BADEANLEGG I BRØNNØYSUND

Oppdragsgiver: Dato: mai 2006 Oppdrag: UTREDNING GRUNNLAG FOR BADEANLEGG I BRØNNØYSUND Del: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Arkiv: o:\512973 brønnøysund badeanlegg utredning\av rapport brønnøysund mai 2006.doc Program økonomisk grunnlag Eyvind Øglænd Marcussen Egen INNHOLD 1. Innledning 2. Grunnlag for badeanlegg, besøksanalyse 3. Badeanleggets størrelse og innhold 4. Byggekostnad 5. Driftsøkonomi; inntekter kostnader 6. Lokalisering 7. Oppsummering grunnlag badeanlegg Bilder fra Rjukanbadet 2003 Asplan Viak AS 1

1. Innledning Asplan Viak har fått i oppdrag av Brønnøy kommune å utrede grunnlag for nytt moderne badeanlegg i Brønnøysund. Utredningen skal ta for seg besøkstall, størrelse, innhold, økonomi og lokalisering og bygge på opplysninger fremkommet i møter, innsamlede data og Asplan Viaks erfaringsbakgrunn med badeanlegg. Helgeland har foreløpig ingen moderne folkebad. De nærmeste er Moheia badeanlegg i Mo i Rana og Oasen i Namsos. Det er ellers planer i Sandnessjøen om et fremtidig badeanlegg. Behovet for badeanlegg i Norge er stort. Mange gamle svømmehaller stenges fordi de er utslitte og eierne ikke har økonomi til å renovere dem. Svømmeferdighetene i befolkningen har blitt dårligere. De gamle svømmehallene fremstår ikke like attraktive som før, og flere steder bygges nye badeanlegg med tilbud mer enn bare svømming. Varierte vanndybder og varierte temperaturer gjør at besøket blir høyere og inntektene betydelige. Badeanlegg er det fritidsanlegg som tilfredsstiller alle deler av befolkningen best. Undersøkelser som viser at badeanlegg er de mest ønskede fritidstilbud av alle. I Østfold åpnet 2 store moderne badeanlegg i 2000 med 4 måneders mellomrom (Askim og Sarpsborg) med 40 km avstand og begge har suksess. Offentlige badeanlegg har gjennom tiden utviklet seg slik: 1.-generasjon: Renholdsanstalter i tettstedene før 1960 2.-generasjon: Svømmehaller slik vi alle kjenner 1950-1985 3.-generasjon: Badeland (Levanger, Hovden, Raufoss) 1985-2000 4.-generasjon: Moderne folkebad (Østfoldbadet, Rjukanbadet,..) 1993 - I moderne folkebad er det i tillegg til svømming tilbud til alle aldersgrupper, og behovene for mosjon og idrett ivaretas så vel som behov for lek, avslapning og velvære. Erfaringer forteller at selv om slike anlegg er dyre å bygge og å drive, så kan det være god økonomi å investere i tilleggstilbud fordi inntektene er betydelige. Trenden innenfor reiselivsbedrifter er satsing på velværetilbud, kurtilbud, spa (soles per aqua, helse gjennom vann) i forbindelse med klassiske badetilbud. Denne rapporten drøfter de parametere som påvirker besøket i badeanlegg for å anslå framtidig besøk. Dette anvendes så som grunnlag for dimensjonering av badeanlegget, programmering og økonomiske anslag for investering og drift av anlegget. Lokalisering ved vurdering av de aktuelle tomter i Brønnøysund inngår i oppdraget. Ved lokalisering av badeanlegg er det mange hensyn som bør veies. Infrastruktur, teknikk, natur, byplan og kommunens ambisjoner med anlegget er stikkord. Asplan Viak AS 2

2. Grunnlag for badeanlegg, besøksanalyse Asplan Viak har opparbeidet en databank for besøkstall for norske badeanlegg som gir grunnlag for å stipulere fremtidige besøkstall for billettkjøpende publikum i badeanlegg. I tillegg kommer besøk fra skoler, lag og foreninger som gjerne har egne gruppeavtaler om bruk. Vi ser i første omgang på det billettkjøpende publikum: hvem er de? hvor kommer de fra? hvorfor kommer de? Det er mange faktorer som påvirker besøkstallet i et badeanlegg. De viktigste faktorer som betyr noe for badebesøket er: 1. Badeanleggets attraksjonskraft 2. Befolkningsgrunnlaget lokalt og regionalt 3. Reiseliv 4. Konkurrerende tilbud 5. Været / geografi 6. Kultur for bading 7. Åpningstider 8. Billettpris For å stipulere sannsynlig besøk i et fremtidig badeanlegg vil vi her drøfte de enkelte faktorer og sammenligne dem med 2 eksisterende badeanlegg som har noen års erfaring: Østfoldbadet i Askim, et moderne folkebad fra 2000 med kostnad i dag ca. 100 mill kr. Hovden badeland, fra 1990 med kostnad i dag ca. 90 mill.kr. Disse 2 anlegg er interessante på hver sine måter. Østfoldbadet ligger i indre Østfold med noe avstand til befolkningssentre. Innslag av turisme er beskjedent. Østfoldbadet ble åpnet i 2000 og hadde første driftsår 180 000 besøk. Vi gjorde også her en analyse i forkant som stipulerte det fremtidige besøk til mellom 120 000 og 180 000 årlig. Det ser ut som at besøket stabiliserer seg rundt 150 000 årlig. Hovden badeland ligger øverst i Setesdalen hvor det er liten lokalbefolkning, stor avstand til befolkningssentre, men med betydelig turisme. Besøkstallet her har variert fra 50 000 til 65 000 årlig. (Gjennomsnitt 54 000 i perioden 1994-2001) Det er hyttefolk og turistene for øvrig som står for besøket her. Asplan Viak AS 3

