Problemstilling Problemstillingen vår er Hvorfor prøver mange å røyke og hvordan blir vi avhengige av røyk og sigaretter, når vi vet det er helseskadelig? Hvorfor vi har dette som problemstilling? Vi valgte å forske på dette fordi vi lurer veldig på hvorfor folk begynner å røyke når de vet det er farlig. Hypoteser Fordi man syntes det er godt Fordi man blir påvirket av de rundt seg Fordi man ønsker å koble av eller for å trøste seg På grunn av et stoff(nikotin) i røyken som tuller med hjernen og påvirker blodet/kroppen Mange vil prøve av ren nysgjerrighet, hvor de tror at de ikke vil bli avhengige. På grunn av sosiale faktorer, gruppepress, venner osv.
Hypotese 1 H1: Folk røyker fordi man syntes det er godt. Den inneholder Dina, Ingrid, Odin og Margrethe. Vi er nysgjerrige elever på skøyen skole som jobber med hvorfor man blir avhengig av røyk når vi vet at det er helse skadelig. Klassen ble delt inn i grupper med en hypotese hver, vår hypotese er at man synes at røyk er godt. Hva smaker røyk? Vi tror alle er enige i at røyk smaker pyton i starten. Men vis du biter tenna sammen og gjør det mange ganger så blir du vant til det. Og kanskje blir du avhengig. Stoff som nikotin virker på signalstoffet i hjernen som får oss til å føle velbehag. Mange synes røyk ikke smaker så godt i begynnelsen men når de blir vant til det smaker det litt bedre etter hvert
Tilbake til hypotesen Mennesker begynner å røyke fordi de synes det er godt. Et raskt søk på internett gav oss mange ulike oppfatninger. 1. En diskusjon på ung.no 2. Fortalte at mange unge startet med røyking fordi de synes det letter på presset og at det kanskje gjør fritids aktiviteter morsommere. 3. Andre mente at gruppepress gjør at du kanskje prøver å røyke for å være med de kule i ungdommstiden. Bada bing, bada bom så blir du avhengig, det begynner og smake godt og du føler deg kulere. Du har det kanskje litt vanskelig hjemme å røyker for å trøste deg, slappe av.
At mennesker røyker betyr kanskje ikke at du gjør det fordi det er godt, men fordi du liksom blir litt kulere fordi det er få som gjør det. Dette har vi funnet ut Vi lagde en spørreundersøkelse, vi gikk på kontoret og spurte unge voksene/lærerne og aktivitetsskole lærere om ulike spørsmål. Vi fikk som svar at mange begynte å røyke på grunn av gruppepress, for å vere kule og for å se hvordan det smakte. De fleste vi spurte hadde prøvd å slutte, noen hadde klart det noen hadde ikke klart det. Vår hypotese er: DET ER GODT. Derfor var ett av spørsmålene: VAR DET DODT. Alle svarte att det var helt grusomt i starten og at de ble kvalme og følte seg dårlig. Men på grunn av stoffet NIKOTIN tror hjernen at man trenger mer. Derfor blir man avhengig.
Spørreundersøkelse: Her ser du hva vi spurte om: Hei, vi kommer fra Skøyen skole og vi holder på med ett nysgjerrigperprosjekt om hvorfor man blir avhengig av røyk når man vet at det er helseskadelig. Vi lurte på om du hadde tid til noen spørsmål? Røyker du, har du? Hvis ja Hvorfor begynte du? Hva fikk deg til å fortsette? Var det godt å røyke? Har du prøvd å slutte?
