Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen KS konferansen 2014 Bodø, 22.oktober 2014 "Nye kostnadsnøkler for fylkeskommunen" Lysark 2 Nye kostnadsnøkler for fylkeskommunen I kommuneproposisjonen og Statsbudsjettet er det bebudet nye kostnadsnøkler for fylkeskommunene. Jeg kommer til å ha en gjennomgang av både kostnadsnøklene og det nye inntektssystemet, men mitt fokus vil være mest på konsekvenser for Nordland. Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene slår svært uheldig ut for Nordland fylkeskommune. Fra og med 2019 vil Nordland tape ca. 220 mill. kr. pr år. Dersom veksten fra 2014 til 2015 er representativ for veksten i årene etter, blir inntektene ca. 375 mill. kr lavere enn dagens nivå. Lysark 3 Hva er kostnadsnøkler? Det nye inntektssystemet ble fremlagt i mai i Kommuneproposisjonen for 2015. Forrige revisjon ble gjort midt på 1990-tallet. Det har i lengre tid vært varslet en endring. Historiske regnskapstall er lagt til grunn i utarbeidelsen av de nye kostnadsnøklene. I løpet av den tiden som er gått er bl.a. bosetningsmønsteret endret, og flere bor i byer. Dette stiller større krav til kollektivtransport i disse områdene. Sentrale strøk av landet har lenge vært misfornøyd med dagens inntektssystem. De som har vært misfornøyd med det gamle systemet er hørt, og dette slår uheldig ut for oss. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Disse inntektene skal fordeles på den enkelte fylkeskommune på en måte som setter hver enkelt fylkeskommune i stand til å tilby innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud uavhengig hvor de bor i landet. Det betyr ikke at inntektene skal fordeles med et likt beløp pr. innbygger. Grunnen er at det koster ulikt i de forskjellige fylkeskommuner å framstille de tjenester som fylkeskommunene har ansvar for. I tillegg er behovene forskjellig. 1
For å oppnå denne målsettingen er det utviklet et sett av kostnadsnøkler som brukes til å fordele rammetilskuddet på den enkelte fylkeskommune. De enkelte kostnadsnøkler har forskjellig vekt avhengig av hvor stor del av de samlede utgifter som denne aktuelle kostnadsnøkkel erfaringsmessig representerer. Som eksempel kan jeg nevne at antall 16 18 åringer er den kostnadsnøkkel med høyest vekt i fylkeskommunenes inntektssystem, nesten 0,45. Det betyr at nesten 45 % av rammetilskuddet bestemmes av denne kostnadsnøkkelen. Den høye vekten har selvfølgelig sammenheng med at fylkeskommunene har et lovpålagt krav å tilby alle 16 18 åringer i fylket videregående utdanning. Lysark 4 Kostnadsnøkler for fylkeskommunene Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene skal sette den enkelte fylkeskommune i stand til å framstille tjenester innenfor de områder vi har ansvar for. Det er derfor delkostnadsnøkler for viktige sektorer som videregående opplæring, fylkesveger, kollektivtrafikk (buss/bane, båt/ferge) og tannhelsetjenesten. De store sektorene i fylkeskommunen er som nevnt videregående skole og samferdsel (kollektivtrafikk og fylkesveger). 70 80 % av fylkeskommunens driftsutgifter går til disse to sektorene. I tillegg har Nordland fylkeskommune i løpet av de siste årene satt i gang flere store investeringsprosjekt både innenfor utdanning og veg. Flere av disse prosjektene er ennå ikke fullført og det ligger derfor sterke framtidige bindinger på utgiftssiden for de neste årene. Inntektssystemet både for kommuner og fylkeskommuner er komplisert. Jeg har her prøvd å sammenlikne hva som lå i de gamle kostnadsnøklene, og hva som ligger i de nye som gjelder fra 2015. Som dere ser av tabellen her er det store endringer fra 2014 til 2015. Det er både slik at vektingen av de enkelte kriterier er endret og at det er innført nye kriterier. Det gjør sammenlikning vanskelig. Det er markert noen felt med gult her. Det viser at innbyggerkriterier samlet sett nå vektes mindre enn de øvrige kriterier. Aldersinndelingen er endret og antall innbyggere i alt er et nytt kriterium. Kriteriene som vektlegger bosetting og samferdsel er betydelig endret. Det kan se ut som om de nye kriteriene i større grad enn før understøtter den sentraliseringen som skjer i samfunnet, ved at penger følger befolkning, og storbyproblematikk og kollektivtransport vinner på omleggingen. 2
