Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 07.09.2015 Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak Referatsaker 185/15 15/1644 Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd. 186/15 15/4517 Forslag til fylkesrådets oppdragsbrev 2016 - Hedmark Trafikk FKF

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.09.2015 Saknr. 15/1644-2 Saksbehandler: Turid Lie SAK 185/15 Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd. Saksnr.: Utvalg Møtedato 185/15 Fylkesrådet 07.09.2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at forprosjektet Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage er forenlig med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017, og bevilger Odal Næringshage, Stasjonsvegen 16, 2100 Skarnes, et tilskudd inntil kr. 150 000,- fra budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar 11607 tjeneste 6110, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden 01.10.2015 31.04.2016. Tilskuddet utgjør 50 % av de godkjente prosjektkostnadene på kr 300 000. Fylkesrådet understreker at støtte til forprosjektet ikke automatisk medfører støtte til et evt. hovedprosjekt. Standardvilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet med vedlegg. Vedlegg: - Søknad mottatt 25.02.2015 Hamar, 18.08.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 185/15 Saksutredning Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd. Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Odal Næringshage AS søker Hedmark fylkeskommune om kr. 150 000 av et totalbudsjett på kr. 300 000 til forprosjektet Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter. Odal Næringshage ønsker å utvikle en ny metode for samarbeid og forretningsutvikling som skal styrke kulturnæringenes utviklingsmuligheter. Målet er å skape forretningsmessige allianser mellom små kulturnæringsbedrifter for å utvikle nye produkter og tjenester som hver enkelt bedrift alene ikke vil kunne tilby. Det søkes her om støtte til gjennomføring av et forprosjekt for å prøve ut og modellere en forretningsmodell for samarbeid mellom kulturnæringsbedrifter i tilknytning til Odal Næringshage. Søknaden fra Odal næringshage ble mottatt ved forrige runde med utlysning av midler, dvs 25.02.15. Det har vært behov for ytterligere opplysninger og dialog om prosjektet. I påvente av dette har saken dermed ikke blitt lagt fram for politisk behandling før nå. Saksopplysninger fakta Å få til et mer målrettet og strategisk samarbeid som skal bidra til ny tjenesteutvikling mellom kulturnæringsbedrifter er i følge søker en utfordring. Kulturnæringsbedriftene har dessuten bare i begrenset grad kapasitet til å iverksette utviklingsaktiviteter, nettverksbygging og innovasjonsprosesser, og lykkes derfor ikke med fullt ut å forløse eget potensial. Det er denne utfordringer Odal Næringshage nå vil ta tak i. Gjennom prosjektet ønsker en å få kunnskap om og utvikle metoder for hvordan bedriftsnettverk kan komme seg videre fra uformelt samarbeid til strategiske forretningsallianser som bidrar til ny tjenesteutvikling og kommersialisering. Prosjektet har to nyskapingselementer i seg: 1) Tjenesteutvikling for kulturnæringsbedriftene i regionen, basert på deres samlede formidlingskompetanse. 2) Utvikling og utprøving av helt nye forretningsmodeller i et bedriftsnettverk, som kan ha overføringsverdi til også andre miljøer. Samlet utgjør kulturnæringsmiljøet i sør-fylket et fagmiljø med ulike virkemidler og stor kunnskap om hvordan budskap bør formidles gjennom bruk av ulike virkemidler. Det vil i følge søker gi et klart konkurransefortrinn å samle denne kompetansen for slik å kunne tilby en mangefasettert spisskompetanse hvor aktørenes bruk av formidlingskompetanse innenfor sitt fagfelt kan skape helt nye løsninger for kunder som har en formidlingsutfordring. Det kan for eksempel være

Sak 185/15 kreative produktlanseringer, nye måter å formidle forskningsresultater på, omdømmebygging osv. Ved bruk av en definert prosessmodell kan man skape innovasjon i møte mellom ulike kompetanseaktører. I forprosjektet vil en viktig del være å samle bedrifter i en grundig kartleggingsprosess for å forankre felles målsettinger og drøfte mulige utfordringer. Ved å samle kompetanse og gjennomføre en kreativ og strategisk prosess er målet å utvikle nye produkter og tjenester, og sammen skape nye, kommersielle muligheter. En ser det som viktig i forprosjektet å utvikle forretningsmodell direkte mot et marked, og vil samarbeide med kunder med reelle formidlingsutfordringer (pilotkunder), for slik å teste ut og få direkte tilbakemeldinger fra kunden. Ved at implementering av modellen foregår som strategisk prosess vil dette ikke bare være noe en gjør kun én gang, med bli en integrert arbeidsmetode som kan repeteres og videreutvikles som en kommersiell strategi. Odal Næringshage ønsker å videreutvikle prosjektet gjennom et hovedprosjekt der erfaringer og resultater fra forprosjektet legges til grunn for videreutvikling og ferdigstillelse av en endelig prosessmodell. Erfaringsanalyse, oppfølging og evaluering vil være en sentral del av prosjektet, og tenkes gjennomført parallelt med hovedprosjektet som en følgeevaluering. Hermetikken næringshage i Vadsø er i gang med et liknende prosjekt, og de vil være en viktig samarbeidspartner/ mentor for prosjektet Odal Næringshage nå ønsker å igangsette. Prosjektorganisering Prosjektledelse: Odal Næringshage Styringsgruppe og / eller referansegruppe: Samarbeidspartnere og andre ressurspersoner Søker har, etter at søknaden ble skrevet, vært i kontakt med både Nord- og Sør-Odal kommuner som har vist interesse for prosjektet og nå er koplet på med personressurser. Aktiviteter i forprosjektet: - Kartlegge kulturnæringen (størrelse) i regionen - Kartlegge samhandlingspotensialet - Kartlegge testpiloter (kunder) - Utvikle en eventuell modellskisse - Gjennomføre strategisk og kreativ prosess - Utarbeide produkt - Leveranse til kunde - Evaluering Prosjektet tenkes gjennomført i perioden oktober 2015-mai 2016.

