Eierskapsmelding 2013 Tromsø kommune

Eierskapsmelding 2013 Tromsø kommune Innhold KAPITTEL 1 - INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN... 4 1.2 BEHOV FOR EN EIERSTRATEGI FOR KOMMUNALE EIERE... 5 KAPITTEL 2 - OVERORDNET EIERSKAPSPOLITIKK... 6 2.1 POLITISK OG ADMINISTRATIV EIEROPPFØLGING... 6 2.1.1 Kommunestyret... 6 2.1.2 Byrådet... 6 2.2 KRAV TIL ET GODT EIERSKAP... 7 2.2.1 Samfunnsmessig forretningsdrift... 8 2.2.2 Åpenhet... 8 2.2.3 Generalforsamling og representantskaps rolle... 8 2.2.4 Faglige eiermøter... 8 2.2.5 Langsiktige mål... 8 2.2.6 Avkastningskrav... 9 2.2.7 Styrets sammensetning og uavhengighet... 9 2.2.8 Valg av styrer... 10 2.2.10 Oppfølging av kommunale selskaper... 12 KAPITTEL 3 - EIERSTRATEGI... 13 3.1 FORMÅL MED KOMMUNALT EIERSKAP... 13

Utdrag fra saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 18.06.2013 Sak: 65/13 Resultat: Innstilling m tillegg vedtatt Arkivsak: 13/731 Tittel: SAKSPROTOKOLL: EIERSKAPSMELDING 2013 Vedtak: 1) Forslaget til Eierskapsmelding 2013 vedtas. 2) Eierskapsmeldingen skal rulleres årlig. Neste gang desember 2013. 3) Kommunestyret vedtar prinsippene for god eierstyring i henhold til pkt. 2.2. 4) Byrådet gis fullmakt til å avhende aksjer i følgende selskaper: - Skarphallen AS - Visit Tromsø- regionen AS - Bjarkøyforbindelsene AS - Skalandstunellene AS - Samisk Avis AS - Filmparken AS - Galvano Tio AS Det er et mål for kommunen å videreføre dette samarbeidet, slik at Stiftelsen kan utvide sin utleieportefølje de nærmeste årene. 1

Innledning I byrådets tiltredelseserklæring fremkommer det at man ønsker profesjonelt eierskap. Som et ledd i denne satsningen presenteres Tromsø kommunes eiermelding. En kommune eier aksjer i selskaper og deltar i stiftelser med tanke på et formål. Dersom det offentlige ikke klarer å identifisere en målsetning med eierskap vanskeliggjøres utøvelsen av det samme eierskapet. Av den grunn er det nødvendig å tydeliggjøre formålet med eierskapet. Kommunalt eierskap er en av de områder der det er størst behov for forutsigbarhet og ryddighet. Det å, på vegne av felleskapet, forvalte store verdier som opererer i grenselandet mellom tjenesteproduksjon og markedet gjør at behovet for å skape ryddige og tydelige rammer er stort. Tromsø kommune har utarbeidet to eierskapsmeldinger: 2006 og 2008. Med denne eierskapsmeldingen vil Tromsø kommune få en oppdatert og operativ utgave For byrådet, som utfører eierskapet etter delegasjon fra kommunestyret, er det viktig at man får klare signaler på hvilke overordnede føringer kommunestyret søker å gi. Dette skaper bedre eierskapsstyring og danner også grunnlaget for en sterkere forankring av kommunens eierskap. Målsetningen er at eierskapsmeldingen skal være et dokument som oppdateres jevnlig. Både for å ta inn avhending av selskaper, og ta inn eierskapet i nye selskaper kommunen eier. Slike revideringer ses i sammenheng med eierskapsseminaret som er byrådets arena for å skape en felles forståelse for Tromsø kommunes eierskapsutøvelse. Byrådet legger opp til følgende «årshjul»: April/mai Juni September Kommunestyret behandler eierskapsmeldingen. Kommunal eierskapskonferanse. Status for selskaper, foretak og stiftelser behandles i kommunestyret Det pågår flere utredninger som vurderer organiseringen av kommunale virksomheter. Disse utredningene er enda ikke avsluttet. Dersom konklusjonen på noen av disse utredingene blir at kommunale virksomheter legges ut i egne juridiske enheter vil dette bli innarbeidet i neste eierskapsmelding. Øyvind Hilmarsen Byrådsleder 2

Innhold KAPITTEL 1 - INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN... 4 1.2 BEHOV FOR EN EIERSTRATEGI FOR KOMMUNALE EIERE... 5 KAPITTEL 2 - OVERORDNET EIERSKAPSPOLITIKK... 6 2.1 POLITISK OG ADMINISTRATIV EIEROPPFØLGING... 6 2.1.1 Kommunestyret... 6 2.1.2 Byrådet... 6 2.2 KRAV TIL ET GODT EIERSKAP... 7 2.2.1 Samfunnsmessig forretningsdrift... 8 2.2.2 Åpenhet... 8 2.2.3 Generalforsamling og representantskaps rolle... 8 2.2.4 Faglige eiermøter... 8 2.2.5 Langsiktige mål... 8 2.2.6 Avkastningskrav... 9 2.2.7 Styrets sammensetning og uavhengighet... 9 2.2.8 Valg av styrer... 10 2.2.9 Styrets rolle og oppgaver... 11 2.2.10 Oppfølging av kommunale selskaper... 12 KAPITTEL 3 - EIERSTRATEGI... 13 3.1 FORMÅL MED KOMMUNALT EIERSKAP... 13 3.1.1 Eiers formål som bakgrunn for en kategorisering av eierskapet... 13 3.1.2 Etablering av eierstrategi for de ulike selskap... 13 3.1.3 Evaluering av det kommunale eierskapet.... 14 3.2 GJENNOMGANG AV SELSKAPER OG FORETAK... 14 3.3 AKSJER SOM POLITISK STØTTE TIL ULIKE TILTAK UTENFOR TROMSØ KOMMUNE... 25 KAPITTEL 4 - OPPSUMMERING... 26 3