2.1. Badets attraksjonskraft GENERELT Badets attraksjonskraft påvirker besøkstallet fra både nære og fjerne potensielle brukere. Attraksjonskraften påvirker også befolkningsgrunnlaget ved at et attraktivt badeanlegg har et større omland enn et mindre attraktivt anlegg. Attraksjonskraften dannes av: A. badeanleggets innhold / tilbud B. badeanleggets størrelse C. hvordan tilbudene er organisert i badet D. badeanleggets arkitektur E. beliggenhet / omgivelser F. tilgjengelighet G. service og pris BRØNNØYSUND Punkt E; De aktuelle lokaliseringer i Brønnøysund har varierende attraksjonskraft med tanke på beliggenhet og omgivelser. Punkt F; Tilgjengelighet betyr ikke bare fysisk tilgjengelighet, men også åpningstider. Badeanlegget må være tilgjengelig når folk ønsker det og ha åpningstider som er lette å huske. De andre punktene forutsetter vilje til kvalitetstenkning og vilje til investering. Ambisjonene for badeanlegget bør være høye, og vi forutsetter i utgangspunktet at badeanlegget blir blant de attraktive anlegg i Norge slik at sammenligningen med de nevnte badeanlegg er reell. 2.2. Befolkningsgrunnlaget Befolkningsgrunnlaget for et badeanlegg er avhengig av badets attraksjonsverdi. Et attraktivt badeanlegg har et større omland enn et mindre attraktivt anlegg. Primærmarkedet er Brønnøy kommune. Sekundærmarkedet defineres som de nærmeste nabokommuner på søre Helgeland. Fjerne naboer defineres innenfor en avstand som gjør det aktuelt å besøke badeanlegget en sjelden gang. Her defineres dette til kommunene Vefsn, Hattfjelldal, Grane, Alstahaug, Leka, Vikna, Nærøy og Namsskogan. Kommunen Sekundærmarkedet Fjerne naboer Brønnøysund 7 600 6 000 25 000 Askim 13 300 30 000 900 000 Hovden 800 6 000 6 000 Ser vi i første omgang bort fra hyttefolk, konkurrerende anlegg med mer, viser erfaringer fra andre steder at de som bor nærmest besøker badet oftere enn de fjernere ca. i forholdet 2,5-1,0-0,1 ettersom de bor i kommunen, sekundærmarkedet eller er fjerne naboer. Dette skal tilsi besøkstall på ca. 19 000 + 6 000 + 2 500 = 27 500 årlig for et attraktivt bad i Brønnøysund. Usikkerhet i anslaget gjør at vi sier at besøket vil bli mellom 24 000 og 32 000 årlige billettkjøpere fra fastboende innbyggere i regionen. Asplan Viak AS 4