Sak 185/15 Økonomi Budsjett Kartlegging av potensiale/omfang 40 000 Nettverksaktiviteter, kurs, samling 60 000 Prosjektledelse (246 t à kr 650) 160 000 Rapportering, evaluering, søknad 40 000 hovedprosjekt Sum kostnader 300 000 Finansiering Bedrifter i prosjektet egenandel 10 000 Bedrifter i prosjektet finansiering 40 000 Norsk kulturråd* 100 000 Hedmark fylkeskommune 150 000 Sum finansering 300 000 *Svar fra Norsk Kulturråd er forventet i begynnelsen av september Vurderinger Fylkesrådet mener at innretningen på prosjektet er interessant. Det å få kunnskap om hvordan kulturnæringsnettverk skal komme videre fra et uformelt samarbeid til strategiske forretningsallianser som bidrar til ny tjenesteutvikling vil kunne være et viktig bidrag for å styrke kulturnæringenes konkurransekraft og gjøre næringa mer lønnsom. I dette arbeidet ligger også et nyskapingsaspekt ved utprøving og utvikling av helt nye forretningsmodeller gjennom strategiske prosesser som arbeidsmetode. Det vurderes videre som positivt at disse forretningsmodellene også kan ha overføringsverdi til andre miljøer/ næringer. Fylkesrådet ser positivt på at Odal Næringshage har fått Odalskommunene engasjert i prosjektet, og mener det styrker prosjektet at flere aktører er deltakende i gjennomføringen. Fylkesrådet mener også at koplingen mot Hermetikken Næringshage i Vadsø og det arbeidet som foregår der, vil være positiv med tanke på erfaringsutveksling og framdrift i prosjektet. Kultur- og opplevelsesnæring henger i mange sammenhenger tett sammen. Fylkesrådet finner at prosjektet vil kunne bidra til å nå det overordnede målet i Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017 om økt lønnsomhet i opplevelsesnæringene i Hedmark. Spesielt støtter prosjektet opp under delmålet om å utvikle økonomisk robuste næringsaktører. Støtte fra fylkeskommunen er utløsende, og prosjektet vil ikke kunne gjennomføres med ønsket aktivitet uten fylkeskommunal støtte. Forprosjektet er vurdert i henhold til regler om offentlig støtte (EØS-regelverket). Det vurderes ikke å påvirke samhandlingen innen EØS, og det kan derfor tildeles offentlig støtte til prosjektet.

Sak 185/15 Konklusjon Fylkesrådet finner at forprosjektet Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS støtter opp under Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017, og går inn for å støtte forprosjektet med det omsøkte beløp på kr. 150 000,-. Midlene tas fra budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar 11607 tjeneste 6110.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.09.2015 Saknr. 15/4517-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 186/15 Forslag til fylkesrådets oppdragsbrev 2016 - Hedmark Trafikk FKF Saksnr.: Utvalg Møtedato 186/15 Fylkesrådet 07.09.2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar vedlagte forslag av 24.08.2015 som forslag til fylkesrådets oppdragsbrev 2016 Hedmark Trafikk FKF. Endelig oppdragsbrev 2016 utformes og vedtas etter at Økonomiplan 2016 2019/ Årsbudsjett 2016 er vedtatt. Vedlegg: - Forslag av 24. august 2015 til Fylkesrådets oppdragsbrev 2016 Hedmark Trafikk FKF Hamar, 03.06.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 186/15 Saksutredning Forslag til fylkesrådets oppdragsbrev 2016 - Hedmark Trafikk FKF Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet skal i henhold til vedtak i fylkestinget i sak 26/10 utarbeide et årlig oppdragsbrev til Hedmark Trafikk FKF. Oppdragsbrevet skal i henhold til vedtaket blant annet inneholde følgende: Økonomiske rammer, herunder rabattordninger Leveranser av kollektivtilbud Prioriterte satsingsområder, herunder miljø- og trafikksikkerhetshensyn Rapporteringsrutiner og omfang Møtefrekvens og dialog Det første oppdragsbrevet ble innført for 2012, slik at oppdragsbrev for 2016 blir det femte i rekken. Saksopplysninger fakta Forslag til oppdragsbrev skal utarbeides som en del av prosessen før endelig oppdragsbrev skal vedtas. Dette gjøres for å skape forutsigbarhet for foretaket, og gir muligheter for innspill til budsjettbehandling. Endelig oppdragsbrev 2016 skal vedtas etter at fylkestinget har vedtatt Økonomiplan 2016 2019/ Årsbudsjett 2016 er i desember 2015. Forslaget til oppdragsbrev 2016 er utarbeidet i dialog mellom fylkeskommunen og foretaket. Prosessen for arbeidet med brevet har innholdsmessig tatt utgangspunkt i oppdragsbrev 2015, men noen innholdsmessige endringer har blitt gjort. Brevforslagets form er annerledes sammenlignet med tidligere brev. Begrunnelsen for å endre brevets form og formuleringer er at brevet skal ligne mer på andre dokumenter i fylkeskommunens styringssystem. Dette er tydeligst i kapittelet om mål for virksomheten. Der det i tidligere brev ble definert årlige resultatmål, er målene i forslaget for 2016 framstilt som i fylkeskommunens målhierarki. Det vil si som hovedmål, delmål kollektivtrafikk og resultatindikatorer med tilhørende resultatkrav. Følgende rekkefølge for kapitlene er foreslått: 1. Innledning 2. Styringsdokumenter 3. Mål for virksomheten 4. Foretakets oppdrag 5. Foretakets tildelte ramme 6. Delegering 7. Foretaksmøter og styremøter 8. Rapportering Nedenfor redegjøres det for innholdet i hvert kapittel.

