Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012
Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene leverer og utvikler innovative konsepter som inkluderer varme og kalde retter til lunsj, middag, overtidsmat, møtemat og selskapsmat. Leveransene omfatter i de fleste tilfeller også organiseringen av leveransen inkl. innkjøp, personale og utstyr. Kantinebedriftene i NHO Service har i mange år sett behovet for en løpende statistikk som viser bransjens produktivitet, omfang, hva som er konkurranseutsatt etc. NHO Service igangsatte derfor i 2009 en statistikk som viser kantinebedriftenes omsetning fordelt på en rekke kundekategorier. Sammenholdt med data fra annet prognostiseringsverktøy NHO Service har fått utviklet, har vi oversikt over markedsutviklingen i bransjen. Medlemsbedriftene får tilgang til sine tall sammenlignet med resten av markedet. Det foreligger lite offentlig data som sier noe om bedriftenes marked og virke. Til grunn for NHOs rapport ligger derfor tilgjengelige regnskapstall for bransjen fra Proff Forvalt supplert med spesialbestilte kjøringer fra Statistisk Sentralbyrå, Prognosesenteret og NHO Service sine egne beregninger basert på innsamlet data fra en representativ andel av bransjens aktører (våre medlemsbedrifter). Nøkkeltall marked Potensielt totalmarked er beregnet til 6.2 mrd. kr Brønnøysundtallene viser netto 3,9 mrd. kr u/ Samskipnadene og egenregi dette er det konkurranseutsatte markedet Bransjen består av om lag 2600 kantiner med over 7.500 årsverk. Av disse er 1.600 kantiner konkurranseutsatt. kr 3 344 807 000 Fordeling av totalmarked 6,2 mrd. kr kr 1 845 789 000 kr 566 028 000 kr 42 774 000 kr 441 737 000 NHO medlemmer Andre AS Enkeltmannsforetak Studensamskipnaden Egenregi Figur 1: Fordeling av det totale kantinemarkedet (Sammenstilling av resultat fra proff forvalt og prognosesenteret).
Det er gjort følgende forutsetninger i beregningen av totalmarkedet: 15 % av alle bedrifter med 50100 ansatte har kantine. 90 % av alle bedrifter med mer enn 100 ansatte har kantine. Det er gjennomsnittlig 150 gjester pr. kantine, kr. 45, i omsetning inkl. driftsstøtte og 260 dager pr. år. Snittomsetning pr. årsverk blir kr. 825.000. Studentsamskipnadens tall er beregnet på grunnlag av kjente tall fra Studentsamskipnaden i Trondheim Kantinebedriftene i NHO Service omsatte i fjor for 3,3 milliarder (+0,2 fra 2010). og har dermed en markedsandel på 86 % i forhold til hva som er konkurranseutsatt. 1 203 Fordeling kantiner ca. 2.600 stk. 959 294 94 60 NHO medlemmer Andre AS Enkeltmannsforetak Studensamskipnaden Egenregi Figur 2: Fordeling av kantiner i totalmarkedet (Prognosesenteret, Proff og NHO Service). Beregninger foretatt av NHO Service viser at det er konkurranseutsatt ca. 1.600 kantiner og at gjennomsnittskantinen har en omsetning på ca. 2,6 millioner kroner pr. år. Våre beregninger viser samtidig at antall brukere pr. kantine er ca. 276 i våre medlemsbedrifter og at det daglig er ca. 325.000 brukere som spiser i disse kantinene. Om lag 500.000 personer eller ca. 19 % av alle sysselsatte arbeider i en bedrift med betjent kantine. I tillegg kommer ca. 200.000 studenter ved alle norske høgskoler og universitet som også har tilgang til kantiner på studiestedene.
Geografisk segmentering av markedet Det er store geografiske forskjeller på næringsstrukturen og bedriftsstørrelser i Norge. Dette gir seg selvsagt også utslag i det potensielle markedet for kantinebedriftene, spesielt når man ser på den fylkesmessige fordelingen. Geografisk fordeling av potensielt kantinemarked uten studentkantiner (5,8 mrd. kr) Oslo 1 275 236 000 Hordaland Rogaland Akershus 605 264 000 593 497 000 587 442 000 SørTrøndelag Østfold Buskerud Møre og Romsdal Vestfold VestAgder Nordland Hedmark Troms Telemark Oppland NordTrøndelag AustAgder Sogn og Fjordane Finnmark 375 737 000 256 221 000 239 821 000 223 657 000 220 024 000 211 205 000 210 758 000 164 926 000 159 240 000 155 212 000 144 814 000 101 641 000 95 112 000 83 424 000 42 831 000 Figur 3: Geografisk fordeling av totalmarkedet (5,8 mrd. kr) uten studentkantinene (0,4 mrd.kr). (Prognosesenteret, Proff og NHO Service).
