det er snakk om for dei ulike vassdraga, då 21

ekstremverdiane i liten grad blir tatt omsyn til. I oppsummeringa ( kap. 5) er det gjort greie for tålegrensa for fosfor i dei ulike vassdraga. Med andre ord, kva målsetjinga for dei ulike vassdraga er. 4.1 Hålandsvatnet i Stavanger og Randaberg I Hålandsvatnet har det vist seg årvisse oppblomstringar av blågrønalgar i vatnet. Våren 2005 var det spesielt ille, og det førte til at Stavanger og Randaberg kommune melde seg inn i frivillig tiltak i landbruket. Det ble påpeika at kloakktilsig var den største utfordringa, saman med avrenning frå landbruket. Det har vore ein systematisk besøksrunde til bøndene i nedslagsfeltet og i 2007 blei det sett i gang eit større arbeid med tilkopling til kommunalt avløpsnett, både i Stavanger og Randaberg. Dette skulle ferdigstillast i 2009, men ser ikkje ut til å bli ferdig før i 2011 på Stavangersida. Randaberg avsluttar sitt arbeid hausten 2010. Prosjektleiarane utførte ei kartlegging av landbruksaktiviteten rundt vatnet, og anbefalte tiltak for bøndene som kunne bidra til reduksjon i avrenninga frå landbruket. Det er mykje grønsaksproduksjon i nedslagsfeltet som fører til at jorda ligg open store delar av året. Dette gir seg utslag i stor avrenning og til dels erosjonsproblem i flaumperiodar. I samband med dette Hålandsvatnet Foto: Anne Grete Rostad arbeidet blei det formidla eit behov for fokus på handtering av hestemøkk, då det er mange som driv med hest i nedslagsfeltet. Dette kan vere ein potensiell kjelde til næringsavrenning. Det er i seinare tid utarbeida ein rettleiar for handtering av hestemøkk av Fylkesmannens landbruksavdeling. Vasskvaliteten hadde ei betring etter at det blei sett fokus på vasskvaliteten i Hålandsvatnet, men i 2009 var det på nytt ei algeoppblomstring, så det kan være behov for ytterligare tiltak for å få vasskvaliteten på rett kjøl. Likevel gjenstår det å sjå korleis vasskvaliteten endrar seg når Stavanger og Randaberg har avslutta kloakkeringa i nedslagfeltet. Tabell 5 Fosfor og nitrogenmålingar i Hålandsvatnet i perioden 2005-2009 (kilde: IRIS 2009) 2005 2006 2007 2008 2009 Snitt fosfor (µg/l) Snitt nitrogen (mg/l) 43,0 17,6 16,7 21,6 25,8 1,84 1,68 2,06 1,52 1,23 22