Hypotese 2 H2: Fordi man blir påvirket av de rundt seg. Dag 1 Så fordelte vi arbeidsoppgaver. Emil: skriving Mateo: skriving Mille: foto/spurte folk Nora: spurte folk Dag 2 Vi startet og Spørre. Spør folk om de blir påvirket av de rundt seg. Vi startet med og lage en spørre undersøkelse. Vi prøvde og finne fakta om påvirkning. Så spurte vi noe psykologer på nette. Vi skrev dette til en psykolog:
Hei Hva er påvirkning? Hilsen en Skøyen Elev Så gikk vi ut for å spørre noen på skolen. Så startet vi mail til psykolog Så samlet vi info på så samlet vi Info på nett. Så lagde vi spørreskjemaet sånn så det ut: Røyker du? Eller gjorde det før? Hvorfor startet du å røyke? Ble du påvirket? Hvor mye røker du om dagen? Smaker det godt? Dag 3 Så spurte noen av oss hjemme om noen røyker. Så skrev vi litt om påvirking.
Påvirkning Det er noe som vi ser opp til å vil bli så dem, hvis moren din røyker er det stor mulighet at du starter å røyker fordi du ser til dine foreldre røyke. Man kan også bli påvirket av venner eller nære folk Dag 4 Påvirkning, direkte og indirekte Blir du påvirket av noen, betyr det at de får deg til å endre holdninger eller atferd. Sosialisering skjer både gjennom direkte og indirekte påvirkning. Hvis foreldrene sier til et barn: "Du må ikke stjele", og eventuelt straffer barnet hvis det stjeler, kaller vi dette direkte påvirkning. Barnet får klart fortalt hva slags atferd foreldrene venter av det. Ofte gjør vi oss selv opp en mening om hva andre venter av oss uten at de sier det, og oppfører oss slik vi tror de venter, for å bli akseptert. Ser barnet at far røyker, kan det prøve å tenne en sigarett selv for å være som far (barnet prøver neppe dette mer enn én gang). Barnet kan prøve å bruke de samme, fine ordene som de eldre søsknene bruker, eller banne som vennene gjør. Barnet kan prøve å kle seg likt som venner det ser opp til. Dette kalles indirekte påvirkning. En stor del av sosialiseringen foregår ved at barn forsøker å etterligne forbilder.
SPØRREUNDERSØKELSE OM RØYK: Røyker du? Hvis ja: Hvorfor startet du? Ble du påvirket? Hvor mange røyk om dagen? Smaker det godt? Hvis nei: Har du noen gang tenkt på å røyke? Har du prøvd? Har du hat lyst til å starte? Man blir påvirket av familie eller venner Påvirkning er at man ser opp til eller en venn som du liker eller blir du presset av for eksempel en venn eller noen andre
En psykolog sier man blir påvirker til å røyke av gruppepress familie osv. Hypotese 3 H3: Fordi man ønsker å koble av eller trøste seg. Vi starta dagen med å fordele oppgaver, Gabriel, Ella og Eleni sendte en melding til http://www.psykolog.oslo.no/kontakt Her har vi ikke fått noe svar, dessverre. Vi valgte derfor å kontakte en medelev sin mor, Line Rime Visby. Hun jobber nemlig som psykolog å kan derfor svare oss på noen spørsmål. Herman lagde meldingen og Gabriel skrev og sendte den. Ella lagde spørreundersøkelse og Marcus var litt med på alt. Meldingen var som følgende: Hei vi er noen elever på skøyen skole vi skal utføre et prosjekt om røyk har du tid til noen spørsmål. Svarene var som følgene. Psykologen svarte: De ble påvirket a venner/familie som røyket.
Figur 1.1 Bruk av sigaretter, 18-30 år, blant kvinner og menn. 60 50 40 30 20 alle menn kvinner 10 0 aldri røykt har sluttet av og til daglig Vi har laget et søylediagram fordi det er lettere å lese av. Ella og Eleni gikk ut og spurte folk om de røyka. Vi spurte fire folk og det var ingen som røyket nå men det var en som hadde røyket før.