Bransjens ansatte Per 31.12.11 sysselsatte kantinebransjen: Kantinebransjen i Norge sysselsetter 7.600 årsverk. Offentlig sektor har ca. 2.240 årsverk knyttet til kantine, mens private bedrifter tilsammen har ca. 4.740 årsverk. kantinebransjen i NHO Service 4.050 årsverk. Enkeltmannsforetak i renhold sysselsetter ca. 90 årsverk 690 årsverk arbeider i aksjeselskaper utenfor NHO Service. 4 050 Fordeling av årsverk ca. 7.600 2 240 690 90 540 NHO medlemmer Andre AS Enkeltmannsforetak Studensamskipnaden Egenregi Figur 3: Fordeling av årsverk mellom offentlig og privat sektor (Proff Forvalt 2012, NHO Service medlemsinformasjon, NHO Service estimat for offentlig sektor). Bransjens samarbeid med offentlig sektor et ubenyttet potensiale Daglig serverer våre medlemsbedrifter om lag 325.000 gode og næringsrike måltider i 1.220 virksomheter innen offentlig og privat sektor. I tillegg kommer møtemat og overtidsbespisning. Bransjen identifiserer det største vekstpotensialet som offentlig sektor. Norge ligger godt bak Sverige og Danmark, som kan vise til langt større grad av konkurranseutsetting. Det generelle underskuddet på arbeidskraft kombinert med forventet behov for bedre arbeidsdeling innen ulike områder innen offentlig sektor og videreutvikling av nye tjenesteområder sannsynliggjør fremtidig vekst i bransje Bransjen vil gjerne bistå offentlig sektor med samarbeid om skolemat, samt matomsorg i kommunene og i Helseforetakene. Skolemat I mange år har norske barn spist tradisjonell matpakke. Debatten om varm skolemat kommer i kjølvannet av erfaringer med at flere unge ikke spiser matpakken sin, men heller bruker penger på å kjøpe usunne produkter. Man ser også at det er forskjell i hvor flinke foreldre er når det kommer til å sende med niste. Her ligger noen av de viktige argumentene for en skolemåltidsreform, god og næringsrik mat gir økt konsentrasjon og derigjennom økt læringsutbytte for elevene. Felles
skolemåltider kan også bidra til å utjevne sosiale forskjeller, lære barna sunne matvaner samt styrke det sosiale felleskapet på skolen. For noen år siden ble det ved 34 skoler i elleve kommuner gjennomført et forsøk med utvidet skoledag. Målgruppen var barn fra første til fjerde klassetrinn, i forsøket sto fysisk aktivitet og skolemat sentralt. Evalueringen viser at lærere og SFOansatte mener at et skolemåltid virker positivt på læringen på bakgrunn av effektene nevnt ovenfor (www.skolematensvenner.no). Forutsetter vi at det er 190 skoledager i et kalenderår, og at et måltid koster 18,50 kr i innkjøpspris for kommunen ville landets 423.000 barneskoleelver kunne spise varm lunsj til en kostnad av om lag 1,5 milliarder kroner pr. år. Grunnet færre elever enn i barneskolen (17 klasse) ville kostnaden for varm lunsj i ungdomsskole og videregående vært henholdsvis 0,6 og 0,7 mrd. kr pr. år. Tabellen under viser oversikt over elever og kostnader i landets fylker for barneskole, ungdomsskole og videregående skole (VGS). Barneskole ant. Elever Østfold 23 598 Akershus 52 935 Oslo 41 999 Hedmark 15 362 Oppland 15 124 Buskerud 22 585 Vestfold 19 941 Telemark 13 831 AustAgder 9 791 VestAgder 15 721 Rogaland 40 686 Hordaland 42 884 Sogn og Fjordane 9 826 Møre og Romsdal 22 759 SørTrøndelag 24 656 NordTrøndelag 11 952 Nordland 19 933 Troms 13 198 Finnmark 6 404 Svalbard 166 Barneskole kostnad 82 946 970 186 066 525 147 626 485 53 997 430 53 160 860 79 386 275 70 092 615 48 615 965 34 415 365 55 259 315 143 011 290 150 737 260 