2.3. Reiseliv A Hyttefolket og gjester hos reiselivsbedriftene for øvrig er ivrige brukere av badeanlegg. Det beste målet for slikt besøk finner vi med utgangspunkt i Hovden hvor tilnærmet alt besøket kommer fra reiseliv. Besøkstallet i Hovden badeland har variert fra 50 000 til 65 000 årlig. (Gjennomsnitt 54 000 i perioden 1994-2001). Det er hyttefolk og turistene for øvrig som står for alt besøket her. Tabellen her viser sammenligning Hovden Brønnøysund. Private hytter i primærregionen Kommersielle sengeplasser Camping-plasser Brønnøysund 1 350* 620** 2 Hovden 2 000 1 150 2 *Tall for private hytter er hentet fra Statistisk sentralbyrå januar 2003 og opplysninger fra Brønnøy kommmune. Primærregionen defineres her som Brønnøysund (700 hytter) og halvparten av hyttene i sekundærregionen: Bindal (218), Sømna (114), Vevelstad (117), Vega (206), Grane (684) **Tallene for kommersielle sengeplasser er fra hoteller, gjestehus, og utleiehytter samlet inn fra Destinasjon Helgeland AS. Ca 400 av disse i Brønnøy kommune. Brønnøysund har mindre reiselivsvirksomhet enn Hovden som vi ser i tabellen. Hovden er et utpreget vintersportssted hvor det er lite å ta seg til i dårlig vær som betyr en større besøksfrekvens i badeanlegget der enn i et framtidig anlegg i Brønnøysund. Hyttene på Hovden leies også ut mer enn hytter normalt, hvilket betyr flere badebesøk pr. hytte på Hovden enn normalt. Dessuten eies og brukes mange av hyttene rundt Brønnøysund av befolkningen i samme region, hvilket ikke er tilfelle på Hovden. Dette betyr at vi ikke tør regne tilsvarende relative besøksfrekvens fra reiselivet her som på Hovden. Fra hyttene forventer vi mindre enn på Hovden; ca. en fjerdedel. Fra kommersielle sengeplasser forventes ca. halvparten av besøket på Hovden. Fra campingturister forventes samme besøk som på Hovden. Ut i fra dette tør vi anslå besøk fra hytter, hoteller og camping i et framtidig attraktivt badeanlegg i Brønnøysund til 1/3 eller ca. 18 000 og en usikkerhet +- 20 %. eller mellom 14 000 og 22 000 årlig. (Hovden har ca. 54 000) B Båt- turister Brønnøysund har betydelig trafikk av fritidsbåter i sesongen. Erfaringer fra Danmark og Sverige viser at båtturister benytter kommersielle tilbud i betydelig større grad enn andre gjestegrupper. Besøksstatistikk fra gjestehavna i Brønnøysund viser 4338 persongjestedøgn i 2005 og at trafikken er sterkt økende (omtrent doblet de siste 10 år). Det finnes ingen statistikk over dette direkte, men vi antar at et attraktivt badeanlegg vil tiltrekke seg en betydelig andel av disse. Vi våger et anslag på 1 500 3 000 besøk årlig fra båtturistene. Asplan Viak AS 5

C Torghatten og gjennomgangstrafikk Destinasjon Helgeland AS har årlig ca. 6 000 personhenvendelser om aktiviteter. De sier om sin fremtidige satsing: Stort behov i regionen for aktivitets- og opplevelsestilbud utvikle salgbare pakker. større mulighet for å drive aktiv markedsføring. Torghatten tiltrekker seg årlig turister i et antall mellom 25 000 og 55 000. Dette er anslag gjort av henholdsvis kommunen og Destinasjon Helgeland AS, offisielle tellinger er ikke foretatt. Hvor mange av disse som er interesserte i å besøke et attraktivt badeanlegg blir spekulasjon. Ut i fra at besøk ved Torghatten ikke er en dagstur og at det i noen grad krever fysisk aktivitet, vurderer vi det som sannsynlig at en viss andel vil gjøre det. Dersom vi skal våge oss på et anslag vil vi antyde 10 % som tilsvarer mellom 2 500 og 5 500. Fergetrafikken viser gjennomgangstrafikk med ca. 420 000 personer årlig med tyngde i juni, juli og august. Vi har imidlertid ingen statistikk fra andre badeanlegg som forteller noe om hva andel av gjennomgangstrafikk betyr. Dessuten inkluderer dette mye av de aktuelle besøkende omtalt over. Dersom vi skal våge oss på et anslag for besøk fra øvrig gjennomgangstrafikk vil vi antyde mellom 2 000 og 5 000. D Hurtigruta er imidlertid verdt å betrakte nærmere siden sydgående har opphold i Brønnøysund på dagen da det kan være sannsynlig for noen passasjerer å benytte et attraktivt badeanlegg med god beliggenhet. Oppholdstiden er nå imidlertid bare 1 time hvilket er for kort til å kunne lokke passasjerer. Hurtigruta vil eventuelt måtte forlenge oppholdstiden med minst en time for å få et attraktivt tilbud til passasjerene. Vi har ikke eksempler som gir tallgrunnlag for å si noe om hvor mye besøket kan bli, men ved markedsføring i samarbeid med Hurtigruta hvor man fristes til å føle på den sjøen de ser så mye av Ekte sjøvann, i alle temperaturer, strømmende vann, fossende vann, bølger, dampbad, vannmassasje med mer. Tilbud til alle aldersgrupper, forskjellige badeavdelinger med forskjellige atmosfærer, så nær båten; vi tror at mange vil benytte dette. Potensialet er betydelig, men usikkerheten er stor. Konkurranse om disse gjestene er det fra Bodø og potensielt fra et eventuelt fremtidig badeanlegg i Sandnessjøen ved havna. Vi legger her ikke inn noe besøk fra Hurtigruta. SUM REISELIVSBESØK VURDERES TIL MELLOM 20 000 OG 35 500. 2.4. Konkurrerende tilbud Med konkurrerende tilbud mener vi i tillegg til badeanlegg også andre fritidstilbud. Naturen er et konkurrerende fritidstilbud i fint vær. Ellers er det noen museer og lignende. Kinotilbudet er ikke spesielt godt. Idretten og musikken er ellers hovedkonkurrentene. Slikk vi oppfatter situasjonen er tilbudet av alternative fritidstilbud dårligere enn eksempelvis Østfoldbadet. Vi korrigerer besøkstallet analysert over med 10 % som følge av dette tilsvarende mellom 4 000 og 7 000 ekstra besøk. Asplan Viak AS 6

