ENERGI- UTREDNING LESJA KOMMUNE 27
Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur for energi 5 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet 5 3.1.2. Fjernvarme/nærvarme 6 3.1.3. Gass 6 3.2. Energibruk 7 3.2.1. Fordeling på energibærere 1 3.2.2. Fordeling mellom brukergrupper 12 3.2.3. Fjernvarme 13 3.2.4. Indikator for energibruk i husholdninger 13 3.3. Utbredelse av vannbåren varme 13 3.4. Lokal energitilgang 14 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon 14 3.4.2. Annen energi 14 3.4.3. Mulig ny energitilgang i kommunen 14 3.5. Kommunens energibalanse 17 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen 18 5. Alternative løsninger for energiforsyning 19 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser 19 5.2. Satsningsområde 19 6. Generelle vedlegg 21 6.1 Nøkkeltall og ordforklaringer 21 6.2 Energibruksutvikling i landssammenheng 21 6.3 Alternative energikilder 25 6.4 Nøkkeltall for kommunene i regionen 3 AS Eidefoss 21.12.27
1. Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Innen utgangen av 27 skal det foreligge lokale energiutredninger for alle kommunene i landet, og AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Lesja, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på forrige års utredning. Mye av informasjon er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sin database på nett, mens informasjon om elektrisitetsnettet i sin helhet er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. En del av statistikkene fra Statistisk Sentralbyrå har vanlig statistisk feilrate. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører. Vi har hatt kontakt med kommunen i forbindelse med utarbeidelse av årets utredning. AS Eidefoss 1 21.12.27
2. Informasjon om kommunen 512 Lesja - bosettingsmønster Areal: 2 257, km 2 Fig. 1 AS Eidefoss 2 21.12.27
Folkemengde 199-27 og framskrevet 28-225 Innbyggere 1.1.27: 2 15 Fig. 2 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Hentet fra SSB Næringsstruktur Sysselsatte fordelt på næring 26. Prosent Lesja Fylke Landet Primær 22,9 6,6 3,4 Sekundær 17,9 21,7 2,5 Tertiær (tjenestyting) 58,5 71,1 75,6 Sysselsatte fordelt på sektor. 26. Prosent Offentlig forvaltning 28,8 3,2 29,4 Privat sektor og offentlige foretak 71,2 69,8 7,6 Tabellen viser at Lesja kommune har høy andel i primærnæringen, noen som har sammenheng med tradisjonen og utstrekning av landbruket i bygda. Av næring ellers må nevnes Aminitech AS som har planer om større energi uttak og energioverskudd eventuelt som fjærnvarme. Kundesammensetning fra El-forsyning Kunde grp. Elektrisitet Lesja Fritid 1154 Husholdninger 66 Industri, bergverk 28 Offentlig tjenesteyting 53 Primærnæring 45 Privat tjenesteyting 22 Totalt antall 252 Kundesammensetningen viser at Lesja har meget høy andel av fritidsboliger. AS Eidefoss 3 21.12.27
Klima i Lesja kommune Lesja (Norderhus) ligger 572 moh, og har en års middeltemperatur for året på 1,3 ºC. Dette er så vidt kaldere enn de andre kommunene i konsesjonsområdet og noen lunde likt med Dovre. Middeltemperatur 196-199 15 Temperatur Celcius 1 5-5 -1-15 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Jan - Feb - Mar - Apr - Mai - Jun - Jul - Aug - Sep - Okt - Nov - Des Figur 3: Månedlig temperaturnormal i perioden 196-199 AS Eidefoss 4 21.12.27
3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. Det er ikke etablert noen annen infrastruktur for stasjonær bruk av energi. 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet Fig. 4 AS Eidefoss eier regional,- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig øke i strømforbruket. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehov i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. I dag går det én 66 kv regionallinje gjennom Lesja fra Dombås til Lora (23 km), og linjen har en kapasitet på 6 MW. Denne 66 kv linjen er forberedt til om nødvendig å forlenges til Bjorli, til en ny transformatorstasjon på Bjorli. Belastning på regionalnettet kan blant annet måles i Lora transformatorstasjon som meste delen av Lesja forsynes fra. Transformatorstasjonen på Lora hadde maksimal belastning i 21 på 68 %. Ved normalt nettbilde forsynes den delen av kommunen som ligger sør for Lesja Sentrum fra Dombås transformatorstasjon. Transformatorstasjonen på Lora har en installert ytelse på 15 MW, figur 5 under viser belastningen i Lora transformatorstasjonen de siste 6 årene. AS Eidefoss 5 21.12.27
