HELSE- og SOSIALPLAN 2008-2012

HELSE- og SOSIALPLAN 2008-2012 Kompetanse Kostnadseffektiv Kvalitet Helse- og sosialplan 2008-2012 1

Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN 5 2 OVERORDNEDE MÅL 5 3 UTFORDRINGER 7 3.1 Utfordringer og retning 7 3.2 Befolkningsutvikling 8 4. STYRINGSSYSTEM OG PLANER 9 4.1 Om balansert målstyring som styringsmodell 9 4.2 Styringskort 10 4.3 Tema- og fagplaner 10 4.4 Faglig plattformen til helse- og sosialtjenesten 11 4.5 IPLOS 12 4.6 Individuell plan 12 5 UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSOMRÅDER UNDER SAMFUNN 13 5.1 Forventet utvikling av pasientgrupper 13 5.1.1 Brukere med behov for ressurskrevende tjenester 14 5.1.2 Nye pasientgrupper til primærhelsetjenesten 14 5.1.3 Endring i sykdomsmønsteret 14 5.1.4 Demens 15 5.1.5 Personer med rusrelaterte problemer 16 5.2 Endringer i den familiebaserte omsorgen 16 5.3 Folkehelsearbeid 16 5.4 Miljørettet helsevern 17 5.5 Beredskap 17 5.6 Frivillig innsats 18 5.7 Strategier for utviklingsområdet Samfunn 19 6 UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSOMRÅDER UNDER MEDARBEIDERE19 Helse- og sosialplan 2008-2012 2

6.1 Kompetanseløft 2015 19 6.2 IKT 20 6.3 Strategier for utviklingsområdet Medarbeidere: 21 7 UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSOMRÅDER UNDER BRUKERE 21 7.1 Allmennlegetjenesten 21 7.2 Legetjenesten i pleie- og omsorgstjenesten 22 7.3 Fysio- og ergoterapitjenesten. 22 7.4 Forebyggende helsearbeid 22 7.5 Psykiatritjeneste 23 7.6 Aktivitetssentrene 24 7.7 Oppsøkende virksomhet 24 7.8 Trygghetsalarmer 24 7.9 Matombringing 25 7.10 Ernæring 25 7.11 Omsorgslønn 25 7.12 Avlastning 25 7.13 Støttekontakt 26 7.14 Dag- og aktivitetstilbud 26 7.15 Kafétilbud 26 7.16 Brukerstyrt personlig assistanse 26 7.17 Rehabilitering 27 7.18 Ettervern 27 7.19 Lavterskel helsetiltak 28 7.20 Ambulant team for personer med rusproblemer 28 7.21 Forebygge økt rusmiddelmisbruk blant unge i kommunen 28 7.22 Hjemmetjenester 29 Helse- og sosialplan 2008-2012 3

7.23 Institusjonstjenester 29 7.24 Øvrige Boliger 31 7.25 Lavterskel boligtiltak 32 7.26 Brukerombud 32 7.27 Strategier for utviklingsområdet Brukere 33 8 NAV I HELSE OG SOSIALPLAN 34 8.1. Bakgrunnen for reformen: 34 8.2. Kommunens sosialtjeneste i NAV: 34 8.3. Trygdeytelser og arbeidsmarkedstiltak 35 8.4. Sykemeldingsoppfølging og arbeidsgiverkontakt 36 8.5. Forenkling av regelverket og mer samordnet bruk av virkemidler 36 8.6. Nye roller og arbeidsmetoder 36 8.7. Samarbeidsavtaler mellom NAV og andre kommunale tjenester 37 8.8. Brukermedvirkning systemnivå og individnivå 37 9. UTFORDRINGER FOR UTVIKLINGSOMRÅDET ØKONOMI 38 9.1 Strategier for utviklingsområdet økonomi 38 VEDLEGG 40 Helse- og sosialplan 2008-2012 4

1 Bakgrunn Kommuneplanen legger den langsiktige strategien for utviklingen av lokalsamfunnet innen alle områder kommunen kommer i berøring med. Kommunen er ansvarlig for viktige tjenester, den legger til rette for boligbygging, infrastruktur og aktiviteter for innbyggerne og samarbeider med aktører som driver virksomhet innenfor kommunegrensene. Kommuneplanen gir føringer for kommunedelplanene for de enkelte tjenesteområdene. Helse- og sosialplanen er Ullensaker kommunes kommunedelplan for området helsevern og sosial omsorg og rulleres for å sikre samsvar med ny kommuneplan 2008-2020. Gjeldende omsorgplan for perioden 2005-2008 ble vedtatt av Herredstyret i møte 25.10.04. Gjennom helse- og sosialplanen skal kommunens politiske myndigheter formidle hvilken utvikling de vil arbeide etter, med hovedvekt på mål og strategier. Kommunedelplanen for helse- og sosial, videre kalt helse- og sosialplan 2008-2012, er en oppfølging og en konkretisering av kommuneplanen innenfor dette området. Brukere av tjenester innenfor helse og sosialområdet er personer i alle aldersgrupper, med individuelle behov for tjenester, som varierer i tid og omfang. Noen brukere har tidlig ervervede eller medfødte lidelser som krever bistand fra kommunen livet ut. Dette krever en helhetlig tilnærming av tjenestetilbudet rettet mot de forskjellige livsfaser brukeren gjennomgår. En slik tilnærming blir populært kalt fra vugge til grav tenkning. Planen beskriver utfordringer, mål og tiltak innenfor helse- og sosialområdet for perioden 2008-2012. 2 Overordnede mål Det er et nasjonalt mål at hele befolkningen, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå, seksuell legning, bosted, inntekt og ressurser, skal sikres god tilgang på offentlige helse- og sosialtjenester av god kvalitet. Lover og forskrifter fastsetter hvilke tjenester og tiltak kommune har ansvar for. På bakgrunn av Stortingets vedtak og departementenes føringer skal Sosial- og helsedirektoratet bidra til å gjennomføre nasjonal politikk på sosial- og helseområdet. Direktoratets oppgave omfatter blant annet iverksetting av vedtak og politiske føringer overfor kommunene. De viktigste lover og nasjonale føringer innenfor planområdet: Lov om helsetjenesten i kommunene. 1982.11.19 nr. 066 Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).1999.07.02 nr.063 Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).1999.07.02 nr.064 Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven).1991.12.13 nr. 081 Stortingsmelding nr.9, 2006-2007 Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr. 25, 2005-06 Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2008 Opptrappingsplan for rusfeltet 2007 Kulturloven 2007 Helse- og sosialplan 2008-2012 5

