Organisering Lovverk... 4 ORGANISERING AV NØDALARMMOTTAK... 5 Virksomhetsform og eierskap... 5

Like dokumenter
Handlingsplan. for Arbeidsgruppe Brann og Norsk Brannmannsforum

Handlingsplan Arbeidsgruppe Brann og Norsk Brannmannsforum

Fagforbundet postboks 7003 St. Olavs plass N-0130 Oslo. Tel

Brannfagskolen. Brannvesenkonferansen Ann Christin Olsen-Haines. 25. mars, 2015

Brannsjefkonferansen

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Utdanning av personell i brannvesenet

Vår ref I Saksbehandler 13/ M74 &13 Karianne Hansen Heien I tlf

Brannkonferansen. 7. mai 2012 Scandic Hotel Hamar. Utvalgsleder Erling Lae

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

En brann- og redningstjeneste for vår tid

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Brann og redning i endring NFKK Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen

Utkast til forskrift om organisering, bemanning og utrustning

Veien videre for brannog redningstjenesten?

Brannvern og beredskap

Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Ørland kommune Arkiv: M /3642

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1.

Brannvesenkonferansen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Fagforbundet Brannkonferanse 2019

Deltakelse i prosjekt for mulig samarbeid innen brann- og redningstjenesten i regionen

Brannvesenet under lupen

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

STRATEGISK PLAN FOR FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Informasjon til Rælingen kommunestyre

Handlingsplan Fagforbundet Helse Bergen. avd 081

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

HØRING - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN OG REDNINGVESENETS ORGANISERING OG RESSURSBRUK

Selskapsavtale for Øst 110-sentral IKS

Brann- og redningstjenesten Øst 110-region -samlokalisering av nødmeldetjenesten

Hvordan lykkes med samlokalisering av nødmeldetjenesten -et spørsmål om prosess!

Innledning Brann og redningsvesenets oppgaver Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet...

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Strategi Vedtatt

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi Handlingsplan

petroleumstilsynet hovedprioriteringer

Vi viser til departementets høringsbrev av 29. oktober 2007 vedrørende utdanningsreform for brann- og redningstjenesten.

Hovedlinjer i Yrkesseksjon kontor og administrasjon

Nye Asker å bygge en ny kommune. Organisering av tjenester. Lars Bjerke, prosjekt rådmann. 19 januar 2018

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.september 2018

Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden

Oppfølging av informasjonssikkerheten i UH-sektoren

Fylkesberedskapsrådet Hordaland

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Innledning Brann og redningsvesenets oppgaver Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet...

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv.

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Hvorfor nasjonale veiledere og retningslinjer for tjenesteområdet? v/jorunn Lervik

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)

Helhetlig ROS og areal-ros

Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet (Oppfølging av NOU 2012:8)

Rapport fra tilsyn:

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune.

Nasjonalt fagråd for Arbeid og helse

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

CTIF Nordisk møte Åbo 8-10.januar 2018

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Prosjekt Finnmarksmodell barnevernet. Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Kommentar og uttale til mulighetsstudiet fra Bergensalliansen om brannsamarbeid i bergensregionen

Faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi Handlingsplan

Digitalisering av hele verdikjeden i brann- og redningstjenesten Bergen 2-3. oktober

Innlegg på Brannforebyggende forum 8. september 2015 (tale m/ foiler)

Skandinavisk akuttmedisin 2012

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN

Hovedsatsningsområder

Felles tilsyn for DLE og brannvesen. Felles tilsyn for DLE og brannvesen

Kartleggingsrapport. Arbeidsgruppe: Beredskap. Denne gruppen har ansvar for beredskap.

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Deres dato av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets arbeid i Kvinnherad kommune

Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal

Telemark politidistrikt. Arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet som skal gjennomgå de prehospitale tjenestene

Hurdal kommune. Eidsvoll kommune. Nes kommune. Nannestad kommune. Gjerdrum kommune. Ullensaker kommune

Felles tilsyn for DLE og brannvesen

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret

Skodd for framtida. Vedtatt i kommunestyret k-sak 17/21

Hovedsatsningsområder

110 - sentralen Sør - Øst. Selskapsorganisering. 15. juni 2017 Tønsberg

Høringssvar på utkast til ny fagskolelov

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Øksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen. Saksnr.: Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til:

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

FOU-PROSJEKT NR : SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Høringsuttalelse regionreformen Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene.