Noe større belastning vil finnes rundt omkring på 22 kv fordelingsnettet, men heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser og vil i dag først oppstå ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Fremtidsprognose til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon tilsvarer at transformatorstasjonen på Lora ikke vil bli maksimalt belastet før i år 235. Forsyningen til Lesja kommune har i dag full reserve ved å forsyne den søre delen av kommunen fra Dombås transformatorstasjon og Bjorli området fra Grytten kraftverk. Det meste av 22 kv nettet har tosidig mating, slik at forsyningssikkerheten er god. Det er ca. 21 nettstasjoner med fordelingstransformator i Lesja, disse er bygd fra 1938 og fram til i dag, gjennomsnittlig alder er 25 år. 3.1.2. Fjernvarme/nærvarme Det eksisterer ikke større fjernvarmelanlegg i Lesja i dag. 3.1.3. Gass I tillegg til det elektriske nettet i Lesja er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. AS Eidefoss 6 21.12.27
3.2. Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Områder i kommunen 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Kjørem-Bottheim 8,73 9,9 8,37 8,6 8, 7,87 7,24 7,32 7,47 7,15 Lesja - Lora 17,98 17,76 17,6 15,43 16,41 15,65 14,23 14,84 14,88 14,64 Lesjaverk - Lesjaskog 7,72 8,3 7,78 7,45 7,78 7,81 7,44 7,56 7,33 7,7 Bjorli 1,12 11,33 11,4 11,87 13,46 13,72 13,91 13,61 12,9 13,83 Total i kommunen 44,55 46,49 44,61 42,81 45,64 45,4 42,82 43,32 42,58 42,69 Relativ endring 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Kjørem-Bottheim 1% 14% 96% 92% 92% 9% 83% 84% 86% 82% Lesja - Lora 1% 99% 95% 86% 91% 87% 79% 83% 83% 81% Lesjaverk - Lesjaskog 1% 17% 11% 96% 11% 11% 96% 98% 95% 92% Bjorli 1% 112% 113% 117% 133% 136% 138% 135% 127% 137% Total i kommunen 1% 14% 1% 96% 12% 11% 96% 97% 96% 96% 16 % Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til 1997 14 % 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Kjørem-Bottheim Lesja - Lora Lesjaverk - Lesjaskog Bjorli Total i kommunen 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Fig. 5 NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. Diagrammet viser utviklingen i El-forbruk relativt i forhold til 1997. Området Lesja Lora viser en nedgang som følge av nedlegging av Tine-meierier i Lesja sentrum. I Bjorli området vises en oppgang på nær 4 %, som har sammenheng med utbygging av hytteområdene med mye høystandard hytter. Bjorliområdet ligger lengst ute på forsyningsstrengen, og kan føre til behov for å oppgradere en 22 kv-linje mellom Lora og Bjorli til 66 kv (regionalnett). AS Eidefoss 7 21.12.27
Elektrisk energiforbruk fordelt på Kundegrupper i kommunen Kundegrupper 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Fritid 3,71 4,41 4,71 5,18 6,28 6,37 7,62 7,51 6,75 6,99 Husholdninger 1,52 11,38 1,35 9,95 1,14 9,86 9,46 9,64 9,58 9,42 Industri, bergverk 3,51 2,23 2,3 1,52 2,24 1,98 1,35 1,44 1,61 1,92 Offentlig tjenesteyting 3, 3,2 2,97 3, 3,14 3,72 3,89 4,34 4,17 3,93 Primærnæring 14,19 14,56 13,91 13,42 13,32 13,25 11,77 11,85 12,19 11,84 Privat tjenesteyting 9,61 1,89 1,36 9,74 1,53 9,87 8,73 8,55 8,29 8,58 Totalt i kommunen 44,55 46,49 44,61 42,81 45,64 45,4 42,82 43,32 42,58 42,68 Relativ endring 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Fritid 1% 119% 127% 139% 169% 171% 25% 22% 182% 188% Husholdninger 1% 18% 98% 95% 96% 94% 9% 92% 91% 9% Industri, bergverk 1% 63% 66% 43% 64% 56% 38% 41% 46% 55% Offentlig tjenesteyting 1% 11% 99% 1% 15% 124% 13% 145% 139% 131% Primærnæring 1% 13% 98% 95% 94% 93% 83% 84% 86% 83% Privat tjenesteyting 1% 113% 18% 11% 11% 13% 91% 89% 86% 89% Totalt i kommunen 1% 14% 1% 96% 12% 11% 96% 97% 96% 96% 25 % 2 % Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til 1997 Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting 15 % 1 % 5 % % 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Fig. 6 NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. AS Eidefoss 8 21.12.27
Fig. 7 Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. AS Eidefoss 9 21.12.27