Hypotese 4 H4: På grunn av et stoff(nikotin) i røyken som tuller med hjernen og påvirker blodet/kroppen. Vi heter Emma, Cecilia, Eira, Petra og Hannah og vi forsker på røyk, avhengighet og et stoff som kalles nikotin. Vi har i oppgave om å forske på Nikotin. Vi tror at nikotin gjør at blodet og hjernen tuller med kroppen. Vi har forsket litt på nettet om Nikotin og her er det vi fant ut: Nikotin Fakta om nikotin: -Nikotin er et fargeløst stoff i væskeform. Det er en giftig alkaloid (et stoff som påvirker mennesker og dyr) som man kan finne i tobakksplanter. Nikotin er best kjent gjennom bruken av det i tobakk. -Navnet nikotin kommer av tobakksplanten Nicotina tabacum, som igjen har fått sitt navn etter Jean Nicot, en fransk ambassadør som sendte tobakk og tobakksfrø fra Portugal til Paris i 1550, og anbefalte det som legemiddel.
Fakta om røyk 1. Filter av 95 % celluloceacetat 2. Tipping paper for å dekke filteret 3. Rullepapir for å dekke tobakken 4. Tobakk SIGARETT En sigarett er fint skåret tobakk rullet inn i et papir. Tobakken er i dag vanligvis mildere enn sigartobakk.. SIGARETTENS HISTORIE Christofer Columbus tok med seg tobakksplanten til Europa etter sin lange ekspedisjon. Det er funnet en steinpipe fra år 2.700 f.kr ved byen Alberta i Canada. Man er ikke sikker på om den er brukt til røyking.
HELSESKADELIG Når man røyker trekker blodårene seg sammen og da blir det lite blodgjennomstrømning. Når man røyker får man også lettere kreft og andre sykdommer. Hvis man røyker når man er gravid kan barnet få mange skader. 6700 norske menn og kvinner dør av tobakksrøyking årlig. Hovedparten av lungekrefttilfellene kan forebygges. Når man røyker får man mye lettere kols, hjerneslag, kreft, røykebein, og hjerteinfarkt. Når man får røykebein, hjerteinfarkt og hjerneslag får du pg.a åreforkalkning, det betyr at noen av blodårene blir tette. Når man får røykebein blir blodårene som går til beina tette. Blir de bare litt tette får man bare litt vont i beina når man går og må stoppe for å hvile. Hvis de blir helt tette får man noe som heter koldbrann. Koldbrann er at man ikke får noe oksygen eller blod til bena, da dør beina, de visner og blir sorte. Da må man amputere det. RØYKEBEIN I FORSKJELLIGE GRADER Hyperlenker: http://no.wikipedia.org/wiki/sigarett https://helsenorge.no/avhengighet-og-rus/royk-og-snus/helseskader-av-royking
Vi lagde også et spørreskjema og sånn ser det ut: SPØRRESKJEMA OM RØYK PS: Før du svarer på spørreskjema vil vi gjerne vite hvor gammel du er og om du er jente/dame eller gutt/mann. Svar her: Røyker du? Ja Nei Hvis ja: Hvorfor begynte du? Har du prøvd eller tenkt på å slutte? Blir du mer avslappet når du røyker? Ja Nei Hva får deg til å fortsette å røyke? Hvis nei: Vil du begynne å røyke? Ja Nei Har du røyket før? Ja Nei Hva tenker du om røyk? Hvis du har prøvd å røyke smakte det vondt eller godt? Har ikke prøvd Det smakte vondt Det smakte godt
Vi spurte 20 personer. 1 røyker, 7 røyket ikke, 12 har røyket før. Når vi fant ut av svarene fant vi også ut at de fleste sluttet å røyke fordi de syntes det var dyrt, ekkelt og helseskadelig. Det var stor jobb å sortere alle spørreskjemaene. Det var en 34 år gammel mann som svarte at det var tøft å røyke, derfor begynte han. De fleste som har røyket før eller røyker nå begynte å røyke fordi venner og familie påvirket dem og fordi de syntes det så kult ut på film eller i virkeligheten. Visste du det? Nærmere en halv million færre nordmenn røyker i dag enn i 1995. Dette tenkte vi og vi sjekket det via denne linken her: http://www.nrk.no/norge/roykerened-til-17-prosent-1.10859219
