Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Like dokumenter
Praktisk drift av vassverk. Prof. Stein W. Østerhus NTNU Epost:

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Biofilmdannelse i. i drikkevannsledninger.

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Vannkvalitet i ledningsnettet

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata Jarle E. Skaret -

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Forklaring på vannprøvene

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

i^kapjõqb kñp OMMV 1

Hvilke forhold har betydning for biofilmdannelse i drikkevannsledninger?

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer

Svartediket 8.april 2008.

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Oxyl-Pro. Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Forebygging av Legionella Mo i Rana Distribueres i Norge av:

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget?

Driftsassistansen, Ålesund , Innlegg: Uttak av vannprøver

Bestemmelse av biotilgjengelig karbon (AOC og BDOC) (13) ved norske vannverk Colin Charnock, Aquateam Norsk vannteknologisk senter A/S

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS

Hvordan beholde god vannkvalitet helt frem til bruker?

Problem pga innvendig korrosjon

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Modellering av vannkvalitet i

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

FAGDAG DIH PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM

RENT DRIKKEVANN. fra springen

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Ny drikkevannsforskrift

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Vannkvalitetsendringer i distribusjonssystemet for drikkevann hvilke endringer kan skje og hvilke muligheter har vi for å overvåke disse?

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Prosjekt -Legionella sykehjem 2016

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

&INTNU. Assimilerbart organisk karbon i drikkevann i Trondheim. Ingrid Elise Johansen. Kunnskap for en bedre verden

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Hvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016

Desinfeksjon med klor

Drikkevann om bord i skip

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Bassengbadforskriften, moden for endringer?

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap

Krav til desinfeksjon ved ledningsbrudd - eksempler fra Bergen

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling

Vannbehandling Fra kilde til tappekran. Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse Bergen

Rengjøring av ledningsnett. Av Nils Halse Halsabygda Vassverk SA

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Forfallet skal stanses

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Rutine ved reparasjon av vannledning etter brudd. VA/Miljø-blad nr. 40

Erfaringer fra Ålesund Sykehus

Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient.

Legionellaveilederen:

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling

Veiviser for vannprøver. For små vannverk. (Mindre enn 500 personer)

Legionellaveilederen:

Når er sikkerheten god nok?

Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Testing av rengjøring og renhet

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

NYE MATERIALER I VANNLEDNINGSNETTET HVORDAN KAN MAN SIKRE DRIKKEVANNSKVALITETEN?

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Ny drikkevannsforskrift Mattilsynets fokusområder 2016/2017 HEVA-samling, Sandnessjøen

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Transkript:

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1

Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks tiltak og langsiktige tiltak Oppsummering 2

Hva er kimtall? Antall dyrkbare heterotrofe bakterier Brukes som generell indikator på vannbehandlingseffektiviteten og for å vurdere ettervekst av bakterier nedstrøms behandlingsanlegget Ingen direkte sammenheng mellom vannets kimtall og befolkningens helse Utilstrekkelig til å fastslå vannets innhold av mikrober (mindre enn 1% av bakterier i miljøprøver kan dyrkes på laboratoriemedier) Billig og rask å utføre 3

Analyse av kimtall Kim-22 (ISO 6222), dyrkes på næringsrik PGA agar ved 22 C i 3 døgn Kim-R2A, dyrkes på næringsfattig R2A agar ved 22 C i 7 døgn Kim-36, dyrkes på næringsrik agar ved 36 C i 2 døgn Andre 4

Krav til kimtall Drikkevannsforskriften Dersom kim22 >100 cfu/ml: Det skal undersøkes hva som er årsaken til de forhøyede verdien Noe forhøyet kimtall antas i utgangspunktet å være harmløst forutsatt at undersøkelsen ikke viser at det skyldes (fekal) forurensning Men høye kimtall kan..forts! 5