3.2.1. Fordeling på energibærere Statisk energibruk i kommunen Energidata for Lesja(512) kommune temperaturkorrigert. 1991 1995 2 24 25 GDT Graddagstall 5286 5286 4498 487 4586 Primærnæringer (GWh) 1991 1995 2 24 25 Elektrisitet 1,9 11,1 13,4 11,9 12,2 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,, Gass,,,,, Bensin, parafin,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,, Tungolje, spillolje,,,,, Avfall,,,,, Industri, bergverk (GWh) 1991 1995 2 24 25 Elektrisitet,8 5,3 1,5 1,4 1,6 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut.,, 1,4,, Gass,,1,,, Bensin, parafin,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,,5 1,4,1,1 Tungolje, spillolje 1,9,,6,, Avfall,,,,, Produksjon fjernvarme (GWh) 1991 1995 2 24 25 Elektrisitet,,,,, Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,, Gass,,,,, Bensin, parafin,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,, Tungolje, spillolje,,,,, Avfall,,,,, Tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2 24 25 Elektrisitet 1, 11,2 13,8 13,3 13,3 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,, Gass,,2,2,1,2 Bensin, parafin,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,9 2, 1,5 1,6 1,5 Tungolje, spillolje,,,,, Avfall,,,,, Husholdninger (GWh) 1991 1995 2 24 25 Elektrisitet 14,4 16, 16,3 17,7 17,4 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut. 6,8 9,9 11,1 11,8 12,1 Gass,2,2,4,6,6 Bensin, parafin,3,4,2,2,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,6,5,4,7,5 Tungolje, spillolje,,,,, Avfall,,,,, AS Eidefoss 1 21.12.27
Sum forbruk (GWh) 1991 1995 2 24 25 Elektrisitet 36,1 43,6 45, 44,3 44,5 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut. 6,8 9,9 12,5 11,8 12,1 Gass,2,5,6,7,9 Bensin, parafin,3,4,2,2,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,5 3, 3,3 2,4 2,1 Tungolje, spillolje 1,9,,6,, Avfall,,,,, Sum 49,7 57,4 62,3 59,4 59,7 7, 6, 5, GWh 4, 3, 2, 1,, 1991 1995 2 24 25 År Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Bensin, parafin Tungolje, spillolje Kull, kullkoks, petrolkoks Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Avfall Fordeling mellom energibærere - 25 1 % % 4 % % % 2 % % 75 % Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Bensin, parafin Tungolje, spillolje Kull, kullkoks, petrolkoks Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Avfall Fig. 8 Diagrammet viser at elektrisitet er den absolutt største energibæreren, og av bidraget av ved også er stort. Nytteverdien på ved må fratrekkes tap som følge av virkningsgrad på brennovner. AS Eidefoss 11 21.12.27
3.2.2. Fordeling mellom brukergrupper Energibruk i kommune fordelt på brukergrupper Sum forbruk fordelt mellom brukergrupper (GWh) 1991 1995 2 24 25 Primærnæring 1,9 11,1 13,4 11,9 12,2 Industri 4,7 5,9 4,9 1,5 1,7 Produksjon fjernvarme,,,,, Tjenesteyting 11,9 13,4 15,5 15, 15, Husholdninger 22,2 27, 28,5 31, 3,8 Sum 49,7 57,4 62,3 59,4 59,7 Fordeling mellom brukergrupper - 25 52 % 25 % % 3 % 2 % Primærnæring Industri Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Husholdninger Fig. 9 Diagrammet viser at husholdninger og fritidsboliger står for hovedtyngden av energibruk i kommunen. Tabellen over viser også at det er denne gruppen som har størst økning i energibruk sammen med offentlig tjenesteyting. AS Eidefoss 12 21.12.27
3.2.3. Fjernvarme I Lesja kommune er det liten eller ingen utbredelse av fjernvarme. I forbindelse med produksjonsprosessen på Aminotech kan det bli tilgjengelig en del varmeoverskudd som kan leveres som fjernvarme til nærliggende bebyggelse i Lesja sentrum. 3.2.4. Indikator for energibruk i husholdninger En indikator for energibruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil energibruk i landbruket være en blanding av husholdning og nærings, videre har Lesja en stor andel fritidsboliger som kan ha noen energibruk i form av ved, treavfall. Dette er det ikke mulig å separere fra i energistatistikken fra SSB s statistikker. Som forenkling brukes antall innbyggere og energiforbruk i husholdniniger og fritidsboliger fra trukket elektrisk energibruk i fritidsboliger som er en kjent verdi fra e- verkets statistikker. Ser da bort fra ved som energikilde i fritidsboliger. Total energibruk 25 : 3,8 GWh Fratrukketeltilfritid : 6,75 GWh Energibruk i husholdning : 24,5 GWh eller 24.5. kwh Antall innb pr 1.1.25 : 2 172 personer Antall husholdninger : 889 stk Dettegirindeksene: 24.5. / 2172 = 11.73 kwh pr. innbygger 24.5. / 889 = 27.53 kwh pr. husholdning Landsgjennomsnittet av energiforbruk per husholdning var i underkant av 22 7 kwh i 21. Energiforbruket varierer mellom ulike landsdeler i Norge som følge av blant annet klimaforskjeller og ulik fordeling på boligtyper. Husholdninger i Hedmark/Oppland hadde et gjennomsnittlig forbruk på 25 3 kwh per husholdning i 21. 3.3. Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Lesja vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). I 21 var det i følge Folke- og Boligtellingen 12 bygninger av ulik type i Lesja med innlagt system for oppvarming av vannbåren varme. 1 av de 17 bygningene er registrert som frittliggende eneboliger eller våningshus tilknyttet gårdsdrift. Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrekjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, for AS Eidefoss 13 21.12.27
eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. Kommunen bør ha som mål at alle kommunale bygninger i sentrumsnære områder skal ha vannbåren varme, og gjennomføre dette i nye bygg og i større rehabiliteringer av allerede eksisterende bygg. Her vil det være store muligheter for energifleksible løsninger som også kan spare kommunen for uforutsette brenselsutgifter ved eventuelle prissvingninger. Av større bygninger med innlagt vannbåren varme er det bare ett bygg i Lesja, det gamle ysteriet som nå er Aminotech AS og som har kombinasjonen el og oljekjel til oppvarming av vannet. Det utgjør 622 MWh, altså en svært liten andel i forhold til hva som kunne vært utbygd. 3.4. Lokal energitilgang 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon Sagelva minikraftverk er bygd med installert effekt på 68 KW og en midlere årsproduksjon på 3,5 GWh. 3.4.2. Annen energi 3.4.3. Mulig ny energitilgang i kommunen Ressurskartlegging små kraftverk i Norge NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Link til NVE siden er: http://www.nve.no/modules/module_19/publisher_view_product.asp?ientityid=7952 Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. AS Eidefoss 14 21.12.27
Potensialet for småkraftverk i Lesja med utbyggingspris under 3 kr / kwh Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Beliggenhet Effekt (KW) Kommune Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) 2.z_24 Lesja Sørside Lesjaskog 2 689 11, 17 256 1,57 2.z_738 Lesja Kvennåa, mot Dovre 1 823 7,46 12 358 1,66 2.z_78 Lesja Skamsåa, Nysetra 2 253 9,21 17 782 1,93 2.z_18 Lesja Nord for Tandesetra 1 44 4,27 9 887 2,32 2.z_1253 Lesja Nørdre Vigga 1 142 4,67 11 214 2,4 2.z_713 Lesja Jora v/dombås 1 85 7,38 17 699 2,4 14.z_182 Lesja Gåsbu-Merrabotn 1 2 4,91 12 921 2,63 2.z_1256 Lesja Ved Åsheim/Brenna 642 2,63 7 29 2,77 2.z_22 Lesja Bjørke Lesjaskogsvatn. 555 2,27 6 379 2,81 Sum 13 153 53,8 Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, 15 1-9999 kw mellom 3-5 kr 12, 28 7 21 2 5-999 kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, 2 49 81 42 7 61 1-9999 kw under 3 kr 6, 4, 2,, 29 9 6 19 38 9 5 6 22 38 5 7 16 11 16 39 8 44 31 4 6 29 1 21 25 15 8 7 8 2 2 3 4 6 5 9 2 24 11 13 7 16 1 18 12 6 33 3 12 1 33 21 23 5-999 kw under 3 kr Samlet Plan 1-9999 kw Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Fig. 1 Diagram hentet fra NVE s sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. Lesja er den kommunen i oppland som har nest størst potensiale. Regionalnett har kapasitet til å ta imot de sannsynlige utbygginger, eventuelt ved å ta i bruk 22 kv linjen fra Lora til Bjorli som 66 kv linje. Ellers vil ny tilgang av elkraft redusere underskuddet i område, og samtidig delvis reduseres kapasitetsbehov. AS Eidefoss 15 21.12.27
Meldte småkraftverk Det er søkt konsesjon hos NVE på utbygging av Nore med 55kW installert effekt og antatt produksjon på 2,2 GWh. Det er sendt melding til NVE om utbygging i Lågen ved Traasdal med 25kW installert effekt og antatt produksjon på 1,1 GWh. Det er sendt melding til NVE om utbygging Mølmsåe med antatt produksjon på 2,7 GWh. Biobrenselanlegg. Det har vært foretatt utredning for biobrenselanlegg for Lesja sentrum. På grunn av lange forsyningsavstander er dette pr. i dag ikke lønnsomt. AS Eidefoss 16 21.12.27
3.5. Kommunens energibalanse Energibalanse i Lesja kommune - 23 Energibærer (GWh) Lokal tilgang Ekstern tilgang Elektrisistet 42,87 Ved, treavfall, avlut 11,1 Gass,9 Bensin, parafin,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,4 Tungolje, spillolje - Sum 11,1 47,47 Lokalt underskudd 47,47 Totalt energibehov 58,57 Tabellen viser et energiunderskudd på 47.47 GWh, som representerer 81 % av det totale energibehovet. Dette er statistiske data fra 23. Ikke-utbygde småkraftverk har et potesial som tilsvarer underskuddet. Samtidig kan nok utnyttelse av bioenergi redusere underskuddet en del. Konsesjonskraft: Vann fra Aursjøen brukt til kraftproduksjon i Sunndalen og Lesja har noe konsesjonskraft herfra. I sum disponerer Lesja kommune 4,7 GWh konsesjonskraft. AS Eidefoss 17 21.12.27
