Policy Miljøteknologiordningen 2015

Transkript

1 Policy Miljøteknologiordningen 2015 Overordnet gjelder INs finansieringsstrategi og policy for finansierings-virksomheten Miljøteknologiordningen bidrar til risikoavlastning for bedrifter som utvikler løsninger som er bedre for miljøet enn de løsningene vi bruker i dag. Det er to hovedtyper av prosjekter som støttes med tilskudd eller en kombinasjon av tilskudd og lån: - Gjennomføring av utviklingsarbeid i forbindelse med planlegging, investering og testing av pilot- og demonstrasjonsanlegg for nye miljøvennlige løsninger og teknologi. - Bygging av pilot og demonstrasjonsanlegg i Norge som gir høyere miljøbeskyttelse enn EU-standard Miljøteknologiordningen er imidlertid meldt inn til ESA etter stats-støtteregelverkets gruppeunntak artiklene: 22,25,26,28,29,36,37,41,47 og 49. Mål ****************** I. Rammer for miljøteknologiordningen Miljøteknologiordningens formål er å fremme norsk miljøteknologi i nasjonale og internasjonale markeder, og bidra til at norsk næringslivs konkurranseevne styrkes. Miljøteknologiordningen skal gi: Økt verdiskaping i Norge Raskere utvikling av ny norsk miljøteknologi. Stort potensiale for miljøforbedringer når teknologen tas i bruk i markedet Målgruppe Norske bedrifter -i alle størrelser, innenfor alle bransjer og over hele landet - som utvikler ny miljøteknologi. Definisjoner Miljøteknologiordningen legger til grunn følgende definisjoner: Miljøteknologi: Med miljøteknologi menes teknologier, prosesser, løsninger og tjenester som er bedre for miljøet enn det som brukes i dag. Det dreier seg både om teknologier til begrensning av forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, fornybar energi, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Hovedprinsippet er at finansiering tilbys de beste og mest støtteverdige pilot- og demonstrasjonsprosjektene, uavhengig av teknologiområder og bransjer Pilotanlegg: Med pilotanlegg menes utvikling av en ny fungerende løsning (produkt, tjeneste eller prosess) for uttesting i mindre skala enn fullskala.

2 Demonstrasjonsanlegg: Med demonstrasjonsanlegg menes videreutvikling av en fungerende løsning (produkt, tjeneste eller prosess) for uttesting i stor skala før den eventuelt settes i full industriell produksjon eller lanseres som fullverdig tjeneste. Hva støttes ikke: Laboratoriemodell: Med laboratoriemodell menes opprinnelig modell, første eksemplar av maskin eller instrument som brukes som modell for videre utvikling. Test- og verifiseringsanlegg/testsenter: Med test- og verifiseringsanlegg og testsenter menes storskala infrastruktur som legger til rette for simulering, testing og verifisering av pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Utviklingsfase: Miljøteknologiordningen skal støtte pilot- og demonstrasjonsanlegg som skal testes under tilnærmet naturlige driftsforhold. Det er ikke krav om at anlegget/løsningen skal demonstreres i full skala. I prosjekter med radikale og disruptive innovasjoner, er det å forvente at teknologien må oppskaleres og testes flere ganger før den er klar for markedsintroduksjon. Hva støttes ikke: Rene forprosjekter og utviklingsprosjekter i tidlig fase, der hovedformålet er konseptutvikling og laboratorietesting, omfattes ikke av ordningen. Prioritering av prosjekter: Følgende sett med kriterier ligger til grunn ved prioritering av prosjekter: 1. Innovasjon: Prosjektet skal ha innovasjonshøyde på internasjonalt nivå, og teknologien/tjenesten skal ha et betydelig vekstpotensial internasjonalt. Det skal legges vekt på at det finnes en god og realistisk markedsplan for prosjektene. 2. Miljøeffekt: Prosjektets miljøeffekt skal beskrives og kvantifiseres i søknad og sluttrapport fra støttemottaker. Ordningen kan brukes på prosjekter i alle bransjer, men det er viktig å tydeliggjøre hvorfor teknologien som skal utvikles eller benyttes er bedre enn eksisterende teknologi i bransjen. 3. Verdiskaping i Norge: Ordningen gjelder norske bedrifter, og søker må vise hvordan prosjektet kan føre til varig verdiskaping i Norge. Se eget avsnitt om verdiskaping i Norge. 4. Gjennomføringsevne: Søker må kunne dokumentere egen gjennomføringsevne, både økonomisk, administrativt og teknologisk, og vise hvordan prosjektet bidrar til utvikling av bedriftens konkurransekraft. Det må sannsynliggjøres at søker har tilgang på tilstrekkelig kapital til å realisere (og fullfinansiere) prosjektet. Det skal også drøftes i saksvurderingen om søker har tilstrekkelig kapital, eller gode planer for å få på plass kapital, for videre kommersialisering av prosjektet etter pilot- og demonstrasjonsfasen. 5. Addisjonalitet: Miljøteknologiordningen skal utløse krevende pilot- og demonstrasjonsprosjekter som ellers ikke ville ha blitt igangsatt, eller ikke ville ha blitt igangsatt i samme omfang eller til samme tid. Prosjektet skal være

