Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Like dokumenter
NGU Rapport Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell

Hvordan skal vi sikre våre grunnvannskilder godt nok?

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Vannkilden som hygienisk barriere

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Grunnvannskilden som hygienisk barriere. Styrker og svakheter i et klima i endring

Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå.

God desinfeksjonspraksis

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF

HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21

Kommune: Værøy. Sidetall: 45 Pris: 135,- Kartbilag: 5 Prosjektnr.:

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Grunnvannsuttak fra løsmasser som hygienisk barriere?

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Parasitter i drikkevannet

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

Drikkevannsforskriften etter

Driftsassistansen, Ålesund , Innlegg: Uttak av vannprøver

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere

KILDESIKRING I PRAKSIS

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Vurdering av fremtidig grunnvannsuttak for Håen hyttefelt

Driftsassistansen i Østfold IKS. Drikkevannsforskriften - Ny

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

NOTAT Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda

Ny drikkevannsforskrift

grunnvannsforsyninger?

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag

DISFVA Kviknes Hotell april Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

(Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU

Grunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann

NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

RAPPORT Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

NGU Rapport Hydrogeologiske undersøkelser Grimstad vannverk, Gildeskål kommune

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Drangedal kommune. Neslandsvatn vannverk Drangedal kommune. Forslag til reguleringsplan. Plandokument med planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

Tlf oo Fax

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Tromsø kommune Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord- Risvik

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Forslag til soneinndeling rundt grunnvannsbrønn i Flora, Selbu kommune.

FAGDAG DIH PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

Cryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Lesja kommune Lesjaverk vannverk, geologisk beskrivelse. Lesjaverk vannverk geologisk beskrivelse. Utgave: 1 Dato:

Veiviser for vannprøver. For små vannverk. (Mindre enn 500 personer)

Forklaring på vannprøvene

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Grunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a. Grunnvann i løsmasser. Stein W. Østerhus og Hanne M.

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Mattilsynet fatter vedtak om planer for ny hovedvannkilde og reservevannforsyning

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

NGU Rapport Hydrogeologiske undersøkelser ved Mevik vannverk, Gildeskål kommune

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:

STATENS VEGVESEN REGISTRERING AV BRØNNER OG BOREHULL I BU OG VALLAVIK FØR ANLEGGSSTART

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Erfaringer med klorering og UVstråling

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

GRUNNVANNSUNDERSØKELSER I LITLDALEN FOR NOFIMA MARINS ANLEGG I SUNNDAL

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

Ny drikkevannsforskrift

Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk

Midtre Gauldal Kommune S Grunnvannsundersøkelser og anbefalinger til brønnetablering ved Rognes vannverk. Utgave: 1 Dato:

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder

Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Transkript:

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010

Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk barriere mot mikrobiologisk forurensning Bakgrunn Presentere metoden

Drikkevannskilden som en hygienisk barriere Spørsmål? i hvilken grad fungerer drikkevannskilden som en hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer? hvilke krav må stilles for at man skal ha en fullverdig barriere? Foto: Steinar Grønnesby, Trondheim kommune

Vannkilden som hygienisk barriere Prosjekt initiert av Norsk Vann fokus på overflatevann Metode basert på: skotsk metode for risikovurdering av Cryptosporidium modell for å evaluere nødvendig barrierehøyde ved norske vannverk i forkant av vannbehandling (Optimal desinfeksjonspraksis)

Kriteriesett for vurdering av vannkildens barriereeffekt Samlet barriereeffekt for vannkilden inkluderer alle kriteriene kriteriene 1-3 deles inn i undergrupper kriterium 4 er en formel Graden av barriere for hver undergruppe evalueres på en skala fra 0-10 0 = ingen barriere 10 = full barriereeffekt Kriterium 1 2 3 Grunnvann Historisk mikrobiologisk vannkvalitet Drikkevannskilden: brønnen, brønnområdet, tilsigsområdene Overvåking av råvannskvalitet og respons ved avvik 4 Vannverkets størrelse

Kriterium 1 Historisk vannkvalitet (mikrobiologisk) Gjenspeile grunnvannskvaliteten over tid være representativ for alle årstider bestemmes ut fra analyse på råvann tas fra hver enkelt brønn, så nærme brønnene som mulig prøvetaking minimum 1 gang i måneden i 2 år Delt inn i to undergrupper E.coli parasitter (Cryptosporidium og Giardia) ev. Clostridium perfringens (sporeformende bakterie) Utfordring analyse på parasitter skal man forlange det? alternativt kun for vannverk som ikke ønsker vannbehandling Bedt om faglig råd fra Folkehelseinstituttet

Kriterium 2 - Drikkevannskilden Basert på resultater fra NGU prosjekter Delt inn i 4 undergrupper Geologiske forhold (løsmasser) Brønnutforming (foringsrør) Brønnhodebeskyttelse Arealbruk Foto: B. Frengstad, NGU K2 = (K2.1 + K2.2 + K2.3 + K2.4)/4

2.1 - Geologiske forhold/naturlig beskyttelse Kriterium 2.1a Tykkelse og utbredelse av løsmasser over fjell Mektighet > 2,5 m, sammenhengende dekke rundt brønnen Mektighet > 2,5 m i brønnpunktet, usammenhengende rundt brønnen Mektighet 1-2,5 m, sammenhengende dekke rundt brønnen Mektighet 1-2,5 m i brønnpunktet, usammenhengende rundt brønnen Verdi Mektighet < 1 m 0 10 5 5 2 a) b) 2.1b Marin grense Brønnen er boret under marin grense og løsmassedekket er > 1 m. Brønnen er boret over marin grense eller rett på fjell + 2 + 0 2.1c Artesisk brønn Brønnen er artesisk + 5 Brønnen er ikke artesisk 0 Barriereeffekt K2.1 = Kriterium 2.1a + Kriterium 2.1b + Kriterium 2.1c Maksimumsverdi 10