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET. Oppdragsbrev Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Transkript:

Strategisk plan 2014 2018

Innholdsfortegnelse BAKGRUNN................................................................................ 3 lnnledning................................................................................. 3 Visjon..................................................................................... 3 Hovedmål og strategi...................................................................... 3 ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN....................................... 4 Virksomhetsform.......................................................................... 4 Dimensjonering............................................................................ 4 Organisering............................................................................... 4 Lovverk.................................................................................... 4 ORGANISERING AV NØDALARMMOTTAK.................................................... 5 Virksomhetsform og eierskap............................................................... 5 Organisering............................................................................... 5 KOMPETANSE OG UTDANNING............................................................. 5 Grunnutdanning........................................................................... 5 Befalsutdanning........................................................................... 5 TARIFF..................................................................................... 6 HELSEFOREBYGGENDE..................................................................... 6 HMS OG KVALITET......................................................................... 6 2

Bakgrunn Norsk Brannmannsforum ønsker å være tydelige ovenfor medlemmene og besluttet etter årsmøte i Göteborg 2013 å lage en strategiplan for forumets videre arbeid for perioden 2014-18. Vi ønsker at forumets standpunkt skal være kjent for alle. Dokumentet er utarbeidet av styret. lnnledning Norsk Brannmanns Forum (NBMF) representerer en stor yrkesgruppe i Fagforbundet med ca. 2500 heltidsbrannmenn og ca. 5000 deltidsbrannmenn. Totalt i Norge er det ca. 3 500 branntjenestemenn i heltidsstillinger og ca. 13 000 i deltidsstillinger. Forumet vektlegger brannpersonells muligheter til å delta aktivt i samfunnsdebatter og synliggjør dermed den samfunnsøkonomiske nytteeffekten den offentlig brann- og redningstjenesten har ved de forebyggende og beredskapsrelaterte oppgaver. Forumets øverste organ er årsmøtet. Den løpende drift ivaretas av forumets styre. I tillegg til dette avholdes et årlig årsmøte. De viktigste fagområdene vil være: Påvirkningsarbeid, påvirkning av myndigheter i arbeid med lover, forskrifter, og retningslinjer. NBMF skal være en høringsinstans og skal delta regelmessig i møter med direktorat og departement. Organisering av brannvesen, forumet skal bidra med styring av den faglige og organisatoriske utvikling av norske brannvesen. Være aktiv deltager og pådriver i nasjonale utvalg og råd. Samarbeide med andre brannfaglige organisasjoner og bidra til utvikling av bedre kompetanse, spesielt rettet mot Norges brannskole. Vi vil drive forebyggende arbeid og informasjon. På den måten vil vi bidra til et mer synlig brann- og redningstjeneste i samfunnet på et nasjonalt nivå. NBMF har opparbeidet seg et godt omdømme og er en naturlig part i overnevnte saker. Denne posisjonen ønsker vi å opprettholde inn i en tid der forebyggende og beredskapsmessig fokus blir større fra våre myndigheter. Visjon Norsk Brannmannsforum skal være en ledende interesseorganisasjon innenfor brannfaglige saker med et samfunns perspektiv. Hovedmål og strategi NBMF skal gi brannpersonell mulighet til å delta aktivt i samfunnsdebatten og synliggjøre den samfunnsøkonomiske nytteeffekt en offentlig brann- og redningstjeneste har ved de forebyggende og beredskapsrelaterte oppgaver. Norsk brann- og redningstjeneste skal gjennom NBMF gjenspeile dens ønske om kvalitet og styrke som Norges befolkning forventer, og at det samsvarer med de forventninger og krav samfunnet for øvrig stiller. 3

