Effektive insektmord på Økern

Transkript

1 Effektive insektmord på Økern Av Signy Norendal :14 Varmebehandling til insektbekjempelse på gjenstander tar bare 15 timer, og gjenstandene trenger heller ikke pakkes inn. Ved Kulturhistorisk museum i Oslo er de svært fornøyd med metoden som tidligere ikke har vært utprøvd i Norden. Det er i forbindelse med Kulturhistorisk museums REVITA- prosjekt ( og innflytting i nye eksternmagasiner på Økern, at mer enn etnografiske gjenstander skal revideres og innplasseres. Hver gjenstand må gjennom en linje av antropologer, konservatorer, fotografer og magasinforvaltere før de kommer i magasin. Støvsuging, registrering, tilstandsvurdering, fotografering og klargjøring til magasin er blant postene hver ting skal innom. I forkant av denne prosessen har alle gjenstander av organisk materiale blitt sanert for eventuelle insekter. Saneringen foregår i stor grad i varmekammer, som i Norden er en ny metode for insektbekjempelse. (/file/40861.jpg) MØLLARVESKALL: Varmebehandlingsmetoden dreper alle insekter, larver og egg på 55 grader. Foto: Nalini Sharma, KHM, UiO

2 Tøff husbukk Utviklingen av Kulturhistorisk museums nye magasinbygg på Økern var et REVITA-prosjekt; delprosjekt 2.1 Magasinutvikling. Innflyttingen foregikk i løpet av 2008, og museet har overtatt driften sammen med Teknisk avdeling på Universitetet i Oslo. REVITA pågår fortsatt, men nå er det delprosjekt 3.3 som er i fokus på Økern; Revisjon av den etnografiske samlingen. De etnografiske gjenstandene ble flyttet til Økern i april-mai 2008, og revisjonen har pågått siden høsten samme år. Nå skal gjenstandene inn på magasin, men først må mulige insekter, insektegg og larver drepes: Møll, brun pelsbille og melbille er det vi har blitt mest utsatt for, sier konservator Anne Håbu, men andre insekter som blant annet husbukk har også forekommet. De aller fleste insekter dør når de utsettes for 52 grader. Men husbukken er tøffere, og dør først ved en temperatur på 55 grader. Gode erfaringer Folk som jobber med gjenstander har gjerne den umiddelbare reaksjonen at varme på gjenstander er skummelt. Men nå har vi testet dette ut i snart et år, og så langt er erfaringene gode, sier konservatoren. Det var Håbu og konservator Kjersti Ellewsen som arbeidet med å utrede alternative metoder for insektsanering. De hadde bare så vidt hørt om varmebehandlingsmetoden før de dro til London for å snakke med konservatorer ved Victoria & Albert Museum, og for å se et varmekammer i bruk. Flere museer i Europa har brukt metoden de siste 10 årene. Da vi fikk vite at et stort spekter av gjenstander, selv Botticelli-malerier, har vært gjennom denne behandlingen anså vi det som interessant å undersøke metoden nærmere, sier hun.

3 (/file/40862.jpg) RETT INN: I motsetning til ved frysing er det ikke nødvendig å pakke inn gjenstander før varmebehandlingen. De trilles rett inn på kammeret på trallene. Foto: Anne Håbu, KHM, UiO Konstant luftfuktighet Hemmeligheten ligger i luftfuktigheten. Problemet som oppstår når gjenstander av organisk materiale utsettes for høy varme er at den relative luftfuktigheten senkes. Dette kan føre til uttørking, vridning og oppsprekking. Med varmekammeret museet har skaffet er det mulig å opprettholde en stabil luftfuktighet mens temperaturen økes til det nødvendige nivået, forklarer Håbu. Systemet har gode sikkerhetsforanstaltninger. Dersom noe teknisk galt skulle skje i prosessen, vil varmen stenges av mens luftfuktigheten holdes konstant, forklarer hun. I tillegg er det billig i drift, det koster bare den strømmen kammeret bruker. Noen materialgrupper kan ikke behandles i varmekammer (for eksempel voks og harpiks), så vi har i tillegg til varmekammeret en stor fryser for disse gjenstandene. Grundig planlagt Konservatoren tar Museumsnytt entusiastisk videre med på en omvisning på arbeidsplassen. Arbeidsforholdene her er praktisk talt optimale, sier hun, og viser fram godt belyste rom med store bord og god plass til å undersøke og pakke inn og ut gjenstander. Heisen er stor både i høyden og bredden. Historien bak museets magasinplanlegging starter egentlig i 2001, da styret ved KHM vedtok et REVITA-prosjekt for samlingene. Bakgrunnen for vedtaket var blant annet museets flytteplaner til Bjørvika, hvor en forutsetning for

4 flyttingen var at man først skulle ha skapt orden i eget hus. Det sto så dårlig til med bevaringsforholdene ved museet at man ikke kunne vente med å sette i gang forbedringstiltak til man hadde flyttet til nytt bygg. Dette behovet ble understreket av Riksrevisjonens rapport i Noe måtte gjøres, og jakten på egnede magasiner startet. I 2006 inngikk UiO og KHM en avtale om langtidsleie på Økern. Bygget skulle totalrenoveres og innredes i henhold til museets behov for magasiner, i regi av REVITA-prosjektet. Foregangsmagasin Museets seksjoner deltok i planleggingen av bygget og vi fikk forholde oss til alle aspekter og behov, sier Håbu, og forteller stolt at det ikke bare er innen insektsaneringen at Økern-magasinet er et foregangsmagasin i Norge: Brannsikkerheten i magasinene er basert på inert luft, forteller hun. Inert luft vil si at oksygennivået i selve magasinene bare er på 15,5 prosent, i stedet for 20,9 som er det vanlige. Med så lavt oksygeninnhold kan det ikke oppstå brann, og slik unngås potensielle vannskader ved bruk av sprinkleranlegg. Man kan jobbe i inert luft i kortere tid av gangen, oksygennivået tilsvarer omtrent det som er i en flykabin, eller i luften på 2500 m.o.h. Ingen andre museumsmagasiner i Norge benytter seg av inert luft. REVITA er en betegnelse på prosjekter for registrering, bevaring og revitalisering av museumssamlinger. Bakgrunnen er Museumsutredninga fra 1996, der det ble fastslått at bevaringsforholdene ved norske museer i stor grad var utilfredsstillende. I utredninga ble det foreslått en nasjonal plan for sikring og bevaring av samlingene, og fikk navnet REVITA. En slik nasjonal plan er ennå ikke utarbeidet. KULTURHISTORISK MUSEUM ligger under Universitetet i Oslo og rommer universitetets kulturhistoriske samlinger: Antikksamlingen, Etnografisk samling, Myntkabinettet, Oldsaksamlingen og Runearkivet. ARTIKKEL ( pdf/Varmebehandling_Anne_Haabu.pdf) : Konservator Anne Håbu har skrevet en artikkel ( file/40823.pdf/varmebehandling_anne_haabu.pdf) om varmebehandlingsmetoden og Kulturhistorisk museums erfaringer med

5 bruken av den til nå. Artikkelen finner du også på KHMs hjemmesider ( Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 3/2009). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (det koster kun 200 kr. per år). Kommentarer