Sak 186/15 1. Innledning Innledningskapitlet beskriver hva oppdragsbrevet er. Henvisningen til Hedmark Trafikks ansvarsområder i foretakets vedtekter 3, samt hjemmelen for oppdragsbrevet i vedtak fra fylkestinget, er tatt inn i kapitlet. Det tidligere kapitlet om rollene til fylkestinget, fylkesrådet, foretaket og fylkessjefen for samferdsel, kulturminner og plan, er kortet ned og integrert i innledningskapitlet, samtidig som det vesentlige av innholdet skal være ivaretatt. Noen av foretakets ansvarsområder og hovedoppgaver stod tidligere i rollekapitlet, men er flyttet til kapitlet om foretakets oppgaver under overskriften «hovedoppgaver». Dette er blitt gjort fordi innholdet bærer mer preg av å være oppdrag enn roller, og fordi det er forsøkt å lage et oppdragskapittel (kapittel 4) som i seg selv skal ha en struktur som skiller bedre mellom hovedoppdrag, oppdrag spesielt for året 2016 og mer generelle, kontinuerlige oppdrag. 2. Styringsdokumenter De viktigste styringsdokumentene for oppdragsbrevet er regional planstrategi, regional samferdselsplan og tiltaksplan for Hedmark Trafikk. Disse dokumentene gir føringer for utviklingen av kollektivtrafikken, og det er dermed logisk at kapitlet om styringsdokumenter kommer før målkapitlet. Teksten om styringsdokumentene er sterkt nedkortet sammenlignet med tidligere brev. Dette er gjort for at oppdragsbrevet generelt bør være kortest mulig, samt at det vil være mulig å søke opp de nevnte dokumentene for fordypning. Kun få setninger som sier noe om styringsdokumentenes innhold er beholdt. 3. Mål for virksomheten Målene for 2016 er framstilt som i fylkeskommunens målhierarki elles, slik at det blant annet forenkler rapportering. Det vil si at det skilles mellom hovedmål, delmål kollektivtrafikk og resultatindikatorer med tilhørende resultatkrav. Hovedmål for samferdselsområdet og delmål kollektivtrafikk følger av økonomiplanen. Resultatindikatorer med tilhørende resultatkrav for 2016 settes i oppdragsbrevet. Følgende fire resultatindikatorer foreslås: - Antall ordinære reisende skal økes med minst 3 % i 2016 forhold til 2015-100 % av bussene skal ha betalingsterminal i løpet av 2016 - Rutetilbudet skal holdes på 2014-nivå eller bedre - Foretaket skal bidra til arbeidet for å redusere utslipp av klimagasser De siste årene har det vært et mål å øke antall ordinære reisende med 3 % årlig. Det har blitt vurdert å senke denne ambisjonen til en vekst på 2 % for 2016, i forbindelse med forventet reduksjon i den reelle tilskuddsrammen. Begrunnelsen for at tallet er satt til 3 %, er at en fortsatt økning på 3 prosent vil gi en fordobling i antall kollektivreisende i 2035 sammenlignet med 2011- nivå, og vil tilsi et antall på ca. 3,5 millioner betalende reisende i 2035 mot 1,75 millioner i 2011. Dette bør fremdeles være en ambisjon, og målet om 3 % økning bør bli stående selv om det kan være tøffere enn før å nå dette målet. Samtidig må det tas i betraktning at anbud Østerdalen får helårsvirkning i 2016 (halvårsvirkning i 2015), mens anbud Sør settes i gang medio 2016 og får halvårsvirkning. Det bør være ambisjoner om at de nye anbudene skal føre til flere reisende. Det er også et mål at 100 % av bussene skal ha betalingsterminal i løpet av 2016, og dette målet nås når anbudsoppstart er gjennomført i hele fylket.

Sak 186/15 Det kan være en utfordring å opprettholde minst like godt rutetilbud med lavere reelle tilskudd, men dette bør likevel være et mål. Foretaket skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp, da transportsektoren står for en stor andel av utslippene i hedmark. Målet er foreslått formulert som et bidrag til arbeidet, istedenfor å fastsette tall. Det er vanskelig å fastsette tall på nåværende tidspunkt, både fordi klima og energiplanen er under revisjon, og fordi økning i andelen kollektivreisende i seg selv vil være et miljøtiltak dersom økningen skyldes valg av buss framfor privatbil. Foretaket har selv foreslått at temaene skoleskyss, kundetilfredshet og krav om positivt økonomisk resultat på minimum 0,5 % av omsetningen, kan tas inn som resultatindikatorer. Det er imidlertid ikke foreslått noen formuleringer av resultatkrav for skoleskyss og kundetilfredshet. Det bør diskuteres om disse temaene skal inn som resultatindikatorer i framtidige oppdragsbrev. Et annet innspill fra foretaket er å differensiere målet om økning av antall ordinære reisende mellom ulike geografiske områder, da noen områder kan ha større vekstpotensiale enn andre. 4. Foretakets oppdrag I dette kapitlet er det søkt å lage en struktur som skiller bedre mellom hovedoppdrag, oppdrag spesielt for året 2016 og mer generelle, kontinuerlige oppdrag. Foretakets hovedoppdrag er knyttet til kollektivtilbudet for ordinære reisende og til skoleskyss. Administrering av TT-ordningen kan også sees som et så stort oppdrag at det foreslås lagt inn under samme avsnitt. Oppdrag som tidligere var listet opp i egne punkter, men som kan høre hjemme under disse tre hovedoppdragene, er nå skrevet inn under disse tre. Under oppdraget knyttet til ordinære personruter er det tatt inn at dialog mellom Statens Vegvesen, fylkeskommunen og Hedmark Trafikk skal videreutvikles, da det pr. i dag ikke eksisterer noen fast møtearena mellom disse aktørene, slik som for eksempel dialogmøte mellom Statens Vegvesen og fylkeskommunen. Tidligere underpunkter vedrørende dialog om skoleskyss, er tatt inn direkte under skoleskyss som hovedoppdrag. Det er vedtatt ny TT-forskrift sommeren 2015, og foretaket skal fremdeles administrere TTordningen. Det har blitt foreslått å ta ut punktet om at sekretariatsfunksjoner skal bestilles fra Kjørekontoret, fordi denne bestillingen er gjennomført. Det foreslås likevel å la setningen stå for å vise at sekretariatsfunksjoner fremdeles skal utføres av Kjørekontoret. Både hovedoppdrag og flere øvrige oppdrag kan anses som kontinuerlige som gjentas hvert år i oppdragsbrevet. Noen oppdrag vil likevel være særegne for enkeltåret som oppdragsbrevet gjelder for. I foreslått struktur for oppdragskapitlet er det et avsnitt om spesifikke oppdrag for året 2016. Følgende oppdrag foreslås: - evaluering av tiltaksplanen for 2014 2017 - bidra til arbeidet med ny tiltaksplan 2018-2021 2016 er tredje virkningsår for tiltaksplanen, og det vil være hensiktsmessig å evaluere effekter, resultater og måloppnåelse så langt. Foretaket bør vurdere om Kollektivforum kan brukes som arena i evalueringsøyemed. Det skal utarbeides en ny tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF for perioden 2018 2021. Her bør kunnskaper fra evalueringen kunne brukes. Foretaket må bidra til dette arbeidet, som skal

