Virksomhetsidé. Våre oppgaver er: Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring av pasienter og pårørende

Årsrapport 2011

Styret i 2011 1. rekke fra venstre: Hedi Anne Birkeland, styreleder Bente Holm Meijdell, nestleder Paul Hellandsvik, Liv Haugli og Marit Gilleberg. 2. rekke: Brukerutvalgsleder Trond Hilmersen, Lars Olav Fjose, Ove Talsnes, Dag Erik Pryhn, Nils Røhne, Hans Seierstad, Lars Ola Thorud, administrasjonsleder Linda E. Nyfløt og administrerende direktør Morten Lang-Ree. Visjon Vi er der når du trenger oss! Sykehuset Innlandet HF skal gi gode og likeverdige helse tjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet, kjønn og økonomi. Virksomhetsidé Våre oppgaver er: Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring av pasienter og pårørende Oppgavene skal vi utføre i et effektivt nettverk av kompetente fagmiljøer. Vår virksomhet skal gi befolkningen i Innlandet sikkerhet for rask tilgang på gode spesialisthelsetjenester når de har bruk for det. Verdier Alt arbeid i Sykehuset Innlandet HF skal bygge på følgende verdier: Respekt for enkeltmennesket Åpenhet og redelighet Kvalitet i prosess og resultat Samarbeid, helhet og arbeidsglede Kontinuerlig virksomhetsutvikling Organisasjonskart 2011 Helseforetaket var i 2011 organisert i ti divisjoner. Administrerende direktør Hver divisjon ledes av divisjonsdirektør. Administrerende direktør rapporterer til styret. Fagdirektør Administrasjonsleder Direktør Virksomhetsstyring og økonomi Direktør Kommunikasjon og samfunnskontakt HR-direktør Divisjon SI Elverum- Hamar Divisjon SI Gjøvik Divisjon SI Lillehammer Divisjon SI Kongsvinger Divisjon SI Tynset Divisjon Psykisk helsevern Divisjon Habilitering og rehabilitering Divisjon Medisinsk service Divisjon Prehospitale tjenester Divisjon Eiendom og intern service

Strategisk fokus 2025 Sykehuset Innlandet har gjennom arbeidet med Strategisk fokus 2025 beskrevet mulige utviklingsretninger for spesialisthelsetjenesten i Innlandet. Hvordan skal SI kunne ta i bruk muligheter og håndtere utfordringer som følge av befolkningsutvikling, sykdomsutvikling, medisinsk og teknologiske utvikling i et 2025-perspektiv? I tre hovedscenarier er fordeler og ulemper ved ulike strukturmodeller beskrevet og drøftet. Informasjon om arbeidet og høringsdokumentet Strategisk fokus 2025 er tilgjengelig på www.sykehuset-innlandet.no se «Strategisk fokus 2025». Arbeidet fortsetter i 2012, med høringsfrist 14. mai og styrebehandling av ønsket utviklingsretning i juni. Prosjekt Psykisk helsevern 2011 2013 Sykehuset Innlandet skal gjennom det treårige prosjektet: Gjennomgå og foreslå endringer i struktur og faglig innhold i tjenesten, herunder fordeling av oppgaver og ansvar mellom sentralsykehusene og DPSene samt fordeling av sentralsykehusfunksjoner mellom SI Reinsvoll og SI Sanderud. Evaluere og foreslå endringer i divisjonens ledelses- og organisasjonsmodell i henhold til de overordnede faglige føringer og budsjettmessige rammer. Prosjektet skal legge fram forslag til ny faglig struktur og organisasjons- og ledelsesmodell medio oktober 2012. Styrebehandlingen er planlagt 29. november 2012. Opptaksområdet Befolkningsgrunnlaget i sykehusets dekningsområde ved utgangen av 2011 ca. 399.100 personer. Mellom de geografiske ytterpunktene er det ca. 300 kilometer. Fakta og tall Opptaksområdet: Sykehuset Innlandet har i tillegg til Hedmark og Oppland, Nes kommune i Akershus som sitt opptaksområde. Antall enheter: 42 enheter, derav 6 somatiske sykehus og 2 psykiatriske sykehus Lesja Oppdal Rennebu Midtre Gauldal Tynset Folldal Holtålen Røros Os Tolga Antall ansatte: 7.987 ansatte med fast lønn og 905 med timelønn, til sammen et gjennomsnitt på 8.892. Omsetning i 2011: Ca. 7,4 milliarder kroner Sjåk Lom Vågå Dovre Sel Otta N.-Fron S.-Fron Alvdal Stor-Elvdal Ringebu Rendalen Engerdal Vang Øystre Gausdal Øyer Slidre Åmot Trysil V.Slidre Fagernes Lillehammer Etnedal Ringsaker N.Land N.Aurdal Gjøvik Elverum Løten Hamar S.Aurdal S.Land V.Toten Stange Våler Åsnes Ø.Toten Gran N.Odal Grue Eidsvoll Lunner Jevnaker S.Odal Kongsvinger Nes Oslo Eidskog Aurskog- Høland Opptaksområde: 49 kommuner Areal: Hedmark: 27.388 km 2 Oppland: 25.174 km 2 Nes kommune i Akershus: 638 km 2 Totalt: 53.200 km 2 Til sammenligning er Danmark 43.094 km 2 Befolkningsgrunnlag: Oppland ca. 187.000 Hedmark ca. 192.700 Nes kommune i Akershus ca. 19.400 Avstander: Eidskog Os, 361 km Lunner Lesja, 307 km Grenser til: 5 fylker i Norge 3 fylker (län) i Sverige Riksgrensen Sverige/Norge, ca. 40 mil 3

Årsberetning 2011 Om virksomheten Sykehuset Innlandet HF (SI) eies av Helse Sør-Øst RHF og ble stiftet 05.12.01. Hovedoppgavene er pasient - behandling, forskning, undervisning, og opplæring av pasienter og pårørende. Ved utgangen av 2011 hadde Sykehuset Innlandet (SI) 7.383 årsverk fordelt på 8.892 ansatte, av disse var 7.987 ansatte med fast månedslønn. Omsetningen var på om lag 7,5 milliarder kroner. Med dette er Sykehuset Innlandet den største bedriften i Hedmark og Oppland. Det geografiske opptaksområdet til Sykehuset Innlandet er fylkene Hedmark og Oppland. Regionen har ca. 379.000 innbyggere, med en geografisk utstrekning fra Akershus i sør til Sør-Trøndelag i nord. Mellom disse ytterpunktene er det ca. 300 kilometer. Helseforetaket ivaretar også lokalsykehusfunksjoner for Nes kommune i Akershus med ca. 19.000 innbyggere. I tillegg tar sykehuset imot pasienter fra Røros og Holt - ålen i Sør-Trøndelag i samsvar med en eldre avtale mellom fylkeskommunene. Sykehuset Innlandet er et av landets største helseforetak målt i antall behandlede pasienter og består av seks soma tiske sykehus med akuttmottak og tre vaktbær - ende akuttmottak innen psykisk helsevern. Disse enhet - ene er fordelt over et geografisk område på 52.600 km 2 ; vel 22 % større enn Danmark i areal, og de har nær 400.000 innbyggere i sitt definerte opptaksområde. Sykehuset Innlandet har ansvaret for all offentlig spesia - listhelsetjeneste innen psykisk helsevern, rusomsorg, soma tikk, habilitering/rehabilitering og ambulansetjeneste i Hedmark og Oppland. Helseforetaket har også ansvar for å administrere tildeling og ettersyn av medisinske behandlingshjelpemidler og å administrere syketransportordningen i opptaksområdet. I tillegg til dette har Sykehuset Innlandet regionsfunksjoner på følgende områder: Behandling av dysmeli og håndamputasjoner Delregionansvar for behandling av poliomyelitt Behandling av gravide rusmisbrukere Regionalt kompetansesenter for dobbeldiagnostikk KoRus-Øst Sykehuset Innlandet har også ansvaret for oppbygging og drift av nytt nasjonalt nødnett omtalt som HDOprosjektet. I tillegg er sykehuset ansvarlig for den regio - nale pasientreiseoppgjørsenheten som er plassert på Moelv. Sykehuset Innlandet har virksomhet på mer enn 40 steder, bl.a. seks somatiske sykehus, to psykiatriske sykehus, to lokalmedisinske senter, fem distriktspsykiatriske sentre, fem barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og habiliterings- og rehabiliteringsenheter. Sykehuset Innlandet har en eiendomsmasse på ca. 350.000 m². I tillegg har helseforetaket 32 ambulansestasjoner. Inkludert alle leieforhold, disponerer SI samlet ca 390.000 m². I tillegg administreres ca 930 tjeneste - boliger. Helseforetakets hovedkontor er i Brumunddal i Ringsaker kommune. Sykehuset Innlandet har behov for personell med høy kompetanse innenfor helsefagene. Et bidrag for å be - holde og rekruttere medarbeidere på er å til tilrettelegge for kompetanseheving, gode praksisplasser for alle relevante utdanninger, samt og sikre at de medarbeidere man ønsker å satse på får tilbud om videreutdanning og spesialisering. Sykehuset Innlandet har studenter i praksis fra både universiteter og høgskoler innenfor studieretningene barnevern, laboratoriemedisin, ergoterapi, medisin, sosi alt arbeid, sykepleie, radiografi og vernepleie og 4

