En mai-ettermiddag i kulturminister Trond Giskes liv Av Signy Norendal / Foto: Thomas Bjørnflaten, Nyebilder 26.06.2009 15:55 Det er innspurt på Stortinget og valgkampen nærmer seg. Museumsnytt har likevel fått audiens hos kulturministeren. En nøye tilmålt halvtime, før Giske haster videre til Litteraturhuset og debatt om framtidas kulturpolitikk mot Fremskrittspartiets Ulf Erik Knudsen. Men først Museumsnytt. Trond Giske er klar og skjerpet, og gir seg i kast med hvert enkelt spørsmål med valgkampglød: Høstens valg blir det viktigste noensinne hva angår kulturpolitikken; vi står ved et veiskille. Fremskrittspartiet vil i et borgerlig alternativ få stor innfl ytelse, og de ønsker å kutte kulturbudsjettet med nærmere en milliard. De andre borgerlige partiene stemte også mot kulturløftet, et løft som blant annet innebærer at kultursektoren skal få 1 prosent av statsbudsjettet innen 2014. Dersom det blir en borgerlig regjering fra høsten av, vil ikke kulturløftet bli oppfylt. Statsråden kan ikke beskyldes for å ha ligget på latsiden de fi re årene han har vært kulturminister. Museumssektoren har merket det på økte bevilgninger og tøffe krav til sammenslåinger i museumsreformens navn. I løpet av 2009 er det sannsynlig at antall museer med driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet er blitt redusert til omkring 75 enheter. Også Kulturrådet blitt slanket. Mer kunst og kultur, et mindre og mer effektivt byråkrati har vært mantraet. Ministeren mener at de rød-grønne har kommet så langt i arbeidet med å oppfylle Kulturløftet at de har måttet lansere et Kulturløft II. Som en siste gest til museene før han kanskje sier farvel til sektoren, har statsråden lovet at det skal komme en stortingsmelding om museene i løpet av sommeren (Museumsmeldinga kommer antakelig i august, i følge KKD).
KULTURVALG: Trond Giske mener at høstens valg blir det viktigste noensinne når det gjelder kulturpolitikken. Foto: Thomas Bjørnflaten/ Nyebilder. Museumsmeldinga Kan du fortelle litt om museumsmeldinga? Vi har nå 10 år med strukturreform og konsolideringsprosess bak oss, som snart er gjennomført. Vi har hatt en kraftig opptrapping av bevilgninger til kultursektoren, og det er faktisk museene som har forsynt seg mest av disse pengene. Nå ønsker vi å ferdigstille prosessen, ved å vektlegge innhold og kvalitet. Museumsmeldinga blir en kvalitetsmelding, hvor formidling, forvaltning og forskning vil stå i høysetet. Vi vil hente fram det som er det egentlige målet med museumsreformen; store enheter som står så sterkt at man kan jobbe videre med kvalitet og innhold på et høyt nivå. I Soria Moria-erklæringa står det at regjeringa vil følge opp den vedtatte opptrappingsplanen for arkiv-, bibliotek og museum og starte arbeidet med en plan for sikring og bevaring av museumssamlingene. Altså en Revita-plan. Hvor langt har man kommet i arbeidet med en slik plan?
Jeg anser museumsmeldinga nærmest for å være en slik plan. Et nøkkelord i meldinga vil være nettopp samlingsforvaltning. Men så skal den også ta for seg museenes fremtidige behov for å utvikle alle de faglige sidene ved museet; både forskning, formidling og forvaltning. I tillegg vil den oppsummere den organisatoriske delen av reformen, sier statsråden. Digitalisering I digitaliseringsmeldinga, som kom i april i år, står det at En gjennomgående digitalisering [av museumssamlingene] vil være til nytte for museene selv og andre brukere. Samtidig slås det fast at det er museene som har kommet kortest (av arkiv, bibliotek og museer) når det gjelder å legge til rette for digital bruk av samlingene. Kunnskapsdepartementets varslede Nasjonale digitale universitetsmuseum kan bli en realitet; et utvalg som har jobbet med en utredning om spørsmålet la fram sin rapport for departementet 29. mai. Har KKD noen tilsvarende plan for samordning av digitaliseringsarbeidet ved sine museer? Det er behov for en konkretisering av hva digitaliseringa vil innebære for museene, og dette vil vi ta for oss i museumsmeldinga. Museene har andre utfordringer enn bibliotekene og arkivene når det gjelder digitalisering, blant annet fordi vi gjerne snakker om tredimensjonale gjenstander. Vi har en jobb å gjøre for å finne gode møteplasser og lære av hverandre. Det er viktig at en ikke blir sittende og finne opp kruttet hver for seg. Vi må dele erfaringer for å finne ut hva som gjenstår. Kulturmoms Store deler av museumssektoren har lenge jobbet for å få innført kulturmoms på museumsvirksomheten. Kulturmomsutvalget leverte i fjor en rapport hvor de anbefalte en innføring av den såkalte breddemodellen for kulturmoms. Hvorfor har denne ikke blitt innført? Problemet er at breddemodellen vil føre til at noen deler av kulturlivet vil tape penger på den. Vi kan ikke innføre en ordning som gjør at for eksempel musikkog konsertarenaen blir skadelidende. Når det er sagt vet vi at museene ønsker seg en momsordning, og vil tjene på det så sant momsen er lav. Saken ligger nå hos Finansdepartementet, og det jobbes med den der, sier Giske.
