Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder
|
|
- Mona Hovland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VA-Dagane på Vestlandet, Voss, september 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder Stein W. Østerhus 1) og Hallvard Ødegaard 2) 1) SINTEF Vann og miljø 2) NTNU 1
2 Innhold Generell beskrivelse av Optimal desinfeksjonspraksis Beskrivelse av prosedyre Kort om desinfeksjon Beskrivelse av verktøykasse 2
3 Hva mener vi med god desinfeksjonspraksis? Etablering av korrekte og tilstrekkelige barrieretiltak mot mikrobiell forurensning i et vannverk på grunnlag av: Vannverkets størrelse (som påvirker hvilken konsekvens en forurensning av vannkilde og nedslagsfelt kan få) Situasjonen i vannkilden og dens nedslagsfelt (vannkvalitet, hvor utsatt og sårbar vannkilden er overfor forurensning, hvilken risikosituasjon man står overfor etc) Overvåkningstiltak i vannkilde og nedslagsfelt som vannverket har etablert for å sikre rask og adekvat reaksjon på uventede hendelser som kan påvirke vannkvaliteten negativt Vannbehandlingstiltak i vannverket utover sluttdesinfeksjon (som også kan innebære en hygienisk barriereeffekt) Overvåkningstiltak i vannbehandlingsanlegget som skal sikre at dette drives optimalt til enhver tid og som skal sikre rask og adekvat reaksjon på uventede hendelser i driften av anlegget Kunnskap om ulike desinfeksjonsmetoders effektivitet mht inaktivering av patogene mikroorganismer og korrekt bruk (dimensjonering og drift) av aktuell desinfeksjonsmetode basert på dette 3
4 Begrepet: Hygieniske barrierer Drikkevannsforskiftens 3 gir følgende omtale av begrepet hygienisk barriere: Begrepet hygienisk barriere betegner en hindring overfor mikroorganismer, samt kjemiske og fysiske stoffer, som kan ha negativ innvirkning på helsen. En slik hindring kan være naturlig (for eksempel godt råvann med få forurensningskilder, dypt inntak), eller tillaget (for eksempel vannbehandling, restriksjoner i tilsigsområdet). Formålet med en hygienisk barriere er å hindre at slike organismer/stoffer finnes i drikkevannet i mengder som kan innebære en uakseptabel helsemessig risiko. Denne formuleringen kvantifiserer ikke hva en hygienisk barriere er, noe som vanskeliggjør operasjonalisering av begrepet. Som en kommentar til 14 sier veilederen imidlertid: Den enkelte vannbehandlingsmetode bør inaktivere bakterier og virus med minimum 99.9 % (3-log) og eventuelle parasitter med 99 % (2-log), for å bli betraktet som en hygienisk barriere. Dette er en kvantifisering som vi gjør bruk av i GDP-Veilederen 4
5 Norsk Vann/Svenskt Vatten prosjektet: Optimal desinfeksjonspraksis I og II Mål ODP I: 1. Gi en grundig innføring i metoder for desinfeksjon av drikkevann 2. Presentere et forslag til dimensjoneringsverdier for kjemiske desinfeksjonsmetoder 3. Gi en oversikt over desinfeksjonspraksis i andre land sammenlignet med den i Norge 4. Fremme et forslag til en prosedyre og beregningsmetoder for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis Mål ODP II: 1. Raffinere og etterprøve den prosedyre som ble foreslått i ODP I 2. Fremskaffe nødvendig datagrunnlag for beregnings- og testmetodene 3. Utprøve prosedyren og vurdere barriereeffekten på noen norske og svenske vannverk 4. Utarbeide en Veiledning for god desinfeksjonspraksis 5
6 Formålet med en veiledning i bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (GDP-veiledningen) å hjelpe saksbehandlere i forvaltningen (Mattilsynet) til å bestemme om foreslåtte eller planlagte desinfeksjonstiltak er tilstrekkelige i forhold til kravene i Drikkevannsforskriften i dialog med vannverkseier og deres rådgivere å hjelpe vannverkseiere og planleggere til å finne fram til hvilke desinfeksjonstiltak som bør settes inn i et planlagt eller eksisterende vannverk for å sikre et forsvarlig barrierenivå dvs å konkretisere hva myndighetene mener med kravet til minst to hygieniske barrierer i Drikkevannsforskriften å hjelpe planleggere og rådgivere med metoder som kan brukes for å analysere og dimensjonere desinfeksjonstiltak slik at de gir den inaktiveringsgrad som god desinfeksjonspraksis tilsier - i et gitt tilfelle å hjelpe driftsansvarlige av desinfeksjonsanlegg til å drive sine desinfeksjonstiltak slik at de gir den inaktiveringsgrad som god desinfeksjonspraksis tilsier - i et gitt tilfelle 6
7 Rapporter fra prosjektet 1. Rapport Norsk Vann 147/ ODP I 2. Rapport Norsk Vann 169/ ODP II 3. Veiledning Norsk Vann rapport 170/2009 (under trykking) GDP-veiledningen bygger på to fundament: 1. En prosedyre til bestemmelse av nødvendig inaktiveringsgrad a. I vannverket totalt b. I sluttdesinfeksjonen 2. Et sett av beregningsmetoder (en verktøykasse ) for bestemmelse av Ct-verdi og dermed inaktiveringsgrad 7
8 Prosedyre 8
9 Prosedyre til bestemmelse av nødvendig inaktiveringsgrad Definisjoner: b = bakterier v = virus p = parasitter (giardia, cryptosporidium) Log inaktivering Eksempel: 3.0b + 3.0v + 2.0p 3log inaktivering av bakterier = 99.9% inaktivering av bakterier 3log inaktivering av virus = 99.9% inaktivering av virus 2log inaktivering av parasitter = 99% inaktivering av parasitter 9
