Hvordan oppnå en effektiv forvaltning av ledningsnettet?

Like dokumenter
Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet

DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning

DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet?

Nasjonal dugnad for ledningsfornyelse: DiVA

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsne5et

NASJONAL DUGNAD FOR LEDNINGSFORNYELSE: Digital VA-forvaltning - DIVA

Strategi og metoder for fornyelsesplanlegging. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing

Ledningsnett. Gjenanskaffelsesverdi Investeringsbehov. Fornyelsestakt - HVA ER RIKTIG NIVÅ. Hjelpemidler på ledningsområdet

Utfordringsbildet noen tanker.. Kjetil Furuberg og Arnhild Krogh, fagtreff

DIVA- Oppegårds erfaringer

DiVA-metoden Nyttig verktøy for hoved- og saneringsplaner VA-dagene 24. oktober 2018

Demonstrasjon av DiVA brukt hos Porsgrunn kommune. Fagtreff Norsk Vann 2017

VA-dagene for innlandet Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

DaØ Arne Christian Vangdal Daglig leder, medgründer og aksjonær Ny mulighet for vurdering av tilstand på vannledninger

Når er sikkerheten god nok?

FORNYELSE VA-NETT SKEDSMO KOMMUNE

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Ledningsfornyelse i Norge: Forvalter vi ressursene riktig?

DiVA Resultater og første gjennomførte prosjekt Hans Martin Eikerol og Jan Tore Andersen

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Krav til datakvalitet Gemini VA som basis for nettmodell

Hovedplaner og saneringsplaner

Sluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Felleskummer for vann og kloakk mulig å oppnå redusert risiko for forurensning av vannledningsnettet uten full separering?

Utskifting eller NoDig? Ja takk, begge deler!

Hva er riktig fornyelsestakt for ledningsnettet og hvordan kan vi oppnå en effektiv fornyelse? Bjørn Zimmer Jacobsen

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig.

Bedre samordning av ledninger i grunnen: Hva er på gang og hvordan kan det løse utfordringer i kommunene?

Benchmarking i Norge med

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Protokoll Vann og Helse, nasjonale mål og betydningen for VA sektoren Norsk Vanns årskonferanse 2013

Modell for fremtidig investeringsbehov i Norske VA- nett. Stian Bruaset PhD kandidat NTNU stian.bruaset@ntnu.no (Ansatt i Trondheim kommune)

Presentasjon av resultater fra pågående prosjekt om lekkasjesøking

Norsk Vann rapport 223/2017 Finansieringsbehov i vannbransjen frem mot 2040

ALLE TILTAK Kostnad pr år Generell drift. Generell drift 2, ,5

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Sikring av kvalitet på ledningsanlegg

Beregningsmetodikk for investeringsbehov

Bør kommunene eie deler av stikkledningene?

Fremdriften med separering av VA-nettet

BYGGEBØRSEN 2016 TRUDE BERTNES

SMART LEDNINGSFORNYELSE

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Rehabilitering/ fornying av ledninger ved NoDig metoder

Avløpshåndtering Drammen kommune

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

Breivoll Inspection Technologies. Arne Christian Vangdal

Årskonferanse september 2017 Kompetansebehov innen ledningsnett:

Reduksjon av vannlekkasjer i Bærum kommune. v/anders Mangset Vann og avløp Drift og plan

Fra drikkevann til avløpsvann

Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering

FoU og Innovasjon i Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune - våre erfaringer. Arnhild Krogh, seksjonsleder, Vann- og avløpsetaten Oslo kommune

OPPRETTET AV. Thomas Riis KONTROLLERT AV. Øystein Rapp

Anlegg. Drift. Kontroll

SMART LEDNINGSFORNYELSE

Hva ønsker Tromsø kommune av inspektørene. Arne Christian Vangdal Leder Kundeservice og marked

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett

ÅRSBERETNING I årsmøtet 2013 ble det fattet vedtak om å etablere VAnnforsk som en selvstendig forening.

