Overskjenking. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Like dokumenter
Søknadsbehandling og innvilgelsespraksis

Bruk av vilkår under søknadsbehandlingen

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Alkoholpolitisk handlingsplan Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato Vår ref. 14/

Alkohol, folkehelse og overskjenking

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv Nina Sterner

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan , Sørum kommune.

Saksområdet bevillinger - alkoholloven - serveringsloven

Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsvinger kommune perioden

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17

Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan , Sørum kommune.

Alkoholpolitiske retningslinjer

Gjelder for perioden

1.1. Tid for salg/utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol:

SAKSFRAMLEGG ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR RAKKESTAD KOMMUNE

Alkoholloven klagebehandling hos Fylkesmannen. Ole Ramberg, Fylkesmannen i Troms

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015

Alkoholpolitiske retningslinjer. Lunner kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 19/12

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 20/16

Balsfjord kommune for framtida

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune

Nord-Aurdal kommune. Alkoholpolitisk handlingsplan Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Alkoholpolitiske retnings- linjer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn:

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Gjelder for perioden

Referatsaker HOU

Inndragning av bevilling

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR TØNSBERG KOMMUNE VEDTATT AV BYSTYRET I BY-070/16

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/kontor for skjenkesaker

Ansvarlig Alkoholhåndtering Ansvarlig Vertskap

Alkoholpolitisk handlingsplan

Kommunale retningslinjer for salg- og skjenkebevillinger av alkoholholdig drikke

Nore og Uvdal kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i K-sak 21/

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Til: Helse og inkludering felles Kopi til: Kontor for skjenkesaker. Dato: 22. mars 2010

Alkoholpolitisk handlingsplan Rutiner for salgs- og skjenkebevillinger

Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune.

Alkoholpolitiske retningslinjer

Endringer i regelverket. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske. retningslinjer. Randaberg kommune. Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april mars 2012.

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR EIDSBERG KOMMUNE

Kommunal salgs- og skjenkekontroll

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/ /12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR GJERSTAD KOMMUNE

Endringer i alkoholloven normerte regler for inndragning av bevilling. Marianne Hovde seniorrådgiver/fagansvarlig

ALKOHOLPOLITISK PLAN FOR OS KOMMUNE

Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Øyer kommune. Retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN Vedtatt av Kristiansund bystyre , sak 44/04.

Alkoholpolitiske retningslinjer for perioden

1. JULI JUNI 2016

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

Saksframlegg. Saksb: Mildrid Einbu Arkiv: U60 &30 16/ Dato: RULLERING - ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

Innbyggerforslag - En by for alle = strippefri by! Ingen skjenkebevilling til strippeklubber i Bergen

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune

Prikktildeling ved overtredelse

Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt

Uttalelser. Salg av alkoholholdig drikk på nett

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt av kommunestyret den , sak 080/12.

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret Generelt

Ansvarlig alkoholhåndtering som forebyggende program

Internkontroll for skjenkesteder og e-læring

Alkoholpolitiske retningslinjer

HOLE KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan. Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12,

Til: Helse og omsorg felles Kopi til: Kontor for skjenkesaker. Dato: 3. juli 2009

Prikktildelingssystemet

Fagnotat - Cafe San Marino - Søknad om ny alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 frem til

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/kontor for skjenkesaker

Fagnotat - Fana Paintball, Totlandsveien Søknad om ny alminnelig skjenkebevilling gruppe 1-3 inne og utendørs frem til

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM

Alkoholpolitiske retningslinjer Versjon 1.0 forslag til Formannskapet

Fagnotat - Nye Fyllingsdalen Teater, Folke Bernadottes vei 21 - Søknad om utvidelse av eksisterende skjenkeareal frem til

Ihht alkohollovens 4-2, 3. ledd kan en skjenkebevilling utvides til å omfatte innførsel av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet.