Problem med høyt kimtall Kan indikere fekal forurensning Gjelder spesielt ved plutselig kraftig økning Kan inkludere patogene bakterier Selv om kimtall i hovedsak er harmløse bakterier, kan det også inkludere flere patogene bakterier Kan gi lite brukervennlig vann med dårlig lukt og smak Kan inkludere oppblomstring av opportunistiske patogene organismer Organismer som er sykdomsfremkallende og farlig for imunsvekkede personer F.eks: Legionella, P.aeruginosa, osv 6

Årsak til høye kimtall Forurensning Begroing i ledningsnettet Utilstrekkelig/dårlig vannbehandling Transport av sediment/slam i ledningsnettet Andre årsaker (materialer, korrosjon, strømningshastighet) 7

Forurensning Innslipp av kloakk pga lekkasjer og undertrykk Årsak: dårlig tilstand på ledningsnett Forurensning etter reparasjon av ledning Årsak: trykkløst nett og dårlige rutiner Annen tilførsel av forurenset vann Årsak: feilkobling, uhell, dårlige rutiner 8

Begroing og dannelse av biofilm Biofilm ved likevekt 1. Uorganiske utfellinger (kalk, jern, mangan) 2. Organiske utfellinger (humus) 3. Naturlige mikroorganismer 4. Ekstracellulære polymerer 5. Fremmede mikroorganismer 9

Fluks av bakterier fra biofilmtil vann 10

Hva påvirker begroing? Temperatur Mat Dvs risiko for kraftig økning innomhus Mengde og sammensetning av organisk materiale (dvs begroingspotensialet) F.eks. mengde AOC eller BDOC Rest av desinfeksjonsmiddel (klor og kloramin) Korrosjon Ledningsnettets utforming og drift Inklusive vannhastigheter, oppholdstider, materialer 11

12 Temperatureffekt -årstid

Temperatureffekt-kimtallsoppblomstring 13

Effekt av små rest-klor mengder 14

Betydningen av temperatur, mat og rest-klor Innomhus Distribusjonsnett 15

Utilstrekkelig/dårlig vannbehandling Utilstrekkelig fjerning: For dårlig desinfeksjon For dårlig NOM-fjerning For dårlig BDOC-fjerning For dårlig partikkelfjerning Manglende korrosjonskontroll? Dannelse av mat (AOC, BDOC): Ozonering av NOM-holdig vann Klorering av NOM-holdig vann Andre oksidasjonsprosesser Nano-filtrering? 16

17 Effekt av klorering

Norsk kloreringspraksis BDOCdannelse 18

Transport av sediment/slam i ledningsnettet Dannelsen av sediment/slam/kimtall kan være andre steder enn der problemene oppstår Sediment/slam/kimtall transporteres med flowog deponeres i mer stagnante områder Variasjon og endring i strømningshastighet og mønster, kan øke løsrivelsen og problemene Korrosjon kan øke slamproblemene 19

Kloring øker kimtallsproblemene 20

Effekt av materialer på biofilmpotensialet Utlekking av mat (organisk stoff) fra ledningsmaterialene kan gi problemer med biofilmdannelse 21

Begroing på ulike materialer 22 Begroing på ulike materialer (etter van der Kooij et al. 1999)

Mulige tiltak Må det gjøres noe? Straks tiltak: Spyling og rengjøring Evtpluggkjøring Endre nettets driftsrutiner Anvende kloramin Langsiktige tiltak: Benytte mere effektive vannbehandlingsprosesser for BDOC-fjerning Bedre NOM-fjerning Bedre korrosjonskontroll Forbedre ledningsnettet Benytte bedre rørmaterialer 23

24 Effektive spyling tar tid

Oppsummering For god tilgang på mat (AOC/BDOC) er den vanligste årsaken til høye kimtall 25 Manglende fjerning eller dannelse i vannbehandlingen Samspillet med faktorer som temperatur, strømningshastighet, materialer, osv, er viktige Mest aktuelle straks tiltak ved høye kimtall Spyling av nett Mest aktuelle langsiktige tiltak ved høye kimtall Forbedre fjerning av AOC/BDOC i vannbehandlingen

26 Takk for oppmerksomheten!