Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Like dokumenter
Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen pr. 30. september 2015

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2016 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse, Helene Ytteborg og Oddbjørn Haga

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Utviklingen i alderspensjon per 31. desember 2018 Notatet er skrevet av Lone Dahlin Arntsen og Bjørn Halse. (Epost:

Utviklingen i alderspensjon per 31. mars 2019 Notatet er skrevet av Bjørn Halse. (Epost:

Utviklingen i alderspensjon per 30. juni 2019 Notatet er skrevet av Bjørn Halse. (Epost:

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Utviklingen i alderspensjon per 31. mars 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse og Helene Ytteborg

Alderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

Vi snakker om kvinner og pensjon

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Utviklingen i alderspensjon per 30. juni 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse og Helene Ytteborg

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Ny alderspensjon fra folketrygden

Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2018 Notatet er skrevet av Bjørn Halse, 12. november 2018.

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon

Ny alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (

31. januar - 7. februar NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Alderspensjon fra folketrygden

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars Geir Sæther, Danica Pensjon

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Saksframlegg Vår dato

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte februar Endre Lien, advokatfullmektig

NAV Pensjon Informasjonsmøter Spania

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uføretrygd 1 per 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen,

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

NAV Pensjon Informasjonsmøter Filippinene og Thailand

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør

Konsekvenser av pensjonsreformen

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Pensjonsreformen i mål?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Pensjonsreformen. 24. august 2011

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

Nytt pensjonsregime fra Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

Aldersgrensene i pensjonssystemet kan vi (igjen) lære av svenskene? Axel West Pedersen

TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON

Høringssvar forslag til endringer i samordningsloven og forskrifter

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Høring om ny alderspensjon i folketrygden - gjennomføring av pensjonsforliket

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

Fra tidligpensjon til tilleggspensjon?

Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2012 Notatet er skrevet av

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Offentlig tjenestepensjon i endring. Erik Falk, direktør Aktuar / Produkt KLP Pensjonskonferansen 5. desember 2018

Modalen kommune 16. juni 2008

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Framtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving

Norkorns fagdag 25. mars Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER. Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019

1. Innledning og sammendrag

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Levealdersjustering av aldersgrensene i pensjonssystemet

Pensjonsreformen, hva og hvorfor

Pensjon for offentlig ansatte

Samordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP

Prop. 95 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper

Transkript:

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer som mottok alderspensjon, en økning på 27, eller 3 prosent, sammenliknet med 3. kvartal 215. 9 7 personer i alder 62-66 år mottar alderspensjon. Dette betyr at 32 prosent 1 av befolkningen i denne aldersgruppa er alderspensjonister. Ved første telletidspunkt etter at den nye pensjonsreformen trådte i kraft - 1. kvartal 211 - var andelen seks prosent. Selv om antall alderspensjonister øker, går antall nye alderspensjonister ned. Hittil i 216 har det blitt 5 2 nye alderspensjonister. I de tre første kvartalene i 215 var det 55 nye alderpensjonister som kom inn i ordningen. Antall nye alderspensjonister har dermed gått ned med 4 4 personer sammenliknet med de tre første kvartalene i fjor. Reduksjonen gjelder særlig personer i aldersgruppen 67-69 år. Dette er fordi mange allerede har tatt ut pensjon når de fyller 67 år. Sammenliknet med de første etterkrigskullene, er det også færre 67-åringer i befolkningen. Blant alderspensjonistene i alderen 62-66 år var det 11 prosent som mottok gradert pensjon ved utgangen av 3.kvartal 216. Mens 16 prosent av alderspensjonistene i alderen 62-66 år mottok gradert pensjon ved utgangen av 3. kvartal 211, har andelen holdt seg stabil på rundt 11 prosent de siste årene. Nye opptjeningsregler for alderspensjon gjelder delvis for personer født 1954 1962 og fullt ut for personer født 1963 og senere. I 216 har vi fått de første alderspensjonistene som får pensjonen delvis beregnet etter nye regler. 1 3 alderspensjonister mottok inntektspensjon ved utgangen av 3. kvartal 216. Pensjonsreformen Fra og med 1. januar 211 trådte det nye regelverket for alderspensjon i kraft. Fra det tidspunktet har mange rett til alderspensjon fra og med fylte 62 år. Man kan velge å ta ut hel pensjon eller gradert pensjon; 2, 4, 5, 6, eller 8 prosent. I tillegg er det mulig å kombinere alderspensjonen med andre ytelser, for eksempel gradert uføretrygd. Fortsatt økning i antall alderspensjonister. Ved utgangen av 3. kvartal 216 var det 889 personer som mottok alderspensjon. Dette tilsvarer en økning på 27 personer sammenliknet med et år tidligere. Figur 1 viser utviklingen i antall alderspensjonister fra 27 fram til i dag. Veksten har vært langt kraftigere i årene etter 211 sammenliknet med tidligere perioder. Dette skyldes pensjonsreformen og at den nedre aldersgrensen for uttak av alderspensjon ble redusert fra 67 1 Regnes ut fra antall alderspensjonister som bor i Norge. Pensjonister som er bosatt i utlandet er ikke med i beregningen. Postadresse: Postboks 5 St. Olav Plass // 13 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 // 579 OSLO Tel: 21 7 // Fax: 21 7 1 www.nav.no // NAV.statistikk.utredning@nav.no

