Mottaksrutiner og takkerutiner til frivillige er også beskrevet i prosedyren.

Mottaksrutiner og takkerutiner til frivillige er også beskrevet i prosedyren. Pårørende er informert via informasjonsskriv og ved eget møte hvor alle (daværende) pårørende var invitert. Det vil bli eget punkt om livsglede i vår informasjonsbrosjyre når vi har fått sertifisering. Denne går vi igjennom med alle langtidspasienter og dere pårørende. Vi har ikke lyktes i å få i stand eget brukerråd, men vil jobbe aktivt med saken fremover. Dette er et sterkt ønske fra enheten. Livsgledesirkelen Vi har gått igjennom kartlegging, livsgledekalender og dokumentasjon på 6 brukere, to fra hver avdeling og finner at disse fyller kravene i Livsgledesirkelen. Det er laget egne områder i tiltaksplan hvor de individuelle interessene og aktivitetene er kartlagt, og hvor de individuelle aktivitetene er beskrevet. Der blir det også rapportert hvordan aktiviteten oppleves. Oppfølging av de individuelle livsgledekalenderne står beskrevet i prosedyren.

Ida Lernes Hansen Fra: Sendt: 20. juni 201615:43 Til: Ida Lernes Hansen Emne: Linda Aune <linda.aune@livsgiedeforeldre.no> Hilsen fra oss i Livsglede for Eldre Vær snill å formidle denne hilsenen fra oss til alle på sertifiseringsfesten i morgen, og lykke til med arrangementet: Hemne Helsesenter startet prosessen mot å bli et livsgledesykehjem i april 2015, men sier de har jobbet med livsglede for sine beboere i mange år. Dette fikk også vi inntrykk av. De ansatte ved sykehjemmet har jobbet systematisk og godt. De ønsket å jobbe mer med hele mennesket og skape mer arbeidsglede blant ansatte, og vi fikk presentert en personalgruppe som er svært motiverte for å jobbe med livsglede. Ansatte føler at de ikke bare gir livsglede, men også i høy grad får livsglede tilbake når det jobbes pà denne måten, og de opplever bedre samarbeid. Det er viktig at dere deler positive fortellinger om hverdagsgleder og gode øyeblikk, og bruker ros for å fremme stoltheten over det gode arbeidet dere gjør. Det gode arbeidet må fortsette, utvikle seg og bli en del av interiøret ved Hemne Helsesenter! Vi snakker mye om system, men vi oppfordrer også til å tenke litt sunn galskap. Prøve ut aktiviteter man tradisjonelt sett ikke forventer å finne på et sykehjem. Livsgledekonsulenten har fulgt opp sykehjemmet tett, og i et avklart og godt samarbeid med enhetsleder. Dette er helt avgjørende i prosessen. Dere har nådd første mål som er sertifisering, og er et av 37 livsgledesykehjem i Norge. Husk at vi kommer tilbake om ett år for resertifisering. Vi ser frem til følge dere videre i prosessen mot å forbli et livsgledesykehjem. Gratulerer med dagen! Med vennlig hilsen alle oss i Livsglede for Eldre PS: Send oss gjerne et bilde fra festen 1

Med vennlig hilsen Linda Aune Veileäer og sertifisør Livsgledesykehjem Kongensgt 7, 7013 Trondheim Mobil: 470 22 953 // linda (Ili\'s2lcdc11)1'cld1 c.no 2

'1L_\/7)'lT'.L Statusrapport fra Hemne i forhold til Livsgledearbeidet 3 mnd etter sertifisering Det jobbes fortsatt godt med livsgledearbeidet og det ser ut til å ha satt seg godt under huden til personalet. Vi har nå avviklet sommerferie, og har greid å ivareta arbeidet også i denne perioden. Vikarene er blitt opplært i livsgledearbeidet på lik linje med andre arbeidsoppgaver i avdelingene, og vi ser at de har tatt dette på strak arm. Vi har faktisk gjort oss noen refleksjoner i forhold til om det systematiske arbeidet som er gjort i forhold til Livsglede har