2.5. Været / geografi Dårlig vær er det beste været for innendørs badeanlegg. På fine dager er det gjerne under 100 besøkende i Østfoldbadet mens en tilsvarende dag med dårlig vær er det gjerne 500-800 besøk. Været er dårligere i Brønnøysund enn i Askim. Det regner over 1500 mm pr. år sammenlignet med 800. Dette betyr flere gode besøksdager i et moderne folkebad i Brønnøysund og for det samlede besøk gjennom året. Spesielt fordi det største konkurrerende tilbud (naturen) er mindre attraktiv i dårlig vær. Vi mener at denne faktoren vil redusere antall dager med dårlig besøk i badeanlegget med ca. 50 %. Dager med dårlig besøk kan defineres som dager hvor besøket er mindre enn halvparten av normalbesøk for de tilsvarende dager. Østfoldbadet hadde 49 slike dårlige dager i 2003. Dersom halvparten av disse går over fra dårlige til gode dager betyr dette ekstra besøk tilsvarende 7 % som tilsvarer 3 000 til 5 000 ekstra besøkende. 2.6. Kultur for bading Enkelte steder har man ikke kultur for å bade offentlig, og der slår det negativt ut for badebesøket. I Brønnøysund har man god kultur for bading, og vi ser ikke grunn til å justere noe for forskjeller fra de sammenlignende anlegg. 2.7. Åpningstider Det er viktig å ha åpent når folk ønsker det, badet må være tilgjengelig. Østfoldbadet har åpent ca. 80 timer pr. uke. Hovden Badeland har åpent ca. 60 timer pr. uke Vi forutsetter at åpningstiden blir minst 70 timer pr. uke og at denne faktor da ikke innvirker på besøkssammenligningen. 2.8. Billettpris I Norge er det ikke tradisjon for å betale mye for å bade. For den vanlige type badetilbud kan man heller ikke kreve mye betalt, fordi det er lite attraktivt for de fleste. Moderne badeanlegg har tilbud til alle aldersgrupper, og som heldagstilbud vil man betale mer for å bruke slike anlegg. Faste brukere får rabatterte billetter, klippekort og årskort. Sammenlignet med andre heldagstilbud blir også moderne badeanlegg billige (eksempelvis et dagskort i en slalombakke koster 200 til 300 kr og det gjør også familieparkene). Billettpriser varierer mellom de forskjellige, moderne badeanlegg. Prisene varierer også noen steder etter hvor lenge man bader. Østfoldbadet har moderate priser, faktisk blant de laveste, og ingen begrensning på badetiden. Gjennomsnitt billettpris der er nå ca. 80 kr. Hovden Badeland har gjennomsnitt billettpris ca. 90 kr. Pers Hotell Tropicana på Gol har ca. 110 kr mens hotellgjestene får 50 % rabatt. Badeparken i Langesund har billettpriser gjennomsnitt rundt 100 kr. Vi forutsetter her at billettprisene blir i samme gata slik at denne faktor ikke innvirker på antall besøk i sammenligningen. Asplan Viak AS 7

KONKLUSJON BESØKSTALL Fastboende i regionen 24 000 32 000 Reiseliv 20 000 35 500 Korreksjon for konkurrenter 4 000-7 000 Korreksjon for værforhold 3 000-5 000 Korreksjon for badekultur 0 Korreksjon for åpningstider 0 Korreksjon for billettpriser 0 SUM 51 000 79 500 Utifra denne analyse mener vi altså at framtidig besøk vil bli mellom 51 000 og 79 500 betalende gjester dersom badeanlegget blir tilstrekkelig attraktivt. I tillegg kommer skoler, lag og foreninger som ikke betaler like mye som billettkjøpere ellers. Et eksempel til på badeanlegg er Rjukanbadet som stod ferdig i 2003 med besøk av ca. 50-70 000 gjester årlig inklusive 2000 besøk fra skoler og barnehager. Befolkningsgrunnlaget der er mindre. Også reiselivet er noe mindre. Skolebading Brønnøy kommune har 4 skolebassenger samt et basseng på sykehjemmet. I tillegg har Torghatten Hotell et basseng for sine gjester. Bassenget i Brønnøysund Samfunnshus er det mest brukte med åpningstid 55 timer pr. uke. Besøket her hevdes å være oppimot 35 000 årlig hvorav ca. 5 000 er offentlig bading. Statistikk for skolebading er ikke utarbeidet. Et eventuelt nytt og moderne badeanlegg vil ha god kapasitet for skolebading i flere bassenger. Lag og foreninger Lag og foreningers bruk har vi ikke tilstrekkelig grunnlag fra Brønnøysund til å analysere spesielt. Anslag kan usikkert antydes ut i fra andre regioner og befolkningsgrunnlag mellom 15 og 25 000 fra lag og foreninger. Asplan Viak AS 8