til 62 år. Stor vekst i befolkningen over 67 år de siste årene har også bidratt til veksten. Samtidig med at nye aldersgrupper fikk rett på uttak av alderspensjon, nådde de store etterkrigskullene pensjonsalder. I september 27 var det 11 flere kvinnelige alderspensjonister enn mannlige alderspensjonister. Som figuren viser har forskjellen mellom kjønnene sunket betraktelig etter innføringen av pensjonsreformen. I september 216 er forskjellen 31. Dette skyldes i stor grad at flere menn tar ut alderspensjon før fylte 67 år. En annen forklaring er at forskjellen i levealder mellom kvinner og menn har blitt noe redusert de senere årene. Menn står for 55 prosent av økningen det siste året, noe som utgjør 14 7 personer. Til sammenligning stod menn for 74 prosent av økningen fra september 21 til september 211. Selv om andelen menn med alderspensjon er økende, avtar veksten sammenlignet med de foregående årene. Figur 1 Alderspensjonister i alt. Kjønn. 3. september 27-216 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 I alt Kvinner Menn 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 samtidig avtar antall nye alderspensjonister svakt Antall nye alderspensjonister var 5 2 i 1.-3. kvartal 216 mot 54 5 i samme periode i 215. Dette tilsvarer en nedgang på 8 prosent. Reduksjonen i antall nye alderspensjonister er størst blant menn, med 3 færre sammenliknet med de tre første kvartalene i 215, tilsvarende en nedgang på 11 prosent. Nedgangen blant kvinner er 1 4, eller 5 prosent. Før pensjonsreformen var antallet nye alderspensjonister relativt likt for kvinner og menn. Etter pensjonsreformen har særlig mange menn valgt å ta ut tidlig pensjon, noe som førte til en periode med veldig høy tilgang blant menn under 67 år i perioden etter 211. Nå flater antall nye alderspensjonister ut, siden mange allerede har tatt ut alderspensjon før fylte 67 år. 2

Figur 2 Antall nye alderspensjonister etter kjønn. 1.-3.kvartal 27-216* I alt Kvinner Menn 8 7 6 5 4 3 2 1 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Kilde:NAV *Tall for 29 er beregnet Det er særlig mange som tar ut alderspensjon ved fylte 62 eller 67 år. Av de nye alderspensjonistene i 1.-3. kvartal 216 tok 27 prosent ut alderspensjon fra 62 år, mens 56 prosent tok ut fra 67 år. For kvinner var andelene 15 og 7 prosent, mens blant menn tok 38 prosent ut ved 62 og 43 prosent ut ved 67 år. Andelen alderspensjonister som tar ut pensjon fra fylte 67 år har gått ned med 5 prosentpoeng fra de tre første kvartalene 215 til samme periode i 216. For et år siden var det 61 prosent som tok ut pensjon fra fylte 67 år. Det skyldes trolig at den gamle AFP-ordningen i privat sektor ble utfaset i løpet av 215. De som hadde gammel privat AFP gikk over på alderspensjon da de fylte 67 år. For å ta ut ny privat AFP er det derimot et vilkår at man også tar ut alderspensjon. Den vanligste uttaksalderen for privat AFP er 62 år omtrent fire av fem i denne gruppen velger uttaksalder 62 år. 3