KAPITTEL 1 - INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN En eierskapsmelding kan defineres som et overordnet politisk styringsinstrument for virksomheter som er lagt til et annet rettssubjekt, eget styre eller en vertskommune eller til et annet interkommunalt organ. Tromsø kommune laget sin første eierskapsmelding i 2006. Arbeidet med kommunens eierskap ble fulgt opp med en ny eierskapsmelding i 2008. I den meldingen ble det blant annet fokusert på retningslinjer for styresammensetning, formelle styrings- og påvirkningsmuligheter som lovverket gir for de ulike selskapsformer, samt drøfting av ulike dilemmaer omkring det å være eier. Den meldinga gikk ikke inn på formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til hvert enkelt selskap. Det skulle tas opp i neste eierskapsmelding. Da skulle følgende oppgaver prioriteres: Nærmere fokus og gjennomgang av kommunens aksjeportefølje. Gjennomgang og revidering av formål og selskapsstrategi for sentrale kommunale selskaper. Vurdering av hensiktsmessig selskapsform for enkelte kommunale selskaper. I tråd med vedtaket i kommunestyresak 096/08 vil vi i denne meldingen foreta en gjennomgang av kommunens eierskap i selskaper og spesielt gjennomgå formål og eierskapsstrategi for sentrale kommunale selskaper. Siden 2008 har tre kommunale foretak endret selskapsform; Tromsø Kulturhus KF er organisert som en resultatenhet i kommunen, mens Tromsø Miljøpark KF og Remiks Tromsø KF er fusjonert inn i Remiks Miljøpark AS. Når det gjelder aksjeselskaper med kommunal innflytelse og stor eierandel har det skjedd følgende endringer de senere år; I november 2009 gikk kommunen inn på eiersiden i Alfheim stadion II for å bidra til at Tromsø idrettslag sikret fornyet klubblisens og videre tippeligaspill. Gjennom bruk av eiendom som tingsinnskudd eier nå kommunen 51 prosent av aksjene i selskapet. Visit Tromsøregionen AS, der kommunen eier 1/3 av aksjene, ble etablert i 2009. Etableringen kom i kjølvannet at regionens tidligere turistinformasjonsselskap, Visit Tromsø AS gikk konkurs. Videre er kommunens eierandel i Hurtigruten ASA blitt ytterligere redusert gjennom de emisjoner som har vært gjennomført i selskapet. Det offentlige eierskapet i Hurtigruten er nå nesten fraværende. Selskapet Ullsfjordforbindelsen AS er stiftet for å realisere en ny og fergefri veiforbindelse mellom Tromsø kommune og Lyngen kommune. Innenfor kultur- og idrettssektoren har kommunen etablert to selskaper; Chess Olympiad Tromsø 2014 AS er etablert sammen med Norges sjakkforbundet for å forberede og gjennomføre sjakk-ol i 2014, og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS i kompaniskap med Bodø kommune. hovedmål med meldingen er å få stadfestet regler og rutiner som skal gjelde ved forvaltningen av eierskap i Tromsø kommune. I eierskapsmeldingen som nå legges fram er det utviklet eierskapsstrategier for alle større selskaper der kommunene har eierandel. I tilknytning til dette er det også gjort vurderinger knyttet til endringer i porteføljen, det vil si eventuelle kjøp og salg av andeler eller selskaper Meldingen skal på strategisk og prinsipielt nivå danne grunnlaget for kommunens eierskapspolitikk. 4

Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kommune-norge og tall fra foretaksregistret bekrefter at denne trenden fortsetter. Det var registrert 2617 hel- og deleide kommunale selskaper per mars 2009. I 2011 var dette tallet økt til 2700. Det er de større bykommunene Oslo, Bergen, Kristiansand, Drammen, Stavanger og Trondheim som har flest selskaper, med til sammen 15.5 prosent av alle kommunale selskaper i landet. I 1999 ble kommuneloven endret og kommunene fikk mulighet for å etablere kommunale foretak (KF). Tromsø kommune benyttet denne muligheten på avfallssektoren. Her var det en periode tre av totalt syv kommunale foretak. Erfaringen viste imidlertid at KF-modellen ikke var en egnet organisasjonsform for konkurranseutsatt næringsvirksomhet. I dag har vi igjen to kommunale foretak; Tromsø Havn KF og Tromsø Parkering KF. For Tromsø Parkering KF er det nå startet en utredning om alternativ organiseringen. Tromsø kommune er deleier i tre interkommunale foretak; Aurora kino IKS, K-sekretariatet IKS og KomRev NORD IKS. I tillegg er Tromsø kommune deltaker i to virksomheter som er etablert med utgangspunkt i kommunelovens 27; Ishavskysten friluftsråd og Tromsø-områdets Regionråd. Aurora kino IKS vurderes omgjort til Aksjeselskap. Tromsø kommune sin største aksjepost er i Troms Kraft AS. Den er pålydende 200.000.000.. Også i Remiks Miljøpark AS har Tromsø kommune en stor aksjepost med 102.181.074 kroner. I tillegg har Tromsø kommune aksjeposter pålydende 500.000 kroner eller mer i tre aksjeselskap. Disse er Hurtigruten ASA, Arnestedet Eiendom AS og Polarhallen AS. I kapittel tre vil det bli gitt en mer detaljert oversikt over kommunens eierskap. 1.2 BEHOV FOR EN EIERSTRATEGI FOR KOMMUNALE EIERE For å forvalte de verdiene på en best mulig måte, må kommunen ha en overordnet strategi. Eier bør avklare sitt ståsted i forhold til de ulike selskaper og definere sine forventninger. Utøvelsen av eierskapet har direkte konsekvenser for selskapenes disponeringer og prestasjoner. Hvis eier ikke stiller krav og ikke har definert målsetninger for sitt eierskap vil virksomhetene ha tilsvarende diffuse målsetninger. Uavhengig av eiermålsetningenes innhold må disse være klart kommunisert. Selskapets styre og administrasjon skal legge opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eier. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, innenfor denne skal selskapet ha betydelig grad av spillerom. Det mest fundamentale eierspørsmål er spørsmålet om kommunen fortsatt skal være eier. Det er et sett av ulike forhold som inngår i en totalvurdering for å kunne gi svar på et slikt spørsmål. Dersom kommunen bestemmer seg for fortsatt å eie, må strategien for eierskapet konkretiseres. Det er flere ulike måter å forankre en eierstrategi på i selskapet. For det første vil selskapets formålsparagraf tegne opp en ytre ramme. I tillegg vil generalforsamlingsvedtak kunne gi instrukser om eiers krav og forventninger. Den løpende kommunikasjon mellom eier og styre er også viktig. Formålet med kommunens eierskap kan spenne fra et finansielt eierskap, basert på avkastningsbetraktninger, til et politisk eierskap, med fokus på politisk måloppnåelse. Eierstrategien må tydelig ta stilling til slike spørsmål. En eierstrategi er en politisk viljeserklæring, og bør evalueres med jevne mellomrom. Det politiske flertallets tanker og vurderinger kan endres på samme måte som eksterne vilkår kan gi grunnlag for å endre eierstrategien. 5

