magasinet NORDEN Nr. 3 2011 Historiske Norden: Danmark, Norge og fædrelandet Nordens plass i Bamble Kulturminister Anniken Huitfeldt Rørt av det nordiske samholdet Da Norden sto stille Helsingforsavtalen www.norden.no 03/2011 50 1år
LEDER 22. juli nordisk solidaritet TRE STORE HJERTER av røde roser møtte meg ved inngangen til Stortinget en dag i begynnelsen av august. Hjertene var en hilsen fra folk i Danmark som spontant ville uttrykke sin medfølelse etter tragedien den 22. juli. For meg har denne hilsenen betydd mer enn alle kondolansetelegrammene som har kommet fra statsledere verden over. Det spontane uttrykket for medfølelse bekreftet nok en gang at vi i Norden legger både verdi og et reelt innhold i uttrykket broderfolk. Dette handler om noe mer enn det politiske vennskap som utøves mellom stater, der politiske agendaer alltid ligger under. Denne solidariteten springer ut av følelser en har for sine nærmeste, denne gang i kollektiv forstand. Her ligger det ingen agenda bak. Man bare gripes av empati for noen som står en nær. Nok en gang minner dette oss om at det nordiske fellesskap er bygget på en grunn- mur av kultur, språk og samhørighet. Opp gjennom historien har dette vært den drivende kraften i det nordiske samarbeidet. Våre politiske ledere har samarbeidet når det var til åpenbar nytte, ellers har de føyd seg halvhjertet etter krav fra befolkningen om sterkere samarbeid. Da Danmark mistet nesten en tredjedel av landet i den dansk-tyske krig i 1864, protesterte Henrik Ibsen mot det svik han mente lå i at Sverige-Norge ikke løftet en finger. Mange frivillige meldte seg, og kravet om samarbeid vokste i befolkningen gjennom Den skandinaviske bevegelse. Siden har vi ved mange korsveier sett at statenes regjeringer velger forskjellige veier. Stormaktenes spill har også gjort seg gjeldende i Norden og splittet oss der vi over tid kanskje heller burde stått sammen. At vi eksempelvis har forskjellige tilknytningsformer til EU og NATO, springer ut fra nettopp dette. Vi sender en stor takk til våre nordiske søstre og brødre for den medfølelse og oppmerk- OLEMIC THOMMESSEN Styreleder somhet vi har fått etter den ufattelige tragedien som rammet oss i sommer. Så gjemmer vi de gode tankene i våre hjerter og kommer styrket ut, sikrere enn noen gang på at det nordiske arbeidet er viktig, og at vi som folkelig bevegelse bærer et særlig ansvar for å holde frem den nordiske tanken uten vikarierende politiske agendaer. NESTE NUMMER: Norden nr. 4/2011 kommer ut i midten av desember. Frist for innlevering av materiell er 30. oktober 2011. PÅ FORSIDEN: Kulturminister Anniken Huitfeldt. Foto: Berit Roald/ Scanpix Les saken på side 12. UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) 22 51 67 60 Telefax: (+47) 22 51 67 61 E-post: foreningen@norden.no Nett: www.norden.no ISSN: 1890-2103 OPPLAG: 5500 ANSVARLIG UTGIVER: Espen Stedje E-post: espen@norden.no REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: kathrine@norden.no DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: www.norden.no ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: www.norden.no eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til foreningen@norden.no Redaksjonen ble avsluttet 23. september 2011. 2 03/2011 www.norden.no
INNHOLD 10 12 20 24 2 Leder 21 Nordisk musikk i Berlin 3 Innhold 22 Skandinaviska skolan i Bryssel 4 Nordens grunnlov 50 år 24 En sommer med minner for livet 5 Fortsatt fokus på språk 26 Norden fikk sin egen plass 6 Da Norden sto stille 28 I dronning Blancas fotspor 8 Manhattans lilla Skandinavien 30 Nytt fra våre lokallag 10 Danmark, Norge og fædrelandet 32 Nordisk kryssord 12 Portrettet: Anniken Huitfeldt 33 Medlemsinfo/innmelding 16 Velkommen til Lille-Finland 34 Nordisk medlemsbutikk 18 Islenderen tar revansje 35 Nordisk boktilbud 20 Sammen hjemme sammen ute 36 Et dypdykk i Nordens arkiv www.norden.no 03/2011 3
