Siemens trendrapport 2010/2011 Fremtiden flytter inn.
Om 20 år Siemens arbeider kontinuerlig med å forstå våre omgivelser og hvilke krav som stilles til oss som hvitevareleverandører i fremtiden. Derfor har vi bedt journalisten Annica Kvint, sammen med andre trendforskere fra Norden, om hjelp til å si hvordan fremtidens kjøkken kommer til å se ut. Denne gangen har vi antatt et ganske langt tidsperspektiv og ser 20 år frem i tiden. God fornøyelse! Katrin Ohlander Siemens 2
Fremtidens kjøkken En finsk designer som sier at vi kommer til å skrive ut våre egne saker med 3Dskrivere i fremtiden. En dansk arkitekt som tegner forsamlingshus der unge, danske familier spiser middag sammen. En svensk matspaltist som tror på en fremtid for fet mat og en norsk designer som vil la naturen styre designprosessen. Alle har de sine idéer om hvordan fremtiden vil fortone seg. Hvordan ser et kjøkken ut om 20 år? Hvordan spiser vi? Og hvordan lever vi? spurte jeg den finske designeren Janne Kyttanen, den danske arkitekten Dorte Mandrup, den svenske matspaltisten Lisa Förare Winbladh og den norske designeren Kjersti Kviseth. Her kan du lese deres svar. Annica Kvint frilansjournalist 3
I fremtiden kommer alle til å skrive ut sine egne produkter med 3D-skrivere. Janne Kyttänen, Freedom of Creation, Amsterdam Den finske industridesigneren Janne Kyttänen eier og driver den Amsterdam-baserte virksomheten Freedom of Creation som er først i verden med å masseprodusere møbler og saker med 3D-skrivere. Men i fremtiden kommer alle til å skrive ut sine egne produkter, påstår han. 4
Her en dag sto jeg i kjøkkenet og kikket på mine kokebøker. Plutselig innså jeg: de her trenger jeg ikke lenger! Den finske industridesigneren Janne Kyttänen tror på en digital fremtid. Og oppskrifter er bare en av mange saker han synes vi like gjerne kan oppbevare i datamaskinen. Formgivning er en annen. I fremtiden kommer nemlig alle til å produsere sine saker selv, om man skal tro Janne. Hans firma, Freedom of Creation, er først i verden med å produsere møbler og gjenstander med 3D-skrivere. Og neste trinn i Janne Kyttänens visjon, er at alle har sin egen 3D-skriver hjemme. Tegninger lastes ned fra Internett, og så skriver man ut en stol, et bord eller hva man nå behøver. I dag lever vi i en digitalisert og desentralisert verden med en stor klimatrussel svevende over oss. Det burde til og med påvirke produksjonen, resonnerer han: MP3-spilleren revolusjonerte musikkverdenen og det digitale kameraet, bildet. Bloggen gjorde alle til sin egen redaktør, nå kan 3D-skriveren gjøre alle til sin egen produsent. Men digitaliseringen kommer, ifølge Janne Kyttänen, til å påvirke oss også på mange andre områder: Allerede i dag betaler mange sine regninger via Internett. Akkurat som vi sluttet å gå til banken, kommer vi til å slutte å gå og kjøpe mat. Det er mye mer tids- og energieffektivt at alle som bor i boligblokk bestiller mat på nettet og får den kjørt hjem av en varebil, enn at samtlige skal kjøre egen bil til et kjøpesenter utenfor byen for å handle. Til og med på kjøkkenet ser Janne Kyttänen en digital utvikling: Det interaktive kjøkkenbordet, der alt fra komfyr til spiseplass og Internett-oppkopling finnes integrert, er definitivt her innen en tjueårsperiode. Men han ser også digitale innslag fra kjøkkenleverandørene framfor seg: som interaktive kjøkkendører der man med et tastetrykk endrer fargen på skapdørene. iphonen eller ipaden blir det perfekte selskapet om man tross alt går til kolonialforretningen ettersom den er koplet til kjøleskapet og tipser om middagen med utgangspunkt i det som allerede finnes hjemme. Jo eldre vi blir, jo mer bevisste synes vi å bli om hva vi stapper i oss. Ettersom befolkningen i den vestlige verden blir stadig eldre, peker