3 samfunnsøkonomisk lønnsomt før tilskudd, og bedriftsøkonomisk lønnsomt etter tilskudd. Det er en forutsetning for at støtten kan anses å være utløsende at støttemottaker har innlevert søknad før prosjektet er påbegynt. For øvrig skal det ikke ytes mer støtte enn det som er nødvendig for at: prosjektets/aktivitetens omfang vil bli vesentlig større pga. støtten, og/eller det samlede beløp som støttemottaker selv bruker på prosjektet/aktiviteten vil bli vesentlig forhøyet pga. støtten, og/eller prosjektet/aktiviteten vil bli betydelig hurtigere gjennomført. For miljøteknologiordningen er det vesentlig at tilskuddet kan akselerere hastigheten i utviklingen og gjennomføringen av prosjektet. Hva prioriteres ikke: Trinnvis utvikling av eksisterende teknologi i bransjer som har et godt fungerende marked med mulige kunder og god kapitaltilgang, prioriteres ikke. Dette kan for eksempel være prosjekter innen petroleums-sektoren. Slike prosjekter kan likevel støttes dersom støtten har en svært klar utløsende effekt for gjennomføring av prosjektene, potensialet for framtidig verdiskaping er spesielt høyt, og det forventes en betydelig miljøeffekt. II. Annen bakgrunnsinformasjon for prosjektvurderingene: Verdiskaping i Norge Miljøteknologiordningen skal fremme norsk miljøteknologi i nasjonale og internasjonale markeder. Prosjektene skal ha et betydelig verdiskapingspotensial i Norge, også ut over prosjektperioden. Verdiskaping i Norge vurderes som følgende: Produksjon av produkter og tjenester i Norge. Utvikling av teknologi, produkter og tjenester i Norge, forutsatt at rettigheter og kompetansemiljø blir værende i Norge Dette skal synliggjøres i prosjektbeskrivelsen: Hvor stor andel av prosjektet blir gjennomført i Norge? Hvilken sentral kompetanse bygges opp i Norge gjennom prosjektet og hvor stort blir dette kompetansemiljøet? Hvor stor og hva slags type aktivitet blir det i Norge etter at prosjektet er gjennomført, og som følge av dette? Miljøprosjekter som kun skal anvende etablert utenlandsk teknologi i Norge er ikke i målgruppen for denne ordningen. Prosjekter der utenlandsk teknologi anvendes som en vesentlig del av pilot- og demonstrasjonsprosjektet kan støttes dersom det er høy innovasjonsgrad i ny sammensetning eller anvendelse av denne teknologien, og nyutviklingen av teknologien gir potensial for vesentlig verdiskaping for virksomheten i Norge. Rettighetene for bruk av de nye innovative løsningene må være avklart. Når Pilot- og demonstrasjon må skje i utlandet Prosjekter der pilot- og demonstrasjonsanlegget etableres utenfor Norge kan aksepteres innenfor miljøteknologiordningen dersom dette er nødvendig for å få testet teknologien