Organisering av brann- og redningstjenesten Virksomhetsform NBMF og Fagforbundet er enige om at en organisering med vertskommune er å foretrekke fremfor andre virksomhetsformer som interkommunalt, fylkeskommunalt eller Statlig selskap. Uvissheten som Kommunenes Sentralforbund fremmer gjennom etablering av KS Bedrift utgjør en reell fare for privatisering og kansellering av vårt eksisterende tariffområde. Vårt eksisterende stillingsvern og de ansattes rettigheter gjennom offentlig stillinger skal videreføres. Etter vårt syn er virksomhetsformer som IKS med på å svekke disse rettighetene. NBMF anser ikke driftsformen som eksisterer i de fleste større brannregioner som tilfredsstillende ved politisk behandling og vurdering av lokalt beredskapsnivå. Dimensjonering NBMF er klare på at brannvesenet skal dimensjoneres etter en potensialbasert tilnærming. Dagens dimensjonering foregår ikke etter kjente beredskapsprinsipper innenfor privat næringsliv og industri etter storulykkeforskriften. Risiko- og sårbarhetsanalyser er ment som en grovalanlyse av en regions samlede risikobilde. Det risikobildet som myndighetene fastsetter samsvarer med det fylkeskommunale risikobildet. Brannregioner skal kartlegge risiko basert på disse overordnede planer sammen med beredskapsanalyser som ser på de lokale tilpasningsbehov. Beredskapsanalyser må implementeres ved planleggingen av dimensjonerende beredskap. Ytelseskrav vil sette krav til nødvendig beredskapsnivå. Dette må til for å ansvarliggjøre lokaldemokratiet, og dets politikere for deres valg og beslutninger av ønsket beredskapsnivå. Organisering Organisering av beredskap henger sammen med dimensjonering basert på ytelseskrav. NBMF vil at ytelseskrav skal fastsettes av de farer som potensielt kan oppstå i en region. NMBF mener grunnbemanning på en utrykningsenhet ikke skal være færre enn 5 mann på 1. utrykning. Stadig større krav til dokumentasjon og sikkerhet ved, og under innsats vil vanskeliggjøre dobbeltfunksjoner (røykdykkerleder og utrykningsleder). Krav til ordinær grunnbemanning i distriktet og minimumsorganisering med vaktordning bør være et minimumskrav. Ytelseskrav vil sette nivået på kvalitet og innhold. Spesialtjenester for komplisert innsats er en nødvendighet for samfunnet ettersom redningsaksjoner blir stadig mer komplekse. Utøvelse av forskjellige former for ekstremsport skaper ikke bare disse redningsaksjoner, men bidrar samtidig til gode redningstekniske løsninger for brann- og redningstjenesten. NBMF mener at spesialfunksjoner bør organiseres i brannregionens sentrale område. Spesialfunksjoner skal inneholde, og ikke kun begrenses til: redningsdykking, urban tauredning, tungbilredning, sammenrast bygning, kjemikaliedykking, RITS og elveredning. Lovverk Eksisterende regelverk for brann- og redningstjenesten innenfor beredskap og forebygging er godt forankret gjennom lov og forskrift. NBMF mener at offentlige myndigheter ikke er restriktive nok ovenfor de som skal forvalte den offentlige oppgaven som beredskaps- og forebyggingsfunksjonen innebærer. NBMF mener ansvarliggjøring av myndigheter som Justisdepartementet, Direktorat for 4

samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for nødkommunikasjon må bli betraktelig bedre. De bidrar i for liten grad til en forsvarlig samlet beredskap i Norge. Organisering av nødalarmmottak Virksomhetsform og eierskap Drift av 110-sentralene er i dag forskjellige. De fleste sentraler er drevet som adskilte interkommunale selskap. Ellers er de underlagt vertsbrannvesenfunksjon eller som en del av en interkommunalt drevet brannregion. NBMF mener disse skal driftes i den form som vil inngå i regionsbasert brannvesen og at fagsentralen har en tilknytning til de naturlige brannregionene. Dette vil skape en naturlig kompetansedrivende samdrift mellom brannregionen og fagsentralen. Organisering NMBF mener at SAMLOK-prosjektet i Drammen er undervurdert i den pågående dialogen om organisering og plassering av landets 110-sentraler. I forbindelse med brannstudien hvor man ser for seg store enheter vil NBMF at sentralene skal ses i sammenheng med eksisterende regioner. Om regionen er inndelt i politidistrikt, helseforetak, fylkesgrenser, eksisterende brannregioner eller næringsregioner vil en samlokalisering av alle nødsentraler 110-112-113 bli den mest robuste organiseringen. NOU 2012:14 som er en av de mest omfattende offentlige utredninger gjennomført med tanke på kartlegging av eksisterende beredskapsnivå underbygger behovet for endringer. Kompetanse og utdanning Grunnutdanning Grunnutdanningen vil ivareta behovet for en felles generalistutdanning for både heltids- og deltidsbrannvesen, ved at utdanningen til deltidspersonell består av utvalgte deler av utdanningen for heltidspersonell. Mengden og omfanget av utdanningen for deltidskonstabler kan således tilpasses den kompetansen som behøves for å utøve funksjonen som deltidskonstabel i det enkelte brannvesen. Dette vil kunne bidra til å sikre en felles faglig plattform mellom heltids- og deltidspersonell. Det vil her være viktig med en tilrettelagt desentralisert form, som lar seg kombineres med deres øvrige virke. Samtidig vil en videre utdanning av heltidspersonell gi mulighet for utdanning av nødvendig spesialistkompetanse knyttet til kompetansebehov i regioner eller i brannvesen der dette anses som påkrevet. (NOU2012:8 Utvalgets anbefaling) Befalsutdanning NBMF ønsker at leder- og videreutdanningen legges på høgskolenivå innenfor rammen av lov om universiteter og høgskoler, og kan føre frem til bachelorgrad. Iht. universitets- og høgskoleloven er det anledning til å godkjenne fagskoleutdanning som en del av et bachelorstudiet. Det vil derfor være mulig å gjennomføre en leder- og videreutdanning i løpet av to år (normert tid) på høgskole som resulterer i en bachelorgrad (dvs. 120 sp på høgskole, i tillegg til to år på teknisk fagskole). 5

Dette forutsetter imidlertid et tett og nært samarbeid mellom høgskolen og fagskolen, slik at fagskoleutdanningen kan godkjennes som en del av bachelorgraden. NBMF vil at leder- og videreutdanningen kan deles inn slik at den enkelte gradvis kan utvide sin kompetanse etter eget ønske. Tariff NBMF er underlagt Fagforbundet som en uavhengig interesseorganisasjon. Alle som er medlemmer av forumet er også medlemmer i Fagforbundet. Leder i forumet er fast representant med personlig vara i Arbeidsgruppe Brann, Fagforbundet. Denne tette tilknytningen bidrar til at Fagforbundets organisering for tariffspørsmål skal ligge på dem. Forumet vil fungere som bindeledd mellom lokalforeningene og forhandlingsenheten. Anbefalinger fra forumet om helhetlige krav fremmes via lokalforeningene på de faste tariffkonferansene som er i fylkeskretsene. Alle nemndsbehandlinger, forbundsvise særavtaler vil distribueres gjennom forumet og ut til medlemmene. Dette vil styrke fokuset til styrets kontinuerlige arbeid for å oppfylle dette strategidokumentet gjennom årsmøteperiodene. Helseforebyggende NBMF vil sammen med Fagforbundet gjennom veilederen, «Veileder for arbeid i røyk» sette fokus på den risikoen man utsettes for i brannyrket og tiltak som kan iverksettes for å minimere dette. Vi håper veilederen kan være et hjelpemiddel for vernetjenesten i deres arbeid for å skaffe tilveie nødvendige resurser. Arbeidet gjennom CEN systemet (standardisering av vernetøy) vil fortsette slik at vi får en bekledning som gir oss bedre beskyttelse mot giftstoffer i røyken. Det er etablert et samarbeid med Goore (største produsent av membra) for å se nærmere på ulike typer membran og i hvilken grad membran vil kunne gi beskyttelse. Det vil også iversettes forskning for identifisering av kreftfremkallere. Neste ledd er å finne ut hvordan membraen monteres for å oppnå maksimal tetting. Resultatene fra dette arbeidet må innarbeides i standarden som produsentene må følge opp. HMS og kvalitet NBMF mener at myndighetene skal skaffe til veie et kvalitetsstyringsverktøy som er felles for alle brannregioner. Om erfarings- og læringsprosesser skal fungere må alle kunne ha samme tilgang til informasjon. Dette bør omhandle avviksrapportering, prosedyrebanker, statistikk. Kvalitetsstyringsmoduler er like viktige for å ha en ensartet forståelse av risiko og farehåndtering. 6

7