Armlengdes avstand Statsråden er ofte blitt kritisert for å ha for lange armer inn i kulturlivet. Ett eksempel er en oppnevning av styremedlemmer for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i fjor vinter. Giske ble beskyldt for maktmisbruk da han kastet fi re styremedlemmer midt i perioden de var valgt for, og satte inn konsolideringsvennlige representanter i stedet. I Kulturmeldinga fra 2004 er det såkalte armlengdes-avstandprinsippet i museene presisert slik: Museene bør difor ha eit styre, mellom anna for å sikra ei armlengds avstand mellom museet og forvaltninga. Museet skal vera aktørar i samfunnsdebatten og må ha handlingsrom til å stilla kritiske spørsmål, også til offentlege styresmakter. Du har tidligere uttalt at begrepet stadig blir brukt feil. Kan du utdype din forståelse av prinsippet? Som eiere mener jeg at det er en selvfølge at vi i regjeringa blander oss borti hvordan museumsstyret settes sammen. Styret er departementets redskap, og avstanden skal gå mellom styre og museumsdirektør. Styret skal ikke blande seg inn i direktørens faglige og administrative avgjørelser, der skal direktøren ha full frihet. En sammenligning jeg liker godt er en avisredaksjon. Her oppnevner eierne styremedlemmene, som igjen ansetter en ansvarlig redaktør. Redaktøren er sikret redaksjonell og faglig frihet, og styret blander seg ikke borti innholdet i avisa. Slik skal det også være med museenes forhold mellom styre og direktør. Vil museets direktør besitte denne redaksjonelle friheten også dersom de ønsker å lage en kontroversiell utstilling som styremedlemmene ikke vil ha? Ja, styret skal ikke kunne stoppe en utstilling fordi de ikke liker den. De må selvfølgelig ha lov til å si hva de mener, men ikke stoppe den. Nasjonalmuseet En av Trond Giskes høyest prioriterte oppgaver er og har vært samlokaliseringen av Nasjonalmuseet, og et nytt, felles museumsbygg. Etter årevis med arkitektkonkurranser og mislykkede planer for utvidelse på Tullinløkka lanserte statsråden og byrådsleder Erling Lae i fjor ideen om Vestbanetomta. (artikkelen fortsetter under bildet)
UTELUKKET: Det er utelukket at Nasjonalgalleriets samlinger blir værende i bygningen, sier kulturminister Trond Giske. Foto: Signy Norendal. Flyttemotstanderne kom etter hvert på banen, og aksjonen Bevar Nasjonalgalleriet samlet inn over 11 000 underskrifter. Men statsråden står fjellstøtt. Er Nasjonalgalleriets skjebne forseglet? Det som er sikkert er at bygningen skal fortsette å stå der, at den skal oppgraderes og gis noe som defi neres som et verdig innhold. Det verdige innholdet skal være av kulturell art, og vi har sju år på oss til å fi nne ut hva det skal være. Det trenger vi en åpen og grundig debatt om. Er det utelukket at bygningen kan fortsette å være et visningssted for eldre kunst fra Nasjonalmuseets samlinger? Det er utelukket at samlingene blir værende i bygningen. Dersom Nasjonalmuseet og Statsbygg skulle inngå en avtale om at bygget skal brukes til visning av kunst fra samlingene, er det i utgangspunktet ingenting i veien for det, avslutter statsråden, som begynner å flakke med blikket. Han må åpenbart gå nå. En halvtime senere trollbindes en fullsatt sal på Litteraturhuset av Giskes
talegaver og løfter om enda flere kulturpenger. At det var Arbeiderpartiet som arrangerte debatten, var nok medvirkende til publikums henførte lytting. Om Giske også har fortryllet resten av befolkningen får vi ikke vite før i september. Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 3/2009). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (det koster kun 200 kr. per år). Kommentarer