Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar



Like dokumenter
Forsvarlighet i helselovgivningen

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Legens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning

Juridiske betraktninger på reisemedisin

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Tilsyn med helsetjenester

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn.

Turnuslegekurs

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?

Den utfordrende taushetsplikten

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs

Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn

Sentral lovgivning; helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014

Kravet til faglig forsvarlighet

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Helsepersonells handleplikt

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

«Helsestasjons- og skolehelsetjenesten et høyspesialisert lavterskeltilbud» - faglig forsvarlighet

Tilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester

Dokumentasjon og innsyn

«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A

Krav til forsvarlig virksomhet

Helsejuss, klage og tilsynssaker

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar

«Kva er forsvarleg helsehjelp og kva ligg i omgrepet vesentlig helseskade?»

Når har vi plikt til å hjelpe?

Nasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?)

Kravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det

Samhandling/taushetsplikt

Helsetilsynets arbeid og vurdering av faglig forsvarlighet i tjenestene

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling

Helserett - jus som virkemiddel i helsetjenesten, sentral lovgivning

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Helserett - bruk av rettslige virkemidler i helsetjenesten. Hovedtema. Begrunnelser for rettslig regulering. Tillitsvalgtkurs trinn II

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Helsetilsynets syn på manglende tilgang til pasientinformasjon

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

VEDTAK I STATENS HELSEPERSONELLNEMND,

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001

Helselovgivningens krav til faglig forsvarlighet, og tilsynsmyndighetenes vurdering av spørsmålet. - kort om dokumentasjon

Klagesaker. ass. fylkeslege Eli Løkken

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

På go fot med fastlegen

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Gode helsearbeidere med riktige holdninger

Helserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell. Turnusseminar onsdag Katrine Tømmerdal Nordby

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver

Pasientsikkerhetsarbeid satt i system

Helserett for fysioterapeuter og kiropraktorer. Rådgiver Thor Wessel

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Ledelsens rolle og ansvar for gode og sikre tjenester

VEDTAK I STATENS HELSEPERSONELLNEMND,

Bildebredden må være 23,4cm.

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo

Helsepersonelloven NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi

Helserett avvik, disiplinærforføyninger og meldeordninger. Risiko knyttet til utøvelse av medisin. Gorm Are Grammeltvedt

Retningslinjer for behandling av saker etter helsepersonelloven 67

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Helsepersonelloven lov av nr64

Helsetilsynet i fylket. Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering. Fylkesmannen. Historisk tilbakeblikk

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

VEDTAK I STATENS HELSEPERSONELLNEMND,

HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Helserett - bruk av rettslige virkemidler i helsetjenesten. Hovedtema. Begrunnelser for rettslig regulering. Tillitsvalgtkurs trinn II

Helsepersonelloven. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21. oktober 2013

Helserett - om jus som metode og virkemiddel; oversikt over relevante rettsområder

FORSVARLIGHET - om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF NSFLIS Hamar 26. september 2019

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

PASIENTSIKKERHET, FORSVARLIGHET, INTERNKONTROLL. Bodø, april 2015 Olav Molven

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PROFESJON, LOVER OG FAGETIKK ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Våren 2010

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Kan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer. Solstrand Fylkeslege Helga Arianson

Forsvarleg verksemd og kompetansebehov Opningsinnlegg

Dokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC

Innenfor psykisk helsevern skal som utgangspunkt enten psykolog eller lege være [2]

Journalføring og journalopplysninger 29.mai 2019 Randi Askjer

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Rettslige utgangspunkt for rollen som arbeidsgiver. Glede ved å lede - PMU 24. oktober 2018 Seksjonssjef/advokat Hanne B.

Retningslinje- og implementeringsarbeid

Hvilken betydning har juridiske ansvarssystemer?

Transkript:

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar NORDAF - Vintermøte 2011 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Forhandlings- og helserettsavdelingen

Tema Juridiske aspekter ved de daglige utfordringer ; f.eks: Informasjon fra pasient som viser seg å være feil eller ufullstendig Helsepersonellets informasjonsplikt (hva omfattes av informasjonsplikten; hvor langt strekker den seg; må informasjon gis skriftlig? etc.) Situasjoner der pasienter ikke følger instrukser og veiledning gitt av helsepersonellet Ansvar og mulige rettslige konsekvenser

Ansvarsnivåer; systemansvar og individansvar Eier og ledelsens ansvar - systemansvar Den enkeltes ansvar - profesjonsansvar

Om rettslig ansvar Forskjell på jus og etikk Rettsvirkninger av brudd på lov/ forskrift Tilsynsreaksjoner (individ) Straff (individ/ foretak) Erstatning (NPE/ individ/ foretak) Arbeidsrettslige sanksjoner (individ)

Om forsvarlighetskravet Gjelder både virksomheten og individ Pågår nå en diskusjon om innholdet forholdet til god praksis Kravet til forsvarlighet må ses i sammenheng med ressursbruk krever ikke at man skal gjøre alt som er mulig for å unngå skade Sammenliknbart med aktsomhetskravet hva man bør gjøre Foreligger ofte en risiko som må aksepteres spørsmålet er om skaderisikoen er unødvendig

Om forsvarlighetskravet forts. En rettslig standard - dynamisk Vurderes i forhold til medisinsk og teknisk utvikling, ressurssituasjon m.m.

