MELDING 2014 Forskning og utdanning
www.uit.no 2
INNHOLD 1. Innledning og sammendrag Om meldinga... 5 Sammmendrag av hovedfunn i meldinga... 5 Oppfølging av fjorårets styringssignaler... 6 Universitetsstyrets vedtak med årets styringssignaler... 11 2. Drivkraft i nord UiT mot 2020 Oppfølging av de gjennomgående strategiene... 12 Oppfølging av de tematiske satsingene... 15 3. Aktuelle eksterne føringer, styringsdokumenter og evalueringer Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren... 18 Tilsyn og kartlegginger i regi av NOKUT... 18 Forskningsrådets strategi for lagring av data: Deling og lagring av offentlig finansierte forskningsdata... 21 Fagevalueringer... 22 Innstegsstillinger... 22 Styringssystem for informasjonssikkerhet... 23 4. Internasjonalisering og mobilitet Funn og resultater... 24 Tilrettelegging for ansattemobilitet... 28 Styringssignal... 30 5. Gjennomføring og frafall Status ved UiT og nasjonale sammenlikninger... 32 Særlige utfordringer med gjennomstrømming i ph.d.-utdanningene... 33 Fakultetenes arbeid med å styrke gjennomføringen og redusere frafallet... 34 Hvordan skal UiT bli nasjonalt ledende på gjennomstrømming?... 35 Styringssignal... 36 6. Kvalitetssikring og overvåking av karaktersetting ved UiT og nasjonalt Styringssignal... 40 7. Systematisk evaluering av studier Evaluering av undervisning og læring... 41 Deltakelse og engasjement blant studenter... 42 Rapportering fra enhetene om det systematiske evalueringsarbeidet... 43 www.uit.no 3
Tildeling av midler til studiekvalitetsfremmende tiltak... 45 Oppsummering... 45 Styringssignal... 45 8. Vitenskapelig publisering Resultater for UiT i 2014... 46 Resultater for UiTs enheter... 47 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning... 48 Åpen tilgang til forskning... 50 Styringssignal... 52 www.uit.no 4
1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG Om meldinga Fra og med resultatåret 2013 produseres en årlig melding som omfatter den faglige virksomheten innen både forskning og utdanning Forsknings- og utdanningsmeldinga. Meldinga favner ikke hele bredden i virksomheten, men går i dybden på utvalgte, aktuelle tema og problemstillinger for å gi god styringsinformasjon. Den baseres i hovedsak på sammenstillinger av data som er offentlig tilgjengelig. Meldinga inneholder konkrete styringssignaler til institusjonen og enhetene. Som supplement til Forsknings- og utdanningsmeldinga, utarbeides en årlig rapport som presenterer nøkkeltall innen forsknings- og utdanningsvirksomheten (Nøkkeltall for UiT). Nøkkeltallene utarbeides for at ledelsen og ansatte ved UiT skal ha tilgang til resultater for institusjonen som kan benyttes i presentasjoner og som lett kan bearbeides slik at de passer ulike behov. Nøkkeltallene er i hovedsak hentet fra kalenderåret 2014, men der tall fra 2015 er tilgjengelig er disse benyttet. Tallene presenteres kortfattet og uten kommentarer og inngående analyser. Forsknings- og utdanningsmeldinga er i år inndelt i åtte kapitler. Kapittel 1 gir et kort sammendrag av meldinga, oppfølging av fjorårets styringssignaler, samt styrets vedtak i saken med årets styringssignaler. I kapittel 2 trekkes det frem suksesshistorier og prosjekter innenfor de ulike satsingsområdene definert i strategien, for å synliggjøre UiTs arbeid med å nå universitetets mål. Kapittel 3 gjør kort rede for eksterne evalueringer og styringssignaler som påvirker UiTs virksomhet. De resterende kapitlene går i dybden på problemstillinger og utfordringer innen følgende utvalgte tema: Internasjonalisering og mobilitet Gjennomføring og frafall Kvalitetssikring og overvåking av karaktersetting Systematisk evaluering av studier Vitenskapelig publisering Sammmendrag av hovedfunn i meldinga Kapittel 2 ser på oppfølging av strategien på ulike områder. Det er valgt ut suksesshistorier og relevante prosjekter som beskriver UiTs arbeid innenfor både de gjennomgående strategiene og de tematiske satsingene. Kapittel 3 gjør rede for aktuelle føringer, styringsdokumenter og nasjonale evalueringer som påvirker UiT. I kapittelet gis det en kort oppsummering av følgende tema; Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren, ulike tilsyn og kartlegginger i regi av NOKUT, Forskningsrådets strategi for lagring av data, fagevalueringer, innstegsstillinger og styringssystem for informasjonssikkerhet. www.uit.no 5
Kapittel 4 tar for seg mobilitet, og ser spesielt på grunnlaget for og utviklingen av ansattmobilitet samt utreisende studentutveksling og opptak til engelskspråklige studieprogram. Nær halvparten av partneravtalene ble benyttet til studentmobilitet, en liten oppgang fra fjoråret. Det er fremdeles stort sprik mellom antallet innreisende og utreisende utvekslingsstudenter. Videre ser vi at 90 % av søkere til engelskspråklige studieprogram får avslag på sine søknader. Kapittel 5 tar for seg gjennomføring og frafall i studiene. Svak gjennomføring er utpekt som en av hovedutfordringene i sektoren og forventningene om at kvalitetsreformen skulle føre til bedre studiegjennomføring er ikke innfridd. Andelen bachelor- og masterstudenter ved UiT som fullfører på normert tid har økt noe de siste årene, men det er fortsatt for få som fullfører på normert tid. Videre har andelen ph.d.-studenter som har disputert innen seks år etter oppstart gått betydelig ned. For at UiT skal nå målet om å være nasjonalt ledende på gjennomstrømming må det iverksettes et helhetlig og systematisk arbeid på alle studienivå. Kapittel 6 omhandler overvåking og kvalitetssikring av karaktersetting, både ved UiT og i nasjonal sammenheng. Forskjeller i karaktersetting utpekes som en av de store utfordringene i UH-sektoren, til tross for at omfattende samordningstiltak er blitt gjennomført mellom institusjoner, fagområder og fagnivåer helt siden innføringen av ny karakterskala i 2003. Forutsetninger for å møte denne utfordringen ved UiT gjennomgås og drøftes, herunder nødvendigheten av god forankring i faglig ledelse og en hensiktsmessig målgruppeorientering. Kapittel 7 ser på systematisk evaluering av studier. Rapporter fra fakultetene viser at evaluering er et vanskelig område. Krav til evaluering av oppnådd læringsutbytte gjør at det er behov for å tenke nytt og videreutvikle evalueringsarbeidet ved UiT. De fakultetene ved UiT som kan vise til at de arbeider systematisk med evaluering og involvering av studenter kan også vise til et godt utbytte av evalueringsarbeidet. Over halvparten av fakultetene ved UiT har ikke ferdigstilt system for ekstern evaluering, og dette må følges opp. Kapittel 8 ser nærmere på utviklingen i vitenskapelig publisering av forskning ved UiT. Tall viser at UiT har en