Sak 186/15 koordineres av fylkeskommunen. Arbeidet skal følge prosessen for handlingsprogram for fylkesveger 2018 2021, hvor foretaket blant annet skal besøke regionrådene sammen med Statens Vegvesen og fylkeskommunen. Øvrige oppdrag som stort sett er av kontinuerlig art, men som antagelig ikke hører hjemme under foretakets hovedoppdrag, er listet opp i neste avsnitt. Flere av oppdragene i oppdragsbrevet for 2015 er løst, og derfor ikke listet opp som oppgaver i brevet for 2016. Dette dreier seg om oppdrag knyttet til anbud, hvor kollektivtransporten i hele fylket vil være anbudsutsatt fra sommeren 2016, samt prosjekter knyttet til KID-midler (midler til Kollektivtransport I Distriktene). Den statlige KID-ordningen er avviklet og prosjektene fortsetter ikke. Unntaket er Mjøsnett som vil fortsette som prosjekt. Oppdrag knyttet til markedsføring er også tatt ut av oppdragslisten, da måten dette arbeidet skal gjøres på i stor grad bør avgjøres av foretaket selv og/eller styret. Oppdrag som var spesifikke for 2015 er også tatt ut. Det er viktig at foretaket bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser, og formuleringer foreslått av foretaket selv er lagt inn under overskriften «miljøvennlige løsninger». Trafikksikkerhetsarbeidet skal fokusere på bruk av sikkerhetsbelter, og foretaket skal være representert i Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg. Det nasjonale arbeidet med felles billettering går sin gang, og det er viktig at foretaket deltar aktivt i det arbeidet. Det foreslås ikke lenger å ha et eget avsnitt om universell utforming, da dette bør være en standard som ligger under andre punkter. Oppdrag knyttet til universell utforming er lagt inn under knutepunktutvikling og krav til materiell. Kollektivforum har blitt opprettet, og oppdragsbrevet for 2016 presiserer at foretaket fremdeles har ansvar for å gjennomføre det. Brukerundersøkelser om kundetilfredshet skal gjennomføres annethvert år. Det blir ikke gjennomført i 2015, og skal dermed gjennomføres i 2016. 5. Foretakets tildelte ramme I tidligere brev har kapitlet blitt innledet med følgende tekst, som har kunnet bli stående uavhengig av fylkestingets vedtak: «Endelig driftstilskudd vedtas i forbindelse med fylkestingets behandling av fylkeskommunens årsbudsjett for 201X». Fordi faktisk tilskuddsramme er kjent på det tidspunktet endelig oppdragsbrev vedtas, forslås det at faktisk tilskuddsramme tas inn. For øvrig foreslås ingen endringer i dette kapitlet. 6. Delegering Myndighetsområder som delegeres til foretaket, stod tidligere under rollekapitlet, men er flyttet til et eget kapittel bak i brevet. Dette gjelder noen bestemmelser i yrkestransportforskriften som omhandler handlinger som i praksis utføres av foretaket. Disse delegeringene er ennå ikke delegert til foretaket gjennom fylkeskommunens ordinære delegasjonsreglement, og disse delegeres derfor til foretaket gjennom oppdragsbrevet. Kapittelet om delegering må bli stående i oppdragsbrevet hvert år til delegeringen eventuelt blir tatt inn i det ordinære delegasjonsreglementet. Kapitlet er flyttet lenger bak i brevet fordi det passer bedre i brevets struktur, og det er ikke nødvendig at det står tidlig i brevet hvor leseren «tidligst mulig» bør komme fram til kapitlene om målsettinger og oppdrag.

Sak 186/15 7. Foretaksmøter og styremøter Kapitlet slår fast møtefrekvens mellom eier og foretak, og hjemler fylkessjefen for samferdsel, kulturminner og plan sin anledning til å møte i styremøter. Det foreslås noen enkle omformuleringer i kapittelet sammenlignet med brevet for inneværende år, hvor det står at «kun styreleder innkalles til foretaksmøtet på høsten». Nevnte formulering kan gi inntrykk av at ingen andre skal stille på møtet. 8. Rapportering Kapitlet viser helt konkret når foretaket skal rapportere til eier, hva som skal rapporteres og hvem som skal motta informasjon om styremøter og beredskapssituasjoner. Kapitlet foreslås å avslutte brevet, og er innholdsmessig lite endret fra brevet for 2015. Setningen om evaluering av måloppnåelse og gjennomføring av oppdrag, er tatt ut. Dette anses som ivaretatt gjennom direktørens redegjørelse i foretaksmøte. Vurderinger Fylkesrådet mener at det har blitt gjort et godt arbeid med forslag til oppdragsbrev 2016. Da dette vil bli det femte brevet i rekken etter at ordningen med oppdragsbrev ble innført, har man et godt erfaringsgrunnlag å bygge på. Grepet med å endre oppdragsbrevets form og formuleringer slik at det samsvarer bedre med fylkeskommunens styringssystem ellers, er et godt grep som gjør brevet mer ryddig og mer logisk oppbygd. Fylkesrådet gir sin tilslutning til de resultatindikatorene og oppdrag som foreslås. I denne omgang er det kun forslag til oppdragsbrev 2016 som skal vedtas, slik at det blir en forutsigbarhet for foretaket om hva som forventes av dem. Endelig oppdragsbrev 2016 vil bli ferdig utformet og vedtatt etter at budsjettvedtak for 2016 er gjort. Konklusjon Fylkesrådet mener at vedlagte forslag av 24.08.2015 skal vedtas som forslag til fylkesrådets oppdragsbrev 2016 Hedmark Trafikk FKF. Endelig oppdragsbrev 2016 utformes og vedtas etter at Økonomiplan 2016 2019/ Årsbudsjett 2016 er vedtatt.

Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den 07.09.2015. 15/6688-3 24.08.2015 FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den 24.08.2015. 15/6815-2 25.08.2015 FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den 25.08.2015. 15/6921-2 31.08.2015 FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den 31.08.2015. 15/7103-2 02.09.2015 FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den 01.09.2015.