AKTUELT I NORDEN TEKST: GENERALSEKRETÆR ESPEN STEDJE Nordens grunnlov 50 år 23. mars 2012 er det 50 år siden Helsingforsavtalen ble underskrevet. Norden fikk en fremsynt avtale som regulerer det offisielle nordiske samarbeidet. Landene kom overens om å videreutvikle samarbeidet på det rettslige, kulturelle, sosiale og økonomiske området, og innen samferdsel og miljøvern. HELSINGFORSAVTALEN FAVNER VIDT, fra kultur og utdanning til økonomi og lovgivning, i tillegg til å regulere Nordisk Råd og Ministerråds arbeidsformer. Innbyggere i Norden har hatt stor glede av blant annet tilgang til høyere utdanning, lovgivningssamarbeidet, enklere muligheter til å skifte nordiske statsborgerskap og tilgang til sosiale goder ved opphold i et annet nordisk land, for å nevne noe. Dersom intensjonene i avtalen hadde blitt fulgt opp i større grad, kunne Norden ha vært en enda mer dynamisk og fremtidsrettet region i verden. En mer omfattende samordning av lover og regler kunne ryddet grensehindre av veien og ført til flere forbindelser over grensene. Kunnskapen om nabolandenes språk og kultur kunne bidratt til tettere kontakter og gjort det enda enklere å jobbe eller studere i et naboland. Ifølge Helsingforsavtalen skal statsborgere i øvrige nordiske land behandles likt med landets egne borgere ved utforming av lover og regler. Men det kan gjøres unntak. Det fellesnordiske arbeidsmarkedet skal bevares og utvikles, heter det. Allikevel opplever nordboere som flytter over grensene, å støte på grensehindre. Selv om landene ønsker størst mulig frihet for kapitalbevegelser, opplever vi gebyrer ved betaling av regninger til andre nordiske land. Gebyrer som er betydelig høyere enn innen eget land. Danmarks, Finlands, Islands, Norges og Sveriges regjeringer er enige om at undervisningen og utdannelsen i skolene i de nordiske land skal i passende omfang omfatte undervisning om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de øvrige nordiske land. Allikevel viser Utdanningsdirektoratets undersøkelse fra 2010 at det står dårlig til med nabospråkundervisningen i norske skoler. Landene bør opprettholde og utvide muligheten for å studere og avlegge eksamen ved dets læresteder, står det i avtalen. Allikevel har det kommet forslag om å begrense nordboeres tilgang til studier i Danmark. Det er derfor en viktig oppgave for Foreningene Norden å passe på at avtalen følges opp i praksis. Nordens dag 23. mars er Nordens dag. Denne dagen markerer inngåelsen av Helsingforsavtalen, og feires ofte av Foreningen Nordens lokallag med nordisk gjestebud og nordiske flagg. Det er god grunn til å feire Nordens dag og 50-årsjubileet i 2012. Foreningen Norden vil bruke jubileet til å sette fart på det nordiske samarbeidet. 4 03/2011 www.norden.no
SPRÅK I NORDEN Fortsatt fokus på språk! Det å kunne snakke med hverandre i Norden på et skandinavisk språk, gir tilgang til store deler av vår felles kultur og tildeltagelse i det nordiske kultur- og samfunnsliv, sier generalsekretær Espen Stedje. TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN Årets forfatterturné arrangeres samtidig som Nordisk Bibliotekuke. Tema for bibliotekuken i år er Humor i Norden. Tekstene som skal leses er Mustafas Kiosk av Jakob Martin Strid og Populærmusikk fra Vittula av Mikael Niemi. Foreningen Norden fortsetter sin satsning på nabospråksforståelse, og presenterer her noen av høstens aktiviteter med fokus på språk. NORDISK FORFATTERTURNÉ Foreningen Norden har fått muligheten til å videreføre fjorårets prosjekt Nordisk forfatterbesøk ved å bli valgt ut til å være en del av Nordisk språkkampanje 2011. Kampanjen er en satsning fra Nordisk Ministerråd og skal blant annet synliggjøre nordiske språk og kultur, styrke og skape oppmerksomhet om nordisk språkforståelse blant barn og unge, og gi skolelærere redskaper til å arbeide med nordisk språkforståelse. Fra 14. til 18. november skal fire dansk- og svensktalende forfattere holde foredrag for skoleklasser på mellom- og ungdomstrinn i forskjellige deler av landet. Forfatterne i år er Jakob Wegelius, Zulmir Bečević, Per Nilsson og Nicole Boyle Rødtnes. De forbereder seg