Forpliktende samarbeid er lønnsomt

Forpliktende samarbeid er lønnsomt Veileder til samarbeid rundt krevende forskningsutviklingsprosjekter. Januar 2009 1

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) er et tilskuddsprogram fra Innovasjon Norge til næringslivet og det offentlige. Tilbudet skal fremme utvikling av nye produkter, tjenester og løsninger nasjonalt og internasjonalt. Programmet er for bedrifter som arbeider med nyskaping, omstilling og utvikling. Tilskuddet skal utløse et forpliktende samarbeid om produktutvikling mellom en krevende kunde og en innovativ leverandør. FoU-ordningen er et strategisk verktøy for bedrifter som satser på å øke sin konkurranseposisjon ved å etablere nye, langsiktige partnerskap med en stor og krevende kunde. Innovasjon Norge bidrar med kompetanse i internasjonal forretningsutvikling og finansielt med tilskudd for å avlaste risiko og legge til rette for iversette krevende utviklingsprosjekter. Ambisjonene er økt internasjonal suksessgrad for de prosjekter som finansieres over programmet. I 2008 investerer Innovasjon Norge 250 millioner kroner i nye FOUprosjekter. Innovasjon Norge (IN) gir normalt tilskuddet til en liten eller mellomstor leverandørbedrift. FOU-programmet ble sist evaluert i 2006 med godt resultat. Effekten tilskuddet gir med hensyn til utløsning av andre midler er høy for nærmere 70 % av prosjektene. Teknologisk suksessrate er 75 95 % og ca 44 % av bedriftene rapporterer kommersiell suksess. Rundt 50 % av leverandørbedriftene er yngre enn 5 år. De fleste søkerbedriftene (ca. 95 %) er små eller mellomstore hvorav halvparten har mindre enn 10 ansatte. Leverandørbedriftene som har opprettet en avtale med internasjonale kunder, rapporterer om størst samarbeidsgevinster. Side 2 av 21

INNLEDENDE SJEKKLISTE Hva slags utviklingsprosjekter støttes? Se kapittel: 2.1, 2.3 Er vår bedrift søknadsberettig for tilskudd? Se kapittel: 3.1 Hvordan søke om støtte og hva kreves av dokumentasjon? Se kapittel: 4.3 BEGREPSAVKLARING FoU-ordningen: FOU-prosjekt: IFU/OFU- kontrakt: IFU-prosjekt: OFU-prosjekt: Offentlig virksomhet/etat: Produktutvikling: Utløsende: En fellesbetegnelse for ordningen Forsknings- og utviklingskontrakter. Ordningen omfatter både Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) og Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU). Et forpliktende utviklingsprosjekt gjennom samarbeid innenfor IFU/OFU programmet En bindende samarbeidsavtale (FOU-kontrakt) mellom en krevende kundepartner og en leverandørbedrift om gjennomføring av et FOU-prosjekt Et utviklingsprosjekt der den krevende kundepartneren er en norsk eller utenlandsk industribedrift/- virksomhet som konkurrerer i et marked. Et utviklingsprosjekt der den krevende kundepartneren er en offentlig virksomhet/etat. Dersom det inngås en utviklingskontrakt med en offentlig definert samarbeidspartener i utlandet vil denne bli registrert som et IFU- prosjekt. Offentlige etater på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå og forvaltningsbedrifter, statsforetak og offentlige aksjeselakper, forutsatt at disse ikke driver i konkurranse med private aktører i markedet. En fellesbetegnelse på utvikling av nye produkter, tjenester, prosesser, systemer og metoder. Innovasjon Norges tilskudd er avgjørende for oppstart og gjennomføring av et utviklingsprosjekt Side 3 av 21

1 Innledning og bakgrunn 1.1 Innledning I samarbeidet om et FOU-prosjekt skiller vi normalt Leverandøren og Kunden. Ett prosjekt kan inneholde flere partnere både på kundesiden og på leverandørsiden og prosjektet vil derfor være åpen for ulike konsortier. FOU- programmet legger spesiell vekt på at partene skal oppnå en gjensidig nytteverdi av samarbeidet med hensyn til produktspekter, kompetanse, organisering og markedsføring. Samarbeidet skal være basert på en ny, forretningsmessig relasjon mellom partene. FOU- programmet kan benyttes av alle bedrifter som ser et forretningsmessig grunnlag i et IFU eller OFU-prosjekt. Alt fra vareproduserende industri til ingeniørselskaper og annen tjenesteytende virksomhet kan gå inn i rollen som kunde- eller leverandørbedrift. 1.2 Bakgrunn for FOU-ordningen Programmet bygger på betydningen av å utvikle forpliktende allianser og nettverk gjennom verdiøkende samarbeid. Ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) ble opprettet i 1968 med formål å øke forsknings- og utviklingsaktivitetene i norske bedrifter i forbindelse med offentlige etaters anskaffelser. OFU-ordningen hadde stor suksess. Den ble derfor utvidet i 1993 til også å inkludere bedrifter med god markedsforankring i industrielle forsknings- og utviklingsprosjekter (IFU) og der kunden fortrinnsvis er internasjonal. IFU og OFU omtales i dag under fellesbegrepet Programmet for forsknings- og utviklingskontrakter. Imidlertid er begrepet IFU/OFU godt innarbeidet og brukes derfor fortsatt en rekke steder. 2 Muligheter innenfor FOU-ordningen 2.1 Generelt FOU- ordningen er et tilbud til næringslivet og det offentlige som arbeider med omstilling, forskning og utvikling, produktutvikling og aktiv leverandørutvikling. FOU-ordningen gir tilskudd til i hovedsak norske SMB leverandørbedrifter med kompetanse, evner og kapasitet til å løse et utviklingsbehov hos en krevende kundepartner. I særlige tilfeller kan tilskudd gis til større bedrifter dersom det kan sannsynliggjøres at tilskuddet er direkte utløsende for at prosjektet skal bli Side 4 av 21

