MØTEINNKALLING 112/16 16/2543 SAMARBEIDAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY

Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.09.2016 Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Forfall med kortfattet begrunnelse og eventuelle habilitetsspørsmål meldes snarest til møtesekretær på valg@karmoy.kommune.no eller på telefon 52 85 74 21 / 19 / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale med sekretariatet. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. 111/16 16/3241 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN 22.08.2016 112/16 16/2543 SAMARBEIDAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY 113/16 16/3401 BUDSJETTOPPFØLGING PR. JULI 2016 114/16 16/1190 SALG AV KOMMUNAL EIENDOM - VISNES LYNGSENTER GNR/BNR 79/212 115/16 12/313 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2016-2019 116/16 16/3395 THE STOCKPOT - SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING FOR KONSERTER MM I BLACKBOKSEN, KOPERVIK KULTURHUS 117/16 12/117 HØRING - VEILEDER FOR GRAVING I KOMMUNALE VEGER MED HJEMMEL I F TEK 118/16 16/2594 REFERATLISTA - FORMANNSKAPET 5. SEPTEMBER 2016 119/16 16/2595 EVENTUELT - FORMANNSKAPET 5. SEPTEMBER 2016

MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.09.2016 Tid : Kl. 16:00 ca 18.45 Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Nilsen Jarle AP Medlem Nymann Heidi Synnøve AP Forfall Medlem Hult Robin AP Medlem Andersen Svanhild Irene L. AP Nestleder Knutsen Leif Malvin KRF Medlem Friestad Cecilie KRF Forfall Medlem Grønningen Tor Asle SP Medlem Simonsen Aase H Medlem Gaard Tor Kristian H Medlem Borg Susan Elin FRP Medlem Døsen Pål Andre UA Varamedlem Jordåen Magnar V Møtte for Nymann Heidi S. Varamedlem Grindhaug Alf Magne KRF Møtte for Friestad Cecilie Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): Referent: 11. medlemmer. 2 forfall. 2 varamedlemmer møtte. Rådmann, stabssjef og økonomisjef Formannskapssekretær Etter møtet orienterte Statens Vegvesen om arbeidet med kommunedelplan fv. 47 Veakrossen - Helganesvegen. Utlagt på representantenes bord: Referat fra 1. forberedende stiftelsesmøte Brann IKS Brev fra Samferdselsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 23.08.2016: Innsigelse til kommunedelplan for fv47 på strekningen Åkra sør Veakrossen Brev fra Sør-Vest politidistrikt - Invitasjon til høringskonferanse 15.9.16 Nærpolitireformen Brev fra Hovedorganisasjonen Virke vedrørende ny lov om offentlige anskaffelser Innkalling godkjent. Dokumenter på representantenes bord ført opp på sak 118 Referatlista. Saker meldt under Eventuelt. Saksliste deretter godkjent. Protokollen skal godkjennes i neste møte.

Saknr. 111/16 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN 22.08.2016 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll fra møte 22.08.2016. Saknr. 112/16 SAMARBEIDAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre stadfester den framforhandlede «Samarbeidsavtale om tjenester mellom kommunene Bokn og Karmøy». Side 2 av 9

Saknr. 113/16 BUDSJETTOPPFØLGING PR. JULI 2016 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet tar vedlagte budsjettoppfølging per juli til orientering. Saknr. 114/16 SALG AV KOMMUNAL EIENDOM - VISNES LYNGSENTER GNR/BNR 79/212 Behandling: Grønningen (SP) fremmet forslag om at saken utsettes. Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsatt. Side 3 av 9

Saknr. 115/16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2016-2019 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslaget til kommunikasjonsstrategi for 2016-2019 vedtas. Strategien legges til grunn for arbeid på feltet i perioden. På grunnlag av strategien utarbeider rådmannen en administrativ handlingsplan. Saknr. 116/16 THE STOCKPOT - SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING FOR KONSERTER MM I BLACKBOKSEN, KOPERVIK KULTURHUS Behandling: Hult (Ap) fremmet følgende forslag til vedtak: Søknad om ambulerende skjenkebevilling til profesjonell aktør i kommunale bygg vil være konkurransevridende. Vi vil beskytte den private næringen og søknaden avslås derfor. Forslaget fremmet av Hult vedtatt med 7 stemmer mot 4 stemmer (H 2, FrP 1 og UA 1) for rådmannens innstilling. Vedtak: Søknad om ambulerende skjenkebevilling til profesjonell aktør i kommunale bygg vil være konkurransevridende. Vi vil beskytte den private næringen og søknaden avslås derfor. Saknr. 117/16 HØRING - VEILEDER FOR GRAVING I KOMMUNALE VEGER Side 4 av 9

Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommune støtter forslaget om at forelagt Veileder for ledninger i kommunale veger sluttdokument- datert 13.november 2015, hjemles i Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (FOR 2013 10 08 1212). 2. Karmøy kommune anmoder Vegdirektoratet om at hjemmel til å kreve kostnadsdekning forskriftsfestes i ledningsforskriften. Det må tas initiativ til å få utarbeide en felles beregningsmodell for kostnadsdekning. Modellen må være entydig og rettferdig for partene. 3. Karmøy kommune vil anmode om at det fastsettes en flytteplikt fremfor liggeleie. Dette vil være minst krevende i forhold til oppfølging, og være den mest rettferdige reelle løsningen. Side 5 av 9

Saknr. 118/16 REFERATLISTA - FORMANNSKAPET 5. SEPTEMBER 2016 Vedtak: 1. Omlegging av takst- og rabattsystemet i igangsatte bompengeprosjekt i Rogaland Til etterretning 2. Ja til levande bygder! Invitasjon Grønningen (Sp) deltar 3. Regionale samlingar for kommunepolitikarar om areal- og eigedomsforvaltning Grønningen (Sp) og Jordåen (V) deltar 4. Invitasjon til Nasjonal veterankonferanse 2016 Til etterretning 5. Brev til Karmøy kunstforening av 28.08.2016 - Svar - Søknad om ambulerende skjenkebevilling 03.09.2016 Til etterretning 6. Brev til Rogaland fylkeskommune: Svar - Rullering av Handlingsprogram næring 2017 Til etterretning 7. Referat fra 1. forberedende stiftelsesmøte Brann IKS Til etterretning 8. Brev fra Samferdselsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 23.08.2016: Innsigelse til kommunedelplan for fv47 på strekningen Åkra sør Veakrossen Til etterretning 9. Brev fra Sør-Vest politidistrikt - Invitasjon til høringskonferanse 15.9.16 Nærpolitireformen Simonsen (H) deltar 10. Brev fra Hovedorganisasjonen Virke vedrørende ny lov om offentlige anskaffelser Til etterretning 11. Innkomne høringer: a) Høringsbrev - Endring i forskrift om kommunal betaling av utskrivningsklare pasienter (frist: 23.11) b) Høring - Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova (frist: 21.11) c) Høringsbrev - Bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser (frist: 16.10) d) Høringsbrev - Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering (frist: 23.11) Til etterretning Side 6 av 9

Saknr. 119/16 EVENTUELT - FORMANNSKAPET 5. SEPTEMBER 2016 1. Jordåen (V) viste til spørsmål om skip i opplag, stilt i forrige møte (ettersendt): Krav til opplagsplasser for skip i Karmøy. Med dagens situasjon i Norsk oljenæring har vi fått svært mange skip i opplag langs kysten vår. Dette er også noe som vi opplever i Karmøy kommune. I det siste har jeg som politiker fått henvendelser fra innbyggere som føler at livskvaliteten blir forringet grunnet støy og luftforurensing fra skip(supplyskip) i opplag. Det har i mange tiår vært faste opplagsplasser for skip i vårt område. Dette er områder som er regulert for slik virksomhet. I dagens situasjon opplever vi at kaianlegg og næringsområder blir omgjort til opplagsplass for skip. Næringsområder som i følge reguleringsbestemmelsen har tillatelse for aktivitet i vanlig arbeidstid er nå omgjort til opplagsplass for skip i døgnkontinuerlig drift(hjelpemotorer i gang) med støy og forurensing som resultat. Nabohenvendelser til bedriftseier, rederi og kommunal instans fører ikke frem, dette til tross for at problemene greit kan ordnes med at landstrøm benyttes. Det er å bemerke at det finnes rederi med en tydelig miljøprofil. Dette er redri som har som regel at landstrøm skal benyttes når skip legges i opplag. Min interpelasjon(henvendelse) er da som følge: Hva er det fra kommunalt hold gjort for å sikre innbyggerne i Karmøy kommune mot forurensende røyk og støy fra skip i opplag? Har en fra Karmøy kommune fulgt opp om reguleringsbestemmelsene for de aktuelle opplagsplassene? Hvilke muligheter finnes det fra kommunalt hold(administrativ/politisk) for å regulere driften på de aktuelle opplagsplassene? Dersom kommunal oppfølging ikke har funnet steder det å forvente at reguleringsbestemmelsene blir fulgt opp og evt. påbud om tiltak iverksettes. I neste instans dersom tiltak ikke iverksettes må opplaget pådet aktuelle stedet opphøre. Rådmannen svarte. Rådmannen vil følge opp i forhold til det som kommunen har ansvar for, også i forhold til om det er begrensninger i planbestemmelsene for de Side 7 av 9

aktuelle områdene. Rådmannen viste til at løsning med landstrøm er komplisert, men at han er kjent med at havnevesenet investerer i transformator i Bøvågen. 2. Grønningen (SP) etterspurte sak om medlemskap i Nettverk for fjord- og kystkommuner. Rådmannen svarte. Sak om eierskapsstrategi Karmsund Havn er prioritert, og denne saken legges derfor frem først neste formannskapsmøte. 3. Grønningen (SP) viste til den varslede forsøksordningen med enklere standard for gang- og sykkelveier, og stilte spørsmål til ordfører om status. Ordfører svarte at han har søkt å få avklaring om hva enklere standard innebærer fra to departement, vegvesenet og fylkeskommunen. Ingen kan avklare dette foreløpig. Ordfører har også signalisert at Karmøy kan tenke seg å være en pilotkommune for dette, f.eks. g-/s-vei til Husøy. 4. Grønningen (SP) stilte spørsmål til ordfører om Karmøy kommune skal erklære seg for TISA-fri kommune. Ordfører viste til at dette er en pågående sak/forhandling mellom USA og EU, og han vil derfor gi råd om at representantene heller søker å påvirke egne sentrale partier. 5. Gaard (H) viste til at det er mange skjær utenfor Karmøy som er merket med påler som er svært vanskelige å få øye på. Gaard foreslo at administrasjonen sender en henvendelse til Kystverket (og Karmsund Havn) for en gjennomgang av regelverket slik at påler blir merket i lysende farge (dag) og refleks. Formannskapet sluttet seg enstemmig til dette, og ba om å få utkast til brev framlagt i et senere møte. 6. Ordfører orienterte om viktige datoer knyttet til budsjettbehandlingen: Rådmannen legger fram sitt budsjettforslag 31.10 Formannskapet og gruppelederne inviteres til arbeidsmøte 07.11, kl 09-15 Formannskapet skal avgi sin innstilling til kommunestyret 28.11 Dersom det blir endringer i tallgrunnlaget fra rådmannen som følge av stortingets budsjettbehandling vil dette evt. kunne legges fram i formannskapet i forkant av kommunestyret 19.12 Kommunestyret skal vedta budsjettet 19.12 7. Ordfører viste til at det skal være dialogmøte med representanter fra formannskapet i Haugesund kommune 14.09, kl 09 i Haugesund rådhus. Representasjonen vil bli lik fra begge kommunene: Fra Karmøy blir det ordfører, varaordfører, gruppeleder fra det største opposisjonspartiet (FrP) og rådmannen. 8. Ordfører foreslo å gi en todelt gave i forbindelse med åpningen av Kopervik kirke, på inntil 50 000 kroner til sammen. Enstemmig tatt opp som sak. Ordførers forslag enstemmig vedtatt. Side 8 av 9

Vedtak: Karmøy formannskap bevilger inntil 50 000 kroner til sammen til todelt gave til Kopervik kirke. Beløpet belastes konto 1470 11000 10050. 9. Ordfører viste til at Frelsesarmeen i Kopervik feirer 125-årsjubileum i år, og foreslo å bevilge 15 000 kroner i støtte til Frelsesarmeens arbeid. Enstemmig tatt opp som sak. Ordførers forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: I forbindelse med 125-årsjubileum for Frelsesarmeen i Kopervik bevilger Karmøy formannskap 15 000 kroner til å støtte Frelsesarmeens arbeid. Beløpet belastes konto 1470 11000 10050. Side 9 av 9

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/3241 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 05.09.2016 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN 22.08.2016 Forslag til vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll fra møte 22.08.2016.

MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 22.08.2016 Tid : Kl. 16:00 18:10 Funksjon Navn Parti Fremmøte Ordfører Nilsen Jarle AP Medlem Nymann Heidi Synnøve AP Forfall Medlem Hult Robin AP Fratrådte sak 103 (habilitet 6.1) Medlem Andersen Svanhild Irene L. AP Varaordfører Knutsen Leif Malvin KRF Medlem Friestad Cecilie KRF Forfall Medlem Grønningen Tor Asle SP Medlem Simonsen Aase H Medlem Gaard Tor Kristian H Medlem Borg Susan Elin FRP Medlem Døsen Pål Andre UA Varamedlem Jordåen Magnar V Møtte for Nymann Heidi S Varamedlem Aronsen Alf H. AP Møtte for Friestad Cecilie Varamedlem Grindhaug Alf M. AP Møtte for Hult Robin i sak 103. Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): Referent: 11. 2 forfall. 2 varamedlemmer møtte. 1 varamedlem møtte i sak 103 pga habilitet. Rådmann, stabssjef og økonomisjef Formannskapssekretær Utlagt på representantenes bord: 1. Til sak 109 Referatlista: Innkalling rådsmøte 04/16 Haugaland Vekst Innkalling godkjent. Saker meldt under eventuelt. Ordfører opplyste om at brev til Kunnskapsdepartementet «Høring om endring i opplæringsloven og friskoleloven skolemiljø» lå vedlagt referatlisten. Referatlista ble rettet slik at dette dokumentet ble pkt 16. Innkalling til rådsmøte Haugaland Vekst ble pkt nr 15, og innkomne høringer ble pkt nr 17. Sakslista deretter godkjent. Protokollen skal godkjennes i neste møte.

Saknr. 102/16 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN 20.06.2016. Behandling: Døsen (UA) viste til sak 101/16 Eventuelt, og presiserte at dette gjelder trådløst internett i alle etasjer ved Kopervik bu- og behandlingshjem, ikke nødvendigvis på hvert enkelt rom. Protokollen enstemmig godkjent med Døsens endring. Vedtak: Protokoll fra møte i formannskapet 20.06.2016 godkjennes med følgende endring i pkt 1 i sak 101/16: Døsen (UA) fremmet ønske om at rådmannen i budsjettarbeidet vurderer trådløst internett i alle etasjer ved Kopervik bu- og behandlingshjem, ikke nødvendigvis på hvert enkelt rom. Saknr. 103/16 KOMMUNAL GARANTI - GARDEROBEANLEGG, KLUBBHUSLOKALER OG REHABILITERING KOPERVIK IDRETTSANLEGG Behandling: Hult (Ap) fratrådte som inhabil, jf forvaltningsloven 6.1. Grindhaug (KrF) tiltrådte. 11 representanter tilstede. Innstillingen enstemmig vedtatt. Grindhaug fratrådte og Hult tiltrådte. 11 representanter tilstede. Vedtak: Karmøy kommunestyre garanterer med dette med simpel kausjon for lån på kroner 3 500 000 for Kopervik IL (org.nr 981 518 594) til rehabilitering av garderober, utbygging av nytt garderobeanlegg, og utvidelse/nye klubbhuslokaler på Gnr/Bnr 64/353 i tråd med søknad. Garantien nedtrappes i takt med nedbetalingsplanen for lånet og nedtrappes også i takt med utbetaling av eventuelle tilskudd fra kommunen og mottak av spillemidler. Det gis ikke avdragsfrihet. Saknr. 104/16 EKSTRA LÅNEOPPTAK - 2. HALVÅR 2016 - STARTLÅN FOR VIDERE TILDELING Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 2 av 10

Vedtak: Formannskapet godkjenner et ekstra låneopptak (startlån for videre tildeling) på inntil kr. 20 000 000,- i Husbanken - for andre halvår 2016. Saknr. 105/16 AVTALE OM ERSTATNING FOR FASTSATT REFUSJON Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner avtale med Berit Lillesund om betaling av utgifter knyttet til krav om refusjon i kommunens saksnummer 08/3445 og 12/743, slik det fremgår av vedlagte avtale. Utgiftene dekkes over budsjettkonto 1470.12000.12070. Saknr. 106/16 ERVERV AV AREALER - BORGAREDALEN Behandling: Innstillingen vedtatt med 9 stemmer mot 2 stemmer (Frp 1, UA 1). Vedtak: 1. Til gjennomføring av «Reguleringsplan for Borgaredalen søppelfylling, plannummer 3030», vedtatt av Karmøy kommunestyre den 8. februar 2016, vedtas det å ekspropriere grunn og rettigheter fra gnr 101 bnr 13 og gnr 73 bnr 80. 2. Rådmannen gis fullmakt til å begjære skjønn i saken. 3. Når skjønnsresultatet foreligger skal rådmannen forelegge dette for formannskapet, som tar avgjørelse om skjønnet skal tiltres eller ikke. Saknr. 107/16 PLAN 671 - KOMMUNEDELPLAN FOR FV 47 VEAKROSSEN - KRYSS MED E134, HELGANESVEGEN Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 3-7 gir Karmøy kommune Statens vegvesen anledning til å varsle oppstart arbeid med kommunedelplan for fv47 Veakrossen E134, Helganesvegen. Jf. plan- og bygningslovens 11-12. Statens vegvesen gis også Side 3 av 10

anledning til å legge planprogram og planforslag ut på høring. Jf. plan- og bygningslovens 4-1, 11-13 og 11-14. 2. Formannskapet forutsetter at utarbeiding av planprogram og planforslag skjer i nært samarbeid med rådmannen og at formannskapet blir løpende orientert om arbeidet. Saknr. 108/16 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER I KARMØY KOMMUNE 2016-2020 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar vedlagte alkoholpolitiske retningslinjer for Karmøy kommune 2016 2020 med følgende endring (som før): Punkt H): Alkoholholdig drikk i gruppe 1 skal være tildekket utenom salgstiden. Punkt K): Det settes et øvre tak på 17 skjenkebevillinger. Punkt S): Alle ansatte som håndterer alkoholvarer overfor kundene samt ordensvakter på skjenkesteder skal ha Karmøy kommunes Ansvarlig vertskaps-kurs over to dager/kvelder som arrangeres årlig. Kravet gjelder serveringspersonale, bartendere, dørvakter og annet personale som unntaksvis kan bli satt inn i slike funksjoner. Saknr. 109/16 REFERATLISTA - FORMANNSKAPET 22. AUGUST 2016 Behandling: Pkt 3: Knutsen (KrF) ba om at pkt 3 TV-aksjonen NRK Røde Kors - Oppfordring til bidrag ble tatt opp som sak og at formannskapet bevilget 60 000 kroner, tilsvarende om lag 1,5 krone pr innbygger, til TV-aksjonen NRK Røde Kors. Enstemmig tatt opp som sak. Knutsens forslag enstemmig vedtatt. Pkt 7: Enstemmig tatt til etterretning. Ordfører foreslo at formannskapet ba om sak. Formannskapet støttet dette. Side 4 av 10