nå på å reise rundt til skoler i Norge som en del av Nordisk forfatterbesøk. Det har vært en omstendelig prosess å legge opp årets forfatterrute for å sikre at flest mulig av de skolene som har meldt sin interesse, får besøk, sier turnéansvarlig, Petter Knutsen Bjørkelo. Han kan også meddele at så langt har 30 skoler fått bekreftet besøk av en av de nordiske forfatterne. Fullstendig liste over skolene som besøkes, er å finne på norden. no under Norden i Skolen og Forfatterbesøk 2011. BRUK SKANDINAVISK Fjorårets store suksessprosjekt Bruk skandinavisk har blitt videreført også i år, med fokus på utvikling og videreføring av Facebook-siden. Bruk skandinavisk har nå over 1500 tilhengere på nettsamfunnet, og oppdateres flere ganger per uke med videoer, lenker og annet med nordisk innhold. Det er også en stor grad av interaktivitet på sidene, og tilhengerne bidrar ofte selv med innlegg eller annet de mener er relevant. Det har også blitt trykket opp en ny brosjyre som sendes ut sammen med skolepakken. Denne inneholder blant annet et Skandikryss med språktypiske ord på svensk og dansk. SKOLEPAKKEN 2011 Årets skolepakke, som har gått ut til alle Foreningen Nordens medlemsskoler, inneholdt for grunnskolen blant annet Mustafas Kiosk av danske Jakob Martin Strid. Dette er en DVD med små finurlige tekster lest på dansk av Poul Dissing akkompagnert av enkel animasjon. Elever i videregående skole fikk tilsendt boka Förbundsstaten Norden av Gunnar Wetterberg samt et undervisningsopplegg som skal være med å dekke det nordiske aspektet ved læreplanens kompetansemål. Undervisningsopplegget er produsert av Foreningen Norden i samarbeid med Anne Kjersti Jacobsen, som er lærer ved Ramstad skole og aktiv i skoleseksjonen til Den norske historiske forening (HIFO). Vi er veldig fornøyde med å sende ut Mustafas Kiosk i årets skolepakke. Det er spesielt viktig for barn i grunnskolealder å få muligheten til å lytte til dansk. Mustafas Kiosk er humoristisk, lett tilgjengelig og passer perfekt til målgruppen, sier skolekonsulent Heidi Lønne Grønseth, En styrking av språkfellesskapet kan bidra til at Norden blir en fremtidsrettet og dynamisk region. Det gjør det mulig å ta i bruk vårt felles studie- og arbeidsmarked, uten store språklige hindringer. Eksempelvis gjør språkfellesskapet det mulig for titusener av svensker å jobbe i Norge. For å få språkfellesskapet til å fungere, må vi vise toleranse overfor språklige versiasjoner i de skandinaviske dialektene. Samtidig må vi ikke glemme at Norden har et stort mangfold av andre språk som er med på å berike regionen, avslutter generalsekretær Stedje. www.norden.no 03/2011 5
SAMHOLD I NORDEN Mennesker samlet på Sergels torg i Stockholm da ofrene for sommerens terrorangrep i Oslo og på Utøya ble minnet med ett minutts stillhet over hele Norden den 25. juli kl 12.00. (Foto: Gunnar Lundmark / Scanpix) Da Norden sto stille Kirkeklokkene ringer, og flaggene har stoppet på halv stang. Folk setter ned farten, ser på hverandre og senker blikket. Til slutt står de helt stille. Klokka er 12 den 25. juli, og hele Norden sørger. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE 6 03/2011 www.norden.no
SAMHOLD I NORDEN Er dere fra Norge? Hvordan står det til med dere? Var dere i Oslo da det skjedde? Frisøren er en av Sveriges nye landsmenn. Salongen hans ligger like ved Drottninggatan, midt i det tetteste handlestrøket i Stockholm. Frisøren vet noe om det å bli rystet av terror. Det var rett oppi gata her at selvmordsbomberen sprengte seg i desember i fjor. Vindusrutene mine ble knust. Folk skrek og løp i panikk. Det var fryktelig. Men det som dere har opplevd i Oslo og på Utøya det er ikke til å fatte. Virkelig ikke. Vi følger nyhetene fra Norge og sørger med dere. Det er tidlig 23. juli, og vi skal til Stockholm på sommerferie. I morgentimene har politiet sagt at de tror at over 80 ungdommer er drept på Utøya. Vi har beveget oss i en uvirkelig tåke, sluppet ting tilfeldig oppi kofferten og satt oss i bilen. På grensen over