igangsatt og gjennomført, og hvor leverandørbedriften trekker med seg mindre norske underleverandører i utviklingsarbeidet eller det fører til betydelige positive ringvirkninger for flere SMB i form av økte markedsmuligheter eller teknologioverføring. Unntaksvis kan det også gis støtte til kundebedriften dersom dette må til for å utløse prosjektet. Det er hovedsakelig i OFUprosjekteter dette er aktuelt. Ordningen er fleksibel og åpner for ulike typer av samarbeid om utviklingsoppgaver. Det tilstrebes en balansert innsats i prosjektet mellom leverandør og kunde. Dette betyr at begge parter har et vesentlig bidrag i samarbeidsprosjektet. For at et prosjekt skal kvalifisere for tilskudd, må det representere et vesentlig innovasjonsløft innen sitt område, og resultatet må ha et betydelig marked utover leveranser til kundepartneren. Prosjekter med et begrenset markeds- og teknologiløft faller derfor utenfor FOU-ordningen. Unntaksvis kan betydelige samfunnsmessige gevinster i enkelte OFU- prosjekter kompensere for et noe mindre marked. Et utviklingsprosjekt kan lede til mange typer resultater. Typiske sluttresultater vil være: Et produkt eller en prototyp som er en første versjon av en enhet som enten kan markedsføres som eget produkt eller som inngår i et større systemprodukt En programvare (software) som har en selvstendig forretningsidé, og som kan markedsføres som et selvstendig produkt. En systemintegrasjon dvs. der mer eller mindre ferdig utviklede enkeltprodukter skal settes sammen for å danne et nytt system med vesentlige nye egenskaper En ny type prosess En ny metode I prinsippet kan alle typer bedrifter søke Innovasjon Norge. Imidlertid vil Innovasjon Norge prioritere næringsområder hvor Norge har særlige forutsetninger for å lykkes. Viktige satsingsområder er miljø, maritim næringsutvikling, marin næringsutvikling og energi. Videre er det en særlig innsats rettet mot helsesektoren og andre områder med store offentlige anskaffelser inklusiv industriutvikling knyttet forsvarsanskaffelser og gjenkjøp. Det er en ambisjon for Innovasjon Norge å få fram flere gode prosjekter som resulterer i betydelig omsetning i internasjonale markeder. Innovasjon Norges satsing samordnes med de næringsrettede forskningsprogrammene i Norges forskningsråd og Norsk Romsenter. I tillegg til å støtte mindre enkeltprosjekter, vil Innovasjon Norge bruke deler av midlene til tyngre satsinger på utvalgte prosjekter hvor behovet og potensialet for verdiskaping og kommersiell suksess er særlig stort. Der det offentlig er i kunderollen, skal prosjektet normalt også søke å forbedre og effektivisere offentlige tjenester gjennom bruk av nye løsninger. 2.2 Om behov for forprosjekt I utgangspunktet bør partene selv finansiere forprosjekter for å utarbeide beslutningsunderlag for et FOU-prosjekt. Innovasjon Norge kan imidlertid i enkelte særtilfeller gi tilskudd til forprosjekter. Side 5 av 21

Forprosjekter har som siktemål å gi best mulig oversikt og kontroll over risikoelementene og kostnader før iverksetting av et FOU-hovedprosjekt. Forprosjektet bør inneholde en prosjektbeskrivelse og gjennomføringsplan, inklusiv tidsforbruk, kostnader for et eventuelt hovedprosjekt. Det kan også være behov for avklaringer av IPR og teknologisøk. Videre kan det være aktuelt å avklare valg mellom potensielle identifiserte kundepartnere og/eller rollen til valgt kundepartner i prosjektet. Tilskudd til forprosjekter skal ikke benyttes til pre-engineering, utarbeidelse av generelle tilbud, eller til utarbeidelse av selve søknadsdokumentet for et FOUhovedprosjekt. Innovasjon Norges distriktskontor kan gi mer informasjon om mulighetene for støtte til forprosjekt. 2.3 Hvor langt går et FOU-prosjekt? I prinsippet skal et FOU-prosjekt bringes frem til et modenhetsnivå der det er mulig å etterprøve om den utviklede løsningen tilfredsstiller gitte krav og forutsetninger. I praksis innebærer dette at utviklingen må bringes frem til en første prototyp, prosess eller systemløsning. Utviklingsprosjektet skal også inneholde tilhørende utviklingsfaser knyttet til uttesting og oppfølging av om prototypen oppfyller spesifikasjonene. I enkelte tilfeller er det også mulig å trekke inn en mindre prøveserie som resultater av prosjektet. Dette gjelder spesielt der en må teste ut samspillet mellom flere enkeltkomponenter i et totalsystem, eller der variasjonsbredden i bruken av en løsning er så stor at en enkel prototyp ikke gir tilstrekkelig erfaring med løsningen. Samarbeidsprosjektet ved en FOU-kontrakt skal også bringes så langt at resultatet gir tilstrekkelig underlag for utarbeidelse av spesifikasjoner og krav ved senere anskaffelser. 3 Partnere i samarbeidet Samarbeid om utviklingsrettede oppgaver følger litt andre prinsipper enn de tradisjonelle mellom en kunde og en leverandør. Når kunde/leverandør betegnelsene likevel benyttes, er det fordi rollebegrepene er innarbeidet i annen beskrivelse av denne type utviklingssamarbeid. Det er leverandørbedriften(e) som står som søker på vegne av hele prosjektet. Vanligvis er leverandør og kundebedrift uavhengige av hverandre. I enkelte tilfeller kan dette fravikes hvis det eksisterer særskilte tungtveiende grunner og da spesielt på områder hvor det er snakk om utvikling innenfor krevende nye forretningsområder. Hva som kan aksepteres må konkret vurderes i hvert enkelt tilfelle. Søker bes ta kontakt med Innovasjon Norge for eventuell avklaring av hva som kan være akseptabelt. Side 6 av 21

