HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200908102-2 Arkivnr. 816 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.09.2009 23.09.2009 SYKKELSTRATEGI FOR BERGEN 2010-2019, HØYRINGSFRÅSEGN SAMANDRAG Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 er ei rullering av Plan for sykkeltiltak 2002-2011. Strategien er utarbeidd av gang- og sykkelgruppa i Bergensprogrammet gjennom ei eige prosjektgruppe. Ei sentral målsetjing i strategien er å auke sykkelandelen i Bergen til minst 10 % av alle reiser. Eit viktig verkemiddel for å nå målsetjinga, er å byggje ut eit ferdig hovudvegnett for sykkel innan 2019. Høyringsbrevet frå Bergen kommune inkluderer byråden sin kommentar til sykkelstrategien, der ein politisk ambisjon om å fullføre strategien innan 2014 vert presentert. Fylkesrådmannen tilrår at fylkesutvalet sluttar seg hovudgrepa i strategien, men understrekar at strategien i seg sjølv er svært ambisiøs, både med omsyn til framdrift og finansiering. Ambisjonar om å forsere gjennomføringa av strategien, slik det er uttrykt politisk vilje til i Bergen kommune, vil etter fylkesrådmannen si vurdering ikkje la seg gjennomføre innanfor rammene av Bergensprogrammet.
FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkesutvalet sluttar seg til hovudmål og hovudgrep i sykkelstrategien, med utvikling av eit samanhengande hovudvegnett for sykkel innan 2019. 2. Gjennomføring av sykkelstrategien krev store ressursar. Etter fylkesutvalet si vurdering vil ikkje ei forsering av planen med ferdigstilling i 2014 la seg gjennomføre innanfor rammene av Bergensprogrammet. 3. Fylkesutvalet ser det som føremålstenleg at følgjande element i strategien vert høgast prioritert: - Bruk av ressursar til å få fram planavklarte prosjekt - Ferdigstilling av samanhengande hovudruter inn til Bergen sentrum 3. Fylkesutvalet ber om at ein i det vidare arbeidet med sykkelstrategien tek omsyn til koplingane mellom hovudrutenettet i Bergen og dei nasjonale sykkelrutene som passerer Bergen nord-, sørog austover. Paul M. Nilsen Magnus Vestrheim Vedlegg: Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 2
FYLKESRÅDMANNEN, 31.08.2009: 1.0 Bakgrunn Byrådet i Bergen vedtok 6. juni 2009 å sende Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 på høyring med frist 30. september 2009. Med forvaltningsreforma vil som kjent fylkeskommunen overta det meste av dagens øvrige riksvegar frå 1. januar 2010. Dette inneber at fylkeskommunen får ansvaret for ein langt større del av vegnettet, inkludert gang- og sykkelvegnettet i Bergen. Prioritering av midlar til gang- og sykkeltiltak i Bergen skjer først og fremst gjennom Bergensprogrammet. Fylkeskommunen har og eit ansvar for tilrettelegging for sykkelturisme. På infrastruktursida gjeld dette først og fremst å vere ein aktiv part i samarbeid med mellom anna Statens vegvesen og Stiftelsen Sykkelturisme om å utvikle nasjonale sykkelruter som går gjennom Hordaland og Bergen. Forvaltningsreforma gir i tillegg fylkeskommunane eit større ansvar for folkehelse gjennom mellom anna ei lovfesting av den pådrivar- og samordningsrolla som fylkeskommunane har i dag. 2.0 Om sykkelstrategien Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 er ei rullering av Plan for sykkeltiltak 2002-2011. Høyringsutkastet er utarbeidd av gang- og sykkelgruppa i Bergensprogrammet gjennom ei eige prosjektgruppe. Det går fram av høyringsbrev frå Bergen kommune av 12. august 2009 at saksutgreiinga for handsaminga i byrådet og byråden sin kommentar til sykkelstrategien inngår som del av høyringsmaterialet. Byråden sin kommentar er sitert i høyringsbrevet: Byråden tok initiativ til at bystyret i sin uttalelse til Nasjonal transportplan (2010-2019) vedtok å minst tredoble investeringene til gang- og sykkelveger. Selv om sykkelstrategien har relativt ambisiøse mål, vil byråden likevel understreke at utbygginga bør skje raskere enn tempoplanen i strategiplanen legger opp til. Etter byrådens oppfatning bør det settes inn så store ressurser på å bygge nye sykkelveger at strategien er fullført innen 2014. Både planressurser og gjennomføringsressurser må dimensjoneres ut fra en slik målsetting. Ei eventuell forsering av strategiplanen med ferdigstilling i 2014 vil mellom anna føre til ei dobling av det årlege finansieringsbehovet, som i strategien er anslått til meir enn 100 mill kroner per år i ti år. Hovudmål i sykkelstrategien I Bergen skal det vere attraktivt og trygt å sykle for alle Innan 2019 skal sykkelandelen i Bergen auke til minst 10 % av alle reiser Hovudvegnettet for sykkel skal vere ferdig utbygd innan 2019 Sykkelstrategien foreslår eit heilskapleg sykkelvegnett med hovudruter og bydelsruter. Dette er vist på eigne kart for kvar bydel. Strategien skal følgjast opp av fireårige handlingsplanar. Betre miljø, framkomst og folkehelse vert trekt fram som viktige grunnar til å satse på sykkelen som transportmiddel. Viktige utfordringar I dag utgjer sykkelen 3-4 % av den totale reisemiddelfordelinga i Bergen. I sykkelstrategien vert manglande tilrettelegging og mangel på heilskapleg infrastruktur trekt fram som viktige grunnar til den låge sykkelandelen. Strategien legg derfor opp til å fullføre utbygging av eit samanhengande sykkelvegnett med hovudruter inn mot og gjennom Bergen sentrum og eigne bydelsruter. 3