Til: Helse og omsorg felles Kopi til: Kontor for skjenkesaker. Dato: 21. september 2009

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE

DEL 2: MÅL OG HANDLINGSPLAN

1. Søknaden om tillatelse til import av alkoholholdig drikk gruppe 1-3 ved Amici Miei, Neumanns gate 7, innvilges.

Transkript:

Overskjenking Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Overskjenking Hvorfor har vi fokus på overskjenking?

Bakgrunn Alkohollovens formål å begrense samfunnsmessige og individuelle skader av alkoholbruk Gjennom WHOs NCD-strategi (for reduksjon av ikkesmittsomme sykdommer) har Norge forpliktet seg til å redusere skadelig bruk av alkohol med 10 % innen 2025

Konsekvens Målretting Risikoanalyse Kost/nytte-vurdering Sannsynlighet

Hvor har vi flest brudd? Flest brudd knyttet til skjenkereglene Overskjenking = skjenking til åpenbart påvirket Høy beruselsesgrad i utelivet

Hva er konsekvensene av overskjenking? Overskjenking kan knyttes til mange og alvorlige skadevirkninger: Vold og ordensforstyrrelser Skader og ulykker Helse: alkoholforgiftning, ikke-smittsomme sykdommer, psykiske helseplager Rusmisbruk Tredjepartsskader: familie, barn, arbeidsliv Redusert trygghetsfølelse

Foto: Paul S. Amundsen Foto: Paul S. Amundsen

Mulige årsaker til den høye bruddraten Aksept for dagens tilstand blant folk og politikere? Norsk drikkekultur? Status Quo sånn har det alltid vært? Manglende kunnskap om konsekvenser? Manglende kunnskap om regelverket? Mangel på kommunal håndhevelse? Politikk håndheving av regelverket upopulært? Næringsinteresser? Overformynderi?

Hvem er ansvarlig? Kommunene: Alkoholpolitikk, tildeling, oppfølging og håndheving Staten: fortolkning, veiledning, pådriverrolle, finansiering

Forståelse av problembeskrivelsen er nødvendig Gjelder kommunale saksbehandlere, politikere, bevillingshavere og befolkningen Hvilke hensyn som ligger bak reglene - hvorfor regelverket bør overholdes Konsekvenser av brudd på regelverket Trusler om sanksjoner ikke tilstrekkelig

Hva kan vi oppnå? Bruddraten tilsier at potensialet for forbedring er stort Færre brudd = tryggere og triveligere lokalsamfunn, mindre rusmisbruk? Triveligere uteliv = flere kunder = bedre inntjening for bransjen. Vinn-vinn-situasjon!

Fokus på ett område - overskjenking Embetsoppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) «Gi veiledning for å øke kommunenes kompetanse på alkoholloven, med særlig vekt på regelverk knyttet til overskjenking.» Pedagogiske fordeler med tydelig fokus Motivasjon til innsats og samarbeid Ringvirkninger økt kompetanse på alkoholloven generelt bedre håndheving av andre regler

Hvordan forebygge overskjenking? Søknadsbehandling og innvilgelsespraksis

Alkoholloven gir kommunene stor frihet Kan utforme egen alkoholpolitikk, tilpasset politisk overbevisning, lokale forhold og utfordringer. Stor grad av skjønn ved innvilgelse, utførelse av kontroller, inndragning mv. Kommunenes ansvar: skal ha en alkoholpolitisk plan skal føre kontroll med bevillingshaverne sikre at søkere om bevilling oppfyller lovens krav veilede bevillingshavere i alkoholloven har ansvar for å sanksjonere mot brudd Et overordnet ansvar for forsvarlig utøvelsen av bevillinger i kommunen?