Nasjonale føringer Bedre folkehelse mindre sosial ulikhet i helse Styrket kvalitet i omsorgstjenesten Tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering Samhandling mellom de kommunale tjenester og mellom tjenestenivåene Ny arbeids- og velferdsforvaltning NAV Strategier og tiltak for arbeid, velferd og inkludering Universell utforming Vedtatte kommuneplan for 2008-2020 har følgende visjon: Vekstkommunen tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig Vedtatt kommuneplan for 2008-2020 har følgende mål for tjenestene: Vi skal tilby innbyggerne velfungerende tjenester tilpasset befolkningen: Tilhørighet, nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst. Gode og forutsigbare tjenester. Motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere. Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon. Følgende hovedmål for helse- og sosialtjeneste er vedtatt i kapittel 5.3: Flest mulig skal være aktive, selvhjulpne og delta i samfunnet ut ifra egne forutsetninger. Nødvendig bistand sikrer den enkelte et verdig liv. Den enkelte bruker får tilrettelagte og koordinerte tjenester. Brukeren får individuell oppfølging som preges av kvalitet. Brukeren får gode og tilgjengelige tjenester som gir mestring. Fem langsiktige nasjonale strategier for framtidas omsorgstjenester er beskrevet i Stortingsmelding nr. 25(2005-2006) Mestring, muligheter og mening og vil være grunnlaget for de statlige satsingene i de kommunale omsorgstjenestene i årene som kommer: Kvalitetsutvikling Forskning og planlegging Kapasitet og kompetanseheving Bedre samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg, partnerskap med familie og lokalsamfunn. Helse- og sosialplan 2008-2012 6

Strategier for å oppnå dette: Styrke det forebyggende, rehabiliterende og helsefremmende arbeidet i kommunen. Gode samhandlingsrutiner mellom eksterne samarbeidspartnere og kommunen. Bomiljøet skal være mangfoldig og variert, tilpasset innbyggernes behov i alle aldre. Avklare forventinger på kvalitet og omfang av tjenestetilbudet gjennom vedtatte politiske serviceerklæringer. Riktig og tilstrekkelig kompetanse. 3 Utfordringer 3.1 Utfordringer og retning Helse- og sosialplanen bygger på en filosofi der brukernes selvbestemmelsesrett, egenverdi og livsførsel settes i fokus. Det legges vekt på å bygge opp under brukernes egen omsorgsevne og mulighet til å bo i egen hjem. En viktig forutsetning for å få dette til er å tilrettelegge for gode bomiljøer. Det er viktig å skape en forståelse blant kommunens innbyggere at ansvar for egen helse er avgjørende for hvor lenge de kan bo hjemme og klare seg selv. Det iverksettes en informasjonskampanje til innbyggerne i Ullensaker som vektlegger betydningen av kosthold og fysisk aktivitet. Antall eldre vil øke i planperioden. For å møte denne utviklingen vil den fremtidige omsorgskjede fundamenteres på en omsorgsfilosofi, som er bygget på LEON-prinsippet (Laveste Effektive Omsorgs Nivå). Dette betyr at det legges vekt på tiltak som har til hensikt å muliggjøre at mennesker kan bo i eget hjem lengst mulig, herunder å aktivt satse på helsefremmede og forebyggende tiltak. Forebyggende tiltak og aktiv bruk av 3. sektor (frivillighet) blir derfor viktige stikkord. Ullensaker kommune vil ta initiativ til et mer forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner i kommunen. Gjennom å legge til rette for kommunale garantier eller faglige bidrag i forbindelse med aktiviteter kan kommunen sikres en mer aktiv deltagelse fra den frivillige sektor. Rehabilitering skal ha en sentral plass i pleie- og omsorgstjenesten. I løpet av høsten 2007 ble det åpnet 9 døgnplasser som skal være rendyrket til rehabilitering. Dette er et viktig ledd i tiltakstrappen for å ivareta at den enkelte klarer seg selv lengst mulig hjemme. En stor utfordring blir å kunne ivareta yngre brukeres behov for tilpassede omsorgstjenester. Kommunene vil få ansvaret for flere brukere med sammensatte behov. Dette fører til behov for personell med økt kompetanse og det bør vurderes nye spesialtilpassede boliger for enkelte av disse brukergruppene. De ressurskrevende brukerne, må kartlegges på en bedre måte for å sikre det riktige tjenestetilbudet til pasientene. Kommunene i regionen må samarbeide mer om et bredt tjenestetilbud til denne brukergruppen da den gjerne krever et kompetansebilde som kan være vanskelig å løse kun lokalt. Helse- og sosialplan 2008-2012 7

Tverrfaglig samarbeid mellom helse, sosial/nav, skole, barnehage, kultur og idrett er viktig for å styrke identiteten, forebygge psykiske lidelser og få til økt fysisk aktivitet. Ullensaker kommune er pilotkommune i prosjektet Universell utforming. Universell utforming betyr at uteområder som er i allmenn bruk, bygninger og hus utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Helsefremmende arbeid kan defineres som arbeid med enkeltpersoner, grupper og miljø som tar sikt på å undersøke og iverksette aktiviteter og tiltak som Styrke individets forsvar gjennom gode levevaner, fysisk aktivitet og ernæring Bidrar til å kunne utvikle og vedlikeholde sosiale relasjoner Målet er å styrke individets evne til å mestre vanskelige situasjoner, samt at den enkelte får bedre livskvalitet og trivsel. Det skal i perioden iverksettes et arbeid med å utforme en folkehelseplan og et aktivt informasjonsarbeide gjennom skoler, idrettslag, frivillige organisasjoner og gjennom kommunens informasjonsavis Ullsokningen. De enkelte kretsene/ grendeutvalgene utfordres til å delta med innspill og debattmøter i de enkelte kretsene om hva som er god folkehelse og hva som kan bidra til å bedre folkehelsen i Ullensaker kommune. I en kommune med hovedflyplassfunksjon, stor gjennomfart av biler på veinettet, er det viktig med godt planlagt beredskapsarbeid. Økt krav om dokumentasjon og mer individuelt tilrettelagt tjenester vil kreve mer og bedre bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Opplæring i og utvikling av IKT vil derfor være av avgjørende betydning for å kunne møte disse utfordringene og oppnå administrative besparelser. Elektronisk samhandling mellom Akershus Universitetssykehus Helseforetak, primærleger og kommunehelsetjenesten for øvrig vil kunne øke kvaliteten på helsetjenestene. 3.2 Befolkningsutvikling Ullensaker som vekstkommune får en økende andel yngre i befolkningen. Det har ikke vært den aldersgruppen som etterspør mest pleie- og omsorgstjenester, men vi ser at en stadig større gruppe yngre personer nå etterspør hjemmetjenester. Bakgrunnen for dette er bl.a. de reformene innen PU og psykiatri som har medført nye brukergrupper innenfor kommunehelsetjenesten. Samtidig viser kommuneplanens befolkningsprognose fram til 2020 at eldre over 80 år også øker: fra 707 (01.01.07) til 1191 (01.01.2020) en økning på 68,4%. Aldersgruppe 67-79 år vil øke med 77,3%, aldersgruppe 80-89 år vil øke med 62,5 % og aldersgruppe 90 år og over vil øke med 108,8%. Den relative andelen av antall eldre over 80 år sett i forhold til totalbefolkingen blir nesten uendret fra 2,7 til 3,1% i perioden fram til 2020. Helse- og sosialplan 2008-2012 8