Hypotese 5 H5: Mange vil prøve av ren nysgjerrighet, hvor de tror at de ikke vil bli avhengige. Vi fant ut at det i hjernen skapes en belønningsreaksjon (belønning på en måte hjernen har lyst på mer altså belønning) når man opplever noe godt så har men lyst til å gjøre det flere ganger. Man ønsker seg mer av det man nettopp har fått. Rusmidler virker på de samme signalveiene i hjernen som det sugingen gjør hos et spedbarn, men reaksjonene som skapes ved rusmidler er kraftigere enn de som framkalles av naturlige stimuli. (stimuli er noe som får deg til og gjøre ting) De to fenomenene og (fenomen-fenomen er kjeldene ting som skjer) foregår samtidig, men uavhengig av hverandre. Dersom et rusmiddel inntas gjentatte ganger, kan de biologiske prosessene som gir venting og liker å utvikle seg motsatt av hverandre. Trangen til å bruke rusmiddelet ( venting ) blir sterkere, mens den positive rusopplevelsen ( liking ) stadig vekkes. Alle stoffene som er nevnt over påvirker sentrale områder i hjernen, som normalt hjelper oss til hensiktsmessig atferd. Disse områdene aktiveres av positive opplevelser, men hemmes av de negative og farlige. Områdene registrerer situasjoner som kan være viktige for oss, og bidrar til at vi finner mer ut om årsakene til dem, slik at vi tar lærdom av
dem og eventuelt endrer atferden på en måte som gagner oss. Disse delene av hjernen er eldgamle utviklingsmessig sett. De har hjulpet oss til å kunne styre vår tilværelse ut fra ønske om å oppnå belønning, unngå ubehag og ta vare på viktig informasjon for å oppnå våre mål. De er viktige for å kunne overleve som individ og art. Alle rusmidler har det til felles at de oppfattes som belønningssignaler i disse hjerneområdene. Ved neurobiologisk tenkemåte mener man at det er gjentatt, hyppig bruk som skaper rusmiddelavhengighet. Dette vil riktignok skje på forskjellig individuelt grunnlag, der arv kan bety noe, men i praksis vil alle kunne bli avhengige. Gjentas rusmiddelbruken hyppig nok, og med store nok doser, vil områdene gjennomgå en forandring ved at de «læres» til å oppfatte rusmidlene som positive og viktige for oss, og derfor viktige å få tak i og bruke. Områdene vil sende ut signaler, både bevisst og ubevisst, med ønske om rusmiddelinntak. Andre aktiviteter rettet mot andre mål kan komme i skyggen. Overdreven rusmiddelbruk kan også føre til permanente forandringer i hjernen, både skade på og tap av hjerneceller, aktivere psykoser, hemme normale reparasjonsprosesser og føre til hjerneblødning
Akan Vi prøvde å ringe akan, men de svarte ikke så vi sendte en mail og der sto det: Hei vi er noen elever fra skøyen skole som jobber med et nysgjerrigper prosjekt og vi lurte på om vi kunne snakke med en psykolog om avhengighet av røyk og nikotin og vi lurte på om vi kunne stille hun/han noen spørsmål. Og etter to uker svarte de ikke, så vi prøvde og ringe på nytt og de svarte heller ikke så vi søkte på psykologer og vi fant et nummer, vi prøvde og ringe men de svarte ikke så vi søkte på avhengighet Vi prøvde og ringe akan og de svarte vi stilte disse spørsmålene 1. Hva er avhengig het? De svarte: Avhengig het er at man ikke kan la vær og røyke man bare syntes det er så godt at man bare ikke greier og holde seg unna.