til Sverige står det væpnede vakter. Vi fyller diesel i Årjäng og ser at dramaet i Norge er spikret på alle avisplakater. Vi kjører videre, passerer nord for Vänern og stopper i en liten by for å spise lunsj. Her forteller lokalavisen at en av deres egne ungdommer har vært på Utøya. Vi overnatter på en campingplass på et enda mindre tettsted. Også her Også her har lokalavisen fått en øyevitneskildring fra Oslo fra en av de mange som luktet røyken og så redselen. Hvordan går det med dere? spør campingnaboene våre omsorgsfullt. Samtidig ser vi et snev av frykt. For svenskene vet at 22. juli like godt kunne ha skjedd i Sverige. Norge er så lite at alle kjenner noen som er berørt av sommerens grusomme hendelser. Norden er heller ikke så stort når slike tragedier inntreffer. Vi kjenner hverandres byer, spiser hverandres mat og leser om hverandres kjendiser. Ikke minst identifiserer vi oss med hverandre når det gjelder grunnleggende verdier som ytringsfrihet og demokratiforståelse. Og vi bryr oss virkelig om våre nordiske naboer. Slik føltes det i hvert fall disse rare sommerdagene. Fra alle offentlige bygninger i Stockholm hang de svenske flaggene respektfullt på halv stang. Da det ble erklært ett minutts offentlig stillhet fra klokken 12 mandag 25. juli, stoppet mange av våre svenske naboer opp midt i hverdagen i respekt for ofrene for terrorhandlingene. Det samme skjedde i Danmark, på Island og i Finland. Det var som om hele Norden ønsket å putte Norge trygt inn i armkroken. Tusen takk for kondolanser og for omtanken Föreningarna Nordens Förbund har sendt meg og det norske folk etter de grufulle hendelsene den 22. juli. Hendelsene den 22. juli har vist viktigheten av å arbeide for mer demokrati og mer åpenhet. Dette forsterker viktigheten av det nordiske samarbeidet. I lys av alt som har skjedd ser vi frem til et fortsatt godt samarbeid. skrev nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud i et takkbrev til Foreningene Nordens felles kondolanseerklæring. For noen har det nordiske fellesskapet alltid vært tydelig. For mange har den nordiske tilstedeværelsen og omsorgen vært sterkere i sommer enn noen gang før. Det er noe å ta med seg inn i høsten, nå som alle skal forsøke å finne tilbake til hverdagen igjen. Støtte fra Norden Allerede på kvelden den 22. juli tikket det inn støtteerklæringer fra Foreningen Nordens søsterforeninger: Vore tanker er hos jer og hele det norske folk på denne svære stund. Foreningen Norden Island Det finns inte ord nog att uttrycka den bestörtning vi alla känner inför det illdåd som begåtts mot norska unga människor och det norska samhället. Jag vill, på den svenska föreningens vägnar uttrycka min sorg och starka medkänsla. Föreningen Norden Sverige Varma tankar till hela det norska folket! Pohjola Norden Finland Foreningen Norden i Danmark sender de dybeste medfølelser med de pårørende til ofrene for denne katastrofe. Foreningen Norden Danmark På vegne af Færøyenes befolkning og medlemmarne af Foreningen Norden på Færøyene sender jeg kondolansehilsener til vores broderfolk i Norge. Foreningen Norden Færøyene www.norden.no 03/2011 7
NORDEN I VERDEN Varje år tar Scandinavia House emot runt 100 000 besökare. Manhattans lilla Skandinavien År 2000 invigdes Scandinavia House i en ljus och rymlig byggnad på Manhattans Park Avenue. Med tiden har huset utvecklats till en livlig samlingspunkt där över 100 000 besökare tar del av nordisk mat, konst, musik och kultur varje år. TEKST: EVA PAULSEN. FOTO: THOMAS OLSEN Många besökare från Skandinavien kommer in i byggnaden och utbrister: Oh my god, det känns ju som hemma! Det beror nog mycket på den lätta, nordiska designen skapad av arkitekten James Polchek, som har studerat i Danmark, säger Edward Gallagher. Han är ordförande för American- Scandinavian Foundation, som år 2000 lät bygga Scandinavia House för att skapa ett hem och högkvarter åt stiftelsen. När han berättar om husets historia och verksamhet är engagemanget tydligt. Jag är väldigt förtjust i att