Lysark 5 Konsekvenser Her ser man hvordan omfordelingene blir for de enkelte fylkeskommuner. Vinnerne her er Oslo, Rogaland, Vestfold og Buskerud, mens taperne er Sogn og Fjordane, Hordaland og de fire nordligste fylker. De fire førstnevnte fylker tjener til sammen nesten 950 mill. kr, mens de fire nordligste fylker pluss Sogn og Fjordane og Hordaland taper til sammen ca. 800 mill. kr. Det er på de nye kostnadsnøklene for samferdsel tapet oppstår. Det er ikke bare Nordland, med sin langstrakte geografi, som får store utfordringer. Også andre fylker med stort areal og spredt bosetting får betydelig inntektstap. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2013 påpekte kommunal og forvaltningskomiteen at utgiftene til ferjedriften øker. Komiteen ba regjeringen Solberg merke seg dette, og ha det med seg i arbeidet med nye kostnadsnøkler for fylkeskommunene. Vi ser ikke at dette har skjedd. Lysark 6 Endringer fra Kommuneproposisjonen til statsbudsjett Denne tabellen viser endringene i kostnadsnøklene fra kommuneproposisjonen til statsbudsjettet. De justeringene som statsbudsjettet medførte, ga dessverre ingen bedring for Nordland fylkeskommune. Tvert i mot, når man sammenlikner de faktiske tallene i grønt hefte, taper vi ytterligere. Lysark 7 Regjeringens forslag til statsbudsjett 8. oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2015. Her følger regjeringen i hovedsak opp det som ble varslet i Kommuneproposisjonen. Kostnadsnøklene for samferdsel er justert, noe som gjør at Nordland fylkeskommune kommer ytterligere 30 mill. kr dårligere ut enn tidligere antatt. I rammetilskuddet til Nordland er det lagt inn en ny bevilgning på 52 mill. kr. til opprusting av tunneler. Denne bevilgningen er vi glade for behovet for tunnelutbedringer er stort. Det er lagt opp til en ny symmetrisk modell for inntektsutjamning av skatteforskjeller mellom fylkeskommunene. Foreløpige beregninger viser at dette gir små endringer for oss. Nytt befolkningsanslag med litt lavere vekst endrer litt på våre tall i positiv retning. 3
Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift innenfor samferdselssektoren er på til sammen136 mill. kr samlet sett, men beløpet er ennå ikke fordelt på fylkeskommunene. Lysark 8 Konsekvenser første år Den samlet virkning ifølge statsbudsjettet for 2015 viser at Nordland fylkeskommune taper 56,5 millioner kroner, men kompenseres for nesten 32, slik at virkningene for 2015 blir et tap på 23,3 millioner. Lysark 9 Statsbudsjettet i tall for Nordland fylkeskommune Hva betyr statsbudsjettet for Nordland fylkeskommunes økonomiske handlefrihet? Når vi sammenlikner med gjeldende økonomiplan og benytter samme prisnivå ser vi følgende: Nordland fylkeskommune får ca. 30 mill. kr. mer i frie inntekter i 2015 enn det er lagt opp til i økonomiplanen for 2014-2017. Men dersom bevilgningen til opprusting av tunneler i sin helhet skal disponeres til nye prosjekter innenfor dette formålet, blir det en svikt på ytterligere ca. 20 mill. kr. i forhold til det vi hittil har lagt til grunn. Konklusjonen er ingen ny handlefrihet. Lysark 10 Hvor taper vi på inntektssystemet? Årsaken til at vi taper på det nye inntektssystemet er altså flere. For samferdsel vektlegges distriktshensyn stadig mindre. I tillegg legges regnskapet til grunn for beregning av ressursbehov, og for vår del viser KOSTRA-regnskapet at vi i Nordland har brukt mindre enn tidligere kriterieberegning har gitt grunnlag for. De frie inntektene har vært betraktet som frie - og de politiske prioriteringene mellom sektorene har vært lagt til grunn i våre budsjetter. Lysark 11 Tap på budsjettmidler for vei Det store tapet er på vegmidler. Tidligere var dette øremerkede midler som nå skal fordeles ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Fra 2010 og fram til og med 2014 har disse budsjettmidlene vært fordelt ved bruk av MOTIV-modellen som er utviklet av Statens 4
