Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres?
Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for arbeidet som skal gi innspill til mål, strategier og satsningsområder for fremtidig næringsutvikling i Grenland Regionen gis nye muligheter for næringsutvikling gjennom strukturelle endringer og større investeringer. Hvordan regionen evner å utnytte disse til å skape næringsutvikling kan påvirke regionens fremtidige vekst og attraksjon. Grenland består av seks kommuner (Siljan, Skien, Porsgrunn, Bamble, Drangedal og Kragerø) som samlet utgjør en felles region. Hver enkelt kommune påvirker utviklingen i regionen på ulik vis. Det er tre byer i Grenland, Kragerø, Porsgrunn og Skien, noe som gir regionen en polysentrisk struktur.
Hva driver veksten i en region? Vekstregnskapet (growth accounting) dekomponerer veksten Verdiskaping per innbygger er avhengig av Hvor mange som er sysselsatt i regionen Hvor mye hver sysselsatt skaper av verdier (produktivitet) Hvor mange innbyggere det er i regionen På vekstform får vi følgende sammenheng Produktivitetsvekst Sysselsettingsvekst Befolkningsvekst Vekst i verdiskaping per innbygger 3
Grenlands konkurransekraft: Veksten i Grenland skyldes primært produktivitetsvekst i næringslivet og i mindre grad sysselsettingsvekst og flere innbyggere 70% 67% 60% 57% 50% 40% 38% 45% 44% 30% 20% 21% 10% 0% -10% Siljan Skien Porsgrunn Bamble Drangedal Kragerø Produktivtetsvekst Sysselsettingsvekst Befolkningsvekst Total vekst
Næringsutvikling
Næringsfordelt sysselsetting Kunnskap og teknologi er en tydelig næring på tvers av kommunegrensene Litt av alt i Skien og Porsgrunn der de største jobbmarkedene er 100% 90% Petromaritim 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% Landbruk, skogbruk og næringsmiddel Industri Landbruk, skogbruk og næringsmiddel 10% 0% Handel Siljan Skien Porsgrunn Bamble Drangedal Kragerø Handel Bygg og anlegg Primærnæringer og næringsmiddel Industri Lokale tjenester og varer Kunnskap og teknologi Reiseliv Sykehus og helsetjenester Petromaritim Fornybar Finans Eiendom og eiendomsutvikling
Fremtidens næringsliv: Bedriftene har tro på økt vekst innenfor kunnskapstjenester og teknologi og «det grønne skifte» Generelt høyere tro på vekst og stabilitet enn nedgang 100% Kryss av for om du mener næringenes andel av total verdiskaping i Grenland har økt, er den samme eller har falt om 20 år 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kunnskapstjenester og teknologi Fornybar energi Reiseliv Sykehus og helsetjenester Handel Lokale tjenester og varer Bygg og anlegg Industri Primærnæringer og næringsmiddel Petromaritim Andelen har økt
Høy andel utenlandsk eierskap i Grenland som gir tilgang på større markeder Utenlandske eieres eierandel Rangering Fylke/region Verdiskaping 2012 Ansatte 2012 1 Rogaland 35 % 29 % 2 Oslo 31 % 28 % 3 Akershus 31 % 28 % 4 Vest-Agder 29 % 21 % 5 Møre og Romsdal 25 % 17 % 6 Østfold 25 % 21 % 7 Grenland 24 % 20 % 8 Vestfold 20 % 18 % 9 Buskerud 20 % 18 % 10 Hordaland 20 % 20 % 11 Telemark 20 % 17 % 12 Aust-Agder 19 % 18 % 13 Sør-Trøndelag 19 % 17 % 14 Finnmark 17 % 13 % 15 Nordland 16 % 13 % 16 Hedmark 13 % 14 % 17 Oppland 12 % 11 % 18 Troms 12 % 12 % 19 Nord-Trøndelag 10 % 11 % 20 Svalbard 10 % 10 % 21 Sogn og Fjordane 8 % 9 % Bedriftene i Grenland har en har en relativt høy andel av utenlandsk eierskap sammenlignet med landets fylker. En høy andel utenlandsk eierskap i en næring kan være et signal om at næringen er attraktiv sett i et internasjonalt perspektiv. Innovasjonsstatistikken viser at bedriftene i Skien/Porsgrunn ligger vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet på internasjonalt innovasjonssamarbeid. Dette tyder på at bedriftene i næringen har en god konkurranseevne og ledende i sine respektive bransjer.