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 07.09.2015 Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 187/15 15/6291 Utredning Hensetting Østlandet - Høring av rapport vedrørende arealsøk for hensetting av tog

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.09.2015 Saknr. 15/6291-1 Saksbehandler: Per Olav Bakken SAK 187/15 Utredning Hensetting Østlandet - Høring av rapport vedrørende arealsøk for hensetting av tog Saksnr.: Utvalg Møtedato 187/15 Fylkesrådet 07.09.2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener at Jernbaneverket i prosessen hadde tjent på en større grad av samhandling og dialog med berørte kommuner og berørte grunneiere. Utredningen har ikke en grundig analyse av ulike alternativer. Fylkesrådet vil på denne bakgrunn ikke ta stilling til og prioritere mellom de enkelte foreslåtte alternativene. 2. Det er viktig at den videre prosessen gjennomføres i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser, herunder at det gjøres en konsekvensanalyse av alle aktuelle områder. 3. Fylkesrådet forutsetter at Jernbaneverkets vurdering av hensettingsarealer for tog i Hamarregionen sees i sammenheng med kommunedelplan for dobbeltspor på strekningen Sørli-Brumunddal. 4. Fylkesrådet forutsetter at Jernbaneverkets vurdering av hensettingsareal for tog i Kongsvingerområdet tar uttalelsene fra Kongsvinger kommune og Sør-Odal kommune med som grunnlag i det videre arbeidet 5. Fylkesrådet vil ikke utelukke at det i den videre prosessen kan være flere alternativer som utredningsarbeidet så langt ikke har avdekket. Vedlegg: - Rapport Hensetting Østlandet - Delrapport Hensetting Hamar - Delrapport Hensetting Kongsvinger - Uttalelse fra Stange kommune - Uttalelse fra Ringsaker kommune - Uttalelse fra Hamar kommune - Uttalelse fra Kongsvinger kommune - Uttalelse fra Sør-Odal kommune

Sak 187/15 Hamar, 02.09.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 187/15 Saksutredning Utredning Hensetting Østlandet - Høring av rapport vedrørende arealsøk for hensetting av tog Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Jernbaneverket har igangsatt utredning om fremtidig behov for hensetting (parkering) av tog på Østlandet. Tilstrekkelig antall plasser for hensetting av tog er en forutsetning for den planlagte tilbudsforbedringen som planlegges på Østlandet. For Hedmarks del gjelder saken området rundt Hamar stasjon og Kongsvinger stasjon. Rapport fra fase 3 er sendt på høring ved brev av 25.06.2015 med høringsfrist 02.09.2015. Da flere av partene har ønsket lengre høringsperiode, er denne forlenget til 10.09.2015. Fylkeskommunen er bedt om å administrere og koordinere høringene. Utredningen Hensetting Østlandet delrapport 3, datert 12.5.2014, omhandler bl.a. en vurdering av ulike arealer for hensetting av tog i Hamarområdet (vedlegg 2) og i Kongsvingerområdet (vedlegg 3). Saksopplysninger fakta Jernbaneverket har i denne prosessen foretatt et arealsøk som blant annet har inkludert dialog med berørte kommuner og fylkeskommuner. De ulike områdene er så vurdert og sammenlignet basert på følgende evalueringskriterier: Kostnader for tomtogkjøring Kostnader knyttet til investering Ikke-prissatte konsekvenser og risiko Imøtekommelse av behov Utredningen viser at en forventet etterspørsel og et forbedret togtilbud på Østlandet skaper et behov for flere hensettingsplasser for persontog. Jernbaneverket har gjennom utredningen søkt å identifisere omfang, lokalisering og tidspunkt for når behovene for hensettingsarealer vil oppstå i Østlandsområdet. Fase 1 og 2 av prosjektet er ferdig. Fase 3 for hensetting av tog, som denne saken omhandler, innebærer et arealbehov på ca. 100 dekar i Hamarområdet og 25 dekar i Kongsvingerområdet. Hensettingsarealer for parkering av tog er en forutsetning for å kunne tilby et bedre og utvidet togtilbud. Hamar og Kongsvinger stasjoner vil være endestasjoner for mange tog og det vil altså bety at de tomme togene må kjøre fra endestasjon til et hensettingsareal for parkering, og tilbake til endestasjon. Togene rengjøres og toaletter tømmes i forbindelse med dette. Et hensettingsanlegg vil derfor generere noen arbeidsplasser. Det foretrekkes at det er ut-/innkjøring i begge ender av området. Det kan være en fordel å ha driftsbase og verksteder i forbindelse med hensetting av tog.

Sak 187/15 En hensettingsplass krever et areal på ca. 2,5 dekar i en lengde på 135 m. Rapporten foreslår en løsning der det legges til rette for 15 hensettingsplasser i Hamarområdet allerede i 2023, og med arealreserver for ytterligere 25 hensettingsplasser i 2040. Arealbehovet i Hamarområdet er ca. 100 dekar. I Kongsvingerområdet er behovet 10 nye hensettingsplasser innen 2020 og det vil kreve et areal på ca. 25 dekar. I møte med Jernbaneverket 27.8. kom det frem at behovet for hensettingsplasser er mest akutt i Kongsvingerområdet, mens det for Hamar planlegges lagt til rette når dobbeltsporet tas i bruk i 2024. Vurderinger Vedrørende Hamarområdet Det er i mulighetsstudien tatt utgangspunkt i 14 alternative lokaliseringer i områdene omkring Hamar (Hamar, Stange, Ringsaker, Løten kommuner). Deretter er det gjort en grovsiling hvor 7 av disse ble vurdert som urealistiske eller ikke ønskelige. I en nærmere vurdering av de 7 gjenstående alternativene, kommer to alternative lokaliseringer ut som mest egnet Rørvika i Ringsaker kommune og Skattumshagan ved Hjellum i Hamar kommune. Ved vurdering av ulike hensettingssteder er avstanden fra Hamar stasjon av stor betydning. Lang avstand med mye tomkjøring betyr store årlige driftskostnader. Lokalisering ved Rørosbanen forutsetter elektrifisering fram til det aktuelle stedet. Lokalisering nord for Hamar ved Dovrebanen og øst for Hamar ved Rørosbanen vil med enkeltspor ha utfordringer knyttet til strekningskapasitet. Det er snakk om vesentlige arealer som må omdisponeres for å dekke behovet for hensetting av tog. Utredningen som foreligger er en grov vurdering gjort på et tidlig stadium i planleggingen, og er kun et forarbeid til videre planlegging etter plan- og bygningsloven. Hensettingsarealer knyttet til Hamar stasjon må ses i nær sammenheng med planleggingen av dobbeltspor på IC-strekningen Sørli-Brumunddal og gjennomføres etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Med det grunnlaget som foreligger vil det være naturlig at videre planlegging av hensettingsarealer også blir en del av arbeidet med kommunedelplan for tospors jernbane på denne strekningen. Nedenfor gis en oversikt over hvilke steder som foreløpig er utpekt som aktuelle for hensetting av tog. Alternativ 1 Rørvika: Arealet ligger i Ringsaker ca. 3 km sør for Brumunddal og ca. 10,4 km nord for Hamar ved gården Rørvika. Området vil ligge mellom dagens jernbane og foreløpige planer for tospors jernbane. Alternativet er vurdert å være best egnet basert på de kriteriene som er lagt til grunn i utredningen. Alternativ 2 Murstadhogget: Arealet ligger ca. 12 km nord for Hamar og på begge sider av dagens jernbanespor. Alternativ 3 Tokstadsøkket: Arealet ligger ca. 20 km nord for Hamar og sør for dagens jernbanespor.