økning i publikasjonspoeng på 10,5 % fra 2013, og er det eneste av de store universitetene som har en positiv utvikling siste år. Her står Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning for hoveddelen av veksten til UiT med 52 %, og flere av instituttene ved fakultetet har en meget positiv utvikling i publiseringstall i 2014. UiT har en fortsatt positiv utvikling i Open Accesspublisering, og utmerker seg nasjonalt med høy andel åpent tilgjengelige artikler. Oppfølging av fjorårets styringssignaler Etablering av en strategi for ekstern finansiering Det arbeides med å utarbeide en nettbasert håndbok med konkrete tiltak for hvordan UiT bedre kan lykkes i å øke den eksterne finansieringen av forskning fra blant annet Horizon 2020 og Forskningsrådet. Håndboken skal sammenfatte UiTs strategi for ekstern finansiering og samtidig beskrive virkemidler, verktøy, prioriteringer, arbeidsform og arbeidsdeling for søknads- og driftsfasen. Målgruppen for håndboken vil være ledere, forskere og administrativt personale. Den vil i tillegg være et nyttig verktøy i opplæring av nytilsatte og for standardisering, kvalitetssikring og effektivisering av tjenestetilbudet ved UiT. For å bidra til at prosessen med å utarbeide håndboken blir god, vil den utarbeides bolk for www.uit.no 6
bolk. De enkelte delene vil bli publisert på nett og operasjonalisert fortløpende, slik at implementeringstiden blir så kort som mulig. Håndboken skal være et operativt verktøy for ekstern finansiering som kontinuerlig forbedres. Strategi for forskningsinfrastruktur Arbeidet med å utarbeide en strategi for forskningsinfrastruktur er ikke påbegynt. Dette arbeidet skal knyttes sammen med utarbeidelsen av Håndbok for ekstern finansiering. Det er diskutert i ulike utvalg ved universitetet om man bør endre dagens modell for nøkkelfordeling av strategiske midler til innkjøp av infrastruktur, men det er ikke konkludert. Oppstartspakker og aktiv rekruttering UiT har i 2014 vedtatt ny strategi som innebærer økt satsing på å bygge opp internasjonalt ledende forskningsmiljøer. Strategien blir fulgt opp gjennom budsjettmessige prioriteringer og utlysninger, blant annet på de fem tematiske satsingsområdene, og gjennom strategisk fordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger for å styrke gode forskningsmiljøer. I Statsbudsjettet for 2015 ble UiT tildelt 5,6 mill kroner for å bygge opp verdensledende miljøer. Målet er å rekruttere internasjonalt anerkjente forskere som kan bidra til å bygge opp sterke forskningsmiljøer ved UiT. Ved søknadsfristens utløp i mai 2015 var det kommet inn fem søknader med forslag fra forskningsgrupper ved ulike fakulteter. I tillegg til de sentrale initiativene legger fakultetene vekt på å styrke og utvikle tematiske forskningsgrupper. Ved oppbygging av forskningsgrupper og rekruttering av toppforskere og internasjonale talenter har fakultetene muligheter for å legge til rette med «oppstartspakker» i form av rekrutteringsstillinger, administrativ og teknisk støtte, driftsmidler og lønnsbetingelser. Et eksempel fra 2014 er Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) sin rekruttering av to internasjonale forskningstalenter tilknyttet Norwegian Centre for Molecular Medicine (NCMM), hvor det er lagt til rette med bruk av fakultets rekrutteringsstillinger og infrastrukturmidler, og hvor det inngår en gruppelederfunksjon for å bygge opp en forskningsgruppe i løpet av fem år. Universitetsdirektøren vil arbeide videre med å klargjøre hvilke elementer som kan inngå i oppstartspakker, hvilke kriterier og vurderinger som skal ligge til grunn, samt finansiering. Mulige elementer kan være driftsmidler, infrastruktur/utstyr, støttepersonell, rekrutteringsstillinger, lønnsbetingelser, hjemreiser, bolig, frikjøp fra øvrige oppgaver, mentoring/kompetanseutvikling, FoUtermin, og muligheter for ektefelle/partner. Internasjonalt samarbeid og mobilitet En styrking av UiTs arbeid knyttet til service ved internasjonal mobilitet og internasjonal rekruttering (inkludert mottak av nyansatte) har lenge vært en målsetting, og i 2013 ble det organisert et prosjekt under Forbedringsprosessen knyttet til servicefunksjoner ved ansattemobilitet. Den innledende kartleggingen slo fast at situasjonen ved UiT i dag innebærer et mottaksapparat og servicefunksjoner preget av fragmentering og dårlig koordinering og at det er viktig å få på plass gode og hensiktsmessige tjenester overfor denne målgruppen for å sikre at utenlandske forskere blir møtt med en profesjonell og likeverdig service ved UiT (ibid.). Prosjektets konklusjoner og anbefalinger ble oversendt Avdeling for personal og organisasjon i januar 2014 for videre oppfølging, jf. kap. 4 nedenfor. UiT har i 2014 revidert retningslinjene for FoU-termin (S 22/14). Det er fastsatt kriterier for at fakultetet skal kunne tildele FoU-termin og kriterier som må være oppfylt for søker, blant annet at det skal foreligge en tilfredsstillende arbeidsplan. Ved prioritering mellom søkere skal det legges vekt på terminens betydning for internasjonaliseringsarbeidet, og for bygging/vedlikehold av faglige nettverk. www.uit.no 7
UiT har i 2014 også revidert retningslinjer for fordeling av arbeidstid (S 25/14). Der er det lagt vekt på at FoU-tida skal brukes til forsknings- og utviklingsarbeid som bygger opp under enhetens strategiske mål, og der internasjonalt samarbeid inngår. Videre har UiT satt av midler til utenlandsstipend for stipendiater (S 47/06, OS 23/14). Erfaringen er at ordningen med støtte til utenlandsopphold fungerer godt, og gir stipendiatene nyttige internasjonale kontakter som har betydning både for arbeidet med doktorgradsavhandlingen, videre karriere og for fagmiljøet. UiT har de senere år hatt mål om å styrke arbeidet knyttet til internasjonal mobilitet og rekruttering, inkludert mottak av nyansatte. I 2013 ble det gjennomført en forbedringsprosess knyttet til servicefunksjoner ved ansattemobilitet. Kartleggingen slo fast at situasjonen ved UiT i dag innebærer et mottaksapparat og servicefunksjoner preget av fragmentering og dårlig koordinering. Arbeidsgruppen ga tilråding om at det er viktig å få på plass gode og hensiktsmessige tjenester overfor denne målgruppen for å sikre at utenlandske forskere blir møtt med en profesjonell og likeverdig service ved UiT. Prosjektets konklusjoner og anbefalinger ble oversendt administrasjonen i januar 2014 for videre oppfølging. Så langt har det imidlertid ikke vært rom for å etablere en slik fellesfunksjon (se også omtale under punkt 4.) Strategisk rekruttering til vitenskapelige stillinger Fakulteter og institutter samarbeider med administrasjonen for å planlegge og gjennomføre