det mot en økt matbevissthet, mener Janne. Men matmerking er ikke den eneste måten å informere kundene på, påpeker han: Jeg tror mer på en interaktiv scene der man eksempelvis i kolonialforretningen ser en film om hvordan kyllingen som man funderer på å kjøpe, vokste opp. Informasjonen må være enkel og klar. Det gjelder også for hvitevarene, som ifølge Janne, må bli iphone-enkle å anvende. Og gjerne mer organiske. Også hva gjelder kjøkkenet, tror han på mykere former i materialene, som eksempelvis Corian. Samt fleksibel og flyttbar innredning. Vi blir mer og mer nomader. Snart har vi vårt faste punkt i iphonen, snarere enn i hjemmet. www.freedomofcreation.com 5
Å lage mat og spise sammen tror jeg blir enda viktigere enn det er i dag. Kjersti Kviseth, 202Design, Oslo Kjersti Kviseth er industridesigner og jobbet i 10 år som miljøsjef hos kontormøbelprodusenten Håg innen hun startet designbyrået 2025Design sammen med Tore Gulden. Byrået har spesialisert seg på å utarbeide strategier og produktkonsepter som kombinerer økologiske, kommersielle og emosjonelle faktorer, og det er Nordens eneste cradle-tocradle-sertifiserte designbyrå. 6
Vi kommer til å bo mindre og mer fleksibelt i fremtiden, og det vil også påvirke kjøkkenet, sier Kjersti Kviseth. Ifølge henne er de fastmonterte kjøkkenenes tid forbi. Istedenfor ser hun for seg mobile møbler og flyttbare vegger. Har man det, kan man romstere rundt i leiligheten alt ettersom behovene endres, og på den måten bo lenger i samme leilighet. Byplanleggere av i dag må tenke i termer som miljø, energi og transport, og da blir relativt små leiligheter i byer den mest effektive boformen, resonnerer hun. Boligbyggingen kommer til å ta to konseptuelle retninger: de som tror på teknologien og anbefaler velisolerte og tette, såkalte passivhus, og de som tror på mer naturlige hus, bygget av lokalt materiale med tradisjonelle metoder. Jeg tror personlig at vi kommer til å verdsette gamle tradisjoner på en annen måte. Vi søker enkelheten som finnes i det naturlige. 2025Design jobber med en metode som kalles cradle-to-cradle og som går ut på å designe gjenstander og hus slik at de kan gjenbrukes, forteller Kjersti Kviseth. Ta en cradle-to-cradle-stol som eksempel. Allerede fra starten av streber produktutviklere og designere etter å anvende så naturlige og lokale materialer og så få deler som mulig. Sete og rygg kan eksempelvis være laget av en bioplast som kan legges på komposten og brytes ned til jord når stolen har gjort sin nytte. Eller av gjenvunnet råmateriale fra støtfangere og ketchupflasker. Hele stolen består av så få komponenter som mulig da blir de lettere å demontere og bytte ut. Alle komponenter er typemerket for kildesortering. Og når stolen har gjort sin nytte, tar produsenten den tilbake og ser til at samtlige deler anvendes. Deler som ikke kan bli nye produkter, går inn i et biologisk kretsløp, og blir til jord, eller i et sluttet industrielt kretsløp som renser alle kjemikalier. Helse- og miljøbevisstheten vil øke de nærmeste 20 årene. Vi kommer i større utstrekning til å sykle og kjøre tog. Men vi vil fortsette å reise mye, og det påvirker matkulturen. Mange vil kunne lage all verdens mat hjemme i sitt eget kjøkken og vil etterspørre flere måter å steke og koke på samt flere alternativer til komfyren med ovn og fire plater. Kanskje en kinesisk hotpot? Alt som letter kjøkkenarbeidet blir attraktivt, om det dreier seg om en espressomaskin eller en maskin for å bake meksikansk tortillabrød. Å lage mat og spise sammen tror jeg blir enda viktigere enn det er i dag. Gjerne internasjonal mat laget på lokale råvarer fra den private lille kjøkkenhagen på taket eller på balkongen. www.2025design.no 7