Midtnorsk VA treff Akseptabel utskiftningstakt på vannledningsnett Svein Husby Trondheim bydrift

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 44/ Overhalla kommunestyre

Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? v/ Dag Lauvås, VA-virksomheten, Drammen kommune

Akkreditering mål og mening

Infrastrukturens blodårer forvitrer skal vi akseptere det? Vannforsyning diskutert siden 1600-tallet

MEF-notat nr Fokus på VA-Norge I

Hanne Rolsdorph GIVAS

Hovedplan vann og avløp. Hva er fordelene med å ha slike planer? Hvordan kan de brukes?

Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utredning av en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune

Avløpsnettet i Norge og tilstandsvurdering

Kommunedelplan vann. Planperiode

Finansieringsbehov i vannbransjen

Utslipp fra renseanlegg

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra

Tønsberg Kommune hva gjør man før uværet kommer?

DRIFTSOPERATØRSAMLING NOVEMBER I KRISTIANSUND

Siste nytt fra Norsk Vann. Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Velkommen til informasjonsmøte. Fornying av infrastruktur Dragefjellet Bergen

Utfordringer for VAsektoren

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Inspeksjon ved Ringsaker kommune/moelv RA Endelig rapport.

Vann og avløp i arealplanlegging og byggesaksbehandling. NKF, 4. februar 2019, Gjertrud Eid, Norsk vann

NOTAT. Områderegulering Herbergåsen Næringspark Overordnet VA plan INNHOLD

Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap

OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune

Ledningsfornyelse i norske kommuner

Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE

Transkript:

Hvordan oppnå en effektiv forvaltning av ledningsnettet? Hva er viktig for å oppnå en effektiv forvaltning av ledningsnettet? Er det virkelig behov for flere planer? Hvordan skal man sikre at man investerer i riktig ledning til riktig tid?

Status og utfordringer for kommunene Store utslipp fra ledningsnettet Smittefare vann- /avløpsledninger Overholder ikke rensekrav Store lekkasjer og for liten kapasitet Dårlig kartgrunnlag og manglende tilstandsregistrering Kompetansemangel Manglende sikkerhet i vannforsyningen Manglende eller utdaterte planer Store utfordringer og mye usikkerhet

Tenk nytt! VA bransjen er tradisjonelt sett ikke den mest innovative bransjen som finnes det har ikke skjedd så altfor mye de siste to tiårene Vi har lite kravstore kunder i forhold til nye løsninger Myndigheter som ikke setter krav som gir bransjen noe å strekke seg etter ØVi må tenke nytt og effektivisere måten vi jobber på! ØProsesser og metodikk må effektiviseres og fornyes, og vi må få mer ut av hver krone som investeres!

Løsning Resultat av 15 års samarbeide mellom forskningsmiljøene i Norge, Spania, Portugal og Tyskland rulles nå ut i Norge! Trinn 1: Norsk Vann veileder 196/2013 Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VA-transportsystemer Trinn 2: DIVA et digitalt verktøy for utarbeidelse av hovedplaner og saneringsplaner etter metodikken beskrevet i Norsk Vann veilederen

Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VAtransportsystemer Norsk Vann rapport 196/2013 Forfattere: Jon Røstum og Stian Bruaset (SINTEF) Anette Kveldsvik Desjardins og Arve Hansen (Asplan Viak)

Nok planer? Noen sier vi har nok planer som støver ned i en skuff Bruken av planer og hvor oppdaterte disse er varierer mye Mange jobber etter brannslukkingsprinsippet Mange kommuner rehabiliterer og rehabiliterer men gode og enhetlige planer er den beste måten å sikre at det investeres i riktig ledning til riktig tid!