Under 40 prosent av respondentene mener at næringslivet i Grenland er godt rustet for fremtiden 100 % 90 % 80 % Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om næringslivet i Grenland og din kommune? 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 6 (helt enig) 5 4 3 2 1 (helt uenig) 10 % 0 % Næringsstrukturen i Grenland er fremtidsrettet Næringsstrukturen i Grenland er robust Det er høy aktivitet i næringslivet i Grenland
Grenland har vært, er og vil være en attraktiv industriregion «Grenland er sterk innen industrikompetanse.» «Industrien har bidratt til å skape en arbeidskultur i Grenland som er helt unik og som gir varige konkurransefortrinn til regionen.»
Grenlands største muligheter ligger praktisk talt i skyggen av de store fabrikkene Internasjonalt og nasjonalt ledende forskningsmiljøer og bedrifter Arbeidsintensive arbeidsplasser blir erstattet av kunnskapsintensive Ledige lokaler har gitt rom for gründervirksomhet Nye næringer gir regionen flere bein å stå på Få mellomstore bedrifter
Arbeidstilbudet
Lønnsnivået i Grenland ligger på nivå med Buskerud og høyere enn i Vestfold 2004 2014 111% 110% 108% 106% 98% 95% 96% 95% 96% 92% 92% 89% 90% 89% 90% 88% Oslo Akershus Vest-Agder Buskerud Grenland Vestfold Telemark Aust-Agder
Antall sysselsatte Flere næringer er viktige for sysselsettingen. Næringene som var størst i 2004 er også størst i 2014. Bygg og anlegg har hatt sterkest vekst 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 - -1 000-2 000 2004 Endring til 2014
Prosent 2/3 av Grenlandsbedriftene har ambisjoner om lokal vekst og tilhørighet 1/3 av Grenlandsbedriftene har ambisjoner knyttet til vekst nasjonalt og internasjonalt Hva er din bedrifts ambisjon for de neste 2-3 årene? 46% 22% 20% 4% 7% Opprettholde lokale arbeidsplasser Vekst og lønnsomhet i det lokale markedet Vokse og bli en betydelig aktør i det norske markedet Bli en aktør på det internasjonale markedet Bli blant de ledende i verden innenfor vårt marked
Utdanningsnivået i Grenland er økende over tid, men kompetansenivået i befolkningen er lavt sammenliknet med andre regioner Utdanningsnivået i regionen oppfattes ikke som en utfordring av bedriftene Utdanningsnivået i Grenland i prosent av befolkning i arbeidsfør alder Kilde: SSB 46% 44% 36% 30% 14% 20% 3% 5% 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Grunnskole Videregående U&H kort U&H lang
Andel arbeidsledige Kilde: SSB En forutsetning for vekst og verdiskaping er at innbyggerne er sysselsatt og deltar i arbeidslivet 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Særlig mange unge står utenfor arbeidsmarkedet Korte utdanninger rettet mot unge voksne for raskt å få kompetanse opp på et nivå som kan anvendes av næringslivet i regionen Rette deler av næringsutviklingen inn mot etablering av arbeidsplasser som er attraktive for unge mennesker med høy utdanning eller fagutdanning. - 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Grenland Nasjonalt Manglende deltakelse i arbeidslivet trekkes frem som en utfordring for Grenland også av næringslivet.