Tabell: befolkningsøkning fram til 2020 kommuneplanens prognose Aldersklasse 2 007 2010 2015 2020 0-5år 2 480 2 398 2 493 2 805 6-19 år 4 440 5 068 5 944 6 586 20-67 år 16 463 18 257 20 934 23 849 67-79 år 1 876 2 085 2 770 3 328 80-89 år 616 708 853 1 001 90 år + 91 114 150 190 Sum 80 år + 707 822 1 003 1 191 Sum kommune 25 966 28 630 33 145 37 759 4. Styringssystem og planer 4.1 Om balansert målstyring som styringsmodell Ullensaker kommune har fra høsten 2005 tatt i bruk balansert målstyring som styringsverktøy. Balansert målstyring har mye til felles med tradisjonell styring, men det fokuseres mer på systematiske resultatmålinger og et mer balansert perspektiv. Med begrepet balansert perspektiv menes at det i tillegg til økonomi også rapporteres for andre områder som f.eks brukertilfredshet, tjenestekvalitet og medarbeidertilfredshet. I balansert målstyring tar en utgangspunkt i organisasjonens visjon og spør: Hvilke områder må vi fokusere på for å nå våre visjoner og overordnede mål? I Ullensaker har en her valgt følgende fokusområder: Samfunn, brukere, medarbeidere og økonomi. For hvert fokusområde er det formulert et overordnet mål som gjelder for alle enhetene i kommunen. Hva er suksesskriteriene for å lykkes innen disse områdene? Hva må være på plass for å nå våre mål? Suksesskriteriene for hvert fokusområde fremkommer i styringskort. Hvilke indikatorer kan vise i hvilken grad vi lykkes? Dette er resultatmålene i styringskortene. De skal konkretisere hva aktuell enhet skal jobbe mot i sitt bidrag for å nå de overordnede målene. Hvordan kan vi måle resultatmålene? Til hvert resultatmål må det defineres minst en måleindikator som sier noe om hvordan er skal måle resultatene. Måling av resultat og rapportering i seg selv gir ikke økt kvalitet, det er arbeidet i mellom målingene som kan bidra til forbedringer. Utarbeidelse av såkalte resultatsløyfer er derfor helt sentralt for å få nytte av brukerundersøkelser og andre målinger. En resultatsløyfe innebærer at enheten/resultatene gjennomfører systematiske analyser av resultater fra de ulike målinger og iverksetter tiltak for å forbedre resultat til neste måling. For noen målinger er allerede resultatsløyfer utarbeidet og satt i system. Dette gjelder f.eks for arbeidsmiljøundersøkelsen. Helse- og sosialplan 2008-2012 9

4.2 Styringskort Ullensaker kommune har et overordnet styringskort som er førende for enhetenes styringskort. Det overordnede styringskortet definerer det overordnede målet til hvert av fokusområdene samt en rekke suksesskriterier og resultatmål som enhetene også tar inn i sitt styringskort. I tillegg til dette definerer enhetene egne suksesskriterier og resultatmål som er mer spesifikk knyttet til sin tjeneste. Mål for fokusområde Samfunn: Tilhørighet, nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst Mål for fokusområde Brukere: Gode og forutsigbare tjenester Mål for fokusområde Medarbeidere: Motiverte og kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere. Mål for fokusområde Økonomi: Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon. Planen er bygd opp etter de fire forutsetningene og tar utgangspunkt i de mål som er vedtatt for disse i den nylig vedtatte kommuneplanen. 4.3 Tema- og fagplaner Kommuneplan 2008-2020 Kommunedelplan Helse- og sosialplan 2008-2012 Temaplan Temaplan Temaplan Temaplan Temaplan Temaplan Temaplan Demensomsorgen Rusmiddelpolitisk handlingsplan Tiltaksplan til mennesker med psykiske lidelser Boligsosial handlingsplan Smittevernsplan Helsemessig Sosial Beredskap Folkehelse I helse- og sosialplan 2008-2012 beskrives status og strategier for å møte fremtidige utfordringer. I tema og- fagplanene blir tiltakene innenfor de diverse temaene mer konkret beskrevet. Helse- og sosialplan 2008-2012 10

4.4 Faglig plattformen til helse- og sosialtjenesten Tiltakstrappa LEON-prinsippet (Laveste Effektive Omsorgs Nivå) legges til grunn for ideologien og utviklingen innenfor helse - og sosialtjenesten. Prinsippet innebærer at det tas hensyn til brukerens ønske om å kunne fungere lengst mulig i eget hjem og utnytte sine ressurser optimalt, dvs. et omsorgssystem som bygger opp under evnen til egenomsorg. LEON-prinsippet som omsorgsmodell kan beskrives som en tiltakstrapp nært knyttet opp til boform. Målet er egenomsorg og å kunne bo i eget hjem lengst mulig. Ullensaker er en kommune hvor det bygges mye og det er en økende andel leiligheter som bygges i sentrumsnære områder. Stadig flere velger å selge eneboliger og flytte inn i leieligheter som er tilrettelagt med blant annet heis og livsløpsstandard. Det vil kunne bidra til at folk kan bo lenger hjemme forutsatt at det gis avbøtende tiltak i form av hjelpemidler og hjemmesykepleie når behovet melder seg. Ullensaker kommune ser det som viktig med økt satsing på hjemmebaserte tjenester i løpet av perioden. På de laveste trappetrinnene finner vi tiltak som styrker personens egenomsorgsevne og som gir han/henne muligheter for deltakelse i felles aktiviteter. Når behovet for bistand/pleie endrer seg, kan det være behov for andre tilgjengelige boalternativer som omsorgsbolig eller bofellesskap. Disse boformer kan da hindre en eventuell for tidlig permanent plass i institusjon (sykehjem). Behovet for bofellesskap med en lettere bemanning er noe som vil vurderes fortløpende og må ses i sammenheng med tiltakstrappen LEON og antatt behov i fremskrevet periode. På de øverste trappetrinnene finner vi institusjonsplasser. Det er det siste og tyngste leddet i omsorgskjeden og vil ha som hovedoppgave å tilby korttidsopphold, rehabiliteringsopphold, langtidspleie av eldre med alvorlig sykdom og plasser som er tilrettelagt for demente med behov for skjerming. Ullensaker kommunes inntaksreglement skal sikre at institusjonsplass tildeles i henhold til klare retningslinjer og ut fra faglig vurdering. Helse- og sosialplan 2008-2012 11

