FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET I 2006

Transkript

1 FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET I 2006 Årsmelding frå prosjektleiarane Olav R. Husveg og Olaf Gjedrem. Dato: Generelt Vårt arbeid er meiningsfylt, og me har vorte godt mottekne blant bøndene og andre landbruksrelaterte miljø på Jæren. Me merkar positive holdningar for å ta miljøomsyn på alvor. IRIS (Rogalandsforsking) sitt overvakings- og prøvetakingprogram syner betydeleg forbetring av vasskvaliteten i vassdraga dei 2 siste åra. Det er gledeleg at eit breitt og målbevisst arbeid nå gir resultat og at Jærvassdraga har ein tendens til betre vasskvalitet med mindre fosforinhald når det gjeld elvar og bekker, og me håpar dette fortset. Den betydelege graveaktiviteten i regionen påverkar og vasskvaliteten. Nabomøte med forsøksringen Prosjektleiarane er svært glade for samarbeidet med forsøksringen. På desse nabomøta møter % av medlemmene. Det beste ved desse møta er at vår bodskap om miljø passar godt med kva som er agronomisk og økonomisk rett gjødsling. Me var blant initiativtakarane til eit gjødslingsmøte på Klepp den 2. februar for å diskutere rett bruk av husdyrgjødsla og siste frist for spreiing av denne om hausten. Det er avgjerande at kommunane på Jæren har den siste datoen for husdyrgjødselspreiing på eng felles. Estetikkseminar Den 7. mars var me medarrangør til dette seminaret. 120 deltakarar møtte. Konklusjonen er at dette er eit stadig viktigare side med gardsdrifta å halda tun, bygningar og kulturlandskap i god hevd. Me har medverka til at 40 bønder, mest i Time, har hatt besøk av landskapsarkitektar som har gitt gode råd. Eit velstelt gardstun er og eit godt teikn på at miljøet vert teke på alvor. Møte med reinseparkeigarar på Bryne 8.5. med Atle Hauge. Hans undersøkingar synte at lange og smale reinseparkar er mest effektive og at % av partikkelbunde fosfor vert lagra i dei sedimenterte massane. Reinseparkane er ein god siste buffer før vatnet renn ut i vassdraga. Nokre reinseparkar fyllest opp etter 1 år, andre etter fleire år. Det er ein del av dei bortimot 200 parkane som nå fyllest opp, og bør tømast sjølv om dei ikkje er 10 år gamle. Det er ynskjeleg at sedimenta vert tilbakeført til dyrka areal pga. stort næringsinnhald av fosfor. Elles viser me til Atle Hauges rapport

