Rapport Seminar og studietur kreps 28-29 mai 2009 Prosjekt rapport des. 2009 Seminar og studietur om kreps 2009 -fokus på bevaring og næringsutvikling av edelkreps Den 28-29 mai 2009 Foto: Lise Haug, Bioforsk BiobbbbbBioforsk
Bakgrunn for prosjektet Per dags dato er det få aktører som holder på med oppdrett av edelkreps i Norge. De største grunnene for dette er risikoen for spredning av krepsepest og dagens regelverk (fremst krav knyttet til kompetanse og kostnaden knyttet til konsesjonsbehandlingen). En annen viktig faktor er at det har vært vanskelig å oppnå lønnsomhet. Det er imidlertid en god del som holder på med krepsing (rekreasjonsfangst) og kommersiell fangst av kreps. Fra rundt 1990 har årlig avkastning av edelkreps ligget på 10-12 ton. Kreps er også, eller har vært, en nøkkelart i mange ferskvannsøkosystemer. En satsing og utvikling av oppdrett av edelkreps kan bidra positivt på flere plan - alternativ hovednæring eller binæring for bønder og andre næringsutøvere gjennom salg av konsumkreps, utleie av krepsekort og som element innenfor turismen. - bidra til å styrke vår edelkrepsbestand gjennom utsetting av yngel - rekreasjonsformål for allmennheten - positiv rolle som nedbryter, forhindrer i gjengroing av vann og dammer indikator på vannets helsetilstand. Målsettingen med seminaret og studieturen var å: - øke interessen og kunnskapen om krepseoppdrett - bidra til økt satsing på krepseoppdrett - bidra til nettverksbygging - utarbeide forslag til prosjekter og tiltak (ev videreføring av interregprosjektet Astacus 1 ) Det overordnete målet er å få til en bærekraftig næring på edelkreps og en bærekraftig edelkrepsebestand i Norge. Målgruppen for arrangementet er aktører i Norge som driver eller har holdt på med oppdrett av kreps, bønder og andre næringsutøvere som dette kan være aktuelt for å starte med. I tilegg vil det være viktig å få med deltakere innen de ulike sektorene som i en eller annen form er involvert i forvaltningen av kreps, utmarks og fiskelag, virkemiddelapparat, forsknings og undervisningsmiljøer, politikere. Sammendrag Rundt 30 engasjerte deltakere deltok den 28-29 mai på seminar og studietur om edelkreps. Arrangementet ble gjennomført av Fylkesmannen i Østfold og Bioforsk Nord og gjennom stor arbeidsinnsats fra krepseentusiast Roger Strand fra Hvaler. Deltakerne var fra både Norge, Sverige, Finland og Tyskland. For fullstendig program og foredrag se www.bioforsk/innlandsfisk.no. 1 http://www.astacus.org/
Seminaret ble arrangert på Sandbrekke gjestegård på Hvaler i Østfold. seminaret startet ved lunsjtid og pågikk til kl 18.00, i alt var det 7 foredrag. Foredragene handlet om regler og lover, status, krepsens trusler, bevaring og levevilkår i naturlige vann, reetablering i vassdrag, fôr til kreps og damoppdrett. Det overordnete fokuset var bevaring og utviklingsmuligheter for oppdrett av edelkreps i Norge. Etter seminaret besøkte vi anlegget til Roger Strand på Hvaler. Dagen derpå kjørte vi i privatbiler til Lars-Rys Torp i Uddevalla og Sjönnebolskräftan ved Säffle. Se bilde nedenfor over Sandbrekke gjestegård og kart som viser hvor seminaret og studieturen foregikk. Sandbrekke gjestegård, Kirkøy, Hvaler Kart som viser hvor seminaret og studieturen foregikk
Kasa krepseoppdrett, Spjærøy, Hvaler Roger Strand ved Kasa Krepseoppdrett på Spjærøy, Hvaler, er en av de få som holder på med krepseoppdrett i Norge 2. Han har krepsen i både flergenerasjonsdammer og engenerasjonsdammer og har foreløpig ingen større inntjening på dette. Han har holdt på i mange år med prøving og feiling. Han har hatt hovedfokus på klekking av yngel. I begynnelsen hadde han problemer med sopp og stor dødelighet på egg. Dette er problemer som han etter hvert har klart å løse og har i det siste klart å klekke yngel innendørs i en klekkemaskin. Dette er et viktig skritt utvikling av næringen. Roger Strand jobber også med utvikling av ulike dammer og fôringsmetoder. Deltakerne rundt en av dammene til Roger Strand Edelkreps fra en av dammene Lars-Rys Torp, Uddevalla Rune Svenson ved Torp i Uddevalla er en av de få i Sverige som livnærer seg på sin virksomhet. Bedriften har 30 kar innomhus for klekking og oppfôring av krepseyngel og 20-25 dammer utomhus der tilveksten foregår. Studiedeltakere samlet rundt klekkekar Krepsedammer til Rune Svenson 2 www.edelkreps.no