Pkt 13: Enstemmig tatt til etterretning. Rådmannen opplyste om at det vil bli lagt fram sak til neste møte. Pkt 17: Borg (FrP) forslo at formannskapet ba om sak om høringsuttalelse til pkt 17, h Høringsbrev - Forslag til endringer i byggesaksforskriften (frist 1.10) og og i Høringsbrev - Forslag til endringer trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen (frist 1.11). Dette fikk henholdsvis kun støtte fra 3 medlemmer (FrP 1, H 1 og Uavh 1 for høringsuttalelse til pkt i) og 1 medlem (1 FrP for høringsuttalelse til pkt h), og falt. Øvrige referatsaker ble enstemmig tatt til etterretning. Vedtak: 1. Administrativ oppfølging av politiske saker 2016 - Formannskapet 2. kvartal Til etterretning 2. Brev fra næringsministeren av 10.08.2016 Utredning av lønns- og arbeidsvilkår for ansatte på skip i norske farvann Til etterretning 3. TV-aksjonen NRK Røde Kors - Oppfordring til bidrag Vedtak: Formannskapet bevilger 60 000 kroner, tilsvarende om lag 1,5 krone pr innbygger, til TV-aksjonen NRK Røde Kors. Beløpet belastes konto 11000 10050 1470. 4. - Oversendelsesbrev - Rapport om kommunestrukturprosessen i Karmøy kommune 2014-2016. - Vedlegg - Rapport til fylkesmannen om kommunestrukturprosessen i Karmøy kommune 2014-2016 Til etterretning 5. - Svar fra LMD - Karmøy kommune - innsigelse til kommunedelplan for fv 47 på strekningen Åkra sør - Veakrossen - Faglig tilråding (Miljø- og klimadepartementet) - Innsigelse til kommunedelplan for fv. 47 på strekningen Åkra sør /veakrossen - Miljødirektoratet sin tilrådning til innsigelsessak til kommunedelplan for fv47 Åkra sør Veakrossen Til etterretning 6. Svar på anmodning om lovlighetskontroll - Kommunestyrets behandling av kommunedelplan 668 Åkra Til etterretning Side 5 av 10

7. -Møtegodtgjørelse - Representantskapsmedlem - Interkommunale selskap -Særutskrift 8-16 - Møtegodtgjørelse - Representantskapsmedlem - Interkommunale selskap Til etterretning. Formannskapet ber om sak. 8. HKS IKS - Overordnet strategiplan 2016-2020 Til etterretning 9. Følgemail - Water valley -Water valley fordeler for alle Til etterretning 10. Svar på klage - Anmodning om utredning av fastlandsdelen av Karmøys kommunetilhørighet Til etterretning 11. -Mail fra bufdir. -Bufdir som sentralmyndighet for Haagkonvensjonen av 1996 Til etterretning 12. -Orientering om vedtak av "Regional plan for areal og transport på Haugalandet" -Brev fra Karmøy kommune til KMD Til etterretning 13. Gjelder fremtidig eierskap og utnyttelse av Lyngsenteret i Visnes Til etterretning 14. -Skatteinngang juli 2016 -Skatteinngang juli 2016 Til etterretning 15. Innkalling rådsmøte 04/16 Haugaland Vekst Til etterretning 16. Brev til Kunnskapsdepartementet «Høring om endring i opplæringsloven og friskoleloven skolemiljø» Til etterretning 17. Innkomne høringer: a. Utredning av fylkesmannens fremtidige struktur - Utsendelse av foreløpig rapport på bred innspillsrunde (frist 14.10) Side 6 av 10

b. Høringsbrev - Innføring av automatisk frikort for egenandeltak 2 og avvikling av sykdom (frist 20.9) c. Høring - Revidert strålevernforskrift og endringer i strålevernloven (frist 20.9) d. Høring - Tilskudd til private barnehager (frist 30.9) e. Høring - Ny delversjon av referansekatalogen for anbefalte og obligatoriske ITstandarder i forvaltningen sommeren 2016 (frist 1.9) f. Høringsbrev - Forslag til endringer i arbeidsavklaringspenger (frist 1.11) g. Høring - Forslag til kommunal planstrategi for Tysvær kommune 2016-2019 (frist 25.8) h. Høringsbrev - Forslag til endringer i byggesaksforskriften (frist 1.10) i. Høringsbrev - Forslag til endringer trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen (frist 1.11) j. Høring - Forslag til EU-direktiv om sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer (frist 15.9) k. Høring om forslag til endringer i tobakksforskriftene og ny forskrift om elektroniske sigaretter (frist 26.9) l. Høringsbrev - Register- og tilsynsordning for salg av tobakksvarer mv (frist 1.10) m. Høring - Forslag til lov om informasjonstilgang, taushetsplikt m.v. for statens helsetilsyn ved gjennomgang av et utvalg saker om akuttplassering og omsorgsovertakelse etter barnevernloven (frist 19.8) n. Høring - Forslag til endring i dok-forskriften (frist 15.8) o. Forslag til midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av personer som søker beskyttelse (frist 15.8) p. Høring - Forslag til endringer i læreplan for vg3 bilfaget, lette kjøretøy (frist 26.9) q. Høyring - Sluttrapport frå prosjekt for Stord sjukehus i lys av føringane i nasjonal helse- og sjukehusplan (frist 30.9) r. Høring - Forslag til ny forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene (frist 30.10) s. -Høring - Forslag til lov om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åsetesretten (frist 26.9) -Klargjøring - Høringsnotat om forslag til lov om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åseteretten t. Høring - Forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta (frist 1.10) u. Høring om endringer i opplæringsloven - oppstart av grunnskoleopplæring og mulighet for dispensasjon (frist 12.9) Til etterretning Saknr. 110/16 EVENTUELT - FORMANNSKAPET 22. AUGUST 2016 1. Rådmannen viste til at Gaard (H) hadde varslet skriftlig at han ville be om nærmere orientering om barnevernet i Karmøy. Rådmannen orienterte muntlig. Rådmannen Side 7 av 10

anmodet om at en må være obs på at sakene gjerne har mange sider, og at en bør være varsom med å gå inn i enkeltsaker. Fokuset for formannskapet bør være på overordnet prioritering. Det er ikke grunn til å være mer bekymret for barnevernet i Karmøy kommune enn i andre kommuner. Det er et mål å få ned antall akuttsaker. Rådmannen leverte også ut følgende skriv: Informasjon til Formannskapet 22. august 2016 fra Barneverntjenesten. Bestilling fra Karmøy Høyre: Jeg ønsker en full orientering om følgende punkter (også skriftlig) vedrørende status på følgende punkt. 1. Budsjettstatus pr Juli 2. Antall overtagelser barn hittil i år, herav akutt 3. Antall saker i prosess til fylkesnemnd, herav anket 4. Status organisasjon, sykefravær, oppsigelser, ansettelser og organisering 5. Status oppfølging forvaltnings rapport Deloitte pr 6 mnd. i hht til vedtak Sak 1: Funksjon 244: Pr juli mindreforbruk på 2,5 million. Prognose er mindreforbruk på 2,3 million året sett under ett. Mindreforbruket handler i hovedsak om lønnsutgifter herunder at vi har fått 1 ny fullfinansiert stillinga fra Fylkesmannen for 2016 som vi fikk melding om i juni, og som vi ikke har ansatt i enda. Funksjon 251: Pr juli mindreforbruk på ca 250.000 Prognose er mindreforbruk på 200.000 året sett under ett Funksjon 252: Merforbruk pr juli på 5,6 million. Prognose for året er 8,5 million i merutgifter. Merutgiftene skyldes utgifter til kommunale fosterhjem som er lovpålagt ytelse etter forutgående dom etter rettslige prosesser. Sak 2: Antall omsorgsovertagelser barn pr. 22. august, herav akutt: Karmøy kommune har overtatt omsorgen for 8 barn, herav 6 som var akuttplassert i forkant av omsorgsovertagelse. I 2015 overtok vi omsorgen for 26 barn, herav to i Bokn kommune. Sak 3: Antall saker i prosess til Fylkesnemnd, herav anket: «I prosess» defineres som saker som har vært behandlet eller venter på behandling i fylkesnemnda i 2016. Side 8 av 10

Saker i fylkesnemnda vedrørende omsorgsovertakelse i 2016: 11 saker som omhandler 16 barn. Herav: 1 sak er berammet i desember (3 barn) 3 saker (4 barn) venter på berammelse. 1 saker (1 barn) venter på avgjørelse av fylkesnemnda. Dvs at vi hittil i år har overtatt omsorgen for 8 barn. Vi har hatt 0 saker til fylkesnemnd der barnevernet ikke har fått medhold i krav om omsorgsovertagelse og som vi har anket til tingretten. I én sak (2 barn) fikk barnevernet ikke medhold i tingretten og anket til lagmannsretten. Saken ble sluppet inn for behandling (det er streng siling av saker i lagmannsretten), og ble berammet i september. Barnevernet valgte nylig å trekke saken pga endring av bevisbildet. Vi har hatt 3 saker vedrørende omsorgsovertakelse der barnevernet fikk medhold i fylkesnemnda, og hvor privat part har anket til tingretten. I en sak (2 barn) fikk barnevernet ikke medhold i tingretten. Barna ble tilbakeført. I en sak (3 barn) fikk barnevernet medhold i tingretten for 2 av 3 barn. Ett barn ble tilbakeført. Denne saken har foreldrene anket til lagmannsretten, med beramming i februar 2017. Den siste saken er berammet i september (3 barn). Vi har hatt 5 saker for fylkesnemnda vedrørende krav om tilbakeføring av omsorg. I en sak (1 barn) var det barnevernet som tok initiativ til tilbakeføringen. De resterende sakene (4 barn) ble initiert av privat part. Barnevernet fikk medhold i alle sakene. Sak 4. Status organisasjon, sykefravær, oppsigelser, ansettelser og organisering Barnevernet har 40 stillingshjemler, og 45 ansatte pt. - herunder både fast ansatte og vikarer. Barnevernet er organisert i 3 avdelinger samt stab det er 3 avdelingsledere som har ansvar for hver sin avdeling. Det er pt 2 sykemeldte i tjenesten av de 45 ansatte. Det er to avdelingsledere som er sykemeldte, og vi har satt inn kompetente vikarer for begge to. I 2016 har vi hatt 3 oppsigelser av fast ansatte. Alle ansatte har relevant høgskoleutdanning, og mange har relevante videreutdanninger / er i gang med relevante videreutdanninger. Vi har allerede prosess på utlysning av 2 stillinger for 2 ansatte som skal ut i svangerskapspermisjon fra nyttår vi er tidlig ute slik at vi kan få inn vikarer som overlapper når de går ut. Vi fikk i juni 1 ny fast fullfinansiert stilling fra Fylkesmannen, og denne stillingen har vi også prosess i gang på i fht utlysning. Sak 5 - Deloitte: Vi har prosess på Deloitte-rapporten, og følger den oppsatte fremdriftsplanen. Side 9 av 10

2. Jordåen (V) viste til situasjonen i oljenæringen og at det er svært mange skip i opplag langs kysten. Jordåen har fått mange henvendelser om skip i vårt område, og stilte spørsmål om hva som er gjort for å sikre innbyggerne fra forurensning og støy fra skip, og om mulighetene for å regulere opplagsplassene. Rådmannen svarte. Dette er et generelt problem når vi har nedgangstider i næringen og skip må ligge i opplag. Det er flere problemstillinger i forbindelse med dette, men det er også fordeler knyttet til at skip er oppankret lokalt. 3. Andersen (Ap) stilte spørsmål om sak til klagenemnda. Rådmannen svarte at denne saken blir lagt fram i klagenemndas neste møte. 4. Døsen (A) stilte spørsmål om utlyste stillinger hos brannvesenet, jf vedtak om IKS. Rådmannen svarte at vi er pålagt å ha disse stillingene og ikke kan vente til etter omorganiseringen. 5. Døsen (UA) viste til folkemøte på Skår om gang- og sykkelsti langs Sundveien, og spørsmål som var kommet opp der om overvannsproblematikk i Ålavikveien og ønske om parkering ved badestranda på Skår. Ordfører svarte. Kommunen skal utbedre overvannsproblematikken. Dette er en av grunnene til at prosjektet har blitt forsinket. Ordfører kjenner ikke til eiendomsforholdene ved Skår-stranda, men vil i utgangspunktet være imøtekommende for å se på løsninger ift parkering. 6. Simonsen (H) viste til at arbeidet for å beholde flyplassen er en veldig viktig sak for regionen, både i forhold til næringsliv og reiseliv. Simonsen oppfordret ordfører som regionrådsleder om å invitere destinasjonsselskapet til rådet for å gi en statusoppdatering på Fjord Motorpark og Vikingland Sveio, og betydningen av flyplassen for disse. Ordfører svarte at ledelsen for Fjord Motorpark og Vikingland selv har vært i kontakt med rådet, og at de er bedt om å oppdatere presentasjoner og avstemme disse med vertskommunene. 7. Gaard (H) viste til vedtak i formannskapet 23.05, sak 76 Budsjettoppfølging drift per april 2016, og ba om at dette ble fulgt opp. Rådmannen svarte at sak om orientering om økonomiske forhold innen helse og omsorg og barnevern settes opp på neste møte i formannskapet. 8. Gaard (H) opplyste om at Simonsen (H) vil møte for ham i arbeidsmøte 5.9. Side 10 av 10

SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN 22.08.2016 Formannskapet behandlet saken den 05.09.2016, saksnr. 111/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll fra møte 22.08.2016.

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eivind Jahren Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/2543 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 05.09.2016 Kommunestyret 19.09.2016 SAMARBEIDAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre stadfester den framforhandlede «Samarbeidsavtale om tjenester mellom kommunene Bokn og Karmøy».

SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Som ledd i kommunestrukturprosessen i 2014-2016 ble «nabopraten» gjennomført mellom kommunene på Haugalandet i forskjellige fora. Da Bokn skulle klargjøre sin posisjon, var det ønskelig å kunne tilby et alternativ til sammenslåing med Tysvær kommune. En samarbeidsavtale mellom kommunene Bokn og Karmøy ble utarbeidet politisk og administrativt. Tre møter ble holdt der mellom ordfører, rådmann og varaordfører i Bokn og Karmøy deltok. Dessuten var det egne møter mellom teknisk etat i de to kommunene. I disse møtene ble spørsmål om behov og muligheter diskutert. Avtalen er datert 8. juni 2016. Det er i avtalen forutsatt positive vedtak i begge kommunestyrene. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Da Bokn kommune gjennomførte sin rådgivende folkeavstemning 20. juni, stemte 75 prosent mot sammenslåing med Tysvær. Frammøtet var 63 prosent. Et enstemmig kommunestyre vedtok derfor 21. juni å fortsette som egen kommune. Bokn og Karmøy har i mange år hatt et tett og godt samarbeid. I dag er dette først og fremst knyttet til barnevern og PPT. I følge avtalen kan dette nå utvides til fire nye områder fra 1. januar 2017: Plan/miljø/GEO-data/byggesak, landbrukskontor, teknisk drift/bygg/avløp og samfunnssikerhet/beredskap. Et stort antall andre samarbeidsområder skal vurderes videre. For å følge opp samarbeidsavtalen skal det etableres et politisk samarbeidsorgan bestående av ordfører og varaordfører i de to kommunene, eventuelt komplettert med rådmennene. Rådmennene og en tillitsvalgt fra hver av kommunene vil utgjøre et administrativt samarbeidsorgan. Innhold og kvalitet på tjenestene som leveres fra Karmøy kommune skal tilfredsstille lov og forskrifter. De skal leveres på en slik måte som ikke påfører dårligere eller dyrere tjenester for innbyggerne i Karmøy. Karmøy kan imidlertid til en viss grad oppnå økte stordriftsfordeler. Samarbeidavtalen skal ikke føre til at noen ansatte som berøres blir sagt opp eller få redusert lønn. Noen ansatte i Bokn kan få nye oppgaver, nytt arbeidssted og/eller ny arbeidsgiver. Forutsetningen for at Karmøy kommune leverer tjenester i tråd med avtalen, er at den blir rimeligere enn om Bokn skal utføre tjenestene selv. Prising skal skje etter et selvkostprinsipp. Avtalen skal evalueres innen 1. juli 2019. Avtalen kan sies opp med 12 måneders frist eller kortere dersom begge kommunene er enige om det. Rådmannens konklusjon: Karmøy kommunestyre stadfester den framforhandlede «Samarbeidsavtale om tjenester mellom kommunene Bokn og Karmøy».. Rådmannen i Karmøy, 25.08.2016

Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: «Samarbeidsavtale om tjenester mellom kommunene Bokn og Karmøy».

SAKSPROTOKOLL - SAMARBEIDAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY Formannskapet behandlet saken den 05.09.2016, saksnr. 112/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre stadfester den framforhandlede «Samarbeidsavtale om tjenester mellom kommunene Bokn og Karmøy».

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/3401 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 05.09.2016 BUDSJETTOPPFØLGING PR. JULI 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet tar vedlagte budsjettoppfølging per juli til orientering.

