Samspill Statens Vegvesen, Jernbaneverket og NTNU. «Den positive spiral hvordan komme i den og hvordan forbli der?» )

Like dokumenter
Kunnskap for en bedre verden 1

Betydningen av SFI for NTNU v/ingvald Strømmen Dekan fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi NTNU Oktober 2014

Opptak 2010 for IVT-fakultetet. Endelige tall pr Randi Sæther

Kunnskap for en bedre verden 1

IVT-fakultetet NTNU. Hvordan rette opp en skjev kjønnsbalanse? Ingvald Strømmen Dekanus 11. februar 2011

NTNU Civil and Environmental Engineering

Næringslivsringen. Formål: Rekruttering av studenter Bidra til god og relevant undervisning og forskning. FBS - høsten 2009 JM

Fremtidig kapasitetsbehov i bransjen

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet?

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Akademisk frihet under press

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Ny marin satsing og forskningsagenda

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

UiA employees Students. Frank!

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim

The Research Council of Norway, grants and levels of research

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Prosjekt Norge hvorfor er det viktig for NTNU?

Bærekraft og grønn konkurransekraft

Trafikkteknisk senter

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

"Luck favours those who are prepared" Teknologi er løsningen

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

IVT - Faculty at NTNU and Centres of Reseach based Innovation (SFI) Ingvald Strømmen Dean, Faculty of Engineering Science and Technology, NTNU

HERD Maritime. HERD programmet HERD Maritime Prosjekter Erfaringer

Haugesundkonferansen Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Fakultet for kunstfag

Om havet, forskningen og studier innen marin teknikk. Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Innovasjonssenteret COIN Utvikling av attraktive bygg og anlegg i betong

Fremtidens energisystem

Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing

Politikk for samarbeid med arbeidslivet

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING

NTNU. Kunnskap for en bedre verden

Data Storage. Computational Modeling. Computing in Education

PhD kandidat og Post Doc i matematiske fag

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Introduksjon. Mai 2013

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

Koblingen utdanning, forskning, og innovasjon hva skal til? Morten Dæhlen

Via Nordica 2012 At a Crossroads

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU. Per Magnus Kommandantvold og Katrine Moland Hansen Forskingsrådet og SIU

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Internasjonalisering. August 2013

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Industrien må ha tilgang til helsedata for å kunne levere innovative produkter for fremtidens helsetjenester Er vi klare?

Geofysisk Institutt og de store samfunnsutfordringene

Marin Prosjektering. IMT linjevalg 2012

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren?

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Samarbeid om forvalting av Havrommet. Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016

VRI Østfold

Innovasjon i ph.d.-utdanningen. Forum for forskerutdanning 8. september 2016 Else Marie Lingaas

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Samarbeid med næringslivet i Horizon 2020?

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Anvendt Prosessteknologi

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon?

Subsea FoU, batteridrevne ferjer og fiskefartøy - et samarbeid med NTNU og SINTEF. Jan Erik Lystad, Direktor Power Electronics, Siemens AS

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR

Global Water & Energy Solutions

Kunnskap for en bedre verden 1

Scenario for et styrket fakultet -

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel

SINTEFs samhandling med NTNU og næringslivet

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014

Varme og kalde hender og integrasjon av ny teknologi i og på topp av gamle systemer. Er det mulig?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

Samspillet mellom forskning og utdanning i internasjonaliseringen

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen

FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?

INNOVASJON OG NYSKAPING

Det femårige sivilingeniørstudiet Våre internasjonale MSc programmer Opptak fra ingeniørhøyskoler

Strategisk plan

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen?

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016

Korleis lukkast med etablering av næringsklynger Hardangerkonferansen 2016, 10. november Nils Aadland, NCE Maritime CleanTech

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Transkript:

Samspill Statens Vegvesen, Jernbaneverket og NTNU «Den positive spiral hvordan komme i den og hvordan forbli der?» ) Ingvald Strømmen Dekanus Kunnskap for en bedre verden 1

FACTS NTNU key figures Vision: Knowledge for a better world - Internationally Outstanding 53 departments in 7 faculties 18500 registered students, 7000 admitted/year 3000 degrees awarded a year 48 Bachelor s programmes 82 two-year Master s programmes 22 five-year Master s programmes 74% of Norway s in Engineering (Sivilingeniør) 90% of Norways ph.d in Engineering 300-350 doctoral degrees annually (336 in 2011, 374 in 2012) 4500 employees 2600 employed in education and research; 555 professors Annual Budget: 620M (180M externally funded) Kunnskap for en bedre verden 2