Sak 187/15 Alternativ 4 Disenstranda: Arealet ligger i Hamar øst for dagens stasjonsområde. Noen av alternativene for IC traseer går over Disenstranda. Alternativ 5 Skattumshagan: Arealet ligger ca. 4,6 km øst for Hamar langs Rørosbanen i et skogområde nord for sporet rett etter boligfeltet ved Hjellum. Alternativ 6 Olasvea: Arealet ligger ca. 7,7 km øst for Hamar langs Rørosbanen rett før tettstedet Ilseng. Alternativ 7 Sørli ligger ca. 16,2 km sør for Hamar stasjon. For lokaliseringer langs Rørosbanen kan det generelt sies at de gir konsekvenser for sporsituasjonen på og i tilknytning til Hamar stasjon, spesielt med tanke på alternativ stasjonsplassering for Hamar. Jernbaneverket har vurdert alternativ 1 Rørvika som best egnet område for hensetting av tog. Men også alternativ 5 og 6 ved Hjellum og Ilseng ansees egnet. Formannskapet i Hamar kommune har 19.08.2015, sak 135/15 gjort slikt vedtak: «1. Utredning Hensetting Østlandet delrapport 3 fra Jernbaneverket, jf. Vedlegg 3 og 4, tas til orientering. 2. Det forusettes at videre planlegging for etablering av hensettingsareal for tog følger plan- og bygningslovens bestemmelser.» Formannskapet i Ringsaker kommune har i møte 26.08.2014, sak 93/15, har gjort likelydende vedtak som Hamar formannskap. Stange kommune har 27.08.2015 meddelt at planutvalget vil få en orientering i møte 17.09.2015. Kommunen har derfor gitt en administrativ uttalelse som samsvarer med uttalelsene fra Hamar og Ringsaker kommuner. Kommunen har ellers påpekt at lokaliseringen på Sørli er på tømmerterminalens arealer og vil være i konflikt med dagens bruk. Andre arealer på Sørlig burde imidlertid vært vurdert etter kommunens mening. Vedrørende Kongsvingerområdet Langs Kongsvingerbanen er det i dag 5 hensettingsplasser på Norsenga. Utredningen viser et fremtidig behov på 10 nye plasser på kort sikt (innen 2020)- tilsvarende et areal på 25 daa. Jernbaneverket har med bakgrunn i analysen konkludert med følgende: Alternativ 1 (Vingersjøen) ligger ca. 1,5 km øst for Kongsvinger stasjon. Alternativ 2 (Norsenga) ligger i tilknytning til Kongsvinger stasjon på området hvor det nå er tømmerterminal. Alternativet forutsetter at tømmerterminalen flyttes. Alternativ 3 (Granli) ligger ca. 8 km sør for Kongsvinger mot Charlottenberg.

Sak 187/15 Alternativ 4 (Siva) ligger ca. 3,6 km fra Kongsvinger stasjon ved Siva næringsområde. Alternativ 5 (Hernesmoen) i Sør-Odal kommune ligger ca. 10 km fra Kongsvinger stasjon i retning Lillestrøm. Alternativ 6 (Nord for Roverud) ligger ca. 10 km nord for Kongsvinger stasjon ved Solørbanen i retning Elverum. Alternativ 7 (Kongsvinger stasjon) er vurdert til å være uegnet for etablering av hensettingsanlegg. Det virker ikke mulig å optimalisere sporplanen uten at det går på bekostning av eksisterende sporaktiviteter. Kongsvinger formannskap har i møte 26.08.2015, sak 43/15, gjort slikt vedtak: «Kongsvinger kommune har følgende uttalelse til Jernbaneverkets forslag til hensettingsplasser langs Kongsvingerbanen: Kongsvinger kommune støtter de vurderingene som Jernbaneverket har gjort knyttet til Hernesmoen, Roverud og Kongsvinger stasjon, og at de områdene ikke er egnet for etablering av hensettingsanlegg. Kongsvinger kommune vil ikke godta en hensettingsplass på Norsenga fordi dette området på sikt må sees på som et byutviklingsområde. Kongsvinger kommune anbefaler Granli som 1. prioritet dersom dette lar seg kombinere med de private planer som er for utvikling av en fremtidig logistikkterminal i området. Kongsvinger kommune anbefaler at man går inn i en prosess med de private aktørene som planlegger logistikkterminal for å se om det kan ligge noen synergier mellom disse prosjektene. Kongsvinger kommune ser på Vingersjøen som et godt alternativ 2 dersom alternativ 1 ikke fører frem. Skulle dette alternativet bli reelt forutsettes det at ny tilførselsveg legges under dagens jernbane og ikke over eksisterende gårdstun. Hensynet til hytter og ovenforliggende boliger må også ivaretas mht støy. Kongsvinger kommune understreker at det er viktig at etablering av hensettingsplasser langs Kongsvingerbanen ikke forringer strekningskapasiteten fra Kongsvinger og vestover mot Lillestrøm. Kongsvingerbanen er i dag nær sprengt av gods- og persontransport, og det er viktig at reisetiden fremover reduseres og ikke økes.» Sør-Odal kommune har i brev 20.08.2015 gitt bl.a. slik vurdering: «Rådmannen i Sør-Odal samtykker i at arealet som er vurdert egner seg lite på grunn av hensynet til tap av dyrka jord og andre togtekniske forhold, men vil poengtere at grunnforholdene her ikke er å kategorisere som «dårlige», slik det går frem i rapporten. Rådmannen i Sør-Odal kommune mener videre at det regulerte Hernesmoen næringsområde eller myrarealet sørvest i tilknytning til Hernesmoen næringsområde burde ha blitt vurdert fremfor de dyrkede arealene vest for området, og at det dermed ikke er gjort en reell vurdering av Hernesmoens potensiale til formålet. I fremtidige utredninger til andre formål ber rådmannen om at Jernbaneverket vurderer arealet i tilknytning til næringsområdet fremfor den dyrkede jorda lenger vest.»