KAPITTEL 2 - OVERORDNET EIERSKAPSPOLITIKK 2.1 POLITISK OG ADMINISTRATIV EIEROPPFØLGING Den politiske eieroppfølgingen foregår gjennom Tromsø kommunestyre og byrådet. 2.1.1 Kommunestyret Kommunestyret er kommunens øverste organ og har av den grunn en sentral rolle ved etablering og avvikling av selskaper, utformingen av kommunens eierskapsstrategi, samt oppfølging, tilsyn og kontroll med kommunens eierinteresser. Det vil tilligge kommunestyret å fastsette kommunens eierstrategi, herunder overordnede prinsipper og retningslinjer for kommunens eierstyring samt eierstrategi for det enkelte selskap. Kommunestyret behandler eierskapsmeldingen. Kommunestyret skal selv fatte vedtak om oppretting/avvikling av et kommunalt foretak (KF), samt fastsette vedtekter for foretaket, jfr. Kommuneloven (KL) 62 og 63. Kommunestyret er direkte overordnet styret i et kommunalt foretak og utgjør således foretakets generalforsamling. Kommunestyret behandler foretakenes årsbudsjett og årsberetning/regnskap. Kommunestyret kan fatte vedtak om deltakelse, uttreden, opptak av nye deltakere samt avvikling av et interkommunalt selskap (IKS), herunder vedta selskapsavtalen, jfr. lov om Interkommunalt selskap 4 og 32. Dersom de interkommunale selskapenes budsjetter forutsetter tilskudd fra deltakerne, er ikke budsjettene endelige for kommunestyret har behandlet budsjett etter KL 45. Kommunestyret oppnevner kommunens representanter til representantskapet i IKS er, jfr. lov om Interkommunalt selskap. 6 Kommunestyret er beslutningsorgan ved etablering av aksjeselskap (AS), herunder ved kjøp og salg av aksjer. Kommunestyret skal etter kommuneloven tilsvarende fatte vedtak vedrørende deltakelse i interkommunalt samarbeid, vertskommunesamarbeid og andre juridiske enheter. 2.1.2 Byrådet Generalforsamlingsfullmakten ble behandlet av kommunestyret i møtet 10.11.2011,K.sak 43/11 og i møtet 01.12.2011, K.sak 66/11. I K. sak 66/11 ble generalforsamlingsfullmakten delegert til byrådsleder. I vedtaket fra møtet 10.11.2011, punkt 3, heter det: 3. Byrådet foretar følgende rapportering til kommunestyret med hensyn til forvaltning av generalforsamlingsfullmakten: - Protokoller fra generalforsamlinger forelegges kommunestyret til orientering. - Kommunestyret skal løpende informeres om utøving av fullmakter i de saker som er av overordnet prinsipiell karakter. - Fullmakten og utøvelsen av denne skal årlig oppsummeres i en eiermelding. 6

Protokollene fra samtlige generalforsamlinger legges fra for kommunestyret i september. Da vil en både gi kommentarer til enkelte selskap og til utviklingen av selskapene samlet sett. Byrådet vil ha fokus på eierskapspolitikk og vil hvert år legge fram en eierskapsmelding for kommunestyret i april. Her vil endringer i kommunens eierskap i selskaper og foretak bli belyst. Videre vil aktuelle temaer tilknyttet kommunalt eierskap bli behandlet i meldingen. Opplæring vil være et viktig element i kommunens eierskapspolitikk. Byrådet vil oppfordre styrene til å gjennomføre egen opplæring. I tillegg vil en avholde et felles seminar for styremedlemmer fra alle selskaper med kommunal eierandel. Her vil hovedtemaet være kommunens eierskapspolitikk, men det vil også være faglige foredrag 2.1.3 Administrative ressurser De administrative ressursene anbefales organisert i et team knyttet opp til Byrådsleders kontor med tverrfaglig kompetanse, som har det faglige ansvaret i spørsmål og konkrete saker knyttet til eierskap. Eierskapssteamet skal følge opp kommunale selskaper og foretak, samt bidra i planlegging og forvaltning av kommunens eierskapspolitikk. Gjennom kontakt med selskapene vil eierskapsteamet ha en rolle knyttet til de rutiner som legges for rapportering fra det enkelte selskap, herunder oppfølgning og rapportering til byrådsleder. 2.2 KRAV TIL ET GODT EIERSKAP I denne eiermeldingen foreslås prinsipper for god eierstyring. Formålet er å bidra til god forvaltning og styring ved å gi tydelige styringssignaler i samsvar med de målsettinger og strategier kommunen har for sitt eierskap. Prinsippene skal bidra til å styrke tilliten og omdømmet både til selskapene og kommunen. Prinsippene skal dekke samtlige selskaper som inngår i kommunens selskapsportefølje. Prinsippene følges igjen opp av ulike retningslinjer og strategier for kommunens eierstyring og selskapenes virksomhet. Tromsø kommunes overordnede prinsipp er for god eierstyring: 1. Eierskapet skal fremme samfunnsansvarlig forretningsdrift. 2. Det skal være åpenhet knyttet til Tromsø kommunes eierskap. 3. Tromsø kommune fremmer sine interesser overfor selskapene gjennom generalforsamling og representantskap. 4. Kommunen gir som eier klare, langsiktige mål for selskapene. Styret er ansvarlig for realisering av målene. 5. Avkastningskrav bør være langsiktige, forutsigbare og knyttes til avkastning av innskutt kapital, og bygges inn i eierstrategien for det enkelte selskap. 6. Kommunen forventer at de ulike styrer jevnlig informerer eier om selskapets drift. 7. Styret skal se til at selskapet utarbeider og følger opp etiske retningslinjer. 8. Styrets godtgjøring og lederlønninger skal ligge på et moderat nivå i selskaper hvor kommunen er en betydelig eier. 9. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse og mangfold. 7