3.1 Leverandør (søker) IFU/OFU programmet kan støtte utviklingsprosjekter fra idéfase/forundersøkelse fram t.o.m. industriell prototyp/nullserie. Maksimum støtteintensitet begrenses av regelverket for offentlig støtte. ESA vedtok reviderte regler for statlig støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI) den 7. februar 2007. Søknadsberettiget for tilskudd er normalt leverandørbedrifter i Norge med kompetanse til å utvikle et nytt produkt, løsning eller tjeneste, som ikke dekkes av eksisterende tilbud i markedet. Programmets hovedmålgruppe er små og mellomstore bedrifter (SMB). Det forutsettes at bedriften har vekstambisjoner. EUs definisjon av SMB er å ha mindre enn 250 ansatte. EUs opererer med tre kategorier bedrifter: små, mellomstore og store bedrifter. Små bedrifter har mindre enn 50 ansatte og en årlig omsetning eller balanse på ikke over 10 mill. Mellomstore bedrifter har mellom 50 og 250 ansatte og en årlig omsetning på ikke over 50 mill. eller balanse på ikke over 43 mill. Store bedrifter har mer enn 250 ansatte. Ved beregning av antall ansatte og beløpsstørrelser benyttes hele årsverk og siste godkjente årsregnskap Bedriftstørrelse Antall ansatte Maks. årlig omsetning Maks. balanse Små <50 10M 10M Mellomstor 50-250 50M 43M Stor >250 - -.Alle virksomheter som en bedrift direkte eller indirekte kontrollerer ved at den har mer enn 25 % av aksjekapitalen eller stemmerettighetene, tas med i beregningen. Dersom 25 % eller mer av aksjekapitalen eller stemmerettighetene i bedriften kontrolleres av ett foretak som ikke er en SMB, kvalifiserer bedriften vanligvis ikke som SMB. Denne 25 % regelen gjelder ikke for offentlige investeringsselskaper, nonprofit forskningsinstitusjoner, venturekapitalselskaper og business angels dersom de ikke har en bestemmende innflytelse (dvs de kontrollerer mindre enn 50 % av aksjekapitalen). Det er viktig å konsultere EØS-notat, Kap 3, for en mer utfyllende presisering og nyansering. Størrelsen på den støtten som gis til en bedrift må i hvert enkelt tilfelle vurderes ut fra en identifisert markedssvikt og hva som er nødvendig for å utløse prosjektet. Det er den kundeansvarlige som har ansvar for å foreslå en støttesats. Denne skal begrunnes i saksinnstillingen. Unntaksvis kan det også gis støtte til større leverandørbedrifter dersom disse trekker med seg mindre norske underleverandører i utviklingsarbeidet eller det fører til betydelige positive ringvirkninger for flere SMB i form av økte markedsmuligheter eller teknologioverføring. FOU-ordningen er også åpen for store bedrifter i krevende utviklingsprosjekter som har betydelige samfunnsøkonomiske ringvirkninger. Søker bes ta kontakt med Innovasjon Norge for å avklare uklarheter om bedriften er søknadsberettiget. Side 7 av 21

3.2 Krevende kundepartner (kunde) Kunden(e) kan både være en offentlig virksomhet og/eller en privat virksomhet. Partneren skal være krevende i rollen som kunde. Gjennom kunnskap om markedsutviklingen skal kunden delta aktivt i utviklingsprosjektet ved bl.a. å bidra i konkretiseringen av spesifikasjonene, være en viktig referansekunde og styrke markedssiden. Dette betyr å være en markedskanal eller på annen måte utnytte eget nettverk. Kundepartneren må ha tilstrekkelige ressurser i form av kompetanse og økonomi til å kunne gjennomføre FOU-prosjektet. I tillegg må kunden være organisert på en måte som gir forutsigbarhet og ryddighet i beslutnings- og gjennomføringsprosessen av prosjektet. Kundebedriften må innenfor sin bransje eller primærmarked kunne fylle rollen som "lokomotivbedrift". Betegnelsen benyttes i denne sammenhengen på bedrifter som i kraft av sin tyngde, markedsposisjon og ressurser kan påvirke utviklingen i et marked og trekke leverandørbedriftens produkter inn på nye markeder der bedret tilgang til internasjonale markeder er særlig ønsket. Kundebedriftens trekkraft vil avhenge av størrelsen på det markedet eller det markedssegmentet bedriften henvender seg til. I prinsippet er det derfor mulig at kundebedriften selv kan være mindre enn leverandørbedriften. Med hensyn til offentlige aktører som kundepartner, har disse potensial som et effektivt virkemiddel for å stimulere til næringsutvikling og forbedre og effektivisere offentlig sektor. FoU kontrakter med offentlige kunder er spesielt aktuelt innen tunge offentlige investeringsområder som helsesektoren, forsvar, veianlegg, byggevirksomhet, jernbane og IKT-investeringer. Offentlige etater som arbeider med internasjonale spørsmål f eks NORAD, Statens Kartverk, Statens Forurensningstilsyn, Forsvaret, Norsk Romsenter etc. er av særlig interesse dersom prosjektet kan åpne for senere leveranser til internasjonale markeder. 3.2.1 Definisjon av offentlige etater Offentlige etater i OFU-sammenheng er: Offentlige etater på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå og forvaltningsbedrifter, statsforetak og offentlige aksjeselakper, forutsatt at disse ikke driver i konkurranse med private aktører i markedet. 3.2.2 Regelverk for offentlige anskaffelser OFU-ordningen (offentlige forsknings- og utviklingskontakter) støtter samarbeidsprosjekter mellom kompetente leverandørbedrifter og krevende offentlige virksomheter som har behov for å utvikle et nytt produkt, tjeneste eller en ny anvendelse av kjent kunnskap. Det skal være en innovativ løsning som ikke finnes i markedet. Et OFU-prosjekt kan omfatte alt fra idefase fram til en prototyp/nullserieproduksjon. Finansieringen av et OFU-prosjekt er typisk en tredeling mellom leverandør, offentlig bruker og innovasjon Norge. Rettighetene til resultatene av prosjektet skal avklares på forhånd i en OFU-kontrakt. Leverandøren må stå fritt i å utnytte resultatene i egen markedsføring. Offentlige etater er pålagt å følge Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Side 8 av 21

