20.11.2015 Høringssvar fra AF-HiT på faglig plattform og profil og faglig- og administrativ organisering Forkortelse i dokumentet: AF: Allmennvitenskapelig Fakultet (HiT) AF-adm: Administrasjonen ved AF IFIF: Institutt for idrett og friluftsliv (AF) IØI: Institutt for økonomi og informatikk (AF) INHM: Institutt for natur-, helse- og miljøvern (AF) IKH: Institutt for kultur og humanistiske fag (AF) Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil Vi skal bli et universitet. Omtalene av oss selv bør derfor være konsekvent HSN/USN. Høringsspørsmål delprosjekt 1 1.1. HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon. Kommer dette særpreget tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil? Gir forslaget et godt grunnlag for å videreutvikle HSN/USN som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon? AF mener at særpreget som profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon ikke kommer godt nok fram i delprosjekt 1. Vi har følgende utfyllende kommentarer; a) Det er mange høyskoler og universiteter i Norge som nå ønsker en profesjonsprofil. Vi bør skille oss ut fra de andre og heller profilere oss breiere, ha større fokus på fleksibilitet og evne til å snu oss raskt, på levende og kunnskapsrike regioner og være et universitet med blikket utover i verden. Vi må synliggjøre fagområdene som sikrer universitetssatsingen. b) Det er ikke tilstrekkelig tydeliggjort hva man legger i begrepet «arbeidslivsrettet». c) Vårt faglige grunnlag er som helhet godt synliggjort, og danner et godt grunnlag for å bidra faglig styrke og viktig deltagelse i arbeidslivet «i og utenfor» profesjonene. d) Kultur var falt ut som fagområde, og en beskrivelse av dette fagområdet er nå sendt inn (i vedlegg). Begrunnelsen for at dette fagområdet må med er at Kulturstudier i mange år har vært et satsingsområde ved HiT på master- og ph.d.-nivå, og at forskningsmiljøene i Telemark er en viktig og synlig aktør på nasjonalt nivå. e) Forslag til visjon «vi lærer og forsker sammen» beskriver hverdagen vår, og oppfattes ikke som en visjon og et mål å strekke seg etter! 1
1.2. Vil forslag til faglig plattform og profil bidra til at HSN vil framstå som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelsene? Hvis ikke, hva mangler? Det ligger et godt grunnlag og attraktivitet i beskrivelsene av fagområder, tverrfaglige satsninger og ph.d.-programmene i DP1. Attraktiviteten kan styrkes ytterligere ved å: a) Utvide med noen fagområder som ikke er tilstrekkelig synlige i de breie beskrivelsene (eks. kultur (se 1.1.d), innovasjon). Det kommenteres spesielt at omtalen av fagområdet «Økonomi, ledelse og politikk» er veldig vag, og at flere fagmiljøer er utelatt i de fire sentrale områdene som er skissert under «forskning og profil». Vi ber om at disse momentene tas med i den videre prosessen. b) Det er viktig at det faglige fundamentet fra DP1 tas inn, synliggjøres og forsterkes i arbeidet med faglig organisering (DP2). c) Koblingen til HSN/USN sine 7 ph.d.-programmer bør tydeliggjøres i omtalen av fagområdene. d) Forslaget mangler dimensjoner som kritisk refleksjon og forskning innenfor faglig profil, uavhengig av nærings- og politiske interesser. Dette er viktige momenter å ha med i et faglig fundament knyttet til attraktivitet og universitetsambisjoner. 