gode rekrutteringsprosesser. De fleste enheter ved UiT utarbeider handlingsplaner for rekruttering, tilpasset enhetens forsknings- og undervisningsprofil og strategiske mål. Den enkelte betenkning og utlysning av vitenskapelige stillinger skal være grundig vurdert av institutt, fakultet og behandlet av tilsettingsutvalget. Administrasjonen gir råd og leverer tilpasset tallmateriale til fakulteter og enheter. Rekruttering har også vært tema i styringsdialogen mellom universitetsledelsen og hvert fakultet. De senere år har UiT hatt et fokus på midlertidige vitenskapelige stillinger, hvor andelen er redusert med 5,8 prosentpoeng i perioden 2012-14. Det har medført økt tilsetting i faste stillinger, som antas å være mer attraktive for dyktige søkere. Som del av likestillingsarbeidet blir det lagt vekt på å sikre at det er gode søkere av begge kjønn til ledige stillinger, blant annet gjennom bruk av letekomiteer. Ledige stillinger blir synliggjort på kunngjøringsportalen Jobbnorge, Euraxess-portalen, relevante tidsskrifter og media, og på flere av UiTs nettsider. Det er laget en internettside med informasjon tilpasset mulige søkere til våre stillinger. UiT har i 2014 knyttet seg til ny avtale om kunngjøringsportal gjennom Uninett. Ny funksjonalitet gir bedre muligheter for rapporter og tallmateriale som er relevant i rekrutteringsarbeidet. I UiTs personalportal (HR-portalen) er stegene i tilsettingsprosessen visualisert i Lederhåndboken. Det er lagt vekt på tydelig og systematisk informasjon med tilhørende lov- og regelverk, forskrifter, reglement, rutiner, maler, opprykksordning, midlertidig tilsetting og direkte tilsetting. Målet er at informasjonen skal være brukervennlig, tilgjengelig, korrekt og samordnet med hvert fakultets informasjon. Det er også lagt ut informasjon om strategisk rekruttering, der UiTs ledere finner lenkehenvisninger til databaser, nøkkeltall, lederverktøy og tilsettingsprosessen fra A til Å. Det er gjennomført forbedringsprosesser for tilsetting av stipendiater og andre vitenskapelige ansatte. Det ble i 2014 iverksatt en rekke tiltak for å effektivisere prosessene. Som del av dette arbeidet er det gjort forbedringer i kunngjøringstekster, maler og verktøy. I forlengelsen av rekrutteringsarbeidet er det utarbeidet rutiner for mottak av nyansatte, samt nettsider for nyansatte med praktisk informasjon om UiT. I 2015 blir det gjort en gjennomgang av saker som er fremmet for tilsettingsråd og tilsettingsutvalg, med hensyn til kvalitet, effektivitet og etterlevelse. Høst 2015 blir det gjennomført et seminar med tema www.uit.no 8
«Fra kilde til rapport», som omhandler datakvalitet og bruk av analyser og nøkkeltall. På systemsiden deltar UiT i et samarbeidsprosjekt med de øvrige breddeuniversitetene, som blant annet har som mål å gi bedre funksjonalitet og støtte til rekrutteringsprosesser. Lederutviklingsprogram UiTs arbeid med lederutvikling har som mål å skape kultur og felles språk for ledelse, gjennomgående for alle nivå i organisasjonen, planmessig og langsiktig. Arbeidet er organisert i ulike program for grupper av ledere, henholdsvis for instituttledere, forskningsgruppeledere og ledere av programstyrer og studieprogram. Hensikten med programmene er å etablere trygghet i lederrollen, utvikle lederferdigheter, og inspirere til ledelse som balanserer flere dimensjoner. Samlingene er en viktig arena for nettverksbygging og erfaringsutveksling. I tillegg blir det gjennomført samlinger for de øverste ledernivåene ved UiT. I 2014 er det gjennomført 6 ledersamlinger for faglige ledere av forsknings- og utdanningsvirksomheten, hhv to samlinger per program. I tillegg er det gjennomført basisopplæring for nye ledere, lederkafé og felles temasamlinger. Tema for ledersamlingene i 2014: - Hva kjennetegner UiT som institusjon rammer og betingelser å utøve ledelse innenfor - Utviklingstrekk og kvalitetsarbeid innen forskning og undervisning - Ledelse av kunnskapsmedarbeidere - hhv kunnskapsledelse, forskningsledelse og faglig ledelse av utdanninger Karriereutvikling For vitenskapelig ansatte er det etablert formelle karriereveier og definerte kvalifikasjonskrav for ulike typer stillinger, som utøves gjennom tilsettings- og opprykksprosedyrer. UiTs ansatte gjør aktiv bruk av ordningene for vurdering av opprykk til høyere stilling. For kvinner spesielt har institusjonen satset på å øke kvinneandelen i toppstillinger gjennom opprykksordningen. For ansatte på kvalifiseringsvilkår er det utarbeidet rutiner for oppfølging av pedagogiske kvalifikasjoner i henhold til de krav som er satt (jf. S 34/11). Ut over disse formelle karriereveiene og den individuelle faglige utviklingen, er det ved UiT lagt til grunn at medarbeidersamtalen og den løpende dialogen mellom leder og medarbeider skal identifisere og ivareta behovene for faglig utvikling, veiledning og støtte, slik at medarbeideren også står sterkere ved neste karrieremulighet. Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen som ble gjennomført i 2014 viste at over 70 % av respondentene svarte bekreftende på spørsmål om det var gjennomført medarbeidersamtale i løpet av de siste 24 månedene. Opplevd nytteverdi av medarbeidersamtaler, og tillit til nærmeste leder ble vurdert som forholdsvis høy. Dette viser at medarbeidersamtaler i stor grad er tatt i bruk ved UiT, og at det gjennomgående synes å være god dialog mellom ledere og medarbeidere. I løpet av 2014 er veiledninger og verktøy for medarbeidersamtaler blitt revidert og gjort tilgjengelig gjennom HR-portalen. UiT har ikke en samlet, gjennomgående karrierepolitikk for alle ansatte. Som pekt på i nasjonale fagevalueringer er det behov for at arbeidet med aktiv karriereplanlegging blir styrket, særlig for å kunne rekruttere, beholde og videreutvikle yngre talenter. I likhet med andre institusjoner opplever UiT økt konkurranse om talentene, mer konkurransebasert finansiering, og høyere forventninger til profesjonell ledelse og karrieremuligheter. UiT vil arbeide videre med å utvikle en karrierepolitikk som skal tydeliggjøre både de formelle karriereveiene, og forventninger til ledere og medarbeidere om å legge til rette for faglig utvikling og karriereutvikling. I 2014 har UiT deltatt i et nasjonalt prosjekt i regi av Universitets- og høgskolerådet om bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale i sektoren. www.uit.no 9