Praktisk bistand Hjemmesykepleie Dagaktivitetstilbud Varig tilrettelagt arbeid Avlastning Omsorgsboliger Bofellesskap Ambulant team 4.5 IPLOS IPLOS (Individbasert Pleie- og Omsorgsstatistikk) er standardisert informasjon om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester (pleie- og omsorgstjenester). Det er et obligatorisk verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og statlige myndigheter. Målet med IPLOS er å gi sikker informasjon om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. For kommunene skal IPLOS gi relevant og nødvendig informasjon om saksbehandling og utøvelse av tjenestene, og bidra til at kravet til saksbehandling, dokumentasjon og kvalitetsikring blir ivaretatt. IPLOS skal gi god statistikk til tjenesten og til kommuneledelsen. Kunnskapen fra denne statistikken skal gi grunnlag for beslutninger og planlegging i kommunene. For statlige myndigheter skal IPLOS gi kunnskap som skal danne grunnlag for velferdspolitiske beslutninger, planlegging og styring. IPLOS skal erstatte store deler av den eksisterende pleie- og omsorgsstatistikken og bli en obligatorisk del av rapporteringssystemet til KOSTRA. 4.6 Individuell plan Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat, er gitt en rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP) hvis de selv ønsker det. Rettigheten er hjemlet i Lov om sosial tjenester 4-3a, og i Pasientrettighetsloven 2-5. Helse- og sosialplan 2008-2012 12

Hensikten med individuell plan er å få en mer langsiktig og helhetlig tenkning i forhold til pasienter/brukere med behov for tjenester av et visst omfang. Målet er "en plan pr bruker", dvs en overordnet plan som omfatter alle tjenesteyterne på tvers av faggrupper og nivå. Planen skal være brukerens/pasientens egen, og vedkommende skal bidra aktivt i utformingen. Brukermedvirkning er et sentralt element. Den individuelle planen gir ikke pasientene større rett til de tjenester, men beskriver det som følger av lovgivningen ellers. Tjenestene tildeles gjennom vedtak. Det er viktig at omfanget av planene er realistiske. Det skal ikke utarbeides en individuell plan uten pasientens samtykke. Individuelle planer som er utarbeidet skal jevnlig oppdateres og kvalitetssikres. 5 Utfordringer og utviklingsområder under Samfunn 5.1 Forventet utvikling av pasientgrupper Helsetilsynet har anslått at kommunene vil få en sterk vekst i gruppen aldersdemens, høyt blodtrykk, slagtilfeller, hjertesvikt, diabetes, kreft, leddgikt og lårhalsbrudd. Økningen skyldes ikke at befolkningen blir sykere, men at en økt andel eldre vil gi et økt antall personer med de nevnte lidelsene. Selv om helsetilstanden blant befolkningen generelt og blant eldre spesielt har forbedret seg betydelig de siste årene, må man ta høyde for at en relativt stor andel av gruppen trenger bistand av omfattende karakter. Som nasjonal norm forutsettes det at 25 % av antall eldre over 80 år har behov for et døgnkontinuerlig pleie og omsorgstilbud som bør gis i institusjon eller i egen tilrettelagt bolig. Dog bør det bemerkes at vel 75 % av de over 80 år vil klare seg selv, uten omfattende tjenester fra kommunen. Det er individuelle forskjeller og Ullensaker vil ta hensyn til den nasjonale normen på 25 %, men se på sammensetningen av heldøgns pleie- og omsorgstilbud som gis i kommunen totalt sett. Det er store avvik i hvordan de enkelte kommuner definerer sitt heldøgnstilbud og Ullensaker vil tilstrebe og gi et tilbud som ligger i øverste del av gruppe 13 kommuner. Flertallet av tjenestemottakerne i pleie- og omsorgstjenesten er eldre personer og ca.70% er kvinner. De eldste og mest hjelpetrengende bor i institusjon(sykehjem). I institusjon er personer med demenssykdommer den største gruppen av beboere. I hjemmetjenesten er spekteret av medisinske og helsemessige problemer bredere. Både i omsorgsboligene, de øvrige kommunale boligene og i de egne opprinnelige hjemmene finner vi en stor andel mennesker med psykiske lidelser. Ved vurdering av framtidig behov for pleie- og omsorgstjenester er sentrale spørsmål: Hvor gamle blir vi og hvor spreke blir vi som gamle? Nøkkelbegreper i denne forbindelsen er levealder uten funksjonstap og levealder med funksjonstap. Begrepet sammentrengning av sykelighet viser til det fenomenet at ved høy alder kan sykdomsbildet hos en og samme person ofte være komplekst og sammensatt med mange diagnoser og sykdomstilstander. Dette får selvsagt betydning for den enkeltes behov for hjelp for kommunale tjenester. Med tanke på eldres hjelpebehov er levealder med funksjonstap avgjørende. Mye tyder på at et stort flertall av de som når høy alder( +80 år) før eller siden får store og til dels langvarige hjelpebehov. Helse- og sosialplan 2008-2012 13

5.1.1 Brukere med behov for ressurskrevende tjenester Begrepet ressurskrevende tjenester er en samlebetegnelse for tjenester til brukere som har psykisk utviklingshemming, fysisk funksjonshemming, høyt rusmiddelbruk, psykiske lidelser, og ADHD eller en kombinasjon av disse. I 2008 dekker Staten 85% av utgiftene over kr. 800 000. Den største utfordringen vil bli blant brukere med sammensatte helseproblemer, herunder kompliserte og sammensatt medikamentell behandling. Dette gjelder alle aldersgrupper, men det synes som om antall yngre personer med sammensatte behov øker sterkest. Tjenesteapparatet ser i dag en økende tendens til at yngre brukere har behov for omfattende og sammensatte tjenester. De ressurskrevende brukerne er personer med sammensatte behov, må kartlegges på en bedre måte for å sikre det riktige tjenestetilbudet til pasientene. For å tilrettelegge for et godt tjenestetilbud til denne brukergruppen kreves det et nært og godt samarbeid på tvers av fagstrukturene innad kommunen. Det forutsettes at et forsterket vurderingsteam med riktig kompetanse ser på behovene og legger frem en sak om hvilke tiltak som kan iverksettes. Dette innebærer at det må etableres overordnede systemer og rutiner som ivaretar dette og at det må brukes tid på planlegging og koordinering av tjenestetilbudet slik at tjenesten blir opplevd som god. 5.1.2 Nye pasientgrupper til primærhelsetjenesten I tillegg til sykdomsutviklingen vil det fra spesialisthelsetjenesten bli et økt trykk om å ta over pasienter som anses ferdigbehandlet. Trykket på kommunene øker dels på grunn av redusert liggetid ved sykehusene, økt satsing på polikliniske behandlingstilbud og dels et bevisst ønske fra spesialisthelsetjenesten om å overføre mer medisinsk komplisert og omfattende oppfølging til kommunehelsetjenesten. Det er en klar tendens til at kommunene må ta på seg et større ansvar for å løse flere og mer krevende oppgaver innen psykiatri og somatikk som staten hadde ansvaret for tidligere. Det nevnes her nedbyggingen av døgnbaserte statlige tilbud til personer med psykiske lidelser til mer bruk av dagbaserte kommunale tilbud. Kommunene stilles således overfor nye pasientgrupper og økt krav til kompetanse. Et resultat av denne endringen blir at man på institusjonsnivå og i den hjemmebaserte tjenesten må bygge opp økt kompetanse innenfor blant annet rehabilitering, kreftomsorg og psykiatri. I årene som kommer blir det særdeles viktig å bygge opp et nært samarbeid med spesialisthelsetjenestene og selv øke innsatsen innenfor målrettet kompetanseutvikling og oppbygging. Kommunen har inngått en samarbeidsavtale med AHUS og Helse Øst innen somatikk og psykiatri, hvor vi forplikter oss til å finne et passende kommunalt tjenestetilbud til utskrivingsklare pasienter. Et slikt tilbud kan innrettes på en slik måte at flere kommuner på Øvre Romerike som står ovenfor de samme utfordringer sammen kan se på mulige felles løsninger. ( Det vises til arbeidet i den såkalte Stensby gruppen). 5.1.3 Endring i sykdomsmønsteret Mange undersøkelser har vist at nye grupper av eldre når alderdommen med gjennomgående bedre helse enn de som ble gamle for en del år tilbake. Samtidig har forekomsten av aldersdemens økt kraftig. Den medisinske utviklingen gjør også at man for stadig flere grupper av kroniske syke kan opprettholde og forlenge livet, men uten at det i like stor grad er mulig å opparbeide/gjenvinne selvhjulpenheten. Flere med alvorlige skader/sykdommer Helse- og sosialplan 2008-2012 14