10 Prosedyren i GDP-Veiledningen 1. Man tar utgangspunkt i risiko- og sårbarhetssituasjonen gitt ved: Råvannets hygieniske kvalitet som leder til et gitt kvalitetsnivå Vannverkets størrelse 2. Typen av vannkilde (får betydning for log-kreditt) 3. Pkt 1 bestemmer den barrierehøyde som må overkommes for å sikre en tilstrekkelig hygienisk barrierevirkning i hele vannverket. Barrierehøyde defineres som den reduksjon (angitt som nødvendig logreduksjon) av de enkelte patogengrupper (bakterier, virus og parasitter) som totalt sett må oppnås i vannverket 4. Så gis det log-kreditt (fradrag) for: Barrieretiltak som settes inn i nedslagsfelt og vannkilde Vannbehandlingstiltak utover sluttdesinfeksjonen Overvåknings- og kontrolltiltak for vannkilde og vannbehandlingsanlegg 5. Ved subtraksjon bestemmes så den inaktiveringsgrad (angitt som log reduksjon) som sluttdesinfeksjonen må sørge for 10
11 Barrierehøyde 11
12 Bestemmelse av råvannskvalitet Prosedyren forutsetter kvalitetsbestemmelse i to nivåer: Basert på en kartlegging av vannverkets pålagte rutineanalyser over de siste 3 år Basert på en utvidet kartlegging gjennom et risikobasert prøveprogram over 1 år Risikobasert prøveprogram: Vårsirkulasjonen (< 1/6 av totalt antall prøver) Høstsirkulasjonen (< 1/6 av totalt antall prøver) Normalnedbørdøgn i sommer- og/eller vinterhalvåret (< 1/6 av totalt antall prøver) Døgn med kraftig nedbør sommer- og/eller vinterhalvåret (> 3/6 av totalt antall prøver) 12
13 Utvidet kartlegging av råvannskvalitet Som kriterium for hygienisk vannkvalitet i vannkilden benyttes i den Veiledningen E. Coli (kartleggingsnivå 1 og 2) Clostridium perfringens (kartleggingsnivå 1 og 2) Giardia og Cryptosporidium (kartleggingsnivå 2) Prøveomfang risikobasert kartlegging Vannverksstørrelse Prøveomfang < 1000 pe > 6 ( > 12 anbefales) pe > 12 ( > 24 anbefales) < pe > 24 ( > 48 anbefales) 13
14 Historisk registrering av E. coli (EC) og Clostridium perfringens (CP) i råvann i siste 3 år 0 EC 1 og 0 CP 1 og/eller = 0 P 1 > 0 EC 1 eller > 0 CP 1 og/eller 0 P 1 < 3 EC 1 og < 1 CP 1 eller 0 P 1 3< EC 1 <10 eller 1< CP 1 < 3 eller 0< P 1 < 0,01 >10 EC 1 eller > 3 CP 1 eller > 0,01 P 1 Kartlegging med risikobasert prøveprogram mhp EC og CP Kartlegging med risikobasert prøveprogram mhp EC og P < 10 EC 2 < 0,01 P 2 > 10 EC 2 < 0,01 P 2 > 0,01 P 2 A B < 3 EC EC EC EC 2 > 10 EC 3 og og og og eller 0,01 0,1 >0,1<0, 3 > 0,3 < 3 CP 2 < 3 CP 2 < 3 CP 2 < 3 CP 2 > 3 CP 3 P 2 P 2 P 2 B Ca Cb Cc Da Da Db Dc 1 Funn av angitt indikator over angitt verdi (antall/100 ml) én eller flere ganger i løpet av de siste 3 år 2 Middelkonsentrasjon (antall/100 ml) av angitt indikator over prøveperioden eller registrering av angitt nivå i mer enn 1/6 av prøvene (16,7 %) over perioden. For parasitter gjelder summen av antallet Giardia- og Cryptosporidium/100 ml 3 Eller > 20 E Coli eller > 6 CP i enkeltprøver 14
15 Bestemmelse av barrierehøyde Vannverk- Vannkvalitetsnivå i kilde størrelse A B C D Barrierehøyde (nødvendig log- reduksjon i vannverket totalt) < ,0b + 3,0v + 1,0p 4,0b + 4,0v + 1,5p a. 4,5b + 4,5v + 1,5p b. 4,5b + 4,5v + 2,0p c. 4,5b + 4,5v + 2,5p 3,5b + 3,5v + 1,5p 4,5b + 4,5v + 2,0p a. 5,0b + 5,0v + 2,0p b. 5,0b + 5,0v + 2,5p c. 5,0b + 5,0v + 3,0p > ,0b + 4,0v + 2,0p 5,0b + 5,0v + 2,5p a. 5,5b + 5,5v + 3,0p b. 5,5b + 5,5v + 3,5p c. 5,5b + 5,5v + 4,0p a. 5,0b + 5,0v + 2,0p b. 5,0b + 5,0v + 2,5p c. 5,0b + 5,0v + 3,0p a. 5,5b + 5,5v + 3,0p b. 5,5b + 5,5v + 3,5p c. 5,5b + 5,5v + 4,0p a. 6,0b + 6,0v + 4,0p b. 6,0b + 6,0v + 4,5p c. 6,0b + 6,0v + 5,0p For eksempel innebærer 6,0b + 6,0v + 4,0p at man i vannverket totalt sett må ha tiltak som innebærer en inaktivering på 6 log mht bakterier og virus og 4 log mht parasitter 15
16 Log kreditt 16
17 Log-kreditt Log-kreditt kan gis for følgende barrieretiltak: Tiltak knyttet til vannkilden og dens nedslagsfelt Fysiske barrieretiltak Restriksjoner/båndlegging på aktivitet i kilde og nedslagsfelt Overvåkningstiltak knyttet til råvannskvalitet Tiltak knyttet til vannbehandlingen Rensetiltak utover sluttdesinfeksjonen Overvåkningstiltak knyttet til drift av vannbehandling og sluttdesinfeksjon 17
18 Barrieretiltak Tabell 3.3 Maksimal log-kreditt for ulike tiltak i nye 1 anlegg Tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt - Innsjøer Maksimal log-kreditt, hvorav o Maksimal log-kreditt for fysiske og restriktive tiltak o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak på råvann Tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Grunnvann Maksimal log-kreditt for tiltak knyttet til løsmassebrønner, hvorav o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak av råvannet Maksimal log-kreditt for tiltak knyttet til fjellbrønner, hvorav o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak av råvannet Tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt - Elver og bekker Maksimal log-kreditt knyttet til overvåkning av råvannskvalitet forutsetter automatisk avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi Vannbehandlingstiltak utover sluttdesinfeksjon Maksimal log-kreditt for vannbehandling utover sluttdesinfeksjon, hvorav Maksimal log-kreditt for driftsovervåkning av vannbehandlingsanlegget Absolutt maksimalt oppnåelige log-kreditt gjennom tiltak både i vannkilde/nedslagsfelt og vannbehandling utover sluttdesinfeksjonen Med innsjøer som kilde Maximum log-kreditt for ulike tiltak Med grunnvann som kilde o Løsmassebrønner o Fjellbrønner Maksimal log-kreditt 3,0b + 3,0v + 2,0 p 3,0b + 3,0v + 2,0p 1,0b + 1,0v + 0,75p 3,0b + 3,0v + 2,0p 1,0b + 1,0v + 0,75p 2,0b + 2,0v + 1,5p 1,0b + 1.0v + 0,75p 1,0b + 1.0v + 0,75p 3,0b + 3,0v + 3,0p 6,0b + 6,0v + 4,0p 6,0b + 6,0v + 4,0p Med elver og bekker som kilde 4,5b + 4,5v + 3,0p 1 For eksisterende anlegg skal summen av angitt log-kreditt for eksisterende og nye tiltak (inkludert overvåkningstiltak) ikke settes høyere enn angitt maksimalverdi 1,0b + 1.0v + 0,75p 6,0b + 6,0v + 4,0p 5,0b + 5,0v + 3,5p 18