Anskaffelsesforskriften gjør et unntak for forsknings- og utviklingstjenester når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet, 1-3(2)g. Dersom den offentlige virksomheten i etterkant av et OFU-prosjekt beslutter å foreta en anskaffelse, så må dette følge vanlige anbudsregler. Virksomheten utarbeider selv spesifikasjonene, gjerne ytelsesbaserte. Den utnytter selvfølgelig den kompetansen den har tilegnet seg gjennom OFU-prosjektet. OFU-bedriften konkurrerer på like vilkår med andre bedrifter. Om forsvarsmateriell Ved anskaffelse av rent forsvarsmateriell gjelder spesielle regler, og egne bestemmelser om anskaffelser til Forsvaret kommer til anvendelse. 3.3 Samarbeidsmuligheter i FOU-ordningen Produktutvikling er ressurskrevende og risikofylt. Bedrifter som satser på produktutvikling må foreta en avveining av fordeler og ulemper ved det å drive frem et utviklingsprosjekt alene, kontra det å samarbeide med andre om utviklingen. To forhold står sentralt i denne vurderingen: a) Nytteverdien av et samarbeid i selve utviklingsprosjektet b) Nytteverdien av et samarbeid når produktet er klart for kommersialisering. FOU-ordningen er et velegnet verktøy når to parter gjennom felles innsats kan oppnå bedre resultater enn det hver av dem kunne klart alene. FOU-ordningen er et særlig godt virkemiddel for bedrifter som ser at begges krav til nytteverdi oppfylles gjennom etableringen av et forpliktende kunde/leverandørforhold. 3.3.1 Samarbeidsspørsmål og avtaleverk Risikoen i et utviklingsprosjekt må avveies mot potensialet for gevinst og fremtidige inntjeningsmuligheter. Bedrifter som planlegger å gå sammen om risikopregede oppgaver bør være nøye med å klarlegge forutsetninger, premisser og potensial før samarbeidet startes opp. Spørsmål vedrørende utnyttelse av resultater, eiendomsrettigheter, bruksrettigheter, royalties m.m. må spesielt avklares så tidlig som mulig. Partene bør også vurdere konsekvensene både av et vellykket og et eventuelt mislykket utviklingsprosjekt. Forholdet mellom partene må reguleres i en egen avtale (samarbeidsavtale / FOU-kontrakt). 3.4 Typer av samarbeid mellom bedrifter FOU-ordningen gir åpning for mange samarbeidsformer. Samarbeidsformene kan grovt deles inn i fire hovedtyper avhengig av hvordan resultatet av et utviklingsprosjekt skal bringes ut på et marked. Beskrivelsen av samarbeidsformene vil samtidig utdype forholdet mellom kunde- og leverandørbedrift i FOU-ordninger. Side 9 av 21

3.4.1 Kundebedrift som referansekunde Prosjekter i denne samarbeidstypen kjennetegnes ved at de primært frembringer produkter eller løsninger som kundebedriften har behov for internt. Prosjekt Kunde Leverandør tilgjengelig på dagens marked. Referansekunde marked Prosjektet kjennetegnes bl.a. ved at prosjektresultatet fungerer som en innsatsfaktor eller investeringsvare for kundebedriften. Nytteverdien for bedriften vil være stor ved at den gjennom utviklingssamarbeidet får tilgang til en skreddersydd løsning som ellers ikke er Kundebedriften vil i hovedsak fungere som en første referansekunde. Nytteverdien for leverandørbedriften er at denne får tilgang til en viktig kunde som bidrar med produktspesifikasjoner, utprøving samt gjennomføring og oppfølging av utviklingsprosjektet. Leverandørbedriften vil selv markedsføre produktet eller løsningen. 3.4.2 Kundebedrift som markedskanal Prosjekter i denne samarbeidstypen kjennetegnes ved at resultatet av utviklingsprosjektet skal være et produkt eller en løsning, komplett eller som en delleveranse, som kundebedriften kan bringe videre ut i markedet. Kundebedriften vil da inngå en eksklusiv/ikke-ekslusiv Kunde markedsavtale med leverandørbedriften. En slik Prosjekt marked avtale kan reguleres for eksempel i forhold til tid og eller geografisk område. Til eksklusive avtaler Leverandør anbefales det å knytte salsgsmål til avtalen. Nytteverdien for kundebedriften er at den gjennom å knytte til seg en eller flere leverandørbedrifter oppnår et fleksibelt og dynamisk samspill mellom egen markedskompetanse og leverandørbedriftens teknologi og utviklingskompetanse. 3.4.3 Flere markedskanaler Denne formen for samarbeid har som formål å øke markedspotensialet for en kundebedrift gjennom utvikling av et produkt eller en prosess. Prosjekter i denne samarbeidstypen kjennetegnes ved at kundebedriften og leverandørbedriften ønsker å betjene hvert sitt marked. Prosjekt Kunde marked Kundebedriften vil være den som åpner for leverandørbedriftens teknologi i sin kontakt mot et internasjonalt marked. Leverandør marked Side 10 av 21

Nytteverdien for leverandørbedriften vil være at den får tilgang til kundebedriftens kompetanse om for eksempel råstoff eller andre innsatsfaktorer, og hvordan disse skal behandles. Modellen kan også betraktes slik at leverandør- og kundebedrift i et slikt samarbeid veksler mellom den som fronter markedet og den som oppnår å bli dratt inn i markedet av den annen part. 3.5 Samarbeid med kundebedrifter utenfor Norge I mange tilfeller vil det norske markedet være for lite til at en bedrift fyller rollen som krevende kunde og markedsutvikler. Gjennom FOU-ordningen tilbys norske bedrifter et virkemiddel for samarbeid også med bedrifter som befinner seg i utlandet med adgang til internasjonale markeder. FOU-ordningen kan benyttes i et samarbeid mellom en norsk bedrift og internasjonale bedrifter uten tilknytning til Norge. FOU-ordningen åpner også for at den internasjonale bedriften kan være mindre enn den norske. Dette kan være spesielt interessant hvis kundebedriften har en dominerende internasjonal posisjon innenfor et avgrenset markedssegment. Om utenlandske leverandører av forsvarsmateriell Ved kjøp av forsvarsmateriell fra utlandet, (verdi over Kr 50 Mill), blir det utløst særlige krav om industrielt samarbeid (gjenkjøp). Utenlandske bedrifter som har slike gjenkjøpsforpliktelser mot Norge vil kunne være særs attraktive for å delta i IFU-kontrakter. Den utenlandske kunden vil kunne få avskrevet deler av sin gjenkjøpsforpliktelse ved å delta i prosjektet 1. 3.6 Organisering av prosjektsamarbeidet I og med at FOU-prosjektene varierer sterkt med hensyn til omfang og kompleksitet, er det opp til partene selv å finne en formålstjenlig organisering av prosjektet. Selve organiseringen vil her, som i alle prosjekter, være en balanse mellom kravet om tett kontroll og oppfølging, og behovet for smidighet og fleksibilitet. Det anbefales likevel at samarbeidspartnerne som et minimum danner en egen prosjektstyringsgruppe bestående av representanter fra kundeog leverandørbedrift. Utviklingsprosjektet rapporterer til denne styringsgruppen. Det har vist seg formålstjenlig at prosjektledelsen legges til leverandørbedriften gjennom en egen prosjektleder, og at leder av styringsgruppen hentes fra kundebedriften. Innovasjon Norge ønsker i spesielle tilfeller å delta i styringsgruppen som observatør. I større prosjekter er det også vanlig å opprette egne faggrupper for å ivareta spesielle oppgaver eller funksjoner. Her sitter det normalt ressurspersoner fra bedriftene og fra utvalgte, eksterne miljøer. 4 Innovasjon Norges krav til prosjektet og søknaden 1 Det er Forsvarsdepartementet som avgjør om den utenlandske forsvarsleverandøren får avskrevet deler av sin gjenkjøpsforpliktelse ved deltagelse i prosjektet. Side 11 av 21