Figur 3 Alder for nye alderspensjonister. Andel av alle nye alderspensjonister. 1.-3. kvartal 211-216 12 62 67 Andre 1 8 6 4 2 2 9 2 1 2 11 2 12 2 13 2 14 2 15 2 16 I 1. - 3. kvartal 216 var det 19 6 av de 36 9 67 åringer som gikk av med pensjon som hadde overgang fra en annen ytelse. Dette utgjør 53 prosent av de nye 67-åringene. 13 8 kom fra uføretrygd, 4 fra gjenlevendepensjon og 4 5 fra offentlig AFP. Flere alderspensjonister under 67 år Ved utgangen av september 216 var det 9 7 alderspensjonister i alderen 62-66 år. Dette er en økning på 3 1 personer sammenliknet med september 215. Menn utgjør 72 prosent av alderspensjonister i aldersgruppa 62-66 år. Etter at pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 211 er det mange som har rett til alderspensjon fra og med fylte 62 år. Kvinner har i mindre grad enn menn benyttet seg av denne muligheten. To viktige årsaker er at færre kvinner oppfyller vilkåret for å ta ut tidlig alderspensjon, og at flere kvinner allerede mottar full uføretrygd eller andre pensjoner. Likevel er det slik at blant dem som har mulighet til å ta ut tidlig alderspensjon, er andelen som tar ut tidlig pensjon høyere blant menn enn blant kvinner. En mulig årsak kan være at kvinner har høyere forventet levealder enn menn. Kvinner kan dermed i større grad være tjent med å utsette uttaket av alderspensjon. Som nevnt over ble gammel AFP i privat sektor faset ut i 215. Ny AFP krever at man tar ut alderspensjon samtidig som uttak av AFP. Siden flere menn enn kvinner mottar AFP, og de fleste tar ut AFP fra fylte 62 år, er dette også en grunn til at flere menn enn kvinner tar ut pensjon før fylte 67 år. 32 prosent av 62-66-åringene som er bosatt i Norge 2 mottok alderspensjon ved utgangen av september 216. I september 211, det året pensjonsreformen trådte i kraft, var andelen 1 prosent. Det er store forskjeller på andelen for menn og kvinner. 46 prosent av mennene og 18 4

prosent av kvinnene i alderen 62-66 år var alderspensjonister ved utgangen av september i år (figur 4). Figur 4 Alderspensjonister 62-66 år etter kjønn. Andel av befolkningen i samme aldersgruppe. September 211-216 3 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 I Alt Kvinner Menn 211 212 213 214 215 216 Stabil andel med gradert alderspensjon. Ved utgangen av september 216 var det 417 9 personer som mottok alderspensjon etter nye regler. 11 6 av disse tok ut gradert pensjon. Personer som nådde pensjonsalder i 211 eller senere kunne velge å ta ut gradert eller full alderspensjon ved siden av heltids- eller deltidsarbeid eller i kombinasjon med andre ytelser. 11 prosent av alderspensjonistene i aldersgruppen 62-66 år mottar gradert alderspensjon. Denne andelen har holdt seg stabil de siste to årene. Ved utgangen av 3.kvartal 211 var det en del flere som tok i bruk den nye muligheten til å ta ut gradert alderspensjon. Da var andelen som tok ut gradert alderspensjon 16 prosent. Blant kvinner er det flere som tar ut gradert alderspensjon enn det er blant menn. Blant de i aldersgruppen 62-66 år tok 2 prosent av kvinnene ut gradert pensjon, sammenliknet med 7 prosent blant mennene. Figur 5 viser at både menns og kvinners andel med gradert pensjon har gått ned sammenliknet med hva som var tilfelle i 211. Kvinner har en lavere gjennomsnittlig opptjening enn menn og lever lenger enn menn. Kvinner kan derfor i større grad ønske å spare pensjonen til senere i livet og dermed bare ta ut gradert pensjon i første omgang. I tillegg er det flere kvinner enn menn som ikke har 3 216 er basert på foreløpige tall. Pågående arbeid for å kvalitetssikre tallene kan gi små justeringer i fremtiden. 5

tilstrekkelig opptjening til å kunne ta ut full alderspensjon, men kan oppfylle kriteriet for å ta ut en gradert alderspensjon og derfor velger å gjøre det. Figur 5 Alderspensjonister 62-66 år etter kjønn. Andel alderspensjonister med gradert pensjon. September 211-216 3 I alt Kvinner Menn 25 2 15 1 5 211 212 213 214 215 216 Økt sats gir flere minstepensjonister Ved utgangen av september 216 var det 148 8 alderspensjonister som mottok minstepensjon. Dette er en økning på 3 5 personer sammenliknet med september 215. Blant alderspensjonister over 66 år var 19 prosent minstepensjonister 4. Andelen er på nivå med tall for september 215. De senere årene har vi sett en stadig nedgang i antall minstepensjonister. I september ser vi en økning i antall minstepensjonister. Lovendringer som gjelder fra 1. september 216, medførte at satsene for minstepensjonen økte med cirka 4 5 kroner for gifte og samboende og med om lag 4 kroner for enslige. Økning for enslige minstepensjonister ble utbetalt først i oktober, med etterbetaling for september. Denne økningen påvirker derfor ikke statistikken for september. Når minste pensjonsnivå øker, vil flere falle inn under definisjonen minstepensjonister. Økningen som vi så langt har observert, gjelder utelukkende gifte og samboende pensjonister. De fleste pensjonister har fått pensjonen sin automatisk omregnet, men NAV vil også gjennomgå noen saker manuelt. Vi må derfor forvente å få en ytterligere økning i antall minstepensjonister utover i 216, før antallet sannsynligvis vil falle igjen i 217. 4 For å kunne ta ut pensjon når man er under 67 år, må man ha nok opptjening til å kunne ta ut pensjonsytelser som er på nivå med minste pensjonsnivå. 6