Rapportens innhold Rammeverk for hvordan anleggseiere systematisk bør jobbe med tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnett Basert på beste praksis internasjonalt kombinert med praktiske erfaringer og gode eksempler fra Norge Delt inn i 3 ulike planleggingsnivå: Ø Strategisk (hovedplannivå) Ø Taktisk (saneringsplannivå) Ø Operativt/teknisk nivå (årsplan, detaljprosjekt)

Mål Å hjelpe anleggseiere med å foreta riktige beslutninger knyttet til fornyelsesplanlegging ved å: ØBeskrive gode rutiner for registrering av data ØBeskrive et rammeverk for fornyelsesplanlegging ØViser gode eksempler

Status fornyelse i dag KOSTRA 2014 (snitt siste 3 år): Ø 0,54 % av spillvannsnettet fornyet Ø 0,64 % av vannledningsnettet fornyet Nasjonalt mål 2 % (vann) pr. år frem til 2035-2 % også diskutert for avløpsnettet Fornyelsesbehovet vil variere svært mye fra kommune til kommune Ø bør derfor IKKE være noe nasjonalt mål Ø derfor svært viktig med tilstandskartlegging i den enkelte kommune

Går det an å bli god på fornyelse av VAledningsnett når man ikke vet hvilke ledninger man har, ei heller har oversikt over tilstanden?

Status ledningsdata Mengde og kvalitet på data varierer mye! Mye rot, feil og ubrukte data Manglende driftsdata og tilstandsdata Kommuner mangler en strategi for hva data skal brukes til og dermed hvilke data som skal samles (type, mengde og kvalitet) Opp til 30 % feilregistreringer i ledningsdatabasen Mye av tiden ved analyser/planleggingsarbeid går til å rette opp i feil i datagrunnlaget Etterslep på registrering av nyanlegg og rehabiliterte anlegg Kummer er undervurdert både i forhold til kartlegging og drift og vedlikehold

Fokus på viktigheten av gode data! Lag strategi invester i gode data! Det er nødvendig med en viss mengde data MEN over en viss grense gir det liten tilleggsverdi for å ta riktige beslutninger Viktig å utnytte de data man har mest mulig

Kartlegg tilstand! Bruk av rørskanner gir viktig informasjon om vannledningen og kan brukes til skreddersydd valg av rehabiliteringsmetode Rørinspeksjonsdata koster en del men er avgjørende for å ha oversikt over tilstanden til avløpsnettet Rørinspeksjonsdata kan brukes til å diagnostisere hele ledningsnettet ved hjelp av modeller

Anbefalinger grunnlagsdata 1. Legg mye ressurser i god kartleggingsjobb 2. Etabler gode rutiner for dataregistrering 3. Sørg for gode egenskapsdata 4. Sørg for gode driftsdata «Mitt mål er at ledningskartet skal være et speilbilde av ledningsnettet vårt og inneholde de viktigste driftserfaringene vi har.» Ansvarlig for ledningskartverket i Ålesund kommune

Eksempel på sjekkliste - ledningsdata

3 ulike planleggingsnivå

Prosessflyt for hvert av planleggingsnivåene Fornyelsesarbeid er kontinuerlig prosess; -man blir aldri ferdig: v vurdere tilstand v planlegge tiltak v iverksette tiltak v vurdere effekten av tiltakene

Trinn 2 Diagnose og prognose enkel modell for vurdering av samlet fornyelsesbehov - strategisk ØFornyelsesraten på strategisk nivå bør minimum være slik at en unngår at "fornyelsesfjellet" vokser og at kommende generasjoner må ta regningen ØTar svært lang tid å senke høyden på et slik "fornyelsesfjell" SINTEF

Trinn 2 Eksempler på strategiske valg Kan gjøre enkle overordnede vurderinger som f.eks. følgende strategi for vannledninger: Skifte ut ledninger av galvanisert stål pga mye lekkasje og dårlig kapasitet Skifte ut ledninger av dårlig asbestsement pga fare for store ledningsbrudd som kan føre til undertrykk i større områder Skifte ut dårlige ledninger av grått støpejern pga fare for store ledningsbrudd som kan føre til undertrykk i større områder Skifte ut ledninger av andre årsaker (utbygging, avløpsledning er dårlig, samordning med annen infrastruktur, økning av brannvannskapasitet)

Trinn 2 Tenk også på... ØI tillegg er det ofte unge ledninger som har behov for sanering pga dårlig materialkvalitet, anleggsutførelse, prosjekteringsfeil ØKummer må også saneres da disse ofte kan være årsak til problemer ØHusk også private ledninger ofte mer lekkasjer på disse enn på kommunale ledninger disse bør alltid saneres i forbindelse med sanering av kommunal ledning.