videre utdanninger innen psykiatri og rus, anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Antallet praksisuker for bachelorutdanningen i sykepleie utgjør en meget stor andel og involverer både somatikk og psykisk helsevern. I henhold til rammeavtalen inngått mellom Helse Sør- Øst RHF og høgskolene i regionen, har Sykehuset Inn - landet inngått en strategisk samarbeidsavtale og av tale om praksisplasser med Høgskolen i Gjøvik, Høg skolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. I tillegg til å ta imot studenter i praksis fra de tre høgskolene i Inn lan - det, tar sykehuset også imot studenter i laboratoriemedisin og ergoterapi fra Høgskolen i Oslo. Labora torie - medisin ved SI Lillehammer har i tillegg en egen avtale med Høgskolen i Ålesund om praksisplasser. Innen videreutdanning innen akuttsykepleie, anestesi-, inten siv- og operasjonssykepleie lyser Sykehuset Inn - landet hvert år ut stipender. Disse er det stor søkning til. I overkant av 30 stipender innvilges årlig, og dette fører til at SI til en hver tid har god rekruttering av spesial - sykepleiere innenfor disse fagområdene. For å ha nok sykepleiere med videreutdanning innenfor disse fagområder, er man avhengig av at det er kontinuerlig tilbud om videreutdanning og at godtgjøring, som f.eks. eventuelt stipend, står i forhold til muligheter for rekruttering. Sykehuset Innlandet har inngått avtaler med Universi - tetet i Oslo og NTNU om praksisplasser for medisinerstudenter. Videre har foretaket årlig 91 turnusleger. Ut over dette er det også en betydelig aktivitet vedrørende utdanning av legespesialister (LIS-stillinger) innen de fleste spesialiteter. Sykehuset Innlandet har lærlinger innen helsearbeiderfaget og ambulansefaget. Innen helsearbeiderfaget er det opprettet egne lærlingeplasser og helseforetaket sam handler med kommunene om hospitering av praksis hos hverandre. Man skulle hatt et større antall søkere innen helsefagarbeiderfaget slik at konkurransen om plassene blir større. Sykehuset Innlandet har liten turnover mht denne faggruppen, men vi ser på oss som en viktig aktør mht denne utdanningen for kommunene i vårt opptaksfelt. I 2011 behandlet sykehuset 98.069 døgn- og dagpasienter innen somatisk område som tilsvarer 92.664 DRGpoeng. Dette er en reduksjon på 4 % i antall pasienter fra året før. I 2011 ble det utført 294.201 polikliniske konsultasjoner, mens det i 2010 ble det utført 287.082 konsultasjoner. Dette er en økning på 2,5 %. Innenfor voksenpsykiatrien har det i 2011 vært utført 94.485 polikliniske konsultasjoner mot 90.087 i 2010. Dette er en økning på 4,9 %. Det har vært behandlet 3.217 heldøgnspasienter som representerer en økning fra i fjor da antallet var 3.067 heldøgnsopphold. Det ble utført 5.069 dagbehandlinger mot 6.177 i 2010. Innenfor barne- og ungdomspsykiatri har det vært utført 49.781 polikliniske konsultasjoner, 1.007 færre konsultasjoner enn i 2010. Det har vært behandlet 219 heldøgns - pasienter i 2011, noe som er en reduksjon på 18 % fra 2010. Det er gjennomført 886 dagbehandlinger, noe som er en liten økning fra 2010. Innenfor rusområdet har det vært utført 18.640 polikliniske konsultasjoner. Dette representerer en reduksjon på 588 konsultasjoner fra året før. Det har vært behandlet 480 heldøgnspasienter i 2011 noe som er en liten økning i forhold til 2010. Utviklingen av Sykehuset Innlandet HF Det er oppnådd gode resultatet i 2011 innenfor mange områder, og regnskapet viser et positivt resultatavvik på 156 mill kr. Til tross for overskudd har ikke foretaket en bærekraftig økonomisk utvikling. Investeringsnivået er langt under avskrivningene, og det er akkumulert nærmere 2 mrd kr i etterslep på investeringer innenfor bygg, medisinskteknisk utstyr og informasjonsteknologi. For å vurdere framtidig sykehusstruktur i Innlandet har det vært behandlet en rekke saker i styret knyttet til prosjektet Strategisk fokus 2025. Som en del av dette arbeidet med framtidig struktur har styret sendt ut et høringsdokument med tre scenarier for mulig utvikling av foretaket fra 2025. Styret planlegger vedtak i denne saken i juni 2012, og det vil være med å avklare framtidig struktur i foretaket. Administrerende direktør har i høringsdokumentet valgt å anbefale samling av store deler av foretaket i et nytt felles områdesykehus. Både ut fra helse faglig og økonomiske vurderinger vil dette være meget positivt. Realiseringen av et felles områdesykehus vil kreve investeringer på om lag 7,5 mrd kr. Dette vil dermed kunne bedre den bygningsmessige standarden vesentlig, gi bedre pasientbehandling og klinikerne vil kunne 5

få en situasjon med oppdatert medisinskteknisk utstyr på alle områder. Utfordringen for foretaket etter vedtak i styret knyttet til Strategisk fokus 2025, vil spesielt bli overgangsfasen fram til den nye strukturen er på plass. I denne perioden vil det måtte kreves omfattende endringer innenfor dag - ens sykehusstruktur for å skaffe nok likviditet til nød ven - dige investeringer. Økonomisk langtidsplan for perio den 2013-2016 og 2014-2017 vil være de plandoku mentene som foretaket må bruke som styrende dokumenter for denne utviklingen, i tillegg til det enkelte års budsjett. Arbeidsmiljø og personale Ved utgangen av 2011 hadde Sykehuset Innlandet (SI) 7.383 årsverk fordelt på 8.892 ansatte, av disse var 7.987 ansatte med fast månedslønn. Det har vært gjennomført ett kull av lederutviklings - programmet for nivå 3 ledere, og to kull av ledelsesutviklingsprogrammet for nivå 4 ledere. Det er nå til sammen ca 350 ledere som har gjennomført nivå 4-programmet og 36 ledere som har gjennomført nivå 3-programmet. Begge programmene har fått meget gode til - bakemeldinger fra deltakerne. Prosjekt Leder i klinikk startet opp høsten 2011. Pro - sjek tet har til hensikt å definere veiledende normer for ledelse i Sykehuset Innlandet og setter et spesielt fokus på nivå 4 lederrollen. Det har vært høy aktivitet innen Helse-, milø- og sikkerhetsarbeidet i AMU-ene /HAMU gjennom 2011, noe som har gitt gode forutsetninger for å skape og utvikle sunnere arbeidsplasser. I det helhetlige kvalitetssystemet, forankret i Sykehuset Innlandets kvalitetspolitikk, inngår helse, miljø og sikkerhet for personalet som en viktig del. 225 skader/ arbeidsulykker er registrert i sykehusets avvikssystem i 2011. 125 av de meldte skadene fant sted ved Divisjon Psykisk helsevern. I Divisjon Psykisk helsevern er det registrert 35 hendelser relatert til trusler og aggresjon fra pasienter. Tilsvarende tall i 2010 var 43. I forhold til alvorlighetsgrad på skade har 16 hendelser i SI i 2011 ført til bruk av egenmelding, og 21 hendelser har ført til sykemelding (hvorav ti i Psykisk helsevern). Dette er registreringer som brukes til intern oppfølging. For å ha fokus på kontinuerlig forbedring, er det viktig å ha fokus på å få en bedre meldekultur. Det er gjennomført HMS-runder, 40-timers kurs i HMS, og temakurs innen HMS. Rutine for oppfølging av rusmisbruk blant ansatte har blitt gjennomgått og endret. Sykehuset Innlandet har godkjent egenordning for bedriftshelsetjeneste. SI BHT skal bidra til at Sykehuset Innlandet får bistand i henhold til Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste. Sykefraværet i perioden januar 2011 desember 2011 var totalt 7,9 %, hvorav 2,1 % var korttidsfravær (syk mindre enn 17 dager) og 5,9 % langtidsfravær (syk mer enn 16 dager). Foretaket arbeider aktivt for å redusere sykefraværet. Som IA-bedrift er det også et mål å inkludere medarbeidere som av helsemessige årsaker ikke til enhver tid yter 100 % innsats. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra arbeidsgiver, arbeidstaker og NAV Arbeidslivssenteret har arbeidet gjennom året med en revisjon av IA-avtalen og et konsept for helsefremmende arbeidsplasser i Sykehuset Innlandet. Likestilling og diskriminering Likestillingsperspektivet skal bidra til en jevnere fordeling av goder og plikter mellom kvinner og menn. Syke - huset Innlandet HF vil legge til rette for flere kvinner i lederstillinger, fordi kvinner og menn besitter ulike erfaringer og egenskaper som utfyller hverandre, og som i samspill kan skape vekst og utvikling for virksomheten. Mål for likestillingsarbeidet er: Sykehuset Innlandet HF skal legge til rette for en bedre fordeling av kvinner og menn i alle stillings - typer. Sykehuset Innlandet HF skal dyktiggjøre og motivere kvinner til å søke lederjobber. Arbeidet med likestilling vil etter en vurdering av prioriterte innsatsområder bli fulgt opp med tiltaksplaner. Av totalt 7.987 ansatte med fast lønn var 77,4 % kvinner og 22,6 % menn. Når det gjelder den øverste ledelse (administrerende direktør, stabsdirektører og divisjonsdirektører) er fordelingen pr. 31.12.11 slik: fem kvinner og sju menn. Deltidsandelen i foretaket ble kartlagt parallelt med øvrige foretak i HSØ våren 2011. Det var i 2011 gjennomsnittlig 34,7 % deltidsansatte. Andelen har variert mellom 33,4 % og 35,1 %. I desember var andelen 6