Sammen med regjeringens ambisjon om at god karrierepolitikk skal bidra til flere fremragende forskere og fagmiljøer, utgjør dette et grunnlag for å utvikle en mer samlet karrierepolitikk ved UiT. Fakultetsvise publiseringsanalyser Fakultetene gjør årlige analyser av publiseringsaktiviteten, og har egne rutiner for behandling og oppfølging av disse for å bidra til å øke publiseringsomfanget og publiseringskvaliteten slik det er mest relevant for deres fagmiljøer. Dette er dels dokumentert gjennom fakultetenes oppfølging av Melding om forskning og utdanning 2013 (ephortenr 2014/4453). Open access Realisering av mål og prinsipper i UiTs policy for Open Access er en tidskrevende prosess som tar tid, men utviklingen er positiv og UiT markerer seg med gode resultater sammenlignet med andre institusjoner i sektoren. Gjennom flere år har UiT utmerket seg nasjonalt med kompetanse, systemer og resultater innenfor Open Access. Munin-konferansen som Universitetsbiblioteket (UB) arrangerer i november hvert år, har internasjonal status innenfor publisering og Open Access. UB lanserte i 2014 TROLLING The Tromsø Repository of Language and Linguistics som et første ledd i etablering av et åpent arkivnettverk for forskningsdata ved UiT. Kompetansen ved UB har i flere år vært etterspurt fra andre institusjoner som vil utvikle sine tjenester innenfor Open Access. Hovedtyngden av innsatsen på dette området ligger fremdeles ved UB, og det arbeides med at enhetene skal sette høyere fokus på Open Access. Helsefak har i 2014 startet et viktig prosjekt for å styrke publisering i Open Access-kanaler, og erfaringene fra denne satsningen bør anvendes for utvikling av bevissthet og tiltak for UiT som hele. Tiltak for å øke egenarkivering av publikasjoner har kontinuerlig fokus i arbeidet med forskningsdokumentasjon ved UiT. Effektivitetsanalyser I fjorårets melding ble det slått fast at den faglige virksomheten ved UiT er lite effektiv på sentrale indikatorer fra Kunnskapsdepartementet og omfanget av utdanningstilbudet trekkes fram som en mulig årsak til det. Som en følge av dette, og på bakgrunn av at UiT har svært mange studieprogram med få studenter, ble det våren 2015 iverksatt en prosess for gjennomgang av studieprogram med få studenter. Målet med prosessen er både å bedre studiekvaliteten, å gjøre mer effektiv bruk av universitetets ressurser og å skape større fleksibilitet. Fakultetene er i den forbindelse bedt om å gjennomgå utvalgte studieprogram i henhold til et kriteriesett som blant annet omhandler vurderinger av muligheten for nasjonal arbeidsdeling, fagmiljøets størrelse og robusthet, forskningsaktiviteten tilknyttet studieprogrammet, intern samordning/sammenslåing mv. Prosessen vil bidra til å identifisere områder med forbedringspotensiale og resultere i tiltak som på sikt kan bedre effektiviteten og kvaliteten innen forsknings- og utdanningsvirksomheten. Resultatet av gjennomgangen og forslag til en langsiktig oppfølgingsplan legges fram for universitetsstyret høsten 2015. Gjennomgang av emneportefølje I den ovennevnte gjennomgangen av studieprogramporteføljen er det lagt opp til at emneporteføljen tilknyttet de programmene som er valgt ut for nærmere gjennomgang også skal vurderes med henblikk på å identifisere overlappende emner, redusere omfanget og effektivisere organiseringen. Den resterende emneporteføljen må adresseres i en senere fase. www.uit.no 10
Universitetsstyrets vedtak med årets styringssignaler 1. Universitetsstyret tar Forsknings- og utdanningsmelding 2014 og Nøkkeltall 2014 til etterretning. Videre slutter universitetsstyret seg til følgende styringssignaler: i. Alle studieprogram skal ha minimum to kvalitetssikrede utvekslingstilbud, fortrinnsvis fordelt på én utvekslingsavtale med én europeisk institusjon og én institusjon utenfor Europa. ii. UiT skal etablere felles servicefunksjoner for mobilitet for ansatte og gjesteforskere. iii. UiTs ledelse skal i samarbeid med studenter og Norges arktiske studentsamskipnad arbeide for å få et tilstrekkelig antall boliger også for innreisende studentmobilitet. iv. UiT skal vurdere boligtilbud for ansatte og gjesteforskere, herunder dimensjonering og forvaltning av egen boligmasse og muligheter for alternative løsninger. v. UiT skal utarbeide en handlingsplan som sikrer et helhetlig og systematisk arbeid med å forbedre gjennomføringen på alle studienivå fram mot 2020 og vurdere å gi økonomiske insentiver for å fremme arbeidet. vi. UiT skal gjennomføre en helhetlig vurdering av hvordan arbeidet med overvåking, analyse, samordning og kvalitetssikring av karakterbruk skal drives og ledes på de ulike institusjonsnivåene i både faglig- og administrativ linje. vii. Alle fakultetene skal innen utgangen av 2016 ha utarbeidet egne system og planer for ekstern evaluering av studieprogrammene i henhold til kvalitetssystemets krav. viii. Fakultetene skal gjøre årlige analyser av publiseringsaktiviteten, og skal sette i verk tiltak for å øke både publiseringsomfanget og publiseringskvaliteten, herunder konkrete tiltak for å øke publiseringen i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. ix. UiT skal på alle nivåer i organisasjonen sette i verk tiltak som øker andelen Open Accesspublisering, herunder både publisering i OA-publiseringskanaler og ved egenarkivering i Munin. 2. Alle enhetene bes om å behandle Forsknings- og utdanningsmelding 2014 og Nøkkeltall 2014 i egen sak i sine beslutningsorganer. www.uit.no 11
2. DRIVKRAFT I NORD UIT MOT 2020 I strategidokumentet heter det at er et breddeuniversitet som skal bidra til kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal utnytte vår sentrale beliggenhet i nordområdene, vår faglige bredde og kvalitet og våre tverrfaglige fortrinn til å møte fremtidens utfordringer. 1. januar 2016 blir Høgskolen i Narvik (HiN), Høgskolen i Harstad (HiH) og én institusjon. Målet er blant annet å bidra til en kunnskapsbasert samfunns- og næringsutvikling i nord, med større kraft enn det man kunne fått til som enkeltstående institusjoner. Det fusjonerte universitetet vil være en sentral institusjon for å besvare de mest vesentlige samfunnsspørsmålene, blant annet innen teknologi, samfunnssikkerhet, økonomi og helse, og det ligger an til å bli Norges tredje største universitet målt i antall studenter 1. Det vil i dette kapitlet trekkes fram noen utvalgte suksesshistorier og prosjekter innenfor både de gjennomgående strategiene og de tematiske satsingsområdene i UiTs strategi. Oppfølging av de gjennomgående strategiene Engasjerende og aktuelle utdanninger UiTs innsatsområder i arbeidet med å øke undervisningskvaliteten kan oppsummeres i følgende figur: 1 Fusjonen med Høgskolen i Tromsø (HiT) og Høgskolen i Finnmark (HiF) førte til at antall studenter økte utover de sammenslåtte tallene, og per i dag har UiT 12.500 studenter. Det er grunn til å anta at også en fusjon mellom UiT, HiN og HiH vil øke attraktiviteten til alle studiestedene, og fusjonen vil alene øke antall studenter til om lag 15.000. www.uit.no 12
