Prodekanmøte 13.10.2015 Nye forskningsprogram i Forskningsrådet Hvordan implementere brukermedvirkning, og hva legges i begrepet nytte av forskningen? Litt om kriteriene Avdelingsdirektør Jannikke Ludt Forskningsrådets finansiering av forskning og forskningsbasert innovasjon - HELSE Totalt om lag 1,2 mrd kroner De viktigste aktivitetene er: Helseforskningsprogrammene -handlingsrettede (4 store fra 2016) FRIPRO/FRIMEDBIO men også SFF, Infrastruktur Store programmer (BIOTEK2021, IKTPLUSS, HELSEVEL) Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), SFI 1
Forskningsrådets helseportefølje 2014: Handlingsrettede programmer Forskningsaktivitet Divisjon for samfunn og helse (465 mill.) Fra 2016 - Fire større, brede og langsiktige programmer (10 år) I. Bedre helse og livskvalitet gjennom hele livsløpet Hva påvirker helse og helsetilstanden i befolkningen? Hvordan fremme helse og forebygge sykdom? II. God og sikker diagnostikk og behandling på alle nivåer Hva er god behandling av helseplager og sykdom? Hvordan fremme sikker diagnostikk og fornyelse i sykdomsbehandling? III. Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester Hva kjennetegner gode og effektive tjenester? Hvordan legge til rette for utvikling og fornyelse av tjenestene? Budsjett 2015: 130 mill. kroner (HOD, ASD, KD, BLD) IV. Global helse- og vaksinasjonsforskning (2012-2020) Hvordan kan forskningen bidra til varige forbedringer i helsetilstanden og utjevning av helseulikheter for fattige mennesker i fattige land? Budsjett 2015: 120 mill. kroner (UD/HOD) 2
Bedre helse og livskvalitet gjennom hele livsløpet (kortform: Bedre helse) Biomedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin og helsefag Stamceller NevroNor Miljøpåvirkning og helse Global helse- og vaksinasjon Biobanker og helsedata Klinisk forskning Offentlig initierte kliniske studier kreft Psykisk helse Rusmiddel Folkehelse Helse- og omsorgstjenester Sykefravær, arbeid og helse God og sikker diagnostikk og behanding på alle nivåer (kortform: God behandling helse) Biomedisin Klinisk medisin Translasjonsforskning Velferdsorientert helseforskning Samfunnsmedisin og helsefag Translasjonsforskning Velferdsorientert helseforskning Stamceller NevroNor Miljøpåvirkning og helse Global helse- og vaksinasjon Biobanker og helsedata Klinisk forskning Offentlig initierte kliniske studier kreft Psykisk helse Rusmiddel Folkehelse Helse- og omsorgstjenester Sykefravær, arbeid og helse 3
Formål med ny programstruktur Større helhet, bredde og tverrfaglighet i forskningen bedre ivaretakelse av tidligere gråsoner mellom programmene Styrke kvalitet i forskningsmiljøene, både på områder der vi allerede er sterke og der det er behov for mer og bedre forskning Langsiktige programmer som er mer fleksible i bruk av virkemidler, som deltar mer og på flere internasjonale arenaer, særlig i EU, og som kan skape bredere og flere typer møteplasser Effektivt programarbeid med reduserte administrative kostnader Program for kliniske multisenterstudier (HELSEFORSK II?) Eies av RHFene i felleskap Administrasjon/søknadsbehandling i Forskningsrådet Budsjett ca 110 mill kroner ++ per år Programinnhold skal utarbeides Forskningsrådets rolle må avklares 4
Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) 2015-2024 Hovedmål Programmet skal gjennom forskning og innovasjon bidra til god kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene og sikre gode pasient- og brukerforløp med utgangspunkt i brukernes behov. Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) 2015-2024 Søknadsfrist 14. oktober kl 13.00 150 mill. kroner til forskerprosjekter på prioriterte temaer for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene 30 mill. kroner til praksisrettet forskning for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene 20 mill. kroner til praksisrettet forskning for arbeids- og velferdstjenestene NB! Vær oppmerksom på de to nye vurderingskriteriene (brukermedvirkning og prosjektets nytteverdi) som alle prosjektene vil bli vurdert på. 5