Gjennomsnittlig årslønn for noen stillingsgrupper Stillingsgruppenavn Sum av Sum av Sum av Sum av Snittlønn Snittlønn Kvinners lønn i Beløp Kvinner Årsverk kvinner Beløp Menn Årsverk Menn kvinner Menn % av menns lønn Administrasjon/Ledelse 350527663 833 161696098 309 420873 522735 80,5 % Ambulansepersonell 12452313 39 34889567 106 319530 330464 96,7 % Diagnostisk personell 83139364 225 17797714 47 369082 380181 97,1 % Drifts/teknisk personell 91836385 284 58530461 169 322903 345667 93,4 % Forskning 2094430 5 2350415 5 442967 493425 89,8 % Helsefagarbeider/hjelpepleier 122842838 369 15237628 46 332517 330877 100,5 % Leger 130117206 248 182274902 324 525293 562543 93,4 % Pasientrettede stillinger 272810762 755 62070753 169 361542 367013 98,5 % Psykologer 60009442 117 22815701 44 513327 523100 98,1 % Spes.sykepl. 367453732 892,19 57604965 139 411857 415607 99,1 % Sykepleiere 319824948 880,47 36122972 100 363245 361812 100,4 % Totalt 1813109084 4647 651843541 1457 390126 447061 87,3 % Gj.snitt årslønn er beregnet med grunnlag i utbetalt månedslønn og tilhørende årsverk for kontoartene 5000 Fast lønn, 5001 vikar i ledig stilling, 5002 fødsels - permisjon, 5003 lønn ved overlegepermisjoner og 5009 vakante stillinger. 35,1 %. Det er på foretaksnivå etablert en verktøykasse som lederne kan benytte seg av i arbeidet med å redusere andelen deltid i divisjonene. Likestillings per spek - tivet er viktig i dette arbeidet. Sykehuset Innlandet HF skal gjennom sin arbeidsgiverpolitikk bidra aktivt til likestilling mellom kjønnene. Likestillingsperspektivet ivaretas også gjennom egne inn satsområder og handlingsplaner i foretakets HR-strategi som har varighet ut 2012. Flere divisjoner i foretaket har igangsatt pilotprosjekter for å identifisere og prøve ut egnede virkemidler og verk tøy for å redusere ufrivillig deltid. Like stillings per - spek tivet er viktig i dette arbeidet. Pilotprosjektene dreier seg i all hovedsak rundt følgende hovedområder: 1) Tilpasninger av arbeidsplan og arbeidsplanleggingsprosessen, 2) Innføre bedre disiplin og forutsigbarhet i avvikling av planlagte aktiviteter, 3) Vikarpool 4) Justering av forhold mellom bruk av variabel og fast lønn 5) Bedre/klarere rammer for rettighetsbasert deltids - arbeid. Sykehuset Innlandet HF skal gjennom sin arbeidsgiverpolitikk bidra aktivt til likestilling mellom kjønnene og til å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion eller livssyn. Det er i 2010 iverksatt en bred prosess for å formulere en ny HR-strategi for foretaket frem mot 2012. Denne ble vedtatt av styret i mai. Likestillings- og diskri - mi nerings per spek tivet ivaretas i denne gjennom egne innsatsområder og handlingsplaner. Ytre miljø Det ytre miljø påvirkes i hovedsak av divisjonene i Syke huset Innlandet gjennom forbruk av vann, energi og håndtering av avfall fra virksomheten. All avfallshåndtering foregår i henhold til de krav myndighetene stiller. En stor andel av avfallet sorteres til gjenvinning, spesialavfall håndteres etter regler for dette. Samlet av - fallsmengde i 2011 var ca. 2.450 tonn. Helseforetakets samlede energiforbruk var ca 93,4 Gwh i 2011, fordelt med 70,5 GWH på elektrisk energi, 9,5 GWH på fyringsolje, 10,4 GWH på fjernvarme og 3 GWH på bioenergi. Dette tilsvarer i snitt 279 KWH pr. m 2. Samlet vannforbruk i 2011 var om lag 243.222 kubikkmeter. Det er ikke registrert utslipp til vann, jord eller luft som er i strid med gjeldende lovverk. Foretaket har holdt seg innenfor de rammebegrensninger som er gitt i lovverket. Forskning og utvikling Rundt 19 millioner kroner (ca 0,18 % av brutto driftskostnader) er tildelt forskning i 2011. Anvendt pasientnær klinisk forskning på vanlige lidelser utgjør hovedtyngden av forskningen i Sykehuset Inn - landet. Resultatene fra denne type forskning blir umiddelbart implementert i klinisk praksis hvis de viser at et 7