34 538 390 79 997 885 86 665 840 42 011 280 70 064 495 46 390 970 22 510 060 583 490 Ungdomskole ant.elever 10 923 23 044 16 389 Ungdomskole kostnad 38 394 345 80 999 660 57 607 335 Vgs. Ant. Elever 10804 22493 19907 Tabell 1: Oversikt over antall elever og kostnader forbundet med varm skolelunsj pr år for barne, ungdoms og videregående skole, etter fylke. Kilde: SSB og NHO Service 7 308 7 119 10 033 9 389 6 512 4 633 7 333 18 237 19 161 4 574 10 360 11 295 5 617 9 826 6 218 2 992 60 25 687 620 25 023 285 35 265 995 33 002 335 22 889 680 16 284 995 25 775 495 64 103 055 67 350 915 16 077 610 36 415 400 39 701 925 19 743 755 34 538 390 21 856 270 10 516 880 210 900 7383 7020 9983 9485 7129 4681 7068 17524 20303 4837 10002 11706 5800 9812 6546 3169 0 Vgs. Kostnad 37 976 060 79 062 895 69 973 105 25 951 245 24 675 300 35 090 245 33 339 775 25 058 435 16 453 715 24 844 020 61 596 860 71 365 045 17 002 055 35 157 030 41 146 590 20 387 000 34 489 180 23 009 190 11 139 035 Matomsorg i sykehjem
Det landsomfattende markedet for matservering i sykehjem har en estimert verdi på i underkant av 1,5 mrd. kr, forutsatt en pris pr. kostdøgn på 100 kr. hver dag, hele året. Fylke Potensielt marked matomsorg sykehjem Sykehjemsbeboere Pris pr. døgnporsjon Østfold kr 74 204 500 2 033 kr 100 365 Akershus kr 139 758 500 3 829 kr 100 365 Oslo kr 183 996 500 5 041 kr 100 365 Hedmark kr 74 679 000 2 046 kr 100 365 Oppland kr 67 014 000 1 836 kr 100 365 Buskerud kr 65 992 000 1 808 kr 100 365 Vestfold kr 60 845 500 1 667 kr 100 365 Telemark kr 53 034 500 1 453 kr 100 365 AustAgder kr 33 653 000 922 kr 100 365 VestAgder kr 43 508 000 1 192 kr 100 365 Rogaland kr 104 463 000 2 862 kr 100 365 Hordaland kr 153 628 500 4 209 kr 100 365 Sogn og Fjordane kr 40 259 500 1 103 kr 100 365 Møre og Romsdal kr 94 900 000 2 600 kr 100 365 SørTrøndelag kr 97 126 500 2 661 kr 100 365 NordTrøndelag kr 38 398 000 1 052 kr 100 365 Nordland kr 87 490 500 2 397 kr 100 365 Troms kr 50 881 000 1 394 kr 100 365 Finnmark kr 25 988 000 712 kr 100 365 Sum kr 1 489 820 500 Antall dager Tabell 2: Oversikt over antall sykehjemsbeboere og kostnader forbundet med servering/mat, etter fylke. Kilde: SSB og NHO Service Matomsorg i helseforetak (HF) En mulighetsstudie fra Helse Nord fra 2009 avdekket et betydelig effektiviseringspotensial ved å strukturere og samordne ikke medisinske tjenester. Ikke medisinske tjenester er anslått til å utgjøre mellom 7 og 10 % av et helseforetaks kostnader De ikkemedisinske tjenestene omfatter en rekke støttefunksjoner; sentralt blant disse står måltidsservice inkl. vareforsyning samt kantine og kiosk. Undersøkelsen som ble gjennomført ved at Helse Nord la til grunn et felles kvalitetsnivå på de ikke medisinske tjenestene, for så å hente inn anbud for å ha noe å måle seg mot. Analysen avdekket et effektiviseringspotensial på mellom 15 og 16 % på ikke medisinske tjenester (Haug 2010). Effekten har vist seg i form av reduserte kostnader for ikke medisinske tjenester, som andel av sykehusets kostnader så vel som økt produktivitet i de medisinske tjenestene. Landets helseforetak representerer et potensielt marked på 0,3 mrd. kr, forutsatt et belegg på 75 % og 100 kr. pr. kostdøgn. HF kostnad antall brukere Sør Øst 180 373 875 6 589 Vest 75 226 500 2 748 Midt Norge 47 413 500 1 732 Nord 40 077 000 1 464 Sum 343 090 875 12 533
Tabell 3: Oversikt over antall brukere og kostnader i norske helseforetak, etter fylke. Kilde: SSB og NHO Service