4.1 Dokumentasjon Innovasjon Norge mottar søknad fra leverandørbedriften som har ansvaret for rapportering av framdrift og økonomi til Innovasjon Norge under gjennomføringen av hovedprosjektet. Den krevende kundepartners forhold til leverandørbedriften reguleres av samarbeidsavtalen (FOU-kontrakten). Dokumentasjonen i forbindelse med Innovasjon Norges søknadsbehandling omfatter: Prosjektsøknaden - et dokument som beskriver selve FOU-prosjektet. Dette dokumentet skal inneholde nøkkelinformasjon til bruk i Innovasjon Norges behandling av søknaden. Samarbeidsavtale (FOU-kontrakten) Et dokument som regulerer forholdet mellom den krevende kundepartneren og leverandøren i prosjektet. Dersom FOU- kontrakten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet må det som et minimum foreligge en intensjonsavtale mellom partene. FOU-kontrakten skal foreligge hos Innovasjon Norge før utbetaling av tilskudd. 4.2 Samarbeidsavtalen (FOU-kontrakten) Parter som planlegger å gå sammen om risikopregede oppgaver bør være nøye med å klarlegge forutsetninger, premisser og potensial før det konkrete samarbeidsprosjektet startes opp. Spørsmål vedrørende utnyttelse av resultater, eiendomsrettigheter, bruksrettigheter og royalties må spesielt avklares så tidlig som mulig. Sentralt står eventuelle klausuler vedrørende overtakelse av prototypløsninger eller en 0-serie av resultatet av utviklingssamarbeidet. Partene bør videre vurdere konsekvensene både av et vellykket og et eventuelt mislykket utviklingsprosjekt. Innovasjon Norge har utarbeidet et forslag til avtaleverk mellom to parter som ønsker å inngå samarbeid gjennom FOU-ordningen, "Kontraktsformular for FOU-kontrakter", se http://www.innovasjonnorge.no/fou. Formularet gir en oversikt over spørsmål og temaer som bør avklares før inngåelse av en forpliktende samarbeidsavtale. Denne oversikten kan imidlertid ikke dekke alle mulige samarbeidsformer og -oppgaver innenfor prosjektet. Det er derfor opp til partene å utarbeide en avtale som er tilpasset det enkelte, konkrete samarbeidsprosjekt. Innovasjon Norge har rett til innsyn i avtalen/kontrakten for å sikre at intensjonene i IFU/OFU- ordningen ivaretas. 4.3 Prosjektsøknaden Ved utarbeidelse av prosjektsøknaden bør en søke å formulere seg enkelt og konsist slik at målsetningen med prosjektet klart fremkommer. Søknaden skal besvare følgende: Innovasjonshøyde og nyhetsgrad Markedspotensial og lønnsomhet Side 12 av 21

Gjennomføringsevne Partnerne Utløsende Miljøaspekt Kvinneaspekt Innovasjon Norge vil kunne bistå i prosessen med råd og innspill. Se også mal for utforming av prosjektsøknad. Den finnes på http://www.innovasjonnorge.no/fou. 4.3.1 Innovasjonshøyde og nyhetsgrad Delkrav FOU-prosjektet skal føre til utvikling av produkter og løsninger som ikke kan kjøpes i markedet. Søknaden skal adressere behov for beskyttelse av løsningen. Prosjektforslaget må skille mellom eksperimentell utvikling og industriell forskning Kommentar / Vurdering Prosjektsøknad skal beskrive nyhetsgrad / innovasjonsløftet. Som grunnlag for INs vurdering er det ønskelig at det foreligger dokumentasjon helst gjennom patenter / patentsøknader. Det bør også avklares om det finnes patenter som kan virke begrensende før utnyttelsen av resultatene, Immaterielle rettigheter bør være avklart og behovet for eventuell patentering er vurdert. Dette er nødvendig da maksimal støtteintensitet er forskjellig. 4.3.2 Markedspotensial og lønnsomhet Delkrav Prosjektets lønnsomhet skal beskrives. Det bør fremlegges oversikt over konkurrenter og hvordan det nye produktet eller løsningen planlegges lansert i markedet enten ved utvikling av allianser/ partnerskap eller egen distribusjon. IN ønsker at FOU-prosjektet skal føre til konkurransedyktighet på nasjonale og internasjonale markeder. Bedriftene bør kunne sannsynliggjøre at de har gjennomføringsevne til å utnytte markedspotensialet etter at selve utviklingsprosjektet er avsluttet. IN setter som krav at FOU-prosjektet skal føre til verdiskaping i Norge. Kommentar / Vurdering Vi vil i de fleste tilfelle benytte en internberegning som grunnlag for vår lønnsomhetsberegning. En lønnsomhetsanalyse tar utgangspunkt i den kontantstrømmen (innbetalinger og utbetalinger) prosjektet genererer Søknaden bør vise god markedsforståelse hos leverandør. IN vil derfor vurdere fremlagt dokumentasjon for anslagene over markedspotensial og markedsandeler, konkurransedyktighet og forventede inntjeningsmuligheter. Mulighetene på eksportmarkedene vil stå svært sentralt i INs behandling av FOUsøknaden. Det er ønskelig at det foreligger en samlet plan over bedriftens økonomi og finansieringsbehov etter prosjektet. IN legger vekt på bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet i Side 13 av 21