2.2.1 Samfunnsmessig forretningsdrift De overordnede prinsippene stiller klare forventninger til at styrene i kommunale selskap utarbeider og følger opp etiske retningslinjer samt integrerer samfunnsansvar i forretningsdriften. Begrepet samfunnsansvar kan bl.a. relateres til likestilling, integrering, arbeid mot korrupsjon, etikk, HMS, åpenhet og innsyn, kvalitet, brukermedvirkning samt ulike miljø- og klimatiltak. Styret og den daglige ledelsen i de kommunale selskapene har ansvaret for å integrere samfunnsansvar i forretningsdriften 2.2.2 Åpenhet Forvaltningsloven stiller krav til saksbehandlingen, og offentlighetsloven skal sikre innsyn i saksdokumenter, journaler og lignende i offentlig eide selskaper. Lov om offentlige anskaffelser setter rammer for hvordan anskaffelser i offentlig regi skal foretas. Muligheten for innsyn og dermed til å gjøre seg kjent med, påvirke og kontrollere forvaltningens virksomhet, bidrar til å øke tilliten til forvaltningen. Selskaper som kommunen har eierinteresser i, og som kommer innunder nevnte lover, skal selv være ansvarlig for å påse at regelverket følges. Åpenhet vil kunne begrense mulige misforståelser knyttet til kommunens eierutøvelse og øke forutsigbarheten. 2.2.3 Generalforsamling og representantskaps rolle Formelt sett skal kommunens eiermyndighet i aksjeselskapene utøves i generalforsamlingen, mens i de kommunale foretak og i interkommunale foretak skal eiermyndigheten utøves i henholdsvis foretaksmøtene og representantskapet. Kommunen skal ikke involvere seg i virksomhetens daglige drift. Dette skal likevel ikke være til hinder for at det ikke kan være uformelle kontakter mellom eier på den ene siden og styre og administrasjon på den andre siden, om viktige og prinsipielle saker. Selskap som helt eller delvis forvalter viktige politiske oppgave eller oppfølging av disse, må likevel være innstilt på en løpende dialog med eier for å unngå motstridende oppfølging og mangelfull gjennomføring av politikken vedtatt i kommunestyret. Eieren bør stille styret overfor klare krav om realisering av målene. På den annen side bør også styrene kunne stille visse forventninger til hvordan eiers krav skal være utformet. Styret er ansvarlig for måloppnåelsen. Dersom styret ikke klarer å oppfylle de krav som eier har definert, må styret og eier vurdere årsakene til at målene ikke ble nådd. Gjennom generalforsamlingen (eller annet eierorgan) har eier myndighet til å velge styremedlemmer, og ved manglende måloppnåelse vil styrets sammensetning bli vurdert. 2.2.4 Faglige eiermøter Tromsø kommune skal ta initiativ til at de gjennomføres eiermøter i de ulike selskapene. Det vil være styret som innkaller alle eierne og som setter dagsorden. Det vil imidlertid være naturlig at eierne gir innspill til saker som bør tas opp. Her kan en drøfte selskapets utfordringer uten å være bundet av de strenge formkrav som gjelder ved generalforsamlinger og lignende. 2.2.5 Langsiktige mål Kommunen skal som eier gi klare og langsiktige mål for selskapene. Det gjelder både generelt og for det enkelte selskap og skal nedfelles i de selskapsspesifikke eierstrategiene. Langsiktighet vil bidra til å redusere risiko og skape større trygghet. Selskapenes mål må også relateres til målene for kommuneorganisasjonen på de aktuelle sektorene. Alle selskapene er etablert for å styrke det kommunale tilbud innen ulike sektorer. 8

2.2.6 Avkastningskrav I de selskaper der Tromsø kommune er majoritetseier skal kommunen fastsette resultatkrav for selskapene. Resultatkravene omfatter forventninger til avkastning i form av utbytte eller verdistigning på den innskutte kapitalen. Resultatkravene vil imidlertid også kunne omfatte andre parameter som for eksempel kvaliteten på tjenesteleveransene og omfanget av leveransene. Fellesnevneren for resultatkravene er at de skal legge til rette for en langsiktig verdiskapning. Kommunen skal i henhold til de overordnede prinsippene for eierstyring oppstille avkastningskrav som er langsiktige, forutsigbare og som knyttes til avkastning av innskutt kapital. Avkastningskravene skal videre bygges inn i eierstrategien for det enkelte selskap. Det er viktig å skille mellom avkastningskravet, som er et mål på den fremtidige verdiskapning i selskapet (forventet forrentning), og utbyttet som er det beløp som eier tar ut av foretaket. Avkastningskravet vil normalt tilsvare den forrentning som kunne vært oppnådd ved en alternativ plassering av kommunens midler. I offentlig sektor er det vanlig å benytte gjennomsnittlig lånerenter. Med utbyttepolitikk forstås de langsiktige retningslinjer for hvordan avkastningen skal disponeres, hvilket vil si hvor mye som skal utbetales til eieren og hvor mye som skal beholdes i foretaket. De forventninger til utbytte kommunen har bør vurderes opp mot følgende kriterier: Strategi Er selskapet nylig etablert og er i en vekstfase taler det for lavere utbytte Har selskapet som mål om å optimalisere driften taler det for høyere utbytte Kapitalstruktur og finansiell styrke Har selskapet sterk finansiell soliditet taler det for høyere utbytte Har selskapet høy likviditetsgrad taler det for høyere utbytte Investeringsplaner / Investeringshistorikk Har selskapet planer om investeringer taler det for lavere utbytte Har selskapet vist evne til å foreta fornuftige investeringer da taler det for lavere utbytte Markedssituasjon / Konkurrenter Utbyttegrad i sammenlignbare selskaper For selskaper med begrenset ansvar er det lovfestet krav til forsvarlig egenkapital. Det er eiernes ansvar å sørge for at selskapene har forsvarlig selskapskapital, og styret har handleplikt dersom egenkapitalen blir for lav. Samtidig bør ikke selskapene akkumulere høyere egenkapital enn hva som er nødvendig for å oppnå eiernes mål med selskapet. 2.2.7 Styrets sammensetning og uavhengighet Styret bør sammensettes slik at det kan ivareta aksjonærfellesskapets interesser og selskapets behov for kompetanse og mangfold. Det bør tas hensyn til at styret kan fungere godt som et kollegialt organ. Styret må være en ressursbase som tilfører innsikt og kunnskap på de områder som er viktige for virksomhetens utvikling, vekst og lønnsomhet. 9

