Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 14.11.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/7047 Saksbehandler: Tilrådning i innsigelsessak til kommunedelplan for E39 Heiane-Ådland/Nordre Tveita i Stord kommune Trasealternativene 2, 4, og 5 som vist i forslag til kommunedelplanen for ny E39 i Stord kommune, vil ha negative konsekvenser for nasjonale og vesentlige regionale miljøhensyn. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannen i Hordaland sin innsigelse til de tre trasealternativene slik de foreligger i planforslaget. I valget mellom de tre alternativene vurderer imidlertid Miljødirektoratet at alternativ 2 med foreslåtte endringer samlet vil gi minst negativ konsekvenser. Alternativ 2 vil med tilrettelegging av gode innfallsporter kunne ivareta de regionale friluftslivsverdiene knyttet til markaområdene på Stord. Store deler av markaområdene vil fortsatt være skjermet for støy og fysiske inngrep. Miljødirektoratet viser til e-post av 18.07.2016 fra Klima- og miljødepartementet med vedlagt planmateriale, og til møte og befaring 24.10. 2016 med deltakelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, Miljødirektoratet, Statens vegvesen region vest, Fylkesmannen i Hordaland og Stord kommune. Miljødirektoratet forutsetter at sakens dokumenter og fakta er kjent for partene i saken og vil derfor bare gjengi denne i korte trekk. I planforslaget for E39 Heiane-Ådland/Nordre Tveita er det utarbeidet fire trasealternativer. Alternativ 1 er utvidelse av eksisterende veg, mens alternativ 2, 4 og 5 er nye traseer. Alternativ 2 ligger nærmest eksisterende E39 og ikke så langt inn i natur- og friluftsområdene som alternativ 4 og 5, som følger samme trase. Alternativ 4 har to tunneler, en kort miljøtunnel under Kollane og en lengre tunnel under Lønningsåsen. Alternativ 5 har lang tunnel fra Ådlandsvatnet til Skiphaugsvatnet. Forskjellen på alternativene 2, 4 og 5 er først og fremst knyttet til det som i konsekvensutredningen er omtalt som delområde B og C. Det vil si trekningen nordover fra Heiane til Ådlandsvatet. I delområde A og D er alternativene like. Innsigelse Berørte statlige organ som Fylkesmannen og Statens vegvesen, har myndighet til å fremme Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1
innsigelse til planforslag i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde, i medhold av plan- og bygningsloven 5-4. Stord kommune har vedtatt alternativ 5 ved kommunestyrevedtak av 28.04.2016. Kommunen har vektlagt at dette er det alternativet som etter konsekvensutredningene ivaretar de ikke-prissatte temaene best. De ikke-prissatte temaene er blant annet naturmiljø og nærmiljø/friluftsliv. Statens vegvesen har reist innsigelse til kommunedelplanens alternativ 1 og 5, jf. brev av 14.01.2016. Innsigelsen til alternativ 1 er blant annet begrunnet med at dette alternativet ikke har en standard som samsvarer med overordnede føringer om 110 km/t. Innsigelsen til alternativ 5 er begrunnet med at det har for høy kostnad på grunn av lang tunnel, sammenliknet med alternativ 4. De ikke-prissatte konsekvensene er mindre negative med alternativ 5, enn alternativ 4. Vegvesenet mener likevel at alternativ 4 gir en såpass god løsning i forhold til alternativ 5 at forskjellen i kostnader må tillegges vekt ved valg av alternativ. Statens vegvesen har ikke innsigelse til alternativ 2. Fylkesmannen i Hordaland har fremmet innsigelse til kommunedelplan for E39 Heiane- Ådland/Nordre Tveita, jf. brev av 15.02.2016. Fylkesmannen har innsigelse til alternativ 2, 4 og 5. I begrunnelsen har Fylkesmannen trukket fram følgende miljøhensyn; det regionale hjorte- og vilttrekket ved Heiane, naturtypen fattig boreonemoral regnskog med artsmangfold