1.3. Vil forslaget til faglig plattform og profil bidra til faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser? AF mener at forslaget gir gode muligheter for å bidra til gode faglige synergier på tvers, men det er helt nødvendig at den faglige organiseringen ikke begrenser mulighetene i neste omgang. Grunnlaget for å ta ut disse synergiene er dypere innsikt i fagområdene hos fagmiljøene og den enkelte medarbeider. Det er avgjørende å tilrettelegge for gode prosesser for dette i første kvartal 2016. Vi mener viktige forutsetninger for faglige synergier på tvers av fakulteter og institutter framover vil være å: a) Skape gode møtepunkter mellom fagmiljøer som har opplagte og/eller interessante kontaktflater mot hverandre. Vellykkede synergier skapes først og fremst nedenfra, av engasjerte og kunnskapsrike fagfolk når rammene legges på en god måte. b) Stimulere til tverrvitenskapelige og tverrfaglige temaområder innen områder som miljø og bærekraft for hele HSN/USN. Det kan gi oss en klar og meningsfull profil. c) Innhente informasjon om tverrgående satsinger/synergier eksisterende, mulige og morsomme fra alle fagmiljøer i HSN/USN. IKH har listet opp en rekke eksisterende og mulige synergier for sine fagområder i sitt høringssvar. Delprosjekt 2 Faglig organisering Faglig organisering er et område som engasjerer svært mange, og som av mange nok også oppleves som vanskelig. Den faglige organiseringen griper inn i den enkelte medarbeiders faglige identitet og tradisjon for faglig utøvelse. Mange både ønsker og ser behovet for faglig styrking, utvikling og endring, samtidig oppleves det utrygt og misforstått dersom «egne» fag plasseres over i en annen kontekst der den enkelte mener at de absolutt ikke hører hjemme! Det blir en krevende balansegang i prosessen framover mellom å ivareta medarbeideres faglige identitet og motivasjon og 2
institusjonens målsetning om faglig robusthet, forskning i spissing og bredde, samt sterke profesjonsutdanninger på nasjonalt nivå. Inndeling i institutter og operative fagmiljøer vil være helt avgjørende i den faglig organiseringen, og den gevinsten vi kan forvente å ta ut. Fra DP1 har vi nå et relativt godt faglig grunnlag og en oversikt å bygge organiseringen på. Dette skal gjøres i neste fase. I den sammenheng kan det ikke sies tydelig nok: Prosessen med instituttinndeling MÅ involvere fagmiljøer i en helt annen grad enn prosessen har gjort til nå. Det må utvikles klare kjøreregler for hvordan prosessen skal foregå og prosessen må ledes av personer med erfaring og innsikt i prosessledelse. AF foreslår at det vurderes om relevant ekstern kompetanse, fristilt fra historikk og «interne føringer», skal involveres i ledelse av prosessene i denne avgjørende og mest sårbare fasen. AF mener den videre prosessen knyttet til faglig organisering må inkludere: Synliggjøring av universitetskvalitetene og -ambisjonene ved HSN/USN Konsekvensanalyse/risikovurdering av de ulike modellene, både faglige og arbeidsmiljømessige sider Hvordan 8 studiesteder kan bli en synlig styrke og et fortrinn for studenter og ansatte ved HSN/USN og omgivelsene Høringsspørsmål delprosjekt 2 Generelt om modellene: Modell 1 har den fordelen at den skaper større ro og forståelse for den instituttinndelingen som kommer - enn en mer omveltende modell. Den kommende instituttinndelingen må føre til samhørighet bygd på faglig identitet og anerkjennelse av hverandres faglige kontekst. De fleste ved AF mener at Modell 1 har det største potensiale for en «villet» endring, med mål om å samle nærliggende fagområder i felles enheter/institutter. AF-fakultetet ved HiT og HS-fakultetet ved HBV har hatt en god dialog over tid, og tidligere i utredningsprosessen også sendt et felles skriv der fakultetene uttrykker ønske å samarbeide tett i den nye institusjonen. AF er åpne for at nåværende parallelle fagmiljøer samles, men fordi fagene står