endret tjenestetilbud er trygt, kostnadseffektivt og gir en helsegevinst. Resultatene presenteres på samlinger lokalt i sykehuset, nasjonalt og internasjonalt slik at andre kan nyttiggjøre seg kunnskapen. Det er et sterkt klinisk forskningsmiljø i divisjon Psykisk helsevern, Sanderud med ekspertise innen alders- og eksistensiell psykiatri. Dette miljøet har samarbeidspartnere på Karolinska sjukhuset i Stockholm, Universitetet i Nijmegen og Kings college Hospital i London. De har flere professorer knyttet til UiO og andre universiteter. SI Lillehammer har også et godt forskningsmiljø som sam arbeider tett med Høgskolen. Barnelideleser og idretts medisin preger miljøet, men det er også flere gode forskningsmiljøer innen gynekologi/obstetrikk, infek sjon og laboratoriemedisin. Der har man også flere professorer som er knyttet til forskjellige norske universiteter. Man har forsøkt å stimulere til samarbeid på tvers av profesjonene for å styrke miljøene slik at de er attraktive på den nasjonale og internasjonale arenaen. Prosjekter som kan vise til samarbeid mellom sterke faglige miljøer, internt i Sykehuset Innlandet og/eller nasjonalt/internasjonalt, er blitt prioritert ved søknad om midler dersom kvaliteten er god. På Gjøvik er det et etab lert miljø som konsentrerer seg om tarmlidelser. Gruppen har røtter til NTNU i Trondheim. Et annet miljø under oppblomstring og med sterk binding til McMaster gruppen i Canada, konsentrerer seg om å formidle arbeider om tromboemboliske tilstander ved hjelp av metaanalytiske teknikker og moderne elektroniske hjelpemidler (Evidence based Medicine). På Elverum har det markert seg en gruppe som fokuserer på eldre med lårhalsbrudd og slitasjelidelser i samarbeid med Vestre Viken HF (Buskerud), Oslo Universitetssykehus (Riks - hospitalet, Ullevål) og leddregisteret på Haukeland syke hus. På Kongsvinger har forskningsavdelingen en rådgiver og tidigere professor som har fedme med relaterte lidelser som sitt spesial område. Tynset har ingen tilsvarende akademisk person eller grupper. Samarbeidet med høgskolene i regionen er videreført og nå utvidet med SI representanter fra flere spesialiteter og sykehus. Det er et tett samarbeid med Bio statis - tisk institutt på OUS. Hver måned har de individuell veiledningsdag i Innlandet. I tillegg holder de jevnlig kurs i statistikk. Det er gjennomført en idesamling hvor tanken var å kople personer med felles forskningsinteresse slik at de kunne få dannet allianser og grupper. Den regional helse forskningskonferanse ble arrangert for 5. gang på Honne, Biri med rundt 120 deltakere. For tiden arbeider en tverrfaglig oppnevnt gruppe med et nytt konsept for 2012. Det tas da sikte på en to dagers konferanse etter modell av internasjonale kongresser i samarbeid med høgskolene og divisjonene i Innlandet. Temaet for konferansen i 2011 var Samhandling. Det ble presentert 44 abstrakt i fire parallelle sesjoner. Fem priser à kr. 6.000 ble delt ut. En for hver av høyskolene, en for SI og en felles pris for den beste publikasjonen utgående fra sam arbeid mellom institusjonene (med deling av kostnad, veiledning og meritter). Forskningsavdelingen har i 2011 fortsatt å stimulere til å søke forskningsmidler både fra Helse Sør-Øst og SI. En oppnevnt ekstern fagkomité, har vurdert den faglige kva liteten på prosjektene. Den endelige tildelingen ble gjort av Forskningsutvalget i Sykehuset Innlandet. Per desember 2011 er det registrert 48 forskningsprosjekter som er finansiert med midler fra Sykehuset Inn - landet og/eller midler fra Helse Sør-Øst RHF, Extra Stif - telsen Helse og Rehabilitering/Forskningsrådet o.l. Av disse er det 34 doktorgradsprosjekter og fem postdoktorprosjekter. Forskningsaktiviteten svinger litt fra år til år, men viser en stigende tendens. Antall artikkelpoeng (NIFU-poeng) i perioden 2007 10 var hhv 16.2, 8.9, 20.8 og 22. I tillegg kommer doktorgradspoengene (NIFU-poeng) som de samme årene var hhv 0, 20 (4 dr. grader), 0 og 3 (1 dr grad). Det er avlagt 4 doktorgrader i 2011. Poengene for disse og artiklene i 2011 er ikke klare før våren 2012. Forskningsavdelingen har siden 2006 hatt et system for honorering av egen forskning. I form av utdeling av insentivmidler Dette gjelder honorering både ved publisering i tidsskrifter som gir tidsskriftspoeng og ved av - lagt doktorgrad, både til doktoranden og til hoved - veileder/biveileder ansatt i Sykehuset Innlandet. Totale incentiv midler utgjorde for 2010 ca kr. 250 000 kr. Innen oppdragsforskingen er det pågående 70 prosjekter fordelt på avdelingene inkludert de som er under planlegging. Pr. desember 2011 var det 6,2 årsverk for studiesykepleiere og pr 1.1.2012 vil det bli redusert til 4,85 årsverk. 8

Fra 1. januar 2011 ble arbeidsgiveransvaret for studie - sykepleierne overført fra Forskningsavdelingen til divisjonene. 50 % av lønnen dekkes av Forsknings avdel in - gen og 50 % av divisjonen der de er ansatt. Det faglige ansvaret for forskningen vil fortsatt ligge under Enhet for oppdragsforskning mens arbeidsgiveransvaret ligger på avdelingsnivå. Kvalitet Styret for Sykehuset Innlandet har vedtatt en overordnet kvalitetsstrategi som presenterer en helhetlig tilnærming på økt satsing på kvalitet, internkontroll og virksomhetsstyring i Sykehuset Innlandet. En felles kvalitetsstrategi i Sykehuset Innlandet er en viktig forutsetning for å opp - nå god virksomhetsstyring og enhetlig styring og ledelse i helseforetaket. Kvalitetsstrategien vil innebære en sterkere ledelsesforankring av kvalitetsarbeidet og mer vekt på bedret pasientinformasjon og pasientsikkerhet. Kvali tetsstrategien vil gi grunnlag for samordnet og forsterket fokus på kvalitet, pasientsikkerhet og virksomhetsstyring i tida framover. Nasjonal pasientsikkerhetskampanje "I trygge hender 24/72011-2013 gjennomføres som planlagt. Måling av pasientskader ved hjelp av strukturerte journalundersøkelser (GTT) er innført, med opplæring av SI-team fra hver aktuell divisjon. Grunnlagstall fra 2010 er rapportert til nasjonal ledelse. SI har videre igangsatt tiltak på to delområder for å redusere pasientskader, tilpasset SIforhold for å muliggjøre praktisk gjennomføring og egen nytteverdi: Samstemming av medisinlister: pilotprosjekter på Gjøvik og Elverum i samarbeid med praksiskonsulentene, og med stabsområde Helse som prosjektstøtte. Det er utarbeidet en egen prosjektbeskrivelse, og tiltak og målin - ger er gjennomført i hht. oppsatt plan. Postoperative sårinfeksjoner: Sjekkliste for trygg kirurgi er innført ved alle kirurgiske avdelinger, og det er startet planlegging for pilotprosjekt i SI etter en nasjonal nettverkssamling i desember. Det vil komme åtte nye innsatsområder i 2012, og kampanjeledelsen har startet planleggingen av pilotprosjekter for disse. Interne revisjoner skal vurdere å kontrollere overholdelse av relevante lover og regler, samt interne retningslinjer. I tillegg har internrevisjonen som formål å bidra til og skape merverdi gjennom kontinuerlig kvalitetsforbedring. Til sammen er det ved hjelp av interne revisjoner avdekket 225 avvik (forbedringsområder) i løpet av 2011 og av disse er 132 avvik lukket og 93 er fortsatt åpne pr. 31.12.2011. For å lære av forbedringsområder som avdekkes i forbindelse med tilsyn og interne revisjoner, gjennomgås revisjonsrapportene i sykehusets kvali tetsutvalg. Sykehuset har fortsatt korridorpasienter innen somatikk. Tallet på korridorpasienter har vært stabilt i 2011 og ligget på noe under 1 %. Målet om epikrisetid er ikke nådd. Resultatet i 2011 ble at 85 % er sendt ut innen sju dager, noe som er en forbedring på ca. 10 % i forhold til resultat i 2010. Ventetiden innen somatikk har vært økende i løpet av 2011. Foretaket har jobbet målrettet med å redusere antall fristbrudd i 2011. I tillegg har det vært arbeidet målrettet med tiltak for å styrke kvaliteten på den medisinske kodingen, samt arbeid for å styrke arbeidet med forbedringer innenfor det pasientadministrative systemet. Brukerutvalget Brukerutvalget ved Sykehuset Innlandet består av ti medlemmer fra brukerorganisasjoner i Hedmark og Opp land. Medlemmene oppnevnes av styret, basert på forslag fra brukerorganisasjonene, for en toårig funksjonsperiode. Det nåværende Brukerutvalget ble oppnevnt i mai 2010. Brukerutvalgets oppgave er å sørge for at brukernes interesser blir ivaretatt på en god måte. Rådet skal bidra til at brukernes erfaringer med, og synspunkter på sykehusets tjenester blir gjort kjent for sykehuset, og kan bidra til å forbedre tilbudet. Utvalgets leder har møtt som observatør på sykehusets styremøter, med tale og forslagsrett, og Brukerutvalgets møtereferater blir behandlet som egen sak på styremøtene. Utvalget har i 2011 hatt sju møter. Den årlige dialogkonferansen for brukerorganisasjonene ble arrangert i oktober. Temaet var Strategisk fokus og det deltok ca. 40 deltakere fra organisasjonene. Utvalget påpeker viktigheten av at pasienten skal møtes med respekt, forståelse og trygghet. Kvaliteten på be - handlingen skal være den beste, og pasientens behov skal være førende for behandlingen. 9