overlever på grunn av den medisinske utviklingen, og dermed vil forekomsten av funksjonshemmede øke. Det er mye som tyder på at behovssituasjonen blant yngre fysiske og psykiske funksjonshemmede vil kreve større oppmerksomhet i årene fremover. HVPU (Helsevern for psykisk utviklingshemmede)- reformen kan også ha bidratt til at levealderen har økt. Samtidig er det tendenser som viser at den første generasjon psykisk utviklingshemmede (PU) eldre har en langt større sjanse for å få demenssykdommer. Forskjellene i forventet levealder er ett av mange eksempler på sosiale helseforskjeller. I kommune finner man store helseforskjeller etter yrke, inntekt og utdanning målt etter de vanligste helseindikatorer. Årsakene til helseforskjellene er sammensatt, og finnes innenfor ulike samfunnssektorer. De fleste barn har god helse, og sosiale helseforskjeller er ikke like synlige som blant voksne. Men forskjeller i oppvekstvilkår er en viktig årsak til helseforskjeller senere i livet. For å redusere helseforskjeller anbefaler sentrale myndigheter at sosiale forskjeller i levekår blant barn kartlegges, at verktøy som kan bidra til å synliggjøre sosiale fordelingseffekter av tiltak og strategier rettet mot barn og unge bør utvikles og at arenaer som når alle, eller de fleste barna, blant annet helsestasjoner, barnehager, skoler og skolehelsetjenesten, prioriteres i arbeidet for bedre helse og levevilkår. 5.1.4 Demens Demens i ulike variasjoner og typer er et syndrom hvor alder er den viktigste risikofaktoren. I dag anslår man at på landsbasis vil 75 80 % av beboerne i sykehjem ha en demenssykdom. Dersom det ikke skjer vesentlige fremskritt av behandlingen av demens, enten medikamentelt eller på annen måte, vil gruppen demente som trenger omfattende pleie og omsorg, stige betraktelig i de nærmeste tiårene. Ut i fra prognoser på fremtidige alderssammensetning vil antallet som blir rammet av senil demens for landet øke fra ca 65 000 i dag til om lag 165 000 i 2050. Dette ut fra blant annet kunnskapen om at ca 50 % av befolkningen ved 90 års alder har demens, og tilsvarende over 30 % for aldersgruppen over 80 år. Det finnes for tiden ingen spesifikke forebyggende behandling av demens. Ekspertene mener imidlertid at demensutviklingen kan forsinkes dersom eldre mennesker kan opprettholde et aktivt liv. Kommunen har gradvis bygget opp bedre kompetanse på demensomsorg men tilbakemeldinger fra tjenesten tyder på at kapasiteten er for liten. Det må satses mer på utviklingen av dagtilbud og kompetanseoppbygging blant personalet. Nyere forskning på ektefeller til demente, viser at de utvikler høy grad av fysisk sykdom, mental slitasje, depresjon og sorgreaksjon. Tilbudene bør derfor settes inn for å dempe slitasje og sykdomsutvikling hos ektefeller til demente. Hjemmetjenesten bør utvikles for å møte demente og deres pårørendes behov for tjenester. Avlastning i hjemmet kan være et nødvendig tilbud spesielt for gruppen yngre demente. Det vil bli utarbeidet egen temaplan for demensomsorgen. Helse- og sosialplan 2008-2012 15

5.1.5 Personer med rusrelaterte problemer Rusmisbruk er et voksende problem i velferdssamfunnet og gir kommunen samlet en del utfordringer. Ansvaret for tiltak ovenfor rusmisbruk er hjemlet i lov om sosiale tjenester kap. 6 som omhandler tiltak for å begrense skader av rusmisbruk og tiltak for å hjelpe personer ut av et rusmisbruk. Etter rusreformen i 2003 ble ansvaret for behandling av rusproblemer overtatt av staten ved helseforetakene og rusmisbrukere blir regnet som pasienter med rettigheter i forhold til pasientrettighetsloven. Kommunen har store utfordringer med å skaffe tilveie egnede og tilpassede botilbud for personer med rusrelaterte problemer. Gjennom boligsosial handlingsplan vil det arbeides for å se på et tilpasset tilbud til denne pasientgruppen. Det er en økende andel av rusmisbrukere med sammensatte problemer, hvor rusmisbruk opptrer sammen med andre problemer som fysiske sykdommer, ADHD, psykiske lidelser, demens og/eller psykisk utviklingshemming. Dette gjør det nødvendig med tett oppfølging av bo - situasjonen rundt den enkelte som krever samarbeid mellom de ulike tjenester i kommunen. Kommunen har ansvar for lokalbaserte tiltak for rusmisbrukere som skal ivareta behovet for rehabilitering, sosial trening, aktivisering/arbeidstrening og en positiv fritid. Ullensaker kommunes lavterskeltilbud "sjueren" opprettholdes i perioden. Opptrappingsplan for rusfeltet utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet vil få betydning for kommunenes planlegging av rusrelatert arbeid. 5.2 Endringer i den familiebaserte omsorgen Den familiebaserte omsorgen ovenfor hjemmeboende utgjør et viktig bidrag til kommunens lovpålagte samlede tjenestetilbud. Mye tyder imidlertid på at denne omsorgen over tid har blitt redusert og at utviklingen vil fortsette. Antall aleneboende personer øker. Andre faktorer som økt sysselsetting blant kvinner, en høy skilsmisseprosent og en betydelig flyttefrekvens i den yngre delen av befolkningen, bidrar til endringer i den familiebaserte omsorgen. Disse faktorer kan medføre et økt press på de kommunale tjenestene. 5.3 Folkehelsearbeid Folkehelsearbeidet defineres som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen over eget liv og situasjon. Folkehelsearbeidet innebærer forebyggende og helsefremmede arbeid. Folkehelsearbeidet er tverrsektorielt og omfatter tiltak innenfor alle samfunnssektorer. Kun 10 % av folkehelsearbeidet er knyttet til helsetjenesten. Det er derfor hensiktsmessig med et bredt tverrfaglig- og tverrenhetlig samarbeid innenfor dette området, med en bred forankring. I stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge pekes det på ulike strategier for å nå de overordnede målene for folkehelsen flere leveår med god helse i befolkningen og reduksjon av helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn gjennom ulike tiltak blant annet tiltak mot fattigdom. Videre fremheves behovet for samordning og systematisk oppbygging av et helhetlig folkehelsearbeid basert på en sterkere lokal og demokratisk forankring. Økt samarbeid med frivillige organisasjoner, skole og arbeidsliv er blant virkemidlene. Helse- og sosialplan 2008-2012 16

I folkehelsearbeidet skal det satses på følgende; Universell utforming av publikumsbygg, uteområder og boliger vil gi flere en mulighet til å være selvhjulpne i dagliglivet og delta på ulike samfunnsområder ut ifra egne forutsetninger. Forebygge ulykker. Trafikksikkerhet. Trygge, aktive skoleveier i kommunen. Svømmeopplæring til barn/unge. Sikre tilgjengelige friområder, lekeplasser, turveier og 100-meter-skoger. Videreutvikle og etablere lavterskeltilbud for fysisk aktivitet. Skape gode møteplasser i lokalmiljøet/institusjonene. Aktivitetssentrene og dagtilbud for ulike målgrupper (demente, eldre hjemmeboende og mennesker med psykiske lidelser). Oppsøkende tjeneste (Røde Kors-besøkstjeneste, forebyggende hjemmebesøk til eldre over 75 år) Forebyggende tiltak til hjemmeboende eldre; matombringing, hjemmehjelp fallforebygging blant eldre hjemmeboende (hjemmebesøk). Ullensaker kommune er en av 16 pilotkommuner for universell utforming i Norge. Tiltaket er en del av Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og koordineres av Miljøverndepartementet. Gjennom prosjektet skal Ullensaker kommune arbeide systematisk for å implementere universell utforming som strategi i sitt arbeide, på tvers av fag og sektorer. Ullensaker kommune har forankret arbeidet ved at plansjef er prosjektansvarlig og Hovedutvalg for overordnet planlegging er styringsgruppe. 5.4 Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern har som formål å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold og å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer, som kan ha negativ innvirkning på helsen. 5.5 Beredskap Ullensaker kommune har en dobbel utfordring mht helsemessig og sosial beredskap. Ved siden av beredskapen rettet mot egne innbyggere, har kommunene en spesiell utfordring ved å ha ansvaret for den operative sosial og helsemessig beredskapen ved Oslo lufthavn Gardermoen med omlag 20 millioner passasjerer årlig. Hendelser vi har sett de siste årene (SARS, fugleinfluensa, flodbølgekatastrofen, terrorhandlinger med mer) viser at det er behov for å ha gode og oppdaterte beredskapsplaner. Dette stiller strenge krav til vår beredskap generelt og smittevern spesielt. Ullensaker kommune vil arbeide for at nasjonale myndigheter i langt større grad må forplikte seg til å bidra med adekvate kompetansemiljøer og økonomiske rammevilkår slik at Ullensaker kan fylle sin rolle som vertskommune for landets hovedflyplass ved nasjonale utfordringer. Ullensaker har utarbeidet en plan for helsemessig og sosial beredskap. Planen bygger på gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser. Planen er en helhetlig plan som utgjør en overbygging over flere delplaner som kommunen har basert sin helsemessige og sosiale Helse- og sosialplan 2008-2012 17

beredskap på. Dette er den generelle smittevernplanen, smittevernplan for Gardermoen, psykiatri- og omsorgsplan ved kriser og atomberedskapsplan, samt at planen baseres på etablert plan for overordnet kriseledelse og plan for evakuering. 5.6 Frivillig innsats Frivillig innsats i samarbeid med offentlig sektor som helsefremmende og forebyggende tiltak bidrar til at målgruppen eldre kan klare å bli boende lengst mulig i egen bolig med et godt liv. Arenaer for frivillig innsats kan være lokale møteplasser som aktivitetssentra, brukerens hjem/nærmiljø med lokale lag og foreninger og institusjonene. Frivillighetssentralen (heretter kalt sentralen) skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Sentralen skal utvikles av menneskene som er knyttet til sentralen og skal være et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige. For å fylle gapet mellom befolkningens behov og de tjenester kommunen tilbyr, er frivillig innsats et viktig virkemiddel. Det er et stort antall frivillige, både enkeltpersoner og organisasjoner, som bidrar med ulike tilbud og aktiviteter i institusjonene. Behov for frivillig innsats generelt, men spesielt rettet mot eldre ser ut til å øke. Årsaken til dette er dels at andelen eldre øker, at andre brukergrupper sannsynlig vil ha et økende behov for hjelp og dels at de kommunale tjenestene kan stå overfor en reduksjon avhengig av kommunens fremtidige økonomi. Det er imidlertid viktig å presisere at den frivillige innsatsen ikke skal/kan erstatte lovpålagte tjenester, men vil være et viktig supplement. Kommunens utfordring er å utløse dette potensialet for samarbeid, blant annet ved å legge til rette for at andre enn kommunalt ansatte kan bidra i det etablerte omsorgstilbudet. Ullensaker kommune vil ta initiativ til å opprette et samarbeidsforum med frivillighetssentralen og relevante organisasjoner for erfaringsutveksling og identifisere muligheter for å gi bedre tilbud til kommunens innbyggere. Aktiv omsorg I St.meld. nr. 25, 2005-2006 pkt. 3.4 er det innført et begrep Aktiv omsorg. Under dette hovedpunkt er det påpekt at lovgivingen gir personer med behov for omsorgstjenester rett på sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Jfr. Sosialtjenesteloven 4-2. Helse- og sosialplan 2008-2012 18