For OFU- prosjekter bør samfunnsnytten beskrives. prosjektet. Samfunnsnytten vektlegges i tillegg til selve markedsvurderingen. 4.3.3 Gjennomføringsevne Delkrav Prosjektets økonomi og finansiering skal beskrives. Leverandøren må ha tilstrekkelig egenkapital til å finansiere ikke bare utviklingsprosjektet, men også markedsintroduksjonen fram til suksess i markedet Bedriftene skal ha utarbeidet et solid beslutningsunderlag før oppstart av prosjektet. Partenes teknologi- og markedskompetanse skal beskrives Kundebedriften skal kunne stille krav og spesifikasjoner til utviklingen av produkter. Kundebedriften skal ha tilstrekkelig trekkraft (lokomotiv) og kontaktnett innenfor sin bransje eller hovedmarked. Innovasjon Norge setter som krav i et FOU-prosjekt at kunde og leverandør forplikter seg til et reelt samarbeid. Søker bør redegjøre for prosjektets strategiske forankring. Kommentar / Vurdering IN vil i sin vurdering forsikre seg om at prosjektets økonomi og finansiering står i rimelig forhold til bedriftenes størrelse og soliditet. Det er ikke nødvendig at all egenkapital er på plass ved starten av prosjektet, men bedriften må kunne vise til en realistisk plan for oppkapitalisering. IN vil vurdere om søknaden bygger på et godt vurderingsgrunnlag. Søker bør derfor i søknaden legge vekt på å sette opp realistiskkostnadsbudsjett og plan for finansiering knyttet til milepæler. IN vurderer om partene har den nødvendige teknologi- og markedskompetanse. Innovasjon Norge vil i tilfelle søknad fra rene utviklingsbedrifter, foreta en nøye vurdering av utviklingsbedriftens kompetanse og erfaringer, og av eier- og bruksrettighetene til resultat. Vurderes av Innovasjon Norge. Vurderes av Innovasjon Norge. Samarbeidet må synliggjøres gjennom prosjektsøknaden, i den praktiske organiseringen og gjennomføringen av prosjektet samt i utformingen av samarbeidsavtalen. Innovasjon Norge vil forsikre seg om, blant annet gjennom innsyn i samarbeidsavtalen, at det er en rimelig balanse i forholdet mellom ressursinnsats og senere utnyttelse av resultatene i form av eier-, bruks- og royaltyrettigheter. Et prosjekts suksess kan avhenge av hvor godt det er forankret i ledelsen / styre / eier. Søker bør derfor vise til partenes planer, styrebeslutninger eller lignende. 4.3.4 Partnerne Delkrav FOU-ordningen skal stimulere til Kommentar / Vurdering Søknad bør adressere hvorfor partene har Side 14 av 21

utvikling gjennom samarbeidsrelasjoner. FOU-prosjektet skal føre til en ny forretningsmessig relasjon mellom en kunde- og en leverandørbedrift. Partene skal alle ha tilstrekkelig styrke, soliditet og kompetanse til å gjennomføre et FOU-prosjekt. IN stiller krav om at kundebedriften skal være en bedrift med kompetanse og ressurser innenfor sin bransje eller markedsområde. valgt å samarbeide i dette prosjektet. En ny relasjon kan defineres enten som et helt nytt samarbeid mellom to eller flere bedrifter, eller som utvikling av et vesentlig nytt teknologisk eller økonomisk forretningsforhold ut fra en etablert relasjon. Vurderes av Innovasjon Norge FOU-ordningen kan være et virkemiddel for utviklingsbedrifter som bygger sin eksistens på selve utviklingsfasen i prosjektet, og ikke på senere salg av det utviklede produktet. Denne type utviklingsbedrifter har ofte et bredere kompetansemiljø, er profesjonelle på prosjektfinansiering og kan gjennomføre flere løpende utviklingsoppdrag samtidig. Det er viktig at kundebedriften har tilgang til et internasjonalt marked. Ofte sier man at kundebedriften har rollen som "lokomotiv" for leverandørbedriften. Lokomotiveffekten hos kundepartneren bør beskrives Leverandørbedriften skal normalt være en SMB. Det skal være balansert arbeidsinnsats i prosjektet mellom leverandør og kunde. Lokomotiveffekten bør framkomme gjennom rollen som utløsende referanse for senere kjøp og/eller har rollen som direkte markedskanal. Se def. av SMB i kap 3.1. I særskilte tilfeller kan det gis støtte til bedrifter som faller innenfor definisjonen stor bedrift. Dette bør avklares med IN før søknadsprosessen igangsettes. Begge parters innsats i prosjektet bør minimum være 30 % av totale prosjektkostnader. Normalt i et IFU/OFU prosjekt er leverandørbedriftens innsats størst. Det forventes at kundebedriften aktivt deltar i prosjektet og bidrar med tid og kunnskap. Dette betyr at kunden ikke kan betale seg ut av sin involvering. 4.3.5 Utløsende Delkrav Søknaden må begrunne hvorfor støtte fra Innovasjon Norge er nødvendig. Søknaden bør gi en god oversikt og sannsynliggjøre kontroll over usikre, risikopregede faktorer i prosjektet. Kommentar / Vurdering Det vil legges vesentlig vekt på at tilskuddet fra Innovasjon Norge virker utløsende. Dette betyr at prosjektet uten tilskudd ellers ikke blir gjennomført, blir redusert i omfang eller strukket ut i tid. IN vil gjennom sin saksbehandling vurderer risiko opp mot FOU-prosjektets utviklingsløft og kravet om å være utløsende. IN kan, hvis prosjektet er tilstrekkelig lovende, gå inn med FOU-midler. INs tilskudd vil her virke utløsende og bidra til at partenes egen risiko i prosjektet blir akseptabel. Side 15 av 21

4.3.6 Miljøaspekt Delkrav Søknad om støtte må adressere om prosjektet oppfyller aksepterte miljøkrav og -standarder. Kommentar / Vurdering Innovasjon Norge vurderer om resultatene av FOU-prosjektet faller innenfor aksepterte miljøkrav og -standarder. 4.3.7 Kvinneaspekt Delkrav Styresammensetningen i søkerbedriften bør minimum være 30 % kvinner. Prosjektet bes adressere hvilke tiltak og mål som forventes for å øke kvinneandelen dersom dette målet ikke allerede er oppnådd. Kommentar / Vurdering Det er en klar målsetning å øke kvinneandel i bedrifter som tradisjonelt har lav kvinneandel. IN vil særlig vurdere styresammensetningen. 4.4 Kostnader Rammen for et FOU-prosjekt er at partene skal samarbeide om utviklingen av et nytt produkt eller forretningsområde. I prinsippet kan alle kostnader knyttet til utviklingen trekkes inn i prosjektet. Et FOU-prosjekt omfatter oppgaver og aktiviteter fordelt på leverandør og den krevende kunden. For å kvalifisere til et FOU-prosjekt, må det være en balansert arbeidsinnsats i prosjektet mellom Eksempel: Hvis totalprosjektet har en kostnad på 1000, hvorav leverandørens andel er 650 (maks 700, min 300), er det disse 650 som danner grunnlaget for beregning av tilskuddet fra Innovasjon Norge. leverandør og en krevende kundepartner. Dette innebærer, som hovedregel, at begge parters innsats i prosjektet minimum bør være på 30 % av totale prosjektkostnader. For at prosjektet skal bli ansett å ha en balansert innsats mellom partene, forventes det at kundens andel innholder en vesentlig del med tid og kompetanse. Dette betyr at kunden ikke kan være en passiv deltager som kun betaler sin andel for tilgang til resultatet. I praksis kan det være problematisk å skille ut hvilke innsatsfaktorer som spesifikt tilhører utviklingsdelen av et prosjekt, og hvilke som kan betraktes som normale aktiviteter og anskaffelser i partenes virksomhet. Denne oppdelingen bør derfor tillegges spesiell oppmerksomhet i beskrivelsen av FOUprosjektet. Behovet for å skille mellom FOU-kostnader og andre innsatsfaktorer ligger i prinsippet om at offentlige FOU-tilskudd skal stimulere til økt forsknings- og utviklingsinnsats. Tilskuddet skal virke utløsende og kompensere for en risiko som kan føre til at prosjektet ikke vil starte uten støtte., men det må ikke virke konkurransevridende. Fysiske investeringer i bygg, produksjonsutstyr eller andre normale investeringsvarer falle normalt utenfor kostnadsgrunnlaget for FOU-prosjektet. Det henvises i denne sammenhengen til andre offentlige finansieringsordninger og til private investeringskilder. I selve FOU-prosjektet kan de godkjente kostnadselementene grovt sett deles i Eget arbeid (timeverk) og Egne midler (direkte utlegg). Side 16 av 21