av nasjonal og internasjonal verdi, friluftsområder av regional og nasjonal verdi og naturverdier knyttet til Ådlandsvatnet og Ådlandsvassdraget (laks, sjøørret og ål). I brev av 28.06.2016 konkluderer Fylkesmannen med at alternativ 2 synes best å kunne ta vare på natur-, kultur-, og friluftsområda for framtida. Det presiseres at en må finne en løsning for vilt- og hjortekorridoren ved Heiane industriområde som skissert i brevet. I brevet kommer det også fram at Fylkesmannen sin innsigelse til virkninger av veien for Ådlandsvassdraget og Ådlandsvatnet er løst ved at forholdene skal avklares nærmere i reguleringsplan for veien her, jf. bestemmelsene pkt. 5.2. og 5.4. Det vises også til Fylkesmannens brev av 20.10.2016. Det er ikke uenighet om kunnskapsgrunnlaget i saken, men Stord kommune mener at forskjellen mellom alternativene for ikke-prissatte tema, er større enn det konsekvensutredningen konkluderer med, jf. brev av 28.04.2016. Det ble gjennomført dialogmøte 20.03.2016 mellom Stord kommune, Statens vegvesen og Fylkesmannen, men en kom ikke til enighet om innsigelsene. Miljødirektoratet sin vurdering Det er gitt overordnede føringer om at E39 skal ha en standard som tilsier ei fartsgrense på 110 km/t. Alternativ 1, som Statens vegvesen region vest har innsigelse til, tilfredsstiller ikke denne føringen. Miljødirektoratet vurderer derfor at denne traseen er uaktuell og kommer ikke til å kommentere denne i vår vurdering og tilrådning. Naturmangfold Miljødirektoratet har gjort søk i Naturbase, Artskart og Rovbase i forbindelse med innsigelsessaken. Sammen med konsekvensutredning og andre saksdokumenter mener Miljødirektoratet at det foreligger et godt kunnskapsgrunnlag om naturmangfoldet i området og effekten av påvirkningen på dette naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven 8. 2
Den nye "kyststamvegen" E39 som planlegges fra Bergen til Stavanger vil gå gjennom flere kjerneområder for naturtypen fattig boreonemoral regnskog. I Stord kommune er det registrert flere slike områder, også i området for kommunedelplan for E39 Heiane-Ådland/Tveita. Naturtypen er sterkt trua, jf. Norsk rødliste for naturtyper 2011, og de berørte lokalitetene er av internasjonal og nasjonal verdi. Kartlegging av hotspot-områder med naturtypen fattig boreonemoral regnskog er gjennomført som del av ARKO-prosjektet i perioden fra 2012 til 2015 (jf. NINA Rapport 1169, 2015). Hotspotet er klimatisk betinget, og er små, avgrensede arealer som er levested for mange trua lavog mosearter. Arealutbygginger som veganlegg og boligfelt representerer viktige trusselfaktorer for naturtypen, sammen med den viktigste trusselen algevekst. Hogst av plantefelt nær arealer med hotspotet vil også kunne endre lokalklimaet negativt for de habitatspesifikke artene, jf. NINA Rapport 1169, 2015. Den overordnede arealforvaltningen i kommunene i Midt- og Sunnhordaland vil derfor være av avgjørende betydning for å ivareta denne sterkt trua naturtypen. Fylkesmannen i Hordaland har fått i oppdrag fra Miljødirektoratet å utrede boreonemoral regnskog som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven 52. Både alternativ 2, 4 og 5 i kommunedelplanen vil berøre lokaliteter med fattig boreonemoral regnskog. Konsekvensutredningen konkluderer med at alternativ 4 har størst negativ konsekvens for naturmiljø, mens alternativ 5 har minst negativ konsekvens. Alternativ 2 og 4 har i konsekvensutredningen fått like stor negativ konsekvens på naturmiljø. Etter Miljødirektoratets vurdering er imidlertid forskjellen mellom alle alternativene liten når det gjelder konsekvenser for naturtypen fattig boreonemoral regnskog. Ingen hele lokaliteter med fattig boreonemoral regnskog som er kartlagt vil gå