Det er større andel som mottar minstepensjon blant kvinner enn blant menn. Ved utgangen av september 216 mottok 3 prosent av kvinnelige alderspensjonister minstepensjon. Blant menn var det 5 prosent som fikk minstepensjon. Det er særlig blant de eldre kvinnene at det er mange som mottar minstepensjon jamfør figur 6. Blant kvinner over 85 år med alderspensjon var det 43 prosent minstepensjonister i september 216, mens det i aldersgruppen 67-69 år var 15 prosent. Selv om det er færre menn enn kvinner som mottar minstepensjon, ser vi en tilsvarende aldersfordeling blant mennene. Blant mennene over 85 år var det i september i år 1 prosent minstepensjonister, mens andelen for dem i aldersgruppen 67-69 år var 2 prosent. Vi har sett en nedgang i antall minstepensjonister siste årene. Dette skyldes en modning av pensjonssystemet 5 og at nye pensjonister i større grad enn tidligere har vært yrkesaktive. Den første årsaken er den viktigste for menn, mens den andre forklaringen i stor grad gjelder for kvinner. Når vi nå ser en økning i antall minstepensjonister, er det fordi satsen for minste pensjonsnivå ble hevet. Figur 6: Minstepensjonister. Andel av alderspensjonister (67 år og eldre) etter kjønn og alder. September 216 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 I alt Kvinner Menn I alt 67-69 år 7-74 år 75-79 år 8-84 år 85 år og eldre Inntektspensjon Nye opptjeningsregler for alderspensjon gjelder delvis for personer født 1954 1962 og fullt ut for personer født 1963 og senere. I 216 har vi fått de første alderspensjonistene som får 5 Yngre fødselskull har hatt anledning til å tjene opp pensjonspoeng i flere år, fordi 1967 var første mulige år for pensjonsopptjening. De som er født i 194 og fylte 67 år i 27, er de første som har hatt anledning til full opptjening ved fylte 67 år. 7

pensjonen delvis beregnet etter nye regler. 1 3 alderspensjonister mottok den nye inntektspensjonen ved utgangen av 3. kvartal 216. Inntektspensjonen er en del av alderspensjonen som beregnes på grunnlag av den opptjente pensjonsbeholdningen din. All pensjonsgivende inntekt fra 13 til 75 år teller. Inntektspensjon er en del av regelverket som helt eller delvis omfatter de som er født i 1954 eller senere. Det viktigste med de nye reglene er at alle år i arbeid teller med ved beregning av pensjonen, og at man får pensjonsopptjening allerede fra første krone. Med de gamle opptjeningsreglene for alderspensjon oppnådde man full pensjonsopptjening etter 4 år. Tilleggspensjon Tilleggspensjon gis til alderspensjonister som har tjent opp pensjonspoeng gjennom å ha vært i arbeid eller hatt andre typer pensjonsopptjening i henhold til de gamle pensjonsreglene. 6 Andelen med tilleggspensjon har økt fra 92 prosent i september 27 til 97 prosent i september 216. Det er særlig blant kvinnene at andelen med tilleggspensjon øker, fordi stadig flere kvinnelige alderspensjonister har vært yrkesaktive. Andelen økte her fra 88 prosent til 95 prosent i løpet av den siste tiårs-perioden. Skjermingstillegg til tidligere uføre Fra februar 212 får uføre som har overgang til alderspensjon ved 67 år et skjermingstillegg som del av alderspensjonen. Skjermingstillegget gir en delvis kompensasjon for levealdersjusteringen. Ved utgangen av 3. kvartal 216 var det 111 alderspensjonister som mottok skjermingstillegg, dvs. en andel på 12 prosent av alle alderspensjonister. Ved utgangen av 3. kvartal 212 var andelen 4 prosent. Kombinert med uføretrygd 2 6 mottok alderspensjon i kombinasjon med uføretrygd i september 216. Antallet er på samme nivå som for et år siden. 6 De gamle opptjeningsreglene gjelder delvis for personer født i 1954 1962 og fullt ut for personer født før 1954. 8