19 Tabell 3.4 Log-kreditt for fysiske og restriktive tiltak i vannkilde og nedslagsfelt Innsjøer 1 Kategori av Barriere tiltak Reduksjon av forurensnings tilførsel til kilden Restriksjoner på aktivitet i vannkilde og nedslagsfelt Log-kreditt for tiltak i vannkilde - Innsjøer Detaljering av tiltak Sanering av alle avløpsutslipp direkte til kilden og til bekker og elver som leder direkte til kilden Innføring av lukkede avløpssystemer (lukket tank) for alle utslipp i nedslagsfeltet eller bortledning av avløpsvann fra nedslagsfeltet Oppsetting av stengsel for å hindre at beitedyr og hunder kommer i direkte kontakt med kilden samt oppsetting av avfallskontainere (inkludert kontainere for hundeavføring) i nedslagsfeltet Log-kreditt 1,5b + 1,5v + 1,0p 1,5b + 1,5v + 1,0p 0,75b + 0,75v +0,5p Innføre forbud (evt. restriksjoner) mot beitedyr i nedslagsfeltet 1,0b + 1,0v + 0,75p Innføre forbud mot nybygg og andre potensielt forurensende aktiviteter i nedslagsfeltet 0,75b + 0,75v + 0,5p Innføre forbud mot motorferdsel i nedslagsfeltet 0,5b + 0,5v + 0,25p Innføre forbud (evt. restriksjoner) mot bruk av vannkilden til båtsport, bading og annen rekreasjon 0,75b + 0,75v + 0,5p Innføre forbud (evt. restriksjoner) mot ferdsel på vannkilden 0,5b + 0,5v + 0,25p Tiltak knyttet til inntak Senking av råvannsinntak til et dyp som sikrer at sprangsjiktet ikke når ned til inntaket bortsett fra i sirkulasjonsperiodene Flytting av råvannsinntak slik at det kan dokumenteres gjennom hydrauliske studier at tilførsler av avløpsvann og avføring fra beitedyr via elver og bekker påvirker inntaket i ubetydelig grad 1,0b + 1,0v + 0,75p 0,75b+ 0,75v + 0,5p Innføre forbud (evt. restriksjoner) på ferdsel i nærheten av inntak 0,25b + 0,25v + 0,25p 1 Innen hver hovedkategori av tiltak kan man maksimalt gi den log-kreditt som det mest omfattende tiltak gir. 19
20 For andre typer kilder For andre typer kilder er det egne tilsvarende log-kreditt tabell for: Grunnvann i løsmasser Grunnvann i fjell Kunstig infiltrasjon 20
21 Tabell 3.8 Log-kreditt for overvåkning av råvannskvalitet Kategori av tiltak Barrieretiltak Log-kreditt Øket prøvetakings frekvens On-line måling av vannkvalitet Log-kreditt for overvåking av råvannskvalitet Innføring av utvidet mikrobiell analyse i råvann minst som angitt for risikobasert prøveprogram minst som angitt for nettkontroll On-line måling av turbiditet (evt. andre parametre som er egnet til å overvåke partikkelinnholdet i råvannet), og/eller E.coli som grunnlag for å sette inn andre barrieretiltak enn avstenging av råvannstilførsel med automatisk avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi med alarm og manuell avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi On-line måling av fargetall (evt. andre parametre som er egnet til å overvåke innholdet av organisk stoff i råvannet) - gjelder spesielt anlegg med UV-desinfeksjon med automatisk avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi med alarm og manuell avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi 0,5b + 0,5v + 0,5p 0,25b + 0,25v + 0,25 p 0.25b + 0,25v + 0,25p 1,0b + 1,0v + 0,75p 0,75b + 0,75v + 0,5p 1,0b + 1,0v + 0,75p 0,75b + 0,75v + 0,5p 1 Innen hver hovedkategori av tiltak kan man maksimalt gi den log-kreditt som det mest omfattende tiltak gir. 21
22 Tabell 3.9 Bestemmelse av log-kreditt i vannbehandlingsanlegg med god partikkelseparasjon Vannbehandlingsmetode Hurtigsandfiltrering uten koagulering (filterhastighet < 7,5 m/h) 1 Membran (MF) filtrering 2 Membran (UF) filtrering 3 Membran (NF) filtrering 4 Log-kreditt for vannbehandlingsprosesser Langsomsandfiltrering (filterhastighet < 0,5 m/h) Koagulering/direktefiltrering (mediafilter) 5 Log-kreditt 0,5b +0,25v +0,5p 2,0b + 1,0v + 2,0p 3,0b + 2,0v + 3,0p 3,0b + 3,0v + 3,0p 2,0b + 2,0v + 2,0p 3,0b + 2,0v + 2,0p Koagulering/direktefiltrering (mediafilter) 6 3,0b + 3,0v + 2,0p Koagulering + sedimentering (evt. flotasjon) + filtrering 5 3,0b + 2,0v + 2,5p Koagulering + sedimentering (evt. flotasjon) + filtrering 6 3,0b + 3,0v + 2,5p Koagulering/membran (UF/MF) filtrering 6 3,0b + 3,0v + 3,0p 1 Gjelder også biofiltre, ionebytterfiltre og marmorfiltre 2 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 1000 nm 3 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 100 nm 4 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 10 nm 5 Forutsatt midlere turbiditet i produsert vann < 0,2 NTU 6 Forutsatt at tilstrekkelig koagulantdosering og god overvåkning slik at turbiditet i produsert vann < 0,1 NTU i minst 90 % av tiden. Dersom anlegget er bygget for humusfjerning forutsettes fargefjerningen > 70 % i minst 90 % av tiden. 22