Strategy document 2011-2015 (1) Vision Knowledge for a better world NTNU Internationally outstanding IVT objective The objective of the IVT faculty is by education, research and dissemination to educate candidates and develop technological solutions for the benefit of the society. IVT faculty will contribute to solve global challenges: sufficient and clean energy, climate/environment, food, water and mineral resources based on national resources, and make the basis for competitiveness of businesses and society. IVT faculty will develop technology for sustainability and innovation. By focusing on solutions responding to the global challenges we contribute positively to society. We create commercial opportunities for our national and international collaboration partners. Values: Creative, constructive, critical, respectful and caring Kunnskap for en bedre verden 3

Samlet sett er IVT i den «positive spiral» Status IVT: Meget godt Studentopptak (755 møtte på siv.ing. opptaket i 2014.) Strenge karakterkrav og 44,6% kvinner 82 ph.d er uteksaminert 91 nye ph.d er tatt opp totalt 467 i aktivitet 785 M.Sc uteksaminert 760 publikasjonspoeng (foreløpige tall) Høy eksternaktivitet (BOA: 391 mill. kr) Økende EU-aktivitet 18,5 mill.kr 12,2 i 2012 (47 søknader under utarbeidelse til H2020) God økonomisk situasjon Ny SFF startet opp, AMOS (IMT) IVT deltar i 18 SFF/SFI/FME vertsfakultet for 5. Deltar i 22 SFI-søknader vertsfakultet for 4. EXCELLENCE SELGER OSS! Kunnskap for en bedre verden 4

«Den positive spiral» sikrer bedret konkurranseevne i industri og forvaltning; (samfunnsoppdraget) og styrket kvalitet i utdanning og forskning Fokus på høy kvalitet/excellence i forskning og utdanning. Drive kvalitetsutvikling. «Excellence attracts excellence» (Øker BOA) Fortsette å rekruttere de beste studentene. Høy kvalitet/excellence er rekrutterende mhp ansatte. Lykkes i konkurransen om store forskningsprosjekter med nasjonale og internasjonale partnere. (EU, SFI, SFF, FME..) (Øker BOA) Fortsette det tette samarbeidet mellom NTNU og industri/forvaltning/sintef og invitere industri/forvaltning inn i våre prosesser. Øke ph.d-prosjektsamarbeidet (Øker BOA) Gjøre ph.d kompetansen bedre kjent og ha flere ph.d ansatt i industri/forvaltning. Skape etterspørsel etter ph.d. Nytenkning og innovasjon som strategisk fokus. Studentene som en fantastisk ressurs. Kunnskap for en bedre verden 5

Sammendrag opptak IVT 2014 inkl. geologi + energi og miljø ingeniører ikke tatt med Sammendrag opptak IVT 2014 inkl. geologi + energi og miljø (ingeniører ikke tatt med) Foreløpig oversikt over opptaket i 2014 Studieprogram Ant. Søkere Ant. Prim. Tilbud Tilbud Tilbud Ja- Ja- Møtt Møtt Jente- Poenggr. Plasser Prim. søkere totalt søkere søkere jenter jenter svar svar jenter andel ord***/ søkere totalt jenter* prim.** jenter % jenter % ordf**** pr.plass Bygg- og miljøtek. 2087 703 453 137 254 111 43,7 202 86 175 77 43,8 55,8/54 170 2,7 Industriell design 778 393 109 61 48 27 56,3 35 20 29 18 62,1 58/54,1 30 3,6 Ing.vit. og IKT 830 201 80 18 68 23 33,8 51 17 45 17 37,8 54,4/54,4 45 1,8 Marin teknikk 1622 534 259 86 174 79 45,4 144 62 133 61 45,8 56,4/55,4 115 2,3 Petroleumsfag 1697 535 286 97 82 40 48,8 69 37 58 33 56,9 58,8/56,9 55 5,2 Prod.utvikl.og prod. 1588 490 281 53 198 60 30,3 160 45 139 42 30,2 56,3/54,9 132 2,1 Tekniske geofag 583 243 71 25 50 30 60 38 24 36 24 66,7 56,6/54,9 35 2 Energi og miljø 2106 839 281 119 214 82 38,3 156 53 138 N/A N/A 56/56,3 143 1,9 Geologi bachelor 569 289 107 49 38 24 63,2 27 15 27 15 55,6 55,7/50,4 30 3,6 Sum/snitt 11860 4227 1927 645 1126 476 419,8 882 359 780 N/A N/A N/A 755 2,6 * Inkluderer ikke geologi ** Primær = studieprogrammet på 1. pri.plass Primærsøkertallene er tall pr. 01.07.13 *** Ord. = VGS + tilleggspoeng **** Ordf. = direkte fra VGS Kunnskap for en bedre verden

