Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014



Like dokumenter
Sort Jordmaur, Skogsmaur, Eitermaur, Kompostmaur, Faraomaur og Spøkelsesmaur. Preben Ottesen

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet

Biologi og bekjempelse av maur (Formicidae). Generell del.

Stokkmaur. Habitatutvikling, satelittkolonier, utredning og behandling

Radonmembraner som sperre mot maur. Tone Birkemoe Nina Huyn Heidi Heggen Lindstedt

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll skadedyr@fhi.no

Undersøkelse av maurangrep på hus i Sør-Norge. Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

Edderkoppen. Gresshopper

Maur i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. Frode Ødegaard Arnstein Staverløkk Jan Ove Gjershaug. NINA Faktabøker

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

Årets nysgjerrigper 2005

Maur i nord rikere fauna enn du tror

RIKTIG RESTAURERING DRØBAK

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

LESEVERKSTEDET Damm forlag

Insekt Nr:2/31998 Medknubld for No& EntolmbgLsk Fweniql., Argartg 23 N Y t t

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

Skorpion/skorpioner kjennetegn

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Felthåndbok SKADEDYR. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Felthåndbok

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

Er det noen amfibier i dammen?

Eplevikler feller og overvåking

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Funn av fremmede maurarter i Norge i Jan Ove Gjershaug, Arnstein Staverløkk & Frode Ødegaard

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

En 1,1 meter lang planke med bredde ca. 15 cm (6 tommer).

Herjinger av tege og andre insekter 2018

I meitemarkens verden

schoolnet Den store vårspretten!

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Kvennejorde Takslått. Revitalisering og manuelt vedlikehold av torvtak Helt uten støy og forstyrrelser

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266

Velkommen til Vikingskipshuset!

FORUM - GRØNT TAK

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Slanger. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Forslag på oppskrifter i Helse-Meny uke 2, 3 og 4

Storyboard. Himmelen bak huset. Rødtråd 2 - Scene Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Turbok for Molde og Omegn

Liv Mossige. Tyskland

Råtesopp- og insektskader i hus. Mer vanlig enn folk tror

Flåttens livssyklus og biologi. Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

DRONNINGHUMLA VÅKNER

Bladminerfluer i vårkorn

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Uteskole på Kælahaugen

Oversikt over utvalgte skadedyr vist i størrelse

Skogens røtter og menneskets føtter

ETIOPIA. Hovedrett, del 1: Injera Etiopisk brød. Stekes som pannekaker Antall porsjoner: Nok til injera

Menyer og oppskrifter Falt rettene vi serverte under konferansen i smak? Vi anbefaler deg å prøver våre spennende og enkle oppskrifter!

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

Livets utvikling. på en snor

VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER.

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

Dø D e n i D ø r a. leseserie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet. Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Maia Kjeldset Siverts Det ble en rotte!

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS.

Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015

Rammeplan for kurs i orientering. Opplæring kart og kompass

Fibonaccitallene og det Gylne Snitt

ESERO AKTIVITET STØRRELSEN PÅ MÅNEN. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

Skadeinsekter i kålvekster

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

hjemmekompostering Gratis kurs!

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

RA TASS HA NDBOK. Råtassenes 3 huskeregler: 1) Hold kartet riktig vei (orienter kartet) 2) Legg en plan (planlegg hvor du skal løpe og hvilke

Sannsynligheten for hakkespettskader

Forord Systematikk og pensumdyr. Skadedyrenes systematikk 5 Pensumdyr 7

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Storyboard. Himmelen bak huset. Himmelen - scene Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker

TOMAS ESPEDAL ÅRET ROMAN

Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

Digitalt mikroskop, ne1bre1 og realfag i barnehagen. Benjamin Pham Fagleder Bydel Alna Oslo

Transkript:

Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men noen mangler arbeidere Familie maur (Formicidae) Ponerinae Kompostmaur Myrmicinae Eitermaur, smalmaur, faraomaur m.fl. Dolichoderinae Fireflekket tremaur, spøkelsesmaur Formicinae Stokkmaur, jordmaur, svart tremaur m.fl. 1

Stokkmaur, Camponotus Varmekjær stokkmaur Blank, store deler av første bakkroppsledd rødt, spredt behåring Hele Norge Vanlig stokkmaur Mattere, høyst framsiden av første bakkroppsledd rødt, tettere behåring Kyststrøk i Sør-Norge Sotstokkmaur Helsvart med lange, lyse hår Kun Hvaler og Fredrikstad Varmekjær stokkmaur Vanlig stokkmaur Sotstokkmaur Underfamilie Formicinae Lasius Kort rygg, kortere enn høy Eks. svart jordmaur, brun jordmaur, svart tremaur Formica Lang rygg, like lang som høy Eks. rød skogsmaur, sauemaur Svart jordmaur L. platythorax Spredte, nedliggende behåring på munnskjoldet Mellomkropp lav, 2 x så lang som bred Skog og myrer L. niger Tett, nedliggende behåring på munnskjoldet Mellomkropp høyere, høyden 60 % av lengden Ofte i menneskers nærhet, tørre områder 2