2. Hvorfor blir man avhengig av røyk? De svarte: Men blir jo avhengig og rett og slett ikke greier og stoppe. 3.tror du det kan være av ren nysgjerrighet? De svarte: Ja det kan det være men det er mest av gruppepress og ren nysgjerrighet.
100 90 80 70 60 50 40 serie3 30 20 10 0 gruppepress ren nysgjerrighet Hypotese 6 H6: På grunn av sosiale faktorer, gruppepress, venner osv. Første dag FØRST FORDELTE VI OPPGAVER OLIVIA OG EMIL lagde spørreundersøkelse. Anne Sofie og Kristian skrev om gruppepress så satt vi i gang og begynte med det vi skulle.
Neste dag Olivia og Anne Sofie skrev om hvor mange som røyker mens Emil og Kristian intervjuet mennesker som gikk forbi. Tredje dag Olivia og Anne Sofie skrev om hva vi gjorde mens Emil og Kristian intervjuet andre. Siste dag (finale) Olivia og Anne sofie settersammen deler til naturfagsprosjektet Litt av det vi fant ut: 1995 hadde Norge over én million røykere. Røykeloven trådte i kraft sommeren 2004, og andelen røykere falt ytterligere 2009 var det om lag 21 prosent av den voksne befolkningen (16-74 år) som røykte daglig i Norge, hvilket tilsvarer drøyt 800 000 personer. I tillegg til dem som røykte daglig var det rundt 9 prosent som røykte av og til.
15 prosent av befolkningen sier at de røyker daglig i 2013. Det er en nedgang på ett prosentpoeng fra 2012, noe som tilsvarer om lag 35 000 færre dagligrøykere. Samtidig har vi fått flere unge snusere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Andelen menn og kvinner som røyker har vært ganske lik i mange år. I 2013 sa 14 prosent av kvinnene og 15 prosent blant mennene at de røykte daglig. Totalt tilsvarer dette om lag 610 000 personer mennesker. Det har vært en jevn og langvarig nedgang, og andelen som røyker daglig er de siste ti årene nesten halvert. I tillegg til dem som røyker daglig kommer 9 prosent som svarte at de røykte av og til i 2013, mot 10 prosent i 2012. Færre røyker Over tid er det blitt en stadig lavere andel røykere her i landet. I 2013 røykte 15 prosent av oss daglig. I 2003 røykte 27 prosent daglig. Hver tredje innbygger i alderen 16-74 år enten røykte, brukte snus eller gjorde begge deler. Siden årtusenskiftet er andelen som røyker daglig, om lag den samme for kvinner som for menn.
vi spurte litt forskjellige mennesker og dette er Spørreundersøkelse Hvor er vi fra? Vi kommer fra skøyenskole Hva driver vi med? Vi lager en undersøkelse om røyk. Hva var grunnen til at du startet? eksempler svar Godt gruppepress 1 avslappet 1 nysgjerrig 11 Lite kunnskap 11 Kult
Gruppepress Gruppepress kan være bra og dårlig. At det ikke er bra at 12 år gamle barn også kan bruke røyk og narkotika osv. Gruppepress kan også være mye bra som de deler med deg. Det er både bra og dårlig. Bra gruppepress er å bli inspirert av vennene dine da kan du bli bedre i en ting. Venner er noen som er nesten like viktig som familie. De får oss til å bli et bedre menneske vis de er det.
Dette har vi funnet ut Vi har forsket oss fram til at: De fleste har startet på grunn av ren nysgjerrighet. Man blir avhengig av et stoff kalt nikotin. Mange syntes at det er helt grusomt i starten men føler at de må ha mer, derfor blir man avhengig. IKKE BEGYNN Å RØYK, DET ER HELSESKADELIG OG DET ER IKKE MILJØVENNELIG. DET ØDELEGGER OGSÅ FOR DE SOM ER RUNDT DEG. AVHENGIGHETEN KOMMER UVENTET! Takk for oss! Mvh trio 2, 5.trinn Skøyen skole