2 Besøk frå Morsa I Statsbudsjettet var det ein føresetnad at me har ein god kontakt med eit tilsvarande prosjekt i Østfold. Ein del representantar frå prosjektet var saman med nokre representantar frå SFT, på synfaring på Jæren denne dagen. Kanskje burde Aksjon Jærvassdrag teke ein tilsvarande tur til Østfold for å sjå på deira prosjekt? Overvaking av vassdrag og finna punktutslepp for silosaft og gjødsel. Prosjektleiarane har etter ynskje frå kommunane vore meir aktive i å overvaka vassdraga spesielt i vår og sommarhalvåret. Me har lokalisert ein del punktutslepp og hatt god kommunikasjon med desse bøndene. Slik håpar me at risikoen for at slikt skjer, vert sterkt redusert, og at også naboar er klar over at det er viktig å halda gjødsel, silosaft, kloakk og anna forurensing, unna vassdrag. Me har i år fått ein del meldingar frå bekkelag om utslepp. Dette syner at laga fungerer. Kontakt med Rogalandsforskning ang fosformålingar. IRIS har hatt omfattande prøvetaking av Jærvassdraga i 2-3 år. Etterkvart har me fått tilgang på desse dataene og bruka dei i vår kontakt med bøndene. Behovet for kunnskap om næringssituasjonen i sitt nærvassdrag er stor blant bøndene, og dei er og spent på korleis utviklinga er. Sjølv om slike målingar ikkje fortel heile sanninga, har dei stor verdi som motivasjon. Bøndene ser om det nyttar med ein ekstra innsats og omlegging av rutinar. IRIS har nå offentleggjort rapporten for 2005, og den har nokså sterke indikasjonar på at det nyttar, og at vassdraga har mindre P innhald og lågare ekstremverdiar. Dette er svært gledeleg,og me håpar at desse undersøkingane vil visa seg å vera uttrykk for ein fast trend. Pelsdyr, rapport, lukt På bakgrunn av at tidlegare rapport har hevda at pelsdyrhald er ei betydeleg forureiningskjelde, har prosjektleiarane hatt møte med styret i Rogaland Pelsdyravlslag og andre sentrale personar i pelsdyrmiljøet. Det vart bestemt at me skal registrere gamle nedlagde anlegg i saman med kommunane. I januar 2007 skal fylkestyret, prosjektleiarane og pelsdyrfarmarane ha eit møte for å diskutera tiltak mot forureining. I 2006 var ein rapport om eit forsøk med gjødselhandtering i pelsdyrhaldet ferdig. Konklusjonane i denne er at det er muleg og ynskjeleg å få til ei meir forsvarleg handteringa av gjødsla for å redusera avrenninga til vassdrag. Det er avtala eit møte mellom Innovasjon Norge, Pelsdyravlslaget og oss prosjektleiarar i januar 2007 for å diskutera om dei kan delta i finansieringa av utbetringstiltak for gjødselhandtering innan pelsdyrnæringa. Me har og vurdert tiltak for å redusera lukta frå gjødsla, spesielt i minkfarmane med opne gjødselsiloar. Lecakuler, halm, presenning kan vera aktuelle tiltak.

3 Men viktigast synest å vera at gjødsla vert deponert ned i siloen med bend, slik at ikkje topplaget stadig vert brote, og lagar lukt. Gjødselportar I år har Aksjon Jærvassdrag gitt eit tilskot på 4000 kr til alle som har støypt i gjødselporten for å redusera risikoen for plutselege gjødselportkollaps med store punktutslepp. Budsjettposten er oppbrukt og det er tydeleg at dette sette fart i sikringa av gjødsellagra. Undervisning og synfaringar Prosjektleiarane har hatt eit informasjonsopplegg med Vinterlandbruksskulen, Øksnevad vidaregåande skule og Varhaug ungdomsskule om arbeidet med å gjera vassdraga reinare. Kloakkering. Det er positivt at det er oppnemnt kontaktpersonar i kommunane som kan vurdera våre framlegg om behov for offentlege tiltak for å redusera forureining, bl.a. tilkopling av abonnentar som ligg tett inntil offentleg kloakk, eller framføring av offentlege kloakkleidningar til nye område. Danning av bekkelag pluss kontakt med eksisterande I 2006 er det danna 17 nye bekkelag over heile Jæren. Desse kjem i tillegg til dei 15 som vart danna i fjor; og 3 i Sandnes og 3 på Varhaug, som har fungert i mange år. Dette har vore ei av hovudsatsingane. Det har vore godt oppmøte når me har invitert til møte, om lag halvparten av bøndene og nokre ektefeller og barn har delteke. Vårt bodskap er at dei må slutta å snakka om kvarandre og heller snakka med kvarandre når uhellet er ute. Vis ei raus holdning der de toler dette utan uvennskap og gir kvarandre lov til å feile. Ta ansvaret sjølv for bekken og elva. Reint vatn med fiskeliv, drikkevatn til dyr og bading vil bety noko for alle. Bekkelagsmøta fører til mykje kveldsarbeid då det er nødvendig å ha desse møta på kveldstid. Prioriterte vassdrag. Haarr elva i Hå, Storelva i Sandnes og Tverråna på grensa mellom Time og Hå har vore spesielt prioriterte av oss i 2006 etter ynskje frå kommunane. Ved desse elvane har me besøkt og snakka med alle bøndene. Stort sett har me vorte godt mottekne, og me meiner dette er rett bruk av resursane sjølv om det er tidkrevjande å gjera avtale og snakka med alle. Me har laga rapportar for alle 3 vassdraga.