jobba här! Det känns bra att syssla med något som förbättrar mänskligheten lite grann. Jag tycker att det är viktigt för oss amerikaner att lära oss om andra länder och från de nordiska länderna kan vi lära oss mycket. SPÄCKAT PROGRAM I denna utbildande anda bjuder Scandinavia House på ett program fullspäckat med events. Just nu hålls en serie föreläsningar med Nobelpristagare (Kofi Annan är nästa talare på listan), man visar flera konstutsällningar varje år, det spelas teaterföreställningar och mängder av konserter med nordiska artister. I år är dessutom stiftelsens hundraårsjubiléum vilket firas med tre stora utställningar, berättar Edward Gallagher. Nationalmuséerna i de nordiska länderna har lånat ut verk av nordiska konstnärer som Zorn, Carl Larsson och Munch några av dem var med på vår allra första utställning år 1912! Scandinavia House är också utrustat med ett center för barn, ett bibliotek, auditorium, café och restaurang, kontorslokaler, samt en butik. Här arbetar Laura Walther-Winterhalter som berättar att butiken, som säljer nordisk design, smycken och glaskonst, har ett väldigt varierat klientel till och med en del kändisar. Uma Thurman och Hilary Swank har båda shoppat här! Vi får även hit en hel del skandinaver som uppskattar att kunna köpa sina favoritmärken utanför hemlandet. 8 03/2011 www.norden.no
NORDEN I VERDEN Jag är amerikanen i American-Scandinavian Foundation, säger ordföranden Edward Gallagher. (Över) Skandinavisk mat är på väg att göra sig ett namn utomlands, tror Mårten Sohlberg på Smörgås Chef. (Under) På butiken i Scandinavia House finns de flesta märken en skandinav kan sakna hemifrån. SKANDINAVER I MINORITET Många av kunderna är dock amerikaner som vill köpa skandinaviska saker de sett på sina resor och Edward Gallagher kan bekräfta att Scandinavia Houses besökarskara består övervägande av folk som vill lära sig mer om de nordiska länderna: Jag skulle säga att färre än 40% av besökarna har nordiskt påbrå. Men det är meningen, vårt mål är ju att nå fram till icke-skandinaver. Amerikaner är inte alltid så kunniga om världen utanför och tänker nog ofta på andra länder i termer av etniska klichéer. Vi försöker upplysa genom att visa det verkliga samtida Skandinavien, men också dess rika historia och kulturarv, säger Edward Gallagher. En del av det skandinaviska arvet utgörs definitivt av mat. På husets restaurang Smörgås Chef är det Morten Sohlberg som står vid spisen. Vi har en hel del skandinaviska matgäster, men även många som helt är enkelt intresserade av Skandinavien och hos dem är svenska köttbullar givetvis otroligt populära, liksom norsk gravlax, rökt lax och inlagd sill. Vi har en kock som bara gör köttbullar, han rullar ungefär 100 000 stycken i månaden. NORDISK MAT PÅ VÄG UPP Smörgås Chef är en av Mortens tre restauranger i New York med nordisk mat som tema och framgångsreceptet är en kombination av rimliga priser, intressanta smaker som Morten kallar New Nordic cuisine, tillsammans med det faktum att maten som serveras är hållbart producerad. Jag är helt övertygad om att det skandinaviska köket är på god väg att bli stort. Nu när nordiska kockar börjar göra sig ett namn och öppnar upp fler restauranger så är jag säker på att vi kan bli om kanske inte det nya franska så i alla fall lika stora som koreansk mat eller kanske en dag till jämförbara med det japanska köket! Restaurangen går i vitt och ljust trä och Myranstolarna tillsammans med ett stort björkträd mitt i rummet för oundvikligen tanken till Skandinavien. Stämningen är avslappnad och vänlig. Vi lägger stor vikt vid att ge bra service även när det är stressigt och vi har fått väldigt god feedback från gästerna här på Scandinavia House. Det tror jag vi gör nästan bättre än vad folk är vana vid både i New York och Skandinavien, säger Morten. Edward Gallagher delar hans inställning: En sak som vi alltid har vara väldigt bra på är kontakt ansikte mot ansikte och det är fortfarande extremt viktigt. Resultatet är att vi ser ett växande intresse och förståelse för Skandinavien hos våra besökare. Det är fantastiskt! www.norden.no 03/2011 9