3. Badeanleggets eventuelle størrelse og innhold Badeanlegget bør ikke bli så stort at det kan ta imot alle besøkende til enhver tid. Besøket kommer ujevnt, og det er i helger og ferier med dårlig vær det er størst pågang. Man må kunne avvise gjester eller la dem vente fordi det i perioder blir fullt. Anlegget blir ellers for stort og dyrt. 3.1 KAPASITET OG STØRRELSE For å kunne ta i mot det forventede besøk bør badeanlegget få kapasitet til ca. 300 samtidig besøkende. Ved å bruke gode erfaringstall får vi et badeanlegg med størrelse ca. 1500 m2 bruksareal fordelt med ca. 450 m2 vannarealer, ca. 550 m2 landarealer i badet og ca. 500 m2 servicearealer (vestibyle, serveringsarealer / kjøkken, garderober, dusjer, toaletter, lagre, kontor med mer). Tekniske rom kommer i tillegg, og disse plasseres vanligvis i kjeller rundt bassengkroppene. I tillegg kommer eventuelt også trimrom, møterom og annet som naturlig kan tilknyttes badeanlegg. 3.2 INNHOLD Badeanlegget bør få flere avdelinger med delvis forskjellig karakter etter bruk og funksjon. Brukergruppene er mange, og hver brukergruppe ønsker seg i løpet av sitt opphold i badet å benytte flere avdelinger. Badet bør ikke seksjoneres opp i lukkede avdelinger fordi det medfører unødig trafikk, mer tilsyn og mindre trivsel ved at det ofte vil oppleves stusselig alene ved lite besøk. Avdelingene etableres bedre ved fornuftig plassering av områder etter funksjon og ved hjelp av planter, glass og mindre bygningselementer. Ut i fra møter med Arbeidsgruppa for badeanlegg har vi kommet fram til et innhold og tilbud lignende Rjukanbadet med noe tillegg på idrettsbadet og ungdomsbadet. Følgende avdelinger foreslås: - Familiebad med arealer for småbarn, større barn, strandsone med lek, sprut og balansering, varierte vanndybder, serveringsarealer og oppholdssoner. - Velværeavdeling / helsebad med varmt vann, vannmassasje, boblebad, dampbad, badstu, kaldtvann, varmerom, tidsskriftavdeling, salatbar. - Idrettsbad / mosjon med svømmebasseng og stupanlegg. - Ungdomsavdeling med stuping, klatring, rutsjing, fossefall, strøm og oppholdssoner. overlapper andre avdelinger. - Utebad med varmt vann for opphold ute vinter som sommer. fra Atlanterhavsbadet i Kristiansund ferdig 2005 Asplan Viak AS 9

Avdeling Vannareal m2 Familiebadet 40 (eks. ute) 33 C Velvære- / helsebad Idrett / mosjon / opplæring 80 33 C + 38 C 315 28 C Ungdomsbad 60 i fam. og idr. SUM 495 550 = 1045 m2 Landareal Kommentar m2 Lekebasseng for de minste med grunt vann, liten sklie 100 og leker. Boblebad, utebasseng, 2 rutsjebaner, strandsone med sittegrupper, servering av mat, is, salat, drikke. Varmtvann med sitte- og liggesoner i vann, 120 vannmassasje, varierte vanntemperaturer, dampbad, boblebad, badstu, uteareal for helårsbruk med varmekulp. Svømmebasseng 25 x 12,5 meter * 280 Stupanlegg med 1 meter sviktbrett og 3 meter plattform + 3 meter svikt og 5 meter plattform. Noe tribuner og sekretariatrom. Heve-/ senkebunn for fleksibel bruk til opplæring med mer. 50 Ungdomsbasseng med strømkanal. klatrevegg, Hopping og stuping, klatring, lek i vann, foss, rutsj. Avdelingene vil i varierende grad overlappe hverandre med noe sambruk av arealer til forskjellige tider og stundom samtidig. * Svømmebassenget vurderes utvidet til NSF konkurransebasseng som betyr 75 m2 mer vannflate og ca. 60 m2 mer landareal. P i r b a d e t T r h m2 Servicearealer 500 Hovedplan Vestibyle, inngangsparti 80 Med sittegrupper og toaletter. Kjøkken, servering, betjening, kasser. Garderober, dusjer, toaletter. Badevaktrom, solarier, rengjøringsrom, lager, kontor, møterom. 40 Betjener besøkende med billetter og kafeteriavarer så vel til badet som til vestibyle. 220 Noe av garderobeanlegget vil være spesielt tilrettelagt for familier og handikappede. 100 Hovedsakelig på hovedplanet, men ikke nødvendigvis alt. Tekniske rom - Hovedsakelig i etasjen under badet. Personalgarderober, 60 Gjerne i etasje over eller under badeanlegget. spiserom PARKERING Vi antar at besøket vil komme til anlegget på følgende måte: Privatbiler ca 70 % Buss (rute og charter) ca 15 % Gående og syklende ca 15 % Parkeringsbehovet blir for badeanlegget ca. 65 privatbiler på de beste dagene (snitt 3,2 person/bil), 1 buss og noen sykler. Det kan være akseptabelt å benytte plasser i nærheten med noe avstand på travle dager. Asplan Viak AS 10