Er Grenland godt rustet for fremtiden? Ligger det muligheter innenfor fagrettet næringsutvikling? Hvor viktig er innbyggernes utdanningsnivå for kommuners vekstevne? En svak sammenheng i tverrsnitt av verdiskaping per innbygger mot andel høyere utdannede Ingen sammenheng når man ser på vekst 2004-2012 og andel høyere utdannede i 2005
Attraksjonskraft
Grenlands viktigste fortrinn ligger i bostedsattraktiviteten I hvilken grad er du uenig/enig i disse påstandene? 34% 30% 33% 26% 19% 12% 15% 12% 8% 7% 3% 2% Grenland er en attraktiv region å jobbe i 1 (helt uenig) 2 3 4 5 6 (helt enig) Grenland er en attraktiv region å bo i
Andelen av de som bor i Grenland, men jobber utenfor regionen, har økt Jobber i Bor i Grenland 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Grenland 89,5 % 89,4 % 89,1 % 89,0 % 89,0 % 89,0 % 88,6 % 88,5 % 88,2 % 87,7 % 87,3 % Resten av landet 2,7 % 2,6 % 2,8 % 2,9 % 3,1 % 3,2 % 3,2 % 3,4 % 3,5 % 3,7 % 3,7 % Oslo 3,3 % 3,3 % 3,2 % 3,1 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 2,9 % 3,0 % 3,0 % Søndre Vestfold 1,7 % 1,8 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 2,0 % 2,0 % 2,2 % 2,3 % Resten av Telemark 0,9 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % 1,0 % 1,1 % 1,1 % 1,2 % 1,3 % Akershus 0,9 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 0,9 % 1,0 % 1,0 % 1,1 % 1,0 % 1,0 % Nordre Vestfold 0,7 % 0,7 % 0,8 % 0,8 % 0,7 % 0,7 % 0,7 % 0,7 % 0,7 % 0,8 % 0,8 % Aust-Agder 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Jobber utenfor Grenland 10,5 % 10,6 % 10,9 % 11,0 % 11,0 % 11,0 % 11,4 % 11,5 % 11,8 % 12,3 % 12,7 %
Arbeidskraftbehovet til bedriftene i Grenland løses av arbeidstakere bosatt i Grenland Bor i Jobber i Porsgrunn Skien Siljan Bamble Kragerø Drangedal Porsgrunn 52 % 17 % 3 % 21 % 1 % 1 % Skien 26 % 68 % 20 % 10 % 1 % 2 % Siljan 1 % 2 % 68 % 0 % 0 % 0 % Bamble 10 % 4 % 1 % 62 % 2 % 1 % Kragerø 1 % 1 % 0 % 2 % 84 % 5 % Drangedal 1 % 1 % 0 % 1 % 5 % 87 % Andel av arbeidskraft som løses med arbeidskraft fra regionen 90 % 92 % 92 % 96 % 94 % 95 % Vestfold 4 % 3 % 7 % 2 % 0 % 0 % Øvrige deler av Telemark 2 % 3 % 1 % 1 % 0 % 3 % Oslo 1 % 1 % 0 % 0 % 1 % 0 % Aust-Agder 0 % 0 % 0 % 0 % 3 % 1 % Øvrige deler av landet 2 % 1 % 1 % 1 % 2 % 1 % Totalt antall sysselsatte i kommunene etter arbeidssted 17 722 25 236 488 5 022 4 406 1 257
Næringslivet er sterkt konsentrert og ellers tynt spredt utover % av de ansatte i næringen Petromaritim og Industri Kunnskapnæringer Lokale tjenester Andre næringer % av de ansatte i Grenland Skien 20 % 43 % 60 % 43 % 47 % Porsgrunn 50 % 38 % 23 % 35 % 33 % Stathelle 7 % 6 % 6 % 5 % 6 % Kragerø 3 % 7 % 4 % 7 % 5 % Brevik/Langangen 8 % 2 % 2 % 2 % 3 % Sannidal 2 % 1 % 1 % 2 % 2 % Herre 7 % 0 % 0 % 0 % 1 % Langesund 1 % 1 % 1 % 2 % 1 % Drangedal/ Neslandsvatn/Tørdal 0 % 1 % 1 % 3 % 1 % Siljan 1 % 0 % 0 % 0 % 0 % Stabbestad/ Helle/Skåtøy/Jomfruland 0 % 1 % 1 % 2 % 1 % % av Grenland 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Antall ansatte etter arbeidssted 6 033 4 751 15 000 8 812 34 596 80 prosent av jobbene finnes i Skien eller Porsgrunn Stathelle og Kragerø fremstår også som relevante for sysselsettingen Lokale varer og tjenester er lokalisert der folk bor. Her finner vi også andre bedrifter generelt
Vekst ett sted kan påvirke utviklingen andre steder Tettstedene vokser på bekostning av deres umiddelbare omland Hvilke tettsteder vil vokse i Grenland og på bekostning av hvem?
Veksten i en region påvirkes når reisetiden reduseres økt verdiskaping, sysselsetting og pendling Grenland er prioritert innen jernbane, havn og vei i NTP (2014-2023)
Takk for oppmerksomheten