ført til at det er enklere å komme inn som vikar. Både i forhold til prosedyren, personopplysningene og de individuelle kartleggingene. Vi har hatt mye fokus på rapportering, og dette har bedret seg mye. Nå er det gode beskrivelser på hvordan aktivitetene oppleves. Dette har medlemmene av Livsgledegruppa hatt ansvaret for på hver sin avdeling. Vi har fått laget et eget punkt i tiltaksplan i Gerica hvor vi får lagt inn evaluering av den individuelle aktiviteten til hver enkelt. Vi har gjort endring i prosedyren fra evaluering hver 3. mnd. til hver mnd. Vi har fokus på å involvering av pårørende. Vi tar oftere kontakt direkte med de enkelte pårørende, men har ikke fått laget noe system for dette enda. Ellers jobbes det jevnt og trutt ut ifra Prosedyren for Livsglede og Livsgledesirkelen. Det er stadig nye ideer og nye aktiviteter, både store og små. Vi har i år, som ifjor, både høner og kaniner i hagen, noe som er populært. Vi har gått til innkjøp av en Trio-bike, og den har også vært flittig brukt. Vi har planlagt møter i Livsgledegruppa hver andre uke fortsatt. Der vil også ut. møte hver gang. Vi kommer til å ha to Livsgledeansvarlige, Ingrid Folgerø og Astrid Stølen. Dette mye pga. at Ingrid tar videreutdanning dette året, og vi mener dette vil kvalitetssikre arbeidet.

E~rS 2.9 {e for Eldre Stiftelsen Livsglede for Eldre Sertifiseringsordningen for Livsgledesykehjem Trondheim 22.06.2016 Rapport Sertifisering av Hemne Helsesenter som Livsgledesykehjem 25.05.2016 Tilstede under sertifiseringen. Fra sykehemmet: Fagleder Laila Lund. Livsgledeansvarlig sykepleier Astrid. Enhetsleder omsorg Eli Mette Vitsø. Fagleder, Livsgledeansvarlig og Ergoterapeut Ingrid. Trivselsmedarbeider og hjelpepleier Britt Elin Hageskal. Fra kommunen: Livsgledekonsulent lda Hansen. Sertifisører fra LFE: Linda Aune og Annbjørg Lyngås pleie og Refleksjonsspørsmål Hemne kommune har hatt livsgledetanken i planarbeidet delmålene og samfunnsdelen i kommunen. sitt i flere år, og relaterer det til Hemne Helsesenter startet prosessen motå bli et livsgledesykehjem med Kickoff 21.04.15. Det er arrangert to nettverkssamlinger fra Kickoff og frem til sertifiseringsdato, noe de mente hadde stor betydning forjobben mot å bli sertifisert. De fikk mer inspirasjon til å jobbe videre og større forståelse for at livsglede ofte er de små tingene i hverdagen. De hadde en tendens til å tenke for stort i begynnelsen og lurte på hvordan de skulle håndtere det. De ansatte hadde en tydelig motivasjon til at "dette skal vi klare", og synes det er artig og positivt at de får lov til å finne på nye aktiviteter. De oppdaget at de har mye bra fra før, men lite skriftliggjort, og hadde behov for mer struktur og systematisering. Hemne kommune ønsker å bruke livsgledearbeidet som et verktøy for kvalitetsheving av tjenestene. Det er også ønskelig med økt aktivitet, og de ser på det som et middel til både godt omdømme og mulighet for økt rekruttering. De ser i tillegg at det kan ha god effekt på arbeidsmiljøet. Leder sier de opplever stigende nærvær uten at de kan konkludere med at dette har direkte sammenheng med livsgledearbeidet. Enheten harfokus på individuelt tilpasset tilbud og aktiviteter i tillegg til mat og medisiner. De har full sykepleiedekning i faste stillinger. Livsgledegruppa har hatt møte hver 14. dag og det har værtjobbet godt i gruppa. De valgte å inkludere representanterfra kjøkken og renhold i gruppa, og mener livsgledearbeidet er viktig også for rehabiliteringsavdelingen. De