2.2.8 Valg av styrer De senere år er det utviklet mer omfattende krav til styremedlemmer. Arbeidet med å finne nye medlemmer til kommunens foretak og selskaper har derfor økt i omfang. Byrådet fått fullmakt til å oppnevne styrer for Tromsø kommune sine selskaper og foretak, samt til å fremme kommunes kandidater til styrer i selskaper der Tromsø kommune er deleier. Her vil byrådet ha fokus på å sikre rekrutering av nye medlemmer til styret som bidrar til å forsterke styret faglig og sosialt. Konkret vil arbeidet med rekrutering ivareta følgende hensyn: Kompetanse- og kunnskapshensyn: Styresammensetningen skal samlet sett gi den ønskede kompetanse og kunnskap for selskapet. Det er ønskelig med bransjekunnskap fra den sektoren virksomheten opererer i. For virksomheter som er spesielt konkurranseutsatte, bør det søkes å velge representanter med erfaring fra næringsvirksomhet. God kjennskap til offentlig forvaltning og politikkutøvelse er viktig i alle selskaper. Mangfold Ulik erfaringsbakgrunn vil være en styrke i styrearbeidet. Styrets evne til å analysere et sakskompleks fra ulike synsvinkler blir bedre dersom styret er bredt sammensatt. Det er viktig at det sikres en god kjønnsfordeling i styrene. Habilitet Styrene i selskapene skal sammensettes slik at de kan handle uavhengig av særinteresser. Styremedlemmene skal opptre uavhengig i sin oppgave med å ivareta selskapets interesser. Det er bl.a. kommet følgende nye lovendringer som regulerer dette forholdet. Forvaltningslovens 6 fastslår at ingen kommunalt ansatt eller folkevalgt skal håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlem, også hvor selskapene er fullt ut offentlig eide. Dette innebærer at ledere og styremedlemmer i selskapet ikke kan tilretteleggegrunnlaget for avgjørelser i kommunen, eller delta i behandlingen av saker i kommunestyret hvor selskapet er part. Lovgiver har sett dette som et bidrag til at forvaltningens avgjørelser blir truffet av personer som har en fri og ubundet innstilling til partene i sakene som behandles. Loven omfatter både kommunale foretak og aksjeselskap. Dette må vektlegges i vurderingen av hvorvidt sentrale ansatte i kommunen skal oppnevnes som styremedlemmer, da det kan få praktiske konsekvenser for forvaltningens oppfølging av saker overfor selskapene Med virkning fra virkning fra 1. januar 2010 ble det innført valgbarhetsbegrensninger til styrene i kommunale foretak. Kommunelovens 65 nr. 2 lyder som følger: "Daglig leder, medlem av kommuneråd, medlem av fylkesråd eller administrasjonssjef eller dennes stedfortreder kan ikke være medlem av styret." For Tromsø kommune, som en parlamentarisk styrt kommune, innebærer dette blant annet at byrådene ikke kan velges inn i styrene i de kommunale foretakene. Politiske rådgivere er imidlertid valgbare til styrer så lenge de ikke deltar i kommunes behandling av saker fra det aktuelle selskapet Roller Styremedlemmer i kommunale foretak og selskaper bør helst ikke ha andre oppgaver i selskapet. Dersom styret likevel velger å bruke styremedlemmer oppnevnt av Tromsø kommune til andre oppgaver i selskapet som krever betydelig godtgjørelse, bør dette godkjennes særskilt av Byrådet. 10

Det meste av Tromsø kommunes eierskap er av langsiktig karakter. Hensynet til kontinuitet i styrene bør derfor vektlegges både ved utforming av vedtekter og ved valg av styremedlemmer. 2.2.9 Styrets rolle og oppgaver Styrets ansvar Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet og for å føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet. Et kompetent styre skal være en viktig diskusjonspartner og støttespiller for virksomhetens ledelse. Samtidig må styret kontrollere ledelsens arbeid ut fra gitte målsettinger. Styret må derfor ha en uavhengig rolle i forhold til ledelsen. Styret må i forlengelsen av kontrollfunksjonen vurdere selskapets ledelse og endringer i denne. Med styrets forvaltningsansvar menes blant annet ansvaret for å organisere virksomheten på en forsvarlig måte, ansvaret for å fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet, ansvaret for å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og at dets virksomhet, formuesforvaltning og regnskaper er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal ivareta den strategiske ledelsen av selskapet innenfor de rammene som er gitt av eieren. I denne rollen bør styret lede den strategiske planleggingen for selskapet og ta føringen i diskusjoner om strategiske veivalg. Strategien bør vurderes jevnlig. De enkelte styremedlemmer og dagligleder i aksjeselskap er ved sin forvaltning av selskapet er underlagt personlig erstatnings- og strafferettslig ansvar. Styreinstruks I aksjeselskaper hvor styremedlemmer er valgt av og blant de ansatte, skal styret etter aksjeloven fastsette en styreinstruks med nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling. Instruksen skal blant annet inneholde regler om hvilke saker som skal styrebehandles og daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret. Instruksen skal også inneholde regler for innkalling og møtebehandling. For selskaper der Tromsø kommune har minst negativ kontroll, dvs. der kommunens eierandel er mer enn en tredjedel av aksjene (33,33 prosent), og for kommunale foretak, skal byrådet påse at det blir utarbeidet styreinstruks. Styreleder Styrelederen har først og fremst oppgaver i forbindelse med å sikre at styret fungerer godt og at det oppfyller sine forpliktelser. Styrelederen har imidlertid også visse oppgaver i forhold til generalforsamlingen/eier. Styresakene forberedes av daglig leder i samråd med styrets leder, som også leder styremøtene. Styrelederen har et særlig ansvar for å sikre at arbeidet i styret fungerer godt. Styrelederen bør oppmuntre til åpen og konstruktiv debatt i styret. Styrelederen bør være særlig oppmerksom på behovet for at styremedlemmer er faglig oppdatert med hensyn til de krav som må stilles til et kvalitativt godt styrearbeid og ta nødvendige initiativ i den forbindelse. Det kan blant annet være introduksjonsprogram for nye styremedlemmer og regelmessige faglige oppdateringer med relevans til selskapets virke. Kommunen som eier bør med jevne mellomrom ta sikte på å avholde styreseminar for nye styremedlemmer for å informere styret 11