I søknaden skal en føre opp kostnadene per kalenderår for de enkelte deltagerne etter følgende mal (en tabell per deltager). Se for øvrig også søknadsskjemaet som ligger på internett 2008 2009 2010 Sum Eget arbeid Personalkostnader (tid) Kostnader hos <deltager> Egne midler Konsulentbistand instrumenter, utstyr og lokaler Andre admin utgifter Andre driftsutgifter Sum <deltagers> kostnader Kommentarer: I et FOU-prosjekt kan det tas med kostnader fra og med innledende forprosjekt frem til kommersiell prototyp/pilotanlegg. Kostnadsrammen omfatter prosjektspesifikke kostnader for de tekniske og risikofylte FOUaktiviteter, fordelt på leverandør og etat/kundebedrift. I kostnadsrammen inngår ikke kostnader til bedriftens løpende drift. Innovasjon Norge kan godkjenne kostnader fra søknaden er mottatt (søknadsdato) og til FOU prosjektet er sluttført. Godkjent timesats for egeninnsats (tid) er 1 promille av årslønn oppgitt per person eller gruppe av personer. Kostnader direkte relatert til prosjektadministrasjon, møter etc. i prosjektet tas med i regnskapet med tid og/eller egne midler. Under lokaler føres kun utgifter til spesielle lokaler nødvendig for gjennomføring av prosjektet, ikke kontorlokaler etc. der kostnaden er inkludert i timesatsen for egeninnsats. Kostnader til utstyr og instrumenter fordeles prorata mellom FoUprosjektet og annen virksomhet der disse benyttes. Her kan også tas med kostnader vedrørende overtagelse av patenter, lisenser og FOU - resultater. Under konsulentbistand kan tas med kjøp av forskningsresultater, teknisk kompetanse, patenter og lignende. Under andre administrasjonsutgifter legges inn kostnader i forbindelse med reiser, avvikling av eksterne møter og lignende. Under andre driftsutgifter tas med eventuelle kostnader til materiell, kjemikalier osv. Støtte gis normalt ikke til prosjekter som er startet opp. Merk også at eventuelle restverdier og eventuelle inntekter ved senere salg av prototypen eller kommersiell utnyttelse av piloten må trekkes fra de støtteberettigete kostnadene. Utviklingsprosjekter innen kategorien systemintegrasjon eller prosessutvikling krever ofte en spesiell behandling av kostnadselementene. Innenfor denne type prosjekter er hovedregelen at bare kostnader knyttet til selve systemintegrasjonen skal tas med i grunnlaget. Side 17 av 21

4.5 Finansiering I søknaden skal føre opp hvordan prosjektet finansieres. Det anbefales å benytte tabellen under (fra søknadsskjema): Finansieringsandel / år (1000 NOK) FOU tilskudd fra Innovasjon Norge Annen offentlig finansiering - Lån Annen offentlig finansiering - Tilskudd Kundes Finansiering Eget arbeid (tid) Kundes Finansiering Egne midler Søkers egenfinansiering Eget arbeid (tid) Søkers egenfinansiering Egne midler Sum 2008 2009 2010 SUM Sum per år og totalt skal være identisk med sum kostnader. Hvis søker og/eller kunde også har blitt tildelt midler fra andre offentlige kilder som skattefunn, omstillingsmidler osv, skal søker angi hvordan disse midlene kommer til anvendelse i dette prosjektet. 4.6 Prinsipper for beregning av tilskuddet Størrelsen på den støtten som gis til en bedrift må i hvert enkelt tilfelle vurderes ut fra en identifisert markedssvikt og hva som er nødvendig for å utløse prosjektet. Det skilles mellom industriell forskning og eksperimentell utvikling/prototyping. De fleste FOU-prosjekter omfatter kun eksperimentell utvikling/prototyping. Dersom prosjektene også inneholder et element av industriell forskning, må prosjektbudsjettet deles opp i en forskningsdel og en utviklingsdel før beregning av ønsket støttebeløp. Eksperimentell utvikling/prototyping: Anvendelse av kjent vitenskaplig, teknologisk eller kommersiell kunnskap og ferdigheter som har som mål å skape nye, endrete eller forbedrete produkter, produksjonsmetoder eller tjenester. Det inkluderer også utvikling av kommersielt anvendelige prototyper og pilotprosjekter. Industriell forskning: Planlagt forskning eller kritiske undersøkelser for å erverve ny kunnskap eller ferdigheter med formål å utvikle nye eller betydelig forbedrete produkter, produksjonsmetoder eller tjenester. Det inkluderer fremskaffelse av komponenter til komplekse systemer som er nødvendig for industriell forskning for å vurdere generisk teknologi, men ikke utvikling av prototyper. Side 18 av 21