har hatt en trivselsmedarbeider i flere år, og tilbud om aktivitetskurs Trivselsmedarbeideren vartidligere uerstattelig, men nå har de rutiner for å ivareta disse oppgaven ved evt. fravær. De ønsker at livsgledearbeidet til de ansatte. skal være en del av hverdagen og at det skal gå av seg selv. Ansatte kjenner nå beboerne bedre med tanke på tilnærming og miljøarbeid. De mener også de har fått økt kunnskap om demens og erfart at en gåtur kan være bedre enn medisin. De opplever bedre samarbeid på tvers av avdelingene og at ansatte på kjøkkenet bidrar mer i avdelingen. 1

De forteller om en personalgruppe som er svært motiverte for å jobbe med livsglede, og forteller at mye av dette har de gjort i mange år før de ble med i sertifiseringsprosessen. Det Livsglede for Eldre har hjulpet til med er å få satt dette arbeidet inn i system slik at det blir mere bærekraftig. De har i den siste tiden hatt stor endring både i antall beboere og økt pleietyngde, og særlig i den forbindelse har de sett at de trenger et sterkt system, der oppgavene er forankret til roller for at de skal bli utført. At dette er en suksessfaktor i Hemne føler de er på grunn av at de hadde hatt fokus på denne typen personsentrert pleie i mange år, samt at de bruker kvalitetssystemet svært aktivt slik at denne måten åjobbe på var godt forankret til alle pleierne fra før. Ansatte føler at de ikke bare girlivsglede, men også i høy grad får livsglede tilbake når detjobbes på denne måten, og de får glade og fornøyde beboere på avdelingene. Tilbakemeldingene fra ansatte til leder er at det blir svært positivt å gå på jobb. Ansatte opplever større aksept også i nærmiljøet, at det er lovtil å sitte på en benk å spise is". len travel periode med fullt sykehjem, ble det sagt at de ikke hadde tid til livsglede, men ingen aktiviteter skulle avlyses. Pårørende er mer involvert ogtør å ta med pasientene ut. De ansatte opplever nå at det er lettere å spørre pårørende om hjelp, de har noe positivt å snakke om og bruker dokumentasjonen i samtalene. De ønsker å jobbe videre med å etablere Brukerråd. En annen suksessfaktor de fremhever er den gode forankringen til ledelsen, og egenevalueringen viser et overveldende flertall av de ansatte som mener ledelsen følger godt opp og legger til rette for livsgledearbeidet. Egenevalueringsskjemaet ble sendt ut til 42 personer inkludert kjøkken, renhold og småstillinger. Det er kommet inn 34 svar. Svarprosent: 80,95 Egenevalueringen viser også svært gode tilbakemeldinger på hvordan livsgledearbeidet har bedret arbeidsmiljøet, da tilsammen 82,4% svarer i noen og stor grad, samt fine tilbakemeldingeri kommentarfeltet. Generelt svært positive svar knyttet til livsgledearbeidet. Noen få tydelig negative, noe livsgledegruppa mener skyldes mer uvitenhet enn negativitet. Leder mener det ikke er snakk om motarbeidelse blant de ansatte, men ertydelig på at noen få er mer opptatt av rydding i avdelingen enn aktiviteter. Dette er ikke nødvendigvis negativt, det er viktig at ingen blir presset til å gjøre noe de ikke føler seg komfortable med. Internkontroll For å sikre at alle kan gjøre en godjobb er det viktig å ha et godt system, og prosedyrer, som alle kan følge. Det er en viktig del av å kvalitetsikrejobben som blir gjort. De ser på livsgledearbeidet som arbeidsoppgaver som skal utføres i løpet av en dag på lik linje med alle andre oppgaver som skal utføres, som de også har prosedyrer på. Dette sikrer kontinuitet og man blir ikke så avhengig av hvilke pleiere som er på jobb, for oppgavene er lagt til de som faktisk er påjobb. De har en prosedyre som heter Livsglede. Den er omfattende og informativ. Mer et informasjonsdokument enn en prosedyre. Denne brukes for eksempel ved nytilsettinger og vikarer. Enheten bruker kvalitetssystemet svært aktivt og harvært involvert i oppbyggingen av systemet sammen med produsenten. De ansatte føler de har dette verktøyet under huden. Det er faglederne som oppdaterer prosedyrene. 2