Forsvarlighetskravet, helsepersonelloven 4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

Informasjon fra pasient Hva er den rettslige betydning av pasientens skriftlige angivelser om egen helse? (Kan helsepersonellet innrette seg etter pasientens informasjon om egen helsetilstand, medisinering, smittefarlighet m.v. avgitt i forkant av behandling på egenmeldingsskjema eller annen måte?)

Informasjon fra pasient - eksempel Pasient gir ikke riktige opplysninger om tannstatus, og dette medfører tannskader i forbindelse med anestesimessige prosedyrer (f. eks. intubasjon)

Informasjon fra pasient Helsepersonellet må alltid handle faglig forsvarlig Informasjon fra pasient fratar ikke helsepersonellets plikt til å vurdere helsetilstanden m.m. Kravet til aktsomhet ut fra en helhetsvurdering; der alvorlighetsgraden av inngrepet og risiko for komplikasjoner ved feilinformasjon fra pasient er sentralt.

Informasjon fra pasient forts. Relevante kontrollspørsmål: Antas pasienten å ha forutsetninger for å avgi riktig informasjon og for å ha forstått betydningen av dette? Foreligger det grunnlag for å mistro pasienten? Der konsekvensen av feilinformasjoner svært alvorlig bør helsepersonellet alltid sørge for at nærmere undersøkelse foretas På hvilke andre måter kan sikker informasjon innhentes?

Informasjonsplikten Problemstilling: Gjelder det et krav ' om skriftlig informasjon til pasient forut for operasjonen vedr. inngrepet, inkludert risiko for komplikasjoner og uønskede virkninger av behandlingen? Tilsvarende for den postoperative behandling?

Rett og plikt til informasjon Plikt etter helsepersonelloven 10, rett etter pasientrettighetsloven 3-2. Nødvendig for å få innsikt i helsetilstand og innhold i helsehjelp Informasjon om risiko og fare for skade

Rett til informasjon, pasl 3-2 Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje, med mindre det er nødvendig for å forebygge skadevirkninger av helsehjelpen, eller det er bestemt i eller i medhold av lov. Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, å gi slik informasjon.

3.2 forts. Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal samtidig gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning. Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdages at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres om dette.

Informasjon til pasient - skriftlighet Ikke noe krav i loven om at informasjon skal gis skriftlig Vurder konkret - for mange pasienter vil det være en fordel å få informasjon skriftlig. Skriftlig orientering kan være tidsbesparende og effektivt (men skriftlig informasjon utelukker ikke at også muntlig informasjon skal gis) Skriftlig informasjon som dokumentasjon på at opplysningsplikt er overholdt Men husk dokumentasjon

Informasjon: barn og unge Gradvis selvbestemmelse for barn og unge Helserettslig myndighetsalder: 16 år Pasl 3-4 Før 16 år er det barnet og foreldrene som disponerer informasjonen sammen Kan la være å involvere foreldre mellom 12-16 år: grunner som bør respekteres Kan fravike den helserettslige myndighetssalder og involvere foreldre opp til barnet er 18 år

Når pasienten ser bort fra eller misforstår informasjon... Pasient kjører hjem fra det dagkirurgiske opphold som fører av egen bil, i strid med instruks Pasienten er alene hjemme uten tilsyn etter dagkirurgisk inngrep Pasienten har ikke overholdt instrukser om faste før operasjonen og det blir komplikasjoner under anestesien (f. eks aspirasjon = føderester/væske går til lungene) Pasienten overholder ikke skriftlige/muntlige avtaler om postoperativ behandling, herunder f.eks avlastning, sykemelding, hygiene m.v.

Forhold som fører til disiplinærreaksjoner Må foreligge uforsvarlighet av en viss karakter. Overtredelse av loven må være forsettlig eller uaktsomt, og egnet til å medføre fare for sikkerheten eller å påføre pasienten en betydelig belastning Avgrensning mot systemansvar

Rettsvirkninger ved brudd på helselovgiving Reaksjoner ved brudd på plikter i helsepersonelloven Vedtakskompetansen hos Statens helsetilsyn Overprøving i Helsepersonellnemnda

Oppsummering: Lag skriftlige rutiner/ internkontrollsystemer Gi gjerne pasienten skriftlig informasjon, men sørg også for at den blir forstått Behandle pasienten i tråd med individuelle forutsetninger og i tråd med den konkrete situasjonen Snakk med pasienten før operasjon Dokumenter i pasientjournal Om en normalt oppegående pasient bryter med klare instrukser som kan dokumenteres gitt (og forstått), er det ikke helsepersonellets ansvar