Aksjon Jærvassdrag har ikkje hatt med Hålandsvatnet i sine overvakningsdata, men det er utarbeidd ein eigen rapport av IRIS basert på målingane kommunen har utført. 4.2 Tverråna i Time og Hå Tverråna har hatt veldig høge verdiar av fosfor, og vasskvaliteten var av den grunn ganske dårlig. Det var svært få som hadde ugjødsla randsoner, og det har førekome uhell med silosaft og gjødsel i vassdraget. Prosjektleiarane blei brukt til å dra på grunneigarbesøk hos alle dei som dreiv jord i nedslagfeltet (66 bønder i Time og Hå). På besøksrundane var det fokus på kva tiltak som var aktuelle for bøndene å gjere for å redusere på avrenninga. Det blei oppfordra til å søke RMP om ugjødsla randsoner, og SMIL- midlar til å opprette reinseparkar. Dette var bøndene positive til. Tabell 6 Fosfor og nitrogenmålingar i Tverråna i perioden 2004-2009 (kilde: IRIS 2009) Tverråna 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Snitt fosfor (µg/l) Snitt nitrogen (mg/l) 115 52 58 41 88 57 2,13 2,58 2,62 3,09 2,08 2,04 Fosfortilførselen har frå prosjektstart til slutt blitt redusert til det halve. I 2004 låg medianverdiane for fosfor på115 mikrogram, medan i 2009 var medianmålinga nede i 57mikrogram, dette er noko høgare enn målingane i perioden 2007. I 2008 var det ein negativ utvikling i fosformålingane då medianverdien viste ei måling på 88 mikrogram, det kan henge saman med den store nedbørsmengda som kom tidleg på våren rett etter at gjødslinga var sett i gong. Nitrogenet gikk i feil retning dei første åra etter prosjektstart, medan dei siste åra har også desse verdiane gått nedover. Næringsinnhaldet i vatnet er framleis for høge til å klassifiserast som god innafor vassforskrifta sine klassifiseringar. 4.3 Skas Heigre i Klepp, Sola og Sandnes Kanalen er opphavleg eit våtmarksområde som blei drenert til jordbruksformål ein gong mot slutten av 1800-talet. I dag haldes vatnet vekke frå jordbruksområda av ein pumpestasjon i nedre deler av vassdraget. Det har vore arbeidd mykje med tiltak for å redusere næringsavrenninga til dette vassdraget. Ved realiseringa av vassforskrifta blei det starta opp eit større prosjekt for å minske næringstilførselen frå landbruket. Prosjektet blei starta opp i 2010, med å få inn avtalar frå bøndene i nedslagsfeltet. Denne rapporten vil ikkje kunne syne til resultat av dette 23 Skas Heigre kanalen Foto Anne Grete Rostad

prosjektet då tiltaka vil bli utført frå våren 2010 og fram til og med hausten 2013 (sjå kap. 2.11). I 2008 kom delar av Skas Heigre med i pilotprosjektet miljøvenleg gjødselspreiing, frå sesongen 2010 er heile nedslagsfeltet med. Dette er ein teknikk som først og fremst skal redusere nitrogentapet, men har en positiv effekt på å redusere næringsavrenninga då gjødsla blir plassert på bakken i meir kontrollerte former, og med høg vassinnblanding. På den måten går gjødsla raskare ned i bakken og blir lettare tilgjengeleg for plantane (sjå kap. 2.9). Det har vore mykje møteaktivitet i nedslagsfeltet for å redusere på næringstilførselen i vassdraget. Før grunneigaravtalane blei sett i gong var det etablert 1,7 mil randsone (tal frå RMP løyvinga i 2009). Grunneigaravtalane som no er inngått, syner ei auke i ugjødsla randsonar på om lag 5 mil for søknadsomgongen 2010. I tillegg er krava til fosforgjødsling strengare og førar til betydeleg redusert fosforgjødsling. Det er viktig å påpeike at resultata ikkje nødvendigvis vil vise seg etter første sesong, då endra jordbrukspraksis tar tid å vise igjen. Tabell 7 Fosfor og nitrogenmålingar i Skas Heigre i perioden 2004-2009 (kilde: IRIS 2009) Skas Heigre 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Snitt fosfor (µg/l.) Snitt nitrogen (mg/l) 121 121 135 134 150 107 4,31 4,16 5,38 5,65 4,66 4,49 Medianverdiane for næringsinnhaldet i vassdraget har ikkje endra seg betydelig, det kan i enkelte år sjå ut til at det har hatt en negativ utvikling. Men minimumsmålinga det siste året (2009) var spesielt låg, heilt ned i 44 µg/l. Så låge måling er det ikkje registrert sidan ein starta målingane i 2004. Det er viktig å presisere at ikkje all næringstilførselen til Skas Heigre kjem frå landbruket. Det er stor graveaktivitet i nedslagsfeltet og mange massedeponi. Dette fører til avrenning av jordpartiklar med høge fosforverdiar til vassdraget. I tilegg er det ein stor del spreidde avløp som skulle hatt ei oppgradering. 4.4 Andre vassdrag med spesiell aktivitet: 4.4.1 Hårråna i Hå Elva er sterkt forureina etter vassdirektivet sine klassifiseringar. Det er mykje næringstilsig frå både landbruk og kloakk. Halvparten av bøndene søkte RMP før prosjektleiarane var på gardsbesøk på oppdrag frå kommunen. Alle bøndene ville vurdere å opprette gjødslingsfrie randsoner. 2006-2007 blei det og etablert 2 Reinsepark på Salte Foto: Arne Lyshol 24