SAKSFRAMSTILLING Budsjettoppfølging per juli Karmøy kommune har per i dag en negative prognose på -8 mill. kroner, og dermed ganske uendret fra forrige rapportering. Forbedringen er i det vesentligste knyttet til bedre tall på finanssiden, mens det fortsatt er utfordringer i helse- og omsorgssektoren. Aktivitetsnivået så langt i 2016 har vært for høyt, og hovedutvalg helse- og omsorg har gjort vedtak om nye innsparingstiltak. Lønnsveksten vil bli lavere enn opprinnelig lagt til grunn, noe som vil kunne gi en mer positiv utvikling utover høsten. Rådmannen vil i denne omgang ikke foreslå ytterligere tiltak, men viser til budsjettvedtakets punkt 8. om rådmannens fullmakt til å fryse budsjettposter og ledige stillingshjemler dersom situasjonen skulle tilsi det. Samlet prognose per juli DRIFT SKATT, RAMMETILSKUDD, FINANS OG PENSJON April -9-8 -1 Juli -7,7-15,3 +7,6 Situasjonen i drift er knyttet til helse- og omsorg. Det jobbes fortløpende med disse utfordringene. Veksten i lønnskostnader i etaten er mer beskjeden. Sammenlignet med jan-aug 2015 har lønnskostnadene økt med 3,3 %. Til sammenligning økte lønnskostnadene med 5,7 % fra 2014 til 2015 og 7,6 % fra 2013 til 2014. Basert på aktivitetsnivået slik det vurderes per i dag, har helse- og omsorgssektoren en negativ prognose på -21 mill. kroner, mens det er positive tall eller balanse i øvrige etater. På dette tidspunkt av året vil det som oftest være negative faktorer som oppdages og meldes inn. Dette kan gi en negativ skjevhet i prognosene. Samtidig er det også en risiko for at styrken i negative utviklingstrekk kan undervurderes. Bedre utvikling i finansmarkedene utover året, høy likviditet og merinntekter fra Haugaland Kraft gjør at finanspostene samlet har en positiv prognose, til tross for en svak start på året for markedsporteføljen. Det er som vanlig knyttet stor usikkerhet til de frie inntektene. Svak lokal skatteinngang og svak befolkningsvekst gjør at frie inntektene per i dag har en negativ prognose til tross for at det nasjonale skatteanslaget ble oppjustert i revidert nasjonalbudsjett. Samlet er prognosen for frie inntekter, finans og pensjon positiv. Grunnlag Prognosene er basert på regnskap per juli, med unntak for lønn hvor det foreligger opplysninger per august. Prognosene er videre basert på annen tilgjengelig informasjon på rapporteringstidspunktet

(ca. 18. august). Grunnet ferieavvikling er det noen områder hvor tilbakemeldingene er basert på status før sommerferien. Mer detaljerte gjennomganger følger på de neste sidene, og er følger inndeling etter etat/hovedutvalg. Rådmann / stab Rådmann/stab Sektor Budsjett 2016 Per. Budsjett Per. Regnskap Avvik per aug. Prognose Politisk styring / Administrasjon 75 827 500 42 502 082 39 514 788 2 987 295 1 200 000 Annet 54 005 500 41 980 453 41 980 660-203 3 700 000 Sum 129 833 000 84 482 535 81 495 448 2 987 092 4 900 000 Lønnskjøring per august Sentraladministrasjon REGN 2016 BUD 2016 REGN 2015 Avvik Vekst Fast lønn 24 450 498 24 915 220 22 654 942 464 722 7,9 % Faste tillegg 99 510 47 272 102 292-52 238-2,7 % Vikar 436 733 2 696 22 612-434 037 1831,4 % Ferievikar 8 428 22 899 31 747 14 471-73,5 % Sykevikar 89 657 19 691 63 200-69 966 41,9 % Ekstrahjelp 209 820 478 780 283 603 268 960-26,0 % Overtid 371 595 302 064 273 041-69 531 36,1 % Annen lønn 11 312 668 12 472 241 11 564 554 1 159 573-2,2 % SUM 36 978 909 38 260 863 34 995 991 1 281 954 5,7 % Sykelønnsrefusjon -1 119 286-532 320-656 051 586 966 70,6 % NETTO SUM 35 859 623 37 728 543 34 339 940 1 868 920 4,4 % Stort sett små avvik. Det som skiller seg ut er «annen lønn», og gjelder lærlinger. Lærlinger Det forventes et positivt avvik på rundt 2,4 mill. kroner knyttet til lærlinger (fordelt på flere funksjoner). Dette på grunn av lavt søkerantall/lavt inntak av lærlinger i 2015, og delvis i 2014. Dette vil gi lavere netto utgifter særlig i 1. halvår, men også på årsbasis. For 2016 tas det inn full kvote med lærlinger. Personalforsikringer Det er inngått ny avtale for personalforsikringer i Karmøy kommune. Den nye avtalen har en vesentlig lavere kostnad, og det forventes et positivt netto avvik på ca. 2,1 mill. kroner. Administrasjon Det forventes et positivt avvik på administrasjon. Avviket er særlig knyttet til perioder med vakante stillinger, samt lavere lønnsvekst. Barnevern - erstatninger Det er per juli utbetalt ca. 0,8 mill. kroner i erstatninger knyttet til kommunal oppreisningsordning for barnevern. Ordningen administreres av Stavanger kommune og omfatter personer som har vært

utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon eller fosterhjem i perioden før 1. januar 1993. Karmøy kommunestyre vedtok å delta i ordningen 10. februar 2015. Samlet forventes det per i dag et positivt avvik på knappe 5 mill. kroner i rådmann/stab.

Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur Sektor Budsjett 2016 Per. Budsjett Per. Regnskap Avvik per aug. Prognose Administrasjon / annet 18 065 000 9 875 120 8 328 117 1 547 005 - Skole 436 041 000 233 431 979 206 699 949 26 732 028 - Barnehage 343 667 000 190 087 550 221 361 430-31 273 880 - Kultur, kulturminner, reiseliv 53 134 000 29 198 655 29 059 359 139 301 - Sum 850 907 000 462 593 304 465 448 855-2 855 546 - Lønnskjøring per august Oppvekst og kultur REGN 2016 BUD 2016 REGN 2015 Avvik Vekst Fast lønn 288 761 350 296 300 101 288 186 406 7 538 751 0,2 % Faste tillegg 763 946 770 036 726 018 6 090 5,2 % Vikar 6 453 530 1 923 057 6 723 125-4 530 473-4,0 % Ferievikar 323 893 176 457 261 040-147 436 24,1 % Sykevikar 9 069 228 17 773 504 8 546 183 8 704 276 6,1 % Ekstrahjelp 6 910 283 2 282 616 4 444 201-4 627 667 55,5 % Overtid 232 774 419 244 165 921 186 470 40,3 % Annen lønn 1 409 287 3 115 913 667-1 406 172 54,2 % SUM 313 924 291 319 648 130 309 966 561 5 723 839 1,3 % Sykelønnsrefusjon -13 662 636-12 384 480-14 270 739 1 278 156-4,3 % NETTO SUM 300 261 655 307 263 650 295 695 822 7 001 995 1,5 % Barnehage Stor underskudd i regnskapet per juli men dette skyldes tidspunkt for utbetaling av tilskudd. Tall fra barnehageopptaket høsten 2016 viser et økt antall oppholdstimer i barnehagene. Økningen skyldes både at en større andel små barn, samt at flere velger fulltidsplass. Det siste kan være en effekt av nye ordninger for betalingsreduksjon, som for en del av familier med lav inntekt kan gi klart mindre prisforskjell på korttidsplass og fulltidsplass. Dersom veksten i antall timer utover høsten har samme utvikling som i fjor, vil det gi et merforbruk på 2,7 mill. kroner i tilskudd til barnehageplassen. Samtidig kan det tenkes at denne effekten blir mindre denne høsten, fordi flere av de som kan ha utsatt å søke plass ikke utsetter dette hvis de er i en situasjon hvor de betaler mindre for barnehageplassen. Utgifter til spesialpedagogiske/særskilte tiltak barnehager økte mye frem til og med 2014. I 2015 gikk kostnadene noe ned. Vi ser nå at ved oppstart av barnehageåret 2016/2017 var antall vedtakstimer økt med nærmere 6 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Det er også en tendens til at en større andel av timene som gis er pedagogtimer, mens andelen miljøarbeidertimer går noe ned. Dette påvirker også kostnadsbildet. Som følge av nedgangen i fjorårets regnskapstall, gir budsjettet rom for en viss økning sammenlignet med 2015, men det forventes med dagens aktivitetsnivå at det kan bli et merforbruk på ca. 2,5 mill. kroner i 2016. I positiv retning forventes det et positivt avvik knyttet til kommunal kontantstøtte på 0,7 mill. kroner. Lavere lønnsvekst og positive tall i kommunale barnehager vil også kunne bidra positivt. Og

det arbeides med sikte på å oppnå balanse i sektoren ved årets slutt. Det er for tiden to klagesaker fra ikke-kommunale barnehager til behandling hos Fylkesmannen, noe som utgjør en usikkerhet. Skole Stort positivt avvik per juli. Om lag halvparten av dette gjelder innbetalte tilskudd, som skal dekke særskilte kostnader i kommende skoleår. Dette vil bli budsjettregulert. Dels skyldes avviket også sesongbasert mindreforbruk som vil rette seg opp gjennom året, samt merinntekter i SFO. Dette, sammen med lavere lønnsvekst, kan trekke i positiv retning for sektoren samlet sett. Kultur, livssyn og kulturminnevern mv. Det forventes ikke vesentlige avvik ved årets slutt. Høyere vekst i oppholdstimer i barnehagene, samt en økning på særskilte tiltak på barnehagesiden gir en risiko for negativt avvik i barnehagesektoren. Lavere lønnsvekst og høyere inntekter er faktorer som kan bidra til å få etaten til å oppnå balanse samlet sett. Rådmannen har fullmakt til å fryse budsjettposter og ledige stillingshjemler, dersom situasjonen skulle tilsi det (jf. Budsjettvedtakets punkt 8).

Helse og omsorg Helse og omsorg Sektor Budsjett 2016 Per. Budsjett Per. Regnskap Avvik per aug. Prognose Administrasjon og annet 14 156 000 7 984 254 5 954 667 2 029 586 - Helse 75 600 000 40 243 860 35 027 311 5 216 548 1 700 000 Omsorg - institusjon 254 771 000 139 323 782 146 309 169-6 985 390-9 100 000 Omsorg - i hjemmet 286 790 000 179 307 409 189 423 143-10 115 736-11 500 000 Sosialtjenesten 93 341 000 53 982 518 44 472 115 9 510 401 4 300 000 Barnevernstjenesten 72 974 000 38 319 454 41 143 744-2 824 290-6 200 000 Sum 797 632 000 459 161 277 462 330 149-3 168 881-20 800 000 Lønnskjøring per august Helse og omsorg REGN 2016 BUD 2016 REGN 2015 Avvik Vekst Fast lønn 279 024 417 284 651 427 276 211 821 5 627 010 1,0 % Faste tillegg 49 355 331 48 380 319 48 881 624-975 012 1,0 % Vikar 12 439 959 14 945 276 13 773 361 2 505 317-9,7 % Ferievikar 15 035 475 13 387 384 15 068 876-1 648 091-0,2 % Sykevikar 22 624 083 19 466 930 22 817 327-3 157 153-0,8 % Ekstrahjelp 24 219 182 8 806 964 17 142 901-15 412 218 41,3 % Overtid 6 591 050 3 644 298 6 788 882-2 946 752-2,9 % Annen lønn 22 845 325 16 764 307 17 509 103-6 081 018 30,5 % SUM 432 134 822 410 046 905 418 193 895-22 087 917 3,3 % Sykelønnsrefusjon -22 447 939-20 669 760-21 182 865 1 778 179 6,0 % NETTO SUM 409 686 883 389 377 145 397 011 030-20 309 738 3,2 % Negativ situasjon per august. Dersom lønnskostnadene utvikler seg på samme måte gjennom året som i 2015, tilsier det et negativt avvik på lønn i helse og omsorg på ca. -23 mill. kroner. Men det ligger mye usikkerhet rundt dette. Det pågår for tiden er en kartlegging og opprydning av hvordan lønnskostnadene blir ført. Dette gir seg blant annet utslag i at flere nå blir ført som ekstrahjelp, som tidligere har blitt lønnet som fast lønn. Tabellen over må tolkes i lys av dette. Lønnsoppgjøret for de største gruppene av kommunalt ansatte er gjennomført. Lønnsveksten i årets oppgjør ble noe lavere enn lagt til grunn for budsjettet, og etterbetalinger av lønnsoppgjøret ble allerede gjennomført i juli. Det er derfor en forventning at dette, sammen med øvrige tiltak, vil bremse opp den negative utviklingen som har vært til nå. Samlet sett er aktivitetsnivået i sektoren ikke økt særlig fra 2015 til 2016 kostnadsveksten følger om lag lønnsveksten. Det har imidlertid ikke lykkes å ta ned driften i så stor grad som forutsatt. Pågående arbeid med ressurs- og økonomistyring Karmøy kommunestyre har ved behandling av budsjettoppfølging drift per april 2016 vedtatt at «Karmøy formannskap bed Rådmannen foreta en strammere kostnadskontroll i området Helse- og omsorg og Barnevern. Helse- og omsorgsutvalget skal involveres og det skal rapporteres til formannskap og helse- og omsorgsutvalget om det pågående arbeidet.»

Rådmannen har satt i gang flere prosjekter for å bedre økonomien i helse- og omsorgssektoren. Med mange parallelle tiltak og omorganiseringer som pågår samtidig, er det vanskelig å isolere effekter av enkelttiltak. I tillegg forandrer ytre forutsetninger seg også, blant annet knyttet til at det oppstår kostnadskrevende tiltak knyttet til enkeltpersoner. Selv om utfordringene fortsatt er høyst reelle og til stede, er det også tegn til oppløftende resultater på enkelte områder som det har vært satt fokus på. Prosjektet «mobil omsorg» har blitt godt mottatt i tjenestene, og vi ser allerede at løsningen legger til rette for mer effektiv tidsbruk. Innenfor ordinære hjemmetjenester har utviklingen vært positiv, og flere enheter som har slitt med merforbruk har nå fått bedre tall. Kommunen har den siste tiden klart å ta i mot alle pasienter som er meldt utskrivningsklare fra sykehuset, og har ikke hatt overliggere siden mars. Samtidig er det andre områder hvor aktivitet og kostnader fortsatt er for høye i forhold til budsjett, og hvor utfordringene har blitt større. Det er i løpet av 2016 satt i gang flere prosjekter på systemnivå for å bedre økonomistyringen på helse- og omsorgssektoren. Det legges særlig vekt på å få til bedre oversikt over personalressursene, for å gi bedre muligheter til styringen av disse. Rådmannen har besluttet å teste ut systemet Gat Analyse. Dette er et verktøy som skal sette data fra kommunens turnussystem i system og på den måten gjøre dem lettere tilgjengelig til bruk for oppfølging og analyse. Verktøyet skal gi kontinuerlig oppfølging av styring og forbruk av personalressurser, og vil kunne gi bedre oversikt over bruk av ekstravakter, forskjøvet vakter, overtid, fravær mv. Systemet skal også bidra til å holde kontroll på om det er samsvar mellom budsjetterte hjemler, bemanningsplaner og faktisk forbruk av arbeidstimer. Gat Analyse skal være til hjelp både for virksomhetsledere, overordnet ledelse og stab personal/økonomi. Systemet skal testes ut fra september 2016. Systemet vil blant annet kunne gjøre det lettere å måle effekten av tiltak som settes inn for å effektivisere driften. Gjennom å kunne hente ut denne informasjon i sanntid skal systemet gi en mye raskere og bedre oversikt over trender og utvikling for faktisk forbruk av arbeidstimer enn det man kan gjennom regnskapstall alene. Helse- og omsorgsetaten har over lengre tid hatt utfordringer knyttet til personer som har jobbet i vikariater og på timelønn, og som over tid har opparbeidet seg rettigheter til fast ansettelse. Omfanget av ekstrahjelp og personer med krav om fast ansettelse men som det ikke er stillingshjemmel til var per juli om lag 50 årsverk. Det blir viktig å finne løsninger for å redusere omfanget av dette fremover. Det vil alltid være situasjoner hvor det er behov for ekstra bemanning i perioder som følge av særlige krevende pasienter mv. Men rådmannen vil legge vekt på at slike ting må være midlertidige, og at man så snart som mulig må finne varige løsninger innenfor tildelte budsjettmidler. Personer som har krav om fast ansettelse bør løpende flyttes inn i hjemlede stillinger når anledningene byr seg til dette. Dette vil måtte innebære at aktivitet og faktisk bemanning må tas ned der dette er mulig. Den vedtatte ansettelsesstoppen kan ses i sammenheng med dette. Det er likevel sånn at disse kravene må ses i lys av at det har vært situasjoner hvor virksomhetene har sett behov for å ta inn personell utover grunnbemanning på grunn av høyt aktivitetsnivå og særskilte behov. Rådmannen vil understreke at det for en kommune

med Karmøys økonomiske forutsetninger, er helt nødvendig å fortsette arbeidet for å få til en mer kostnadseffektiv driftsstruktur. I tråd med tidligere vedtak i kommunestyret, har rådmannen styrket ressursene knyttet til økonomisk analyse og styring. Dette skal bidra både til å legge til rette for bedre løpende økonomi- og ressursstyring og gi bedre beslutningsgrunnlag for hvordan kommunen kan oppnå en mer kostnadseffektiv drift. KOSTRA-tall viser at Karmøy kommune har en høy ressursbruk på pleie- og omsorgssektoren ut fra de objektive kriterier dette kan måles på. Årsakene til dette er vanskeligere å peke på, da det er utfordrende å få kunnskap om det høye forbruket skyldes lavere effektivitet, dyrere driftsstruktur, høyere kvalitet eller lavere terskel for å få tjenester. Det er igangsatt et arbeid for å kartlegge og sammenligne kostnadene ved ulike driftsenheter i Karmøy og andre kommuner. Institusjoner og utskrivningsklare pasienter Aktivitetsdata institusjon Aktive tiltak 1. tertial Aktive tiltak 2. tertial Venteliste 1. tertial Venteliste 2. tertial Sykehjem langtid 204 204 7 2 Sykehjem korttid 67 69 13 17 (2. tertial er tall per 11. august) Negativt avvik på 11,2 mill. kroner i forhold til periodisert budsjett. En netto kostnadsvekst på ca. 8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Den største delen av det negative avviket er knyttet til spesiell tilrettelegging til enkelte brukere som ikke kan nyttiggjøre seg kommunens ordinære tilbud. Dette er særlig knyttet til avlastning/barnebolig. Norheim BBH og Vea Sykehjem har vært to enheter som tidligere har hatt de største negative avvikene blant institusjonene. Det er gjennomført endring i turnus ved Norheim BBH som gir en lavere bemanning, og virksomheten har de siste månedene vært i om lag balanse. Virksomheten ved Vea sykehjem er også gjennomgått. Sykehjemmet var i balanse i juli. I løpet av de siste månedene har det vært nødvendig å midlertidig øke bemanningen ved Storesund BBH, som følge av ekstra ressurskrevende brukere. Enheten har derfor hatt merforbruk de siste månedene. Høyere bruk av ferievikarer enn budsjettert, har så langt gitt et ekstra merforbruk på rundt 1,6 mill. kroner. Siste del av utbetalingene av ferielønn (medio juli-medio august) skjer i september, og det ventes at dette avviket vil øke. Positivt avvik for kjøkkendriften og dagsenter. Prognosen for 2016 er per i dag på - 8,1 mill. kroner. Kommunen har ikke fullt ut hatt ledige sykehjemssenger til alle som er blitt meldt utskrivningsklare fra sykehuset. Dette har medført utgifter til Helse Fonna på 1,2 mill. kroner. Det var særlig i januar at dette var en utfordring, mens det har vært relativt få tilfeller etter det. Antall overliggerdøgn var 226 i januar, mens det i februar og mars var hhv. 18 og 40. Det har ikke vært overliggere siden mars. Prognosen for 2016 er per i dag på -1 mill. kroner.