For at pasienten skal få den best mulige behandlingen i Sykehuset Innlandet mener Brukerutvalget det vil være hensiktsmessig å samle de forskjellige fagmiljøene til et sted. Utvalget mener dette samtidig vil øke og sikre kompetansen til fagmiljøene. Ved ha mer rasjonell og smidigere drift vil det gi bedre økonomi og muligheter for større investeringer, bl.a. til medisinskteknisk utstyr. Dette vil samtidig øke og sikre kompetansen til fagmiljøene. Brukerutvalget er aktivt og er representert i sentralt kvalitetsutvalg for Sykehuset Innlandet HF, kvalitetsutvalgene for de to divisjonene Psykisk helsevern og Habili - tering og rehabilitering, Administrativt Sam arbeids ut - valg, Samarbeidsutvalg divisjon psykisk helsevern og kom munene, geografiske samarbeidsutvalg mellom syke husdivisjonene og kommunene, koordineringsutvalg for lærings og mestringssenteret ved Syke huset Inn - landet, styringsgruppa for utdanning, klinisk etikkomité samarbeidsmøter mellom politiet i Hedmark/Oppland og psykiatridivisjonen i Sykehuset Innlandet, samarbeidsmøter mellom pasientombudet og Bruker utvalget, kampanjeledelsen for pasientsikkerhetskampanjen, styringsgruppen for strategisk fokus 2025, samt midlertidige utvalg og arbeidsgrupper. Brukerutvalget har videre deltar i utarbeidelse av områdeplan for habilitering/rehabilitering, de har deltatt i plan for brukermedvirkning i Sykehuset Innlandet, har deltatt i forbindelse med avtalene mellom SI og kommunene med innføringen av avtalene knyttet til Sam hand - lingsreformen og har gitt innspill i forbindelse med Strategisk fokus 2025. Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Sykehuset Innlandet hadde i 2011 en omsetning på 7.402 millioner kroner Årsresultatet viste et overskudd på 156 millioner kr (2 %). Dette er 16,4 millioner kr bedre enn resultatkravet. Også i 2011 har Sykehuset Innlandet gjennom året jobbet målrettet med å effektivisere driften og redusere kost nadene for å frigjøre midler til investeringer. Foretaket hadde en svikt på inntektssiden selv om antall pasienter totalt var litt høyere enn for 2010. Svikten på inntektssiden veies opp av lavere kostnader enn budsjettert, særlig på lønnsområdet. Det er store forskjeller i divisjonenes årsresultater for 2011. De fleste divisjoner har svakere resultater enn ventet. Foretakets utfordring i tiden framover vil bli å redusere kostnadsnivået ytterligere i forhold til 2011-nivået. Foretakets likviditetsbeholdning per 31.12.2011 var 153 mill kroner i form av kontanter og bankinnskudd. Helse foretaket har en kredittramme på 445 mill. kroner tilknyttet konsernkontoavtalen. Trekkrammen er ikke be nyttet pr. 31.12.2011, da innestående på konsernkontoordningen beløper seg til 160 mill. kroner. De samlede investeringene i 2011 var på 191 mill. kroner. Fore - taket hadde i 2011 en samlet kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på 629 mill. kroner. Dette er en økning på 356 mill. kroner fra året før. Per 31. desember 2011 utgjorde kortsiktig gjeld 63 % av samlet gjeld. Egenkapitalen var på 68,9 %. Ventet økonomisk utvikling I siste del av 2011 ble den økonomiske situasjonen for flere av divisjonene forverret. Særlig gjaldt dette lønnskostnadene. Disse divisjonene har en negativ styringsfart inn i 2012. Det vil derfor være et spesielt fokus på årsverksutviklingen og gjennomføringen av tiltakene som følger av budsjettet for 2012. For at Sykehuset Innlandet skal oppnå en bærekraftig økonomisk utvikling må det være fokus på: Å øke den gjennomsnittlige standarden på bygninger og gjennomføre nødvendige bygningsmessige tilpasninger Å gjennomføre økte investeringer i medisinteknisk utstyr Dette er avgjørende for å nå målet om økt kvalitet i pasientbehandlingen og kan bare oppnås gjennom posi tive driftsresultater. Budsjettet for 2012 er satt opp med et positivt resultat på 98,5 millioner kr. I Økonomisk langtidsplan 2012 2015 var det budsjettert et resultat på 64,7 millioner kr. I tillegg til dette er det gjennom inntektsrammene fra eier, kommet et sparekrav på ytterligere 27,2 mill kr. Budsjettet for 2012 måtte derfor som et minimum vise et positivt resultat på 91,9 millioner kr. Administrerende direktør har fristilt divisjonene i forhold til resultatkravene som ble satt i Økonomisk langtidsplan for 2012. Alle divisjoner må levere et budsjett minimum i balanse. 10

Det er et krav fra eier om at Sykehuset Innlandet skal medvirke til langsiktig mål om bedre arealutnyttelse og kostnadseffektivisering av eiendomsområdet. Dette fram gikk av oppdragsdokumentet for 2010. Fortsatt drift og finansiell risiko I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er lagt til grunn ved avleggelsen av regnskapet. Sykehuset Innlandet kan i henhold til Helseforetaksloven ikke gå konkurs. Fore - taket har bedret den finansielle situasjonen i 2011. Syke - huset Innlandet er til en viss grad eksponert for rente risiko siden det er flytende rente på driftskreditten og langsiktige lån til eier. Foretaket har små kjøp i utenlandsk valuta og er derfor i liten grad eksponert for valutarisiko. Totalt sett vurderes foretakets finansielle risiko som lav. Årsresultat og disponeringer Disponering knyttet til regnskapsåret 2011 foreslås som følger: Til annen egenkapital...................156.715 Sum................................156.715 Helseforetaket har ikke fri egenkapital per 31.12.11. Oslo, 23. mars 2012 Bente Holm Mejdell Paul Hellandsvik Hedi Anne Birkeland Marit Gilleberg Hans Seierstad Liv Haugli styrets leder nestleder styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem Dag Erik Pryhn Nils Røhne Lars Olav Fjose Ove Talsnes Lars Ola Thorud styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem Morten Lang-Ree Adm.direktør 11

Resultatregnskap 01.01. 31.12.11 Alle tall i NOK 1000) Note 2011 2010 Driftsinntekter og driftskostnader Basisramme 2 5 195 128 4 502 559 Aktivitetsbasert inntekt 2 1 816 270 1 771 011 Annen driftsinntekt 2 391 218 416 312 Sum driftsinntekter 7 402 617 6 689 881 Kjøp av helsetjenester 3 719 186 702 795 Varekostnad 4 658 494 631 840 Lønn og annen personalkostnad 5 4 627 692 3 555 194 Ordinære avskrivninger 6 332 743 331 039 Annen driftskostnad 8 904 700 899 973 Sum driftskostnader 7 242 815 6 120 841 Driftsresultat 159 802 569 040 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekt 8 9 128 5 364 Finanskostnad 8 12 215 13 455 Netto finansposter -3 087-8 091 Resultat før skattekostnad 156 715 560 949 Årsresultat 156 715 560 949 Overføringer Overføringer til/fra annen egenkapital -156 715-560 949 Sum overføringer -156 715-560 949 12

Balanse Per 31.12.11 Eiendeler (Alle tall i NOK 1000) Note 31.12.11 31.12.10 Egenkapital og gjeld (Alle tall i NOK 1000) Note 31.12.11 31.12.10 Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 6 3 350 591 3 531 363 Medisinskteknisk utstyr, Inventar, transportmidler og lignende 6 336 863 349 930 Anlegg under utførelse 6 162 329 108 456 Sum varige driftsmidler 3 849 783 3 989 749 Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap/-foretak 7 8 641 8 641 Investering i andre aksjer og andeler 10 195 707 177 317 Andre finansielle anleggsmidler 10 951 005 767 586 Pensjonsmidler 9 419 419 489 293 Sum finansielle anleggsmidler 1 574 772 1 442 837 Sum anleggsmidler 5 424 555 5 432 585 Omløpsmidler Varer 4 26 878 29 214 Fordringer Fordringer 8 316 776 296 399 Sum fordringer 316 776 296 399 Bankinnskudd, kontanter o.l. 11 153 148 148 470 Sum omløpsmidler 496 802 474 082 Sum eiendeler 5 921 537 5 906 667 Egenkapital Innskutt egenkapital Foretakskapital 100 100 Annen innskutt egenkapital 4 618 517 4 618 517 Sum innskutt egenkapital 12 4 618 617 4 618 617 Opptjent egenkapital Annen egenkapital -536 069-695 051 Sum opptjent egenkapital 12-536 069-695 051 Sum egenkapital 4 082 548 3 923 566 Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 9 166 134 141 412 Andre avsetninger for forpliktelser 15 192 049 186 670 Sum avsetninger for forpliktelser 358 183 328 082 Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 10 324 782 325 813 Sum annen langsiktig gjeld 324 782 325 813 Kortsiktig gjeld Skyldige offentlige avgifter 300 331 284 908 Annen kortsiktig gjeld 8 855 514 1 044 298 Sum kortsiktig gjeld 1 155 844 1 329 206 Sum gjeld 1 838 809 1 983 101 Sum egenkapital og gjeld 5 921 357 5 906 667 Oslo, 23. mars 2012 Bente Holm Mejdell Paul Hellandsvik Hedi Anne Birkeland Marit Gilleberg Hans Seierstad Liv Haugli styrets leder nestleder styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem Dag Erik Pryhn Nils Røhne Lars Olav Fjose Ove Talsnes Lars Ola Thorud styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem Morten Lang-Ree Adm.direktør 13