Rollebeskrivelsene er omfattende og tydelige, og inneholder både ansvar, konkrete oppgaver og evaluering. En gang pr uke går trivselsmedarbeideren inn i Gerica og skriver ut huskelister, som man fører inn i en svart bok som man leserfra i hvert vaktskifte, og ser hva som skal gjøres den dagen, og hvem som har i oppgave å utføre det. Her er livsglede en naturlig del av alt som skal fordeles denne dagen. Dersom livsglede ikke blir utført har personen som skulle utføre dette ansvar for å føre dette opp på en senere dag samme uken. Man har også en felleskalender som man ser på hver dag og fordeler oppgaver fra. Dette er fellesarrangement som skal foregå. Det ertrivselsmedarbeider som har ansvaret for å oppdatere felleskalenderen. Leder sier de kan lett gå inn og se dersom det er noen som ikke leser prosedyrer, og dermed ta en samtale med vedkommende angående dette. Gjennomgang av kriteriene Livsgledekonsulenten viste en powerpoint presentasjon som var svært informativ om alt de gjorde på sykehjemmet med fokus på "hvorfor-forståelsen" av kriteriene: Alle ansatte å s kehemmet skal vite hva sertifiserin sordnin en er o hva den innebærer: Alle jobber i samme retning og har forståelse for aktiviteter. Virksomheten skal le e til rette for samarbeid med skoler barneha er eller andre organisasoner: Det erviktig med møter mellom generasjoner, mange barn og unge har ikke gamle besteforeldre. Det er også viktig med tanke på omdømmebygging. Enheten har ikke mange skriftlige avtaler, men har muntlige avtaler med samarbeidsparter/frivillige de har hatt kontakt med i mange år. Faste kontaktpersoner er skriftliggjort i kalenderen. De opplever at barnehagebarna blirtryggere. Elever ved Hemne Videregående skole har ansvar for kriteriet om frisk luft, elever fra ungdomsskolen har ansvar for manikyr, hårstell og tur. De har i tillegg gjennomført et prosjekt hvor de observerte reaksjonertil beboerne når de hørte musikk. Virksomheten skal le e til rette for at beboerne får komme ut i frisk luft en an er uke Har gjerne sammenheng med fysisk aktivitet, eks: Ballongtrim gir mestringsfølelse. Snekkerlinja ved Hemne Videregående skole skal bygge paviljong, og det kan vaere livsglede for enkelte av beboerne å følge med på dette. Frisk luft er helsemessig gunstig da beboerne er mye innendørs. Det virker sansestimulerende og de blir roligere etter en tur ut. Virksomheten skal le e til rette for kontakt med d r Mange er vant til dyrehold fra før. Det virker sansestimulerende, gir glede, ro og balanse. Det er også viktig at beboerne får mulighettil å gi omsorg, samtidig som det stimulerer til aktivitet og samarbeid. Ansatte tar hensyn til om noen er allergiske eller redd ved å observere reaksjonen til beboerne. Virksomheten skal le e til rette for at beboerne får muli heter til å o rettholde sine hobb er og fritidssysler; Hver og en er unik, beboerne får nye behov knyttet til sykdom, ansatte ser hver enkelt beboer og observerer eventuelle endringer. De kan tilby nye aktiviteter. 3