Omsorg i hjemmet Aktivitetsdata hjemmetjenester Aktive tiltak 1. tertial Aktive tiltak 2. tertial Timer/uke 1. tertial Timer/uke 2. tertial Hjemmesykepleie 896 861 6389 6217 Praktisk bistand og opplæring Psykiatrisk hjemmesykepleie 227 232 5414 5493 203 242 247 174 Praktisk hjelp i hjemmet 374 405 384 510 Sum timer 12 455 12 394 Aktive tiltak er antall personer med dette tiltaket. Tallene omfatter både ordinære hjemmetjenester, og personer i boliger. (2. tertial er tall per 11. august) Hele hjemmetjenesten har nå innført mobil pasientjournal, også kjent som Visma Mobil Omsorg. Dermed har de tilgang til pasientjournalen og arbeidslistene på mobiltelefoner kjøpt inn til formålet. Erfaringene så langt er gode. Mobil pasientjournal har blitt godt mottatt i tjenestene, og vi ser allerede at løsningen legger til rette for mer effektiv tidsbruk i forbindelse med rapportene. Tilgang til viktige opplysninger i pasientjournalen når personellet er hjemme hos bruker gir trygghet for de ansatte og kvalitetssikring av tjenestene til brukerne. Det at de ansatte dokumenterer fortløpende i forbindelse med tjenesteytingen, gir også bedre kvalitet på dokumentasjonen, samtidig som det reduserer stresset på slutten av vakten. Dette fører i tillegg til mindre overtidsbruk for vakthavende sykepleier. Det er for tidlig å kunne tallfeste effekten i og med at vi har flere pågående tiltak, men erfaringene så langt er positive. Hjemmetjenester har et negativt avvik på 0,3 mill. kroner per juli. Netto kostnader er redusert med 7 prosent sammenlignet med samme periode i 2015, som følge av at lønnskostnadene er gått ned. Prognosen for 2016 er per i dag på -1,2 mill. kroner. Drift av boliger med heldøgns omsorg har et negativt avvik på -7,7 mill. kroner per juli. Netto kostnader har økt med 2 prosent fra samme periode i 2015. Negativ utvikling i enkelte boliger knyttet til økning i antall brukere og endrede brukerbehov i enkelte boliger. Det er to boliger som står for brorparten av avviket, og er knyttet til nye brukere med større bistandsbehov. Uten disse ville boligene vært i balanse siste to måneder. Etter omorganiseringen er alle boligene nå samlet under en virksomhetsleder. Vedtakstimer og bemanning gjennomgås. Prognosen for 2016 er per i dag på -11,8 mill. kroner. På brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er det et negativt avvik på 3,6 mill. kroner per juli. Netto kostnader har økt med om lag 35 prosent sammenlignet med samme periode i 2015. For ressurskrevende brukere vil kommunen få refundert 80 prosent av kostnadene som overstiger 1,1 / 1,7 mill. kroner (avhengig av type bruker) per år, for personer under 67 år. Tjenesten er etter

omorganiseringen samlet under en virksomhetsleder. Prognosen for 2016 er per i dag på -3,3 mill. kroner. Nattjenesten har et negativt avvik på 1,0 mill. kroner per juli. Det har vært utfordringer knyttet til både rekruttering og sykefravær, og bedriftshelsetjenesten har vært koplet inn. Rekrutteringssituasjonen har gjort at andre og dyrere vaktordninger er blitt brukt for å dekke behovene. Tjenesten er nå samlokalisert på hjemmetjeneste Midt. Sårbarheten ved fravær er blitt betydelig redusert, og behovet for ekstra innleie vil også reduseres. 5 mill. kroner av rammen på funksjon 254 er ikke fordelt til tjenestene, for å kunne ha en buffer for endringer gjennom året. Når det tas hensyn til dette, er samlet prognose på funksjon 254 på -11,5 mill. kroner. Sosialtjenesten Arbeidsledigheten i Karmøy var i juli 4,0 prosent, eller 883 helt ledige personer. Dette er en økning på 124 personer siden i fjor. Utgiftene til introduksjonsordningen, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet er innenfor budsjett, og det forventes positivt avvik på disse områdene. Utgiftene til tolketjenester har imidlertid økt mye, og trekker prognosen litt ned. Det forventes balanse eller positive avvik innen tilbud til personer med rusproblemer og kommunale sysselsettingstiltak (funksjon 243 og 273). Samlet prognose for sosiale tjenester er per i dag på +4,3 mill. kroner. Barnevernstjenesten Aktivitetsdata barnevern 2016 Per 11.8 Omsorgsovertakelser hittil i 2016 8 Herav akuttplasserte i forkant 6 Antall barn tilbakeført til foreldre i 2016 Barn med hjelpetiltak og under omsorg 354 Barn med undersøkelse 168 Negativt avvik på 2,8 mill. kroner per juli. Merutgiftene er knyttet til tiltak når barn er plassert av barnevernet. Tiltakskostnadene er 22 prosent høyere enn samme periode i fjor. Dette gjelder særlig utgifter til fosterhjem. Kostnadsøkningen henger også sammen med at prisene vi betaler for institusjonsplasser har økt. Siden den gang er antall barn i institusjon redusert. Det er i dag 127 barn under omsorg i fosterhjem eller institusjon, og 24 personer på ettervern. I 2016 er antall barn på institusjon redusert fra 10 barn i 2015 til 5 barn i 2016. Tendensen er at stadig færre blir passer på institusjon, etter planen skal tre barn skrives ut i løpet av høsten 2016, og det forventes få nye saker i løpet av året. Dette vil gi positive effekter i regnskapet utover året. Samtidig vil prisene på institusjon fortsette å stige, samtidig som at lovendring om ettervern mv. gir økte 4

kostnader. Barnevernet vil i enda større grad satse på forebygging og hjelpetiltak i familien for å unngå omsorgsovertakelse. Samlet prognose for barnevernstjenesten er per i dag på -6,2 mill. kroner. Kommunehelsetjenesten Det forventes et positivt avvik ved årets slutt. Det er mindreforbruk blant annet knyttet til at ikke alle hjemler i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har vært besatt. Samtidig er det et reelt negativ avvik knyttet til legevaktsamarbeidet med Haugesund kommune. Mobil pasientjournal skal innføres også i Fysio- og ergoterapitjenesten. Akutthjelp helse- og omsorgstjenesten (funksjon 256) Fra 2015 til 2016 gikk det fra ekstern finansiering fra Helsedirektoratet til rammefinansiering. Finansieringen var delt mellom Helsedirektoratet og Helse Fonna. I 2015 skulle vi fått utbetalt ca. 4,5 mill. kroner, men har kun mottatt 3 mill. kroner. 1,5 mill. kroner vil vi kreve fra Helse Fonna. I 2016 har det vært økt aktivitet i avdelingen. Sykefravær Tabellen under viser utvikling i sykefraværet. I 2. kvartal var sykefraværet på 8,1 prosent, litt høyere enn i 2015 hvor det i samme periode var et fravær på 7,9 prosent. Fraværet var likevel klart under samme periode i 2013 og 2014 (begge på 9,5 prosent). Første halvår har fraværet samlet sett vært lavere i 2016 enn i 2015. Sykefravær per kvartal, pleie- og omsorgssektoren 1.kv 13 2.kv 13 3.kv 13 4.kv 13 1.kv 14 2.kv 14 3.kv 14 4.kv 14 1.kv 15 2.kv 15 3.kv 15 4.kv 15 1.kv 16 2.kv 16 Institusjon (25320) Hjemmetj (25410) Boliger med heldøgnsopphold (25415) 12,4 9,9 8,5 10,2 13 13 12 11 12,2 8,5 7,9 9 9,9 7,9 13,2 9 7,2 9,2 9 7,3 7 8,2 9,5 8,1 5,6 7,9 7,4 7,1 10,3 12 11 10,4 10 9,1 8,7 9 11,3 9,1 9,1 11,1 9,6 9,4 HO totalt 11,2 9,5 8,4 9,6 10 9,5 8,5 9 10,2 7,9 7,1 8,6 9,3 8,1 Vedtatte tiltak Hovedutvalg helse og omsorg vedtok 14. april tiltak som gir en anslått effekt på 11 mill. kroner i 2016. Vedtaket er gjengitt under. For ytterligere informasjon om disse tiltakene, vises det til sak 17/16 i hovedutvalget. Status for tiltakene: Ansettelsesstopp: Alle stillinger vurderes med tanke på om ansettelse kan utsettes, øke turnovertid eller eventuelt ikke ansette i vikarer. Samhandling arbeidsgiver/arbeidstaker: Velferdsmidler brukes ikke og er derfor innspart. Endring i avtale for gjennomsnittsberegning er det ikke oppnådd enighet om. Effekter av redusert sykefravær er vanskelig å måle, men det kan generelt virke som om vi i for liten

grad får uttelling i regnskapet for redusert sykefravær. Arbeidstøy innføres for enkelte ansatte i hjemmetjenesten fra september, og vil gi noe reduksjon i klesgodtgjørelse. Omsorgstjenesten: Mobil omsorg er nå innført, med gode erfaringer. Økt effektivitet gir mer handlingsrom for hjemmetjenesten. Samlokalisering på Avaldsnes går etter planen, og oppstart for nye lokaler er nå satt til 12. september. Dette vil gi samordningsgevinster. Gjennom Haugalandsprosjektet jobbes det med flere delprosjekter innen velferdsteknologi. Nye trygghetsalarmer rulles ut i høst. Bruk av sensorteknologi, GPS etc. fases inn utover høst/vinter. Det er nå innført dobbeltrom på en korttidsavdeling på Norheim. Tiltaket ser ut til å ha planlagt effekt.

Teknisk Teknisk Sektor Budsjett 2016 Per. Budsjett Per. Regnskap Avvik per aug. Prognose Stab 4 459 000 898 081 939 475-41 393 100 000 Forvaltning 5 974 000 966 065 1 425 084-459 020 200 000 Eiendom 92 159 000 17 252 294 17 260 167-7 874 600 000 Drift 41 814 000 6 816 116 7 567 306-751 190 - Brann og redning 30 204 000 4 931 895 3 369 581 1 562 314-300 000 Sum 174 610 000 30 864 451 30 561 613 302 837 600 000 Lønnskjøring per august Teknisk REGN 2016 BUD 2016 REGN 2015 Avvik Vekst Fast lønn 51 790 335 51 552 306 48 303 362-238 029 7,2 % Faste tillegg 810 295 1 993 570 779 887 1 183 275 3,9 % Vikar 372 262 20 894 198 052-351 368 88,0 % Ferievikar 1 781 339 1 166 951 1 284 481-614 388 38,7 % Sykevikar 605 491 203 021 194 848-402 470 210,8 % Ekstrahjelp 501 478 324 147 586 106-177 331-14,4 % Overtid 915 758 1 303 953 624 182 388 195 46,7 % Annen lønn 25 709 301 27 146 614 28 194 101 1 437 313-8,8 % SUM 82 486 259 83 711 456 80 165 019 1 225 197 2,9 % Sykelønnsrefusjon -2 461 025-2 500 800-2 761 423-39 775-10,9 % NETTO SUM 80 025 234 81 210 656 77 403 596 1 185 422 3,4 % Positivt avvik på lønn per august. En stor del av dette skyldes blant annet lønnskostnader innen brannvesenet, hvor lønn til deltidsmannskaper har en annen fordeling gjennom året. Det forventes ikke merkostnader på lønn ved årets slutt. Annen lønn omfatter også en del særskilte lønnsarter i Kostra for renholds- og vedlikeholdsarbeidere. Postene her bør derfor ses i sammenheng med de øvrige lønnspostene. Eiendomsavdelingen Det er inngått ny avtale for forsikringer, noe som ventes å gi en innsparing på 0,3 mill. kroner i forhold til budsjett. Ny renholdsplan anslås å gi en innsparing på 0,4 mill. kroner. Energikostnadene i eiendomsforvaltningen ligger per juli 1,4 mill. kroner under periodisert budsjett, som følge av lavere energiforbruk. Videre utvikling vil avhenge av den videre pris- og forbruksutviklingen, som særlig påvirkes av klimatiske forhold. Det forventes per i dag et positivt avvik på ca. 0,5 mill. kroner ved årets slutt. Den tidligere avtalen med Fylkeskommunen og Karmøy kommune om leie i Karmøyhallen er utløpt. Denne avtalen innebar et årlig fastbeløp, samt en lav leiepris per time. Dette fastbeløpet, som kom i stand som en form for investeringstilskudd, og på grunn av usikkerhet om fremtidig løsning ble inntektene tatt ut av budsjettet for 2016 (jf. omtale i budsjettiltak TE10 i vedtatt budsjett). Forhandlinger om ny leieavtale er igangsatt. Ny avtale kan medføre at fastbeløpet forsvinner, men at det betales en høyere leiepris per time. Det er enighet med fylkeskommunen om at inntil ny avtale foreligger, skal det

betales leie som i den game avtalen. På den bakgrunn legges det til grunn at det kan bli et positivt avvik på 0,6 mill. kroner ved årets slutt. I budsjettet ble det lagt til grunn økte inntekter i husleie fra både markedsleie (økt leiepris) og økt husutleiegrad (færre tomme boliger, og kortere perioder uten ny leietaker). En ny gjennomgang av situasjonen har vist at økt bruk av markedsleie ikke utgjør så stor økning som budsjettert inntektsøkning tilsier. I tillegg er det utfordringer knyttet til å endre tildelingspraksis slik at perioder uten leietaker i leilighetene blir redusert. Som en følge av dette anslås det per i dag et negativt avvik på leieinntekter på 1,2 mill. kroner på årsbasis. Forvaltning I budsjettet for 2016 er det tatt høyde for lavere aktivitet / færre saker på forvaltningsavdelingens områder. Det er likevel en usikkerhet knyttet til inntektene her. Per juli er inntektene om lag som budsjettert. Samtidig er det generelt noe innsparinger på utgiftssiden, blant annet knyttet til at en person er i fødselspermisjon. Det forventes på usikkert grunnlag et positivt avvik på 0,2 mill. kroner ved årets slutt. Den største risikofaktoren er variasjon i saksmengde. Drift Det forventes ikke vesentlige avvik ved årets slutt innenfor driftsavdelingens områder. Ekstremvær er en risikofaktor, som kan påvirke strømpris og vedlikeholdskostnader (opprydning, brøyting o.l.). Brann- og ulykkesvern Et positivt avvik per august er Det forventes ikke vesentlige avvik ved årets slutt innenfor brann- og ulykkesvern. Risikofaktorer er blant annet variasjon i utrykningsfrekvens og mulige ekstrakostnader i forbindelse med innføring av det statlige nødnettsprosjektet. VAR For VAR-avdelingen vil det være slik at mer- eller mindreforbruk ikke vil slå ut på kommunens samlende mer-/mindreforbruk, da ubrukte midler vil bli satt av på selvkostfond og omvendt. Det vil imidlertid påvirke kommunens netto driftsresultat. Beregnede kapitalkostnader for VAR vil påvirke kommunens samlede mer-/mindreforbruk. Dette er omtalt under finanspostene. Teknisk etat har per i dag en positiv prognose for 2016 på +0,6 mill. kroner.

Skatt og rammetilskudd, pensjon og finansposter Skatte og rammetilskudd, pensjon og finansposter Sektor Budsjett 2016 Per. Budsjett Per. Regnskap Avvik per aug. Prognose Skatt og rammetilskudd -2 048 500 000-1 335 526 200-1 326 478 096-9 048 104-6 800 000 Eiendomsskatt -114 400 000-85 875 000-86 951 628 1 076 628-400 000 Integreringstilskudd -44 200 000-23 196 572-27 870 100 4 673 528 4 000 000 Rente- og finansinntekter -66 260 000-45 896 400-50 600 959 4 704 559 12 700 000 Renteutgifter og avdrag 118 530 000 13 106 300 11 598 006 1 508 294 1 000 000 Finansieringstransaksjoner 54 067 000 - - - - Kapitalkostnader VAR* - - - - -2 900 000 Pensjon 192 122 000 109 629 744 100 442 166 9 187 578 - Sum -1 908 641 000-1 367 758 128-1 379 860 611 12 102 483 7 600 000 Skatt- og rammetilskudd («frie inntekter») Budsjetterte frie inntekter bygger på tallene i statsbudsjettet. Dersom man legger siste statlige anslag for skatteinngangen til kommunal sektor til grunn, og tilsier dette at Karmøy kommunes frie inntekter vil bli om lag 7 mill. kroner lavere enn budsjettert. Det er da lagt til grunn at skatteinngangen i Karmøy blir på 86,5 % av landsgjennomsnittet per innbygger. Per juli var skatteinngangen på svake 86 % av landsgjennomsnittet. Det er flere årsaker til at prognosen avviker fra budsjett. I negativ retning trekker svakere befolkningsutvikling ut 2015. Befolkningstallet per 1.1.16 er dermed lavere enn det som ble lagt til grunn for Karmøy i statsbudsjettet. Dette påvirker skatteutjevningen, og slår ut med til sammen 6 mill. kroner. I tillegg var budsjettet basert på en at skatteinngangen i Karmøy utgjorde 90,4 % av landsgjennomsnittet, som i regnskap 2014. Regnskap 2015 endte imidlertid opp med et nivå på 88,5 prosent av landsgjennomsnittet. I de siste tilgjengelige nasjonale tallene (juni), er andelen falt ytterligere til 84,4 prosent. Dette gir en betydelig lavere skatteinngang, samtidig som nedgangen ikke fullt ut kompenseres av skatteutjevningsordningen. På den positive siden har skatteinngangen nasjonalt vært høyere enn anslått i Statsbudsjettet. I revidert nasjonalbudsjett ble det nasjonale skatteanslaget oppjustert med 0,7 mrd. kroner. Gjennom skatteutjevningen tar Karmøy del i de høyere tallene nasjonalt, og hvis det anslaget slår til vil det kunne utgjøre ca. 5-6 mill. kroner for Karmøy. Anslagene er usikre, og vil være helt avhengig av den nasjonale skatteinngangen. Estimatet som gis her, bygger på en forutsetning om at samlet skattenivå blir lik anslaget i revidert statsbudsjett (RNB). Skatteinngangen per i dag ligger høyere enn staten anslo i RNB. Dette har ikke minst sammenheng med en veldig god skattemåned i mai, hvor det var en kraftig vekst i forskuddsskatten. Dette antas i stor grad å være spesielle årsaker særlig økt behov for å innbetale tilleggsforskudd for å unngå restskatt, blant annet som følge av lavere rente i 2015 og dermed lavere rentefradrag. Skatteinngangen i juli vokste med 5,4 % i forhold til samme måned i 2015. Blir det resultatet også for de gjenværende månedene, vil skatteinngangen nasjonalt være like i overkant av statens anslag i RNB.

