«Hun ser jo så godt ut»

Like dokumenter
Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune. Agnethe Linnes Krøyserth 2018

Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

SKOLENS INNSATSTEAM STØTTETEAM I BODØSKOLEN

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Å lede klasser i læringsarbeidet

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

Tilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Skolevegring. -skolens rolle, utfordringer og muligheter. Skolevegringskonferansen Trude Havik postdoktor

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Tillitsbyggere i Risør. Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

PROS JEKT NR: FB NØKKEL E N SO M SKAL TIL ADH D NO RG E PROS J E KT LEDER : NINA H OLM E N

Når barn er pårørende

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen bokmål nivå 5

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Røra skole( høst 2017) Høst

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Modell for oppfølging etter demensdiagnose. Veileder

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

F O R E D R A G B E S T I L L E T F O R E D R A G M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

Hvis du ikke er en del av løsningen, så er du en del av problemet. Voksnes ansvar for inkluderende miljøer.

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI

Litt generell info om registreringene:

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Oppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Helse på barns premisser

Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis

ÅRSPLAN del II

Den gode finnmarksskolen. 6. mars 2017, skolefaglig kommunekonferanse, Alta 1

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel ,7.

VIKTIGHETEN AV NETTVERKSARBEID SLIK GJØR VI DET I TROMSØ

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet

«Å høre til» Tore K. Haus

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst

Fra konferansen Ungt Utenforskap, Gardemoen 2018, deres egne sammendrag av første dagen, deres egen oppskrift på suksess for bedre samarbeid.

Kommunen eier ungdommen. Fylkeskommunen låner eleven. Samling for rådgivere i grunnskolen og videregående. seniorrådgiver Magne Nesvik

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

En eksplosjon av følelser Del 5 Av Ole Johannes Ferkingstad

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Læringsmiljø (Småtrinnet)

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Psykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv

Trygt og godt læringsmiljø

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Plattform. Elevsyn Lærerrollen Voksenrollen

Elevenes læringsmiljø

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Oppgave. 3 ting fra veske/ sekk/ lommer. Velvære. Problem. Håp og mestring

Ung på godt og vondt

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Fagkveld om psykisk helse

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Transkript:

«Hun ser jo så godt ut»

Fra henviser Ei jente, 17 år som trenger bistand til å komme i gang med skolefagene. Faglig sterk, aktiv i fritiden, synger i kor, har drevet med idrett, blir oppfattet som ressurs i klassen. Mislykket første år på videregående skole. Snakk om kortvarige tiltak Utredes for angstproblematikk og depresjon

Første møte på skolen Hun kler seg flott, og ser godt ut. Psykiske vansker synes ikke. Det byr på utfordringer. «Kan du ikke bare møte opp på skolen?» Hennes hjelpere på skolen tvilte på hennes angst og depresjon. Er problemene reelle? Jenta gråter mye. Hun vil gå fra møtet.

Nytt møte Jenta sitter i bilen sammen med far. Første tiden mye i bilen på parkeringsplassen. Gråter mye og er trist og redd. Viktig «å se henne»: Vi snakker med henne og beroliger henne: «Dette var nok ««Prøver igjen i morgen» «Du er tapper som i det hele tatt kom til skolen» «Hva med å gå inn i bygningen neste gang?» «Grip eleven i å gjøre noe bra.»

Relasjonsbyggingen gir resultater Klar til å gå i klasserommet Fortsetter med relasjonsbygging Hun har stort behov å dele sin historie Hun snakker mye, forteller mye, av og til for mye, lite sperrer for hva hun forteller Medelevene reserverer seg og trekker seg tilbake Mors død åtte år tilbake i tid tar stor plass Meget interessert i foto Lager en blogg og flotte bildekomposisjoner

Kartleggingen fortsetter Det faglige og personlige flettes i hverandre Vi ser gradvis hennes personlighet med styrker og svakheter Vi møter ei jente som har båret ei stor sorg og smerte inn i seg i lang tid. Hun har vist sorgen og ropt om hjelp uten å ha blitt hørt. - oppfattes som faglig sterk - gjør leksene sine - forstyrrer ingen i klassen

«Vendepunkt» - Overgangen fra ungdomskolen til videregående skole. - «Tidenes familieferie» blir ødelagt. - Angstanfall på flyet. - Resten av ferien preges av ustabile psykiske helse. - Dårlig sommer - Lykkes ikke på skolen - Ensom og isolerer seg. - Velger et skolebytte som ikke er til hjelp.

Hva gjorde vi? Vi ryddet i hverdagen hennes og ga henne knagger å henge uroen på: - Hun fikk rom og tid - Hva skyldtes uroen i forhold til skole, fag, lærere? - Hva hadde med sorg å gjøre? - Hva hadde med fremtiden å gjøre?

Vi forberedte henne på møter: - Hun hadde alltid mye å si. - Det var overveldende for de som skulle samarbeide med henne - Jenta var alltid frustrert etter møtene. - Grundig gjennomgang med jenta om hva som kom til å skje på ulike møter. - Diplomatisk rådgivning om hva hun skulle gi av seg selv i ulike fora. Nyttig. - Hun ble roligere og mer fokusert på møter.

Faglig veiledning Hennes tro på egne ferdigheter og krav til egen innsats i skolefag kolliderte med hennes sykdom. Hun gikk «i svart». Hun ønsket å mestre alt med høyest mulig oppnåelse hele tiden. Hennes helsetilstand gjorde det umulig. Vi ble mer «talentspeidere» enn «feilsøkere».

Vi lagde ulike alternativer for henne i forhold til fagvalg. Vi reduserte fagmengden. Vi tok beslutning for henne. Hun fikk ro og mulighet for mestring.

Systemisk arbeid gjør alliansebygging med foresatte nødvendig: -Far hadde samme behov for å gi uttrykk for sin sorg. -Han ønsket å synliggjøre sin innsats for datteren. -Viktig å gi også ham rom. - «Containerfunksjon» -Tett kontakt.

Hva skjedde? Far fikk tillit til oss. Han fikk tro på at vi ville datteren godt. Han ble tryggere. Han kunne trekke seg mer tilbake. Datteren fikk i større grad ta ansvar for sitt eget liv. Å være aktør i sitt eget liv.

Hva innebærer det «å se eleven»? Bekrefte (Gi kraft til den andres opplevelse) og anerkjenne Respekt og empati Forstå og lytte Finne fram til styrker, mestringsområder og interesser, men ikke overse vansker og utfordringer Undre oss Hvordan har du det, egentlig? Handler mye om å ville se og så handle ut i fra hva vi ser.

Klasse - og læringsmil jø Tilpasset opplæring Relasjon mellom elever Elevfaktorer Skolevegring Samarbeid hjem-skole Klasse- og læringsmiljø Relasjon melllom lærer-elev Klasseledelse

Mål for arbeidet Alle involverte må være med i utarbeidelsen av målene, først og fremst eleven selv: Tydelige Enkle Realistiske Meningsfulle Tidsbestemte Målbare

Nåsituasjon Ferdig med MKvg2 med høy måloppnåelse. Flyttet til egen bolig Har samboer Lærling på en grafisk bedrift Stortrives med det. God selvinnsikt. Kontakter oss når hun trenger litt»push and pull». Livsmestring - «Å fordøye livets påkjenninger» (Sidsel Gilbert)

En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet. Den lille prinsen (Antoine de Saint Exupéry)