4 Gås og svane I 2006 gjekk Lonevatnet ut som vatn med rett på tilskot etter det Regionale Miljøprogrammet. Me har hatt kontakt med grunneigarane ved Grudevatnet i Klepp for å vurdera økonomiske støttetiltak her. Foring har ikkje vore aktuelt etter at Mattilsynet ikkje fant dette tilrådeleg pga. fugleinfluensa. Men for 2007 vil dette kunne vidareførast. Regionalt miljøprogram. For 2005 vart det utbetalt 0,53 mill til gjødslingsfrie soner for å redusera gjødsel- og arealavrenning til vassdraga. Dette tilsvarer eit strekk på 10,6 mil. For 2006 er arealet med ugjødsla randsoner langs vassdrag det same som i Det kan kanskje tyda på at det kan vera rett med individuelle planar for det enkelte bruk for å hindra avrenning med tiltak som verkar og er direkte meiningsfylte på det enkelte gardsbruk. Dette burde kanskje verta teke med i evalueringsprosessen av RMP. Eks. bør det vera fornuftig å ha jordvollar langs vassdrag, vurdera om vegar og leplanting har tilfredsstillande effekt mot avrenning. Gjødslingsfrie soner i terreng som skrånar bort frå vassdraget er det liten grunn til å gje tilskot til. På spesielt flate område burde ein kanskje heller premiere å halda gjødsla borte frå dreneringskummar i den dyrka marka. Mange bønder stiller og spørsmål om kvifor gjødslingsfrie soner bare gjeld dyrka areal og ikkje gjødsla beite. Jæren, Olav R. Husveg Olaf Gjedrem Vedlegg: Oversikt over Bekkelag

5 BEKKELAGSMØTE I 2006 DER DET ER DANNA BEKKELAG Hå Haarelva 23.5 Alf Siqveland Hå Bjovatnet 28.6, Sven Austbø Hå Dalabekken 26.6 Trond Nærland Hå Bøbekken 9.8 Per Bjorland Hå Årslandsåna 24.8 Linda og Espen Jellestad Hå Tvihaugsåna 6.9 Jone Bryne Hå Tverråna Øyvind Mjåtveit Klepp Roslandsåna Rasmus Mjølhus Klepp Rauebekken 21.6 Trond Skei Klepp Tangavatnet 3.8. Odd Sele Klepp Leabekken 4.9 Reidun Oline Skadsem Gjesdal Skogtjødna 29.6 Torger Edland Sola Harvelandsvatn Idar Klungtveit Randaberg Bøkanalen 14.8 Olav Sande Sandnes Hogstadbekken 17.8 Ole Motland Time Aaslandsåna 28.8 Kristian Aasland Time Tverråna Svein Egil Auglend Time Tverråna Nils Petter Aarrestad BEKKELAG DANNA I 2005 Hå Ognaelva : Sigmund Olsen Hå Høylandsbekken: Tor Henrik Søiland Hå Kvassheimelva : Lars Kvadsheim Hå Saltekanalen på Hå sida: Terje Kyllingstad Time Timebekken: Kristian Vinningland Time Njåbekken: Lars Nedrebø Time Lendekanalen : Brigt Åge Høyland Time Saltekanalen Timesida: Tor Rimestad Klepp Andabekken : Egil Ellingsen Klepp Øgård og Fitjanekanalen: Bjarne Øgård Klepp Saltebekken: Torfinn Høyland Sola Hestabekken: Jon Årsvold Stavanger Hålandsvatnet Stavanger: Oddvar Wølstad Randaberg Hålandsvatnet: Geir Frode Arnesen Gjesdal Oltedalselva: Georg Oftedal