Frihet under ansvar Stortingsmelding nr. 30 (2011-2012): Se meg!: Kommunen må ta sin del av ansvaret for å forebygge rusrelatert skade. Det er viktig at kommunene møter utfordringene helhetlig; fra utforming av planverk til innvilgelsespolitikk og kontroll. Folkehelseloven pålegger kommunene å ha oversikt over utfordringene i sin kommune og å møte disse med tiltak. Det er summen av lokalt iverksatte tiltak og virkemidler som avgjør om en kommune i tilstrekkelig grad vektlegger folkehelsehensyn i den lokale alkoholpolitikken, Stort.mld.30

Bilder

Kartlegging er en forutsetning Hvilke lokale utfordringer har kommunen? Utfordringer knyttet til geografiske områder? Sesongavhengige utfordringer? Problemsteder? Klientell? Drikkekultur? Annet?

Alkoholpolitisk handlingsplan Kommunen har plikt til å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan, jf. alkoholloven 1-7d Planen bør behandles i hver kommunestyreperiode Kan være del av rusmiddelpolitisk plan Politisk forankring støtte i enkeltsaker Kommunen kan også ha andre interne retningslinjer og veiledere

Hva skal alkoholpolitisk handlingsplan inneholde? Ingen direkte anvisninger på hva planen skal inneholde, men anbefalt at den angir: alkoholpolitiske hovedmål kommunens alkoholpolitiske mål virkemidlene som skal tas i bruk for å nå målene

Hva kan en alkoholpolitisk handlingsplan inneholde? Eksempler: Eventuelt tak på antall salgs- og skjenkesteder Geografiske begrensninger eks. skjenkeringer, alkoholfrie soner/lokaler, bevillinger for alkohol over 22 %, mv) Skjenketider Generelle vilkår for innvilgelse Ordensvakter, aldersgrenser, konsept, fysisk utforming mv. Retningslinjer for saksbehandling Krav om vurdering av vilkår i bevillingsvedtaket for å sikre forsvarlig drift Krav om befaring i forbindelse med søknadsbehandlingen hvilke hensyn og avveininger skjønnet skal bygge på Hvilke hensyn i 1-7 a som skal veie tyngst ved bevillingssøknader Retningslinjer for oppfølging, kontroll og inndragning

Viktige hensyn En alkoholpolitisk handlingsplan kan bidra til: Enklere saksbehandling Større forutsigbarhet for bransjen Bedre likebehandling Bedre kontroll Bedre regelverksetterlevelse Kan den føre til utilsiktede konsekvenser?

Alkoholloven 1-7 a Lovfesting av lovlige hensyn i henhold til alminnelig forvaltningsrett, allmenne hensyn Kun eksempler, hvert tilfelle må vurderes og begrunnes konkret Ikke uttømmende Bred vurdering av alle relevante forhold

Hensyn nevnt i loven Kommunen kan legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder stedets karakter beliggenhet målgruppe trafikk- og ordensmessige forhold næringspolitiske hensyn hensynet til lokalmiljøet for øvrig om personer som nevnt i 1-7 b første ledd er egnet til å ha bevilling

Andre saklige hensyn Ønske om å begrense tilgjengeligheten av alkohol Kontrollhensyn og hensyn til forsvarlig drift konsept fysisk utforming Andre samfunnsinteresser om salgs- eller skjenkestedet har lærlingeordning miljøhensyn Rimelig tilgjengelighet for publikum

Usaklige hensyn Rådhushospitsdommen, Rt-1933-548: det kan ikke tas hensyn til om de ansatte er organisert eller ikke. Sivilombudsmannens sak 98/85: Bevillingshavers generelle alkoholpolitiske syn

Kommunal behandling Politiske partier kan i vurderingen av enkeltsaker følge de retningslinjer og politiske vedtak som er nedfelt i det partiprogrammet de er valgt inn på. Kommunen har full anledning til å endre alkoholpolitisk praksis.