Eiendomsskatt Utskrevet eiendomsskatt forventes i utgangspunktet å bli om lag som budsjettert. Det er usikkerhet knyttet til gjenstående klagebehandling og omfanget av eventuelle tilbakebetalinger etter hvert som klagene behandles. Integreringstilskudd Per i dag anslås det at inntekter fra integreringstilskudd kan bli om lag 4 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjettert. Rente- og finansinntekter Det har vært et varierende år i finansmarkedene, særlig med relativt kraftig fall i aksjemarkedene tidlig i året. Etter hvert har kommunens finansportefølje hentet seg inn igjen, og ved utgangen av juli hadde porteføljen hatt en positiv verdiutvikling på 7,3 mill. kroner (ca. 1,7 %). Dette er 1,7 mill. kroner høyere enn budsjettert. Kommunen har avsatt midler på et bufferfond for å unngå at svakere avkastning i finansmarkedet skal påvirke løpende drift. Meget god likviditet gjør at øvrige renteinntekter forventes å bli høyere enn budsjettert. Videre forventes det ca. 6 mill. kroner høyere inntekter fra Haugaland Kraft, som følge av høyere utbytte enn budsjettert. Samlet utbetaling til eierne i 2016, inkl. utbytte for 2015 og renter på ansvarlige lån i 2016, er forventet å utgjøre 108 mill. kroner. Av dette vil om lag 48,4 mill. kroner, mot 42,4 mill. kroner i budsjetterte inntekter. Samlet prognose for finansinntektene er som følge av dette knappe 13 mill. kroner over budsjettert. Utviklingen i finansmarkedene er den vesentligste usikkerheten, men også utviklingen i rentenivået vil påvirke resultatet. Renteutgifter og avdrag Noe lavere rentenivå enn forutsatt i budsjettet, medfører at det per juli er en positiv prognose på 1 mill. kroner. Per juli var gjennomsnittsrenten 2,11 prosent, mens budsjettet er basert på en gjennomsnittsrente på 2,21 prosent gjennom året. Finansieringstransaksjoner Dette gjelder budsjetterte overføringer til fond og investeringer. Forventer ikke avvik her. Kapitalkostnader VAR* Mer- eller mindreforbruk i VAR-sektor vil ikke gi netto resultateffekt for kommunekassen. Dette skyldes at eventuelt mindreforbruk vil bli satt på selvkostfond for senere bruk, og omvendt hvis det er et merforbruk. VAR-sektoren skal imidlertid «betale» kommunekassen for beregnede kapitalkostnader (renter og avskrivninger) på investeringer kommunen har gjort i VAR-sektoren. VAR-sektoren skal sånn sett gå med et «overskudd» som da i praksis finansierer en del av kommunens finansutgifter. Størrelsen på dette overskuddet er altså de beregnede kapitalkostnadene. Hvis for eksempel rentenivået går ned (og kommunen får lavere renteutgifter), vil da også beregnede kapitalkostnader gå ned og kommunekassen får mindre penger tilført fra VAR-

sektoren. Per i dag anslås kapitalkostnadene å bli 2,9 mill. kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes både at rentenivået er lavere enn lagt til grunn for budsjettet for 2016, samt at investeringsnivået har vært noe lavere enn antatt. Pensjonskostnader Pensjonskostnadene føres sentralt i Karmøy kommune. Budsjettert er basert på prognoser fra leverandørene KLP og Statens pensjonskasse. Endring i prognosene vil oftest ha størst betydning for forholdet mellom pensjonspremier (betalt premie som belastes tjenestefunksjoner) og premieavvik (regnskapsmessig føring belastet eller inntektsført på funksjon 170 Premieavvik). Men unntaksvis, som i 2015, vil nye forhold også slå ut i kommunens samlede netto pensjonskostnad. Oppdaterte pensjonsprognoser vil foreligge i løpet av september. Rådmannens konklusjon: Formannskapet tar vedlagte budsjettoppfølging per august til orientering. Rådmannen i Karmøy, 26.08.2016 Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg:

Funksjonsoversikt Sum av Budsjett Sum av Periodebudsjetregnskap Sum av Periode- Radetiketter i år Sum av Avvik 1.1.Administrasjon 75 349 500 49 001 869 54 921 521-5 919 650 100 POLITISK STYRING 6 793 500 3 683 147 3 525 919 157 228 110 KONTROLL OG REVISJON 1 637 000 1 020 834 756 353 264 481 120 ADMINISTRASJON 108 337 000 63 548 914 64 404 258-855 343 170 ÅRETS PREMIEAVVIK -52 487 000-29 932 928 - -29 932 928 171 AMORTISERING TIDL ÅRS PREMIEAVVIK 13 578 000 7 743 432-7 743 432 172 PENSJON 812 000 510 020 98 634 411 386 173 PREMIEFOND -6 047 000-3 448 568-20 177 058 16 728 490 180 DIVERSE FELLESFUNKSJONER 2 726 000 1 284 741-1 826 126 3 110 867 190 INTERNE SEVICEENHETER - 4 592 277 8 139 541-3 547 263 1.2. Eiendomsforvaltning 159 707 000 103 622 560 90 066 582 13 555 977 121 FORVALTNINGSUTG I EIEND.FORV. 4 402 000 3 181 672 2 735 143 446 530 130 ADMINISTRASJONSLOKALER 5 590 000 3 154 738 2 142 566 1 012 170 221 FØRSKOLELOKALER OG SKYSS 7 267 000 5 152 410 5 155 100-2 688 222 SKOLELOKALER 86 350 000 54 091 406 49 382 345 4 709 059 261 INSTITUSJONSLOKALER 37 226 000 23 999 867 19 149 047 4 850 820 381 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG 12 837 000 10 629 224 8 313 993 2 315 231 386 KOMMUNALE KULTURBYGG 6 035 000 3 413 243 3 188 388 224 855 2.1. Barnehage 360 269 000 199 735 039 231 456 946-31 721 906 201 FØRSKOLE 318 694 000 177 011 032 208 321 657-31 310 624 211 STYRKET TILBUD FØRSKOLEBARN 39 671 000 21 577 367 22 059 813-482 446 285 TJENESTER UTENFOR ORDINÆRTT KOMM ANSVARSOMRÅDE 1 904 000 1 146 640 1 075 476 71 164 2.2. Skole 504 021 000 273 748 662 238 316 274 35 432 386 202 GRUNNSKOLE 477 176 000 261 105 550 233 092 792 28 012 754 213 VOKSENOPPLÆRING 15 716 000 8 512 075 4 637 611 3 874 466 215 SKOLEFRITIDSTILBUD 3 142 000 765 024-1 720 811 2 485 835 223 SKYSS AV SKOLEBARN 7 987 000 3 366 013 2 306 682 1 059 331 3.1 Helsetjenesten 86 166 000 46 649 754 42 445 614 4 204 140 232 FOREB HELSESTASJONS OG SKOLEHELSETJENESTE 24 167 000 13 369 126 10 917 832 2 451 295 233 ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID 2 532 000 1 446 380 2 137 737-691 356 241 DIAGNOSE BEHANDLING REHABILITERING 59 467 000 31 834 248 29 390 045 2 444 201 255 MEDFINANSIERING SOMATISKE TJENESTER - - - - 3.2. Pleie og omsorg 654 388 000 384 155 209 392 271 818-8 116 611 234 AKTIVISERINGS- OG SERVICETJ OVERFOR ELDRE OG PERSONER MED FU 38 996 000 21 203 282 20 146 715 1 056 571 253 HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON 251 735 000 139 375 980 148 036 881-8 660 905 254 HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL HJEMMEBOENDE 354 320 000 218 615 558 220 141 431-1 525 875 256 TILBUD OM ØYEBLIKKELIG HJEP DØGNOPPHOLD I KOMMUNENE 9 337 000 4 960 389 3 946 791 1 013 598 4.1 Sosialtjenesten 102 410 000 61 100 117 41 769 128 19 330 989 242 RÅD, VEILEDNING OG SOSIALT FOREBYGGENDE ARBEID 17 770 000 11 517 454 9 123 343 2 394 111 243 TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER 10 266 000 5 831 435 4 932 637 898 798 273 ARBEIDSRETTEDE TILTAK I KOMMUNAL REGI 9 930 000 4 970 341 4 225 736 744 604 275 INTRODUKSJONSORDNINGEN 23 059 000 13 059 918 9 860 025 3 199 893 276 KVALIFISERINGSORDNINGEN 10 285 000 5 870 788 4 031 203 1 839 585 281 YTELSE TIL LIVSOPPHOLD 29 659 000 17 231 879 16 051 046 1 180 833 283 BISTAND TIL ETABL/OPPRETTH EGEN BOLIG 1 441 000 2 618 302-6 454 862 9 073 165 4.2. Barnevern 79 064 000 41 677 303 44 412 501-2 735 198 244 BARNEVERNSTJENESTE 22 878 000 12 032 252 9 386 917 2 645 335 251 BARNEVERNTILTAK NÅR BARNET IKKE ER PLASSERT AV BARNEVERNET 5 193 000 2 838 382 2 636 276 202 107 252 BARNEVERNTILTAK NÅR BARNET ER PLASSERT AV BARNEVERNET 50 993 000 26 806 669 32 389 308-5 582 640 5. VAR -17 668 000 4 397 649-35 074 692 39 472 339 340 PRODUKSJON AV VANN 7 619 000 3 950 914 3 108 308 842 606 345 DISTRIBUSJON AV VANN -12 999 000-865 083-10 486 149 9 621 065 350 AVLØPSRENSING 4 376 000 2 114 420 663 456 1 450 964 353 AVLØPSNET/INNSAMLING AVLØPSVANN -15 144 000-2 475 996-15 761 770 13 285 774 354 TØMMING SLAMAVSKILLERE, SEPTIKTANKER O. -369 000-171 518-819 707 648 189 355 INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL -1 151 000 1 844 912-11 778 830 13 623 741

6. Nærmiljø og naturvern 36 099 000 19 966 060 18 260 909 1 705 151 301 PLANSAKSBEHANDLING 5 852 000 3 373 442 2 885 010 488 433 303 KART OG OPPMÅLING 3 541 000 1 684 472 1 329 882 354 590 304 BYGGE- OG DELESAKSBEHANDLING, ANSVARSRETT OG UTSLIPPSTILLA 2 588 000 1 032 283 626 705 405 579 305 EIERSEKSJONERING 83 000 44 124-75 101 119 225 335 REKREASJON I TETTSTED 13 010 000 6 692 172 6 803 900-111 729 360 NATURFORVALTNING FRILUFTSLIV 2 457 000 1 393 698 1 396 275-2 578 365 KULTURMINNEFORVALTNING 8 568 000 5 745 869 5 294 238 451 631 7. Kultur 50 696 000 27 864 356 29 896 334-2 031 975 231 AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE 2 867 000 1 657 775 2 606 357-948 582 370 BIBLIOTEK 10 708 000 5 736 005 5 777 112-41 107 373 KINO 980 000 569 380 980 000-410 620 375 MUSEER 2 078 000 1 166 662 1 769 010-602 347 377 KUNSTFORMIDLING 2 325 000 1 233 616 73 050 1 160 568 380 IDRETT OG TILSKUDD TIL ANDRES IDRETTSANLEGG 9 441 000 5 281 425 7 116 362-1 834 937 383 MUSIKK OG KULTURSKOLER 12 130 000 6 374 655 7 169 498-794 843 385 ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KULTURBYGG 10 167 000 5 844 838 4 404 945 1 439 893 7.2. Livssyn 25 934 000 24 729 063 22 841 781 1 887 282 390 DEN NORSKE KIRKE 19 164 000 18 988 640 18 867 417 121 223 392 TILSKUDD TIL TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN 2 478 000 1 776 175 106 000 1 670 175 393 GRAVPLASSER OG KREMATORIER 4 292 000 3 964 248 3 868 364 95 884 8.1. Bolig og næring 6 698 000 6 024 772 4 452 078 1 572 698 265 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER -4 928 000-673 884-1 244 874 570 991 315 BOLIGBYGGING OG FYSISKE BOMILJØTILTAK 693 000 498 869 390 771 108 098 320 KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET 2 717 000 1 575 976 680 086 895 891 325 TILRETTELEGGING/BISTAND FOR NÆRINGSLIVET 5 860 000 3 379 984 3 492 856-112 869 329 LANDBRUKSFORVALTNING OG LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING 2 356 000 1 243 827 1 133 239 110 587 8.2. Samferdsel 29 598 500 17 113 809 18 518 925-1 405 117 330 SAMFERSELSBEDRIFTER/TRANSPORTTILTAK 284 000 142 550 50 034 92 516 332 KOMMUNALE VEIER 29 314 500 16 971 259 18 468 891-1 497 633 8.3. Brann og ulykkesvern 36 600 000 18 830 004 17 040 408 1 789 595 338 FOREBYGGING AV BRANN OG ULYKKER 3 808 000 952 296 895 368 56 928 339 BEREDSKAP MOT BRANN OG ANDRE ULYKKER 32 792 000 17 877 708 16 145 040 1 732 667 9. Økonomi -2 189 332 000-1 565 856 872-1 570 637 607 4 780 735 800 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE -1 179 900 000-741 096 000-706 790 205-34 305 795 840 STATLIGE RAMMETILSK ØVRIGE STATSTILSK -983 100 000-680 305 200-706 604 519 26 299 319 850 GENERELLE STATSTILSK FLYKTNINGER M.V. -44 200 000-23 196 572-27 870 100 4 673 528 860 MOTPOST AVSKRIVNINGER -88 469 000-88 469 000-90 369 830 1 900 830 870 RENTER UTBYTTE OG LÅN 52 270 000-32 790 100-39 002 953 6 212 853 880 INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER 54 067 000 - - - 899 ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE RESULTAT - - - - Totalsum - -287 240 646-359 041 480 71 800 835

SAKSPROTOKOLL - BUDSJETTOPPFØLGING PR. JULI 2016 Formannskapet behandlet saken den 05.09.2016, saksnr. 113/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet tar vedlagte budsjettoppfølging per juli til orientering.

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Ebne Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 16/1190 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 05.09.2016 SALG AV KOMMUNAL EIENDOM - VISNES LYNGSENTER GNR/BNR 79/212 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Visnes Lyngsenter gnr/bnr 79/212 kan selges på det åpne marked for markedspris. SAKSFRAMSTILLING I formannskapssak 24/16 Kommunale bygg etterbruk, presenterte Karmøy kommune eiendommer hvor det er ønskelig å avklare videre etterbruk. Visnes Lyngsenter er et av de byggene som kommunen mener at er egnet for salg. Bakgrunn for saken Visnes Lyngsenter, gnr/bnr 79/212, er et bygg på 161 BTA og fullverdiforsikret for ca 3,2 millioner kroner. Tomtearealet er på omtrent 1,1 mål og regulert til kontor/herberge/bevertning. Lyngsenteret tilhørte tidligere gnr/bnr 79/192 og inkluderte da et tomteareal på omtrent 20 mål. Eiendommen var da taksert til kroner 1,5 millioner av Takst Team As. Befaring for taksering er datert 8.11.2013. I etterkant av takseringen ble det gjennomført utskilling av bygg og tilhørende tomteareal. Dette er gjort i henhold til reguleringsplanens funksjonsdeling. Dette vil si at ny eiendomsgrense er fastsatt etter inndelingen i gjeldende reguleringsplan. Det er ikke innhentet ny takst etter utskillingen. Karmøy Lyngsenter As ble avviklet i 2014 og kommunen overtok eiendommen. Bygget står som det ble forlatt, inkludert inventar og løsøre.

Per dags dato er det offentlig toalett med eget inngangsparti i tilknytning til bygningen. Ordningen vil utgå ved et eventuelt salg. Etter formannskapssak 24/16, har kommunen blitt kontaktet av interessenter som har gitt uttrykk for at de ønsker å overta bygget. Kommunen har fått indikasjoner på at enkelte ønsker å kjøpe eiendommen. Andre ser helst at bygget forblir i kommunal eie, og at eiendommen disponeres av lokale foreninger. Henvendelser ligger som vedlegg til saken. Problemanalyse: Selv om Lyngsenteret nå står tomt, vil det fremdeles påkoste kommunen utgifter i form av forvaltning, drift og vedlikehold. Beliggenheten er avsides og eiendommen ligger upraktisk til med tanke på tilsyn. Kommunen opererer med en relativt høy egenandel ved skade på kr 100 000. Den høye egenandelen utgjør en økonomisk risiko for kommunen ettersom tomme bygg fort kan bli offer for hærverk. Salg av eiendommen: I sak i kommunestyret den 09.02.2010, saksnr. 1/10 ble det vedtatt : «Pkt. 3.Formannskapet blir forelagt en oversikt over bygninger som kommunen ikke nyttiggjør seg av og hvilke av disse som anbefales solgt. Inntekter fra salg av bygninger kommunen ikke nyttiggjør seg av, avsettes i et *vedlikeholdsfond som rådmannen har fullmakt til å disponere. Pkt. 4. Som hovedregel skal eiendommer selges til markedspris på det åpne marked. Eiendommer kan selges direkte til frivillige lag og foreninger/organisasjoner når gode grunner taler for det.» *vedlikeholdsfond benevnes nå som oppgraderingsfond Økonomi: Salg av Visnes Lyngsenter vil kunne gi inntekter som kan avsettes til vedlikeholdsfond. Vedlikeholdsfondet benyttes til å oppgradere eksisterende bygningsmasse som nyttes til kommunale formål. Forfall av bygg som står tomme er vanskelig å forhindre, og det er derfor viktig at Karmøy kommune får solgt unna bygg som ikke lenger benyttes til kommunale formål. Det er viktig å påpeke at dersom en eventuell kjøper skal benytte eiendommen til annet formål enn kontor/herberge/bevertning, må han selv ta risikoen og arbeidet med å få eiendommen regulert til annet formål. Vurdering:

Forslag til løsning/konsekvenser Kommunen som bygningseier har ansvar for å holde den kommunale bygningsmassen i forskriftsmessig stand med hensyn på helse, miljø og sikkerhet, samt sikre en god verdibevaring av eiendommene. Det vises til tilstandskartleggingen av kommunale bygg som ble gjennomført i 2008 i samarbeid med KS og Multiconsult. Kartleggingen avdekket at behov for bygningsmessige oppgraderinger er meget stort i kommunen. Inntekter fra salg av Lyngsenteret kan bidra i positiv retning og bedre kvaliteten på gjenværende bygg. Ressurser som medgår til å forvalte eiendommen kan brukes til å forvalte bygg der det utføres lovpålagte oppgaver. I EØS-avtalens regler om offentlig støtte, kapittel 3.2 Spesielt om salg av offentlig eiendom, står det beskrevet: - «Dersom salg av offentlig eiendom skjer til underpris, vil det være en økonomisk fordel for kjøperen som kan innebære offentlig støtte. Vurderingstemaet er derfor om kjøpspris og eiendomsverdi tilsvarer hverandre, dvs. om salget har skjedd til markedspris.» Videre angir ESAs retningslinjer to alternative prosedyrer for sikre at eiendommen er solgt til markedspris. 1. Åpen budrunde «En budrunde som er åpen og uforbeholden, sammenlignbar med en auksjon og tilstrekkelig utlyst og kunngjort, anses per definisjon å sikre at salget skjer til markedspris.» 2. Uavhengig vurdering av markedsverdien «Å innhente en ekstern vurdering av markedsverdien til eiendommen/bygningen fra en kvalifisert, uavhengig ekspert. Retningslinjene krever at en slik markedsverditakst innhentes før salgsforhandlingene med potensiell(e) kjøper(e) begynner. I tråd med ESAs retningslinjer ønsker Karmøy kommune å selge Visnes Lyngsenter på det åpne markedet for markedspris. Interessenter vil da ha lik rettighet til å by, både enkeltpersoner og organisasjoner. Eiendommen vil bli solgt til høystbydende. Rådmannens konklusjon: Rådmannen tilrår formannskapet å selge Visnes Lyngsenter. Det er viktig at kommunen får solgt ut eiendommer som ikke lenger tjener til kommunale formål, og som i praksis kun er en utgiftspost i kommunal sammenheng. Det vises til sak 1/10 hvor det anbefales at bygninger som kommunen ikke lenger nyttiggjør seg av, selges. Det er også viktig at kommunen forholder seg rett i henhold til EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Rådmannen i Karmøy 24.08.2016

Sigurd Eikje Sign. Oversikt over vedlegg Takstdokument Situasjonskart Henvendelse Viking Mc Henvendelse Hinderaker & Visnes velforening Henvendelse fra Stiftelsen Vigsnes Grubeområde

Fra: "Asbjørn Utne" <asbjorn@coast-transport.no> Til: "post" <post@karmoy.kommune.no> Kopi: "Jarle Nilsen" <Jarle.Nilsen@karmoy.kommune.no> Sendt: 5. juli 2016 13:30:02 Emne: Lyngsenteret Til ordfører i Karmøy Kommune Sak vedrørende fremtidig eierskap og utnyttelse av Lyngsenteret i Visnes. Styret i Stiftelsen Vigsnes Grubeområde har behandlet overnevnte i møte med følgende vedtak: «Styret kontakter Karmøy kommune for å melde sin interesse for å overta Lyngsenteret i Visnes. Lyngsenteret er innenfor det opprinnelige gruveområde og skal benyttes i samsvar med stiftelsens vedtekter for å fremme den framtidige forvaltningen av gruveområde og bidra til å utvikle gruveområde til et fritids- og rekreasjonsområde der det legges vekt på områdets spesielle kulturog naturhistorie.» Vi ser frem til videre drøftelser om overnevnte. Med helsing Asbjørn Utne 975 83 585 Styreleder Stiftelsen Vigsnes Grubeområde Postboks 195 4299 Avaldsnes Likelydende mail er sendt til rådmannen i Karmøy

SAKSPROTOKOLL - SALG AV KOMMUNAL EIENDOM - VISNES LYNGSENTER GNR/BNR 79/212 Formannskapet behandlet saken den 05.09.2016, saksnr. 114/16 Behandling: Grønningen (SP) fremmet forslag om at saken utsettes. Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsatt.