Dyrking som kunstart kommer til å blomstre. Lisa Förare Winbladh, Taffel, Stockholm Matskribenten Lisa Förare Winbladh som er utdannet ernæringsfysiolog, driver og skriver på nettstedet Taffel. Lisa er i tillegg avisen Sydsvenskans matskribent. For øyeblikket skriver hun dessuten en bok om molekylær gastronomi. 8
Enkelhet og fleksibilitet. Det er nøkkelordene både for fremtidens kjøkken og mat, ifølge Lisa Förare Winbladh. Alt fler kommer for eksempel til å få maten levert hjem på døren. Enten fordi de er makelig anlagt og ønsker ferdigkomponerte menyer eller likefrem ferdiglaget mat. Eller for at de vil ha en kvalitet og et utvalg som ikke finnes i ordinære butikker. Men det er ikke bare kvaliteten og utvalget som skiller. Det finnes mye å vinne på hjemleveranser, også i form av mindre transport. Kjøkkenet kommer fortsatt til å spille hovedrollen som det naturlige samlingspunktet, slik som i dag. Derimot vil det, ifølge Lisa, bli mindre laboratoriepreget og færre prestisjekjøkken enn i dag. I fremtiden vil mange etterspørre innretninger og rom med et snillere, rundere formspråk. Hvitevarene må bli like enkle og intuitive i bruk som en iphone og kjøkkenene må bli mer funksjonelle. Lisa Förare Winbladh er overrasket over at eksempelvis heve- og senkbare kjøkkenbord ikke har slått igjennom. Bor man på få kvadratmeter, er det til stor hjelp å ha et bord som fungerer både som arbeidsbenk og spisebord. Internasjonaliseringen og det økende antallet blandingsekteskap, taler også for en økt etterspørsel etter fleksibilitet. Både hva gjelder kjøkkeninnredning, hvitevarer og maten som tilberedes på kjøkken. Sannsynligvis vil vi, på internasjonal maner begynne å flytte med oss stadig større deler av kjøkkenet når vi flytter. Nye kosterfaringer viser at raske kullhydrater gir fedme og svekket helse. Fremtidens diett inneholder mer fett og færre kullhydrater. Nøtter er den nye helsekosten. Kanskje en nøttesmørkvern i hvert kjøkken? Og et tørkeanlegg for urter, bær og sopp over kjøleskapet for å utnytte varmen som genereres der. Men den viktigste forandringen på matområdet er nok at vi må slutte å kaste mat i samme utstrekning som vi gjør i dag. For å få kontroll med matsvinnet, tror Lisa for eksempel at butikkene kommer til å selge råvarer i mindre forpakninger. Og ferdigmat er ofte mer miljøvennlig enn å lage maten selv ettersom svinnet blir mindre. Egnet lagring blir enda viktigere enn i dag. Jeg har tro på flere lunsjskuffer og små mikrobølgeovner på arbeidsplassene. Og hvorfor ikke vakuummaskiner for hjemmebruk? De er fantastiske i matlagingen, og vakuumpakker man restene, så holder de lenger. Kjøleskap med flere alternative åpningsmuligheter, skulle også være bra. Åpner man bare en begrenset del, slipper man ikke ut like mye kulde. Dessuten burde man kunne stille inn eksakt temperatur i ulike soner av kjøleskapet. Langsom tilberedning er noe hun håper på å få se mer av. I USA finnes det crockpots, gryter med elektrisk tilkopling der eksempelvis et stort stykke kjøtt kan stå og putre en hel dag. Lisa vil ha enkelhet i alle ledd. Også for produktenes emballasje: Bare ordet induksjonskomfyr Tenk om det kunne hete hurtigkomfyr eller speedy i stedet. Hun tror også på en styrket markedsføring av selve funksjonen, ikke teknikken i seg selv. Fremtidens kjøkken er ikke mindre teknisk avansert, men teknikken blir mindre synlig. Dyrking blir i fremtiden hva matlaging er i dag: en måte å uttrykke seg på. Rosmarin og basilikum er allerede nå våre mest populære krukkevekster, og dyrking som kunstart, kommer til å blomstre, tror Lisa. Storskalajordbruket vil imidlertid forbli på landsbygda: Det gir en god følelse å se grønt. Men de urbane avlingene vil fortsatt være kronen på verket. De er koselige, morsomme og vakre. Men ikke tilstrekkelig effektive. www.taffel.se 9