Kontantstrømoppstilling 01.01. 31.12.11 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årsresultat 156 715 560 949 Ordinære avskrivninger 332 743 331 039 Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger 102 065-607 664 Tap/gevinst ved avgang anleggsmidler -2 867-15 Endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld 40 261-20 561 Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 628 917 263 748 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av driftsmidler 2 951 15 Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler -190 594-223 252 Inn-/utbetalinger ved salg/kjøp av finansielle eiendeler -18 390-16 989 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -206 033-240 226 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 16 258 0 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -17 289-12 484 Endring driftskreditt -417 175 9 267 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -418 206-3 217 Netto endring i likviditetsbeholdning 4 678 20 305 Likviditetsbeholdning pr 01.01. 148 470 128 165 Beholdning av bankinnskudd, kontanter o.l pr 31.12 153 148 148 470 14

Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper Generelt om regnskapet Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Sykehuset Innlandet HF ble stiftet 05.12.01 under navnet Oppland sentralsykehus HF i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Staten overførte formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregionene øst og sør til nåværende Helse Sør-Øst RHF 1. januar 2002. Virksomheten er regulert av lov om helseforetak m.m. Fra 2003 ble navnet endret til Sykehuset Innlandet HF, og de andre helseforetakene i Hedmark og Oppland ble innlemmet i Sykehuset Innlandet HF. Fra 2004 har foretaket (via Helse Sør-Øst RHF) overtatt virksomhet innen rusomsorg fra fylkeskommunen i forbindelse med rusreformen. Virksomhetsoverføringene skjedde som tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet ble lagt til grunn. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF fusjonerte til Helse Sør-Øst RHF med regnskapsmessig virkning 1.1.2007. I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten 2001. Dette ble basert på at helseforetakene er non-profit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per 1.1.2002 var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Det følger av Helseforetakslovens 31-33 at det er restriksjoner med hensyn til foretakets muligheter til å avhende faste eiendommer, avhende sykehusvirksomhet samt mulighet for opptak av lån, garantier og pantstillelser. Vurderings- og klassifiseringsprinsipper Virksomhetsoverdragelser Konserninterne virksomhetsoverdragelser bokføres etter regnskapsmessig kontinuitet. Nettoeffekten av bokførte verdier av overførte eiendeler og forpliktelser knyttet til overført virksomhet føres som et tingsuttak i form av en kapitalnedsettelse i avgivende helseforetak, og et tingsinnskudd mottakene helseforetak. Overføring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bokført verdi som forutsettes å representere bruksverdi. Generelt om inntektsførings og kostnadsføringsprinsipper Inntektsførings- og kostnadsføringsprinsippene bygger på de grunnleggende regnskapsprinsippene om transaksjon, opptjening, sammenstilling og forsiktighet. I den grad regnskapet inneholder usikre poster bygger disse på beste estimat, basert på tilgjengelig informasjon på balansedagen Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Inntekter fra Helse- og omsorgsdepartementet som går via det regionale helseforetaket er bruttoført i Helse Sør-Øst RHF. Grunnfinansiering Grunnfinansieringen består av basisramme drift. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Sør-Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden midlene tildeles. Ved overtakelse av nye oppgaver der departementet har holdt igjen midler for deler av året, er tilsvarende beløp avsatt som en inntekt i regnskapet og som fordring på Helse- og omsorgsdepartementet. Aktivitetsbaserte inntekter Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra HELFO og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og røntgentjenester. Oppførte ISF-inntekter er basert på koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Sør-Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Gjestepasientoppgjør føres brutto, dvs. kostnadsføring for kjøp av helsetjenester med tilhørende ISF-refusjon innen somatisk virksomhet, og inntektsføring for salg av helsetjenester. ISF inntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført Andre inntekter Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er inntekter fra apotekene og fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helsefore - takene salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert I tillegg gis det øremerkede statstilskudd. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Disse tilskuddene kan overføres til fremtidige år Prinsipper for kostnadsføring Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises sammen med øvrig langsiktig gjeld. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en øko- 15

nomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr. 100.000,-. Drifts - midler avskrives fra det tidspunkt de tas i bruk. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas en nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr, periodiseres. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, balanseføres. Driftsmidler som er - stattes, kostnadsføres. Renter som knytter seg til anlegg under oppføring blir aktivert som en del av kostprisen Immaterielle eiendeler, herunder forskning og utvikling Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Andre immaterielle eiendeler som forventes å gi fremtidige inntekter balanseføres og avskrives over økonomisk levetid. Datterselskap Med datterselskap menes annet foretak der helseforetaket normalt har en eierandel på over 50 %, hvor investeringen er av langvarig og strategisk karakter og hvor helseforetaket har bestemmende innflytelse. Datterselskap vurderes etter kostmetoden i foretakets regnskap. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det foretas nedskrivning til virkelig verdi når det oppstår verdifall som skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger reverseres når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Datterselskap er ikke konsolidert i regnskapet til Sykehuset Inn landet, da virksomheten er konsolidert i konsernregnskapet for Helse Sør-Øst RHF. Konsernregnskapet fås utlevert ved henvendelse til Helse Sør-Øst RHF, Hamar. Egenkapitalinnskudd pensjonskasser Egenkapitalinnskudd i KLP og andre pensjonskasser er verdsatt til kost. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varelageret nedskrives dersom virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost. Reservedeler klassifiseres som varelager. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. Innestående på konsernkontoordningen er klassifisert som endring i kassekreditt, og presentert på egen linje i kontantstrømoppstillingen. Likviditetsbeholdningen består av bundne midler og bankkonti utenfor konsernkontoordningen. Konsernkontoordning Innskudd og gjeld på konsernkontoen er klassifisert som kortsiktig ford - ring/gjeld mot Helse Sør-Øst RHF i det enkelte helseforetak. Renteinntekter- /kostnader er behandlet som konserninterne renter i helseforetaket. Endringer i regnskapsprinsipp og feil i tidligere perioder Virkningen av endringer i regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere perioder er ført direkte mot egenkapitalen. Enkelte tall i note 1,2,3,4 og 8 for 2010 er endret for gi sammenlignbare tallstørrelser for de to siste årene. Skatt Foretakets virksomhet, sykehusdrift, er ikke skattepliktig. Pensjoner Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regn skaps - standard, NRS 6 Pensjonskostnader. Selskapets pensjonsforpliktelser, både sikret og usikret, beregnes som den diskonterte verdi av de fremtidige pensjonsytelser som anses påløpt på balansedagen. Det forutsettes at arbeidstakerne opparbeider sine pensjonsrettigheter lineært over den yrkesaktive perioden. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Den enkelte pensjonsordning vurderes for seg, men verdi av overfinansiering i en ordning og underfinansiering i andre ordninger nettoføres i balansen såfremt pensjonsmidlene kan overføres mellom ordningene. Netto pensjonsmidler presenteres som andre langsiktige fordringer, mens netto pensjonsforpliktelser presenteres som avsetning for forpliktelser. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede pensjonsforpliktelsen, forventet avkastning av pensjonsmidlene, resultatført virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, resultatført virkning av avvik mellom faktisk og forventet avkastning, samt periodisert arbeidsgiveravgift. Arbeidstakers andel av pensjonspremien er kommet til fradrag i lønnskostnaden. 16