i ulike kontekster bør fagmiljøene selv være med i dialogen om hvilke fakultet de skal tilhøre. Den reelle forskjellen mellom modell 1 og 2a/2b er at i modell 2a/2b er to institutter (IFIF og INHM) flyttet fra dagens AF til de nye fakultetene for hhv «teknologi og naturvitenskap» og «helse- og sosialvitenskap». I tillegg er humaniora-fagene plassert i to ulike fakultet i hhv. modell 2a og 2b. Argumentet i rapporten for modell 2, kontra modell 1, er at flere parallelle fagmiljøer organiseres til samme fakultet i modell 2. Ved å velge modell 2a eller 2b som organisasjonsmodell, velger man samtidig endring av fakultetstilhørighet for fagmiljøer uten videre diskusjon. Vi mener faglig innplassering er vurderinger som må komme i neste runde også for IFIF og INHM, på lik linje som for alle andre institutter og fagmiljøer. IFIF opplever at endringen her er gjort for endringens skyld, og at forslaget mangler faglig involvering og faglig begrunnelse. Generelle høringsspørsmål: 2.1. Hvilken av de tre foreslåtte modellene vil best ivareta føringer og overordnete mål for fusjonen? Avklaring: Modell 1 er klart og enkelt beskrevet i teksten i rapporten, ved at to eksisterende fakulteter slås sammen til ett fakultet. Vedlegg 6, som går ned på nivå 3 (instituttstruktur), er mer 3
forvirrende enn oppklarende, der det i denne oversikten blandes eksisterende institutter, med arbeidsutkast til profileringsnavn og tentative instituttnavn. AF forholder seg til teksten der to fakulteter slås sammen, eksisterende institutter inngår og ny instituttstruktur må følge av en kommende prosess. Flertallet ved AF framholder modell 1 som det alternativet som ivaretar overordnede mål best. IKH mener modell 2a, eller en nærmere angitt variant av denne, vil være den beste løsningen. INHM har delt syn på hvilken modell som er best. Alle institutter har et nyansert syn og har også innvendinger til «sin» foretrukne modell. Det presenteres også varianter og alternativer til de foreslåtte modellene. Flertallet ved AF slutter seg til punktene under modell 1 i rapporten, men vil tillegge følgende: a) Av de presenterte modellene er det modell 1 som best samler og ivaretar fagmiljøene som bygger oppunder ph.d.-programmene i Kultur og Økologi, og synergien mellom disse. Disse vil være viktig for Universitetsakkrediteringen, og må tillegges stor vekt. b) Etablerte faglige synergier opprettholdes (emner, studieprogram, forskningsprosjekter, ph.d.) c) Til ulempene som er skissert for modell 1 i rapporten om at parallelle fagmiljøer organiseres under ulike fakulteter: Instituttstrukturen under fakultetsnivå vil være avgjørende for at begge modellene skal fungere godt. Igjen: AF åpner for at nåværende parallelle fagmiljøer samles, men fordi fagene står i ulike kontekster bør fagmiljøene selv være med i dialogen om hvilke fakultet de skal tilhøre. d) Modellen vil skape stor grad av ro, og vil frigjøre krefter til det som vil være utslagsgivende for om vi lykkes: Instituttstrukturen, der de ansatte skal ha sine «faglige hjem» Elementer knyttet til modell 2a: IKH argumenterer for styrken til denne modellen ut fra en sterkere disiplinfaglig organisering og fokus, jfr. vedlagt høringsnotat fra IKH INHM ser også positive sider ved modell 2a, der INHM blir plassert under fakultet for teknologi og naturvitenskap, se vedlegg høringsnotat fra INHM. 2.2. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til solide fagmiljøer ved HSN? Begge modeller kan både fungere og ikke fungere det hele vil være avhengig av hvordan organiseringen på nivå 3 vil bli. Instituttinndelingen ikke fakultetsinndelingen i seg selv- vil være avgjørende for hvor robuste fagmiljøene vil være. Til nå har fokus på faglig solide og robuste miljøer (og redusert parallellitet) i størst grad vært knyttet til fag som er viktige inn mot lærerutdanningen: Språkfag, samfunnsfag, historie, kroppsøving, naturfag og realfag. Organisering av fagene innenfor teknologi, helse- og sosialfag og økonomi er i svært liten grad hverken tematisert eller problematisert i forhold til robusthet i rapporten fra DP2. 2.3. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til å sikre kvalitet i lærerutdanningene? Fag og fagmiljø som i størst grad trengs for å sikre kvalitet i lærerutdanningen og da spesielt den nye 5-årige lærerutdanningen er: Språkfag, samfunnsfag, historie, kroppsøving, naturfag og realfag. I modell 1 vil fakultet 4 (Fakultet for økonomi og allmennvitenskap) ha sterke fagmiljøer som kan bidra inn i lærerutdanningen med innen idrettsfag, naturfag, språkfag, kulturfag og humaniora. I 4
modell 2 vil disse fagene fordele seg på 3 ulike fakulteter. Flertallet ved AF mener derfor modell 1 vil ivareta kvalitet i lærerutdanningen best. 2.4. Det bes om innspill til justeringer av fagmiljøsammensetningen innenfor de tre foreslåtte fakultetsmodellene. Tabell 1 viser en oversikt over fakultetsinndeling i modell 1. Hvert fakultet har et faglig hovedansvar for noen studieprogram og danner et faglig kjernemiljø inn mot 1-2 av institusjonens ph.d.-program. Samtidig skal og bør hvert fakultet bidra inn med sin kjernekompetanse inn mot de andre fakultetene. I modell 1 har fakultet 4 to hovedprofilområder: «Økonomi/Handelshøyskolen» og «Natur, kultur og samfunnsfag». En kan velge å splitte dette fakultetet i to selvstendige fakultet («Handelshøyskolen HSN» og «fakultet for tverrfaglige natur-, kultur og samfunnsvitenskapelige fag») slik at modellen får 5 fakulteter i stedet for 4. En mulig tenkning rundt et 5. fakultet er utdypet i høringsinnspillet fra IFIF, der faglige koblinger og synergier er synliggjort på en god måte. Faglige koblinger er vist i figur 1 Tabell 1: matrise som viser hvordan fakultetene med definerte hovedansvar også kan forpliktes til bidrag inn mot andre fakulteter. 5
Fakultet for utdanningsvitenskap Fakultet for teknologi og maritime fag Fakultet for tvervitenskapelige natur- og kulturstudier Fakultet for helse og sosialvitenskap Fakultet for økonomi, ledelse og marketing Figur 1. Faglige koblinger i en 5-fakultetsmodell. Modell 1 vil inneha sterke fagmiljøer inn mot ph.d.-programmene i Kultur og Økologi (vist i figur 2), som vil stå sentralt i universitetsakkrediteringen. Disse to programmene er de som mest sannsynlig er de neste i rekken ved HSN/USN til å fylle NOKUTs krav til uteksaminering av kandidater. Videre vil disse fagområdene bidra til et bredt arbeidslivsmarked. Koblingen mellom fagmiljøene inn mot ph.d.- programmene i økologi og kultur mener flertallet ved AF vil kunne svekkes ved alternativene i modell 2. Programutvalget i doktorgraden i kultur har skrevet en egen høringsuttalelse, der de blant annet anbefaler modell 1, fordi denne vil sikre det faglige grunnlaget for programmet og universitetsakkrediteringen best (vedlegg 7). Modell 1 vil også samle flest sterke fagmiljøer inn mot lærerutdanningen i fakultet 3 og 4 (evt. fakultet 3 og 5) Vi legger til grunn at fagmiljøene som i dag finnes innenfor naturfag, språk, historie, samfunnsfag og idrett/kroppsøving primært bør samles, men at fagmiljøene må få gi innspill på ønsket fakultetstilhørighet To fakulteter kunne eksempelvis ha en «tvillingfunksjon» med et felles ansvar inn mot lærerutdanningen. Figur 2. Sammenheng mellom fagmiljøer og ph.d.-programmene i Kultur og Økologi. 6