HISTORISKE NORDEN Danmark, Norge og fædrelandet Fædrelandet! Intet ord indgød større respekt i Norden for 200 år siden. Det vakte forestillinger om selvopofrelse, pligt og kærlighed hos enhver oplyst borger i Skandinavien. Men hvad forstod man ved fædrelandet i en tid, hvor Danmark og Norge ligesom Sverige og Finland indgik i større statsdannelser med flere nationer? TEKST: RASMUS GLENTHØJ Figurgruppen Indfødsretten fra Den kongelige Porcelainsfabrik (1780), der viser Danmark, Norge og Holsten sammen med deres fælles moder, det statsborgerlige fædreland. Spørgsmålet er enkelt, men svaret kompliceret. Basalt set fandtes der tre forskellige opfattelser af fædrelandet: en kosmopolitisk, en statspatriotisk og en nationalpatriotisk. Kosmopolitten orienterede sig ikke mod en nation og dens skæbne, men mod hele menneskeheden og dens udvikling, og dermed havde han eller hun ikke i en streng forstand en nationalitet. Kosmopolittens fædreland var der, hvor han eller hun var bosat og gjorde gavn som borger. Denne fædrelandsopfattelse hørte oplysningstiden til, og det kom i stigende grad i modvinde efterhånden som romantikken satte ind. Omkring år 1800 blev kosmopolitten set enten som en tankeløs, letsindig idealist eller en egennyttig egoist, der tilsidesatte ægte følelser for fædrelandet til fordel for indflydelse og rigdom. Den kosmopolitiske opfattelse blev fra officiel side erstattet med det statspatriotiske fædreland, der strakte sig fra Nordkap i nord til Elben i syd. Kernen i denne opfattelse var den fælles kongemagt, de centrale institutioner i København og en stærk flåde. Regeringen forsøgte bevidst at skabe en identitet, der bandt nationerne i staten sammen, mens den modarbejdede regionale og nationale bevægelser. Ud fra denne logik var nordmænd og holstenere gode danskere. Hovedarkitekten bag det statsborgerlige fædreland, Ove Høegh-Guldberg, argumenterede for, at det var et gode, at begreberne dansk og norsk blev brugt uden forskel, og at der i streng forstand ikke eksisterede nordmænd i staten, 10 03/2011 www.norden.no
HISTORISKE NORDEN da alle var borgere af den danske stat. Denne statspatriotisme, hvor begrebet dansk betød borger af staten, forblev den officielle position frem til adskillelsen i 1814. Mange nordmænd følte sig oprigtigt som borgere i Danneriget og kaldte sig for danskere, danske borgere eller danske undersåtter og talte om danskerne som landsmænd. Den statsborgerlige definition af fædrelandet stod dog langtfra alene, da danskere og nordmænd samtidig identificerede sig Ingen nordmand er til. Alle er vi borgere af den danske stat Ove Høegh-Guldberg med deres fødeland. Dette fik intellektuelle til at splitte fædrelandsbegrebet i to. Skellet blev navnlig fremhævet af nordmænd, hvilket kan tilskrives, at danskerne, der befandt sig i statens centrum, ikke havde det samme behov for at fremhæve en forskel mellem deres fødeland og staten, der blev kaldt Danmark. Bedst kendt er den senere biskop i Bergen Johan Nordahl Bruns ord fra 1773 om, at I en naturlig Forstand er Norge vort Fædreland; I en borgerlig er baade Danmark og Norge det. Det naturlige fædreland var tæt knyttet til naturlige følelser og blev forbundet med hjemmet, familien, sproget og historien. Det naturlige fædreland var knyttet til en kulturel opfattelse af henholdsvis den norske og danske nation og nationalpatriotiske følelser, der dog ikke i udgangspunktet var uforenelige med den officielle ideologi. Et statsborgerligt fædreland, der bygger på de forskellige befolkningsgruppers loyalitet over for kongen og tiltro til, at statens fælles institutioner gavner dem som statsborgere, er i afhængige af de forskellige befolkningers opfattelse af den førte politik. I de gode tider, i slutningen af 1700-tallet, så de forskellige nationer den dansk-norske stat som en garant for sikkerhed og velfærd midt i et europæisk kaos, men denne opfattelse blev svækket med krigen 