vegvesen og brukes til å beregne drifts og vedlikeholdsbehovet på riksveger. For 2014 utgjorde dette ca. 770 mill. kr. Effekten av omleggingen gjør at vi i løpet av de neste 5 år taper ca. 200 mill. kr. på den nye fordelingen. Tilsvarende beregninger kan gjøres for båt og ferjer. Dagens kostnadsnøkler ga oss 704 mill. kr. i 2012, mens vi brukte 664 mill. kr. De nye kostnadsnøklene gir oss 671 mill. kr, som er 33 mill. kr. mindre enn med de gamle kostnadsnøklene. Samlet virkning for fylkeskommunen kommer når alle disse forholdene omfordeles ved hjelp av nye kriteriene i inntektssystemet. Da blir virkningen for vår del altså på ca. 220 mill. kr fram mot 2019. Lysark 12 Hvor mange fylker kunne man få plass i Nordland Nordland har flest antall kilometer fylkesveg og flest ferjesamband. Nordland har også størst etterslep på vegvedlikehold med 8 mrd. kr og store behov for veginvesteringer. I 2014 har Nordland et budsjett for kollektivtrafikk, veg og ferje på 1,8 mrd. kr. Tapet på de nye kostnadsnøklene utgjør 13 % av budsjettet. Fylkeskommunen har nettopp hatt ute nye anbud for noen av de største hurtigbåtrutene. De nye anbudene ligger opp til 80 % over dagens priser. Det vil øke kostnadene med 215 mill. kr. pr. år. Også fylkesvegferjene har sterk kostnadsøkning. Fra 2013 til 2014 ble rammen økt med 70 mill. kr. Det tilsvarer 17 %. Vi skal i 2016 2018 lyse ut 6 nye anbud på ferjesamband. Erfaringer fra eget og andre fylker tilsier kostnadsvekst på 30 50 %. Det kan gi kostnadsvekst på 100 200 mill. kr pr år. Mange steder er ferjen eneste transportveg. Lavere bevilgninger vil kunne gi betydelige endringer i tilbudet. Dette vil få konsekvenser for bosetning og næringsliv. Lysark 13 Fastlandsekspoer i mill. kroner (2012) 5
Nordland har spredt bosetning og lang kystlinje. Hurtigbåt og ferje er avgjørende for å sikre innbyggere og næringsliv transportløsninger. Mer enn 60 fartøy går på kontrakt for fylkeskommunen. Nordland har nesten like mye eksport utenom olje og gass som Trøndelag, Troms og Finnmark til sammen, og en stor del av næringsaktiviteten skjer langs kysten. Båttransport er dyrt. I 2013 ble hver hurtigbåtbillett subsidiert med 560 kroner. Lysark 14 Konsekvenser i økonomiplanen 2015-2018 Budsjett og økonomiplan må utarbeides innenfor de inntektsrammer som sentrale myndigheter bestemmer. Kommuneloven stiller klare krav om budsjetter skal settes opp i balanse, og at innholdet skal være realistisk. Fylkeskommunen kan selv i liten grad påvirke inntektssiden i budsjettet. For å opprettholde balansen i den fylkeskommunale økonomi er det nødvendig å redusere utgiftene med samme beløp som inntektene reduseres med. Så enkelt og så vanskelig er det Tilpasningen til de nye inntektsforutsetningene må skje gjennom en kombinasjon av både redusert driftsnivå og investeringsnivå. Fylkeskommunen har en betydelig utfordring i arbeidet med økonomiplanen for 2015-18. Vi må lete etter innsparinger innenfor alle sektorer og tjenester som fylkeskommunen har ansvaret for. Lysark 15 Nordland fylkeskommune har et godt utgangspunkt I forhold til mange andre fylkeskommuner har vi heldigvis et godt utgangspunkt for å klare dette. Vi har over mange år hatt en velordnet økonomi. De ulike sektorene har hittil - hatt god budsjettkontroll innenfor sine tjenesteområder. Vi har fortsatt relativt lav gjeldsbelastning sammenliknet med andre fylkeskommuner. Og vi har relativt stor egenfinansiering av investeringene. Og vi har ikke minst vi har en politisk styringsvilje og fokus på økonomisk forsvarlighet. 6
7