5.7 Strategier for utviklingsområdet Samfunn 1. Utvide bruken og attraktiviteten ved etablerte møteplasser, (eks. dag - og aktivitetssenter og kafé) gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner/ foreninger og den kommunale kulturenheten. 2. Tiltrettelegge for selvstendig deltakelse i lokalsamfunnet ved universell utforming av boliger, publikumsbygg og uteområder. 3. Styrke den frivillige innsatsen gjennom samarbeid med frivillige lag og foreninger samt frivillighetssentralen 4. Til enhver tid ha oppdaterte og gode rutiner for kommunens beredskapsarbeid. 6 Utfordringer og utviklingsområder under medarbeidere Organisasjonskart Kommunaldirektør Helse og sosial - HS stab - Kommuneoverlege PRO distrikt Kløfta PRO distrikt Jessheim Vest PRO distrikt Jessheim Øst Helsevern Bolig med bistand Rehabilitering utvikling og forbygging NAV Ullensaker NAV reformen og etablering av lokalt NAV kontor i kommunen er omtalt i kapittel 8 og vil medføre organisatoriske endringer. Kommunen har et arbeidsgiveransvar for ca. 50% av de fremtidige ansatte i NAV og beholder ansvaret for økonomisk sosialhjelp. Det er videre vedtatt en organisasjonsendring for HS området fra høsten 2008, som medfører opprettelse av følgende nye enheter: Helsevern, Bolig med bistand og Rehabilitering, utvikling og forebygging. 6.1 Kompetanseløft 2015 Personalets kunnskap og holdninger er den ressursen som sammen med økonomien og de fysiske rammene skal realisere kommunens politikk. Kommunens grunnleggende verdier skal prege virksomheten vi driver og gjelde for alle som arbeider innenfor helse, pleie- og omsorgtjenesten. Helse- og sosialplan 2008-2012 19

Medarbeiderne er mange og fra en rekke fagområder, den geografiske spredningen er stor og de daglige arbeidsoppgavene meget forskjellige i de enkelte delområder. Det må derfor fortsatt arbeides for en felles synlig holdning i hele organisasjonen hvor brukerens behov styrer tilretteleggelsen av arbeidet. Ullensaker kommune har som målsetning å rekruttere gode faglige medarbeidere innen helseog omsorgssektoren, og det utarbeides en strategiplan for rekrutteringsarbeidet for helse- og sosialpersonell. Det overordnede målet for planen må være å bedre kvaliteten i tjenestene ved god rekruttering og ved å sikre stabil arbeidskraft med nødvendig kompetanse. Kommunen må legge til rette for å gjøre arbeidsplassene attraktive. En av de viktigste forutsetningene for å nå målet om kvalitativt godt tjenestenivå er å ha tilstrekkelig fagutdannelse for å kunne takle de ulike utfordringene som tjenesteapparatet blir stilt ovenfor. Kvalitet Det er viktig å bygge kvalitetsarbeidet på de erfaringer og den kunnskap som allerede finnes innen forskning, utviklingstiltak og fra den erfaringsbaserte delen av tjenesten. Et overordnet mål for pleie- og omsorgstjenesten er at den enkelte tjenestemottaker skal sikres tjenester av god kvalitet. Kvalitetssikring av saksbehandlingen i pleie- og omsorgstjenesten er en prioritert oppgave. Særlig er det viktig å sikre at brukernes rettigheter i saksbehandling ved tildeling og ved endringer i tjenestetilbudet blir ivaretatt og at det opplyses om prosedyrer for klageadgang. Kommunen har i 2006 opprettet et vurderingsteam som faglig skal vurdere og fatte vedtak av alle søknader om tjenester innenfor pleie- og omsorg. I Ullensaker kommune er det utarbeidet et kvalitetshåndbok for PRO tjenester som inneholder et sett av kriterier/prosedyrer for de ulike tjenestetypene. Kvaliteten på utførelsen av tjenesten er underlagt kontroll av fylkesmannen. Helse Miljø Sikkerhets (HMS) arbeidet må ha kontinuerlig høyt fokus. Videre foretar kommunen regelmessige brukerundersøkelser blant brukerne som mottar institusjonstjenester og hjemmetjenester. Ny forskrift for kvalitet i pleieog omsorgstjenestene trådte i kraft 01.07.2003. Her fastlegges det at pleie- og omsorgstjenesten skal sikre at brukernes grunnleggende behov blir ivaretatt gjennom dokumentasjon og intern kontroll i den enkelte kommune. 6.2 IKT Gjennom etableringen av Digitale Gardermoen IKS har de seks kommunene på Øvre Romerike igangsatt et bredt samarbeid om utvikling og drift av de kommunale IKT systemene. I løpet av 2008 vil pleie- og omsorgstjenesten ta i bruk nytt felles IT basert fagsystem. Utfordringene blir: Utvikle felles rutiner Kompetanseutvikling av ansatte for å nyttiggjøre seg nytt pleie og omsorgsprogrammet slik at mest mulig tid kan brukes på direkte pasientrettet virksomhet. Helse- og sosialplan 2008-2012 20

Ullensaker kommune har i samarbeid med Akershus Universitetssykehus HF (Ahus) startet prosjektet Elektronisk samhandling. Prosjektets hovedmålsetting er å øke kvaliteten på helsetjenesten ved å utvikle nye og videreutvikle/implementere eksisterende løsninger for elektronisk kommunikasjon mellom berørt avdelinger på Ahus, fastleger i Ullensaker og Vurderingsteamet/Pleie og omsorgtjenesten i kommunen. Informasjonsflyten må ha fokus på personvern. En forutsetning for slik elektronisk samhandling er en oppkobling mot Norsk Helsenett. Det forutsettes at slik oppkobling skjer i løpet av 2008. Opplæring av et stort antall ansatte og implementering av systemet startet i 2008. Etter hvert som den første fasen av innføring er gjennomført må det lages en systematisk plan for videreutvikling og fortsatt opplæring av nye brukere i systemet. 6.3 Strategier for utviklingsområdet Medarbeidere: 1. Rekruttering av ansatte, samt å ta godt vare på eksisterende ansatte i helse- og sosialtjenesten med tilfredstillende fagkompetanse skal være et satsingsområde. 2. Enheter innen HHS skal ha en planmessig kompetanseoppbygging ut fra definert behov. 3. Ledelse vurderes som en sentral faktor for at enhetene innenfor helse- og sosial skal ha gode resultater. Ledelsesutvikling i Ullensaker videreføres. 4. Arbeidsmiljøet følges opp systematisk basert på arbeidsmiljøundersøkelsen og felles tiltak knyttet til sykefraværsprosjektet. 5. En uttalt strategi skal være at medarbeidere innen helse- og sosial skal være mest mulig i direkte kontakt med pasienter/brukere. De administrative oppgaver skal kartlegges og det gjøres en kritisk vurdering om administrative rutiner kan gjøres om eller avvikles. 6. Når det gjelder lønns- og arbeidsbetingelser bør Ullensaker kommune være på minst samme nivå som nabokommunene. 7 Utfordringer og utviklingsområder under Brukere 7.1 Allmennlegetjenesten Fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001. Målet med reformen var å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten gjennom bedre tilgjengelighet til og kontinuitet i tjenesten. Dette skal bidra til større trygghet for innbyggerne. Tilstrekkelig legedekning er grunnleggende for å kunne innfri befolkningens rett til å stå på liste til fastlege og til å bytte fastlege. Kommunene skal sørge for tilstrekkelig kapasitet til å tilby listeplass for personer som flytter til kommunen. Vedrørende innbyggernes tilgjengelighet til fastlegene bør kommunene være spesielt oppmerksom på hvordan kvaliteten i tjenesten kan oppnås for grupper med stort behov for legetjenester. Kommunen må sørge for at legene oppfyller forpliktelsene i fastlegeavtalen blant annet når det gjelder åpningstid og telefontilgjengelighet og når det gjelder å sikre tilstrekkelig kapasitet til allmennmedisinsk offentlig legearbeid blant annet i sykehjem, helsestasjon, skolehelsetjenesten og fengsel. Kommunen har døgnbemannet legevakt i egne lokaler som dekker behovet for øyeblikkelig hjelp. Helse- og sosialplan 2008-2012 21