I samarbeidsprosjekter kan støtteintensiteten i FOU-prosjekter (industrielle eller eksperimentell utvikling/prototyping) ihht EØS- regelverket økes med ytterligere 15 % -poeng (begrenset oppad til maksimalt 80 %). Dette er en ekstra bonus som forutsetter at prosjektet omfatter et reelt samarbeid mellom minst to uavhengige virksomheter hvorav den ene befinner seg i utlandet innenfor EØS-området eller er en SMB (dvs. en liten eller mellomstor bedrift). Det forutsettes videre i tilskuddsregelverket at ingen av virksomhetene bidrar med mer enn 70 % av godkjente totale prosjektkostnader. Normalt i et IFU/OFU - prosjekt er leverandørbedriftens innsats størst og det forutsettes en balansert arbeidsinnsats mellom leverandørbedrift og krevende kundebedrift. Kundebedriften skal være en aktiv deltager i prosjektet og bidra med tid og kunnskap. Underleveranseavtaler hvor en tredjepart utfører forskningen som et rent oppdrag oppfattes ikke som reelt samarbeid. Små Mellomstore Store Tekniske forstudier industriell forskning 75 75 65 FoU - industriell forskning 70 60 50 Samarbeidsprosjekt industriell forskning 80 75 65 Tekniske forstudier - eksperimentell 50 50 40 utvikling/prototyping FoU eksperimentell utvikling/prototyping 45 35 25 Samarbeidsprosjekt eksperimentell utvikling/prototyping 60 50 40 Eventuelle inntekter ved senere salg av prototypen eller kommersiell utnyttelse av piloten må trekkes fra de støtteberettigete kostnadene. Forsøksproduksjon, inklusiv testing, er også støtteberettiget forutsatt at dette ikke skjer rent kommersielt. Rutinemessige eller regelmessige endringer av produkter, produksjonsmetoder eller tjenester er ikke omfattet selv om dette kan innebære forbedringer. 4.6.1 FOU-tilskuddets varighet De fleste utviklingsprosjekter går over 1 til 3 år. Generelt gjelder det at prosjektene skal ha tilstrekkelig finansiell basis helt fram til markedet. Ved milepælfinansiering stiller Innovasjon Norge seg fritt til å gå videre i prosjektet ved hver milepæl. Hver milepæl skal fullfinansieres. Hele prosjektet og Innovasjon Norges totale medvirkning skal framgå ved første gangs behandling av søknaden. 5 Innovasjon Norges saksgang Innovasjon Norge foretar en samlet, kvalitativ vurdering av selve FOUprosjektet, samarbeidspartnerne og samarbeidsforholdet. Denne vurderingen er nært knyttet til FOU-programmets mål og intensjoner og Innovasjon Norges formål om å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i Norge. Side 19 av 21

5.1 Saksgang i Innovasjon Norge a) Alle søknader om tilskudd og annen sensitiv informasjon behandles konfidensielt og er unntatt fra offentlighetsloven. b) Det anbefales at bedriftene tidlig tar kontakt med nærmeste distriktskontor som kan tilby hjelp og rådgiving i utforming av søknaden. c) Når utarbeidet, oversendes prosjektsøknaden til Innovasjon Norges distriktskontor som et omforent dokument mellom kunde- og leverandørbedrift. Det er vanlig at begge parter bekrefter sin deltakelse i prosjektet gjennom et felles oversendelsesbrev. I brevet må det også gå klart frem at søknaden gjelder tilskudd til et FOU-prosjekt. d) Søknaden registreres og tildeles en saksbehandler. e) Saksbehandlingstiden avhenger av at søknadsdokumentasjonen dekker Innovasjon Norges behov for informasjon. f) Hvis behandling av søknaden viser at den åpenbart faller utenfor kravene i FOU-ordningen, får søknaden avslag som IFU/OFU-prosjekt, men kan vurderes i forhold til Innovasjon Norges øvrige virkemidler. g) Hvis søknaden derimot mangler sentrale opplysninger, vil saksbehandler normalt måtte hente inn mer informasjon fra bedriften. Samlet saksbehandlingstid vil derfor være avhengig av hvor raskt bedriften kan skaffe frem og ettersende tilleggsinformasjonen. h) I prosjekter der det søkes tilskudd på mer enn 4 mill. kroner forutsettes et forsterket fokus på forretnings- og markedsutvikling. Kvalifiseringsprosessen for disse prosjektene innebærer en tidlig vurdering av et rådgivende panel som i dialog med søkerbedrift gjennomgår teknologi og forretningskonsept. Det rådgivende panelet settes sammen av eksperter med relevant kompetanse innen teknologi, finansiering, forretningsutvikling og marked. Dette kan både være fra Innovasjon Norge og eksterne krefter avhengig av prosjektets kompleksitet og risikofaktorer. Kostnadene til panelet dekkes av Innovasjon Norge. 5.2 Standardvilkår ved tildeling av tilskudd Hvis søknad om tilskudd innvilges, vil Innovasjon Norge benytte visse standardvilkår ved tildeling av midlene. Se vedlegg 2. I tillegg er det vanlig å knytte enkelte særvilkår til spesielle forhold i prosjektene. Disse vil vanligvis bli drøftet med partene før Innovasjon Norge foretar en sluttbehandling av prosjektsøknaden. Side 20 av 21

5.3 Vilkår for utbetaling Innovasjon Norge forholder seg primært til søker (leverandørbedriften) i utviklingsprosjektet. Et krav om utbetaling av tilskudd fra Innovasjon Norge vedlegges et samlet prosjektregnskap som også skal attesteres av kundepartneren. Normalt utbetales tilskuddet etterskuddsvis i samsvar med prosjektets regnskap, i tråd med framdriften i prosjektet og i tilknytning til avtalte milepæler. Maksimalt 90 % av tilskuddet kan utbetales før prosjektet er endelig avsluttet og sluttrapport med revisorbekreftet regnskap foreligger og kan godkjennes.. Ved spesielle behov og etter avtale kan inntil 30 % av tilskuddet utbetales forskuddsvis, jf standardvilkårene. Utbetalinger for øvrig skjer i forhold til framdriften av prosjektet og i tilknytning til avtalte milepæler. Sluttrapporten skal inneholde et avsnitt om markedssiden og oppdaterte planer for markedslansering av produktet eller løsningen. Det henvises forøvrig til Innovasjon Norges Standardvilkår for tilskudd til Forsknings- og utviklingskontrakter av 21. februar 2008. 6 Skjemaer på internett På internett finner du: - Søknadsskjema - Standardvilkår ved tildeling av tilskudd - Forslag til ramme for samarbeidsavtale (FOU-kontrakt) http://www.innovasjonnorge.no/fou http://www.innovasjonnorge.no/ifu http://www.innovasjonnorge.no/ofu Side 21 av 21