Virksomheten skal le e til rette for san musikk o kultur i hverd_agg@ Man bevarer ressurser ved f.eks å synge. Noen av de ansatte har gått "Myskjaskolen" og bruker musikk både som beroligende og tillitsskapende virkemiddel. Det å opprettholde lokal kultur gir trygghet. Ansatte har et bevisst forhold til tv-bru k. Virksomheten skal le e til rette forå ska e en h eli ramme rundt måltidet: Ansatte er bevisst på at enkelte beboere har behov for ro og spise alene. På skjermet enhet har de et bevisst forhold til bordplassering, bordstørrelse, og aktiv bruk av gardiner som virkemiddel. Detjobbes for å få den andre avdelingen til å bruke dette like aktivt. Det tilstrebes at en ansatt sitter ved bordet under måltidene, dette kan bidra til å skape ro, mer likestilling mellom pleier og pasient og gode samtaler. Enheten har ernæring som prosjektområde og har nå skriftliggjorte prosedyrer rundt gjennomføringen av måltider. Erfaringen er at beboerne får bedre matlyst. Virksomheten skal le e til rette for å trekke årstidene inn som en naturli del av s kehemmets hverda : Ta vare på tradisjoner og synliggjøre den naturlige gangen i året. Det skaper forventninger, rytme og frembringer minner. Årstidstavla fungerer som et samtaleemne, og det er ansatte som skifter fra dag til dag. Virksomheten skal le e til rette for od kommunikas`on med årørende: Primærkontaktene har minst 50 % stilling og har tettere kontakt med pårørende nå. Hvorfor: Virker forebyggende og helsefremmende, og er en ressurs. Alle kriteriene virker å være godt ivaretatt ved Hemne Helsesenter. Det anbefales at presentasjonen brukes både i internundervisning og vises til pårørende og kommuneledelse/politikere. Besøk i avdelingen De har planer om å sette opp gjerde rundt et stort område rundt hele sykehjemmet slik at alle beboere kan bevege seg ut og inn som de vil. Avdelingen har store synlige oppslagstavler på aktiviteter som er gjennomført, og informasjonstavle for kommende eventer, og andre opplysninger besøkende kan ha nytte av. Enheten har i tillegg rikelig tilgang på utstyr. Livsgledesirkelen. Individuell dokumentasjonslinje De har livshistoriekartleggingen i papirform. Det er den de leverertil pårørende slik at de kan fylle ut. Denne oppdaterer de hver 3 mnd. på papir. De har også en kortversjon av kartleggingen elektronisk, som også blir oppdatert hver 3 mnd. Her fører de også alternativer til individuelle aktiviteter beboeren setter pris på. De opplever det uproblematisk med oppdatering på både papir og digitalt. Det ble ikke beskrevet et system knyttet til hvordan beboer ble tilbudt aktivitet derifra dersom han/hun takker nei til den opprinnelige individuelle aktiviteten. Bare at pleierne kjenne beboeren så godt at dette blir gjort. Den individuelle kalenderen til beboeren har de kun elektronisk. Sertifisørene vurderer at det var lite variasjon i aktiviteter. Individuell aktivitet fra alle beboernes individuelle kalendre blir en gang i uken overført til "Svartboka", der de har oversikt over hvilken beboer som skal ha hvilken aktivitet på hvilken dag i uken. De oppdaterer den individuelle kalenderen hver 3 mnd. noe sertifisørene påpekte kunne være hyppigere. De har pr i dag ikke system på når det gjøres endringer, og hvorfor det er gjort endring. Hemne Helsesenter hartatt i bruk ny versjon av Gerica for ca. 6 mnd. siden. Dette resulterer i at dokumentasjon som var gjort før dette ikke er tilgjengelig, og sertifisørene derved ikke fikk 4