Note 1. Virksomhetsområder Driftsinntekter per virksomhetsområde Somatiske tjenester 4 259 380 4 122 863 Psykisk helsevern VOP 1 125 400 1 018 392 Psykisk helsevern BUP 211 858 204 020 Tverrfaglig spesialisert beh. for rusmisbrukere 191 339 162 691 Annet 1) 1 614 639 1 181 915 Sum 7 402 617 6 689 881 Driftskostnader per virksomhetsområde Somatiske tjenester 4 303 032 4 033 253 Psykisk helsevern VOP 1 119 401 1 038 603 Psykisk helsevern BUP 200 362 190 870 Tverrfaglig spesialisert beh. for rusmisbrukere 185 155 156 207 Annet 1) 1 434 864 701 907 Sum 7 242 814 6 120 841 1) I postene «Annet» inngår i hovedsak felleskostnader, avskrivninger, ambu - lanse og pasienttransport. Hovedforklaringen på endringen i kostnader under «Annet» fra 2010 til 2011 skyldes økning i pensjonskostnad som er ført på fellesområdet. Driftsinntekter fordelt på geografi Pasienter hjemmehørende i Helse Sør-Øst RHF sitt opptaksområde 7 314 772 6 614 512 Pasienter hjemmehørende i resten av landet 76 403 62 301 Pasienter hjemmehørende i utlandet 11 442 13 068 Sum 7 402 617 6 689 881 Note 2. Inntekter Driftsinntekter Basisramme 5 195 128 4 502 559 Aktivitetsbasert inntekt Behandling av egne pasienter i egen region 1) 1 328 622 1 332 501 Behandling av pasienter internt i egen region 58 785 42 000 Behandling av egne pasienter i andre regioner 2) 28 739 25 484 Behandling av andre pasienter i egen region 3) 76 403 62 301 Poliklinikk, laboratorie og radiologi 310 909 293 025 Andre aktivitetsbaserte inntekter 12 812 15 700 Sum aktivitetsbasert inntekt 1 816 270 1 771 011 Annen driftsinntekt Øremerket tilskudd til "Raskere tilbake" 24 764 21 029 Øremerkede tilskudd til andre formål 95 581 104 121 Inntektsføring av investeringstilskudd 4) 5 579 4 317 Andre driftsinntekter 265 294 286 845 Sum annen driftsinntekt 391 218 416 312 Sum driftsinntekter 7 402 617 6 689 881 1) ISF-inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i egen helse - region av pasienter innenfor Helse Sør-Øst RHF sitt "sørge for"-ansvar. 2) ISF-inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i andre helse - regioner av pasienter innenfor Helse Sør-Øst RHF sitt "sørge for"-ansvar. 3) Inntekter for diagnostikk og behandling av pasienter tilhørende andre regionale helseforetak (gjestepasienter). 4) Inntektsføring av del av balanseført investeringstilskudd. Aktivitetstall 2011 2010 Somatikk Antall DRG-poeng iht. "sørge for"-ansvaret 90 863 94 379 Antall DRG-poeng iht. eieransvaret 90 724 94 689 Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner 294 201 287 082 Psykisk helsevern for barn og unge Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling 219 268 Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner 49 781 50 788 Psykisk helsevern for voksne Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling 3 127 3 067 Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner 94 485 90 087 Tverrfaglig spesialisert behandl. for rusmisbrukere Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling 480 467 Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner 18 640 18 052 Aktiviteten innen somatikk er delvis finansiert med basisbevilgning og delvis med inntekter koblet til behandlingsaktivitet. Ved sammenligning av foretak - enes inntekter over tid må det hensyntas at andelen av inntektene som er koblet til behandlingsaktivitet og basisramme kan variere. DRG-systemet klassifiserer sykehusopphold i grupper som er medisinsk og ressursmessig tilnærmet homogene. Inntektene i DRG-systemet er i 2011 satt til 40 % av full DRG-pris, det vil si kr 13 458,80 per DRG-poeng. Note 3. Kjøp av helsetjenester Kjøp av helsetjenester Kjøp av offentlige helsetjenester somatikk eksternt 93 861 73 172 Kjøp av offentlige helsetjenester somatikk internt i foretaksgruppen 352 646 334 699 Kjøp av private helsetjenester somatikk 2 049 982 Kjøp av offentlige helsetjenester psykiatri eksternt 9 560 21 829 Kjøp av offentlige helsetjenester psykiatri internt i foretaksgruppen 29 303 1 358 Kjøp av private helsetjenester psykiatri 27 342 29 272 Kjøp av offentlige helsetjenester rus eksternt 11 982 12 269 Kjøp av offentlige helsetjenester rus internt i foretaksgruppen 383 75 Kjøp av private helsetjenester rus 3 152 0 Kjøp av helsetjenester utland 6 2 Sum gjestepasientkostnader 530 283 473 658 Innleie av helsepersonell fra vikarbyrå 38 249 38 096 Kjøp av ambulansetjenester og luftambulanse 140 470 177 486 Andre kjøp av helsetjenester 10 185 13 555 Sum kjøp av andre helsetjenester 188 903 229 137 Sum kjøp av helsetjenester 719 186 702 795 17

Note 4. Varer Varebeholdning Sentrallager 12 960 15 577 Sterillager 1 833 1 145 Blodlager 2 191 532 Annet medisinsk forbruksmateriell (eget bruk) 9 045 10 776 Andre varebeholdninger (eget bruk) 849 1 184 Sum lager til eget bruk 26 878 29 214 Sum varebeholdning 26 878 29 214 Anskaffelseskost 26 878 29 214 Nedskrivning for verdifall 0 0 Bokført verdi 31.12 26 878 29 214 Varekostnad Legemidler 286 570 264 739 Medisinske forbruksvarer 297 702 294 410 Andre varekostnader til eget forbruk 73 861 71 614 Sum varekostnad 658 494 631 840 Note 5. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.m. Lønnskostnader Lønnskostnader 3 332 280 3 085 511 Arbeidsgiveravgift 466 910 431 505 Pensjonskostnader inkl arbeidsgiveravgift 720 955-58 606 Andre ytelser 108 545 98 083 Balanseførte lønnskostnader -999-1 299 Sum lønn og andre personalkostnader 4 627 691 3 555 194 Gjennomsnittlig antall ansatte 8 815 8 640 Gjennomsnittlig antall årsverk 7 287 7 081 Lønn og andre ytelser til adm. direktør Lønn 1 522 619 1 421 026 Pensjonsutgifter 237 658 200 385 Andre godtgjørelser 4 000 6 000 Sum 1 764 277 1 627 411 Styrehonorar 979 440 970 333 Styrets leder mottar ikke honorar fra Sykehuset Innlandet. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til ansatte, administrerende direktør, styreleder eller andre nærstående parter i Sykehuset Innlandet. Lønn til ledende ansatte (Alle tall i NOK) Navn Tittel Lønn Pensjon Godtgj. Sum Tjenesteperiode Ansettelsesperiode Skedsmo, Beate E. Divisjonsdirektør 770 794 171 447 0 942 241 01.01.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 Graadal Øyvind Divisjonsdirektør 1 348 762 131 988 4 000 1 484 750 01.01.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 Sjaatil, Dagny Divisjonsdirektør 835 935 161 815 2 333 1 000 083 01.06.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 Øien, Oddbjørn Divisjonsdirektør 910 897 182 897 4 000 1 097 794 01.01.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 Tronsmoen, Stein Avdelingsdirektør 821 665 174 943 6 000 1 002 608 01.01.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 Millum, Astrid Divisjonsdirektør 776 482 119 596 4 000 900 078 01.01.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 Bakke, Gunn Gotland Divisjonsdirektør 928 641 179 406 6 000 1 114 047 01.01.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 Mølmen, Randi Divisjonsdirektør 860 282 168 619 1 500 1 030 401 01.01.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 Strøm, Torgeir Stabsdirektør 1 134 683 193 454 6 000 1 334 137 01.01.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 Lang-Ree, Morten Adm. direktør 1 522 619 237 658 4 000 1 764 277 01.01.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 Nyfløt, Linda E. Rådgiver 521 158 45 033 4 000 570 191 01.01.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 Kydland, Håvard Ass. divisjonsdirektør 1 249 200 132 609 0 1 381 809 01.01.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 Hummelvoll, Rune HR-direktør 288 333 141 055 1 333 430 721 01.09.2011 31.12.2011 01.09.2011 31.12.2011 Kulstad, Rolf Divisjonsdirektør 316 989 130 673 1 666 449 328 22.08.2011 31.12.2011 22.08.2011 31.12.2011 Westlie, Aage Divisjonsdirektør 765 115 164 215 5 500 934 830 01.01.2011 30.11.2011 01.01.2011 30.11.2011 Børresen, Hans Iver Fagdirektør 1 274 164 118 924 4 000 1 397 088 01.01.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 Kristoffersen, Geir Divisjonsdirektør 667 011 119 318 4 000 790 329 01.12.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 Bjørnstad, Bård Are Divisjonsdirektør 840 035 174 223 4 000 1 018 258 01.01.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 Fossum, Grethe G. Divisjonsdirektør 543 732 110 511 0 654 243 01.01.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 Vigrestad, Rasmus Divisjonsdirektør 412 483 182 838 1 666 596 987 01.01.2011 08.05.2011 01.01.2011 31.12.2011 Vika, Kari Mette Ass. divisjonsdirektør 642 601 92 420 1 333 736 354 26.04.2011 31.08.2011 01.01.2011 31.12.2011 Skotte, Astrid Divisjonsdirektør 616 900 80 499 4 000 701 399 28.11.2011 31.12.2011 01.01.2011 31.12.2011 18 048 481 3 214 141 69 331 21 331 953 18