Hva er i fokus? Hva ønsker departementene? Brukermedvirkning i hele forskningsprosessen Supplere ordinære utlysninger med utlysning av «Behovsidentifisert forskning» Systematiske kunnskapsoppsummeringer «Kunnskapsbasert forskning» Forventet nytteverdi og innovasjonspotensial Nytteaspektet bør likestilles med vitenskapelig kvalitet Fokus på økt bruk av forskningsresultater, legge til rette for rapportering om hvordan forskningen er implementert/har ført til endret praksis Forslag til statsbudsjett 2016 I ny programstruktur er det ønskelig med brukermedvirkning i hele forskningsprosessen og at alle prosjekter skal vurderes ut ifra kvalitet og nytte. 6
Vurdering av nytte I Departementet ønsker at alle prosjekt skal vurderes systematisk både ut i fra (i) nytte for sluttbrukeren av forskningsresultatene i et rimelig tidsperspektiv og (ii) prosjektets vitenskapelige forskningskvalitet (som i dag). Fra HODs tildelingsbrev til Forskningsrådet 2015 Vurdering av nytte II Med nytte mener departementet eksempelvis prosjekter som ut i fra identifiserte kunnskapsbehov antas å kunne gi økt kunnskap om effekt, sikkerhet, kvalitet og/eller kostnadseffektivitet av tiltak i forebygging, diagnostikk, behandling, rehabilitering og omsorg, prosjekter som antas å gi kunnskap om endepunkter med direkte nytte i klinisk praksis eller prosjekter som gir kunnskap til bruk i nasjonale myndighetstiltak, faglige retningslinjer og prosedyrer mv. Dette innebærer at alle prosjekter som finansieres gjennom programmene skal være helse- og omsorgsforskning som vurderes å være til nytte for sluttbrukerne av forskningsresultatene. 7
Vurdering av nytte III For a følge opp dette i praksis bør; - alle prosjektsøknader dokumentere forventet nytte av forskningen, og der det er relevant, synliggjøre hvordan forskningsresultatene kan implementeres i praksis - søknadene skal vurderes både ut i fra prosjektets nytte og forskningskvalitet (gjennom fagfellevurdering). Sluttbrukere bør trekkes særskilt inn i nyttevurderingen av søknader. - I tillegg må det stilles krav til rapportering på resultater fra forskningen både ved prosjektslutt som i dag, og i etterkant (f eks etter noen år) med sikte på å få økt dokumentasjon av i hvilken grad forskningsresultatene eventuelt ble implementert i praksis eller annen dokumentert effekt, jf de føringer som er lagt inn i utkast til ny programplan for Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Viktige perspektiver for å ivareta brukerbehov Brukermedvirkning Nytteverdi Krav i utlysningstekst Eget vurderingskriterium Karakter telle i totalskår 8
Brukermedvirkning - utlysningsteksten Programmet ønsker å bidra til brukermedvirkning i hele forskningsprosessen, fordi dette kan føre til mer relevant og bedre forskning. Det skal beskrives hvem brukerne er det skal redegjøres for omfanget, innholdet og betydningen av brukermedvirkning og hvordan brukerperspektivet ivaretas. Søknadene vil bli vurdert etter følgende vurderingskriterier: brukermedvirkning nytteverdi vitenskapelig kvalitet prosjektleder og prosjektgruppen gjennomføringsplan og ressursbehov nasjonalt samarbeid internasjonalt samarbeid formidling og kommunikasjon relevans til utlysningen samlet vurdering 9
Brukermedvirkning - vurderingskriterium Brukermedvirkning er et uttrykk for hvor godt brukerperspektivet og brukerinvolvering er ivaretatt i prosjektet, eventuelt hvor godt fravær av brukermedvirkning er begrunnet. Dette vurderes på grunnlag av beskrivelse av følgende: Relevante brukere for prosjektet Brukernes involvering i planlegging av prosjektet Brukernes involvering i gjennomføring av prosjektet Brukernes involvering i utnyttelse av resultatene fra prosjektet Brukere av helseprogrammenes forskning Pasienter og pårørende Allmennheten Fagpersoner ansatt i ulike deler av helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Beslutningstakere og myndigheter 10
Forskningens nytteverdi («impact») utlysningsteksten På hvilken måte forventes prosjektets resultater å bidra til god folkehelse, bedre pasientbehandling og/eller bedre helseog omsorgstjenester? Hvorfor er det viktig å gjøre denne forskningen nå? Hvordan utfyller og videreutvikler prosjektet eksisterende kunnskap? Hvordan kan prosjektets resultater tas i bruk eller nyttiggjøres på annen måte? Prosjektets nytteverdi - vurderingskriterium Prosjektets nytteverdi er et uttrykk for hvilken betydning og nytte prosjektets resultater har for tjenestene, brukerne av disse, forskningsfeltet og samfunnet forøvrig. Følgende punkter blir vurdert: Nytte for brukerne, tjenestene og forskningsfeltet Nytte for samfunnet forøvrig Forutsetninger for at nytteverdien kan realiseres 11
Diskusjon 12