tapt, men større eller mindre deler av områdene sine kantarealer vil forsvinne. Miljødirektoratet mener at alternativ 4 vil ha størst negative konsekvens for naturtypen fattig boreonemoral regnskog ved at flere lokaliteter vil bli påvirket. For alternativ 5 og alternativ 2 mener Miljødirektoratet at den negative konsekvensen for naturtypen er tilnærmet like stor. Fattig boreonemoral regnskog er sårbar for inngrep som fører til endringer i blant annet luftfuktighet, og selv mindre inngrep i kantareal kan føre til endringer i større deler av lokalitetene. Tilpasninger av vegtrase m.v. i reguleringsplanarbeidet vil være av avgjørende betydning for å ivareta naturmangfoldverdiene i størst mulig grad. Alternativ 2, 4 og 5 følger samme trase forbi Ådlandsvatnet. Det er knyttet naturmangfoldverdier av nasjonal og vesentlig regional verdi til Ådlandsvatnet og Ådlandsvassdraget. Blant annet en egen bestand av både villaks og sjøørret. Det er også registrert andre trua arter, jf. Norsk rødliste for arter 2015, i og ved Ådlandsvatnet. Noen av de trua artene er knyttet til naturtypen evjer, bukter og viker, som er følsom for vannstandsendringer. I kommunedelplanen er det vist en løsning der vegen legges på fylling ved Ådlandsvatnet som vil kunne få negative konsekvenser for naturverdiene i og ved Ådlandsvatnet som følge av at utløpet til vannet vil bli lagt i kulvert(er). Dette kan føre til endringer i de hydrologiske variasjonene i Ådlandsvatnet, samt til endringer i vannføring i vassdraget som kan få følger for bestanden av laks, sjøørret og ål. Fylkesmannen har innsigelse til alternativ 2, 4 og 5 på grunn av konflikt med et regionalt viktig hjorte- og vilttrekk. Vilttrekket går mellom industriområdet på Heiane og boligområdet vest for dette. Fylkesmannen kommer med forslag til løsninger for vilt- og hjortetråkket i brev av 28.06.2016. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurderinger og legger til grunn at det i reguleringsplanen må konkretiseres avbøtende tiltak, som viltoverganger eller tilsvarende, som 3
sikrer det regionalt viktige vilttrekket sin funksjon da området ved Heiane også vil få økt samlet belastning som følge av nytt vegkryss, videre utbygging av industriområdet og etablering av nye boligområder. (jf. naturmangfoldloven 10, 11 og 12). Friluftsliv I Prosjektrapport 2008 "Område for friluftsliv, Kartlegging og verdsetting av regionalt viktige område i Hordaland" er Ådlandsvatnet registrert som et svært viktig regionalt friluftsområde (verdi A), og Landåsen er registrert som et viktig regionalt friluftsområde (verdi B). Alle alternativene vil få konsekvenser for de delene av det statlig sikra friluftsområdet ved Ådlandsvatnet som blir liggende nærmest vegtraseen, samt innfallsporten til rundløypa som er etablert ved bruk av statlige midler rundt Ådlandsvatnet. Det er også gitt statlige midler for å sikre en forbindelse mellom Ådlandsvatnet og Lønningsåsen, noe som understreker at disse områdene er å anse som et større helhetlig friluftsområde med regional og nasjonal verdi. Denne forbindelsen vil ikke bli påvirket av ny E39. For å bevare den nylig etablerte rundløypa, samt innfallsporten ved utløpet av Ådlandsvassdraget, mener Miljødirektoratet at vegen må etableres på bru ved Ådlandsvatnet for å ivareta friluftslivshensynet i tilstrekkelig grad, og ikke fylling som foreslått i kommunedelplanen. Å etablere, opprettholde eller forbedre turveier, passasjer og sammenhenger bør vurderes ved all fortetting og utbygging jf. Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv. Friluftsmeldingen legger også vekt på at slik planlegging må sees i sammenheng med behovet for sammenhengende, grønne korridorer for naturmangfoldet. Alternativ 5 med lang tunnel under Lønningsåsen og Landåsen er det beste alternativet når det gjelder å ivareta friluftslivsverdiene i delområde C. Alternativ 4 vil føre til at friluftsområdet i delområde C blir fragmentert og til økt støybelastning av Landåsvatnet og Skiphaugsvatnet, samt økt støybelastning vestover mot høyden som heter Landåsen og Mortjørna (jf. støykart). Alternativ 2 vil også føre til at friluftsområdet i delområde C blir fragmentert, men i dette alternativet vil vegtraseen bli liggende nærmere eksisterende veg enn i alternativ 4. Også på delstrekning B vil alternativ 2 bli liggende nærmere dagens E39 enn alternativ 4 og 5. Alternativ 2 vil føre til at arealene mellom vegtraseene vil få økt støybelastning, og områdene vil derfor trolig være lite attraktive som friluftslivsområder. Erfaring med vegprosjekter tilsier imidlertid at arealet mellom ny og eksisterende veg på sikt kommer til å bli utbygd. Ved å velge alternativ 2 på delstrekning B og C vil Landåsenvatnet og markaområdene vestover mot Mortjørna og høyden Landåsen få mindre støybelastning, enn alternativ 4 (jf. støykart). I delområde B vil alternativ 5 få større negative konsekvenser for områdene enn alternativ 2, både med hensyn til fragmentering og støynivå. Konsekvensutredningen viser at for støynivå i de nærliggende markaområdene, så vil forskjellen mellom dagens situasjon og etablering av veg som vist i alternativ 2 samlet sett være minimal. Miljødirektoratet sin tilrådning Etter Miljødirektoratet sin vurdering vil trasealternativene 2, 4 og 5 som vist i kommunedelplanen for E39 Heiane- Ådland/Nordre Tveita ha negative konsekvenser for nasjonale og vesentlige regionale miljøhensyn jf. Rundskriv T-2/16. Miljødirektoratet støtter derfor Fylkesmannen sin innsigelse til de tre alternativene. For de internasjonalt og nasjonalt viktige områdene med fattig boreonemoral regnskog med tilhørende artsmangfold, så vil alternativ 2 og 5 være de alternativene som fører til minst negative konsekvenser for de kartlagte naturtypeområdene ved at kun deler av lokaliteten ved Skiphaugsvatnet vil bli direkte påvirket av vegtraseen. Lengst sør i planområdet vil naturtypelokalitetene ved Digernes bli negativt påvirket. Tilpasninger av vegtrase m.v. i 4
reguleringsplanarbeidet vil være av avgjørende betydning for å ivareta naturmangfoldverdiene i størst mulig grad, jf. naturmangfoldloven 11 og 12. Som nevnt over vil den overordnede arealforvaltningen i kommunene i Midt- og Sunnhordaland være av avgjørende betydning for å ivareta denne sterkt trua naturtypen fattig boreonemoral regnskog. På strekningen langs Ådlandsvatnet er de tre alternativene like når det gjelder trasevalg. Det som er utslagsgivende for om en ivaretar de nasjonale og regionale miljøhensynene knyttet til Ådlandsvatnet og Ådlandsvassdraget vil være om en velger å etablere vegen på fylling eller bru. Miljødirektoratet mener at en fylling ved utløpet til Ådlandsvatnet vil kunne få store negative konsekvenser for nasjonale naturverdier i og ved Ådlandsvatnet, samt for vassdraget knyttet til Ådlandsvatnet og det nasjonale og regionalt viktige friluftslivsområdet. En bruløsning vil på en bedre måte kunne ivareta nasjonale og vesentlige regionale natur- og friluftlivsverdier. Konsekvensene for naturmangfold ved Heiane knytter seg til hjorte- og vilttrekket som grenser inntil industriområde. I planprosessen er vegtraseen blitt trukket noe nærmere eksisterende industriområde, slik at grøntkorridoren blir så bred som mulig. Miljødirektoratet legger til grunn at det i reguleringsplanen konkretiseres avbøtende tiltak, som viltoverganger el., som sikrer det regionalt viktige vilttrekket sin funksjon. Dagens E39 vil bli lokal stamveg når ny veg er etablert, og vil