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eivind Jahren Arkiv: 053 Arkivsaksnr.: 12/313 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 05.09.2016 Kommunestyret 19.09.2016 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2016-2019 Rådmannens forslag til vedtak: Forslaget til kommunikasjonsstrategi for 2016-2019 vedtas. Strategien legges til grunn for arbeid på feltet i perioden. På grunnlag av strategien utarbeider rådmannen en administrativ handlingsplan.

SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Karmøy kommunestyre vedtok i oktober 2008 en kommunikasjonsstrategi for perioden 2008-2011. Strategien ble i stor grad knyttet opp til ønsket om styrket omdømme, blant annet på grunnlag av en omdømmeundersøkelse fra 2007. Kommunikasjonsstrategien ble ikke oppdatert/rullert i 2011, slik at det er den tidligere vedtatte strategien som har ligget til grunn for arbeidet også etter at den «gikk ut på dato».. Føringer Kommunen er ikke pålagt å ha en kommunikasjonsstrategi. Kommuneloven slår på et generelt grunnlag fast at kommunen skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet og at det skal legges til rette for innsyn i forvaltningen. Forvaltningsloven bygger opp om dette ved å peke på et ansvar for å styrke informasjons- og ytringsfriheten, demokratisk deltakelse, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten. I gjeldende kommuneplan (2012-2023) er omdømme et tema i samfunnsdelen. Her skisseres også noen av utfordringene kommunen har på feltet hvor kommunikasjon (i betydningen flerveis informasjonsutveksling) er ett av flere elementer. Et godt omdømme bedrer kommunens mulighet til å få personer til å bosette seg, bedrifter til å etablere seg og turister til å komme på besøk. Kommuner med et godt omdømme har gjerne et fortrinn i konkurransen om arbeidsplasser, mennesker og andre ressurser. I teorien har virksomheter med godt omdømme lettere for å nå sine mål. Og kommunikasjon er, som nevnt, ett av flere elementer som bidrar til å bygge omdømme (særlig ved å synliggjøre tilbud og kvaliteter). Med tanke på omdømmebygging er det viktig at forventningene ikke er vesentlig høyere enn tjenestenivået. Blant utfordringene som er nevnt i kommuneplanen, framheves her at kommunens omdømme er dårligere blant innbyggere i nabokommunene enn i egen kommune, at det er dårligere blant unge (24-35 år) enn blant eldre. Ifølge omdømmeanalyse fra 2012 oppnår kommunen gode resultater innen åpenhet og ærlighet, mens kommunikasjonen oppfattes som mindre mottakelig, konsistent og enkel. Blant de strategiske grepa som kommuneplanen angir for å styrke omdømmet er bedre kommunikasjon konkretisert med økt satsing på IKT som vil muliggjøre økt digitalisering og selvbetjening, ikke minst for å nå fram til yngre innbyggere/personer i etableringsfasen. I gjeldende planstrategi (2016-2019) framgår at det under «sektorplaner og andre temaplaner» at en ny kommunikasjonsstrategi skal ferdigstilles i 2016.

Kommunens visjon I kommuneplanen for 2012-2023 er visjonen nedfelt: Kommunen som vil at du skal lykkes. Temaet er ikke drøftet eller utdypet nærmere. Det foregår hele tida en diskusjon om hensiktsmessigheten av en slik visjon. Det er ikke tatt initiativ som tilsier at visjonen skal endres i «overskuelig framtid». Evaluering av kommunikasjonsstrategien fra 2009 Kommunikasjonsstrategien fra 2009 hadde følgende hovedpunkter: Lokaldemokratiet skal styrkes Yngre skal vurdere kommunen som en attraktiv arbeidsgiver Karmøy skal oppfattes som et godt sted å bo og flytte til Kommunen skal ha god dialog med næringslivet En kommune som kommuniserer mer og bedre Serviceopplevelsen skal forbedres Ved å ta første bokstaven i hver linje, dannes stikkordet «lykkes». Til den vedtatte kommunikasjonsstrategien ble det utarbeidet en administrativ tiltaksplan. En gjennomgang av denne tiltaksplanen, viser at det har skjedd ganske mye på feltet siden 2009. Info-gruppa er etablert og stilling som kommunikasjonsrådgiver er opprettet for å bidra til koordinering og strukturering av kommunikasjonsarbeidet i vid forstand. Det er fortsatt store utfordringer, men rådmannen konstaterer blant annet at Video-overføring av kommunestyrets møter på internett er iverksatt Kommunal informasjon og nyhetsformidling er vesentlig styrket Informasjon om ordfører og andre folkevalgte er blitt langt bedre Utlysningen av nye stillinger er blitt bedre Arbeidsmiljøpris er etablert Lederes kompetanse på kommunikasjonsfeltet er forbedret Felles grafisk profil er utviklet og implementert Kommunens nettside er videreutviklet Kommunen er i godt i gang med å ta i bruk selvbetjente elektroniske tjenester Kommunikasjonen mot næringslivet er styrket Utfordringsbildet Kommunens kommunikasjonsutfordringer vil alltid være langt større enn det det er realistisk å kunne forholde seg offensivt til. Selv om en de siste 5-6 åra har vært i stand til å iverksette et antall konkrete virkemidler som direkte møter utfordringer skissert i den vedtatte kommunikasjonsstrategien, har en mer systematisk tilnærming til feltet snarere identifisert større enn mindre behov. Denne kommunikasjonsstrategien tar, i likhet med den forrige, sikte på å peke på overordnede områder hvor det er ekstra stort behov for at organisasjonen engasjerer seg. Som tillegg til strategien utvikles det også denne gang administrativt en handlingsplan.

Mediesituasjonen i Karmøy er en litt annen nå enn i 2009. Den gang kom Karmøybladet ut ukentlig, mens mye av dekningen av Karmøy i Haugesunds Avis var henvist til bilaget «Karmøy lokal» som i hovedsak ble distribuert innenfor kommunens grenser. Det er ikke til å underslå at mange i Karmøy følte at de positive nyhetene fra kommunen ikke fikk noen særlig oppmerksomhet i mediene. Mange hadde/har nok en følelse av at omverdenen (særlig nabokommunene) urettmessig ser på Karmøy som lite samarbeidsvillig. Om dette har endret seg noe i løpet av de åra den vedtatte strategien har virket, kan en ikke vite noe om. Karmøy-bilaget til Haugesunds Avis er borte. Det samme er avisene Karmsund og Karmøybladet. I mellom tida har Karmøynytt etablert seg som ei lokalavis for hele kommunen. Ei tilsvarende avis for Haugesund (Haugesundsnytt) ble etablert og seinere omgjort til Haugalandsnytt. Denne er nå nedlagt, men nettjenesten www.haugalandnytt.no er tenkt videreført. Det er stadig en utfordring for kommunen å få bedre fram de positive «nyhetene» fra kommunen. Det er behov for å løfte fram alle de gode kvalitetene som Karmøy kan vise til. Men det framstår i dag som bare én del av kommunikasjonsutfordringen. Kommentarer til strategien Selve strategien består av fire prioriterte grep som skal angi en klar prioritering i de nærmeste åra på kommunikasjonsområdet: Styrket internkommunikasjon Felles profilering Konkurransesituasjon legitimitet til det «offentlige» Selvbetjening Den (tidligere) vedtatte kommunikasjonsstrategien er i stor grad knyttet opp mot omdømmebygging. Det er det fortsatt behov for å gjøre. Men det er i dag minst like viktig å styrke kommunikasjonsarbeidet med tanke på overordnede funksjoner som beredskap og internkontroll. Hele forslaget til ny kommunikasjonsstrategi er gjengitt nedenfor. Her gis noen kommentarer: Styrket internkommunikasjon Å etablere systemer som muliggjør «to veis» kommunikasjon vertikalt og horisontalt i organisasjonen er nødvendig for å sikre tilstrekkelig internkontroll og beredskap, skape felleskultur og stolthet for derigjennom å sikre optimal utnyttelse av samlede ressurser og synergier. Det er nødvendig for å få større effekt av andre tiltak (reduksjon av sykefravær, internkontroll, effektivisering og så videre), samtidig som det vil styrke organisasjonens samlede «kvalitet». Felles profilering til felles beste Karmøy kommune har tradisjonelt vært desentralisert, med stor vekt på sonevise og etatsvise ordninger. Både økte krav til effektiv drift og økt konkurranse fra omverdenen tilsier at en er nødt til å samle ressursene mer. Det gjelder på tjenestenivå, men dermed også på kommunikasjonsområdet. Det er viktig å fremme fellesprofilering slik at en oppnår best mulig profilering og kommunikasjon med brukerne.

Konkurransesituasjon legitimiteten til det «offentlige» Kommunen er allerede i en sterk konkurransesituasjon på avgrensede områder. Det gjelder i dag først og fremst på rekrutteringsområdet, der en må konkurrere med andre kommuner, statlige institusjoner og det private næringsliv om sentrale yrkesgrupper som sykepleiere, leger, ingeniører og lærere. De kommunale barnehagene konkurrerer om brukere med de private, og i noen grad er det samme tilfelle innenfor grunnskolesektoren. Etablering av friskoler i kommunen er ett eksempel på dette. I framtida må vi regne med at kommunen kommer i et konkurranseforhold på stadig flere områder. Tradisjonelt har det vært lite krav til kommunale virksomheter å «selge seg». Dette vil måtte endre seg hvis en skal lykkes i å opprettholde volum, kvalitet og legitimitet. De offentlige, allmenne tilbuda, vil komme dårlig ut av en slik konkurransesituasjon dersom en ikke lykkes å bygge kommunikasjonskompetanse og samle ressurser til felles innsats. Selvbetjening digital samhandling I denne strategien er det også lagt til grunn at mer av kommunikasjonen mot omverdenen i framtida vil være digital. Dette er i tråd med nasjonale føringer og trolig i tråd med et ønske fra «folk» om å kunne være i kontakt med kommunen når og hvor det måtte passe dem selv. Det stiller krav til økt digitalisering, og av det i noen grad automatisering, av kommunale kommunikasjonstjenester. Fortsatt vil vi måtte jobbe med utfordringene som fulgte med den forrige kommunikasjonsstrategien, men for å få til en tydelig prioritering, er ikke disse gjengitt eksplisitt i forslaget til ny strategi: Skaffe best mulige søkere til kommunale stillinger Skape oppmerksomhet som kommunen som turistmål Styrke demokratiet Motvirke negativ image og selvbilde Bidra til innovasjon, etablering og sunn drift i næringslivet Det blir i åra som kommer viktig å ikke tenke kommunikasjon for snevert. Vellykket kommunikasjons handler ikke først og fremst om hva som står i avisene eller det vi skriver på nettsidene. Det dreier seg minst like mye om hvordan vi lykkes i å delta i dialog med ulike aktører kompetanse, kanaler, kapasitet osv. Dessuten vil det være avgjørende at hele den kommunale organisasjonen trekker i samme retning. Arbeidet med kommunikasjonsstrategien Rådmannen ga høsten 2014 kommunikasjonsrådgiveren i oppdrag å utarbeide en ny kommunikasjonsstrategi for de nærmeste åra. Det var naturlig å gjøre info-gruppa til plangruppe for dette arbeidet. Gruppa har forsøkt å legge til rette for en åpen prosess for å få inn synspunkter, ideer og erfaringer på temaer som trenger oppmerksomhet, målgrupper som bør prioriteres, kanaler og virkemidler som kan tas i bruk eller styrkes og måter å nærme seg kommunikasjonsutfordringene på.

Prosessen har dratt litt ut i tid på grunn av mange store oppgaver som skulle dele oppmerksomhet med gjeldende strategi. Forslag til kommunikasjonsstrategi 2016-2019 Styrket internkommunikasjon «If you take care of the inside, the inside will take care of the outside» er et godt slagord som tillegges grunnleggeren av Burston-Marsteller, Harold Burtson. Hvis vi gjør god jobb med våre ansatte, vil de representere oss utad på en måte som vil ha stor betydning for vår omdømmebygging. Ikke minst gjelder det for en kommune. Med 3.000 ansatte - 1/14 av alle innbyggerne i kommunen har vi trolig kontakt med de aller fleste familier, miljøer og kulturer i Karmøy. Utfordringen er å etablere systemer som muliggjør «to veis» kommunikasjon vertikalt og horisontalt i organisasjonen. Styrket internkommunikasjon er nødvendig for å sikre internkontroll og bedre beredskap for å redusere risiko og forebygging av uønskede hendelser og konsekvenser av slike bidra til felleskultur og sikre optimal utnyttelse av ressursene gjøre medarbeiderne informert, stolte og inspirerte legge til rette for kvalitetsarbeid gjennom forbedringskultur og en lærende organisasjon Det utvikles en plan for styrket internkontroll som vektlegger både kommunikasjon i linja (særlig møteplasser for dialog mellom medarbeidere og deres overordnede) og mer teknisk rettet kommunikasjon (nett og papir). Målet for styrkingen av internkommunikasjonen skal være Informerte, stolte og inspirerte medarbeidere Rasjonell, åpen og trygg forvaltning og tjenesteyting Samvirke og felleskultur i en lærende organisasjon En forutsetning for styrket internkommunikasjon er tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av kommunikasjonskanaler og en forståelse for at det å holde seg informert er en del av jobben. Felles profilering til felles beste Karmøy kommune preges i noen grad av en kultur, der mange gjerne vil ha sitt eget og gjøre ting på sin måte. Skal kommunen ha sjanse til å nå gjennom med sine ulike budskap, er en avhengige av å samle kreftene til felles markeringer gjennom felles kanaler, felles visuell profil og felles ressursbruk til felles beste. Det er viktig å samle en størst mulig del av kommunens virksomhet på felles nettportal og at kommunens totale virksomhet kommer til uttrykk gjennom fellessatsinger på sosiale medier.

Konkurransesituasjon legitimiteten til det «offentlige» Kommunens tilbud vil i framtida i økende grad komme i en konkurransesituasjon med private tilbud. Det er ikke noe galt i det, men de offentlige, allmenne tilbuda, kan lett komme dårlig ut av en slik konkurranse dersom en ikke bygger kommunikasjonskompetanse og at ressurser ikke samles til felles profilering. At de offentlige tilbuda har legitimitet, krever kjennskap til dem og kvaliteten deres blant folk flest. Å ta del i denne konkurransen krever blant annet Økt kommunikasjonskompetanse på virksomhetsnivå Økt ressursbruk i rekruttering av ansatte i tjenestene og etter hvert også for å få brukere av kommunens tilbud Selvbetjening digital samhandling Det vil i framtida i økende grad gjøre seg gjeldende krav/forventning om at innbyggere og andre kan løse sin kommunikasjon med offentlige instanser hvor de vil og når de måtte ønske (24/7). Det forutsetter mer digitalisert selvbetjening og mer fleksible kommunikasjonskanaler (chat, sosiale medier mv.). Det er avgjørende både for å oppnå kundetilfredshet og for å kunne ta ut effektiviseringsgevinster at digitalisering og automatisering ikke først og fremst blir et spørsmål om teknologi, men snarere at det blir hjelpemidler i endring av arbeidsprosesser og dokumentflyt. Rådmannen i Karmøy, 17.08.2016 Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg:

SAKSPROTOKOLL - KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2016-2019 Formannskapet behandlet saken den 05.09.2016, saksnr. 115/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslaget til kommunikasjonsstrategi for 2016-2019 vedtas. Strategien legges til grunn for arbeid på feltet i perioden. På grunnlag av strategien utarbeider rådmannen en administrativ handlingsplan.

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 16/3395 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 05.09.2016 THE STOCKPOT - SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING FOR KONSERTER MM I BLACKBOKSEN, KOPERVIK KULTURHUS Forslag til vedtak: Karmøy formannskap innvilger The Stockpot v/vibecke Nes Vigre ambulerende skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 (øl og vin) for del av året eller en bestemt anledning, jf alkohollovens 1-6 i Blackboksen, Kopervik Kulturhus for inntil 6 arrangementer. Datoene meldes inn til kommunen, politiet og brannvesenet så snart de er klar. Aldersgrense 18 år. Det tillates ikke uteservering av alkohol (alkoholholdig drikke kan ikke tas med ut). Skjenketid fredager/lørdager fra kl. 20.00 til kl. 01.30 og arrangementene må avsluttes kl. 02.00. Skjenketid søndager torsdager fra kl. 20.00 til kl. 01.00 og arrangementene må avsluttes kl. 01.30. Omsatt mengde alkohol medtas i The Stockpots årlige omsetningsoppgave. Det er en forutsetning for bevillingen at det ikke samtidig foregår aktiviteter for barn og unge i eller i umiddelbar nærhet av kulturhuset.

SAKSFRAMSTILLING The Stockpot v/vibecke Nes Vigre, org,nr, 914867371 søkte den 21.06.2016 om ambulerende skjenkebevilling for konserter i Blackboksen, Kopervik kulturhus. Dette vil være i samarbeid med Kopervik kulturhus som ønsker at det skal være mer aktivitet i kulturhuset. Da det ikke har vært lignende arrangement her tidligere med alkoholservering har de ikke kunnet avtale med artister og komme med eksakte datoer for arrangement. Det foreslås derfor å kunne komme tilbake til datoer når formannskapet har avgjort om de innvilger ambulerende skjenkebevilling her. Det søkes om bevilling for inntil 6 dager, aldersgrense 18 år og forventet gjesteantall 200. Søker skrev følgende i e-post den 15.06.2016 som en foranledning til søknaden: «Jeg har spørsmål vedrørende muligheter for ambulerende skjenkebevilling på Kopervik kulturhus, nærmere bestemt Blackboksen. Ønsket er å arrangere ulike konserter der. Jeg forstod på May Britt (kulturhuslederen) at det var mulig etter som bevilling var gitt ved tidligere anledninger til Kopervik kulturhus og til andre lokale kulturhus. Booking av artister, backline, lydmann, leie av lokale etc. koster en del så godkjennelse av bevilling er helt essensielt for at eventer lar seg gjennomføre rent økonomisk. Så før jeg setter i gang prosesser trenger jeg å vite om det lar seg gjøre Får jeg tommelen opp på dette vil det skape et flott musikksupplement på øya, som etter min mening er sårt tiltrengt. May Britt stiller seg positiv til et samarbeid med The Stockpot i fremtiden «Bevillingssøker har hatt alminnelig skjenkebevilling i gruppe 1 og 2 på The Stockpot siden åpningen i april 2015 og de nødvendige prøvene etablererprøven etter serveringsloven og kunnskapsprøven om alkoholloven for skjenking. I følge Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer 2012 2016 er det formannskapet som avgjør søknader om ambulerende skjenkebevillinger i kommunale bygg. Søknaden er forelagt avd.sjef kultur som ikke har innvendinger mot at Blackboksen brukes til formålet og mener det er positivt at bygget blir brukt til forskjellige aktiviteter. Det forutsettes da at det ikke er andre aktiviteter for barn og unge samtidig med konsertene. Politiet opplyste per telefon den 25.08.2016 at de ikke har innvendinger mot søknaden, men at søker må varsle politet og brannvesenet før arrangementene for en risikovurdering og se hvilke tiltak som må gjennomføres, vakthold osv. Rådmannens kommentarer/konklusjon: Formannskapet har ved flere anledninger innvilget ambulerende skjenkebevilling til kommunale bygg som kulturhus, og rådmannen kan derfor anbefale at søknaden innvilges. Det forutsettes at det blir tilstrekkelig vakthold, ikke uteservering av alkohol, 18 års aldersgrense og ingen

aktiviteter i kulturhuset for barn og unge samtidig med konsertene. Skjenketid kl. 20.00 til 01.30, med avslutning av arrangementet kl. 02.00. Rådmannen i Karmøy, 25.08.2016 Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: Søknad

SAKSPROTOKOLL - THE STOCKPOT - SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING FOR KONSERTER MM I BLACKBOKSEN, KOPERVIK KULTURHUS Formannskapet behandlet saken den 05.09.2016, saksnr. 116/16 Behandling: Hult (Ap) fremmet følgende forslag til vedtak: Søknad om ambulerende skjenkebevilling til profesjonell aktør i kommunale bygg vil være konkurransevridende. Vi vil beskytte den private næringen og søknaden avslås derfor. Forslaget fremmet av Hult vedtatt med 7 stemmer mot 4 stemmer (H 2, FrP 1 og UA 1) for rådmannens innstilling. Vedtak: Søknad om ambulerende skjenkebevilling til profesjonell aktør i kommunale bygg vil være konkurransevridende. Vi vil beskytte den private næringen og søknaden avslås derfor.