Fast vitenskapelig ansatte (årsverk) Teknisk/adm. (årsverk) Ferdige kandidater (ref. FS) Studiepoeng (årsenheter) (ref.fs) Studiepoeng EVU (årsenheter) IVT; utvalgte nøkkeltall 2005-2013 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2005-2013 174,2 181,6 177,2 175,2 179,4 182,3 190,1 197,5 192,0 10% 173,0 163,9 167,4 171,7 179,2 184,7 198,7 192,3 214,8 24% 459 493 560 542 539 592 677 789 785 71 % 1814 1907 2088 2260 2300 2678 2823 2863 2900* 60 % 33,8 55,7 101,3 107,7 101,9 140,0 176,4 203,1 249,5* 638% PhD-kandidater 58 52 63 62 52 57 88 91 82 41 % Publikasjonspoeng (inkl. sentra) Omsetning fra eksternvirksomheten (BOA) Andel kvinner siv.ing.opptak Andel kvinner i vitensk. stillinger (f.aman & prof) 182,7 283,1 340,8 333,3 447,7 462,3 638,9 740,6 740,2* 305% 197 MNOK 182 MNOK 258 MNOK 305 MNOK 270 MNOK 323 MNOK 362 MNOK 337 MNOK 391 MNOK 23,4% 34,4% 34,1% 36,6% 32,5% 34,4% 33,9% 41,0% 40,9% 77 % 4,9% 5,4% 4,9% 4,9% 5,9% 6,9% 8,0% 9,9% 10,2% 107% Kunnskap for en bedre verden 7 98 %

IVT s samfunnsoppdrag: Møte globale utfordringer. Utvikle teknologi for bærekraft og nyskaping. Etablere grunnlag for konkurransedyktig virksomhet 4. CO2 fangst og lagring 1. Nye metoder for å finne mer olje og gass og utvinne mer fra eksist. reservoarer 6. Rent vann til Norge og verden 8. Offshore vindenergi 10. Vannkraft til Norge og verden 7. Naturgass, olje og biomasseprosessering, transport og sluttbruk 2. Marine operasjoner og installasjoner i krevende marint miljø Vitenskap og teknologi for bærekraft og innovasjon Sikrere, renere og effektiv energi Funksjonell og bærekraftig infrastruktur og bygget miljø Norge i 2020: - Bærekraftig - Konkurransedyktig - Godt å leve i - Bidrar med kunnskap for en bedre verden Sikre Norges posisjon som verdensledende i havrommet Større verdiskaping i Norge basert på kompetanse og naturressurser 12. Metodikk for kartlegging, karakterisering og bærekraftig utvinning av mineralressurser 13. Trygge, effektive og miljøriktige transport-løsninger på vei, bane og kyst 15. Energieffektive og funksjonelle bygninger 3. Materialer og konstruksjoner 5. Sikkerhet, risikoanalyse og forebygging av store ulykker 9. Bærekraftig og innovativt industrielt Norge 14. Sikker, miljøvennlig og effektiv skipsfart 16. Prosjektering, planlegging og ledelse av komplekse prosjekter 11. Bærekraftig samfunnsutvikling Kunnskap for en bedre verden 8

Det positive samspill Industri-Forvaltning/NTNU. Bidrag for å styrke konkurranseevne og kvalitet. Styrket konkurranseevne og kvalitet Masterutdanning Industri/Forvaltning ph.d. forskning Studieprogrammer NTNU Forskning Styrket kvalitet og relvans Kunnskap for en bedre verden

Ph.d.-kandidater pr. vitenskapelig ansatt pr. institutt Kunnskap for en bedre verden 10

Innhold i KRV: En ph.d-kandidat skal: Kunnskap - være i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde - behersker fagområdets vitenskapsteori, problemstillinger og metoder - vurdere ulike metoder og prosesser i forskning og faglige prosjekter - kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet. Ferdigheter - kan planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid - kan drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå - kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet Generell kompetanse - kan identifisere relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet - kan håndtere vitenskapelige problemstillinger der kandidaten arbeider i vitenskapelige team - kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt - kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora - kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon. T.Moan.04.04.11 Kunnskap for en bedre verden 11