Figuren viser de områder UiT har spesielt fokus på i arbeidet med å bedre undervisningskvaliteten. Det anses som nødvendig å få til et samlet løft både gjennom incentivordninger for hele fagmiljø, enkeltansatte og tiltak som direkte berører undervisningen. Disse ulike tiltakene vil forsterke hverandre og det er avgjørende å se disse i sammenheng. Gjennom Strategisk utdanningsutvalg knyttes disse tiltakene sammen og forankres både i faglig og administrativ ledelse. For å forbedre kvaliteten i utdanningene må utdanning gis høyere status. Det må bli legitimt og attraktivt for faglig ansatte å satse på undervisning. I samarbeid med UiT, arbeider Norges teknisknaturvitenskapelige universitet med utvikling av et pedagogisk meritteringssystem. For å lykkes må et slikt system samspille med karrierepolitikken for vitenskapelige ansatte. Meritteringssystemet og tilhørende kriterier skal beskrives på individnivå, men kriteriene bør også inkludere den enkeltes bidrag til utvikling av fagmiljøet 2. Ved UiT planlegges det også å opprette en mentorordning for nyansatte. Det er også stor oppmerksomheten omkring akademisk lederskap på studieprogramnivå (førstelinje) både ved utdanningsinstitusjonene og hos myndighetene. Til tross for oppmerksomheten finnes det lite dokumentert kunnskap om faktisk utøvelse og resultater knyttet til dette ledelsesnivået. Intuitivt vil nok mange være enig i at ledelse knyttet til studieprogrammer er viktig for kvalitet i utdanning, men det er foreløpig udokumentert hvor gyldig dette er. Ved UiT gjennomføres det for tiden et forsknings- og utviklingsarbeid i regi av RESULT med en tredelt ambisjon for å imøtekomme kunnskapsbehovet på feltet. For det første har prosjektet en ambisjon om å forstå og forklare eksisterende ordninger ved UiT. For det andre er ambisjonen å utvikle det teoretiske og empiriske feltet ledelse av studieprogram hvilken annen kunnskap om dette finnes nasjonalt og internasjonalt som kan være til hjelp for UiT i utviklingsarbeidet. Til sist er ambisjonen å vurdere, utvikle og utprøve nye ordninger og modeller for ledelse av studieprogram. Økt bruk av fleksible og nettstøttede undervisnings- og eksamensformer er et virkemiddel i Strategiplan 2020 ved UiT, som i figuren over er kategorisert under særlige didaktiske utfordringer. Blant annet oppfordrer både norske utdanningsmyndigheter og arbeidsliv til større bruk av fleksible/nettbaserte studier inkludert type MOOC (Massive Open Online Course). Den første MOOC ved UiT var ikomp som ble lansert i 2014 av Universitetsbiblioteket. I 2014 startet også et arbeid om en internasjonal MOOC - Arctic Meltdown sammen med University of Alberta i Canada. Brukt riktig kan MOOC-tilbud ved UiT bli et netto gode for institusjonen, både i form av økt studiekvalitet og økt rekruttering. Før UiT eventuelt utvider tilbudet, er det formålstjenlig å utarbeide mål og retningslinjer for utvikling og tilbud av MOOC og MOOC-samarbeid. Finansieringsmodellen og samfunnsoppdraget i UH-sektoren i Norge innebærer noen rammer som har betydning for både utvikling og drift, og som er grunnleggende annerledes enn eksempelvis i USA og andre land som er store MOOC-tilbydere. Denne problemstillingen er en av flere som ble løftet frem i Strategisk utdanningsutvalg i forbindelse med drøfting av MOOC generelt, og hva MOOC betyr for UiT spesielt. Utvalget framholder at det derfor er viktig at UiT også er oppmerksom på problemstillinger, strategiske vurderinger og anbefalinger som er gjort av det nasjonale MOOC-utvalget 3. Det har vært satset stort på digital eksamen det siste året, og UiT er per i dag en av de institusjonene i landet som har kommet lengst på dette feltet. Det er avsatt egne midler til prosjektet og det er tilsatt en prosjektleder. Alle hjemmeeksamener er digitalisert og i løpet av våren 2015 vil nesten 2000 studenter 2 Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren 3 Nedsatt av regjeringen i 2013, mer informasjon finner her: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/horing---nou- 20145-MOOC-til-Norge-Nye-digitale-laringsformer-i-hoyere-utdanning/id764818/. www.uit.no 13
gjennomføre digital skoleeksamen. Alternative former for digital eksamen der en går bort fra den tradisjonelle skoleeksamensformen testes også ut. Prosjektet har høstet god erfaring og får svært god respons både fra studenter og faglig tilsatte. Akademisk frihet og troverdighet forskning og kunstnerisk faglig utviklingsarbeid UiT skal være et breddeuniversitetet med internasjonalt ledende forskningsmiljø og skal blant annet bli nasjonalt ledende på praksisnær profesjonsforskning. Finnmarksfakultetets prosjekt UniversitetsNAV har som mål å utvikle en formalisert partnerskapsavtale om utdanning, forskning og utviklingsarbeid sammen med NAV Troms og Finnmark. I tillegg til universitetsskoler og universitetsklinikker, vil denne satsingen tilføre universitetet et tredje omfattende område innenfor offentlig velferd hvor det samarbeides tett med avtakerfeltet. NAV er den viktigste velferdsaktøren i Norge og en betydelig samarbeidspartner for universitetet. Fakultetet tar sikte på å utgjøre et av de store kunnskapsmiljøene i Norge for NAV-relatert forskning i tverrfaglig samarbeid med øvrige relevante kunnskapsmiljø ved UiT. I juni 2014 ble det tegnet en overordnet samarbeidsavtale mellom NAV Troms, NAV Finnmark og UiT som skal sikre utvikling av et helhetlig, koordinert og forpliktende samarbeid mellom partene om praksisordning, FoU-prosjekter og undervisning. Avtalen har så langt ført til tettere samarbeid om en markant økning i antall praksisplasser i NAV og økt forskningssamarbeid og etablering av forskningsgruppen Profesjoner og velferdssamfunn. I tillegg var NAV Troms og Finnmark representert i referansegruppen for utvikling av master i sosialt arbeid. Avtalen har også ført til at NAV Tromsø fikk to kandidater til Forskningsrådets nye ordning Offentlig PhD med veiledere ved Institutt for helse og sosialfag og som er knyttet til forskningsgruppen Profesjoner og velferdssamfunnet. Innenfor satsingsområdet kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid kan det fremheves at Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak) oppnådde tildeling fra Forskningsrådets BALANSE-program. Prosjektet Kjønn og skjønn i kunstfagene «nye» karrierebarrierer for kvinner tar tak i den lave kvinneandelen i toppstillinger i musikkutdanningene. Dette skal bidra til økt nasjonalt fokus på kjønnsbalanse for forskere ved alle kunstutdanningsinstitusjonene i landet. De vil foreslå en strategi for kunnskapsbygging og tiltak for å bedre situasjonen