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q07 Arkivsaksnr.: 12/117 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 05.09.2016 HØRING - VEILEDER FOR GRAVING I KOMMUNALE VEGER MED HJEMMEL I FORSKRIFT OM SAKSBEHANDLING OG ANSVAR VED LEGGING OG FLYTTING AV LEDNINGER OVER, UNDER OG LANGS OFFENTLIG VEG (FOR-2013-10-08-1212) Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karmøy kommune støtter forslaget om at forelagt Veileder for ledninger i kommunale veger sluttdokument- datert 13.november 2015, hjemles i Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (FOR 2013 10 08 1212). 2. Karmøy kommune anmoder Vegdirektoratet om at hjemmel til å kreve kostnadsdekning forskriftsfestes i ledningsforskriften. Det må tas initiativ til å få utarbeide en felles beregningsmodell for kostnadsdekning. Modellen må være entydig og rettferdig for partene. 3. Karmøy kommune vil anmode om at det fastsettes en flytteplikt fremfor liggeleie. Dette vil være minst krevende i forhold til oppfølging, og være den mest rettferdige reelle løsningen.

SAKSFRAMSTILLING På vegne av Samferdselsdepartementet sender Vegdirektoratet på høring en veileder for graving i kommunale veger. Veilederen er utarbeidet av en arbeidsgruppe under ledelse av Vegforum for byer og tettsteder (VBT). Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra Vegforum for byer og tettsteder, Telenor Norge AS, Norsk vann, Maskinentreprenørenes forbund (MEF), Ålesund kommune, KS Bedrift, Bærum kommune, Drammen kommune, IKT Norge, Trondheim kommune, Lyse Elnett, Tønsberg kommune og Vegdirektoratet. Utkast til veilederen har tidligere vært på høring blant enkelte departement, alle landets kommuner og fylkeskommuner. I tillegg ble høringen sendt til medlemmer av Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG). Dokumentet sendes nå på høring slik det ble mottatt av Samferdselsdepartementet den 16. november 2015. Veilederen vil gjelde kommunale veger, på linje med den veilederen man allerede har for riksveger. Veilederen skal hjemles i Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (FOR-2013-10-08-1212) 22 (Tilsvarende som for riksveger). I forbindelse med VBT sitt arbeid med veilederen har det vært et tema om det er behov for å forskriftsfeste i ledningsforskriften (FOR-2013-10-08-1212) en hjemmel for å kreve dekning av vegeiers kostnader ved legging av ledninger i veggrunnen. Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet er kjent med at flere vegeiere praktiserer ulike regimer med kostnadsdekning med hjemmel i annet regelverk. Vegdirektoratet ber om høringsinstansenes synspunkter på behovet for å forskriftsfeste og klargjøre en slik hjemmel i ledningsforskriften, herunder et forslag til hvordan dette eventuelt skal reguleres. (Den nærmere utformingen av en eventuell ordlydsendring i ledningsforskriften på dette punktet, vil måtte bli gjenstand for en egen høring på et senere tidspunkt.) Høringsfristen er onsdag 31. august 2016. Formål med veilederen: Veilederen bygger på Veglovens 32 (ledninger) med tilhørende forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg. Veilederen beskriver samhandlingen mellom vegmyndigheten og ledningseierne for å få til en samfunnsmessig rasjonell, kostnadseffektiv og hensiktsmessig samordning av infrastruktur i kommunale veger. Rammebetingelsene skal være balansert, forutsigbare og danne grunnlag for alle som planlegger, dimensjonerer, bygger og vedlikeholder ledningsanlegg. Vilkårene for gravetillatelsene som stilles med bakgrunn i veilederen skal være forholdsmessige, objektive og faglig begrunnet. Formålet med veilederen er å: Sikre at trafikantene ikke påføres unødig ulempe i form av redusert trafikksikkerhet og fremkommelighet, både i graveperioden og etter fullført arbeid.

Sikre at veg og gategrunn ikke forringes unødvendig. Sikre at ledningseier kan gjennomføre prosessen så raskt og kostnadseffektivt som mulig. Sikre hensynet til allerede nedlagte ledninger. Unngå unødig ulempe for naboer og næringsdrivende Veilederens innhold: Veilederen omtaler søknadsprosessen (enkle og større gravearbeid), krav til samordning med andre ledningseiere, samt krav til utførende, arbeidsvarsling og dokumentasjon på før og etter situasjon. Veilederen beskriver videre ledningseierens ansvar i forbindelse med graving i veg. Krav til å melde fra når arbeidet er utført og frister for utførelse av eventuelle mangler. Ledningseier er ansvarlig for setninger og skader som oppstår som følge av gravinger. Veilederen angir en garantiperiode på 3 år etter ferdigstilling. Vurdering: Det meste av arbeid med legging av kabler og ledninger i veggrunn foregår på kommunale veger. I likhet med veilederen som er laget for riksveger, finner rådmannen det naturlig at det lages en veileder som også gjelder for kommunale veger. Det er formålstjenlig at det er mest mulig like rammebetingelser for graving i alle typer offentlig vegnett. Rådmannen finner det positivt at ulike fagorganisasjoner og aktører har gått sammen om en felles veileder for graving i veg. Det er viktig både for vegeier og ledningsaktør at det er felles mal, felles for hele landet, for krav til saksbehandling, kvalitet og rutiner. Vegforum for byer og tettsteder (VBT) har vært sentral i utformingen av veilederen. Karmøy kommune er medlem av VBT og føler vegmyndighetens rolle har vært godt representert gjennom dem. Karmøy kommune er også medlem av Norsk vann. Graving i veg stiller store utfordringer til vegens kvalitet. For det første vil graving i veg endre på vegens oppbygging. For det andre blir vegen mer utsatt for vanngjennomtrenging ved at det lages skjøter i vegdekket. Veilederen danner etter rådmannens syn en forutsigbarhet i hvilke krav som stilles til kvalitet og hvilke rutiner som skal følges ved legging av kabler og rør i veggrunn. Kommunene har pr i dag ikke hjemmel til å kreve kostnadsdekning for gravearbeid med hjemmel i vegloven. Enkelte kommuner har imidlertid hjemlet saksbehandlingsgebyr gjennom egne kommunestyrevedtak i forbindelse med gebyrfastsetting. Som kommunal vegeier vil det være vesentlig å få dekket den reelle kostnaden det innebærer med graving i veg. Kostnadsdekning er her ment som en erstatning for saksbehandlingsgebyr. Vegdirektoratet ber spesielt om synspunkter på behovet om å forskriftsfeste gjennom vegloven kommunenes mulighet til få dekket sine kostnader. Ledningsarbeider er som regel initiert av andre enn vegeier, og det er naturlig at ledningseier dekker alle kostnader med sine anlegg. Rådmannen finner det viktig at veilederen forankres i forskriften og dermed kan bli gjeldende for alle kommuner. Status, hjemmel og kostnadsdekning er viktige vurderingskriterier. Å få en veilder for graving i kommunale veger på lik linje med den som gjelder for riksveger, med hjemmel i forskrift, vil bidra til å øke statusen for det kommunale vegnettet. Videre vil kommunens mulighet for

kostnadsdekning av kommunens reelle kostnader for saksbehandling, kontroll og vegstandard ha betydning for vegkapitalen. Kommunen ser på den annen side utfordringer i form av administrative ressurser til å følge opp alle gravemeldingene. Kontroller som skal utføres undervegs, samt oppfølginger mht garantitid. Kommunen vil anmode vegdirektoratet om at det lages enn veileder på kostnadsdekning slik at kommunene har et felles beregningsgrunnlag som er forutsigbart for ledningseierne. Den må bygge på entydige og rettferdige prinsipper. Vegdirektoratet ber videre om synspunkter på hvem som skal bære kostnaden med flytting av ledningsnettet dersom en veg legges om. I dag ligger ledningene kostnadsfritt i veggrunnen og ledningseier må betale det det koster å flytte sin ledning. Dersom vegmyndigheten skal påta seg ansvaret og kostnaden for flytting kan det være aktuelt å kreve liggeleie som dekker eventuelle kostnader for flytting på et eventuelt senere tidspunkt. Rådmannen foreslår at dagens ordning videreføres, da dette føles mer reelt for begge parter mht administrering og samfunnsnytte. Rådmannens konklusjon: Rådmannen ser klare fordeler med å få en veileder for graving i kommunale veger hjemlet i vegloven og ledningsforskriften. Det kommunale vegnettet utgjør en viktig samfunnsmessig infrastruktur, på lik linje med ledninger som fremskaffer vann, avløp, overvann, strøm og fiber/bredbånd til kommunens innbyggere. Erfaring tilsier imidlertid at graving i veg reduserer vegens levetid betraktelig. Karmøy har et stort dokumentert etterslep på det kommunale vegnettet. For rådmannen er det vesentlig at vegkapitalen ikke forringes ytterligere. Det må derfor være kvalitet på det gravearbeidet som utføres med klare rutiner og frister for istandsetting. Vedlagt høringsutkast vil etter rådmannens vurdering danne et godt grunnlag for de krav som samfunnet må ivareta mht rutiner, ansvar og kvalitet på samordning av felles infrastruktur i kommunalt vegnett. Rådmannen innstiller på vedtak slik det fremgår på side 1. Rådmannen i Karmøy, 16. 08. 2016 Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: - Veileder. Ledninger i kommunale veger. - Høringsbrev fra Vegdirektoratet

Statens vegvesen Høringsinstansene jf. liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Kurt Haarberg / 46801231 16/78285-2 26.05.2016 Høring Veileder for graving i kommunale veger med hjemmel i Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (FOR-2013-10-08-1212) På vegne av Samferdselsdepartementet sender Vegdirektoratet med dette på høring veileder for graving i kommunale veger. Veilederen er utarbeidet av en arbeidsgruppe under ledelse av Vegforum for byer og tettsteder (VBT), og arbeidsgruppen har bestått av representanter fra: Vegforum for byer og tettsteder, Telenor Norge AS, Norsk vann, Maskinentreprenørenes forbund (MEF), Ålesund kommune, KS Bedrift, Bærum kommune, Drammen kommune, IKT Norge, Trondheim kommune, Lyse Elnett, Tønsberg kommune og Vegdirektoratet. Utkast til veilederen har tidligere vært på høring blant enkelte departement, alle landets kommuner og fylkeskommuner. I tillegg ble høringen sendt til medlemmer av Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG). Dokumentet sendes nå på høring slik det ble mottatt av Samferdselsdepartementet den 16. november 2015. Veilederen vil gjelde kommunale veger, på linje med den veilederen man allerede har for riksveger. Veilederen skal hjemles i Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (FOR-2013-10-08-1212) 22, på linje med den veilederen som allerede finnes for riksveger. For å tydeliggjøre forankringen vil det innledningsvis i veilederen bli presisert at den er gitt med hjemmel i FOR-2013-10-08-1212 22. For å sikre at formuleringene er tilsvarende i både veilederen for riksveger og kommunale veger, vil samtidig ordlyden som angir forankringen for riksvegveilederen bli oppdatert, slik at disse er formulert likt. Dette vil bli gjort ved bearbeidelse av høringsuttalelsene. Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Landsdekkende regnskap Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Org.nr: 971032081 9815 Vadsø

2 Vegdirektoratet ber på vegne av Samferdselsdepartementet om høringsinstansenes tilbakemelding på innholdet i veilederen innen 31. august 2016. Det presiseres at det øvrige regelverket rundt vegloven 32, herunder ledningsforskriften (FOR-2013-10-08-1212), ikke er tema for høringen. I forbindelse med VBT sitt arbeid med veilederen har det vært et tema om det er behov for å forskriftsfeste i ledningsforskriften (FOR-2013-10-08-1212) en hjemmel for å kreve dekning av vegeiers kostnader ved legging av ledninger i veggrunnen. Da ledningsforskriften ble sendt på høring i 2007 foreslo Vegdirektoratet en slik hjemmel i forskriften, men denne ble ikke foreslått videre da ledningsforskriften ble sendt over til Samferdselsdepartementet i september 2010. Ledningsforskriften har ikke i dag en slik hjemmel. Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet er imidlertid kjent med at flere vegeiere praktiserer ulike regimer med kostnadsdekning med hjemmel i annet regelverk. Vegdirektoratet ber om høringsinstansenes synspunkter på behovet for å forskriftsfeste og klargjøre en slik hjemmel i ledningsforskriften, herunder et forslaget til hvordan dette eventuelt skal reguleres. Den nærmere utformingen av en eventuell ordlydsendring i ledningsforskriften på dette punktet, vil måtte bli gjenstand for en egen høring på et senere tidspunkt. Høringsfristen er onsdag 31. august 2016. Høringsbrevet med vedlegg vil bli gjort tilgjengelig på www.vegvesen.no Høringsinnspill kan sendes elektronisk enten til firmapost@vegvesen.no og merkes: Høring Veileder for graving i kommunale veger sak: 16/78285 eller via høringsportalen på www.vegvesen.no Høringsinstansene bør vurdere om saken skal legges frem for underliggende organer mv. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Etter høringsfristens utløp vil Vegdirektoratet oversende høringsuttalelsene til Samferdselsdepartementet. Vegforvaltning og utvikling Med hilsen Randi Harnes Avdelingsdirektør Kurt Haarberg

3 Liste over høringsinstanser: Departementene Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Kartverket Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) Mattilsynet Landets fylkeskommuner Landets kommuner BA-nettverket Energi Norge Finans Norge Forsvarsbygg Geomatikkbedriftenes landsforening IKT-Norge Kabel Norge Kommunenes sentralforbund (KS) Kommunenes sentralforbund Bedrift (KS-Bedrift) Maskinentreprenørenes forening (MEF) Norsk Fjernvarme Norsk kommunalteknisk forening Norsk Vann BA Rådgivende ingeniørers forening (RIF) Telenor ASA Vegforum for byer og tettsteder (VBT) Vedlegg: 1 Kopi Samferdselsdepartementet, Postboks 8010 Dep, 0030 OSLO Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

Veileder: Ledninger i kommunale veger 13. november 2015 Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument - 13. november 2015 Side 1

1. Innledning og formål... 3 2. Definisjoner... 4 3. Beskrivelse av søknadsprosessen... 5 4. Planlegging og søknad om ledningstrase... 6 4.1 Forberedende arbeid før søknad... 6 4.2 Krav til søknad... 6 4.3 Behandlingstid... 6 5. Søknad om gravetillatelse... 7 5.1 Krav om søknad... 7 5.2 Planer for gravearbeidet (arbeidsplan)... 7 5.3 Periode for utførelse av arbeid... 7 5.4 Graveforbud i nye vegdekker... 7 5.5 Godtgjørelse for standardheving... 8 5.6 Klage på vedtak... 8 6. Administrative vilkår... 9 6.1 Krav til utførende... 9 6.2 Arbeidsvarsling... 9 6.3 Dokumentasjon, kontroll og rapportering... 9 6.3.1 Dokumentasjon av graveområdets tilstand... 9 6.3.2 Ledningseiers varsling, kontroll og rapport... 9 6.3.3 Avslutning av arbeidet... 9 6.3.4 Vegmyndighetens kontroll... 10 6.4 Ansvarsforhold... 10 6.5 Garantiperiode... 10 7. Tekniske bestemmelser... 11 7.1 Hensyn til ferdsel og omgivelser... 11 7.1.1 Sikkerhet og arealbruk... 11 7.1.2 Miljøkrav og orden på arbeidsstedet... 11 7.2 Utførelse av gravearbeider... 11 7.2.1 Generelt... 11 7.3 Graving i veg, gang/sykkelveg og fortau... 13 7.4 Graving i arealer med gatevarme... 14 7.5 Graving i grøntområder som er en del av kommunal veggrunn... 14 7.6 Gjenfylling/istandsetting... 14 7.6.1 Utkilinger ved kryssende grøfter... 14 7.6.2 Undergraving... 15 7.7 Istandsetting av ulike typer arealer... 15 7.7.1 Generelt... 15 7.7.2 Kjørebane, sykkelfelt og skulder... 16 7.7.3 Fortau... 16 7.7.4 Gang- og sykkelveg... 16 7.7.5 Renner... 16 7.7.6 Kantstein... 17 7.7.7 Areal med gatestein, belegningsstein, heller o.l.... 17 7.7.8 Grøntarealer som en del av kommunal veggrunn... 17 7.7.9 Krav til kummer... 17 7.7.10 Andre installasjoner... 18 7.8 Midlertidig istandsettelse... 18 7.9 Parsellvis istandsettelse... 18 7.10 Innmåling av ledningstrase... 18 8. Søknad erklæring - tillatelse... 19 VEDLEGG 1: Eksempel vegoverbygning ulike vegtyper... 21 Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument - 13. november 2015 Side 2

1. Innledning og formål Veilederen bygger på Veglovens 32 med tilhørende forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg. Veilederen beskriver samhandlingen mellom vegmyndigheten og ledningseierne for å få til en samfunnsmessig rasjonell, kostnadseffektiv og hensiktsmessig samordning av infrastruktur i kommunale veger. Rammebetingelsene skal være balansert, forutsigbare og danne grunnlag for alle som planlegger, dimensjonerer, bygger og vedlikeholder ledningsanlegg. Vilkårene for gravetillatelsene som stilles med bakgrunn i veilederen skal være forholdsmessige, objektive og faglig begrunnet. Formålet med veilederen er å: Sikre at trafikantene ikke påføres unødig ulempe i form av redusert trafikksikkerhet og fremkommelighet, både i graveperioden og etter fullført arbeid. Sikre at veg og gategrunn ikke forringes unødvendig. Sikre at ledningseier kan gjennomføre prosessen så raskt og kostnadseffektivt som mulig. Sikre hensynet til allerede nedlagte ledninger. Unngå unødig ulempe for naboer og næringsdrivende. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument - 13. november 2015 Side 3