Sjekkliste "Strategisk planlegging"

Trinn 2 Diagnose og prognose vurdering av fornyelsesbehov for enkeltledninger- taktisk Generelle metoder for tilstandsvurdering både for vann og avløp: Temakart driftsdata, kundemeldinger etc. Tilstandsvurdering vann: Analyse av vannlekkasjedata, lekkasjesøking Direkte tilstandsmåling av metalliske ledninger Tilstandsvurdering av plastledninger Tilstandsmodellering vhja statistiske modeller

Trinn 2 Diagnose og prognose vurdering av fornyelsesbehov for enkeltledninger- taktisk Tilstandsvurdering avløp: Rørinspeksjon Beregning av tilrenning og faren for overbelastning av felles avløpsledninger og overvannsledninger Tilstandsmodellering vhja statistiske modeller Overvåking av vassdrag for å si noe om tilstand på avløpsnettet

Rørinspeksjon av ledninger- fornyelsesbehov 1 (Meget god) 2 (God) 3 (Dårlig) 4 (Meget dårlig) 5 (Ubrukelig) Norsk vann rapp. 150 SINTEF

Temakart: Avløpsledninger med tilstandsklasser og detaljert angivelse av ulike skadeårsaker angitt for hver enkelt ledning SINTEF Bruk av temakart og rapporter utarbeidet på grunnlag av data fra rørinspeksjoner er et godt verktøy for utvelgelse av ledninger for fornying. Informasjon om driftsdata (f.eks. kjelleroversvømmelser) vil kunne overstyre data fra rørinspeksjon

Trinn 2 Diagnose og prognose vurdering av fornyelsesbehov for enkeltledninger- taktisk Hvis man har dårlig datagrunnlag el. lite tilgjengelige ressurser: ØBruk kunnskapen til de ansatte på VA-verket og driftsfolkene disse sitter ofte på verdifull kunnskap! ØBegynn med de mest åpenbare ledningene først, samtidig som man bygger opp ledningsregister, inspiserer ledninger etc. ØVelg ut grupper av ledninger fra typiske perioder der ledningsnettet var dårlig, kun fellesledninger etc.

Velg riktig fornyelsesmetode! Gode tilstandsdata gir muligheter for tilpasning av løsning lokalt! Vurder alltid NoDig som en løsning Ø Gir mer for pengene Ø Raskere anleggsutførelse Ø Færre ulemper for publikum Bruk hele verktøykassen Ø Tiltak i eksisterende ledning (belegg/strømpe etc) Ø Boring i ny trasé Ø Konvensjonell graving Ø Punkreparasjon?

Alternative tiltak til fornyelse av ledning Trykkstøt, belastninger Trykkløst nett, vannmangel Fig: Tversoversløyfe (ROS) Alternative tiltak: 2-sidig vannforsyning, trykkreduksjonsventil, høydebasseng Dvs.: Minske sannsynligheten eller konsekvensene

Konklusjon Veiledning 196/2013 basert på internasjonalt rammeverk (strategisk, taktisk, operativt) Tilpasset både "store og små" Viktig med rutiner for innsamling av data og datakvalitet! Tilstandsundersøkelse av VA-nettet er viktig for å si noe sikkert om tilstanden Veiledningen omhandler gamle ledninger. Viktig at kvaliteten på nye anlegg er gode. En har mer enn nok med å fornye gamle anlegg! TA DENNE I BRUK!!!

DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning FoU-samarbeide for å utvikle et nytt verktøy for utarbeidelse av hovedplaner og saneringsplaner

Kort om DIVA Partnere: Norconsult, Asplan Viak, NTNU, Sintef, Norsk Vann, Breivoll Technologies, Rosim, Vestfold interkommunale vannverk, i tillegg til en rekke kommuner og produsenter. Budsjett ca. 12 mill. kr, inkludert en nærings PhD Prosjektperiode: høst 2012 sommer 2017

Kort om DIVA Hovedprodukt; digitalt guide utarbeidet som en trinnvis beskrivelse for å utarbeide hoved- og saneringsplaner Sekundærprodukt; katalog med ulike verktøy og modeller utvalgt for DiVA (verktøykasse), linket til guiden DIVA bygger på AWARE-P, som er basert på infrastrukturforvaltningsmetodikk (IAM), som også Norsk Vann Rapport 196/2013 Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VA-transportsystemer bygger på

Mål > krav> funksjonsindikatorer Revidere plan Diagnose og The prognose guide Planlegging av omfang Planlegging av tiltak Overvåke tilstand og effekten av tiltak 1.Definere plannivå og type kommune 2.Digital guide peker på utvalgte verktøy nødvendig for å gjennomføre de ulike trinnene

Hva er nytt ved DIVA i forhold til dagens metoder? Handler om å innføre en ny metodikk - Infrastrukturforvaltning: Ø Definere tydelige, spesifikke mål og tilhørende kriterier Ø Utføre tilstandsdiagnose for å måle ledningsnettets funksjon i forhold til målene, for nåtid og ved slutten av planperioden Ø Utarbeide en strategisk plan ved å vurdere, måle, sammenligne og rangere ulike alternativer på kort og lang sikt Ø Balansere risiko, funksjon og kostnader Ø Kontrollere måloppnåelsen ved implementering av den valgte strategien Ø Måle/følge opp tilstanden etter gjennomførte tiltak og revidere planen deretter Ø I tillegg inkluderes en multikriterieanalyse (økonomiske, sosiale og miljømessige aspekt)

Resultat Mer effektiv saneringsplanlegging Sikre i større grad sanering av rett ledning til rett tid med rett metode Økonomiske besparelser for kommuner og innbyggere Prioritering som vektlegger både risiko og tekniske, miljømessige, helsemessige og økonomiske faktorer Mindre forurensningsutslipp og færre sykedøgn pga dårlig drikkevann Styrke den norske VA bransjen

Sagt om DIVA Kommentar om DIVA fra NTNU ved Sveinung Sægrov: DIVA er en nasjonal dugnad for å forbedre transportsystemet for vann og avløp som er forberedt i flere år. Prosjektet har allerede stor oppmerksomhet fra en samlet VA-bransje ved at Norsk Vann deltar og VAnnforsk er støttespiller. Prosjektet vil gagne vanlig folk, kommuner og forsikringsselskaper. Deltakelse i denne type prosjekt vil mer enn noe annet kunne bidra til besparelser i alle ledd i samfunnet. Kommentar om DIVA fra Norsk Vann ved Kjetil Furuberg: En prosjektsøknad som er tildelt midler gjennom BIA-programmet i Forskningsrådet har meget høy kvalitet. Konkurransen er knallhard, og man konkurrerer på tvers av alle fagområder. DIVA er et av få prosjekter innen VA som har kommet gjennom nåløyet. Således var dette en milepæl. Norsk Vann og VAnnforsk ser stor nytte av dette prosjektet, og støtter det videre arbeidet som forutsatt. Vi håper også at alle partnere ser at dette prosjektet vil gi verdifull kunnskap ved å overføre forskningsbasert kunnskap fra europeiske prosjekter over til et verktøy som kan benyttes i det daglige arbeidet i norske kommuner. Gjennomføring av dette prosjektet vil være en viktig brikke i arbeidet med å få ned skadeomfanget av vannskader.

Dersom analyser viser behov for økt fornyelse - er det noen flaskehalser? Prosjektene kommer ikke ut! Ø Identifisering av prosjekt Ø Personellmangel Ø Kompetansemangel Ø Mangel på data Ø Lov om offentlige anskaffelser

Svarene er dermed Hva er viktig for å oppnå en effektiv forvaltning av ledningsnettet? Gode data og gode planer Er det virkelig nødvendig med flere planer?? JA Hvordan skal man sikre at man investerer i riktig ledning til rett tid? Bruk Norsk Vann veileder 196/2013 og DIVA!