Kommunale retningslinjer Må anvendes på en forsvarlig måte i enkeltsaker Fravikelse krever særskilt begrunnelse Henvisning til vedlagte retningslinjer kan gjelde som del av vedtaket Konkret henvisning Bør presiseres hvilken betydning brudd kan ha, f. eks. tilbakekall

Omgjøring av eget tiltak Hvilken betydning har det dersom bevillingshaver driver i strid med de hensyn kommunen har vektlagt for innvilgelse? Parten har gitt uriktige opplysninger: ugyldig vedtak, jf. forvaltningsloven 35 første ledd bokstav c Forvaltningsloven 35 siste ledd omgjøringsadgang følger av loven eller vedtaket selv omgjøring, jf. «alminnelige forvaltningsrettslige regler» de faktiske forutsetningene som vedtaket bygger på viser seg å ikke slå til kan parten bebreides? hvor tungtveiende er hensynene som taler for omgjøring?

Vilkår i bevillingsvedtak Forbehold som begrenser rekkevidden av bevillingen. Instrument for å styre bevillingshaverne etter innvilgelsestidspunktet Kan lette kontroll og muligheter for inndragning Viktig med bevisst bruk

3-2 og 4-3 Det kan settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Ved fritt skjønn kan myndighetene stille nærmere vilkår som parten må oppfylle for å få innvilget eller kunne bruke en tillatelse. Fra det mer til det mindre

Krav til vilkåret Vilkåret må ha saklig sammenheng med den begunstigelse som gis. Vilkåret må ikke være uforholdsmessig tyngende i forhold til det som søkes oppnådd. Det må foretas en helhetsvurdering hvor lovens ordlyd, bakgrunn og formål og de offentlige behov og interesser sees i sammenheng med virkningene for parten. Det kreves ikke at kommunen dokumenterer konkrete, faktiske virkninger av det enkelte vilkår. Jo klarere vilkåret fremmer lovens formål, desto tyngre vilkår kan aksepteres.

Saklig sammenheng Vilkåret må bidra til å fremme lovens formål, avverge skadevirkninger som tillatelsen kan få eller lette kontrollen med ordningen. Vilkåret kan for eksempel bidra til å: begrense tilgjengeligheten til alkohol lette kontroll med utøvelsen av bevillingen sikre forsvarlig utøvelse av bevillingen, herunder forebygge overskjenking Vilkår kan ikke brukes for å håndtere enhver utfordring en kommune har.

Uforholdsmessig tyngende Vilkåret kan ikke gripe for sterkt inn i den personlige integritet eller frihet. Vilkåret må ikke være så inngripende at tillatelsen blir uten mening eller på annen måte fremstår som svært urimelig det nye tiltaket ikke kan drives med rimelig økonomisk lønnsomhet Vilkår om at alle ansatte må bestå kunnskapsprøven? Vilkår om at skjenkestedet skal nekte adgang til medlemmer av MC-klubber o.l.?

Vilkår for å hindre overskjenking Vilkår av hensyn til forsvarlig utøvelse av bevillingen Krav om bemanning krav til fysisk utforming av stedet deltakelse i opplæring i Ansvarlig Vertskap krav til aldersgrense at ansatte ikke må konsumere eller være påvirket av rusmidler i arbeidstiden Vilkår av hensyn til å lette kontrollen krav om melding ved spesielle arrangementer aldersgrenser

Forbudte vilkår Hensyn etter andre regelverk: Gyldige arbeidsavtaler Miljøkrav Håndheving av røykeloven Godkjenning av andre myndigheter, brannmyndigheter, næringsmiddeltilsyn etc.? Krav om tilleggsytelser: bevillingssøker må avgi lokaler til barnehage en andel av omsetningen skal gå til rusmiddelforebygging bevillingshaver skal bare kjøpe inn varer fra lokale forhandlere

Brudd på vilkår Inndragningsgrunnlag, jf. alkoholloven 1-8, jf. 3-9 og 4-7 om utøvelse av bevillingen Kan få betydning ved søknad om fornyelse, jf. 1-7a Omgjøring/tilbakekall, jf. fvl. 35 siste ledd.

Spørsmål?

Takk for oppmerksomheten!