Sak 187/15 Konklusjon Fylkesrådet mener at de foreslåtte områdene i fase 3 ikke er tilstrekkelig godt vurdert og konsekvensutredet til at fylkesrådet kan ta konkret stilling til hvilket områder som er best egnet til hensettingsareal for tog. Fylkesrådet forutsetter at videre planlegging av hensettingsarealer for tog skjer etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Dette innebærer bl.a. at det må gjøres en grundig konsekvensutredning av relevante tema som f.eks. konsekvenser for jordvern, friluftsinteresser, kulturlandskap m.m. for utvalgte tomtealternativene. Fylkesrådet mener at en i arealsøket må søke å unngå at dyrket mark tas i bruk. Det vises i den forbindelse til at Stange kommune har påpekt at det i Sørliområdet kan være egnede arealer som ikke vil komme i konflikt med eksisterende tømmerterminal. Fylkesrådet mener at det i denne kommende prosessen også må være åpning for at andre områder enn de områdene som er vurdert i fase 3 kan bli vurdert. Dessuten understreker fylkesrådet at aktuelle parter og grunneiere må involveres og informeres underveis i prosessen. Fylkesrådet mener at vurdering av egnede hensettingsarealer i Hamarområdet må koordineres og ses i sammenheng med kommunedelplanarbeidet for dobbeltspor på strekningen Sørli- Brumunddal. Fylkesrådet forutsetter at Jernbaneverkets vurdering av hensettingsareal for tog i Kongsvingerområdet tar uttalelsene fra Kongsvinger kommune og Sør-Odal kommune med som grunnlag i det videre arbeidet. Fylkesrådet forutsetter at videre prosess mht. vurdering av egnet hensettingsareal gjennomføres i iht. plan- og bygningslovens bestemmelser med utarbeidelse av konsekvensutredning og kommunedelplan. Fylkesrådet understreker at det er viktig at etablering av hensettingsplasser langs Kongsvingerbanen ikke forringer strekningskapasiteten fra Kongsvinger og vestover mot Lillestrøm fordi kapasiteten på denne banestrekningen allerede er anstrengt.

Fylkesrådet Protokoll Dato: 07.09.2015 Tid: 08:30 Sted: Osensjøen, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.09.2015 Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 185/15 15/1644 Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd. 186/15 15/4517 Forslag til fylkesrådets oppdragsbrev 2016 - Hedmark Trafikk FKF 187/15 15/6291 Utredning Hensetting Østlandet - Høring av rapport vedrørende arealsøk for hensetting av tog

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.09.2015 Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den 07.09.2015. 15/6688-3 24.08.2015 FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den 24.08.2015. 15/6815-2 25.08.2015 FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den 25.08.2015. 15/6921-2 31.08.2015 FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den 31.08.2015. 15/7103-2 02.09.2015 FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den 01.09.2015. Vedtak: Referatsakene tatt til etterretning.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.09.2015 SAK 185/15 Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at forprosjektet Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage er forenlig med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017, og bevilger Odal Næringshage, Stasjonsvegen 16, 2100 Skarnes, et tilskudd inntil kr. 150 000,- fra budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar 11607 tjeneste 6110, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden 01.10.2015 31.04.2016. Tilskuddet utgjør 50 % av de godkjente prosjektkostnadene på kr 300 000. Fylkesrådet understreker at støtte til forprosjektet ikke automatisk medfører støtte til et evt. hovedprosjekt. Standardvilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet med vedlegg. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet finner at forprosjektet Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage er forenlig med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017, og bevilger Odal Næringshage, Stasjonsvegen 16, 2100 Skarnes, et tilskudd inntil kr. 150 000,- fra budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar 11607 tjeneste 6110, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden 01.10.2015 31.04.2016. Tilskuddet utgjør 50 % av de godkjente prosjektkostnadene på kr 300 000.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.09.2015 Fylkesrådet understreker at støtte til forprosjektet ikke automatisk medfører støtte til et evt. hovedprosjekt. Standardvilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet med vedlegg.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.09.2015 SAK 186/15 Forslag til fylkesrådets oppdragsbrev 2016 - Hedmark Trafikk FKF Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar vedlagte forslag av 24.08.2015 som forslag til fylkesrådets oppdragsbrev 2016 Hedmark Trafikk FKF. Endelig oppdragsbrev 2016 utformes og vedtas etter at Økonomiplan 2016 2019/ Årsbudsjett 2016 er vedtatt. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar vedlagte forslag av 24.08.2015 som forslag til fylkesrådets oppdragsbrev 2016 Hedmark Trafikk FKF. Endelig oppdragsbrev 2016 utformes og vedtas etter at Økonomiplan 2016 2019/ Årsbudsjett 2016 er vedtatt.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.09.2015 SAK 187/15 Utredning Hensetting Østlandet - Høring av rapport vedrørende arealsøk for hensetting av tog Fylkesrådet innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener at Jernbaneverket i prosessen hadde tjent på en større grad av samhandling og dialog med berørte kommuner og berørte grunneiere. Utredningen har ikke en grundig analyse av ulike alternativer. Fylkesrådet vil på denne bakgrunn ikke ta stilling til og prioritere mellom de enkelte foreslåtte alternativene. 2. Det er viktig at den videre prosessen gjennomføres i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser, herunder at det gjøres en konsekvensanalyse av alle aktuelle områder. 3. Fylkesrådet forutsetter at Jernbaneverkets vurdering av hensettingsarealer for tog i Hamarregionen sees i sammenheng med kommunedelplan for dobbeltspor på strekningen Sørli-Brumunddal. 4. Fylkesrådet forutsetter at Jernbaneverkets vurdering av hensettingsareal for tog i Kongsvingerområdet tar uttalelsene fra Kongsvinger kommune og Sør-Odal kommune med som grunnlag i det videre arbeidet 5. Fylkesrådet vil ikke utelukke at det i den videre prosessen kan være flere alternativer som utredningsarbeidet så langt ikke har avdekket. Behandling: Fylkesråd Aasa Gjestvang fremmet slik endring i saksutredningens konklusjon tredje avsnitt første setning: Fylkesrådet mener at en i arealsøket må bestrebe seg på å unngå at dyrket mark tas i bruk. Votering: Fylkesrådets innstiling med endring enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet mener at Jernbaneverket i prosessen hadde tjent på en større grad av samhandling og dialog med berørte kommuner og berørte grunneiere. Utredningen har ikke en grundig analyse av ulike alternativer. Fylkesrådet vil på denne bakgrunn ikke ta stilling til og prioritere mellom de enkelte foreslåtte alternativene.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.09.2015 2. Det er viktig at den videre prosessen gjennomføres i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser, herunder at det gjøres en konsekvensanalyse av alle aktuelle områder. 3. Fylkesrådet forutsetter at Jernbaneverkets vurdering av hensettingsarealer for tog i Hamarregionen sees i sammenheng med kommunedelplan for dobbeltspor på strekningen Sørli-Brumunddal. 4. Fylkesrådet forutsetter at Jernbaneverkets vurdering av hensettingsareal for tog i Kongsvingerområdet tar uttalelsene fra Kongsvinger kommune og Sør-Odal kommune med som grunnlag i det videre arbeidet 5. Fylkesrådet vil ikke utelukke at det i den videre prosessen kan være flere alternativer som utredningsarbeidet så langt ikke har avdekket. Det ble vedtatt slik endring i saksutredningens konklusjon tredje avsnitt første setning: Fylkesrådet mener at en i arealsøket må bestrebe seg på å unngå at dyrket mark tas i bruk. Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Fylkesrådet Protokoll Dato: 01.09.2015 Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 01.09.2015 Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 183/15 FT 15/2943 "Samspill for innovasjon og omstilling" Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark (2016-2020) 184/15 FT 15/6432 Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020. Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioritering.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 01.09.2015 SAK 183/15 "Samspill for innovasjon og omstilling" Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark (2016-2020) Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark (2016-2020). Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark (2016-2020).