23 med evt. reaksjonstiltak ved overskridelse av grenseverdi Log-kreditt for overvåking av drift av vannbehandlingsanlegget Tabell 3.10 Log-kreditt for overvåkning av driften av vannbehandlingsanlegget Kategori av tiltak Overvåkings- og reaksjonstiltak Log-kreditt On-line måling av turbiditet, farge eller annen parameter som er On-line egnet til å overvåke om det aktuelle tiltaket fungerer etter hensikten overvåkning av av råvannskvalitet - for optimal prosess-styring av 0,5b + 0,5v + 0,5p vannkvalitet vannbehandlingsanlegget av rentvannskvalitet - med automatisk avstengning av råvannstilførsel av rentvannskvalitet - med alarm og manuell korrigering av driftssituasjonen slik at normale forhold gjenopprettes ved overskridelse av grenseverdi 1,0b + 1,0v + 0,75p 0,5b + 0,5v + 0,5p Kontinuerlig overvåkning av strømforsyning med reaksjonstiltak ved bortfall av strømtilførsel Kontinuerlig måling og overføring til kontrollsentral av data vedrørende strømtilførsel til vitale deler av vannbehandlingsanlegget med automatisk igangsetting av nødstrømsaggregat ved bortfall av strømtilførsel med automatisk avstengning av råvannstilførsel ved bortfall av strømtilførsel 0,75b + 0,75v + 0,75p 0,5b + 0,5v + 0,5p 1 Innen hver hovedkategori av tiltak kan man maksimalt gi den log-kreditt som det mest omfattende tiltak gir. 23
24 Prosedyre - oppsummering Bestemmelse av nødvendig barrierehøyde Log-kreditt for barrieretiltak i kilde Log-kreditt for overvåking av råvannskvalitet Log-kreditt for vannbehandling Log-kreditt for overvåking av vannbehandling = Nødvendig log-reduksjon i sluttdesinfeksjonen 24
25 Kort om desinfeksjon 25
26 Desinfeksjonsmetoder Primær desinfeksjon: Dosering av klor Dosering av klordioksid Dosering av ozon UV lys Sekundær desinfeksjon: Dosering av kloramin 26
27 Kort om desinfeksjoneffekt Faktorer som generelt innvirker på desinfeksjonseffektiviteten: Kontakttid mellom desinfeksjonsmiddel og organisme Konsentrasjon og type av desinfeksjonsmiddel Antall og typer av organismer Strømningsbildet i desinfeksjonsreaktoren Vannets temperatur Vannets fysisk/kjemiske sammensetning 27
28 Ct-begrepet 1. Det er en direkte sammenheng mellom den inaktiveringsgrad som kan oppnås og produktet av den konsentrasjon av desinfeksjonsmiddel mikroorganismen opplever og den tid den opplever denne konsentrasjonen log 10 N t /N 0 = - k C n. t (Chick/Watsons lov) (n~1) 2. Ct-begrepet blir derfor sentralt ved beregning av inaktiveringsgrad noe vi gjør bruk av i GDPveiledningen 28
29 Utfordringer Hvilken C skal vi bruke? Dosen En beregnet C som funksjon av reaksjonskinetikk og strømningsbilde og vannets sammensetning En målt utløps C Hvilken t skal vi bruke Midlere t (V/Q) En fordeling av t bestemt ved tracerstudier En representativ t (for eksempel T 10 bestemt ved tracerstudier eller anslått Verktøykassa gir anvisninger for dette 29
30 Verktøykasse 30
31 Beregnings- og testmetoder (verktøykasse) Til bruk i : Dimensjoneringssituasjonen Oppnå en Ct-verdi som er tilstrekkelig for å klare den inaktiveringsgraden som prosedyren tilsier ved å: Bestemme nødvendig dose Bestemme nødvendig størrelse og utforming av kontakttank Driftssituasjon Kontrollere at dosen er tilstrekkelig til å oppnå den Ct-verdi som kreves for å klare den inaktiveringsgraden som prosedyren tilsier Behov som må dekkes: Fastlegge dimensjoneringsgrunnlag Bestemme nødvendig dose i forhold til vannets sammensetning Bestemme Ct-verdi til bruk ved både dimensjonering og drift 31
32 Grunnlag for dimensjonering og drift Dimensjonerende vannmengde Q makstime eller timevannføring ved maks pumpepådrag Dimensjonerende vannkvalitet og temperatur Farge eller TOC og turbiditet: dårligste kvalitet man kan forvente inn på desinfeksjonssteget (for eksempel i løpet av siste 3 år) Dimensjonerende fargetall skal ikke være lavere enn 10 mg Pt/L dersom man har anlegg for fargetall reduksjon ph ved desinfeksjonen Temperatur: 0.5 ºC for elver og bekker, og 4 ºC for innsjøer og grunnvann Benytter 90 percentilen Dimensjonerende Ct-verdi Produktet av konsentrasjonen av desinfeksjonsmiddel, C, og tiden det virker, t, som er nødvendig for å oppnå ønsket grad av inaktivering av aktuelle organismer Se egen tabell 32
33 Dimensjonerende Ct-verdi Bakterier (3 log) Virus (3 log) Parasitter av gruppen Giardia (2 log) Parasitter av gruppen Cryptosporidium (2 log) 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C Klor ph < 7 ph 7 8 ph > ,5 2,0 1,5 2,0 3,0 4,0 6,0 8,0 6,0 8,0 12, i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. Kloramin i.a. i.a. Klordioksid 1,0 1, Ozon 0,5 0,75 1,0 1,5 1,5 2, Log inaktivering: log IA = n Ct beregnet /Ct nødvendig Nødvendig Ct for en annen log inaktivering: Ct log n = Ct log n-1 (n/n-1) = Ct log n+1 (n/n+1) 33
