Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker

Like dokumenter
Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell

Makrellforskning og makrellbestanden

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet

Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad

Status for de pelagiske bestandene

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

HI s strategi for forskning på pelagiske fiskebestander

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)

Makrell i Norskehavet

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016.

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

ØKOSYSTEMTOKT I NORSKEHAVET-BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Makrell - Hvor stor er bestanden og hvilken innvirkning har den på økosystemet

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Kolmule i Norskehavet

Kanskje er det makrell nok til alle?

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Forskning på norsk vårgytende sild

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

Faglig strategi

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

ØKOSYSTEMTOKT I NORSKEHAVET-BARENTSHAVET MAI 2005

Kolmule i Barentshavet

TOKTRAPPORT FRA ØKOTOKT JUNI 2004 I BARENTSHAVET

Bestandsberegning av NVG-SILD OG MAKRELL

Kolmule i Barentshavet

Årets forskningsprogram og framtidige prioriteringer innen ressursforskning

Kvoteråd for Bergen

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

Status, fiskeflåtens rolle i ressursforvaltinga

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2014

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2002 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

Konkurransegrunnlag. Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet.

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

TOKTRAPPORT. F/F "Håkon Mosby" tokt nr:

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016?

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

Bergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske.

Forvaltningsplan for raudåte

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS FISKERIENE I 2013

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

TOKTRAPPORT. F/F "Michael Sars" tokt nr:

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø.

1.1 Norsk-arktisk torsk

Økosyst em Norskehavet. Harald Loeng

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet

1.1 Norsk-arktisk torsk

TOKTRAPPORT. Tokt nr: Fartøy: G.O.Sars Avgang: Bergen 15 oktober 2002 Ankomst: Bergen 3 november Akustisk mengdemåling av makrell

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: F/F "Eldjarn" AVGANG: Bergen 18. juli 1988 ANKOMST: TromsØ 21.

Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Kolmule. Fangst (tusen tonn). Landings (thousand tonnes) of blue whiting by country.

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

FRA MÅLEBRETT TIL KVOTE HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

APPENDIKS l NOTAT. fra : Are Dommasnes, Knut Sunnanaa, Knut Korsbrekke. dato : 15. juni 1994

3 BRISLING 3.1 HAVBRISLING FISKET I 2016

6 Bakgrunn. 6.1 Mengdemåling av fi sk

Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund

Referat fra møte i Oslo 21. mars 2018, 10-15

3.2 Makrell HAVETS RESSURSER

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

IT 8/93. Havforskningsinstituttet Bergen INTERN TOKTRAPPORT. FARTØY: F/F "G.O.Sars". AVGANG: Bergen, 29 juli ANKOMST: Tromsø, 16 august 1992.

Transkript:

Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker

Makrell-økosystemtokt 1.-31. juli 2016

Hovedmålsettinger Mengdemåling av makrell ved bruk av standarisert swept-area pelagisk tråling nær overflaten om sommeren. Resultatene fra dette toktet har stor betydning for bestandsberegningene og rådgivningen av makrellbestanden i ICES. Akustisk mengdemåling av kolmule, og etablere ny fiskeriuavhengig mengdeindeks og tidsserie til bruk i ICES sin bestandsberegningsmodell for kolmule. Akustisk mengdemåling av norsk vårgytende (nvg) sild, og etablere ny fiskeriuavhengig mengdeindeks og tidsserie til bruk i ICES sin bestandsberegningsmodell for nvg-sild. Få bedre økologisk forståelse av Norskehavet og tilstøtende hav- og kystområder, inkludert overlapp makrell, nvg-sild og kolmule i relasjon til miljøforhold, mattilbud og predatorer.

Material og metode Fem fartøyer involvert: M/V M.Ytterstad M/V Vendla, M/V Trøndur i Gøtu, M/V Finnur Fridi og R/V Arni Fridriksson Toktperiode: 1-31. juli 2016 Områdedekning: > 3.0 million km2 Standarisert 30 min tråling med Multpelt 832 sampling trål Tråling på registrering 100-350 m dyp for kolmule Flerstråle ekkolodd og multistråle sonar registreringer

De to norske innleide fiskefartøyene M. Ytterstad og Vendla

Material og metode Dyreplankton innsamling WP2 hovtrekk 0-200 m dyp CTD målinger 0-500 (0-1000 m) dyp Undervannsvideo-kamera inni trålen Målinger av strømhastighet og strømretning (ADCP), lysmålinger og værobservasjoner Opportunistiske hvalobservasjoner