4. Byggekostnad Kostnadsanslaget bygger på erfaringstall fra lignende badeanlegg Asplan Viak har stått bak den senere tid; Østfoldbadet 2000 og Rjukanbadet 2002, Askøy Terapibad 2003 og Atlanterhavsbadet i Kristiansund 2005 og Sørlandsbadet 2006. Markedet forteller at kostnadsnivået er noe høyere på Helgeland enn ellers i landet. Det programmerte anlegget over her vil koste ca. 64 mill. kr. eks. moms og tomtekjøp. Eventuell utvidelse av svømmebassenget til NSF- konkurransebasseng vil koste ca. 5 mill. kr. ekstra. Vi antyder usikkerhetsnivået i kostnadsanslaget til + 20 10 %. Usikkerhet i kostnadsoverslaget ligger i at prosjektet ikke er utformet, samt markedssituasjonen på anbudstidspunkt. TILSKUDD SPILLEMIDLER Tilskudd av spillemidler fra Kulturdepartementet vil kunne bli som antydet under her. Forutsetninger for tildeling av spillemidler er at det er offentlig eierskap eller kontroll. Velvære/ helsebad ca. 1,0 million kr. Idrettsbad 8,0 Stupanlegg 0,6 Øvrig badeanlegg 0,6 (usikker, vurderes særskilt av departementet) Sosiale rom 0,4 (usikker) Sikkerhet 0,5 SUM MULIG TILSKUDD 10 til 11 mill. kr. Ved IKS (Interkommunalt selskap) + 20 % er mulig 5. Driftsøkonomi; inntekter - kostnader Asplan Viak har opparbeidet en databank for driftsøkonomi for norske badeanlegg som gir grunnlag for å stipulere fremtidige inntekter og kostnader i badeanlegg. Dette henger nært sammen med: Anleggsstørrelse Anleggsutforming Besøkstall Åpningstider Vi skiller mellom driftskostnader og kapitalkostnader. Kapitalkostnadene vil være der uavhengig av driften. INNTEKTER BILLETTINNTEKTER Besøksanalysen forteller om forventet besøk fra billettkjøpende publikum mellom 51 000 og 79 500 årlig. Billettpriser er for andre badeanlegg omtalt i pkt. 2.8 og forteller om gjennomsnittlige billettpriser mellom 80 og 100 kr. Dette gir billettinntekter mellom 4,1 og 8 mill kr. Asplan Viak AS 11

SKOLER, LAG OG FORENINGER Inntekt ikke anslått. KAFETERIASALG Omsetning i kafeteria i badeanlegg varierer, og det er flere faktorer som spiller inn. Badets karakter har mye å si; anlegg hvor gjestene blir lenge selger mer. Man blir både sulten og tørst av å bade, og har man det godt, så kjøper man mer. Salg av iskrem er god butikk. Menyen er viktig; godt utvalg gir bedre salg. Kapasitet er viktig; flere badeanlegg merker at kafeteriaomsetningen pr. besøk går betydelig ned ved stort besøk fordi det er stor kø (eks. Hovden). Østfoldbadet omsetter ca. 38 kr pr. besøk, Rjukanbadet ca. 20. Noen badeanlegg driver kafeteria selv, mens andre har leiet (driften) bort. Vi regner her 25 kr/besøk og får inntekt på mellom 1,3 og 2 mill kr. SALG ARTIKLER Dette er håndklær, badetøy, sjampo med mer som gir netto ca. 2-5 kr/besøk. Inntekten vil da bli mellom 0,1 og 0,4 mill kr årlig. SOLARIER Solarier gir erfaringsmessig netto fra 30 000 til 60 000 kr pr stk pr år i slike anlegg ved god beliggenhet. 3 solarier vil gi fra 0,1 til 0,2 mill kr årlig netto. SAMMENDRAG INNTEKTER mill. kr. LAVEST HØYEST Billettinntekter kr 4,1 8,0 Skoler, lag foreninger?? Kafeteria " 1,3 2,0 Salg artikler " 0,1 0,4 Solarier " 0,1 0,2 SUM INNTEKTER årlig kr 5,6 10,6 DRIFTSKOSTNADER mill. kr. Utgangspunkt Østfoldbadets og Rjukanbadets regnskap justert for størrelse, tall i mill kr. En del kostnader har sammenheng med besøkstallet og dette korrigeres det for. LAVEST HØYEST Personalkostnader badet 10-12 årsverk* à kr 400 000 4,0 5,0 Energikostnader 2,0 3,0 mill kwh à kr 0,6-0,8 1,2 2,4 Vannavgift (ikke sjekket avgiftsnivå) 9 000-12 000 m3 à kr 15 0,2 0,3 Varekjøp og forbruk 0,8 1,2 Forsikringer og øvrige driftskostnader 0,4 0,6 Vedlikehold og service 0,4 0,8 Markedsføring 0,3 0,4 SUM DRIFTSKOSTNADER årlig kr 7,3 10,7 KAPITALKOSTNADER Kapitalkostnadene avhenger av finansiering og eierform og er ikke utredet. Asplan Viak AS 12