reinseparkar i nedslagsfeltet. Aksjon Jærvassdrag har ikkje hatt vassdraget med i sitt overvakningsprogram. 4.4.2 Storåna i Sandnes Storåna renn gjennom sentrum av Sandnes, og ender ut i Gandsfjorden. Sandnes kommune har starta arbeide med å opne Storåna gjennom Vågen. Dei første åra i prosjektet var prosjektleiarane i kontakt med dei 15 gardbrukarane som driv landbruk i nedslagsfeltet. Intensjonen med besøka var for å gå gjennom rutinane til bøndene for å sjå kor ein kunne redusere på avrenninga til vassdraget. Fleire ville søke ugjødsla randsoner. Det var allereie før prosjektet frivillige tiltak i landbruket etablert 2 reinseparkar i område. Kommunen driv og eit aktivt avløpsarbeid i Storåna. Dei har gått gjennom heile avløpsnettet og utført naudsynte oppgraderingar for å hindre overløp og dårlege leidningar. 4.4.3 Seldalsvatnet i Sandnes I 2007 blei det registrert svært høgt tal algar i vassdraget. Algeoppblomstringane kjem ofte i samband med auka tilgang på næringsstoff (fosfor). Avrenninga kjem her i hovudsak frå landbruket. Område rundt Seldalsvatnet består av mykje bratt areal, det er difor viktig at det blir gjødsla til rett tid. Prosjektleiarane hadde møter med bøndene i nedslagsfeltet og informerte om aktuelle ordningar gjennom RMP, men og andre aktuelle tiltak for å redusere avrenninga (t.d. gjødslingspraksis osv.). Etter systematisk arbeid med bøndene i nedslagsfeltet i 2007, har algemålingane for Seldalsvatnet vore gode, og ligg innafor vasskvalitet god etter vassforskrifta sine klassifiseringar. Lyse har eit vassmagasin i Seldalsvatnet. Prosjektleiarane tok initiativet og var med i fleire møte for å få Lyse til å halde ein meir jamn vasstand i magasinet. Tidlegare var det store variasjonar i vasstanden som førte til erosjon i strandsona. Lyse endra på kjøringsrutinane slik at magasinet held ein stabil høgare vasstand som hindrar utvasking av strandsona. 4.4.4 Saltåna i Time, Klepp og Hå Time kommune har utført ei omfattande utbygging i nedslagsfeltet som førte til mykje partikkelavrenning til Risabekken i Hå kommune. Foto: Arne Lyshol 25

vassdraget, spesielt under byggingsarbeidet. Prosjektleiarane var med på å få på plass ein avtale med bøndene og kommunen for å få ei ansvarsfordeling på kven som skulle ta ansvar og kostnadane med å halde åna vedlike. Det resulterte i ein avtale med kostnadsfordeling mellom kommunen og bøndene. I nedslagsfeltet er det 4 aktive bekkelag som følgjer opp det som skjer av aktivitet i åna, og gjer dei forbetringar som er naudsynte. 5.0 Oppsummering Tålegrensa i vassdrag i samband med vassforskrifta Når ein skal klassifisere vassdrag etter vassforskrifta kan ein ikkje berre sjå på næringsverdiane. Både kjemiske og biologiske parameter spelar inn når vassførekomsten skal klassifiserast. Det er lett å sjå seg blind og berre konsentrere seg om å oppnå rette fosforverdiar, men målingar og registreringar av E. coli, botndyr, fisk, musling, nitrogen, algar, blågrønalgar osv. er og med på å bestemme kva klassifisering ein vassførekomst får. Sjølv om fosforverdiane er innafor tålegrensa, kan det vere høge målingar av E. coli eller dårlig botndyrfauna som resulterar i at vassførekomsten bli klassifisert som dårleg. Huskeregelen for klassifiseringa er den dårlegaste parameteren slår ut alle dei andre. Ognaelva Foto: Arne Lyshol Difor kan målingane på næringsstoff vere bra og innafor klassifiseringa god, men jamvel kan vassførekomsten klassifiserast som moderat, dårleg eller svært dårleg. Tabellen nedanfor syner tålegrensa for dei ulike vassførekomstane Aksjon Jærvassdrag gjennomfører overvaking av. Merk som nemnt ovanfor at dette gjeld berre kva målingar ein skal oppnå for fosforverdiar i vassførekomstane, for at ein skal oppnå vasskvalitet god. 26