om dets oppgaver, plikter og ansvar i virksomhet. Det bør arbeides målrettet med å heve kompetansen blant styremedlemmene. Kursing, seminarer og opplæring vil være viktig. Styrehonorar Styrehonorarer bør fastsettes basert på selskapets økonomiske omfang, styrets arbeidsbelastning og styrerisiko. Honoraret i aksjeselskapene skal fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra styret. Honorarer til styrer i kommunale foretak skal fastsettes av kommunestyret. Evaluering Styret bør evaluere sitt arbeid og sin kompetanse årlig. Styrets egenevaluering av sin virksomhet og kompetanse bør inkludere en vurdering av styrets sammensetning og måten styret fungerer på både individuelt og som gruppe i forhold til de mål som er satt for arbeidet. I tillegg bør eierne vurdere styrets arbeid, og hvordan samarbeidet i styret fungerer. Videre bør samarbeidet mellom styret og den administrative ledelsen evalueres. Instruks for daglig ledelse Instruksen for den daglige ledelsen bør klargjøre de plikter, fullmakter og ansvar som daglig leder har etter de regler som gjelder for virksomheten. Daglig leder har et særlig ansvar for at styret mottar presis, relevant og tidsriktig informasjon som er tilstrekkelig for at styret skal kunne utføre sine oppgaver. Virksomhetsplan Styret bør fastsette en virksomhetsplan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring. 2.2.10 Oppfølging av kommunale selskaper Den grunnleggende kontrollformen kommunen har som eier er gjennomgangen av selskapenes årsmøtedokumenter. Som eier skal kommunen utarbeide en analyse av selskapets situasjon ut i fra sine forventninger. Byrådet har ansvaret for alle saker som ikke ved lov må legges fram for kommunestyret. For å sikre fleksibilitet og effektivitet i kommunens oppfølging av sitt eierskap foreslås at kommunestyret delegerer til byrådet å beslutte mindre vesentlige endringer i virksomhetenes vedtekter. Som for eksempel endring av navn og begreper, tilpasninger som følge av lovendringer og andre mindre endringer. Dette gjelder imidlertid ikke endringer av virksomhetenes vedtektsbestemte formål, eller andre bestemmelser som er prinsipielle eller vesentlige. 12

KAPITTEL 3 - EIERSTRATEGI 3.1 FORMÅL MED KOMMUNALT EIERSKAP 3.1.1 Eiers formål som bakgrunn for en kategorisering av eierskapet Formålet med eierskap innenfor privat sektor er å utvikle selskaper som skaper langsiktige verdier for sine eiere. Dette tradisjonelle resonnementet er ikke tilstrekkelig for å beskrive formålet bak offentlig eierskap. I noen offentlig eide selskaper må synet på verdiskapning utvides til ikke bare å gjelde finansiell avkastning til eierne, men også å omfatte den samfunnsmessige verdiskapning selskapene kan representere. Det er en rekke fordeler ved å spesifisere formålet nærmere gjennom en eierstrategi: Klare mål gjør det lettere å vurdere selskapenes økonomiske og samfunnsmessige resultater. Bedre kommuniserte mål gjennom en eierstrategi vil forenkle selskapenes strategiarbeid. Kommunens kapital i selskapene har en alternativ anvendelse. Presis målgivelse og etterfølgende kommunal vurdering av måloppnåelsen vil gi bedre informasjon om kostnader og gevinster med det kommunale eierskapet. En klargjøring av målene kan bidra positivt til et bedre kommunalt eierskap. I denne eierskapsmeldingen har byrådet valgt å foreta en kategorisering av eierskapet avhengig av hvilke formål kommunen har definert for selskapene 3.1.2 Etablering av eierstrategi for de ulike selskap En grunnleggende forutsetning for en aktiv eierstyring er at en klar og presis eierstrategi formuleres for hvert enkelt selskap. Eierstrategien skal beskrive hva kommunen vil oppnå som eier. Det er en del generelle føringer som er retningsgivende ved etableringen av en eierstrategi. Etableringen av en eierstrategi bør starte med en kort beskrivelse av den historiske bakgrunnen for eierinteressen i det aktuelle selskapet, samt de senere års utvikling. Deretter bør strategien peke på aktuelle punkter for vurderingen av det fremtidige eierskap. Noen eksempler på slike kriterier ved vurderingen av eierskapet er følgende: Kapitalbindingssynspunkt stor kapitalbinding kan anses å ikke være ønskelig for kommunen. Oppfølgings- og investeringsbehov stort behov for aktiv oppfølging med fokus på blant annet ressursbruk samt behov for kapitalinnskudd, kan ofte anses å ikke være ønskelig for kommunen. Virksomhetsområdets utvikling og risiko stort omstillingsbehov og høy risikoprofil gjør fortsatt eierskap mindre attraktivt. Samfunnsmessig betydning stor samfunnsmessig nytte innenfor for eksempel bolig, sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap. Lønnsomhet i dag og i fremtiden god lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt. 13