ved kunstutdanningene generelt, med vekt på musikk. Begge instituttene ved Kunstfak er involvert i prosjektet, som dosent Hilde Blix er prosjektleder for. Kreativitet og engasjement - innovasjon og formidling God tilgang til utdanning og kompetanse, regional utvikling og samarbeid med arbeids- og næringsliv er en sentral del av UiTs strategi og et av hovedsignalene som gis i Melding St. 18 2014 2015 Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i unviersitets- og høyskolesektoren. Per i dag sysselsettes 74 % av kandidatene fra UiT i Nord-Norge 4. Fusjonene med Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Finnmark har bidratt til at dette tallet har økt fra tidligere år, og det er sannsynlig at forestående fusjoner vil gjøre det samme. Det nye universitetet vil i så måte være i enda større grad rustet til å møte behovet for ny kunnskap og høykompetent arbeidskraft til samfunns- og næringsliv i hele den nordlige landsdelen, fra Nordland i sør til Finnmark i nord. Fokus på regional utvikling og samarbeid med arbeids- og samfunnsliv henger godt sammen med UiTs dreining mot og økt interesse for mer praksis i utdanningene, både i form av Internships og ulike former for arbeidsintegrert praksis i studiene. UiTs «Råd for samarbeid med arbeidslivet» (RSA) er også et 4 Våren 2015 er det foretatt en ny kandidatundersøkelse overfor kandidater uteksaminert ved UiT og Høgskolen i Finnmark (HiF) i perioden 2011, 2012 og fram til fusjonstidspunktet 1. august 2013. Tallene presentert er samlet for de to institusjonene. www.uit.no 14
initiativ for å øke kvaliteten i utdanning gjennom bedre og økt samarbeid mellom universitet og arbeidsog næringslivet. Temaer som har vært diskutert i RSA så langt er eksempelvis «arbeidslivets kompetansebehov og relevante utdanninger», «den voksne student, teknologi og fleksibilisering» og «rekruttering og karriere». Det kan også vises til eksempler på saker diskutert i RSA som har ført til utvikling av konkrete avtaler om praksisplasser på blant annet Bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap. UiT inngikk i oktober 2014 en samarbeidsavtale med tyske Lead Discovery Center, GmbH (LDC). LDC er en del av Max-Planck organisasjonen en organisasjon som rangeres innenfor topp fem blant verdens beste forskningsinstitusjoner. I samarbeidet skal det utvikles nye medisiner med utgangspunkt i polhavets biologiske mangfold og spesielle miljø, og UiT kan her blant annet trekke veksler på LDCs store nettverk av industripartnere. Samarbeidet med LDC vil åpne for forskning på et mye bredere spekter av sykdommer, og vil i betydelig grad kunne bidra til å fremskaffe nye arktiske legemidler. Nærhet og engasjement arbeidsmiljø og organisasjon løpet av høsten 2014 og våren 2015 ble det foretatt en kartlegging av psykososiale og organisatoriske forhold ved arbeidsmiljøet ved UiT ved hjelp av undersøkelsesverktøyet ARK. Undersøkelsen omfattet alle enhetene ved UiT og det er utarbeidet tiltak og handlingsplaner på bakgrunn av kartleggingen på flere nivå i organisasjonen. Tiltakene følges opp i styringsdialogen. For UiT som helhet er det viktig å bevare de positive tallene knyttet til romslighet/sosialt ansvar, jobbengasjement og støtte til forskning og undervisning. Forbedringsområdene som ble identifisert er knyttet til tidspress, arbeid-hjem-konflikt og sosialt klima. For å følge med på om tiltakene har effekt er det definert effektmål for arbeidsmiljøområdene som skal evalueres ved neste undersøkelse. Universitetsstyret har besluttet ny gjennomføring ved hjelp av samme verktøy og helhetlige undersøkelsesprosess i 2017/2018. Oppfølging av de tematiske satsingene Energi, klima, samfunn og miljø UiT har stor aktivitet innen det tematiske området Energi, klima, samfunn og miljø. I 2014 vant to fagmiljøer ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak) frem med søknader under Forskningsrådets ØKOSYSTEM program: «Arctic ABC» skal forske på direkte og indirekte konsekvenser av pågående klimatiske endringer på det arktiske økosystemet og reduksjonen i den Arktiske havisen. Hovedfokus vil først og fremt være rettet mot det dypere sentrale Arktiske hav. Prosjektet ledes av professor Jørgen Berge og er inndelt i tre moduler: 1) Anvendt teknologi modul, 2) Biologi modul, og 3) Konsekvensmodul. Hver av disse med et sekundært mål som er avgjørende for det primære målet for dette prosjektet: Å kunne projisere konsekvensene av redusert is-dekning på et gjennomgripende nivå som strekker seg fra individ til populasjon og helt opp til økosystem og samfunnsspørsmål av geopolitisk karakter. «After-the-Pest» skal forske på de langsiktige konsekvensene av de omfattende skadene som klimarelaterte utbrudd av målere (lauvmakk) gjør på bjørkeskogen i Nord-Norge. Prosjektet ledes av professor Rolf Anker Ims og belyser prosesser som kan ha forsterkende tilbakevirkninger på klimaoppvarmingen, samt effekter på viktige økosystemfunksjoner, naturressurser og biologisk mangfold. www.uit.no 15
Videre fikk man finansiering til prosjektet «SUSTAIN», som er et stort nasjonalt koordinert prosjekt hvor økologer ved UiT i samarbeid med kolleger ved NTNU og UiO skal utvikle robuste forvaltningsstrategier for økosystemer som er utsatt for raske klimaendringer. Fokus er på økosystembasert høsting av bestander på landjorda, i ferskvann og marine systemer. Det legges stor vekt på forskerutdanning og samhandling med næringer og forvaltningsinstanser. Teknologi Innen det tematiske området Teknologi vant i 2014 forskere ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for fysikk og teknologi (IFT), frem i konkurransen om Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) med sin søknad "Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations" (CIRFA). Dette er en bevilgning som går over åtte år og finansieres av Forskningsrådet, industripartnere, UiT og forskningspartnerne. Budsjettet er på ca 220 mill over åtte år. De kommersielle aktørene i konsortiet bidrar både med finansiering og kunnskap. CIRFA ledes av professor Torbjørn Eltoft ved IFT. Senteret er bygget opp rundt syv arbeidspakker, som spenner fra fjernmåling av havoverflaten og sjøis til demonstrasjon av integrerte systemer. CIRFA er den andre SFIen som UiT leder. UiT har i tillegg tidligere også vært partner i tre SFIer. Helse, velferd og livskvalitet Innen det tematiske området Helse, velferd og livskvalitet nådde en forskergruppe ved Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) som er ledet av professor Jon-Bjarne Hansen opp i konkurransen om et såkalt K.G. Jebsen senter. Etableringen har fått navnet K. G. Jebsen TREC - Thrombosis Research and Expertise Center. Den viktigste