Tabell 8 Oversikt innsjøar på Jæren med tålegrense for fosfor etter vassforskrifta. Vassførekomst Innsjøar Vasstype Maks grense for fosfor: Kvalitet god Seldalsvatnet Kalkfattig, klar, grunn 11 µg/l Dybingen Kalkrik humøs 19 µg/l Kyllesvatnet Kalkrik, klar 14 µg/l Lutsivatnet Kalkrik, klar 14 µg/l Bråsteinsvatnet Kalkrik, klar 14 µg/l Stokkelandsvatnet Kalkrik, klar 14 µg/l Limavatnet Kalkfattig, klar, grunn 11 µg/l Edlandsvatnet Kalkfattig, klar, grunn 11 µg/l Harvelandsvatnet Kalkrik, humøs 19 µg/l Fjermestadvatnet Kalkrik, klar 14 µg/l Mosvatnet Kalkrik, klar 14 µg/l Frøylandsvatnet Kalkrik, klar 14 µg/l Horpestadvatnet Kalkrik, klar 14 µg/l Orrevatnet Kalkrik, klar 14 µg/l Storamos Kalkfattig, humøs 13 µg/l Taksdalsvatnet Kalkfattig, klar, grunn 11 µg/l Hålandsvatnet Kalkrik, klar 14 µg/l Tabell 9 Oversikt elvestrekningar på Jæren med tålegrense for fosfor etter vassforskrifta. Vassførekomst Elver Vasstype Maks grense for fosfor: Kvalitet god Storåna Moderat kalkrik 21 µg/l Skas- Heigre* Moderat kalkrik humøs 50 µg/l* Kvalitet moderat Figgjo v/bore Moderat kalkrik 21 µg/l Frøylandsåna Moderat kalkrik 21 µg/l Timebekken Moderat kalkrik, humøs 29 µg/l Orre utløp Moderat kalkrik, humøs 29 µg/l Tverråna Moderat kalkrik, humøs 29 µg/l Håelva utløp Moderat kalkrik 21 µg/l Salteåna Moderat kalkrik, humøs 29 µg/l Nordre Varhaugselv Moderat kalkrik, humøs 29 µg/l Søndre Varhaugselv Moderat kalkrik, humøs 29 µg/l Årslandsåna Moderat kalkrik, humøs 29 µg/l Kvassheimåna Moderat kalkrik, humøs 29 µg/l Fuglestadåna Kalkfattig, klar 17 µg/l * Skas-Heigre er utpekt som en sterkt modifisert vannforekomst, fordi det er urealistisk å gjenskape Skasvatnet i sin helhet. Målet for Skas-Heigre kanalen er moderat vannkvalitet IRIS har på oppdrag for Aksjon Jærvassdrag forteke systematisk overvakning av Jærvassdraga sia 2004. Overvakninga er presentert i årlege overvakningsrapportar. I overvakingsrapport for 2009 har IRIS forteke ei vurdering av Jærvassdraga sin tilstand i forhold til vassforskriftas klassifiseringssytem. Tilstandsvurderingane er vist i tabellane 27

10 og 11. Tabellane viser at tross iherdige tiltak over år og påviselige betringar i vasskvaliteten, så gjenstår mykje arbeid før krava i vassforskrifta er nådd. Tabell 10 Tilstand i innsjøer etter vannforskriftens klassifiseringssystem (Kilde IRIS rapport 2010/50, Overvåkning av Jærvassdragene 2009). Tabell 11 Tilstand for elver etter vannforskriftens klassifiseringssystem (Kilde IRIS rapport 2010/50, Overvåkning av Jærvassdragene 2009). 28