1807-14. Den politiske og militære udvikling mindskede troen på staten, hvilket navnlig i Norge og Holsten underminerede det statspatriotiske fædrelandsbegreb til fordel for det nationalpatriotiske. Begivenhederne i 1814 fjernede (næsten) enhver tvetydighed i nordmandens fædrelandsbegreb. Herefter var fædrelandet og fødelandet ét. Hermed blev stat og nation forenet i fædrelandsbegrebet. Udviklingen gjorde, at den nye fædrelandsforestilling indeholdt både en emotionel og en rationel tilknytning. Nordmanden var i samtidens øjne ikke alene knyttet til Norge gennem statsborgerskab, bopæl, arbejde, men også gennem objektive kriterier for nationalitet som fødsel, opvækst, natur, klima og sproget, der i 1814 blevet omdøbt fra dansk til norsk. Tabet af Norge i 1814 påvirkede ligeledes holdningerne i Danmark. Det kulturelle og sproglige fællesskab med nordmændene havde gjort det lettere for det nationalpatriotiske danske borgerskab at bruge fædrelandsbegrebet i en statslig betydning, mens adskillelsen gjorde det sværere. Danskerne såvel som holstenere omfavnede i stigende grad en national opfattelse af fædrelandet, der i sidste ende resulterede i to blodige borgerkrige (1848-50 og 1864), der bragte Danmark på afgrundens rand. Men det er en historie til en anden god gang. Rasmus Glenthøj Rasmus Glenthøj er født i 1977. Post.doc. (FKK) fra 2011. Netværkskoordinator på det danske 1814-netværk fra 2010. Ph.d. fra Syddansk Universitet 2010. Cand.mag. i historie og filosofi fra Københavns Universitet december 2003. Har tidligere været tilknyttet Dansk Skolemuseum (2004) og ansat ved Historiens Hus i Hvidovre (2004-2005). Ulike forståelser af fædrelandet under Kong Frederik VI. Det statsborgerlige fædrelandet bygger på forskellige befolkningsgruppers loyalitet over for kongen. Udstillingsredaktør på Det Kongelige Bibliotek (2005) og forskningsassistent ved Dansk Folkemindesamling (2005-2006). Ansat som Ph.d.-stipendiat ved Syddansk Universitet 1. februar 2007. Modtager af Videnskabsministriets Elite Forsk rejsestipendium 2009. www.norden.no 03/2011 11
FOTO: MARIT KLEPPE EGGE 12 03/2011 www.norden.no
PORTRETTET: ANNIKEN HUITFELDT Rørt av samholdet Noe av det som rørte meg mest 22. juli, var telefonen fra en tidligere kollega i Sveriges Socialdemokratiska Ungdomsförbund. Sjelden har jeg opplevd det nordiske fellesskapet sterkere enn i sommer, sier kulturminister Anniken Huitfeldt. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE Kulturdepartementet, som holder til i R5 i Regjeringskvartalet, er stort sett fysisk uberørt av terrorhandlingene i sommer. I 6. etasje sitter statsråden og er i høyeste grad berørt. For Anniken Huitfeldt har de siste månedene vært alt annet enn helt vanlige dager på jobben. Som politisk leder for Kulturdepartementet har hun hatt ansvar for den offentlige minneseremonien etter angrepene i Oslo og på Utøya og gravferdsstøtten til de etterlatte. Som arbeiderpartipolitiker har hun måttet flytte oppmerksomheten fra tungt sorgarbeid til tradisjonell valgkamp. Om noen dager intensiveres arbeidet med statsbudsjett, og om en snau time skal hun møte den palestinske kulturministeren. Men snart skal Anniken Huitfeldt ha noen få dager fri. Det blir bra. Jeg kjenner at jeg er sliten nå, sier Huitfeldt. OVERVELDENDE OMSORG Huitfeldt hadde knapt rukket å få beskjed om massakren på Utøya før hun fikk telefon fra Sverige og en tidligere leder fra søsterorganisasjonen til AUF, Sveriges Socialdemokratiska Ungdomsförbund (SSU). Senere fikk hun vite at en hel rekke av tidligere SSU-ledere hadde samlet seg og sto i bresjen for en støtteaksjon for ofrene etter 22. juli. På støtteerklæringen sto hele rekken av navn på tidligere ledere, med unntak av Anna Lindh, som selv ble offer for uforståelig vold. Det var veldig sterkt, forteller Huitfeldt. Fra nøkkeloverrekkelsen 20. oktober 2009. Anniken Huitfeldt overtar nøkkelen og kulturministerposten etter Trond Giske. (Foto: Wenche Nybo/KUD) Da Kulturdepartementet, i samarbeid med NRK, skulle