Revisor Avtalt revisjonshonor for 2011 utgjør kr 407 250 inkl. mva, mens rådgivning fra revisor er fakturert med kr 147 363 inkl. mva i 2011. Revisjonshonorar fordeler seg på følgende tjenestekategorier: Lovpålagt revisjon 407 250 375 000 Andre attestasjonstjenester 147 363 113 188 Sum godgjørelse til revisor 554 613 488 188 Alle tall er inkl merverdiavgift. Note 6. Varige driftsmidler (Alle tall i NOK 1000) Tomter og Bygninger Anlegg under Medisinsk- Transportmidler, Sum varige boliger utførelse teknisk utstyr og annet driftsmidler Anskaffelseskost 1.1 180 926 5 944 311 108 456 707 217 313 413 7 254 322 Tilgang 0 1 884 152 910 34 427 3 641 192 861 Avgang -40-4 376 0-149 -4 909-9 474 Fra anlegg under utførelse 74 493-99 037 6 802 17 742 0 Anskaffelseskost 31.12.10 180 886 6 016 311 162 329 748 297 329 887 7 437 710 Akkumulerte avskrivninger 31.12.10 0-2 846 606 0-513 139-228 182-3 587 927 Balanseført verdi 31.12.10 180 886 3 169 705 162 329 235 158 101 705 3 849 783 Årets ordinære avskrivninger 0-257 109 0-54 957-20 678-332 743 Helseforetaket benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er beregnet til: *Bygninger (bygningskropper) 60 år *Faste installasjoner tilknyttet bygg 10 35 år *Medisinteknisk utstyr 4 15 år *Annet utstyr 3 15 år *Personalboliger Avskrives ikke *Tomter Avskrives ikke Leieavtaler (Alle tall i NOK 1000) Tomter og Bygninger Medisinsk- Transportmidler, Sum varige boliger teknisk utstyr og annet dritsmidler Leiebeløp 30 978 28 956 753 8 503 69 910 Varighet (år) 0 til 5 0 til 10 0 til 5 0 til 5 Note 7. Eierandel i datter- og tilknyttede foretak (Alle tall i NOK 1000) Hovedkontor Eierandel Andel stemmer Balanseført verdi Egenkapital Årets resultat Årets nedskrivning Investering i datterforetak Tekstilvask Innlandet AS Brumunddal 84 % 84 % 8 641 19 361-366 0 Sum datterforetak 8 641 19

Note 8. Poster som er slått sammen i regnskapet Andre driftskostnader Transport av pasienter 241 052 248 800 Bygninger og kontorlokaler inkl energi og forsikring 130 369 141 956 Kjøp og leie av medisinskteknisk utstyr, IKT, inventar mv. 58 044 58 499 Konsulenttjenester 52 168 38 681 Annen ekstern tjeneste 196 096 191 272 Reparasjon vedlikehold og service 82 818 79 929 Kontor og kommunikasjonskostnader 54 200 48 886 Kostnader forbundet med transportmidler 11 815 7 363 Reisekostnader 37 148 34 983 Forsikringskostnader 3 765 5 327 Pasientskadeerstatning 2 705 2 198 Øvrige driftskostnader 34 520 42 078 Andre driftskostnader 904 700 899 973 Finansinntekter Konserninterne renteinntekter 4 670 3 159 Andre renteinntekter 4 457 2 203 Andre finansinntekter (agio) 1 2 Finansinntekter 9 128 5 364 Finanskostnader Konserninterne rentekostnader 12 134 16 077 Andre rentekostnader (aktivering av byggelånsrenter) 61-2 711 Andre finanskostnader (disagio) 20 89 Finanskostnader 12 215 13 455 Fordringer Konsernkonto 160 619 0 Kundefordringer 38 117 32 838 Fordringer på foretak i foretaksgruppen Helse Sør-Øst 44 693 174 202 Opptjente pasientinntekter (inkl pasienter under behandl.) 5 285 5 615 Forskuddsbetalte kostnader 10 213 14 634 Øvrige kortsiktige fordringer 57 849 69 110 Fordringer 316 776 296 399 Annen kortsiktig gjeld Konsernkonto (driftskreditt) 0 256 556 Leverandørgjeld 113 594 102 608 Kortsiktig gjeld til foretak i foretaksgruppen Helse Sør-Øst 172 371 107 811 Påløpte feriepenger 383 780 354 663 Påløpte lønnskostnader 80 841 77 303 Annen kortsiktig gjeld 104 928 145 357 Annen kortsiktig gjeld 855 514 1 044 298 Note 9. Pensjoner Sykehuset Innlandet HF har pensjonsordninger som omfatter i alt 19 967 personer, hvorav 7 714 er yrkesaktive, 7 882 er oppsatte og 4 371 er pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser etter sluttlønnprinsippet. Disse er i hovedsak avhenge av antall opptjeningsår, stillingsfaktor og lønns - nivå ved nådd pensjonsalder. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordningene. Felles kommunal pensjonsordning, pensjonsordningen for sykehusleger og pensjonsordningen for sykepleiere i Kommunal Landspensjonskasse og SPK. I tillegg til den ordinære tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av Avtalefestet pensjon (AFP) til aldersgruppen 62 til 66 år. AFP etter 65 år er dekket med tilskudd og utjevnet på risikofellesskapet i den enkelte "multiemployer plan". Pensjonsforpliktelse Brutto påløpte pensjonsforpliktelse 10 322 913 9 231 094 Pensjonsmidler -7 447 776-7 023 915 Netto pensjonsforpliktelse 2 875 137 2 207 179 Arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktelse 405 394 311 212 Ikke resultatført tap/(gev) av estimatog planavvik inkl ag -3 533 816-2 866 275 Netto balanseførte forplikt. inkl arb.giveravg. -253 285-347 884 Herav balanseført netto pensjonsforpl. inkl aga 166 134 141 412 Herav balanseført netto pensjonsmidler inkl aga 419 419 489 293 Spesifikasjon av pensjonskostnad Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året 444 056 403 544 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 439 638 430 112 Årets brutto pensjonskostnad 883 694 833 656 Forventet avkastning på pensjonsmidler -387 272-369 341 Administrasjonskostnad 23 721 21 470 Resultatført estimatendring/-avvik 127 472 65 726 Resultatført planendring -678 614 Arbeidsgiveravgift 73 340 68 496 Årets netto pensjonskostnad 720 955-58 606 Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 3,80 4,6 Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,10 5,4 Uttakstilbøyelighet AFP 15-30 15-45 Årlig lønnsregulering 3,50 4 Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,25 3,75 Pensjonsregulering 2,48 2,97 Pensjonskostnaden for 2011 er basert på forutsetninger i veiledning om pensjonsforpliktelser utarbeidet av Norsk regnskapsstiftelse. Det er utarbeidet et beste estimat for pensjonsforpliktelser pr. 31.12.2011 basert på de økonomiske forutsetningene som er angitt for 2011. Basert på avkastningen i pensjonskassene for 2011 er det også vist et beste estimat for pensjonsmidlene pr. 31.12.2011. Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene i Lov om offentlig tjenestepensjon Demografiske forutsetninger Med hensyn på dødelighet og uførhet mv. er det i beregningene benyttet forutsetninger som i pensjonskassens forsikringstekniske beregningsgrunnlag. 20