4 under tilnærmet naturlige forhold. I slike tilfeller kan det kun gis støtte iht. FoUregelverket, (artikkel 25 i EØS-regelverket). Det er den norske bedriftens kostnader som kan ligge til grunn for støtte. Salgsverdien av pilot- og demonstrasjonsanlegget skal normalt ikke brukes som kostnadsgrunnlag. Det er et vilkår at støtten klart fører til varig verdiskaping i Norge. Mentorstøtte til små bedrifter: Det er en viktig oppgave for miljøteknologiordningen at den bidrar til å styrke gjennomføringsevnen i prosjektene. For å bedre evnen til gjennomføring og kommersialisering hos små bedrifter, bør det tilbys støtte til Mentor etter artikkel 28. Det kan tilbys mentor i inntil 100 timer. I tilfeller som krever det, kan mentor tilbys to ganger. Bedriften må selv bidra med egen tid og evt. egne reiser. Denne mentorordningen håndteres på samme måte som Innovasjon Norges øvrige Mentorprogram. Vedtak om mentorstøtten kan gjøres sammen med støtten til pilot- og demoanlegg. Forholdet til andre offentlige finansieringstjenester Miljøteknologiordningen skal sees i sammenheng med andre finansieringstjenester forvaltet av Innovasjon Norge, slik som etablerertilskudd, IFU/OFU og innovasjonslån. Skattefunn skal anbefales der dette er egnet. Særlig for store og mellomstore bedrifter vil skattefunn-ordningen kunne innebære god støtte til fou-prosjekter, med støtteelement tilsvarende eller opp i mot det maksimalt mulige iht. statsstøtteregelverket. Det er imidlertid anledning til -etter en konkret vurdering - å innvilge FoU-tilskudd basert på at prosjektet ikke benytter SkatteFunn-ordningen. Dersom vi ved vår behandling legger til grunn at SkatteFunn ikke benyttes, skal det fremgå av særvilkår at de samme prosjektkostnadene ikke samtidig kan støttes med SkatteFunn. I saker som omhandler CO2-reduserende tiltak i industrien og energi og energieffektivisering i markedsnær fase, oppfordres det til at kunderådgiver tar kontakt med Enova tidlig i saksbehandlingsprosessen. Det er et mål for Innovasjon Norge at samarbeidet med øvrig virkemiddelapparat skal oppleves mest mulig sømløst for kunden. Eksternt rådgivende panel Det skal gjennomføres en prosess med rådgivende panel for alle søknader med innstilling på tilskudd over NOK 4 millioner, og det kan også gjennomføres i mindre saker der det er ny uprøvd teknologi, og det er behov for krevende teknologivurderinger. I faseinndelte prosjekter legges til grunn at det gjennomføres panelvurdering knyttet til hver fase. I enkelte saker kan det være aktuelt å innhente tredjepartsvurderinger fra eksterne konsulenter. Kostnader med rådgivende panel og innhenting av eksterne vurderinger dekkes av miljøteknologiordningen. III. Støttenivå All støtte som gis over ordningen skal være i samsvar med reglene i statstøtte-regelverkets gruppeunntak.

5 Støttenivået vil variere med ulik prosjekttype, bedriftsstørrelse, fase og formål. Innovasjon Norge skal ta stilling til hva som er tilstrekkelig tilskudd for å utløse gjennomføring av prosjektet, og ta stilling til støtteomfang innenfor EØS regelverkets rammer for støtteintensitet. Støtte til et enkelt prosjekt kan ikke overstige EUR 7,5 mill. Dersom det skal tildeles høyere støtte enn EUR 15 mill. må dette notifiseres særskilt til ESA. Det gis støtte til to hovedtyper av prosjekter: 1: Støtte til bedrifter som skal gjennomføre utviklingsarbeid i forbindelse med planlegging, investering og testing av pilot- og demonstrasjonsanlegg (FOUstøtte): I henhold til statstøtteregelverket, gruppeunntakets artikkel 25: Små bedrifter Mellomstore bedrifter Store bedrifter Industriell forskning 70 % 60 % 50 % Eksperimentell utvikling 45 % 35 % 25 % Mulighetsstudie Fase 0 70 % 60 % 50 % På visse vilkår kan det i tillegg innvilges inntil 15 % samarbeidsbonus. Dette er den vanligste støtteformen i Miljøteknologiordningen Støttemottaker i slike saker er vanligvis den som skal utvikle anlegget, og som vil ha rettighetene til teknologien i etterkant. Kostnadstyper som kan gi grunnlag for støtte: Kostnader til utvikling av pilot- og demonstrasjonsanlegg Investeringskostnader ved bygging av anlegg Kostnader med testing etter driftsstart Hovedgruppen av prosjekter ligger under eksperimentell utvikling. Dette omfatter anvendelse av kjent vitenskaplig, teknologisk eller kommersiell kunnskap og ferdigheter som har som mål å skape nye, endrete eller forbedrede produkter, produksjonsmetoder eller tjenester. For prosjekter som skal gjennomføre første oppskalering bør det vurderes om det er hensiktsmessig å gi støtte til industriell forskning. Dette omfatter planlagt forskning eller kritisk undersøkelse med sikte på erverv av ny kunnskap og ferdigheter for utvikling av nye produkter, prosesser eller tjenester eller for å frembringe betydelig forbedring i eksisterende produkter, prosesser og tjenester. Forstudie Fase 0: For enkelte store prosjekter og omfattende samarbeidprosjekter kan det være hensiktsmessig å gi støtte til mulighetsstudier, Fase 0-prosjekter som skal avklare det tekniske og organisatoriske grunnlaget for pilot- og demonstrasjonsanlegget. (Artikkel 25 pkt. 5 d) Tilskudd til forstudie skal ikke overstige NOK Bedrifter i samarbeid: Innovasjon Norge ønsker å legge til rette for økt samarbeid mellom bedrifter, og for prosjekter der flere bedrifter samarbeider om nye miljøvennlige løsninger. Der to eller flere bedrifter samarbeider kan det gis en samarbeidsbonus på inntil 15 %. Dersom flere av de samarbeidende norske bedriftene søker støtte fra miljøteknologiordningen, kan samarbeidsbonus gis til hver enkelt.