Sjönnebolskräftan, Säffle Mikael Persson, en av eierne bak bedriften presenterte anlegget for oss. Bedriften tar sikte på å produsere åtte ton kreps om året. Ideen er å selge eksklusive konsumkreps. Bedriften disponerer hele 7 hektar mark med 110 dammer. På dette anlegget foregår eggproduksjonen innendørs fra avlsdyr som holdes innendørs året rundt. Inomhusanlegg for avelskreps Flyfoto over dammene (kopi av bilde). Foto: Georg Ståle Brødholt Konklusjon Et viktig poeng som kom frem i løpet av seminaret og studieturen var at det er nødvendig å øke interessen for edelkrepsen i Norge på ulike plan gjennom å få frem det økonomiske potensialet, da først vil flere satse på edelkreps som næring og samtidig kunne bidra til at den bevares i Norsk fauna. Både Sverige og Finland har mye større aktivitet og interesse for edelkreps en hva man har i Norge. I forbindelse med både bevaring og næringsutvikling er det derfor veldig fornuftig å samarbeide for å bedre mulighetene for utvikling av en lønnsom og miljøvennlig næring og bevaring av den naturlige edelkrepsbestanden i Norge. En av de største truslene for denne art er den innførte signalkreften som bærer med seg krepsepest. Det ble poengtert at det er helt nødvendig å øke kunnskapen om kreps og krepsepesten blant allmennheten gjennom informasjonsarbeid for å forhindre videre spredning av både signalkreps og krepsepest. Signalkrepsen er per dags dato innført i to vassdrag på Norsk side så det er viktig at dette arbeid tas fatt på umiddelbart hvilket ble spesielt fremhevet av foredragsholder Tomas Jansson fra Sverige og som tidligere har vært prosjektleder i et Interreg - finansiert krepseprosjekt. Han poengterte hvor fort signalkrepsen kan spre seg hvis den først har fått innpass på en lokalitet. Når det gjelder potensialet for krepseoppdrett så er krepseoppdretter Helmut Jeske fra Tyskland sine resultater et godt eksempel. Han klarer å produsere meget stor kreps, hele 250 g og på relativt kort produksjonstid (2-3 år). Han har 14 dammer på et areal av 1,6 hektar. Dammene er kunstig lagde, en duk legges i dammene og dekkes med et lag bestående av mudder, jord, og kalkstein. Langsmed sidene i dammene er det utplassert gjemsel for krepsen. I tilegg til kreps produserer han
også en del fisk og snegl i dammene som i sin tur bidrar til gode vekstforhold for krepsen og som også gir en ekstra innkomst. Gode kunnskaper rundt vannkjemi, fôring, og avl, er nøkkelen til hans suksess. Bildene nedenfor er fra presentasjonen til Helmut Jeske. Dammene til Helmut Jeske Kultivering av krepseyngel Et prakteksemplar av edelkreps Når det gjelder videre oppfølging av seminaret og studieturen så ønsker vi å ta utgangspunkt forvaltningsplanen for edelkreps av Direktoratet for naturforvaltning og mattilsynet som etter planen ska utgis i år, 2009. Denne er så vidt vi er kjent med ikke publisert per dags dato. Vi vil derfor foreslå noen tiltak som bør tas fatt på i det nærmeste. I første omgang foreslår vi tiltak som kan bidra til en næringsutvikling innen oppdrett av kreps. -Nettverksbygging og kompetanseutveksling blant Nordiske aktører innen krepseoppdrett -Økonomisk analyse av edelkrepsoppdrett, sammenligne med annen jordbruksaktivitet -Utrede muligheter for krepseoppdrett som virkemiddel for å redusere forurensing fra jordbruket -Gjennomgang av regelverket -Samarbeide med Sverige om kompetanseøkning (kurs) -Fôrutvikling