2.5. Det bes om innspill til navn på fakultetene i de tre modellene. AF gir sine forslag til fakultetsnavn i tabell 2, under. Tabell 2: Forslag til fakultetsnavn Fak Modell 1 Navneforslag AF (ikke prioritert rekkefølge) 1 Fakultet for Utdanningsvitenskap, humaniora og estetiske fag «Fakultet for Utdanningsvitenskap» «Fakultet for Utdanningsvitenskap, humaniora og estetiske fag» 2 Fakultet for Helse- og sosialvitenskap «Fakultet for Helse- og sosialvitenskap» 3 Fakultet for Teknologi og realfag «Fakultet for Teknologi og maritime fag» «Fakultet for Teknologi og realfag» 4 Fakultet for Økonomi og allmennvitenskap/ Handelshøgskolen og fakultet for allmennvitenskap «Handelshøgskolen og fakultet for allmennvitenskap» «Fakultet for allmennvitenskap og økonomi» «Fakultet for økonomi og allmennvitenskap» «Fakultet for økonomi, natur- og samfunnsvitenskap» «Fakultet for økonomi, miljø- og samfunnsvitenskap» «Fakultet for økonomi, miljø- og kulturvitenskap» «Fakultet for natur- og samfunnsvitenskap» Ingen nye navneforslag i modell 2a og 2b. Særskilte høringsspørsmål 2.6. Bør fagmiljøene innenfor idrettsvitenskap og friluftsliv og fagmiljøene innenfor kroppsøving og idrettsfag organiseres til samme fakultet? Fra IFIFs uttalelse: Vi mener at en kan samle fagmiljøene, de kan organiseres til samme fakultet, men det vil være fordeler med en friere organisering av fagmiljøet enten under Fakultet for Allmennvitenskapelige fag og økonomi eller i et 5. fakultet, slik at en kan bidra i flere retninger. Altså både mot utdanningsvitenskap, helse og sosialvitenskap, kultur, natur og miljø og reiseliv mm og samtidig ivareta vår nåværende oppgave: å serve lokal, regional og nasjonal idrett og friluftsliv, samt frivillighet knyttet til dette, med forskningsbasert kunnskap og utdanning. Fordeler med å samle miljøene forutsatt at de er organisert fritt er at vi skaper et av landets største friluftsliv, idretts- og kroppsøvingsfaglige miljø og vi skaper nye muligheter for å bidra til utvikling av undervisning og forskning på tvers. Med et samlet miljø, som enten legges under lærerutdanning eller helsefag, vil vi på sikt miste en del av bredden i de faglige perspektivene og institutt for idrett og friluftslivsfag vil antakelig miste det tette samarbeid med natur, helse og miljø og kulturstudiene. Med en faglig organisering under et av 7
de to fakultetene vil det faglige fokus rettes mer mot de foreslåtte fakultetene og mindre mot ph.d.- programmene i kulturstudier og økologi. AF åpner for at nåværende parallelle fagmiljøer samles, men fordi fagene står i ulike kontekster bør fagmiljøene selv være med i dialogen om hvilke fakultet de skal tilhøre. Idrett og friluftslivsfagene er i dag nordisk ledende. Det bør være svært tungtveiende grunner for å gjøre grunnleggende endringer i dagens kontekst for disse fagene men heller bruke miljøet som en faglig motor for dette fagområdet innen HSN/USN. 2.7. Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med helse- og sosialvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap? Fra IFIFs uttalelse: På dette punktet er instituttet delt. Noen tenker at organisering sammen med helse og sosialvitenskap vil være å foretrekke frem for en organisering sammen med utdanningsvitenskap og andre tenker motsatt. Vi mener at de sterke føringer som ligger i rammeplanene på sikt vil begrense den faglige utvikling i andre retninger hvis instituttet organiseres under utdanningsvitenskap eller helse og ønsker derfor primært en alternativ organisering. Om vi går inn i enten utdanningsvitenskap eller helse og sosialvitenskap er vi redd for at våre primæroppgaver svekkes og vår faglige bredde etter vert vil snevres inn og rettes mot enten utdanning eller helse. Vi mener at et femte fakultet vil bedre mulighetene for dels å serve utdanningsvitenskap og helse og sosialvitenskap og samtidig ivareta vår primære oppgave: å serve den frivillige sektor og dens lokale, regionale og nasjonale idrett og friluftsliv med forskningsbasert kunnskap og utdanning. Vår faglige bredde og vår mulighet for å bidra faglig i flere retninger kan bedre realiseres om instituttet organiseres i et fakultet for allmennvitenskap og økonomi, eller et 5. fakultet. Instituttet går primært inn for et femte fakultet, sekundært modell 1. Fakultet for Allmennvitenskap og økonomi og tertiært for enten utdanningsvitenskap / helse- og sosialvitenskap. 2.8. Bør fagmiljøene innenfor språkfag organiseres til samme fakultet? Fra IKH s uttalelse: Med «språkfag» forstår vi «språk- og litteraturfag», som ved HiT er norsk språk og litteratur, engelsk språk og litteratur, spansk språk og litteratur, ved HBV er det norsk språk og litteratur og engelsk språk og litteratur. Vårt svar til spørsmål 8 er: «ikke nødvendigvis» (både «ja» og «nei»), som vi ønsker å nyansere som følger: a) Ved både HiT og HBV kan man for språkfag skjelne mellom fagmiljøer som i undervisning og forskning har vært nært knyttet til lærerutdanning og utdanningsvitenskap, på den ene side, og fagmiljøer, herunder språkfag ved IKH, som i undervisning og forskning i det 8
vesentlige ikke har vært knyttet til lærerutdanning og utdanningsvitenskap, på den annen. b) IKH mener at språkfag ved fagmiljøer i førstnevnte kategori bør organiseres sammen i ett fakultet og at språkfag i sistnevnte kategori bør organiseres sammen i ett fakultet. Språkfagene ved IKH har sin faglige identitet innen en disiplinfaglig, humanistisk tradisjon, og ikke innen en lærerutdanningstradisjon. Mye av forskningsproduksjonen ved IKH er et resultat av tverrfaglig samarbeid under en bred, kulturfaglig paraply. AF åpner for at nåværende parallelle fagmiljøer samles, men fordi fagene står i ulike kontekster bør fagmiljøene selv være med i dialogen om hvilke fakultet de skal tilhøre. 2.9. Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? Fra IKH s uttalelse: a) Organisering i fakultet med økonomi og samfunnsvitenskap: Språkfag (språk og litteratur) som i undervisning og forskning ikke er vesentlig knyttet til lærerutdanning og utdanningsvitenskap. b) Organisering i fakultet med utdanningsvitenskap og estetiske fag: Språkfag (språk og litteratur) som i undervisning og forskning er vesentlig knyttet til lærerutdanning og utdanningsvitenskap. c) Hvis språkfagene organiseres til samme fakultet, bør fagmiljøene organiseres i fakultet med økonomi og samfunnsvitenskap, inkludert historie. En slik organisering gir de beste vilkår for språkfagenes bidrag inn i flere profesjons- og arbeidslivsrettede utdanninger, herunder lærerutdanning og økonomiutdanning. 2.10. Bør fagmiljøene innenfor historie organiseres til samme fakultet? Fra IKH s uttalelse: a) Fagmiljøene innenfor historie bør organiseres til samme fakultet. Vi tenker da særlig på de to parallelle fagmiljøene som har disiplinfaglige utdanninger i historie og holder til henholdsvis ved Institutt for kultur og humanistiske fag, HiT og ved Institutt for historie, sosiologi og innovasjon, HBV. b) Disse to miljøene bør ikke bare organiseres til samme fakultet, men bør organiseres i samme institutt, dette for å utvikle et godt og reelt