34 Bestemmelse av t Grad av stempelstrøm t 10 /T Beskrivelse Faktor 2 kammer i serie 1 Faktor 3 kammer i serie 1 Ingen (ideell blanding) 0,1 Ingen skjermer, full omblanding, høy inn- og utløpshastighet, lavt lengde/bredde forhold 2,0 3,0 Dårlig 0,3 Ingen skjermer, single eller multiple innløp og utløp 1,8 2,5 Middels 0,5 Skjermet innløp eller utløp, noe skjerming i selve bassenget 1,5 1,8 Ganske bra 0,7 Skjermet innløp og utløp, ledevegger i bassenget. Høyt lengde/bredde forhold 1,3 1,4 Svært bra 0,9 Skjermet innløp og utløp, ledevegger i bassenget. Svært høyt lengde/bredde forhold 1,1 1,1 Perfekt (stempelstrøm) 1,0 Rørstrømning 1,0 1,0 1) Faktor som som t 10 /T multipliseres med når man har hhv. 2 og 3 kammer i serie i kontaktbassenget. Rør betraktes som perfekt stempelstrøm med en t 10 / T = 1.0 For ozon kolonner: Kontaktssystem t 10 /T t eff = (V/Q) (t 10 /T) Åpne kollonner Med bobler Uten bobler 0,5 0,7 Pakkede kollonner Med bobler Uten bobler 0,85 0,95 34
35 Klor 35
36 Dosering av klor C dose C initiell C ut Klor C initiell C ut Tid (t) Klorkonsentrasjon (mg/l) 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 C dose C i IF C ut = C i e -kt Kontakttid (min) C i = C dose IF C ut = C i e - k t IF og k bestemmes ut fra dette forløpet Ct er arealet under kurven 36
37 Modeller for bestemmelse av IF og k IF klor = 0.06 * TOC * Dose * (Dose/TOC) IF ozon = 0.14 * TOC * Dose * (Dose/TOC) * ph k klor = 0,013 * TOC 0,040 * Ci 0,010* C i /TOC + 0,022 k ozon = 0,050 * TOC - 0,032 * Ci 0,017 * C i /TOC + 0,084 * ph 0,48 De empiriske modellene er bestemt på grunnlag av laboratorieforsøk med ulike norske vanntyper 37
38 Bestemmelse av IF og k for klor 1. Bestemmelse av IF og k ved måling: Bestem/mål C dose, C ut og C inn (der C inn = C i ) Beregn k: k = - [ln(c ut / C inn )] / t Beregn IF: IF = C dose - C i = C dose - [C ut / e -kt ] 3. Bestemmelse av IF og k ved beregning: IF = 0.06 * TOC * C dose * (C dose / TOC) k = * TOC * C i 0.010* C i / TOC Bestemme IF og k ved en kombinasjon av måling/beregning: Bestem/mål C dose, C ut Beregn IF: IF = 0.06 * TOC * C dose * (C dose / TOC) Beregn C i : C i = C dose - IF Beregn k: k = - [ln(c ut / C i )] / t 38
39 Beregning av Ct-verdi Dersom man benytter initialkonsentrasjonen (C i ) som beregningsgrunnlag, blir uttrykket for Ct: C t = (C i / k) (1 - e -k t ) Dersom man i stedet benytter utløpskonsentrasjonen (C ut ) som beregningsgrunnlag, blir uttrykket for Ct: C t = (C u / k) (e k t -1) 39
40 Dokumentere Ct-verdi i en driftssituasjon (klor) 1. Måle utløpskonsentrasjonen, C ut 2. Bestemme t ved hjelp av tracer og beregning av t 10, eller ved bruk av hydraulisk faktor 3. Registrere anvendt dose, C dose 4. Måle innløpskonsentrasjonen, C inn = C i Ønskelig men ikke nødvendig for dokumentasjonen 5. Bestemme IF og k 6. Hvis man har måleverdi for C inn Beregn k: k = - [ln(c ut / C inn )] / t Beregn IF: IF = C dose - C i = C dose - [C ut / e -kt ] Gå til punkt 8 7. Hvis man mangler måleverdi for C inn Beregn IF fra beregningsmodell Beregn C i : C i = C dose - IF Beregn k: k = - [ln(c ut / C i )] / t 8. Beregn Ct-verdi: C t = (C ut / k)(e k t 1) 9. Sammenlign beregnet og dimensjonerende Ct, og beregn log IA 40
41 Andre tilsvarende beregningsprosedyrer Beregne effekt av andre klordoser Dimensjonere kloranlegget basert på Ct-verdi og valgt utløpskonsentrasjon Dimensjonere kloranlegget basert på Ct-verdi og valgt dose Dimensjonere kapasitet på klordoseringsutstyr (for evt endring i råvannskvaliteten) 41
42 Eksempel: klor Temp = 4 ºC; ph = 8; TOC = 3 mg/l To kammer basseng med teoretisk oppholdstid på 30 min C ut = 0,05 mg Cl 2 /l ; C dose = 0,6 mg Cl 2 /l Beregning: t eff = 0,5 * 1,5 * 30 min = 22.5 min IF = 0,06 TOC + 0,36 C Dose + 0,08 C Dose /TOC 0,12 = 0,29 Cl 2 /l Ci = 0,6 0,29 = 0,31 mg Cl 2 /l k = 0,013 TOC - 0,040 Ci 0,010 Ci/TOC + 0,029 = 0,054 k = - 1/t eff ln (C ut /C i ) = - 1/22,5 ln (0,05/0,31) = - 1/22,5 (-) 1,82 = 0,081 Ct = (Ci/k) (1 e -kt ) = (0,31/0,081)(1 e -0,081*22,5 ) = 3,2 mg.l/min log IA = n Ct beregnet /Ct nødvendig log IA bakt = 3 * 3,2/2 = 4,8 ; log IA virus = 3 * 3,2/8 = 1,2 ; log IA parasitt ~ 0 4,0b + 1,2v + 0p Fratrekk for manglende sikkerhetstiltak 42
43 Ozon 43
44 Dosering av ozon C dose C dose C initiell C initiell C uk = C ir C uk = C ir C ut C ur C initiell C uk = C ir C ur Tid (t) C initiell C uk = C ir C ur Tid (t) Ozon Ozon Kontakttank Reaksjonstank Innblanding: C i = (C dose * k overf ) IF Kontakttank: C ut-k = C i e Reaksjonstank: -k tk C ut-r = C inn-r e - k tr 44
45 k overf og C eff-k (ozon) Tabell 4.4 Veiledende verdier for ozonoverføringsgraden til vann, k overf. Innblanding/reaktor system Diffusor/injektor innblanding, pakket bobletank Diffusor/injektor innblanding, bobletank uten pakking Injektor innblanding etterfulgt av lukket rør k overf C eff-k = f (C ut-k ) Tabell 4.5 Bestemmelse av C eff-k i kontakttanksegment avhengig av reaktorutforming Totalt omrørt reaktor C ut-k Medstrømsreaktor C ut-k eller ½ (C inn-k + C ut-k ) 1 Motstrømsreaktor C ut-k /2 1 Hvis C inn-k skal inngå i beregningen av C eff-k, må det benyttes målt/analysert C inn-k og ikke beregnet C inn-k. 45