planlegge minneseremonien i Oslo Spektrum, føltes det helt naturlig og svært riktig å ha med artister og gjester fra nordiske naboland; som artisten Melissa Horn fra Sverige og den danske skuespilleren Sofie Gråbøl. Støtten, varmen og sympatien fra de nordiske landene etter 22. juli har vært overveldende. Det viser at vi er bundet sammen av et nordisk fellesskap, og at vi deler en felles nordisk kulturarv, mener statsråden. NORDISK LEDERVERV Huitfeldt har nå sittet over to år som minister i Kulturdepartementet. I forrige regjering var hun barne- og likestillingsminister, og før det har 42-åringen rukket å få med seg perioder som stortingsrepresentant, vararepresentant til Stortinget, AUF-leder 4 www.norden.no 03/2011 13
PORTRETTET: ANNIKEN HUITFELDT i Sverige er ofte også preget av mer saklige diskusjoner enn det vi ser her hjemme, sier Huitfeldt. Nordisk innslag: Svenske Melissa Horn (over) synger Kungsholmens hamn og den danske skuspilleren Sofie Gråbøl (under) leser Hjertets termometer under den nasjonale minneseremonien etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. (Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX) VIL HELST SNAKKE NORSK Kulturministeren er også opptatt av språk, og hun roser Foreningen Norden for å jobbe for en bredere nordisk språkforståelse. Vi må ikke ta språkfellesskapet for gitt, mener hun. Langsomt har muligheten vår til å lytte og lære språk som dansk og svensk blitt svekket, blant annet fordi vi tekster fjernsynsprogrammer i større grad, og fordi vi dubber nordiske barnefilmer. Mitt lille personlige bidrag til nordisk språkforståelse er at jeg tviholder på å snakke norsk når jeg er på besøk i Norden, i hvert fall inntil jeg blir sterkt oppfordret til å snakke engelsk. Ellers har jeg hatt mye glede av nordisk litteratur, men jeg må nok innrømme at jeg har lest så å si alle i norske oversettelser, forteller Huitfeldt. I listen av leseopplevelser ramser hun gjerne opp politikertrilogien til Hanne- Vibeke Holst som hun leste på dansk, Sofi Oksanens romaner, Torbjörn Flygts Underdog og Astrid Lindgren, selvfølgelig. Særlig Pippi! Det er kanskje den viktigste skikkelsen Astrid Lindgren har skapt. Jeg vet om mange jenter som heller vil identifisere seg med Annika, men for meg var det bare Pippi som gjaldt. Jeg var Pippi på opptil flere karneval da jeg var liten. og forsker ved Fafo. Hun har dessuten ledet Abeiderpartiets kvinnenettverk siden 2007. I Huitfeldts politiske karriere er det også en periode som president i Forbundet Nordens sosialdemokratiske ungdom. Huitfeldt forteller at hun i alle år har lært mye av tett samarbeid med nordiske kolleger. Jeg følger nøye med på politikken i de andre nordiske landene, først og fremst i Danmark og Sverige, og jeg har stor glede av å møte nordiske kolleger. Vi har de samme referansene. Du har i et tidligere intervju uttalt at svenske politikere kan oppfatte norske kolleger som mer sinte. Er det språket vårt som klinger mer aggressivt? Nei, men her i Norge er vi mer inspirert av britiske politikere og har en mer høylytt debattkultur. Svenskene har alltid vært mer tilbakelente og formelle. Politiske debatter NORDISK BARNEBOKPRIS Astrid Lindgren fikk aldri Nordisk Råds litteraturpris. Det har heller ingen andre barnebokforfattere fått, og nå er en av Anniken Huitfeldts hjertesaker å innføre en nordisk barnebokpris. Norden er internasjonalt kjent for å ha en mengde gode barne- og ungdomsbokforfattere, og dette bør gjenspeiles i en egen litteraturpris. I år og neste år feirer Nordisk Råds litteraturpris 50 år, og da bør det være på sin plass å innføre en pris for barne- og ungdomslitteratur. Jeg har allerede tatt et initiativ overfor mine nordiske kolleger, og flere av dem har stilt seg positive, forteller Huitfeldt. Saken vil bli drøftet på det nordiske ministermøtet i København i begynnelsen av november. Huitfeldt synes ikke barnekultur, herunder litteratur for barn og unge, alltid får den synlighet og oppmerksomhet den fortjener. 14 03/2011 www.norden.no