innsyn og det er vanskelig å vurdere dette. Når det gjelder dokumentasjonen som er tilgjengelig i Gericas nye versjon klarer man å skille ut dokumentasjonen på opplevd livsglede på skjerm, men ikke når de skal ta utskrift. Det gjorde at dokumentasjonen ble lest på storskjerm. Tilsammen gjorde dette at det var vanskelig for sertifisørene å få overblikk over om det var sammenheng mellom det som var kartlagt, det som ble utført av individuelle aktiviteter på kalendrene, og hvordan dette ble dokumentert av pleiere, altså hvordan beboeren opplevde aktiviteten. Det er primærkontaktene som er ansvarlig for oppdateringene, men det var ingen notater på når oppdateringer ble utført og hvilke endringer som har blitt foretatt, hverken på kartlegging eller på individuell kalender. Livsgledeansvarligforeslår å lage en ny fane der de kunne legge dato for evaluering og hva de hadde endret, eller om det ikke hadde vært noen endring. Dokumentasjonen viser god frekvens og bra beskrivelse av opplevelsen. Det kan være lurt med en oppsummering og evalueringsdato, noe som vil gjøre det lettere når nye kalendere skal utarbeides. Bemerkning fra sertifisørene er at enheten finner et lagringssystem, slik at vi i LFE tydelig kan se sammenhengene i kartlegging, kalender og dokumentasjon overtid. Oppsummering Livsgledegruppa plasserer seg selv på Livsgledelinja rett under "Best", og mener de driver forbedringsarbeid, men er fortsatt i utvikling. De ønsker å forbedre evalueringen og dokumentasjonen med mer fokus på opplevelsen. De mener enheten er best på å være positive og ha pasienten i fokus. Det virker som de har en god internkontroll på enheten. Leder ertydelig på viktigheten av dette for kvalitetssikring og ensrettet arbeid. De bruker dette aktivt hver dag, så selv om det virket noe forvirrende for sertifisørende, virker det som de som jobber med dette daglig hadde god kontroll på både kvalitetsystemet Wisweb og oppdatert utgave avjournalsystemet Gerica. Konklusjon: Hemne Helsesenter sertifiseres som livsgledesykehjem fra og med 25.05.2016 og kan med dette bruke tittelen Livsgledesykehjem frem mot resertifisering ca ett årfrem i tid. Frem mot resertifisering forventer vi en positiv progresjon i livsgledearbeidet, samt at enheten jobber for å vedlikeholde det gode arbeidet. Det er ønskelig med fokus på bærekraftighet og utvikling av egne tjenester. Det forventes at denne rapporten brukes i det videre arbeidet med å stabilisere livsgledearbeidet og ijobben frem mot resertifisering. Dette må jobbes med videre: Fortsette det gode arbeidet for at det skal bli en del av kulturen. Fokus på egenevaluering knyttet til livsglede: Hva er bra? Hva kan jobbes mer med? Fokus på dokumentasjon av opplevd livsglede. Etablere et system for evaluering og oppdatering av individuell aktivitet. Skriftliggjøre og sette i system taus/erfaringsbasert kunnskap. Planlegge sommerferieavviklingen for å sikre at ikke livsgledearbeidet faller sammen. Stimulere ytterligere kreativitet i aktiviteter, prøve ut nye ting. 5

Forsøke å involvere pårørende mer, f.eks ved utfylling av livsgledekalender, samt henge opp livsgledekalenderen på rommene. Utarbeide et system slik at vi i Livsglede for Eldre tydelig kan se sammenhengene kartlegging, kalender og dokumentasjon (livsgledesirkelen) når vi kommertilbake for resertifisering. i Livsglede for Eldre gratulerer Hemne Helsesenter med sertifiseringen. Rapporten sendes også kommunens livsgledekonsulent. Med vennlig hilsen Linda Aune og Annbjørg LFE Sertifisører Lyngås 6