Kurslinjer og trålstasjoner utført 1.-31. juli 2016

Toktforløp over tid for alle fartøy 1.-31. juli 2016

Makrellfangster 1.-31. juli 2016

Utvikling av mengde, utbredelse og tetthet sommeren 2007 til 2016 5 x økning i mengdeindeks 3 x økning i utbredelse 2 x økning i tetthet

Gjennomsnittslengde (cm) for makrell Lengdeavhengig vandring og utbredelsesmønster

Aldersfordeling i andel antall makrell fra toktet En ny sterk 2014- årsklasse på vei inn i bestanden

Utbredelse og overlapp av makrell og sild Makrellen dominerer i Norskehavet om sommeren

Konklusjoner fra makrell-økosystemtoktet Veldig god romlig og temporær toktovervåking Høy grad av standarisering mellom fartøyer og nasjoner: 1) swept area pelagisk tråling for nordøstatlantisk makrell 2) ny akustisk mengdemåling av kolmule og nvg-sild 3) bedre samtidige biologiske og fysiske data fra toktet, som bidrar til økt økologisk forståelse av dynamikken i Norskehavet og tilstøtende hav- og kystområder 4) på grunn av lengre tidsserie og omfattende makrellovervåking fra toktet, kan vi nå følge aldersgruppene over tid for 2-11 år gammel makrell, og ikke som tidligere for 6-11 år.

Inputdata til bestandsberegningsmodellen i ICES for makrell Data som nå inngår i bestandsberegningene: Fangst ved alder Bestandsindeks fra makrell-økosystemtoktet (30%) Eggtoktet (toktindeks fra 2013 til 2016) (33%) Rekrutteringsindeks (10%) Merke-gjenfangstdata (1980-2006)

Makrell bestandsberegninger og rådgivning Gytebiomasse (mill. tonn) 8 6 4 2 0 1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004 2008 2012 2016 År 2016 assessment 26% 2015 assessment

Utvikling av fangster, rekruttering, fiskedødelighet og gytebestand for makrellbestanden Forvaltningsplan: F = 0.24, TAC (2017) = 1 020 996 tonn Norsk kvote i 2017 = 229 821 tonn

RFID merkeprogram på makrell opp til vurdering for bruk i bestandsvurdering opp mot ny metoderevisjon i 2017 (WKWIDE) Årlig merking vest av Irland i mai 2011-2016

Merkemetode. Automatisk registrert -Dato -Tid -GPS posisjon -Merkekode Manuelt registrert i bærbar PC (PDA) Database på HI synkronisert over internett

RFID-system med antenne over transportbelte på fabrikk og RFID-leser tilknyttet internett Dersom merket makrell passerer antenne, så oppdateres database på HI med fabrikk, dato, klokkeslett, merkekode og linkes sammen med data fra utsetting Antenne RFID leser

Innføring av RFID kontra tradisjonell historisk stålmerking har resultert i: 1) Mangedoblet fangtkvantum screenet! 2) Økt antall gjenfangster som kan benyttes til analyser Fangster scannet i 2016 er kun oppdatert for jan. og feb.

Flere fabrikker i flere land Antall gjenfanget per fabrikk og år

Makrellmerker blir gjenfanget fra alle utsettingsår på alle fabrikkanlegg Number recaptured 350 300 250 200 150 100 201 6 201 5 201 4 201 3 50 0 Factory Antall gjenfanget per fabrikk og utsettingsår

Økt andel av fangsten som skannes av RFID fra starten frem til 2016 - Gjenfanget makrell blir nå scannet over betydelig større områder og tidsperioder enn tidligere på grunn av økt datainnsamling internasjonalt 2013 (120.000 tonn) 2015 (295.000 tonn) Gjenstår en del arbeid fram mot metoderevideringen i jan-feb 2017

Hovedmålsettinger under metoderevisjon for makrell Få godkjent ny tidserie for mengdeindeks fra RFID merkegjenfangstmetode 2011-2016 til direkte bruk i bestandsberegningsmodellen for makrell. Erstatte tetthetsindeks med mengdeindeks fra makrelløkosystemtoktet for perioden 2007-2016. Utvide antall aldersgrupper betydelig fra 6-11 år som brukes i dag til 2-11 år til bestandsberegninger på makrellbestanden etter metoderevisjonen i januar/februar 2017. Inkludere områder fra 60ºN (nå 62ºN) og nordover fra makrelløkosystemtoktet inn mot bestandsberegningene i ICES.

Spennende tider framover på makrellfronten 2016- årsklassen er veldig interessant! Rimelig oppsiktsvekkende nordlig utbredelse Kan være en betydelig årsklasse på grunn av den omfattende geografiske utbredelsen og tilstedeværelse av makrellyngel helt nord til Sørøya i Vest-Finnmark og foreløpig helt fram til desember i år. Dette er helt nye sprell fra makrell.