4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Fritidsboliger - Bjorliområdet Som diagrammene tidligere i dokumentet viser, er det absolutt størst økning i energibruk under gruppen fritidsbolig. Og helt klart at det er i Bjorliområdet at utviklingen skjer. I regulerte felt er det pr i dag, og det vi med sikkerhet vet kommer i 26, ca 325 ubebygde hytte tomter. Dagens fritidsboliger har et gjennomsnittlig El-forbruk på ca 7. kwh. Med 325 ny boliger vil dette representere en økning bare i El-forbruk på ca. 2.275. kwh (4% av kommunens totale energibruk). Denne økningen kan en regne med vil komme i løpet av 4-5 år. Antall installasjoner for fritidsboliger har de siste åra økt med ca 75 pr. år. Videre innenfor kommuneplanområdene som er godkjent, er det anslagsvis plass til ca 53 hyttetomter. Men dette er antagelig forholdsvis langt fram, da en er avhengig av reguleringer, adkomst, vann og avløp m. m. Boligbygging Nar det gjelder boliger, så bygges ikke mye for tiden. De siste 1 årene har antall nye boliger i hele bygda ligget på 2-4 hus årlig. Noe stor boligbygging ser det altså ikke ut til å bli på Lesja de nærmeste årene. Offentlig forvaltning Fra diagrammene tidligere i dokumentet viser ser en at offentlig forvaltning har relativt stor økning i energibruk siste 8-9 åra. Økningen har vært bort i mot 5% siden 1997 noe som gir en forventet vekstrate på ca 6.5 % årlig. Øvrige grupper I de øvrige forbruksgruppene er det stort sett nedgang. En usikkerhet er det i forbindelse med gruppen industri og Aminotech. Industrigruppen har hatt reduksjon pga nedlegging av Tine-meierier. Det er forventet økning i energibruken ved Aminotech. Uttaket er antydet opp mot 2MW, brukstiden på anlegget og videre energimengden er ukjent. Generelt Ut fra fig. 5 under kapittel 3.2 Energibruk Viser at elektrisitetsforbruket har en synkende tendens. Ca.6 prosent årlig ned i perioden 1997 24. Mens det totale energiforbruket har en stigende tendens. Olje og Gass er da den energibæreren som har økningen. AS Eidefoss 18 21.12.27
5. Alternative løsninger for energiforsyning 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser Småkraftverk Ut fra den digitale ressurskartlegging som Norges Vassdrag og Energiverk har utført ser en at Lesja har et potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 53 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. For disse prosjektene er det kun nødvendig med lokal utbygging av ledningsnett. Biobrendsel og biogass Lesja har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Det ligger et stort potensiale i biomasse fra skogen. Dette kan nok det bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Ellers er biomasse/trevirke en resurs som kan utnyttes mye bedre. Dette forutsetter da større satsing på nye vedfyrte ovner. 23 % av energibruken er ved/flis og kan ved bruk av nye vedsovner gi nesten dobbel nyttbar energimengde. Dersom teknologien og økonomien i det blir god nok har Lesja en ressurs i husdyrgjødsel og biogass som kan benyttes til energiproduksjon. Dette er noe nærmere forklart i vedlegget til denne utredningen. Aminotech Det mest konkrete området som en bør se på i Lesja er overskuddsvarmen fra Aminotech sin planlagte produsksjon i Lesja sentrum. Denne kan en tenke seg å benytte til oppvarming av bygningsmasse i Lesja sentrum. Enøk Lesja kommune har enøkplan og enøk handlingsplan. Det er tiltak som er utført på enøksida som har gitt betydelig besparelser. Lesja kommune har en bygningsmasse på 11 kvm som forbruker 3,3 GWh. Etter normen er det et sparepotensiale på,6 GWh. 5.2. Satsningsområde Kommunal energistrategi kan gi viktige rammebetingelser for energispørsmål gjennom: Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. AS Eidefoss 19 21.12.27
Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. Innbyggere som bor i hus med kun en varmekilde er mer utsatt for prisendringer på energikildene, enn de som har flere alternativer å velge mellom. Det mest lønnsomme for de enkelte på lang sikt, både energimessig og forhåpentlig økonomisk, vil derfor være å installere alternativ fyringsmetoder i hjemmene. Energieffektivisering Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i Lesja. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg. AS Eidefoss 2 21.12.27
6. Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall og ordforklaringer Ordforklaringer Bruk og produksjon av energi måles ofte i watttimer. Om du har en 4 watts lyspære tent i en time, bruker du 4 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kwh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i gigawattimer (GWh, milliarder wattimer) eller terawattimer (TWh, tusen milliarder wattimer). Joule er en annen måleeenhet for energi. 1 kwh tilsvarer 3,6 mill. joule. (=3,6 MJ) Prefiks: k = kilo = 1 3 M = mega = 1 6 G = giga = 1 9 T = tera = 1 12 P = peta = 1 15 Primær energibærer: F.eks. kull, råolje og vannkraft, som er produsert uten råstoffinnsats av annen energi. Sluttforbruk av energi: Totalt energiforbruk utenom forbruk i energisektorene, energi som omformes til annen energi og energi brukt som råstoff i industrien. Nøkkeltall for landet Om lag 5 prosent av sluttforbruket av energi er elektrisitet Over 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen er vannkraft Sluttforbruket av energi i 23 var 787 PJ (219 TWh), noe som er 11,5 prosent mer enn i 199 Produksjon av råolje og naturgass utgjør om lag 9 prosent av den totale produksjonen av primære energibærere i Norge Bruttoproduktet fra olje- og gassutvinning utgjorde i 22 rundt 17prosent av BNP i Norge 6.2 Energibruksutvikling i landssammenheng De viktigste energibærerne i Norge er elektrisitet og olje. Olje brukes først og fremst til transportformål. Til øvrig energibruk, gjerne omtalt som stasjonær energibruk, er elektrisitet den viktigste energibæreren. Energibruken i ulike deler av samfunnet varierer, både i forhold til formål og valg av energibærer. I husholdningene er bruken av energi avhengig av blant annet boligtype, hvor stor boligen er og hvor mange som bor der. En annen sentral faktor i forhold til energibruk er klimaforholdene. Disse varierer mye mellom ulike deler av landet, samtidig som klimaet varierer fra år til år. Biobrensel benyttes i utstrakt grad i treforedlingsindustrien, men også tradisjonell vedfyring har et betydelig omfang. Kull og koks benyttes i første rekke til industrielle formål. Det samme gjelder bruk av naturgass og andre gasser. Fjernvarme er foreløpig lite utbredt i forhold til de øvrige energibærerne. AS Eidefoss 21 21.12.27
Utviklingen i netto innenlands sluttforbruk av ulike energibærere. Kilde: SSB Fig. 11 Fig. 12 AS Eidefoss 22 21.12.27
Fig. 13 AS Eidefoss 23 21.12.27
Fig 16 Viser generell utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunene i regionen Diagrammet viser en svakt stigende tendens etter en stor ned gang i 21-24 pga. høye priser. AS Eidefoss 24 21.12.27
6.3 Alternative energikilder Biobrendsel I Norge benyttes bioenergi stort sett i form av ved og avfall fra skog- og jordbruk. I motsetning til fossilt brensel betraktes bioenergi som en fornybar energikilde som gir svært lav netto tilførsel av drivhusgasser til atmosfæren. En like stor mengde karbondioksid (CO 2 ) som frigjøres ved forbrenning av biomasse, vil bindes igjen gjennom fotosyntesen. Bruk av biobrensel påvirker derfor ikke CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren så sant gjenvekst er til stede. Såkalt rentbrennende ovner leveres i dag med luftforvarming, en katalysator samt dobbelt hvelv, og oppnår opptil 3 prosent høyere virkningsgrad ved vanlig fyring. Ovnene kan i stedet for katalysatoren ha ekstra lufttilførsel i et etterbrenningskammer. Rentbrennende ovner kan redusere utslippene med over 9 prosent når de erstatter tradisjonelle vedsovner og gamle ovner slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som nye. Katalysatoren består av en keramisk cellestruktur belagt med et katalytisk materiale som gir utbrenning av uforbrente gasser allerede ved 15 C. Uten katalysator ville ikke disse gassene brenne før temperaturen er over 8 C. Siden 1998 har det vært krav til partikkelutslipp fra nye vedsovner og alle ovner som selges i dag må tilfredstille disse kravene. En moderne rentbrennende vedsovn får en fra ca. 6,- kr. En gammel vedsovn bruker 3 til 4 prosent mer ved enn en ny vedsovn for å varme opp et rom. Utregninger foretatt av Varmeprodusentenes Forening viser dessuten at vedfyring er den rimeligste oppvarmingskilden i Norge. Snittpris per kilowatt time (kwh) er 44 øre. I store biobrenselanlegg benyttes som regel flis og bark som brensel. Men flis og bark kan også bearbeides til brenselpellets, briketter eller trepulver som går under fellesbetegnelsen foredlet biobrensel. Oljebaserte fyringsanlegg kan ved forholdsvis enkel ombygging omgjøres til å kunne benytte pellets som varmekilde. Biopellets kan også brennes i egne pelletskaminer. Biokjeler skal være utstyrt med røykgasstermometer som avdekker feiebehov og feiljusteringer. Biomasse som for eksempel restflis fra sag er av de større potensielle kildene til energi i mange kommuner. Det kreves en viss mengde masse dersom det skal kunne settes ut i produksjon lokalt. Ellers er det skog i Lesja som både er og vil forbli energiressurs spesielt for private husholdninger. Noen fordeler med pellets: Egenvekt: ca 65 kg/m 3. Trenger bare ca tredjedelen så stor lagerplass som vanlig ved. Fuktighetsinnhold: 7-8% Energiinnhold: ca. 4,8 kwh pr. kg. AS Eidefoss 25 21.12.27