samarbeid på tvers av campusene, både med hensyn til undervisning og forskning, f.eks. utvikling av en mastergrad i historie. c) Organisert sammen vil fagmiljøene i historie bli et viktig moment i universitetssatsingen. d) Andre historikere ved den nye institusjonen, organisert sammen med samfunnsfag på lærerutdanningene, bør også være en del av det faglige samarbeidet og eventuelt inngå i et større historiefaglig miljø. AF åpner for at nåværende parallelle fagmiljøer samles, men fordi fagene står i ulike kontekster bør fagmiljøene selv være med i dialogen om hvilke fakultet de skal tilhøre. 9
2.11. Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap ellersammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? IKH s uttalelse: a) Fagmiljøene i historie må organiseres i fakultet med økonomi og samfunnsvitenskap. Dette er den modellen som vi mener vil sikre et stort og livskraftig historiemiljø i fremtiden, et miljø som både kan markere seg som eget fag på og utenfor institusjonen, og som kan levere gode, relevante og nyttige bidrag til andre utdanninger, for eksempel mot lærerutdanningen og økonomiutdanningen. En organisering sammen med samfunnsfagmiljøene vil dessuten kunne føre til fruktbar faglig utveksling mellom samfunnsvitenskapelige fag og historiefaget. b) IKH ønsker en modell der dagens IKH slås sammen med dagens Institutt for historie, sosiologi og innovasjon, HBV og der historiemiljøene utgjør en samlet seksjon innenfor dette instituttet. Ved å samle samfunnsfag, humanistiske fag og kulturfag innenfor et fakultet sammen med økonomi og samfunnsvitenskap, mener vi den nye institusjonen har skapt et godt grunnlag for god forskning, gode utdanninger og godt samarbeid både innfor og på tvers av fakultetsgrenser. Delprosjekt 3 Administrativ organisering Høringsspørsmål delprosjekt 3 3.1. Hvilke av de to modellene vurderer du som best egnet til å understøtte virksomhetens faglige og strategiske ambisjoner (de to foreslåtte modellene for administrativ organisering er like mtp. kostnader) I høringsutkastet er det skissert to modeller for administrativ organisering. Forskjellen mellom disse modellene er først og fremst om det skal være tre direktører (modell I) eller to direktører (modell II) på nivå 2. Flertallet ved AF foretrekker modell II, med to direktører. Begrunnelsen for dette er at denne modellen i størst grad vil ivareta faglig fokus i toppledelsen, og færre koordinerende ledd på det administrative toppnivå. Det er fortsatt mange uavklarte spørsmål knyttet til blant annet hvordan organisering av nivå 3 og 4 skal se ut og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge i den enkelte sin stilling. Det viktigste er at vi organiserer oss slik at det blir levert gode administrative tjenester på alle nivå i den nye organisasjonen. AF ønsker å framheve noen punkter: a) Det er helt nødvendig at administrative tjenester har sterkt fokus på at campus og regional utvikling blir ivaretatt på en profesjonell måte. 10
b) Det er nødvendig at førstelinjetjenestene blir å finne på hver campus slik at studenter og ansatte blir ivaretatt på en best mulig måte. Med førstelinjetjenestene mener vi timeplanlegging, eksamensarbeid, fakultetsrådgiving og studieveiledning, internasjonalisering, økonomi og regnskap, personalforvaltning/administrasjon, FS, Fronter, Public 360 og arkivkunnskap, ekspedisjonstjeneste, driftstjeneste, IT, bibliotek og e- læringsstøttetjenester. 