6. Lokalisering Det er valgt ut 4 aktuelle tomter som aktuelle for nytt badeanlegg: A. Forlengelse av Brønnøysund Samfunnshus B. Ved Avlastningsbanen C. Øst for Brønnøyhallen D. Lille Brønnøya D A C B Arbeidsgruppa for badeanlegg har i saksforberedelse i 2005 vurdert 3 av de aktuelle tomtene (A, B og C) ved å sette opp en liste med + og -. Momenter vi vurderer ved lokalisering av badeanlegg 1) Areal, plassbehov 2) Infrastruktur og tilgjengelighet 3) Byplanmessige forhold 4) Badfaglig attraksjon 5) Handel og reiseliv 6) Teknikk, topografi, solforhold, grunnens bæreevne, grunnvann 7) Økonomi 8) Miljø, energi, kjemi Asplan Viak AS 13

1. Areal, plassbehov Det er fordelaktig at alle badeanleggets hovedfunksjoner legges på samme plan for å unngå trapper, heiser og ramper. Bebygget areal vil bli ca. 2000 m2, i tillegg kommer parkering ca. 2000 m2, atkomstareal og minimum 4 meter rundt bygget ca. 2000 m2. Arealbehovet er ca 6 000 m2. A Brønnøysund Samfunnshus Tomta oppfattes å være forlengelse av Samfunnshuset sydover innenfor eksisterende veier og plasser. Ved utvidelse i hele Samfunnshusets bredde oppnås maks. 1000 m2. Hele det grønne arealet er ca. 1600 m2. Vi kan teoretisk tenke oss at eksisterende basseng i Samfunnshuset kan bli en mindre avdeling av badeanlegget, men tomta er for liten. En betydelig utvidelse av arealet er nødvendig. B Ved Avlastningsbanen Her er det tilsynelatende areal nok med god topografi. C Øst for Brønnøyhallen Her er det tilsynelatende areal nok. Krever langstrakt bygg, og vil stenge turstier. D Lille Brønnøya Areal ca. 7000 m2 vurderes tilstrekkelig. 2. Infrastruktur og tilgjengelighet Infrastruktur i form av veier, vann og avløp må vektlegges. Nærhet til steder der folk ferdes er positivt slik at flest mulig kan gå eller sykle til anlegget. Kollektivtrafikk er viktig element å vurdere, og tilgjengelighet med båt slik tilfellet er i Trondheim og blir i Lyngdal er positivt. Juli viser seg å være den måneden med størst besøk for flere moderne badeanlegg. A Brønnøysund Samfunnshus Meget god infrastruktur. B Ved Avlastningsbanen Dårlig infrastruktur. Krever ny vei og opprusting av eksisterende atkomst for biler. C Øst for Brønnøyhallen Krever opprusting av atkomstvei. D Lille Brønnøya God infrastruktur. 3. Byplan Hvor ønskes utvikling? Et moderne badeanlegg er en magnet som skaper liv i form av mange mennesker fra nær og fjern. A Brønnøysund Samfunnshus God sentral beliggenhet med politisk uttrykt ønske om plassering. God eksponering i byen. God nærhet til viktige brukergrupper. Reguleringsendring nødvendig av arealhensyn. Estetisk utfordring ved volum og dominans i bybildet. Krever endring av de gode og klare trafikale akser. Beslaglegger grøntområde og parkering. B Ved Avlastningsbanen God nærhet til viktige brukergrupper. Dårlig lokalisering ved at badeanlegget blir gjemt bort bak skoleanleggene. Lite trivelig atkomst med bil. Krever omregulering. C Øst for Brønnøyhallen God nærhet til viktige brukergrupper. Mindre god lokalisering ved at badeanlegget blir noe gjemt bort. Dårlig lokalisering ved gjenbygging av fine turstier, og det sammenhengende turområdet blir delt / delvis sperret av det store anlegget. Krever omregulering. D Lille Brønnøya God (fantastisk) eksponering, midt i byen. God nærhet til allmennheten. Mindre god nærhet til skoleanlegget ved 600 meter gangavstand. Asplan Viak AS 14