Manglande tilrettelegging i sentrum vert trekt fram som ein spesielt viktig utfordring for å betre situasjonen for syklistane i Bergen. Erfaringar frå gjeldande plan viser at ferdigstilling av planprosessar for å få gjennomført sykkeltiltak i sentrale område er svært krevjande. Erfaringane etter 7 år med gjeldande plan viser at 21 av 47 km sykkelveg er etablert. For dei høgast prioriterte rutene i sentrale område er måloppnåinga 37 %. Tiltak og verkemiddel For å nå målsetjingane er følgjande sett opp som nødvendige tiltak i perioden 2010-2019: Planleggje og bygge minst 50 km manglande hovudsykkelvegnett Prioritere sykkeltrafikk framfor biltrafikk Etablere 1500 nye sikre sykkelparkeringsplassar i sentrum Oppnå høgare standard på drift og vedlikehald, barvegsstrategi på hovudrutene 0-visjonen skal liggje til grunn for trafikksikringsarbeidet Arealplanlegginga skal leggje til rette for auka sykkelbruk Betre overgangsvilkår mellom sykkel og andre transportmidlar Gjennomføre informasjons- og mobilitetstiltak Ressursbehov I strategien vert kostnader for å planleggje, byggje ut og drifte sykkelvegnettet i Bergen vurdert til godt over 100 mill kroner per år. I tillegg vert behovet for å setje av ressursar til sykkelplanlegging understreka. Dette gjeld både Bergen kommune, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune. 3.0 Vurdering av høyringsutkastet Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 er eit omfattande og ambisiøst dokument. Etter fylkesrådmannen si vurdering vert behova knytt til ein kraftig auke i satsing på sykkel grundig dokumentert. Strategien om å utvikle samanhengande hovudvegnett og bydelsnett framstår og som føremålstenleg. For å utløyse det store potensialet for vekst i talet transportsyklistar er det nødvendig å investere i samanhengande hovudruter inn mot Bergen sentrum og dei store arbeidsplassane. Samtidig er det viktig å utvikle samanhengande bydelsruter for å gi betre vilkår for sykling på korte fritidsreiser, som utgjer ein stor del av det totale talet reiser. Fylkesrådmannen vil og uttrykke støtte til strategien si heilskaplege tilnærming til bruk av verkemiddel. Dei ambisiøse måla krev at ein også har fokus på arealbruk, parkeringspolitikk, parkand rideløysingar, mobilitetskampanjar og restriktive tiltak for privatbilismen. Med omsyn til ambisjonsnivå, vil fylkesrådmannen understreke at strategien legg lista høgt. Gjennomføring av strategien vil i følgje høyringsutkastet kome på godt over 100 mill kroner per år. 100 mill kroner per år tilsvarar samla årsforbruk på sekkepostar i Bergensprogrammet i siste fireårsperiode. Dette inkluderar tiltak innanfor gang- og sykkel, kollektivtiltak, trafikksikringstiltak, miljøtiltak og planlegging. Gjennomsnittlege investeringar til gang- og sykkeltiltak har vore 15 mill kroner per år i perioden 2006-2009. Fylkesrådmannen merker seg at kostnadsvurderingane i strategidokumentet ikkje skil mellom investeringar og drift og vedlikehald. Dette ville ha vore naturleg ettersom finansieringskjeldene for høvesvis investeringar og drift og vedlikehald ikkje er dei same Bergensprogrammet er til dømes eit reint investeringsprogram. Strategidokumentet er ikkje gjennomarbeidd på viktige faktorar som kostnader og finansiering. Ut frå dokumentet er det ikkje mogleg å få noko godt bilete av kor mykje av kostnadene som gjeld investeringar. Ut frå dei tala som er tilgjengelege, er det i alle høve behov for minimum 60-80 mill kroner per år til investeringar og utbetringar for å få eit ferdig utbygd hovudrutenett. 4