7.2 Legetjenesten i pleie- og omsorgstjenesten Sosial- og helsedirektoratet mener det er nødvendig å styrke legetjenesten i pleie- og omsorgstjenesten, særlig omfanget av legehjelp/tilsynslege i sykehjem. Ved innføringen av fastlegeordningen ble det vurdert som formålstjenlig ut fra en faglig, kvalitetsmessig og ressursmessig vurdering at tilsynslegeordningen ved sykehjemmene ble opprettholdt. Den enkelte beboer kan imidlertid be om at fastlegen følger opp tiltak dersom dette er ønskelig. Helse- og omsorgsdepartementet sendte i mars 2007 ut rundskriv I-4 /2007 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem til alle landets kommuner. Rundskrivet presiserer de krav som ligger til kommunen om å fastsette en lokal norm for legetjenester i sykehjem med bakgrunn i dagens regelverk. Det forutsettes i rundskrivet at kommunen fatter et konkret vedtak om legedekning i kommunens sykehjem og kan dokumentere hvordan planleggingsprosessen for legetjenesten er gjennomført. Det forventes at kommunen fastsetter sin lokale norm i løpet av 2008. 7.3 Fysio- og ergoterapitjenesten. Tjenesten består av fysioterapitjeneste, ergoterapitjeneste og ambulerende vaktmestertjeneste. Fysioterapitjenesten er todelt, henholdsvis i en fastlønnet del og en privatpraktiserende del med avtale om driftstilskudd. Fysioterapeuters spesielle kompetanse er knyttet til forebygging, undersøkelse, behandling og rehabilitering etter skade og sykdom relatert til bevegelsesapparatet, samt lidelser som får konsekvenser for hvordan brukeren fungerer relatert til bevegelse/daglige gjøremål. Ergoterapeuters spesielle kompetanse er å fremme den enkelte brukers, og/eller gruppers, muligheter for aktivitets- og samfunnsdeltakelse. Det gis et bredt tilbud til befolkningen. Både fysio- og ergoterapeuter skal ha fokus på muligheter, mestring og ressurser hos den enkelte bruker, og brukermedvirkning skal stå sentralt. Tilbudet som gis skal være prosessorientert og målrettet, hvor mål og tiltak jevnlig skal evalueres sammen med bruker. Ullensaker kommune har en dårligere fysio- og ergoterapeutdekning enn sammenlignbare kommuner i gruppe 13. Det er et mål at vi skal ligge på samme nivå som gruppe 13 i løpet av perioden. Ambulerende vaktmestere jobber i nært samarbeid med fysioterapeuter, ergoterapeuter og assistent i avdelingen. Oppgaver som prioriteres er: montering/ demontering/reparasjoner av trygghetsalarm, utkjøring/tilbakelevering av tekniske hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen og lokalt lager, reparasjoner/vedlikehold av hjelpemidler. 7.4 Forebyggende helsearbeid Har som målsetting i størst mulig grad, å bidra til at barn og ungdom i Ullensaker kommune, får en trygg, god og glad oppvekst med en god psykisk og fysiske helse, hvor livsutfoldelse, kunnskapservervelse, aktivitet og glede, kan prege den enkeltes hverdag. Avdelingen, som fra 01.01.09 er organisert under Forebyggende barn og unge (FBU), bidrar til å nå disse målene gjennom å gi gode tjenester til hver enkelt innbygger gjennom: Helse- og sosialplan 2008-2012 22

Helsestasjonstjeneste, Alle toårskontroller gjennomføres før barnet fyller 3 år. Helsestasjonen har et ansvar for å ta initiativ til å opprette barselgrupper. Skolehelsetjeneste, Helsestasjon for ungdom, Jordmortjeneste, Reisevaksinasjon, Smittevern, Oppfølging av psykososiale problem hos barn og ungdom. Samlivskurs Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en viktig rolle i å forebygge psykiske og fysiske plager og lidelser hos gravide, barn og ungdom, gjennom veiledning, rådgiving, nettverksarbeid og helsekontroller. Tjenesten skal fange opp tidlige signaler på omsorgssvikt, mistrivsel, utviklingsavvik og asosial atferd. Skolehelsetjenesten skal utvikles i perioden gjennom en økt satsing på rådgivning til barn og unge i skolen, avsnitt 5.3 i kommuneplan. Ved behov, skal det henvises til utredning og behandling, iverksettes spesielle tiltak, bidra til samarbeid om tilrettelegging av støttetilbud og informere om tilbud fra andre instanser. Tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid, er et viktig satsningsområde for tjenestene. Samtidig må det forbyggende helsetilbudet til barn, unge og gravide styrkes gjennom opplæring til sunne livsstils valg, da levesettet er avgjørende for folks helse. Et riktig sammensatt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, samt en bevisst holdning til røyking og rusmidler, vil gi en stor helsegevinst for Ullensaker kommunes befolkning inn i framtida. For å bevisstgjøre den enkelte innbygger til å foreta gode valg for livet sitt, må avdelingen tenke helhetlig og arbeide systematisk, i forhold til alle aldersgrupper og opp mot foreldre, i direkte kontakt med barn i skolealder, helsestasjon for ungdom, overfor gravide, samt drive aktivt smittevernarbeid gjennom rådgivning og ved å sørge for en så god vaksinasjonsdekning som mulig i befolkningen. Helsesøstertjenesten i Ullensaker skal styrkes for å ivareta den økende andelen barn som vokser opp i kommunen. Gjennom en egen folkehelseplan skal det fokuseres på den generelle folkehelsen til kommunens innbyggere. Det skal fokuseres på gode forbyggende tiltak, rådgiving til innbyggere i alle aldre og oppsøkende virksomhet. Det bør mot slutten av perioden evalueres om FBU skal organiseres under HHS. 7.5 Psykiatritjeneste Innbyggere i Ullensaker kommune som har psykiske lidelser og har behov for å snakke med noen eller som rett og slett har behov for å komme seg ut og få kontakt med andre mennesker kan henvende seg til psykiatritjeneste. Tjenesten tilbyr individuelle samtaler, hjemmebesøk ved behov, krisehjelp, ulike gruppetilbud, tilbud ved dagsenteret på Østafor, kafé Østafor og boveiledning i gruppebolig og omsorgsboliger. Tiltak og tjenester for mennesker med psykiske lidelser er detaljert beskrevet i Tiltaksplan for tjenestetilbud til mennesker med psykiske lidelser for 2007 2010. Helse- og sosialplan 2008-2012 23