Svært lite lukt. Kan lagres svært lenge dersom brenselet blir lagret tørt og ikke i direkte, sterkt sollys. Ingen kunstige tilsetningsstoffer. Askeinnhold ca.5% Varmepumpe Varmepumper avgir ca. tre ganger så mye energi i form av varme som det de bruker i form av elektrisitet. For å drive en varmepumpe må det være god tilgang på en lavtemperatur varmekilde de vanligste er bergvarme, avtrekksluft, jordvarme, uteluft, sjøvann eller grunnvann. Det er fordel med vannbåret varmesystem inne i huset for å få best utnytting av varmepumpen. Varmen kan også distribueres via radiatorer, men dette gir mindre effektivitet. Typisk for varmepumper er at de er relativt dyre i anskaffelse, men billige i drift. Der forholdene ligger til rette for det, vil et godt planlagt varmepumpeanlegg være en god investering. For eldre oljefyrer som må byttes eller rehabiliteres, er installasjon av varmepumpe ofte et lønnsomt alternativ. Det finnes også luft til luft- varmepumper som gir god varmeeffekt ned til ca. -1 C. Ved lavere temperaturer er gevinsten liten og slitasjen stor, og da bør varmepumpen slås av. System med varmepumper krever derfor full tilleggsvarme. Luftvarmepumper kan også settes i revers og fungere som et airconditioning i varmere perioder. På Lesja kan temperaturen vintertid bli svært lav, og det vil begrense utnyttelsen av luft til luft varmepumper. Imidlertid er det lange perioder på høsten og våren der en varmepumpe vil være en fin tilleggskilde til oppvarming av boliger. Det er mulig at besparelsene her vil forsvare innkjøp av en luft til luft varmepumpe. Siden varmepumper kan reverseres og brukes som avkjølingssystem på sommeren, vil trolig en del velge å bruke den til dette. Dermed kan en del av det som spares i energi på vinteren brukes til avkjøling på sommeren. Vannbåren varme/spillvarme Både vann og luft av en viss temperatur kan brukes til innendørs oppvarming ved at varme avgis til omgivelsene, men anlegg for vannbåren varme er mest vanlig. Her sirkulerer varmt vann i lukkede rørkretser i bygget og avgir varme etter behov. Anleggene kan bruke ulike energikilder til å varme opp vannet, og anlegg laget for å veksle mellom to eller flere energikilder kalles energifleksible varmeanlegg. Ofte benyttes lavkvalitetsenergi til oppvarming av vannet (for eksempel spillvarme). Dessuten kan en supplere med nye varmekilder etter at anlegget er på plass, og er aktuelt dersom tilgjengelighet og pris endrer seg over tid. Det mest vanlige er enten gulvvarmesystemer eller radiatorsystemer. Gulvvarmesystemer (enten elektrisk eller vannbåren) har svært bra innvirkning på inneklimaet siden det normalt gir en jevnere varmefordeling enn punktoppvarming (panelovner og lignende). Normalt kan man også holde en romtemperatur på 1-2 grader lavere enn ved punktoppvarming uten at det går ut over komforten. AS Eidefoss 26 21.12.27
Det mest negative ved et slikt anlegg er investeringskostnadene, noe som til tross for reduserte driftskostnader gjør at enkelte kan velge å se bort ifra dette alternativet. Avfall som energiressurs Avfallsforbrenning med energiutnytting kan være et alternativ når løsninger for ivaretaking av avfall skal vurderes. Noe utnytting kan skje gjennom generering av elektrisitet, men produksjon av varme kan også være mulig. Eventuelt problem vil bli liten varmeetterspørsel og avstandene til varmeetterspørselen, og med befolkningssituasjonen i Lesja i dag vil nok dette utelukke et slikt anlegg. Vindenergi I den senere tid har det blitt større interesse for å bruke vindmøller til å produsere elektrisk kraft. I land med mye vind som for eksempel Danmark, er vindkraft en svært velegnet energikilde. Der er det bygd vindmøller over hele landet, og dette har ført til nedgang i CO2 utslippene fra kullkraftverk og andre forurensende energikilder. For å kunne drive en vindmølle effektivt trengs en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Fordeler: Gratis drivkraft Ingen forurensing Sysselsetting Ulemper: Uberegnelig kraftproduksjon Støyende Skjemmer landskapet Farlig for fuglelivet Noen av ulempene kan unngås ved å velge riktig plassering av vindmøllene. Lesja har frittstående areal som er disponert