2. Definisjoner De mest sentrale begrepene er beskrevet her, eller vises det til definisjoner av vegarealet i Statens vegvesens håndbok N-100, og andre begreper i Vegloven og i Forskriften til veglovens 32. Anleggsområdet Fortau Gang- og sykkelveg Kjørebane Kjørefelt Anleggsområdet består av arbeidsstedet og midlertidig tilrettelegging for trafikantene i forbindelse med anlegget. Anlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein. Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Den delen av vegen som er bestemt for vanlig kjøretøy. Kjøreba e s tverrs itt ka besta av: kjørefelt sykkelfelt kollektivfelt/sa bruksfelt Hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke. Ledningsanlegg Ledninger, kabler og innretninger som nevnt i vegloven 32. Ledningsarbeider Ledningseier Alle typer inngrep i tilknytning til ledningsanlegg enten dette skjer ved graving, boring, legging, omlegging, utskifting, fjerning eller lignende tiltak. Enhver som står ansvarlig for ledningsarbeider, som krever tillatelse etter vegloven 32, eller for øvrig har ledningsanlegg i offentlig veg. (J.fr. forskriften til Veglovens 32) Definisjonen er ikke til hinder for at ledningseier utpeker andre som opptrer på ledningseiers vegne. Ledningstrase Linjen der ledningen er planlagt/lagt beskrevet ved X, Y og Z- koordinater. Skulder Vegbredde Den delen av vegen som ligger utenfor kantlinjen. Avstand mellom skulderkantene. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument - 13. november 2015 Side 4

3. Beskrivelse av søknadsprosessen Ledningseier er ansvarlig søker for ledningsarbeidet. Søknadsprosessen vil være avhengig av hvor omfattende arbeidet er. Ved et større gravearbeid vil det være krav om samordning med andre ledningseiere og da må ledningseier først søke om godkjenning av ledningstrase. Når ledningstraseen er godkjent og samordning med andre er dokumentert, vil den konkrete gravesøknaden bli behandlet. Ved enkle arbeider* vil trase og gravearbeidet bli behandlet i en og samme søknad. Framgangsmåte ved søknad om ledningstrase og grave/arbeidstillatelse knyttet til eksisterende veg vil være avhengig av den foreliggende situasjon som beskrevet nedenfor. a) To-trinns søknad for ledningstrase og graving Søknad om godkjennelse av ledningstrase (kapittel 4). Dokumentasjon på at koordinering er gjennomført med andre ledningseiere, og at gravetrase er gjennomgått med nødetater og kollektivselskap. Søknad om grave/arbeidstillatelse i godkjent ledningstrase (kapittel 5). b) Ett-trinns søknad for enkle arbeider* (kapittel 4 og 5) Samlet søknad om ledningstrase og graving. Entreprenør må være valgt på søknadstidspunkt. c) Planlagte reparasjoner og utbedringer Kun søknad om grave/arbeidstillatelse (kapittel 5) d) Akutte reparasjoner Vegmyndigheten skal varsles før igangsetting av arbeidet. Krav til arbeidsvarsling gjelder. Søknad om grave- og arbeidstillatelse vedlagt arbeidsvarslingsplan skal sendes vegmyndigheten første virkedag etter at gravingen har startet. Ledningsanlegg etablert i tilknytning til nybygging og større rehabilitering av veger og gater håndteres gjennom egen avtale med vegmyndigheten. Ledningsanlegg over veg, på bru og i tunnel og kulvert samt på kai håndteres gjennom egen avtale med vegmyndigheten. * Med e kle arbeider forstås arbeider ed kort gravele gde < 40 og i o råder ute ko plikasjo er i forhold til andre installasjoner. Ved kryssing av hovedveier og samleveier er arbeidene å betrakte som et større gravearbeid. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument - 13. november 2015 Side 5

4. Planlegging og søknad om ledningstrase Før det søkes om gravetillatelse, må man ha tillatelse til føring av ledningstraseen. Denne gis av vegmyndighet for veg- og gateareal. Med ledningstrase menes den linja som ledningen/kabelen ønskes/er tillatt lagt i. 4.1 Forberedende arbeid før søknad Søker må fremskaffe oversikt over andre installasjoner i samme trase. Om nødvendig foretas påvisninger i traseen. Søker har ansvar for å avklare mulige koordineringsmuligheter, evt. konflikter og krav i forhold til andre installasjoner i og nær planlagt ledningstrase. Søker må også ivareta forhold knyttet til landskapsbilde/bybilde, kulturmiljø/kulturminner, naturmiljø, naturressurser samt nærmiljø- og friluftsliv. Søker skal utarbeide kart med påtegnet ledningstrase og område berørt av anleggsarbeidet. Ovennevnte forhold skal dokumenteres i søknaden. For å unngå konflikter og graveskader må nye ledninger prosjekteres med X, Y og Z koordinater der avstandskravene til andre ledningseiere blir ivaretatt. Norsk standard 3070-1 gir oversikt over slike avstandskrav. 4.2 Krav til søknad Komplett søknad om ledningstrase skal skje skriftlig til vegmyndigheten innen rimelig tid før planlagt oppstartdato. For større arbeider skal søknadsfristen avtales med vegmyndigheten. I søknaden om ledningstrase skal det fremgå hvilke planer som foreligger herunder nødvendige kart og beskrivelser av det planlagte arbeidet inkludert beskrivelse av løsninger i forhold til eksisterende ledningsanlegg og andre installasjoner. Søknaden skal også inneholde framdriftsplan. Søknaden skal videre inneholde navn på juridisk ledningseier/tiltakshaver, kontaktperson hos ledningseier samt navnet på eventuell utførende entreprenør. Ledningseier skal oppgi navn på kontaktperson som også kan kontaktes utenfor normal arbeidstid. 4.3 Behandlingstid Behandlingstid for søknader om ledningstrase avhenger av prosjektets omfang og kompleksitet. Forvaltningslovens bestemmelser for frister for behandlingstid gjelder. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument - 13. november 2015 Side 6

5. Søknad om gravetillatelse 5.1 Krav om søknad Det skal søkes om gravetillatelse for ledningsanlegg og ledningsarbeider over, under og langs offentlig veg ledningsanlegg i bruer, ferjekaier, kulverter, tunneler og andre innretninger i tilknytning til vegen (Veglovens 1). 5.2 Planer for gravearbeidet (arbeidsplan) Det skal i søknaden dokumenteres at det foreligger planer for ledningsarbeidet. Aktuelle planer som kan inngå er: Kart med påtegnet gravetrase og avgrensing av anleggsområdet. Riggplan (plan som vider organisering av anleggsområdet). Framdriftsplan (tidsplan for gjennomføring av arbeidet). Koordineringsplan (plan som viser samhandling med andre arbeider i anleggsområdet). Arbeidsvarslingsplan m/evt. trafikkavviklingsplan j.fr. Statens vegvesens Håndbok N301 Avfallsplan (plan for håndtering av avfall og masser fra anlegget). Eventuelle andre planer som er nødvendig for vurdering av søknaden. Søker er ansvarlig for å varsle berørte parter, som beboere, forretninger, kollektivselskap, med mer dersom deres virksomhet kan bli berørt av arbeidet. Entreprenør for gravearbeidet skal oppgis. Dokumentasjon for entreprenørens godkjenning i henhold til krav i kapittel 6.1 skal vedlegges søknaden. 5.3 Periode for utførelse av arbeid I søknaden skal oppstart og avslutning oppgis. Vegmyndigheten kan sette vilkår om annen, samt kortere periode for utførelse når hensynet til framkommelighet og sikkerhet gjør dette nødvendig. Dersom uforutsette hendelser fører til at arbeidet må forlenges skal det innhentes utvidet tillatelse før tidsangivelsen i den opprinnelige tillatelsen utløper. Vegmyndigheten kan ut fra trafikkmessige og sikkerhetsmessige hensyn kreve at arbeidet må utføres på kvelds- og nattestid, eller som helgearbeid. Vegmyndigheten kan også gi pålegg om at arbeidet må utføres samtidig med eller koordineres med annet arbeid på en vegstrekning. 5.4 Graveforbud i nye vegdekker Det blir normalt ikke gitt gravetillatelse i veg- og gategrunn som har vegdekke nyere enn 3 år. Vegmyndigheten plikter å bekjentgjøre asfalteringsplaner slik at ledningseiere gis mulighet til gjennomføre gravearbeider i forkant av reasfalteringen. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument - 13. november 2015 Side 7

5.5 Godtgjørelse for standardheving Ved gravearbeider kan det være behov for å oppgradere vegen ut over det som er angitt i denne veilederen, eller endre oppbyggingen i henhold til ny reguleringsplan. I slike tilfeller skal vegmyndigheten dekke en avtalt del av kostanden. Dette avklares i forkant av tillatelsen. 5.6 Klage på vedtak Kommunen er klageinstans for vedtak som gjelder kommunale veger. Forvaltningslovens bestemmelser for frister for behandlingstid gjelder. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument - 13. november 2015 Side 8

6. Administrative vilkår 6.1 Krav til utførende Ledningseier er ansvarlig for at de som er engasjert til å utføre arbeidet har nødvendig kompetanse til å utføre arbeid på veg til den kvalitet som er beskrevet av vegmyndigheten. Utførende skal ha god kunnskap om de krav som er gitt i Statens vegvesens håndbøker, kommunens vegnormaler og retningslinjer for denne type arbeider. Ledningseier er ansvarlig for arbeidet og for at vilkårene i tillatelsen følges, selv om entreprenør i det praktiske utfører istandsetting eller andre delarbeider på ledningseierens vegne. Ledningseier er også den som har ansvar for grøfta/gravearbeidene inntil ferdigmelding er sendt og vegmyndighetens godkjennelse av utført arbeid foreligger. Navn på utførende (ansvarlig) virksomhet/entreprenør skal være angitt på gravestedet. 6.2 Arbeidsvarsling Arbeidsvarsling skal utføres i henhold til Statens vegvesens Håndbok N301 Arbeid på og ved veg. På et hvert anlegg skal det være en ansvarlig person som har gjennomgått opplæring i henhold til Statens vegvesens Håndbok N301, Vedlegg 2 Opplæring. Alle arbeidstakere som utfører arbeid på veg skal ha nødvendig opplæring i arbeidsvarsling i henhold til Statens vegvesens Håndbok N301, Vedlegg 2 Opplæring. Det er arbeidsgivers ansvar at opplæring blir gitt. Vegmyndigheten kan kreve dokumentasjon på at ansvarshavende og øvrige arbeidstakere har nødvendig opplæring. 6.3 Dokumentasjon, kontroll og rapportering 6.3.1 Dokumentasjon av graveområdets tilstand Ledningseier er ansvarlig for at graveområdets tilstand (veg, gang/sykkelveg, fortau, grøntareal, vegutstyr, med mer) blir dokumentert før gravingen starter. 6.3.2 Ledningseiers varsling, kontroll og rapport I forkant av omfattende arbeider skal berørte parter varsles om det forestående arbeidet. Ledningseier er ansvarlig for at utførende entreprenør foretar kontroll av arbeidet og dokumenterer at graving og reparasjon er utført i henhold til krav. 6.3.3 Avslutning av arbeidet Ledningseier er ansvarlig for å melde fra til vegmyndigheten når vegen er ferdig reparert og klart for ordinær trafikk. Arbeidet blir ikke ansett som ferdig før vegmyndighetens krav til ferdigdokumentasjon er levert og godkjent og eventuell ferdigbefaring har funnet sted. Krav til ferdigdokumentasjon Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument - 13. november 2015 Side 9

gis blir angitt i gravetillatelsen. Dokumentasjon skal sendes vegmyndigheten innen 2 uker etter at arbeidet er utført. Dersom vegmyndigheten finner mangler etter arbeidet er avsluttet skal disse utbedres innen 1 måned. Dersom arbeidet ikke blir gjenopptatt som nevnt ovenfor, forbeholder vegmyndigheten seg retten til å besørge arbeidet utført for ledningseierens regning. 6.3.4 Vegmyndighetens kontroll Vegmyndigheten kan foreta tilsyn på selve arbeidet og på arbeidsvarslingen. Vegmyndigheten kan kreve at ledningseier stiller på felles; befaring av graveområdet før anleggsstart befaring før igjenfylling av grøft befaring etter igjenfylling, men før legging av nytt dekke ferdigbefaring når ledningsarbeidene er avsluttet godkjenning av midlertidig istandsettelse 6.4 Ansvarsforhold Fra arbeid blir satt i gang og til arbeidet er ferdig, har ledningseier ansvaret for tiltaket. Skader og ulemper som trafikanter eller andre måtte bli påført, er ledningseiers ansvar. Ved godkjent gravetillatelse påtar ikke vegmyndigheten seg ansvar for ledningsanlegg som ligger i grunnen fra før. 6.5 Garantiperiode Ledningseier er ansvarlig for eventuelle setninger, skader eller andre forhold som oppstår som følge av arbeidet i løpet av tre 3 år etter at arbeidet er godkjent. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument - 13. november 2015 Side 10

7. Tekniske bestemmelser 7.1 Hensyn til ferdsel og omgivelser 7.1.1 Sikkerhet og arealbruk Det skal ikke beslaglegges mer veggrunn under gjennomføringen enn nødvendig for en forsvarlig utførelse av arbeidet. Vegmyndigheten kan kreve utvidelse eller omlegging av vegen eller egen sikret universelt utformet fotgjengerpassasje forbi anleggsområdet eller adkomst til bygninger langs vegen. Mellomlagring av oppgravde masser og andre materialer på vegområdet, skal skje innenfor det definerte anleggsområdet. Vegmyndigheten kan kreve at kryssing av en veg med ledninger eller kabler, skal utføres ved boring eller ved pressing av rør. Dette gjelder høytrafikkerte veier, viktige kollektivtraseer eller veger med spesiell tilpasset vegoppbygging. Dersom ledningseier mener at boring/pressing ikke er gjennomførbart av tekniske/økonomiske årsaker, skal han skriftlig begrunne og dokumentere dette. 7.1.2 Miljøkrav og orden på arbeidsstedet Ledningseier har formelt ansvar for anleggsområdet. Anleggsområdet består av arbeidsstedet og midlertidig tilrettelegging for trafikantene i forbindelse med anlegget. Ledningseier har ansvar for at drift i og ved anleggsområdet blir utført (for eksempel snørydding, strøing, renhold) når anlegget hindrer vegmyndighetens ordinære driftsrutiner (framkommelighet driftsmateriell). I tilfeller hvor driftsarbeidet er mangelfullt utført, og det er behov for å utføre strakstiltak kan vegmyndigheten besørge dette utført for ledningseiers regning. Dette gjelder i tilfeller hvor ledningseier ikke har mulighet til å følge opp pålegg umiddelbart. Spillvann fra byggegrop/bygg skal ledes bort i henhold til gjeldende bestemmelser. Vegmyndigheten kan kreve inspeksjon/spyling av vegens avløpsnett, dersom tilstopping skyldes anleggsarbeidet kan vegmyndigheten kreve dette utført for ledningseiers regning. 7.2 Utførelse av gravearbeider 7.2.1 Generelt Ved framføring av infrastruktur i veggrunnen skal det tas hensyn til vegens tilstand og kvalitet. Vegmyndighet kan foreta konkrete vurderinger med hensyn til krav til gravedybde og overdekning avhengig av vegens omgivelser, funksjon, oppbygging og trafikkmengde. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument - 13. november 2015 Side 11

Spesielle tekniske krav knyttet til ledningsanlegg ført i tunnel/kulvert og på bru og ferjekai blir fastlagt når det gis tillatelse til det, og er ikke omtalt i denne veilederen. For enkelte ledningstyper er det gitt anbefalinger og krav fra andre instanser. Dette kommer i tillegg til krav gitt i denne veilederen. Kravene i denne veilederen er ikke til hinder for at ny kunnskap og teknologi tas i bruk der det er egnet og ivaretar de krav som stilles. Gravedybden vil variere for ulike vegtyper og de lokale grunnforhold. Hovedregelen er at ledningene med omfyllingsmasser (ledningssone) skal plasseres under vegens overbygning. Kummer kan etableres i overbygningen. Rør med mekaniske egenskaper som tilsier at det ikke er behov for tradisjonell omfyllingsmasse kan plasseres i forsterkningslaget. Ledningstraseen skal mettes med masser som har tilsvarende bæreevne som forsterkningslaget. Ledningsdybde i slike tilfeller er min. 40 cm. Ved oppgradering eller omlegging av vegen flyttes disse ledningene ned til ledningssonen under forsterkningslaget. Dimensjonen på overbygningen avgjøres hovedsakelig ut fra grunnforhold og den trafikkbelastningen vegen skal tåle (se eksempel i vedlegg 1). I terreng ved siden av vegen er min dybde 40 cm. Med bakgrunn i miljøhensyn og større sannsynlighet for ekstremnedbør er det mer og mer vanlig med overvannshåndtering i åpne grøfter. For at disse skal fungere som tiltak må de vedlikeholdes jevnlig. I åpne grøfter er 40 cm under teoretisk grøftedybde for å unngå skader på kabler ved grøfterensk. Figur 1: Plassering av ledningssoner i tverrprofilet Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument - 13. november 2015 Side 12

SLITELAG BINDELAG LEDNINGSSONE OVERBYGNING BÆRELAG FORSTERKNINGSLAG KABELBESKYTTELSE OMFYLLINGSMASSE FUNDAMENT Figur 2: Ledningssonen plasseres under vegoverbygningen 7.3 Graving i veg, gang/sykkelveg og fortau Graving i sideareal utenfor vegkant skal utføres slik at vegkonstruksjonen ikke svekkes. Ved inngrep i asfaltdekker skjæres utenfor topp grøftekant og parallelt med denne, før gravearbeidet starter. Avstanden fra grøftekant til asfaltkant ved istandsetting er beskrevet i pkt. 7.7.2. For gatestein og belegningsstein fjernes dekket i 50 cm bredde utenfor topp grøftekant, tilpasset dimensjoner på belegningen. Steindekker skal om mulig brukes om igjen. Hvis det skal graves nærmere kantstein enn 30 cm, må denne tas opp og settes på nytt. Ved graving inntil kummer og sluk skal disse alltid frigraves for å sikre at det ikke oppstår hulrom rundt kummen/sluket ved gjenoppbygging og at asfaltskjøter ikke berører kummen/sluket. Avstand mellom kum og skjærekant skal ikke være mindre enn 50 cm. Vegmyndigheten kan sette egne vilkår om annen overdekning for ulike ledningstyper, vegtyper og graveteknikker som for eksempel microtrenching. I slike tilfeller kan det avtales egne garantitider. Dersom ledningseier og kommunene, ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv finner det hensiktsmessig å bruke microtrenching, skal dette utføres på en kvalitetsmessig god måte. Masser under asfalten må holdes stabile slik at de ikke raser ut ved fresing av spor. Unngå for skarpe vinkler ved retningsendringer som kan føre til brekkasje i asfalten. Kantstein skal tas opp og reetableres i krysningspunktene. Tette fugemasser slik at vanninntrenging ikke forekommer. Vurdere utformingen i forhold til estetikk, og tilpasse sporet til omgivelsene. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument - 13. november 2015 Side 13