3.2. Hvordan vurderes prinsippet om desentraliserte fellestjenester, i kombinasjon med en administrasjon under hver dekan? Vi ser at desentraliserte fellestjenester kan være formålstjenlig dersom det fører til sterkere sentralstyring, mer samarbeid, faglig utvikling av administrativt tilsatte og felles praksis på de ulike studiestedene og innenfor like arbeidsområder. Det er en forutsetning med nærhet til ledelsen, nærhet til der beslutninger tas, og en fokus på campusutvikling. En viss grad av handlefrihet innenfor gitte rammer er i så måte helt nødvendig og bør være et mantra og en motivasjon for å jobbe ved HSN. De to siste setningene i punktet «Flercampus og styring» på s. 4 og 5 i rapporten må derfor vektlegges i vesentlig grad når endelig ledelsesmodell og organisasjonsstruktur for HSN skal bestemmes. («Styringsmodellen trenger imidlertid ikke gå på bekostning av tydelige studiesteder. Samlende lokal ledelse» Andre momenter: a) Flercampus som konkurransefortrinn må fremheves i rapporten. b) Det er helt nødvendig at hvert studiested har en person som identifiserer studiestedet i forhold til regionalt samarbeid/utvikling og at intern koordinering av de ulike administrative tjenestene blir ivaretatt. Studiestedsledelse foreslås å rapportere til institusjonens sentrale ledelse for samfunnskontakt (prorektor). c) Hvert studiested må ha en budsjettpost for utvikling av stedlig aktivitet d) I den nye organisasjonen vil administrativt ansatte ha svært mange rapporteringsveier og personalledere, slik modellen er presentert i sluttrapporten. Noen ansatte vil arbeide i linjen under de ulike viserektorene eller direktørene, mens andre vil arbeide direkte under fakultetet eller evt. ute på det enkelte institutt. Se vedlagte modell (figur 3) som illustrerer dette. Dette bekrefter behovet for god intern samordning på hver campus, jfr. s.11 Campusnivå og andre avsnitt på s. 13 i sluttrapporten fra DP 3. Hvilke type stilling som skal ha ansvar for denne koordineringen kan variere fra studiested til studiested avhengig av hvordan den faglige organiseringen for HSN blir. e) Vi har en oppfatning av at det legges ulike oppgaver og ansvar til grunn i enkelte begrep/benevninger, og at det er viktig med begrepsavklaringer på alle nivå slik at vi er enige om hva vi diskuterer. Ved AF innebærer for eksempel en stilling som studiekonsulent både fakultetsrådgivning/instituttrådgiving (studieplanarbeid, kvalitetssikring oa) og studieveiledning (veiledning av studenter tilhørende det institutt man er studiekonsulent ved). Ved HBV har vi fått en forståelse av at det skilles på stillingene. Vi ønsker modellen vi har ved AF i dag og det bør legges opp til at det er minst en studieveileder/fakultetsrådgiver/instituttrådgiver tilknyttet hvert institutt. Det er også viktig at våre nettstudenter ivaretas på en god måte, og det bør tas med i vurderingen om ikke også disse studentene bør ha en egen studieveileder/fakultetsrådgiver. 11
f) Vi ønsker en modell der det legges opp til at det er minst en studieveileder/fakultetsrådgiver/instituttrådgiver tilknyttet hvert institutt. Dersom et institutt er organisert over flere studiesteder, må det være en instituttkonsulent for instituttet pr. studiested Figur 3. Illustrasjon på fremtidig administrativ organisasjonstilknytning, faglige koordineringsbehov og koordineringsbehov mellom alle administrative tjenestene. For fakultetet Tone Jøran Oredalen Dekan Vedlegg: Vedlegg 1: Høringsinnspill IFIF (AF-HiT) Vedlegg 2: Høringsinnspill IØI (AF-HiT) Vedlegg 3: Høringsinnspill IKH (AF-HiT) Vedlegg 4: Høringsinnspill INHM (AF-HiT) Vedlegg 5: Høringsinnspill administrasjonen AF (AF-HiT) Vedlegg 6: Fagområdebeskrivelse av kulturstudier Vedlegg 7: Høringsinnspill programutvalg ph.d. i kulturstudier 12