3.1.3 Evaluering av det kommunale eierskapet. Kommunen skal foreta løpende evalueringer av sitt eierskap. Endringer eller forslag til endringer vil bli lagt framfor kommunestyret i form som enkeltsaker eller i den årlige eierskapsmeldingen. Vesentlige endringer i forhold som påvirker verdiene kan resultere i at kommunen må endre sin eierstrategi. Den deregulering som de senere år har funnet sted, for eksempel innen kraftsektoren, kollektivtransport og renovasjon, gjør det naturlig å stille spørsmål om kommunen også i fremtiden bør være engasjert innenfor disse bransjene. Det må i så fall begrunnes hvorfor det er av betydning å fortsatt være eier. Dersom markedet bidrar til å utsette kommunens virksomheter for vesentlig økonomisk risiko, og dersom andre aktører kan produsere de aktuelle varer eller tjenester på en bedre måte enn hva kommunens selskap kan, bør kommunen stille spørsmål ved om selskapet skal avhendes. Kommunen bør ikke bare vurdere eierskapet i relasjon til egne behov, men også i forhold til de behov selskapene vil ha i konkurranse med andre markedsaktører. Relevante spørsmål å stille vil her være om kommunen kan bidra med nødvendig handlingsrom, kompetanse og kapital slik at selskapene får de samme rammevilkår og muligheter til å utvikle seg som andre markedsaktører. Et særtrekk ved offentlig eierskap er den dobbeltrolle som kan oppstå ved at det offentlige er eier og samtidig myndighetsorgan. Problemstillingen er særlig aktuell på statlig nivå. Men også på kommunenivå er dette en relevant problemstilling. Tromsø kommune benytter Tromsø Parkering KF sin fagkompetanse i myndighets- og plansaker. Samtidig er Tromsø Parkering KF en stor bedrift i et marked med mange aktører. Denne problemstillingen er under utredning og vil bli lagt fram for kommunestyret i løpet av året. 3.2 GJENNOMGANG AV SELSKAPER OG FORETAK Kommunenes mulighet til å styre eller påvirke virksomheten i de ulike selskapene vil avhenge av flere forhold. Hvor stor andel av selskapet som kommunen eier vil være en viktig faktor. Organisasjonsform, lovgivning og markedsituasjonen er andre forhold som kan begrense mulighetene for politisk styring. Tromsø kommune har eierskap innenfor flere sektorer. Her skal vi foreta en gjennomgang av selskapene innenfor de ulike sektorene og vurdere mål og strategier for de større selskapene. Videre skal vi gi en oversikt over hvordan selskapene bidrar til å styrke den kommunale tjenesteproduksjonen innenfor sektorene. Beskrivelsen av formål er hentet fra vedtektene til den enkelte organisasjon og er således ikke byrådets formuleringer. 14

KomrevNord IKS Org nr: 986574689 Total aksjekapital: 4.560.540 kroner Eierandel: 26.25% Formål: KomRev NORD IKS skal utføre revisjon i og ha tilsyn med deltakerkommunene i henhold til kommunelovens kapitel 12 samt forskrift om revisjon og kontrollutvalg i kommuner/ fylkeskommunen. Dette omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon samt andre oppdrag som KomRev NORD IKS kan utføre i henhold til gjeldende lover/forskrifter. Strategi for eierskap: Tromsø kommune er medeier i KomRev NORD, fordi kommunen skal Ha et uavhengig tilsynsorgan i forhold til kommunens egen virksomhet, dens leverandører og samfunnet for øvrig. Ha innsyn i kvaliteten på det arbeidet som utføres. Ha kontroll og innflytelse over kostnadsutviklingen for revisjonstjenesten. Ha sikkerhet for at selskapet leverer tjenester basert på tilstrekkelig kommunekunnskap. Være en regional utviklingsaktør som bidrar til at kommunene i regionen sikres et regionalt/ lokalt kompetansetilbud basert på nærhet, kunnskap, leveringsdyktighet, uavhengighet og kvalitet. Tromsø kommune forventer at selskapet Bidrar til å sikre offentlighetens tillit til kommunen. Har nærhet til kommunens virksomhet. Drives i økonomisk balanse. K-Sekretariatet IKS Org nr: 988064920 Total aksjekapital: 852.778 kroner Eierandel: 28.06% Formål: Utføre sekretariatsfunksjonen for deltakernes kontrollutvalg og hva dermed står i naturlig forbindelse. Strategi for eierskap: K-sekretariatet har vært operativt siden 1.1.2005 og utfører sekretariatsbistand til deltakernes kontrollutvalg. Tromsø kommune deltar i dette IKS fordi det gir vårt kontrollutvalg en svært god service, både med hensyn til kapasitet og kvalitet. Selskapet eies av 22 kommuner og Troms fylkeskommune. Det gir økonomi til å holde god regnskap- og revisjonskompetanse. I tillegg har selskapet juridisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse. Troms Kraft AS Org nr: 979468792 Total aksjekapital: 200.000.000 kroner Eierandel: 40% Formål: Å produsere, overføre og omsette energi å utvikle egne og nye forretningsområder å arbeide for god energiøkonomi å drive en aktiv finansforvaltning herunder langsiktige og lønnsomme investeringer i annen virksomhet Selskapet skal i sin virksomhet ta hensyn til miljøet og fornybare ressurser og skal drives i samsvar med anerkjente etiske prinsipper. Strategi for eierskap: Tromsø kommunes formål med eierskapet i Troms Kraft AS er av finansiell karakter, samt å sikre regional kontroll over vannkraftressursene. 15