Kunnskap for en bedre verden NLR 2014 Næringslivsringen Bygg Et samarbeidstiltak mellom byggenæringen og Studieprogram bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Opprettet i 1999 frivillighet og dugnad 60 medlemmer (2013). Formål: Rekruttering av studenter Bidra til god og relevant undervisning og forskning

Prosjekt Norge Norsk senter for prosjektrettet virksomhet. Samarbeid NTNU (IVT, SVT og AB-fak., BI og SINTEF) Mål og formål Utvikle og spre kunnskap innenfor prosjektrettet aktivitet gjennom forskning, samarbeid og kunnskapsdeling mellom næringsliv, forvaltning og akademiske institusjoner Utvikle ny kunnskap på høyt internasjonalt nivå ut fra behov i næringsliv og forvaltning Bidra til bedre prosjektprosesser gjennom spredning av resultater og organisering av samarbeidsarenaer. Læring på tvers av bransjer. Utvikle seg til å bli en synlig og toneangivende aktør på den norske prosjektarenaen Bidra til videreutvikling av utdanning og EVU ved deltakende universiteter og høgskoler Styrke forskerutdanningen (ph.d) ved deltakende universiteter og høgskoler Kunnskap for en bedre verden 13

RESEARCH AND ARTISTIC ACTIVITIES NTNU s four strategic areas 2014 2023 Energy Ocean science and technology Health, welfare and technology Sustainable societal development Kunnskap for en bedre verden May 2013

Kunnskap for en bedre verden 15

At NTNU, we: Provide Norwegian public sector and businesses with competent people at master and doctoral level within the academic disciplines we teach. Kunnskap for en bedre verden 16

Strategy Kunnskap for en bedre verden

Research based education Kunnskap for en bedre verden

SINTEF Scientist(s) NTNU Professor Industry Professional(s) Post Doc Post Doc PhD student PhD student PhD student Increasing research experience RA Kunnskap for en bedre verden 19

Kunnskap for en bedre verden 20

Scientist(s) Professor Industry Professional(s) Post Doc Post Doc PhD student PhD student PhD student RA Kunnskap for en bedre verden 21

Bærekraftig og klimarobust miljø Trygge, effektive og miljøriktige transportløsninger Tema Urban transport - infrastruktur Intelligente transportsystemer (ITS), Trafikk-modellering, Trafikksikkerhet Beskrivelse Bidra til gode, bærekraftige bymiljø uten forurensninger (støv, støy, avgasser) gjennom optimal kollektivtransport, universell utforming og sikkerhet for gående og syklende. Utnytte ITS til avanserte modeller for simulering og beregning av transportbehov, trafikkavvikling, trafikksikkerhet og miljøkonsekvenser. Endre tradisjonelle transportmodeller slik at de blir bedre i stand til å modellere gang-, sykkel-, kollektiv- og næringstransport for å estimere virkninger av innovative tiltak for mer bærekraftige transportløsninger Undergrunnsanlegg i byer, tunneler i berg og løsmasser Bruer Jernbane Rehabilitering, drift og vedlikehold Konsekvenser av ekstremvær Kyst og havn Utnytte undergrunnen i byer bedre gjennom forskning innen bergteknikk, geoteknikk og anleggsteknikk. Krav om raskere regional transport vil kreve stadig større og flere tunnelanlegg. Tilstandsovervåkning i eksisterende tunneler er en aktuell problemstilling, mellom annet ved bruk av georadar. Utvikle hengebruer med lengre spenn, flytebruer, neddykkede flytetunneler. Risiko og sårbarhetsanalyser, usikkerhet i lastvirkninger og dynamisk oppførsel må studeres. Forbedrede modeller for ekstreme naturlaster inklusive vind, bølger, strøm, is og seismisk aktivitet er nødvendig for pålitelige løsninger. Høyere hastigheter setter strenge krav til materiell, undergrunnen, banelegeme, kontaktledningsløsninger, vibrasjoner, støy og bærekraftige løsninger. Utvikle rehabiliteringsmetoder og konstruksjoner som minimerer behovet for kostbart vedlikehold og sikrer lang levetid. Utvikle robuste løsninger for å sikre mot konsekvenser av ekstremvær ( ras, flom, etc.) Utvikle robuste løsninger for havner og bidra til integrerte transportløsninger Kunnskap for en bedre verden