HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

Like dokumenter
Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Skog som biomasseressurs

Klima og skog de store linjene

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Bioenergi, bærekraft og klima: Hva mener vi med bærekraftig bioenergi?

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Slam karbonbalanse og klimagasser

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbrukets klimautfordringer

Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Jostein Byhre Baardsen

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

Fornybardirektivet et viktig redskap

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skogbruk og klimapolitikk

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Framtiden er elektrisk

Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv

Myter og fakta om biodrivstoff

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Verdens miljødag 2012

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Eierseminar Grønn Varme

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Skog og klima. Petter Nilsen

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast

Skog som biomasseressurs

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Skog, bioenergi og klima

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin , Storfe , Sum

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Transkript:

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011

MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA I NORGE Bioenergi i Norge er i hovedsak fra trevirke Klimanøytralt innen 2030 Biomasse i skog er inkludert Mål for bioenergi: inntil 14 nye TWh innen 2020 Hvis fra økt hogst: ~7 mill m 3 tømmer, ~70% økt hogst Grønne sertifikater: 13,2 nye TWh fornybart innen 2020 Vil ha liten effekt på bioenergi Målet som følge av fornybardirektivet: 67,5% fornybart innen 2020 I dag ca 62%

KLIMAGASSREGNSKAPET Kilde: KLIF

KLIMA-/KLIMAGASSEFFEKTER AV BIOENERGI Hogst er ikke karbonnøytralt i snever forstand Klimagasseffektene av hogst er i hovedsak bestemt av: Karbonsyklusen i skog og hvordan disse er påvirket av hogst og andre tiltak i skog Substitusjonseffekter: reduksjon i utslipp av fossilt karbon Direkte (bioenergi) og indirekte (tre i stede for metall, betong osv) Klimaeffekter (strålingspådriv): Klimagasseffekter Endringer i albedo Evapotranspirasjon, aerosoler (indirekte effekter)

KARBON I SKOG EFFEKTEN AV HOGST Hogst påvirker karbondynamikken på forskjellige måter: Fjerning av biomasse (50 60% biomassen i trærne) Tilførsel av biomasse til skogbunnen (hogstavfall) Endringer i jordforholdene (eksponering, fuktighet, mekanisk forstyrring) vil øke omsetningen av karbon Dette fører til En stor reduksjon i biomasse (karbon) ved hogst Total biomasse vil fortsette å avta (en viss tid) etter hogst Over et omløp vil karbonnivåene (normalt) være tilbake til nivåene før hogst Karbon-/klimanøytralt over omløpet?

KARBON I SKOG EFFEKTEN AV HOGST Før hogst Kilde: KLIF

KARBON I SKOG HVA HVIS VI ØKER HOGSTEN? Hogsten i Norge har vært relativt stabil (rund 10 mill m 3 ) i snart 100 år Økt bruk av bioenergi: økt hogst eller økt bruk av biomassen som i dag ikke utnyttes (hogstavfall/grot) Øket hogst vil føre til mindre karbon i skogene sammenlignet med å ikke økt hogst Mengden lagret karbon vil øke også med økt hogst, men øke mindre enn med dagens hogstnivå Hovedårsaken er at økt hogst betyr lavere hogstalder Bruk av hogstavfall vil i hovedsak bare være en flytting av utslipp i tid

ENDRING I LAGRET KARBON I SKOGEN SOM FØLGE AV ØKT HOGST Kilde: KLIF

SUBSTITUSJONSEFFEKTER BIOENERGI Klimagasseffekten av bioenergi: endring i lagret karbon i skogen pluss reduksjon i utslipp som følge av økt bruk av bioenergi Substitusjonseffekt = redusert/unngått utslipp av fossilt CO 2 (-ekvivalenter) Vil økt bruk av bioenergi føre til redusert bruk av fossil energi eller bare økt forbruk? Hvordan biomasse blir bruk (biodrivstoff, fjernvarme, pellets, vedovner, etc) og hva det erstatter (kull, olje, vannkraft) bestemmer substitusjonseffekten

SUBSTITUSJONSEFFEKTER EKSEMPLER kg CO 2 /kwh utnyttet Substitusjon, tonn CO 2 /m 3 Substitusjons effect Bioenergi - fjernvarme 0,48 Ref. El. Norsk 0,05 0,09 10 % El. Nordisk mix 0,21 0,36 43 % El. Europeisk mix 0,56 0,95 116 % El. kull 1,34 2,28 277 % Oje - fjernvarme 0,40 0,68 82 % Totaleffekt= Effekt i skogen + Substitusjonseffekt

KONKLUSJONER ØKT HOGST Økt hogst brukt til bioenergi vil gi høyere klimagasskonsentrasjoner i lang tid (>100 år) Avhenger av hva bioenergien erstatter og hvordan biomassen utnyttes Biofyrt fjernvarme til erstatning for kullkraft vil gi pluss fra dag en På sikt vil bioenergi gå i pluss! Resirkulering av karbon er bedre enn bruk og kast i et langsiktig perspektiv Konklusjoner er avhengig av Valg av tidsperspektiv Effekten av økt utslipp på kort sikt terskler mot reduksjoner på lengre sikt kommende generasjoner

KORT TILBAKEBETALINGSTID: HOGSTAVFALL

KLIMAEFFEKTER ER MER ENN KLIMAGASSER GHG Albedo Source:Trenberth et al.

ØKT HOGST, BIOENERGI, ALBEDO OG STRÅLINGSPÅDRIV Skogskarbon Totalt Substitusjon Albedo Source: Bright et al.

KONKLUSJONER - ALBEDO Med et klimaperspektiv, alboeffekten kan bety: Kortere omløpstid (mer åpent areal), dvs. økt hogst Ikke skogreising (reduserer albedo) Beregningene er basert på dagens klima, og effekten skyldes i hovedsak snødekke i februar, mars og april Albedo er ikke politikkrelevant Forpliktelser er basert på klimagassutslipp ikke strålingspådriv

BRA ELLER DÅRLIG FOR KLIMAET? Det er usannsynlig at vi vil nå bioenergimålet (økning på 14 TWh innen 2020) Det er nok biomasseresurser, men hvordan mobilisere 120000 skogeiere? Over relativt lang tid vil bioenergi fra skog bortsett fra hogstavfall føre til økte klimagasskonsentrasjoner Albedoeffekten kan motvirke klimagasseffekten I det lange løp er bioenergi bra for klimaet og det kommer forhåpentligvis noen etter oss