27.02.2014 Lasius Brun jordmaur Tofarget, lys mellomkropp Eiketrær, ofte i hus Oslofjorden, Sørlandet Gul jordmaur Gul På enger, jordtuer Hele Sør-Norge Svart tremaur Blank svart, hakk i hodet Bol i trær Oslofjorden, Sørlandet Livet i maursamfunnet Dronninger og arbeidere er hunner Dronninger har fått ekstra mye mat Hanner av ubefruktete egg, kortlevd, deltar ikke i arbeid Unntak: stokkmaur-hanner klekker året før sverming og deltar litt i arbeid Arbeid i tua/bolet Unge maur er inne-arbeidere Eldre maur matsamlere og forsvarere av tua Egg, larver og pupper flyttes stadig til temperaturmessig gode steder 3

Sverming Mange arter trenger mange år før nye dronninger lages Ofte lages hanner først, senere dronninger Dronninger er vanlige «arbeidere» som får mye mat Ulike arter har ulike «signaler» for sverming De to stokkmaurartene svermer med 2 timers forskjell på ettermiddagen Svart jordmaur: stille, varme, fuktige dager på sensommeren Paring Hunnen lokker Ofte ved reiret Små arter, ikke skadedyr Hannen lokker Ofte langt unna fødestedet En eitermaur Hannen starter sverming ofte før hunnene Kan samle seg i flokker, fra flere ulike tuer Noen pares i luften (eks. svart jordmaur) Andre på bakken (eks. eitermaur) Kolonidannelse Hos arter med flere dronninger kan noen vende tilbake til tua Få dronninger lykkes i starte nye samfunn Sårbare for rovdyr Utsatt for attentat av andre maur i territorium av egen aller andres art Kan danne koloni på egenhånd Eks. svart jordmaur, stokkmaur Kan få hjelp av egen eller andre arter Eks. mange skogsmaur 4

Koloni på egenhånd Går ikke ut for å finne mat «Murer» seg inne, eks. stokkmaur, svart jordmaur Mater larvene gjennom næringsrikt spytt eller fôregg Første arbeidere meget små Dronninger er store og fettrike Går ut for å finne mat Eks. mange eitermaur Dronninger er små Svart jordmaur, arbeider og dronning Koloni med hjelp Støtte av egen art Utvandring fra hovedtue, dronning med mange arbeidere Hos arter med mange dronninger Vanlig hos mange arter av rød skogsmaur Ofte kontakt mellom gammel og nye tuer Flytting over mange dager, egg og arbeidere kan bæres til ny tue Tuesystemhos rød skogsmaur Koloni med hjelp Støtte av annen art Hos arter med små dronninger uten mye fettvev Invaderende dronninger finner en annen art og dreper vertens dronning etter kamp Risikabelt, mange inntrengere drepes Noen er sleipe, lurer med attraktive luktstoffer, legger seg «døde» og slepes inn i tua Gjelder mange røde skogsmaur, bruker ofte sauemaur som vert Lasiusmixtusbruker svart jordmaur som vert, kuldetolerant Svart tremaurbruker Lasiusumbratussom bruker svart jordmaur 5

27.02.2014 Koloni alder I laboratoriekulturer Svart jordmaur 29 år Gul jordmaur 22,5 år Rød skogsmaur 14 20 år (ulike arter) Stokkmaur mer enn 10 år I naturen Stokkmaur mer enn 10 år Svart tremaur minst 16 år Rød skogsmaur, flere dronninger, en tue i flere årtier Habitater Tuemark Få arter Edelløvskog, mye kvister Mange arter Skyggefull løvskog Få arter Solrik eng Mange arter Steinete, kalkeller sandrik mark: optimalt Tuebyggere: temperaturregulering Av barnåler og annet vegetabilsk Minst fire arter av rød skogsmaur Av jord og annet mineralsk Gul jordmaur Av og til svart jordmaur 6

Under stein I jord Svart jordmaur og mange andre I jorda Bl.a. mange eitermaur I trevirke Gnager ut trevirke Friskt trevirke Stokkmaur Morkent trevirke Svart jordmaur, brun jordmaur o.a. Lager struktur selv Vegger av partikler, honningdugg og sopp Svart tremaur I kvister og annet løst trevirke Eks. smalmaurog andre små arter Slaveri: obligatorisk Røvermaur (Harpagoxenus sublaevis) Trenger inn i reir av smalmaur (Leptothoraxssp.), en fredelig art i små kolonier i trestykker på bakken Klipper av vertens bein og antenner Røver nye vertsarbeiderenår de gamle dør Vanlig i Norge 7

Slaveri: obligatorisk Amasonmaur Raider særlig sauemaur Sender ut stoffer som får vertsarbeidere til å flykte De som ikke flykter, bites i gjel Tar opptil 40 000 larver og pupper Lar alltid noen være igjen, så nye maur vil være tilgjengelig ved neste raid. I Norge kun på Skåtøy ved Kragerø Slaveri, valgfritt Slaveholdermaur (Formica sanguinea) Holder særlig svart jordmaur som slaver Røver egg og pupper 2 3 ganger i året Antall slaver lavt, 2 10 (30) % Mat eller slaver? 8