2.2 Brønnutforming a. Tetting mellom foringsrør og fjell b. Foringsrørets lengde total lengde (> eller < 6 m) lengde ned i fast fjell (> eller < 2 m) c. Foringsrør i relasjon til bakkenivå 10, 20 eller 40 cm med eller uten tett lokk

Kriterium 2.3a Plassering av brønnen i terrenget og drenering 2.3b Inngjerding (inkl. låst port) 2.3c Brønnhus og Brønnkum 2.3 Brønnhodebeskyttelse og plassering i terrenget Verdi Vann kan ikke samle seg rundt brønnen 10 Overflatevann renner mot brønnen/brønnområdet, men effektiv drenering leder vannet vekk. 5 Flatt. Vann samles ikke rundt brønnen 0 Overflatevann samler seg eller har mulighet til å samle seg i dreneringsgrøfter og dammer rundt brønnen/brønnhus. -5 Fullstendig inngjerding 1 med avstand til brønnen 10 m 10 Fullstendig inngjerding 1 med avstand til brønnen 5-10 m 5 Fullstendig inngjerding 1 med avstand til brønnen < 5 m 2 Inngjerding mangler eller er ikke fullstendig 0 Brønnhus med tett gulv og god tetting rundt brønnrøret. Vannsøl ledes ut og vekk fra brønnen. 10 Brønnhus med tett gulv, men det mangler tetting rundt brønnrøret. Vannsøl ledes ut og vekk fra brønnen. 5 Kum med tett gulv og god tetting rundt brønnrøret. Bunn kum og topp brønnrør er over terrengnivå. Vannsøl ledes ut og vekk fra brønnen. 10 Kum med tett gulv og god tetting rundt brønnrøret. Bunn av kum under terrengnivå, men topp brønnrør over terrengnivå. Vannsøl ledes 7 ut og vekk fra brønnen. Kum med tett gulv og god tetting rundt brønnrøret. Kum under terrengnivå. Vannsøl ledes ut og vekk fra brønnen. 5 Kum uten bunn eller med manglende tetting rundt brønn røret. Bunn kum og topp brønnrør over terrengnivå. 4 Brønnen er ikke beskyttet av brønnhus eller brønnkum 0 Brønnkum er utett -2 Brønnhus/kum er ikke låst, eller brønnkum mangler lokk eller lokket er ikke tett. -2

Kriterium 2.4a Arealbruk 2.4b Storvilt og ville fugler 2.4c Avstand til bekker og elver Verdi Verken jordbruksareal, beitedyr 1, infiltrasjonsanlegg, septiktanker eller avløpsledninger befinner seg nærmere brønnen 10 enn 100 m Jordbruksareal, beitedyr, infiltrasjonsanlegg, septiktanker eller avløpsledninger befinner seg 0 nærmere brønnen enn 100 m Jordbruksareal uten beiting eller bruk av naturgjødsel befinner seg 50-100 m fra brønnen 5 Forurensningskildene nevnt under 2.4a befinner seg > 100 m fra brønnen og kun nedstrøms + 2 brønnen. Forurensningskildene nevnt under 2.4a befinner seg 100-200 m fra brønnen, men oppstrøms. - 2 Beitedyr består også av kalver og lam eller andre typer ungdyr. - 5 Moderat mengde storvilt og fugler 10 Det er mye storvilt i området rundt brønnen 5 Store mengder fugler i området rundt brønnen 5 Mye storvilt og fugler i området rundt brønnen 0 Ingen bekker/elver som renner på fjell ligger nærmere brønnen enn 125 m 10 Bekker/elver på fjell ligger 75-125 m fra brønnen 7 Bekker/elver på fjell ligger < 75 m fra brønnen 0 2.4 - Arealbruk Foto: Asplan Viak

Kriterium 3 Overvåking og oppfølging Prøvetaking og analyse av E.coli (ev. parasitter) minst månedlig prøvetaking risikobasert prøvetaking Overvåking av andre parametere turbiditet, farge ledningsevne, temperatur, kimtall, jern Inspeksjon brønn, brønnområde klausuleringssoner Tiltak ved avvik stenging av vann godkjent reservevannforsyning kokepåbud NGU

Kriterium 4 Vannverkets størrelse K4 = 1/log (antall abonnenter) Risikofaktor Forurensning av drikkevannet fra et stort vannverk har større konsekvenser enn for et lite vannverk med få abonnenter Lillehammer Vannverk. A. Gaut, Sweco

Beregning av total barriereeffekt Barriereeffekt= (K1*K2*K3*K4)/100 Verdier 1: grunnvannskilden utgjør inntil en fullstendig barriere Verdier < 1: eller det må gjøres tiltak for å bedre beskyttelsen av grunnvannskilden barrieren må bestå av vannbehandling eller desinfisering

Momenter til slutt Vannkildens barriereeffekt beregnes ut fra fire kriterier: 1. Historisk vannkvalitet (mikrobiologisk) 2. Drikkevannskilden (brønnen, brønnområdet og tilsigsområdet) 3. Overvåking og respons ved avvik 4. Vannverkets størrelse Metoden er ment som et verktøy eller veileder for blant annet vannverkseiere og konsulenter Gjenstår å teste Viktig med hydrogeologisk kompetanse