6 Det kreves at det er minst en SMB eller en utenlandsk bedrift innenfor EØS-området med i samarbeidet dersom samarbeidsbonus skal innvilges. Ingen av de samarbeidende bedriftene stå for mer enn 70 % av prosjektkostnadene. Samarbeidsbonus kan også gis dersom søkerbedriften samarbeider med en forskningsinstitusjon der denne står for minimum 10 % av kostnadene. (Artikkel 25, pkt. 6 b). Både søker og samarbeidende bedrift må dokumentere sine kostnader før utbetaling av tilskuddet. Det er også et krav om at det gis en særskilt begrunnelse for behovet for bruk av samarbeidsbonus, hvor det skal legges vekt på risiko, innovasjonsgrad, samfunnsmessig/økonomisk nytte og bedriftsstørrelse. Der dette er til stede kan samarbeidsbonus nyttes til både små- mellomstore- og store bedrifter. 2: Investeringsstøtte til bedrifter som skal bygge og drive pilot og demonstrasjonsanlegg som gir høyere miljøbeskyttelse enn EU-standard (miljøstøtte): I henhold til statstøtteregelverket gruppeunntaket artikkel 36 Støtte til merkostnader med teknologi som er bedre enn EUs miljøstandard. Små bedrifter Mellomstore Store bedrifter bedrifter 60 % 50 % 40 % Støttemottaker i slike saker er den som skal eie og drive anlegget. Kostnadstyper som kan gi grunnlag for støtte: Merkostnader med å bygge et anlegg som overoppfyller EU-standard Eksempel på slike anlegg er renseanlegg til luft eller vann som renser bedre enn dagens EU-standard. Herunder kan det gis støtte til investeringer i anlegg med et miljøbeskyttelsesnivå som er høyere enn EUs miljøstandard. Beregning av støttegrunnlag: a: Kostnader med høyere miljøbeskyttelse enn EU-krav som andel av en større totalinvestering. b: Merkostnaden sett i forhold til en investering i anvendbar eksisterende teknologi, med lavere miljøstandard, (referanseinvesteringen). Støtten skal beregnes ved å sammenligne med en alternativ investering med samme produksjonskapasitet, som hadde vært foretatt uten støtte og som ikke gir økt miljøbeskyttelse (kontrafaktisk situasjon). Den alternative investeringen skal være teknisk sammenlignbar og forretningsmessig realistisk. Det kan også gis støtte dersom norske myndigheter har valgt å innføre nasjonale regler som stiller høyere krav enn EU/EØS-standardene. Prosjektet må derfor ikke nødvendigvis innebære en overoppfyllelse av norske regler. I tillegg vil det kunne gis støtte til prosjekter som innebærer økt miljøbeskyttelse på områder hvor det ikke er vedtatt EUstandarder. I praksis vil mulighetene for bruk av artikkel 36. måtte vurderes fra sak til sak, ved at man først identifiserer mulige EU-krav, f. eks utslippskrav til industrianlegg, og ser på tiltaket som eventuelt kan støttes i lys av det.

7 Behandlingsanlegg for avfall/utslipp, ut over bedriftens eget avfall/utslipp, omfattes ikke av ordningen. Investeringsstøtte til pilot- og demonstrasjonsprosjektet etter EØS regelverkets artikkel 36 kan kun gis til anlegg som skal bygges og etableres i Norge. 3: Annen støtte: For prosjekter som omhandler produksjon av biodrivstoff og resirkulering av avfall følges det øvrige statsstøtteregelverkets regler om støtteutmåling i artikkel 41 og artikkel 47. Saksbehandling og beslutninger Innovasjon Norges vanlige saksbehandlingsrutiner og beslutningsprosedyrer vil bli fulgt for denne ordningen. Søknader behandles fortløpende uten søknadsfrister. Kontaktperson for spørsmål knyttet til miljøteknologiordningen er Bergny Irene Dahl.