46 Bestemmelse av IF og k for ozon 1. Bestemmelse av IF og k ved måling: Bestem/mål C dose, C ut-r og C inn-r (der C inn-r = C ut-k ) Beregn k: k = - [ln(c ut-r / C inn-r )] / tr Beregn IF: IF = (C dose k overf ) - C i = (C dose k overf ) - [C ut-k / e -k tk ] 3. Bestemmelse av IF og k ved beregning: IF = 0.14 * TOC * C dose * (C dose / TOC) * ph k = * TOC * C i * C i / TOC * ph Bestemme IF og k ved en kombinasjon av måling/beregning: Bestem/mål C dose, C ut-r og C inn-r (der C inn-r = C ut-k ) Beregn IF og k som i punkt 3 over Beregn C i : C i = (C dose k overf ) - IF og C i = C ut-k / e-k tk Sammenlign og kontroller C i bestemt på de to måtene over 46
47 Ct-verdi for kontakttank: C tk = C eff-k tk Beregning av Ct-verdi (ozon) Ct-verdi for reaksjonstanken, basert på innløpskonsentrasjonen: C tr = (C inn-r / k) (1 - e -k tr ) Eller Ct-verdi for reaksjonstanken, basert på utløpskonsentrasjonen: C tr = (C ut-r / k) (e k tr -1) Total Ct-verdi: C t = (C tk) + (C tr) For eksempel C t = [C eff-k tk] + [(C ut-r / k) (e k tr -1)] Eller C t = [C eff-k tk] + [(C ut-k / k) (1 - e -k tr )] 47
48 Dokumentere Ct-verdi i en driftssituasjon (ozon) 1. Måle utløpskonsentrasjonen fra reaksjonstanken, C ut-r 2. Bestemme t vha tracer og t 10, eller ved bruk av hydraulisk faktor 3. Registrere anvendt dose, C dose 4. Bestem koverf og IF fra tabell og modell Ikke nødvendig for å dokumentere Ct-verdi, men nyttig for kontrollberegning 5. Måle utløpskonsentrasjonen til kontakttanken, C ut-k = C inn-r Ønskelig men ikke nødvendig for dokumentasjonen 6. Hvis man mangler måleverdi for C ut-k = C inn-r, gå til punkt 7. Har man derimot måleverdi: Beregn k: k = - [ln(c ut-r / C inn-r )] / tr Gå til punkt 8 7. Hvis man mangler måleverdi for C ut-k = C inn-r Beregn k fra beregningsmodell Beregn C i : Cut-k = Cinn-r = Cut-r / e-k tr 8. Bestem C eff-k basert på C ut-k og tabell 9. Beregn Ct-verdi for kontakttanken: C tk = C eff-k tk 10. Beregn Ct-verdi for reaksjonstanken: C tr = (C ut-r / k)(e k tr 1) 11. Beregn total Ct-verdi: C t = [C eff-k tk] + [(C ut-r / k)(e k tr - 1)] 12. Sammenlign beregnet og dimensjonerende Ct, og beregn log IA 48
49 Andre tilsvarende beregningsprosedyrer Beregne effekt av andre ozondoser Dimensjonere ozonanlegget basert på Ct-verdi og valgt utløpskonsentrasjon Dimensjonere ozonanlegget basert på Ct-verdi og valgt dose Dimensjonere kapasitet på ozoneringsutstyr (for evt endring i råvannskvaliteten) 49
50 Fratrekk pga manglende sikkerhet ved kjemisk desinfeksjon 50
51 Fratrekk på grunn av manglende sikkerhetstiltak Maksimal inaktiveringsgrad ved kjemiske desinfeksjonsmetoder = 4 b + 4 v + 3 p Tiltak A) Tiltak ved kortvarig doseringsbortfall av kjemisk desinfeksjonsmiddel: Manglende tiltak gir maksimalt fratrekk på 1. Automatisk stengning av all vannproduksjon. (Krever at det er tilstrekkelig med utjevnings volum i systemet) 2. Alarm og automatisk start av reserve doseringsutstyr B) Tiltak for å redusere risikoen for doseringsbortfall av kjemisk desinfeksjonsmiddel: Manglende tiltak gir maksimalt fratrekk på 1. Nødstrømsaggregat installert 2. Reserve doseringsutstyr for desinfeksjon installert 3. Utjevningsvolum som kan tilfredsstille vannbehovet ved produksjonsstans (Volum for minst 12 timers forsyning) C) Andre tiltak: Manglende tiltak gir maksimalt fratrekk på 1. Tilfredsstillende måleutstyr installert (Restklor/restozon) 2. Lager med kritisk reserveutstyr (klordoseringspumper, ozonelektroder, sirkulasjonspumpe, måleelektroder etc.) 3. Tifredsstillende rutiner for rengjøring, kontroll og kalibrering av sensorer (min. månedlig kontroll/kalibrering) % av Ctberegnet 1) 10 % 10 % 5 % 15 % 10 % 5 % 10 % 10 % 5 % 5 % 5 % 1 Summen av inaktiveringskreditt innen hver hovedkategori kan ikke overstige maksimalt fratrekk pga manglende tiltak innen hovedkategorien. 51
52 Oppsummering: klor og ozon 1) Nødvendig log inaktivering i sluttdesinfeksjonen (bestemt i prosedyren) 2) Beregne Ct-verdi for klor eller ozon 3) Kontroller at inaktiveringsgraden framkommet fra beregnet Ct-verdi og tabell for dimensjonerende Ct-verdi ikke overskrider maksimal inaktiveringsgrad 4) Fratrekk pga manglende sikkerhetstiltak trekkes fra beregnet Ct-verdi 5) Log inaktivering beregnes fra beregnet Ct-verdi (etter fratrekk i pkt 4) og tabell for dimensjonerende Ct-verdi 6) Beregnet log inaktivering (pkt 5) skal være større eller lik nødvendig log inaktivering (pkt 1) 52
God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba
God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard,
DetaljerRevidert GDP-veiledning
1 Revidert GDP-veiledning En veiledning til bestemmelse av barrieresituasjonen i et vannverk Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
DetaljerVeiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (GDP-veiledningen)
1 Norsk Vannforening, Bergen, 21.06.2011 Vannkilden som hygienisk barriere eller ikke Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (GDP-veiledningen) Hallvard Ødegaard Institutt for vann og miljøteknikk,
DetaljerGod desinfeksjonspraksis
God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging
DetaljerHygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP
Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet
DetaljerBarrieregrenser og beregning av barrierer
Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA
Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2
DetaljerHvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?
Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre
DetaljerVann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling
HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen
DetaljerHygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann
Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,
DetaljerNorsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis
Norsk Vann Rapport 170 2009 Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer
DetaljerNorsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009
Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum
DetaljerMoldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011
Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere
Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere
DetaljerSØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING
SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING Sør-Fron kommune har i perioden april 2011 til mars 2012 gjennomført en prøvetakingsplan på Gålåvatnet som grunnlag for prosjektering av et nytt
DetaljerStatus for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv
Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,
DetaljerForslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis
Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis Av Hallvard Ødegaard, Stein W. Østerhus og Liv Fiksdal Hallvard Ødegaard og Liv Fiksdal er begge professorer ved Institutt for vann-
DetaljerStyrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere
Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer
DetaljerTILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?
TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? EKSEMPEL FRA SEIERSTAD VANNBEHANDLINGSANLEGG Norsk Vann, Fagtreff 24.-25.10.2017 Svein Forberg Liane, Norconsult Illustrasjon: Søndergaard
DetaljerNorsk Vann. Rapport. Optimal desinfeksjonspraksis fase 2
Norsk Vann Rapport 169 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer rapporter: Rapportserie A: Dette er de opprinnelige hovedrapportene. Dette
DetaljerParasitter i drikkevannet
Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund
DetaljerNye trender for desinfeksjon av drikkevann
Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere eller ikke?
Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter
DetaljerBacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ
Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ FORFATTER(E): Åge Øverjordet Dato: 24.05.2010 SAMMENDRAG Tittel: Forprosjekt nytt vannverk på Gålå Nr. : Gr.12 Dato : 24.05.10 Deltaker(e): Åge Øverjordet
DetaljerSvartediket 8.april 2008.
Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen
DetaljerTilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 8 1 Introduksjon... 15 1.1 Om bakgrunnen for rapporten... 15 1.2 Noen utfordringer som Drikkevannsforskriften m/veileder gir... 17 1.2.1 Hva er
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel
DetaljerUV-desinfeksjon som hygienisk barriere
UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene
DetaljerBakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget
Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening
DetaljerUV desinfeksjon, hva kan gå galt?
UV desinfeksjon, hva kan gå galt? Ansvar, kompetanse og sikkerhet. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Dihva Fagdag Svartediket vannbehandligsanlegg 27.3.19 Kilde: nrk.no Hygienisk trygt drikkevann kilde:
DetaljerOverflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune
Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU
Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk
DetaljerDrikkevannsforskriften etter
Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere
DetaljerAsker og Bærum Vannverk IKS
Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne
DetaljerUTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK
Dokument type Rapport Rev. dato 2012-09-11 UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK UTREDNING Oppdragsnr.: 7120295 Oppdragsnavn: Barrieretiltak Komagfjord vannverk Dokument nr.: 1 Filnavn: Komagfjord
DetaljerRaske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling
Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling
DetaljerEr grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?
Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige
DetaljerUV-desinfeksjon som hygienisk barriere:
Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 UV-desinfeksjon som
DetaljerProsjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA
Prosjektrapport 147 2006 Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann AL Norsk vann og avløp BA NORVAR-rapporter Norsk vann og avløp BA NORVAR BA er en landsdekkende interesse- og kompetanseorganisasjon
DetaljerKritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr
Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes
DetaljerProsessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:
1 2 Prosessbeskrivelse Ozonering tilsetting av O 3 for å: felle ut løst jern og mangan (Mn 2+ + 2O - MnO 2 ) spalte humus, redusere vannets farge og øke UV-transmisjon drepe bakterier, virus og de fleste
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD
DetaljerSweco Grøner, regionkontor Narvik:
Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner
DetaljerHygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder
VA-KONFERANSEN i Møre og Romsdal 2007 12-13 juni 2007, Quality Hotel Grand, Kristiansund Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk,
DetaljerDISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland
Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften
DetaljerNOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 1 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest kommune Del: Avrenning Hammerfest vannverk Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:
DetaljerHjelpemidler for ROS-analyser. Kjetil Furuberg, Vanndammen 2016
Hjelpemidler for ROS-analyser 1 Kjetil Furuberg, Vanndammen 2016 S-NIVÅ KRITERIER S1: Liten sannsynlighet a: Hendelsen er ukjent i bransjen b: Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke helt kan utelukkes
DetaljerTilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg
Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet
DetaljerVA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland
VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht
DetaljerUV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010
UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 Sterner AquaTech AS: 20 personer fordelt på hovedkontoret på Ski samt avdelingskontorer i Bergen og på Leknes i Lofoten Våre 2 største markeder er
DetaljerForhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere
Norsk Vannforening, Fagtreff Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 21 september 2009 Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere
Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel
DetaljerDIMENSJONERING AV UV-ANLEGG: Dimensjoneringsparametere, røropplegg og styring
DIMENSJONERING AV UV-ANLEGG: Dimensjoneringsparametere, røropplegg og styring Dimensjoneringsparametere: Vannmengde som skal desinfiseres Transmisjon på vannet Dose i drikkevannssammenheng velges nå stort
DetaljerVannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh
Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og
DetaljerDrikkevann om bord i skip
Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger
DetaljerDesinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering
VA-DAGENE INNLANDET 2010 Desinfeksjon med ozon-biofiltrering Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering Britt Kristin Mikaelsen, COWI, avd.