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 01.09.2015 SAK 184/15 Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020. Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter foreløpig prioritering. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at det bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi 2012-2015. Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg vil Fylkestinget ha fokus på utviklingsområdene bioøkonomi, mangfold og byregioner. 2. Grønn vekst skal være bærende i Regional planstrategi. 3. Utvikling skal skje gjennom bygging av samarbeids-, vekst - og endringskultur. 4. Forslag til høringsutkast for regional planstrategi 2016 2020 legges fram for fylkestinget i desember 2015. Forslag til Regional planstrategi 2016 2020 legges fram for fylkestinget senest september 2016. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at det bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi 2012-2015. Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg vil Fylkestinget ha fokus på utviklingsområdene bioøkonomi, mangfold og byregioner. 2. Grønn vekst skal være bærende i Regional planstrategi. 3. Utvikling skal skje gjennom bygging av samarbeids-, vekst - og endringskultur. 4. Forslag til høringsutkast for regional planstrategi 2016 2020 legges fram for fylkestinget i desember 2015. Forslag til Regional planstrategi 2016 2020 legges fram for fylkestinget senest september 2016.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 01.09.2015 Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Saknr. 15/1644-2 Saksbehandler: Turid Lie Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd. Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at forprosjektet Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage er forenlig med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017, og bevilger Odal Næringshage, Stasjonsvegen 16, 2100 Skarnes, et tilskudd inntil kr. 150 000,- fra budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar 11607 tjeneste 6110, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden 01.10.2015 31.04.2016. Tilskuddet utgjør 50 % av de godkjente prosjektkostnadene på kr 300 000. Fylkesrådet understreker at støtte til forprosjektet ikke automatisk medfører støtte til et evt. hovedprosjekt. Standardvilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet med vedlegg. Vedlegg: - Søknad mottatt 25.02.2015 Hamar, 18.08.2015 Per-Gunnar Sveen

fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksutredning Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd. Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Odal Næringshage AS søker Hedmark fylkeskommune om kr. 150 000 av et totalbudsjett på kr. 300 000 til forprosjektet Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter. Odal Næringshage ønsker å utvikle en ny metode for samarbeid og forretningsutvikling som skal styrke kulturnæringenes utviklingsmuligheter. Målet er å skape forretningsmessige allianser mellom små kulturnæringsbedrifter for å utvikle nye produkter og tjenester som hver enkelt bedrift alene ikke vil kunne tilby. Det søkes her om støtte til gjennomføring av et forprosjekt for å prøve ut og modellere en forretningsmodell for samarbeid mellom kulturnæringsbedrifter i tilknytning til Odal Næringshage. Søknaden fra Odal næringshage ble mottatt ved forrige runde med utlysning av midler, dvs 25.02.15. Det har vært behov for ytterligere opplysninger og dialog om prosjektet. I påvente av dette har saken dermed ikke blitt lagt fram for politisk behandling før nå. Saksopplysninger fakta Å få til et mer målrettet og strategisk samarbeid som skal bidra til ny tjenesteutvikling mellom kulturnæringsbedrifter er i følge søker en utfordring. Kulturnæringsbedriftene har dessuten bare i begrenset grad kapasitet til å iverksette utviklingsaktiviteter, nettverksbygging og innovasjonsprosesser, og lykkes derfor ikke med fullt ut å forløse eget potensial. Det er denne utfordringer Odal Næringshage nå vil ta tak i. Gjennom prosjektet ønsker en å få kunnskap om og utvikle metoder for hvordan bedriftsnettverk kan komme seg videre fra uformelt samarbeid til strategiske forretningsallianser som bidrar til ny tjenesteutvikling og kommersialisering. Prosjektet har to nyskapingselementer i seg: 1) Tjenesteutvikling for kulturnæringsbedriftene i regionen, basert på deres samlede formidlingskompetanse. 2) Utvikling og utprøving av helt nye forretningsmodeller i et bedriftsnettverk, som kan ha overføringsverdi til også andre miljøer. Samlet utgjør kulturnæringsmiljøet i sør-fylket et fagmiljø med ulike virkemidler og stor kunnskap om hvordan budskap bør formidles gjennom bruk av ulike virkemidler. Det vil i følge søker gi et klart konkurransefortrinn å samle denne kompetansen for slik å kunne tilby en mangefasettert spisskompetanse hvor aktørenes bruk av formidlingskompetanse innenfor sitt fagfelt kan skape helt nye løsninger for kunder som har en formidlingsutfordring. Det kan for eksempel være kreative produktlanseringer, nye måter å formidle forskningsresultater på, omdømmebygging osv. Ved bruk av en definert prosessmodell kan man skape innovasjon i møte mellom ulike kompetanseaktører.