4. Badfaglig attraksjon Hvilken tomt vil bidra til å gjøre badeanlegget mest attraktivt? Utsikt og omgivelser en viktig del av opplevelsen i badanlegget, sommer som vinter, med vær og vind, med glass som klimaskille. Kan badeanlegget knyttes til utebading i vann eller sjø, er det positivt. A Brønnøysund Samfunnshus Halvgod ved eksponering mot parkområde / trafikkareal. God synlighet gjør at folk blir tiltrukket. B Ved Avlastningsbanen God med kontakt med natur og Hestvadet. Lite synlighet i byen gir færre impulsgjester. C Øst for Brønnøyhallen God med kontakt med natur og Hestvadet. Lite synlighet i byen gir færre impulsgjester. D Lille Brønnøya Meget god attraksjon både inne og ute. En fantastisk beliggenhet som skapt for et moderne badeanlegg 5. Handel og reiseliv Nærhet til handelsbedrifter er positivt for begge parter. Erfaringer fra andre steder dokumenterer økt omsetning i nabolaget til moderne badeanlegg. I Askim hevdes det klar omsetningsøkning etter etablering av Østfoldbadet, og første driftsår ble det registrert over 50 000 besøkende som aldri hadde vært i Askim tidligere. Overnattingssteder er blant virksomhetene som har stor glede av attraktivt badeanlegg. Erfaringer viser at de hoteller i Norge som har satset på badeanlegg er blant dem som går best. A Brønnøysund Samfunnshus God B Ved Avlastningsbanen Mindre god C Øst for Brønnøyhallen Mindre god D Lille Brønnøya Best 6. Teknikk, topografi, solforhold, grunnens bæreevne, grunnvann Badeanlegg er meget setningsømfintlige, og krever fundamentering til fjell eller tilsvarende, om nødvendig ved hjelp av peler. Badeanlegg får alltid en stor teknisk kjeller med dybde rundt 4 meter. Det er fordelaktig dersom denne blir tilgjengelig fra terrenget, slik at noe høydeforskjell på tomta kan være positivt. Hovedetasjen bør ligge godt over vann / grunnvann / høyvann. Solforhold og himmelretning bør vurderes med tanke på solinnstråling i anlegget på godt og vondt slik at det kan utnyttes til noe positivt for badeanlegget. A Brønnøysund Samfunnshus God B Ved Avlastningsbanen Bedre C Øst for Brønnøyhallen God D Lille Brønnøya God, ikke dypt til fjell, men krever tiltak mot vanninntrengning i kjeller og i byggefasen. 7. Økonomi Kostnader til tomtekjøp, regulering, fundamentering, etablering av manglende infrastruktur bør vurderes. Kan anlegget samlokaliseres med andre funksjoner samtidig, kan det være gunstig både for investeringskostnader og driftsøkonomi. A Brønnøysund Samfunnshus Mindre god da den krever ombygging av eksisterende bygg, men kan gi fordeler med sambruk. B Ved Avlastningsbanen God C Øst for Brønnøyhallen God D Lille Brønnøya Dyrere fundamentering, anslagsvis 3 mill. kr. Asplan Viak AS 15

8. Miljø; energi, kjemi Gir aktuell tomt mulighet for energigevinst i driftsfasen i form av utnyttelse av overskuddsenergi fra fabrikker, varmeanlegg / kuldeanlegg / fjernvarme, kan dette gi fordeler. Mulighet for varmepumpeanlegg fra grunnvann eller sjøvann likeså. Anvendelse av sjøvann er gunstig for direkte anvendelse av vann i anlegget for å redusere kostnad til vannavgift. Kan brukt badevann kastes i resipient i stedet for til kommunalt avløpsnett er det gunstig. Sjøvann er gunstig som supplement til badevannet fordi det kan utvinnes klor direkte i vannet slik at man slipper å kjøpe klor. I tillegg opplever de fleste mennesker badevannet mer behagelig med et visst innhold av salt. A Brønnøysund Samfunnshus Nøytral B Ved Avlastningsbanen Nøytral C Øst for Brønnøyhallen Nøytral D Lille Brønnøya Meget god. Hvor? Lille Brønnøya er etter vår mening den beste lokalisering av et moderne badeanlegg. Vi har sjelden sett en mer attraktiv tomt så nær bysentrum. Den vil eksponere anlegget på en makeløs måte samtidig som både byen og naturen eksponeres fra badeanlegget. Følelsen av å nærmest bade i sjøen og havna blir flott, og dette bør utnytes ved å anvende sjøvann i badevannet med de gode miljøfordeler som nevnt. Merkostnad ved investering i sjøvannsanvendelse vil bli oppveid av sparte driftskostnader. I tillegg øker trivselen, besøket og inntektene. Merkostnad ved dyrere fundamentering lar seg etter vår mening klart forsvare av tomtas klare fordeler framfor de andre alternativer, og antakelig også av økte inntekter i form av større besøk fordi attraksjonen er klart større. 7. Oppsummering grunnlag badeanlegg Et moderne badeanlegg i Brønnøysund vil få besøk av mellom 50 000 og 80 000 besøk årlig av billettkjøpende publikum. I tillegg kommer besøk fra skoler, lag og foreninger. Badeanlegget bør få 4 badeavdelinger; idrettsbad, familiebad, helse / velværebad og ungdomsavdeling. Byggekostnad vil være ca. 64 til 70 mill kr eks moms. Tilskudd av tippemidler ca. 10 til 13 mill kr. Inntektene vil bli mellom 5,5 og 10,5 mill. kr. årlig mens driftskostnadene vil være mellom 7,5 og 11 mill. kr. og drive dette i tillegg til kapitalkostnader. Badeanlegget bør bygges på Lille Brønnøya. Skien mai 2006 Asplan Viak i Skien Eyvind Øglænd Marcussen Asplan Viak AS 16