DetaljerErfaringer med klorering og UVstråling
Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir
DetaljerKrav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF
DIHVA Fagsamling 07.01.16 Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF Jørn Weidemann Seniorinspektør Mattilsynet, Avd. Agder / Fagrådgiver drikkevann Region Sør og Vest Hva
DetaljerNy drikkevannsforskrift
Ny drikkevannsforskrift 1.1.2017 VA-konferansen 2018, Ålesund 24. mai 2018 Torild Nesjan Stubø, Mattilsynet region Midt, tonst@mattilsynet.no Tema Endrede krav til vannanalyser og prøvetakingsplaner i
DetaljerKrav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.
Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Av Dr. scient Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Fagreff, Vannforeningen, Bergen 22.03.07 Temaer som vil bli belyst: UV desinfeksjon status i Norge
DetaljerForskrift om vannforsyning og drikkevann,
BODØ Forskrift om vannforsyning og drikkevann, 01.01.2017 13.09.2017 Agenda Kort presentasjon av Labora Gjennomgang av forskrift og veileder, 6, 19, 20 og 21, samt vedlegg 1 og 2 Forslag til prøvetakingsplan
DetaljerKlimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer
Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær
DetaljerHvordan skal vi tolke data om vannhygiene?
VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25
DetaljerOzon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS
Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Innhold: Generelt om ozon Framstilling av ozon Ozon og
DetaljerPraktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk
Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med
DetaljerDesinfeksjon med klor
Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering
DetaljerUtfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning
Utfordringer med UV desinfeksjon Gammel og ny godkjenningsordning Erfaringer fra en leverandør Eyvind Tomter NOKA AS Ivar IKS, Langevatn 2500 l/sek Hva er UV-lys UV-A (Long Wave UV): 315-400 nm UV-B (Middle
DetaljerHalsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA
Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA Generelt om UV Halsabygda Vassverk BA 900 pe Kapasitet vannbehandling 17l/s Moldeprosessen uten CO2 UV desinfeksjon:
DetaljerNOTAT VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 2 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vurdering av Vestfjelldammen som kilde Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:
DetaljerDagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann
DetaljerErfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma
Erfaringer fra en konsulent Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma UV som hygiensk barriere - innleiing Erfaringar frå 4 vassverk i Sogn og Fjordane: Stryn vassverk - forsyner ca 2400 menneske
DetaljerModeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere
Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere Av Lars J. Hem Lars J. Hem er dr.ing. og seniorforsker ved SINTEF Innlegg fra fagtreff i Vannforeningen 5. november 2007 Sammendrag Det finnes
DetaljerAKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.
AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad
Detaljergrunnvannsforsyninger?
Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet
DetaljerErfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg. Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal
Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal Hvor finnes Mattilsynet? Hvor finnes Mattilsynet? BAKGRUNN FOR KOMMENTERER
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg Desember 2012 E.Coli A 0 31 31 Intestinale enterokokker A 0 30 30 Koliforme bakterier B 0 31 31 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Resultat Farge (mg Pt/l) B 20 30 3,8 Turbiditet
DetaljerNorsk Vann. Rapport. Veiledning i mikrobiell barriere analyse (MBA) Revidert utgave av Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis
Norsk Vann Rapport 209 2014 Veiledning i mikrobiell barriere analyse (MBA) Revidert utgave av Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport Det utgis tre typer rapporter: Rapportserie
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg November 2012 E.Coli A 0 8 8 Intestinale enterokokker A 0 8 8 Koliforme bakterier B 0 8 8 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 8 16,3 Turbiditet (FNU) B 4 8 0,14
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg August 2012 E.Coli A 0 41 41 Intestinale enterokokker A 0 41 41 Koliforme bakterier B 0 41 41 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 41 1,3 Turbiditet (FNU) B 4 41
DetaljerHvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?
Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder
DetaljerDriftserfaringer fra større UV-anlegg. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF
Norsk Vannforenings Juleseminar, 12 desember 2007 Thon Hotell Bristol, Oslo Driftserfaringer fra større UV-anlegg Foreløpige resultater fra et NORVAR/Svenskt Vatten-prosjekt Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar
DetaljerTlf oo Fax
Rissa kommune unalteknikk Eveien 13.7100 RISSA Tlf.73 527oo Fax.73852199 l 'fsllff.t f.: Lr'I \A.IlAI lkll: Prøvetakingsplan Side (5) Date!" Ref. L TTS i 'i " ' 10.12 KCH :?MUNE IAF Arkivreff l t v. MA;.
DetaljerNorsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF
Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Innhald : Vannforsyningen i Bergen Presentasjon/gjennomgang/erfaringer
DetaljerVannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen
Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet
DetaljerKlorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter
Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:27 Side 95 Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Av Vidar Lund Vidar Lund er ansatt som forsker ved Avdeling for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerUtkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag
Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann Et utdrag Merknader til vannverkseiers pålegg om kildebeskyttelse ( 14) «Vannverkseieren skal sikre at det planlegges og gjennomføres nødvendig
DetaljerPlanlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad
Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering
DetaljerRESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET
RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:
DetaljerAnalyser av kvalitet på råvann og renset vann
Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn
DetaljerEffekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger
Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Samarbeid mellom VIV, Larvik kommune, UMB og SINTEF Masterstudenten Ahmad Saeid,
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 9 9 Intestinale enterokokker A 0 9 9 Koliforme bakterier B 0 9 9 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 3,1 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad (ph)
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
Kismul vannverk Mai 2010 E.Coli A 0 21 21 Intestinale enterokokker A 0 17 17 Koliforme bakterier B 0 21 21 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 13 3,9 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,13 Surhetsgrad
DetaljerTRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT RESERVEVANNFORSYNING FOR TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER
TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT RESERVEVANNFORSYNING FOR TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER Forprosjekt Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 2 Revisjon 0 Dato 2010-11-09
DetaljerPRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT
PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 1 Vannverkene Seierstad VBA Kjemisfelling over 2 media filter 75000 m3/døgn Eidsfoss VBA Marmor filter + UV 95000 m3/døgn 2 Kildene Eikeren Eikeren har et
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg September 2012 E.Coli A 0 12 12 Intestinale enterokokker A 0 12 12 Koliforme bakterier B 0 12 12 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 4,7 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,05
DetaljerBilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon
Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse
DetaljerNGU Rapport 2008.060. Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell
NGU Rapport 2008.060 Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell NGU Norges geologiske undersekelse Geofogical Survey of Norway Norges geologiske unders0kelse Postboks
Detaljer