fortsatt bli liggende som en barriere mellom de bebygde områdene øst for vegen og markaområdene vest for vegen. Ved å legge E39 i lang eller kort tunnel under Lønningsåsen vil boligområdene langs eksisterende veg vil bli mindre støyutsatt enn i dag. Alternativ 4 vil slik Miljødirektoratet ser det føre til store negative konsekvenser for internasjonalt og nasjonalt naturmangfold og for regionalt viktige friluftslivsområder. Alternativ 5 har lang tunnel og vil dermed føre til minst inngrep i friluftslivsområdet med regional verdi, men vil som alternativ 4 og 2 få negative konsekvenser for naturmangfold av internasjonal og nasjonal verdi. Alternativ 5 er anslått til å koste 300 millioner kroner mer enn alternativ 2. Konsekvensutredningen viser at alle alternativene har negativ nytte per budsjett krone. Alternativ 2 fører altså til noe større negativ konsekvens for friluftslivsområdene enn alternativ 5, men når det gjelder naturmangfold vil konsekvensene være tilnærmet like store. Alternativ 2 ligger betydelig nærmere eksisterende veg, og en vil derfor samle de store infrastrukturtiltakene i en smalere korridor på delstrekning C sammenliknet med alternativ 4, mens alternativ 5 på denne strekningen går i tunnel. På delstrekning B vil alternativ 2 også bli liggende nærmere dagens veg, enn alternativ 4 og 5. Slik Miljødirektoratet ser det vil det være positivt for markaområdene på Stord at støynivået vestover i marka vil bli begrenset. Erfaring med vegprosjekter tilsier at arealet mellom ny og eksisterende veg kommer til å bli utbygd på sikt. Ved å velge alternativ 2 vil en derfor kunne begrense det totale arealbeslaget av markaområdene. Det vil være svært viktig å sikre gode innfallsporter til markaområdene ved etablering av veg etter alternativ 2, da dette vil være med på ivareta markaområdene på Stord sin regionale verdi. Miljødirektoratet vil også trekke fram at det ved valg av kryssløsninger bør tas hensyn til friluftslivsområder og naturmangfoldverdier ved at en velger kryssløsninger som er så lite arealkrevende som mulig jf. naturmangfoldloven 11 og 12. Konsekvensutredningen viser at for alternativ 2 kan etablering av gang-/sykkelveg nord for Lønningsåsen føre til inngrep i regnskogslokalitet 21, samt komme i konflikt med blant annet en hul 5
eik (jf. naturbase-id BN00099439) som er utvalgt naturtype, jf forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Miljødirektoratet forutsetter at det ved etablering av gang-/sykkelveg langs eksisterende E39 tas hensyn til de registrerte lokalitetene ved Lønningsåsen. Konklusjon Miljødirektoratet støtter innsigelsen fra Fylkesmannen i Hordaland til kommunedelplanen for E39 i Stord kommune. Trasealternativene 2, 4, og 5 som vist i kommunedelplanen vil alle ha negative konsekvenser for nasjonale og vesentlige regionale miljøhensyn, jf. rundskriv T-2/16. I valget mellom de tre alternativene vurderer Miljødirektoratet at alternativ 2 med foreslåtte endringer samlet vil gi minst negativ konsekvenser. Alternativ 2 vil med tilrettelegging av gode innfallsporter kunne ivareta de regionale friluftslivsverdiene knyttet til markaområdene på Stord. Store deler av markaområdene vil fortsatt være skjermet for støy og fysiske inngrep. Det vil være svært viktig å sikre det regionalt viktige vilttrekket sin funksjon, og ved Ådlandsvassdraget mener Miljødirektoratet at en bruløsning er en forutsetning for å kunne ivareta nasjonale og vesentlige regionale naturmangfold- og friluftlivsverdier. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Ellen Hambro direktør Bjørn Bjørnstad avdelingsdirektør Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på www.norge.no. Kopi til: Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO 6