I komande fireårsperiode er det lagt opp til at totalramma for sekkepostane i Bergensprogrammet vil bli auka til 150 mill kroner per år. Sjølv med denne auken og ei sterk prioritering av gang- og sykkeltiltak vil det vere svært krevjande å nå hovudmålet om å byggje ut heile hovudrutenettet innan 2019. I høyringsbrevet frå Bergen kommune er byråden for klima, miljø, byggjesaker og byutvikling sitert på ambisjonar om å ferdigstille strategien i løpet av første femårsperiode. Dette vil etter fylkesrådmannen si vurdering ikkje la seg gjennomføre innanfor rammene av Bergensprogrammet. Ei tredobling av investeringane til gang- og sykkeltiltak, som byråden og har uttalt som ein klar ambisjon, vil gje 45 mill kroner i årlege investeringar gjennom Bergensprogrammet. Ei slik satsing vil ikkje vere tilstrekkeleg til å gjennomføre strategien i løpet av heile tiårsperioden. Mangelen på planavklarte prosjekt er ei anna stor utfordring for gjennomføring av sykkeltiltak i Bergen. Det har vore eit problem i inneverande periode at viktige prosjekt i sentrale område ikkje kjem til gjennomføring på grunn av komplekse planprosessar med mange interessentar. I det vidare arbeidet med sykkelstrategien er det nokre viktige prioriteringar som må gjerast. Først og fremst må ein prioritere ressursar til å få fram planavklarte prosjekt. Store løyvingar er lite til hjelp dersom ein ikkje har prosjekt som er klare til gjennomføring. Når det gjeld utbyggingsprioritering, er fylkesrådmannen si klare innstilling at ferdigstilling av hovudrutene inn mot sentrum bør ha høgaste prioritet. Dette vil betre forholda for eit stort tal transportsyklistar og gi gode vilkår for å auke sykkelandelen i Bergen. Dersom det er mangel på planavklarte prosjekt tidleg i perioden, vil det vere føremålstenleg å starte med enkle utbetrings- og trafikksikringstiltak på hovudrutene som ikkje krev omfattande planlegging. Det vil og vere viktig å leggje betre til rette for syklistar gjennom Bergen sentrum. Som det og framgår av strategien, er dette eit område med mange interessentar og komplekse planprosessar. Dette tilseier ei todelt tilnærming frå eit sykkelperspektiv: - Setje inn store ressursar på plansida for å finne gode løysingar. Her er det viktig at interesser for ulike (trafikant)grupper arbeider tett saman - Sykkelinteressentane må arbeide for at forholda for sykkel i sentrum skal bli betre og best mogleg, det vil sannsynligvis ikkje vere mogleg å få til optimal tilrettelegging for syklistane gjennom sentrum. Fylkeskommunen har og særskilt ansvar for to område utover ansvaret som vegeigar. Dette gjeld fylkeskommunen si rolle som pådrivar og samordningsorgan for folkehelsa i Hordaland, samt ansvaret for tilrettelegging for sykkelturisme. Folkehelse er omtalt i strategien som ein viktig årsak til at styresmaktene bør satse på å betre forholda for gåande og syklande. Fylkesrådmannen sluttar seg til dette det er god samfunnsøkonomi å førebyggje snarare enn å reparere. Fylkeskommunen har som nemnt og eit ansvar for sykkelturisme og utvikling av nasjonale sykkelruter i samarbeid med mellom anna Statens vegvesen og Stiftelsen Sykkelturisme. I den samanhengen er det viktig at ein i det vidare arbeidet med sykkelstrategien tek omsyn til moglege koplingar mellom sykkelruter i Bergen og dei nasjonale sykkelrutene. Dette gjeld og skilting og merking av sykkelrutene. 4.0 Fylkesrådmannen si tilråding Det er behov for ein kraftig auke i satsinga på sykkel i Bergen. Med omsyn til sykkelandel ligg Bergen dårleg an i høve til andre, samanliknbare byar i Noreg. Det er ikkje gode grunnar til at Trondheim skal ha om lag tre gonger høgare sykkelandel enn Bergen. 5
Etablering av eit samanhengande gang- og sykkelvegnett er eitt av ni hovudmål i Bergensprogrammet. I siste fireårsperiode er det investert om lag 60 mill kroner til gang- og sykkelvegar gjennom Bergensprogrammet. Fylkesrådmannen tilrår at fylkesutvalet sluttar seg til hovudmåla og hovudgrepa i sykkelstrategien, med utvikling av eit samanhengande hovudvegnett for sykkel innan 2019. Fylkesrådmannen tilrår vidare at fylkesutvalet peiker på at ei forsering av gjennomføringa av strategien ikkje let seg gjennomføre innanfor rammene av Bergensprogrammet. Fylkesrådmannen vil spesielt peike på at det ikkje er planressursar til å kunne handtere ei slik forsering av strategien. I tillegg vil det ikkje vere ønskjeleg eller mogleg å prioritere anslagsvis 200 mill kroner per år til sykkeltiltak over Bergensprogrammet. Dette ville gått sterkt utover andre viktige satsingar, mellom anna innanfor kollektiv og trafikksikring. Fylkesrådmannen tilrår vidare at fylkesutvalet foreslår ei prioritering av midlar slik det er omtalt over, med fokus på å få fram planavklarte prosjekt og å ferdigstille samanhengande hovudruter inn mot Bergen sentrum. Til slutt vil fylkesrådmannen tilrå at fylkesutvalet ber om at ein i det vidare arbeidet med sykkelstrategien tek omsyn til koplingane mellom hovudrutenettet i Bergen og dei nasjonale sykkelrutene som passerer Bergen nord-, sør- og austover. 6