eksterne finansiøren er K. G. Jebsen Foundation. Målsetningen med forskningen ved TREC er å fremskaffe ny kunnskap om risikofaktorer som kan anvendes i arbeidet med å forebygge og forhindre død som en direkte følge av blodpropp (venous thromboembolism). Et viktig grunnlag for å kunne etablere et slikt senter har vært den lokale helseundersøkelsen (Tromsøundersøkelsen), som igjen har vært instrumentell for å etablere et nært samarbeid med tilsvarende nasjonale og internasjonale helseundersøkelser hvor det samles inn prøver og relevante opplysninger fra de som avgir prøver. Kreftforsker Eiliv Lund ved Helsefak er første nordmann som får Det europeiske forskningsrådet ERCs tildeling for kommersialisering, "Proof of Concept". En ERC-tildeling betyr forskningsfinansiering og stor prestisje. Bare de beste med særdeles gode prosjekter, får ERC-støtte, og kun forskere som alt har fått ERC-støtte kan få ERCs støtte til kommersialisering. Lund ble tildelt 150 000 Euro for å utvikling og teste kommersielt potensiale for en metode for kreftanalyser basert på blodprøver. Lund er blant 59 fremragende europeiske forskere som i denne runden av tildelinger ble innvilget Proof of Concept. Bærekraftig bruk av ressurser Under det tematiske området Bærekraftig bruk av ressurser ble postdoktor ved BFE-fak, Melania Borit, i 2014 prosjektkoordinator for et prosjekt under Marie Skłodowska-Curie Innovative Training Networks (ITN-ETN) under Horizon 2020. Prosjektet Social Science Aspects of Fisheries for the 21 st Century (SAF21) har totalt åtte partnere. Prosjektperioden er 2015-2018. Samfunnsutvikling og demokratisering FRIPRO er en ordning under Forskningsrådet der vitenskapelig kvalitet er avgjørende for å nå opp i konkurransen om finansiering. Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning var det to prosjekter som nådde opp i den nasjonale konkurransen: 1) Professor Siv Ellen Kraft er religionshistoriker. Krafts prosjekt omhandler sammenliknende studier av hvordan religioner bland www.uit.no 16
urfolk aktivt fremføres på og oversettes mellom lokale og globale arenaer. 2) Professor Bjørnar Julius Olsen er spesialist på samtidsarkeologi. Med utgangspunkt i studier av moderne ruinlandskap i Finnmark og Nordvest-Russland, fokuserer hans prosjekt på objekter/ruiner sin betydning for ufrivillig erindring, for taus kunnskap og sanselig erfaring, samt på moderne ruiners verdisetting i dagens kulturarvspolitikk. www.uit.no 17
3. AKTUELLE EKSTERNE FØRINGER, STYRINGSDOKUMENTER OG EVALUERINGER Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Regjeringen la rett før påske 2015 fram Stortingsmelding 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren 5. Dokumentet legger mange viktige føringer for og varsler endringer innenfor forskning og høyere utdanning. Regjeringen foreslår i meldingen blant annet opprettelse av et sett kvalitetskriterier for strukturelle endringer i sektoren, innføring av en ny normalmodell for ledelse av universiteteter og høyskoler (universitetsstyret skal ha ekstern styreleder og at institusjonene skal ha ansatt rektor), en skjerping av kravene for å opprette programmer på master- og doktorgradsnivå, en ny finansieringsmodell for sektoren og en styrking av kunnskapen om og tilsynet med kvaliteten i norsk universitets- og høyskolesektor. Meldingen varsler også at det vil legges fram en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning våren 2017. Universitetesstyret ble orientert i mer detalj om meldingen i styremøte 27.5.2015 (OS 5/15). Tilsyn og kartlegginger i regi av NOKUT Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har intensivert tilsynet med universitetene, og i det følgende gis en oppsummering av erfaringer og resultater fra tilsyn, kartlegginger og evalueringer som har involvert UiT det siste året. Samarbeid med eksterne aktører NOKUT besluttet i 2014 å åpne tilsyn med institusjoner i sektoren som samarbeider med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning. Flere institusjoner samarbeider med offentlige og kommersielle aktører som ikke har rett til å tilby høyere utdanning i Norge. Rammene for samarbeid og ansvarsdeling mellom partene varierer, men i noen tilfeller kan det se ut som eksterne aktører har tatt over det fullstendige ansvaret for studiet som tilbys. NOKUT er særlig bekymret for at disse studiene ikke er godt nok forankret ved institusjonene, at undervisere ikke har nødvendig kompetanse og at studiene ikke kvalitetssikres tilfredsstillende. Dette kan undergrave tilliten til høyere utdanning. Institusjonene rapporterte i mars 2015 om slike pågående utdanningssamarbeid. Totalt 220 studier med nærmere 6000 studenter ble meldt inn (herunder bachelor- og masterstudier, kortere videreutdanninger og mindre emner). UiT rapporterte om følgende samarbeid: Master i barnevern i samarbeid med Høgskolen i Harstad, nettstudier i psykologi i samarbeid med NKI (enkeltemner), Master i økonomi og administrasjon i samarbeid med Høgskolen i Harstad og Samisk som fremmedspråk i samarbeid ulike språksentre i Troms og Finnmark (årsstudium/ enkeltemner) 6. På bakgrunn av institusjonenes 5 Meldingen kan leses i sin helhet her: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld.-st.-18-2014- 2015/id2402377/?docId=STM201420150018000DDDEPIS&ch=1&q=konsentrasjon%20for%20kvalitet&redir=true&ref=se arch&term=konsentrasjon%20for%20kvalitet 6 Arkivref. ephorte 2015/217. www.uit.no 18
tilbakemelding mener NOKUT det er stort behov for kvalitetssikring av denne typen samarbeidsstudier, og at det er grunnlag for nærmere oppfølging av flere av dem. Institusjoner som har studietilbud som må granskes ytterligere, vil bli kontaktet om videre prosess etter at saken har vært bahandlet av NOKUTs styre i juni 2015. UiT avventer NOKUTs tilbakemelding og vil vurdere videre arbeid i henhold til dette. For øvrig har UiT en avtalemal som skal bidra til kvalitetssikring av slike typer utdanningssamarbeid 7. Det er i denne sammenheng naturlig å også omtale Kunnskapsdepartementet sin vurdering av universiteters og høyskolers samarbeid med kommersielle aktører om organisering og gjennomføring av ordinære utdanningsløp for norske studenter i utlandet (også kalt «badestudier»). Kunnskapsdepartementet finner grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt den faglige kvalitetssikringen av disse studiene er god nok. I brev fra departementet i juni 2014 ble alle institusjoner bedt om å avvikle denne typen samarbeid, med mindre det var særskilte og tungtveiende faglige grunner for videreføring 8. På rapporteringstidspunktet hadde UiT samarbeid med fire kommersielle aktører 9 i utlandet om å tilby nettbasert emne i ex.phil (10 studiepoeng), nettbasert emne i frivillig arbeid (30 studiepoeng) og emner i media og medieproduksjon (tilsammen 60 studiepoeng). Alle disse samarbeidene ble avviklet 31.12.2014. Tilsyn med masterprogram innen historisk-filosofiske fag I perioden 2012-2014 gjennomførte NOKUT tilsyn med alle mastergradsstudier i historisk-filosofiske fag i Norge. Tilsynet omfattet 60 studietilbud ved 10 institusjoner. Ulike krav til utdanningskvalitet ble vurdert. Mange av programmene hadde få studenter og sårbare fagmiljø, herunder også noen av UiTs programmer. Forhold omkring opptakskrav, utvekslingsordninger og prakisavtaler ble også avdekket som mangelfullt ved noen av UiT studieprogrammer. Den største utfordringen var imidlertid kravet om at alle studiene skulle være beskrevet i form av læringsutbyttebeskrivelser. NOKUT fant at kun 5 av de 60 studietilbudene hadde læringsutbyttebeskrivelser som var utformet i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Til tross for at institusjonene fikk anledning til å videreutvikle læringsutbyttebeskrivelsene etter konkrete innspill fra NOKUT, var det fremdeles 31 studietilbud hvor kravene ikke var tilfredsstilt ved slutten av tilsynsperioden. 7 studieprogram ved UiT var omfattet av dette tilsynet 10, og initialt var det kun ett av disse som fikk godkjent læringsutbyttebeskrivelsen. Etter flere runder er læringsutbyttebeskrivelsene for samtlige program nå nylig blitt godkjent. Som følge av dette tilsynet besluttet NOKUT å revidere akkrediteringen til 3 av de 60 masterprogrammene, deriblant masterprogram i dokumentasjonsvitenskap ved UiT 11. UiT besluttet imidlertid høsten 2014 å legge ned dette programmet, og revisjonsprosessen er følgelig avsluttet for UiTs del. 7 Malen klarlegger ansvarsfordeling og økonomiske betingelser for samarbeid mellom eksterne aktører og UiT vedrørende utvikling og gjennomføring av studietilbud. Avtalemalen regulerer hvilke forhold som må avtales, og tydeliggjør at UiT alltid har det faglige og administrative ansvaret for egne studietilbud selv om de tilbys i samarbeid med eksterne aktører. Malen finnes her: https://uit.no/ansatte/organisasjon/artikkel?p_document_id=186009&p_dimension_id=88210&p_menu=42425 8 Arkivref. ephorte 2011/3712. 9 Gateway og Achievers.org (nettbasert emne i ex.phil.), StudyAway (nettbasert emne i frivillig arbeid) og Scandinavian College of New York (media og medieproduksjon). 10 Mastergradsprogrammene innen arkeologi, historie, dokumentasjonsvitenskap, russlandsstudier, filosofi, kunstvitenskap og visuelle kulturstudier. 11 De mest alvorlige tilfellene går videre til revidering. Revidering er en prosess som krever sakkyndig vurdering og kan ende i tilbaketrekking av studiene. Revisjonsprosessen er omfattende, og innbærer en faglig vurdering av om alle kravene til utdanningskvalitet i tilsynsforskriften er oppfylt. www.uit.no 19
Gjennom dette tilsynet avdekket NOKUT at noen fagmiljøer, også ved UiT, hadde liten kunnskap om NKR, og i noen tilfeller at fagmiljøene kun i liten grad hadde vært med i utarbeidelsen av læringsutbyttebeskrivelsene. Det er grunn til å tro at dette også er tilfellet ved flere av UiTs studieprogram som ikke har hatt tilsyn, selv om både Kunnskapsdepartementet og universitetets kvalitetssystem vektlegger at utforming av læringsutbyttebeskrivelser er en faglig/fagpedagogisk refleksjons- og utviklingsprosess som må være tett forankret i fagmiljøene. NOKUT oppfordrer institusjonene til økt fokus på læringsutbyttebeskrivelsene og NKR, også for studieprogram som ikke var omfattet av dette tilsynet. Tilsynet omtales i sin helhet i rapporten Tilsyn med mastergradsstudier i historisk-filosofiske fag (NOKUT, mai 2014) 12. Evaluering av læringsutbyttebeskrivelser og prosessen med å utarbeide læringsutbyttebeskrivelser Kunnskapsdepartementet besluttet i 2009 at alle studie- og fagplaner ved UH-institusjonene skulle inneholde læringsutbyttebeskrivelser i samsvar med NKR innen utgangen av 2012. Ved UiT har prosessen med å implementere læringsutbyttebeskrivelser vært gjennomført i regi av institusjonsnivået som en prosess/felles tilbud til alle fakultetene, i tillegg til at hvert fakultet har hatt egne og til dels ulike implementeringsprosesser. Institusjonsnivået har hatt hovedfokus på det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og krav og føringer som gjelder for alle studieprogram. Prosessene på fakultetsnivå og innad i fagmiljøene har i tillegg omfattet implementeringen i de enkelte studieprogrammene og dertil hørende fagspesifikke og fagpedagogiske problemstillinger og vurderinger. Alle fakultet har rapportert om at de har på plass læringsutbyttebeskrivelser for samtlige av sine studieprogram innen departementets frist. I desember 2014 fikk NOKUT i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å evaluere om læringsutbyttebeskrivelsene i sektoren er i samsvar med nivåbeskrivelsene i NKR (for henholdsvis bachelor, master og ph.d.). Departementet har behov for informasjon om hvorvidt læringsutbyttebeskrivelser ved norske læresteder er i samsvar med European Qualification Framework (EQF). Videre skal NOKUT som del av dette også evaluere selve prosessen og involverte aktører i implementeringen av læringsutbyttebeskrivelsene ved institusjonene. NOKUT har valgt å se på læringsutbyttebeskrivelser og implementeringsprosessene ved noen studieprogrammer innen utvalgte fagområder. Evalueringen gjøres av sakkyndige innenfor disse fagområdene. For UiTs del innbefatter dette fagområdene biologi (bachelor, master og ph.d.), medisin (profesjonsstudiet og ph.d.), statsvitenskap (bachelor, master og ph.d.), organisasjon og ledelse (master), Peace and Conflict (master) og religionsvitenskap (bachelor, master og ph.d.). UiT har i to omganger rapportert til NOKUT i forbindelse med denne evalueringen. Læringsutbyttebeskrivelsene for de angjeldende studieprogrammene ble oversendt NOKUT i februar 2015, mens beskrivelser av prosessene og involverte aktører i implementeringen av læringsutbyttebeskrivelsene ble oversendt i april d.å 13. Kartleggingen vil resultere i en sluttrapport fra NOKUT som både vil omhandle en evaluering av læringsutbyttebeskrivelsene og en samlet vurdering av implementeringsprosessen i norsk høyere utdanning. Rapporten er forventet å foreligge innen utgangen av september 2015, og kan være nyttig å legge til grunn i det videre utviklingsarbeidet ved UiT innenfor dette området. 12 http://www.nokut.no/documents/nokut/artikkelbibliotek/kunnskapsbasen/rapporter/revidering%20- %20h%c3%b8yere%20utdanning/2014/Tilsyn_HF_mastergradsstudier_2014.pdf 13 Alle dokumenter i denne saken er å finne i ephorte på sak 2015/1060. www.uit.no 20