for vind. Visuell og lydmessig forurensning på grunn av vindmøller kan passe dårlig sammen med Lesja både som turistkommune og for lokalbefolkningen. På grunn av kravene til kontinuerlig vind av en viss styrke er det til nå kun enkelte kystkommuner i Norge som har bygget opp vindmølleparker. Ressurstilgang Potensialet til å produsere energi i kommunen vil være avhengig av flere faktorer: Tilgang på råstoff Store bygninger med vannbåren varme som kan forbruke alternative energikilder Hvor egnet boliger i nye boligfelter er til oppvarming med biokjel. Først må mulighetene for å erstatte olje; og el-kjeler med bioenergi vurderes. Her bør det tas hensyn til om det er planlagt å bruke andre alternative energikilder til oppvarming av vann, for eksempel restavfall eller varmepumper. I Lesja vil de ulike alternativene for private forbrukere måtte bygges i så små målestokker at enkelte alternativer vil utelukke AS Eidefoss 27 21.12.27
seg selv ut ifra lønnsomhet. Det må også vurderes opp mot naturressurser og eventuell annen tilgang til råstoffer. Elektrisk oppvarming og vedfyring er helt klart de mest brukte formene for oppvarming i Lesja, og kommer nok til å være det en god stund fremmover. Tiltak i hjemmene kan gi bra resultater for bedre utnytting av energi, for eksempel ved å bytte ut gamle olje/ parafin- ovner med nyere ovner. Både parafin- og vedovner som skiftes ut har relativt gode virkningsgrader. For nye parafinovn er virkningsgraden 8 %, mens tilsvarende tall for nye vedovner er 75 %, mot gamle vedovner med virkningsgrad ned mot 4 %. Et alternativ til oljefyring i større bygninger er bruk av biobrensel til oppvarming. Det egner seg spesielt godt for bedrifter og skoler i skogrike mindre kommuner med sagbruk av en viss størrelse. Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Det avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel. Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og giv en mer effektiv og økonomisk drift. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til elnettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-4 % elektrisitet og 4-5 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av egen gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi. Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer Energi I tabellen nedenfor er det beskrevet størrelsen på energiproduksjonen ved forskjellige typer ev organisk materiale. Som hovedregel gjelder, at jo høyere tørrstoffprosenten er i gjødslet og avfallet, jo mer gass kan anlegget produsere. AS Eidefoss 28 21.12.27
Biogass produksjon per tonn biomasse [m3/tonn] Tilsvarer liter fyringsolje Svinegjødsel 22 14 Storfegjødsel 22 14 Gjødsel fra fjærkre 5-1 33-65 Mage- og tarmavfall fra slakterier 4-6 26-39 Fettholdig avfall fra slakterier >1 >65 Fiskeoljeavfall 1-1 65-65 Det utvinnes mer gass fra kyllinggjødsel enn fra svin og storfe. En ku produserer ca. 22 tonn gjødsel i året. Dette tilsvarer 3 liter fyringsolje dersom alt gjødslet samles opp og omsettes i et biogassanlegg. Et biogassanlegg som behandler 3 m3 gjødsel, vil kunne produsere 1-2 kwh strøm og 3-4 kwh termisk energi. Dette tilsvarer et samdriftssystem på anslagsvis 25-3 storfe. Tabellen viser brutto energiproduksjon. Erfaringer fra Danmark, som har ca 5 biogassanlegg rundt om i landet viser; Energiforbruket i gårdsanlegg utgjør ca 25 % av produksjonen (kan være stor variasjon.) I fellesanlegg utgjør energiforbruket til prosessen ca 13 %, men da kommer dieselforbruk til transport av biomassen. Dieselforbruket utgjør kun 3 % av produksjonen. (kilde: Energiutredning for Skjåk Energi 24 og Birkmose 21, http://www.biogasbranchen.dk) AS Eidefoss 29 21.12.27
6.4 Nøkkeltall for kommunene i regionen Total energibruk 25 Totalt El-forbruk 25 Ant. Husholdninger - 25 Ant. innbyggere pr. 1.1.26 Energibruk til husholdning 25 Energibruk pr husholdning Energibruk til hushold pr innbygger Potensial i småkraftverk GWh GWh GWh KWh KWh GWh Lom 59,6 42,5 955 2 455 26,52 27 77 1 82 2,23 + Smådøla 56 (GWh) Vågå 77 55,3 1 569 3 766 42,2 26 896 11 26 11,43 Sel 153,5 16 2 593 6 83 66,8 25 484 1 863 56,39 + Otta Biovarme AS 8,5 (GWh) Dovre 76,4 58,9 1 1 2 826 32,53 29 573 11 511 57,7 Lesja 59,7 44,5 889 2 172 24,5 27 53 11 73 53,8 + Sagelva minikraftverk 3,2 (GWh) Sum 426,2 37,2 7 16 17 32 191,38 198,92 Gjennomsnitt 26 932 11 61 Energiforbruk til husholdning 35 3 25 kwh pr år 2 15 1 5 Lom Vågå Sel Dovre Lesja Energibruk pr husholdning Energibruk til hushold pr innbygger AS Eidefoss 3 21.12.27