Jeg tror vi blir mer lokale både i materialvalg og uttrykk. Det blir mye tre i Norden fremover. Dorte Mandrup, Dorte Mandrup Arkitekter, København Dorte Mandrup har i løpet av kort tid rukket å bli en nøkkelperson innen dansk arkitektur. Med sine humanistiske og nytenkende bygg har hun funnet en helt egen nisje midt mellom det trendige og det tradisjonelt modernistiske. Siden Dorte Mandrup startet sitt eget kontor i 1999, har hun tegnet alt fra forsamlingshus for unge, danske familier til daghjem med lekeplass på taket. 10
Hva er din visjon for det gode livet? Det er et spørsmål som alle arkitekter burde stille seg, ifølge Dorte Mandrup. Selv ser hun en nær fremtid der det blir en selvfølge å tenke holdbarhet og energibevissthet når man bygger. Jeg tror vi blir mer lokale både i materialvalg og uttrykk. Det blir mye tre i Norden fremover. Men Dorte Mandrups visjon innbefatter også eksempelvis mindre matlagning. Nylig tegnet hun et forsamlingshus i et bostedsområde i Herstedlund utenfor København. Der spiser et femtitalls barnefamilier middag sammen hver dag. Det koster 30 kr per person og fungerer kjempebra, ifølge Dorte. Ikke minst fordi at det innebærer at man selv må lage middag bare én gang annenhver måned. Flere kommer til å spise sammen i fremtiden, ikke så mye av ideologiske grunner som av rasjonelle. I tillegg til at det er hyggelig, så sparer det både tid og dyrebart areal i den enkelte families leilighet. Det blir plass til flere rom på færre antall kvadratmeter når man bare behøver et lite kjøkken! Kjøkkenet blir mindre og enklere også i hus uten felles spisesal, tror Dorte Mandrup. At mange familier består av ulike antall personer ulike uker, vil påvirke. Det blir mindre plass til kjøkkenet når alle skal ha sitt eget krypinn. Det fastmonterte kjøkkenet byttes ut mot et med enkle møbler som man tar med seg når man flytter. Estetikken blir mykere og funksjonaliteten og fleksibiliteten står i fokus. Grønne innslag letter opp. Derimot tror hun ikke at vi kommer til å dyrke grønnsakene selv. Grønnsaksdyrking i byene er for ineffektivt. De prosjektene jeg har sett så langt, bygger på idealisme. For meg er dyrking i byene i større grad et spørsmål om mentale gevinster. Det grønne inngår i bildet på det gode livet, det er vakkert og romantisk, men ikke egentlig realistisk. De som dyrker økologisk, har allerede, med sine til sammenligning store innhøstninger, det vanskelig med å få det til å bli lønnsomt. Men jo da; dyrking av jorden har store estetiske kvaliteter. Og alle drømmer om sin egen, grønne oase. Om det så bare er en liten balkong med en solstol. I Københavns gamle arbeiderkvarter finnes det hus med små bakgårder, kanskje 30 kvadratmeter store. Folk betaler hva som helst for å bo der. www.dortemandrup.dk 11
Sammendrag 2010 Om 20 år er fleksibilitet og enkelhet på kjøkkenet honnørord, og man tar med seg sin kjøkkeninnredning når man flytter. Kjøkkenet er blitt mindre og mer funksjonelt og hvitevarene er like enkle og intuitive som en iphone. Fremtidens kjøkken er ikke mindre teknisk avansert, men teknikken blir mindre synlig. Snille, organiske former dominerer, likså lokale materialer og tradisjonelle byggemetoder. Mange får råvarer levert hjem på døren og dyrking er blitt den nye måten å uttrykke sin identitet på. Å spise og lage mat sammen, er viktigere enn noen sinne. Uansett om det skjer på kjøkkenet hjemme eller et annet sted. For ytterligere informasjon, kontakt: Katrin Ohlander, PR/Markedssjef BSH Husholdningsapparater AS Tlf: +47 22 66 06 00, dir: +47 22 66 06 18, Mob: +47 958 76 557 E-post: katrin.ohlander@bshg.com 2010 Siemens husholdningsapparater, BSH Husholdningsapparater AS Vi forbeholder oss rett til å foreta endringer. Vi tar forbehold om trykkfeil. www.siemens-home.no