Arnestedet Eiendom AS Org nr: 931012193 Total aksjekapital: 750.000 kroner Eierandel: 100% Formål: Leie, eie eller kjøp av fast eiendom, oppføring av næringsbygg, forretningsmessig eie, utleie eller salg av næringslokaler og tomter, samt kjøp og salg av aksjer eller andeler i andre eiendomsselskaper. Strategi for eierskap: Kommunen skal bruke selskapet til å driver eiendomsutvikling med utgangspunkt i de aktivitetsplaner som framkommer i kommunens budsjett og økonomiplan.. Gjennom dette selskapet vil kommunene realisere langsiktige målsettinger mht. å skaffe nødvendig areal og formålsbygg av ulike kvaliteter. Hurtigruten ASA Org nr: 914904633 Total aksjekapital: 420.259.163 kroner Eierandel: 0.06% Formål: Å drive enhver form for transport- og reiselivsvirksomhet, samt delta i virksomheter som står i naturlig sammenheng med dette. Strategi for eierskap: Tromsø kommunes formål med eierskap i Hurtigruten ASA er knyttet til utbytte. Byrådet vil endre profilen på kommunens eierskap og foreslår at aksjene i dette selskapet selges. Ryaforbindelsen AS Org nr: 936973930 Total aksjekapital: 426.800 kroner Eierandel: 37.91% Formål: Bygging og drift av fast forbindelse mellom Malangshalvøya og Kvaløya. Strategi for eierskap: Selskapet ble stiftet 21. mars 1985 og tunellforbindelsen ble tatt i bruk i september 2011. Etter ett års drift er resultatet svært gunstig og de økonomiske utsiktene virker lovende. Selskapets løpende oppgave er å ivareta selskapets økonomiske forpliktelser ved å nedbetale selskapets lånegjeld. På nåværende tidspunkt viser trafikkutviklingen at dette veiprosjektet kan bli nedbetalt langt tidligere enn det som de opprinnelige prognosene viste. Selskapets utfordringer er i hovedsak knyttet til usikkerhet omkring to forhold: Fylkeskommunens forslag om å lage ett felles bompenge selskap for hele fylket. Mestas overskridelser på sitt interne regnskap med 40 millioner kroner. Tromsø kommune vil ha en tett og løpende dialog med selskapet for å sikre at selskapets drift blir videreført i samsvar med de opprinnelige forutsetningene. Tromsø Veg AS Org nr: 946677183 Total aksjekapital: 300.000 kroner Eierandel: 66.67% Formål: Bidra til å gjennomføre utbygging av hovedveinettet og trafikksikkerhetstiltak i Tromsø i samsvar med godkjent transportplan og herunder inngå avtaler med dette siktemålet. Selskapet skal søke prosjektene realisert ved innkreving av avgifter, bompenger, låneopptak eller annen finansiering i tillegg til offentlige bevilgninger. Strategi for eierskap: Selskapet ble etablert 25.11.1987 for å ivareta økonomiforvaltningen av drivstoffavgifter og annen finansiering knyttet til transportplanen. Det deles ikke ut utbytte fra 16

selskapet. Selskapet er etablert for å bidra til å etablere en best mulig finansieringsstruktur for de enkelte transportprosjekt. Selskapet vil bli opprettholdt så lenge drivstoffavgiften eller tilsvarende er i funksjon. Langsundforbindelsen AS Org nr: 941704956 Total aksjekapital: 124.000 kroner Eierandel: 8.06% Formål: Arbeide for bygging og drift av fast veiforbindelse mellom Ringvassøy, Reinøy, Karlsøy og Vannøy. Strategi for eierskap: Da selskapet ble etablert hadde Tromsø kommune areal på Reinøya. Prosjektet ville således gi fergefri forbindelse til en del av kommunens ytterområder. Etter en grenseregulering har Karlsøy kommune nå alt areal på Reinøya. Tromsø kommune vil imidlertid fortsatt støtte selskapets arbeider for å få endelig godkjenning av en fergefri forbindelse fra Ringvassøya til Reinøya, samferdselsprosjektet RV 863 Langsundforbindelsen. I selskapets årsberetning for 2011 skrives det at Troms fylkeskommune og Statens Vegvesen planlegger byggestart i 2012/2013. Karlsøy kommune yter årlig driftstilskudd samt sekretariats tjenester for selskapet. Ullsfjordforbindelsen AS Org nr: 997618254 Total aksjekapital: 166.500 kroner Eierandel: 20.96% Formål: Fremme bygging og drift av fergefri forbindelse mellom Tromsø og Lyngen. Selskapet kan delta i andre prosjekter som bidrar til bedre trafikkløsninger og er av felles interesse for eierne. Strategi for eierskap: Tromsø kommune deltar i dette selskapet fordi det er en prioritert oppgave å få etablert en fergefri forbindelse mellom Tromsø og Lyngen. Tromsø kommune har i dag 70 aksjer som tilsvarer 12.7 prosent av aksjekapitalen. Ullsfjordforbindelsen AS ble stiftet 8. juli 2011 i Tromsø. En fergefri forbindelse mellom Tromsø og Lyngen fordrer følgende investeringer i veg, tunnel og bruer: 1,3 km ny veg fra dagens veg over Breivikeidet til Nakkefjellet 4,2 km tunnel gjennom Nakkefjellet 300 meter bru over Skarmunken 5,5 km ny veg Straumsnes - Vindesnes 800 meter bru over fra Vindesnes til Storsteinnes to sjøfyllinger på 200 og 450 meter bestående vegtraséer må utbedres, og er allerede foretatt for deler av vegen Storsteinnes- Lyngseidet (Ura) Gågata as Tromsø Org nr: 966697083 Total aksjekapital: 105.000 kroner Eierandel: 2.86% Formål: i samarbeid med Tromsø kommune å organisere utbygging av gågaten i Tromsø. Selskapet skal representere grunneierne i forhandlinger med Tromsø kommune for å avtalefeste kostnadsfordelingen og driftsopplegget. Med grunnlag i avtaleforholdet skal selskapet forestå driften av gågaten og det som står i forbindelse med det. Strategi for eierskap: Selskapet ble etablert den 5. juni 1993 for å bidra til et mer attraktivt sentrum. Som gårdeier ble Tromsø kommune medeier i selskapet. Utbyggingen ble ferdig til by jubileet i 1994. 17

Ifølge styreleder vil det i nær framtid kunne bli behov for en større renovering. Stiftelsen kommunale boliger Org nr: 956608341 Stiftelseskapital: 200.000 kroner Formål: Stiftelsens formål er å erverve, bygge, og drive rimelige utleieboliger med særlig henblikk på ungdom og sosialt vanskeligstilte. Strategi for eierskap: Stiftelsen eier 200 ordinære utleieboliger. De fleste er finansiert med lån og tilskudd i Husbanken og leies ut til vanskeligstilte, ungdom i etableringsfasen, funksjonshemmede, uføretrygdede, eldre og flyktninger. I tillegg eier stiftelsen Grønnegt. 103, Ørretholmen og Boliger Åsgård. Stiftelsen ble etablert av Tromsø kommune den 4. september 1989 og utbyggingen har skjedd på oppdrag fra og/eller i nært samarbeid med kommunen. Det er et mål for kommunen å videreføre dette samarbeidet, slik at stiftelsen kan utvide sin utleieportefølje de neste årene. Hålogaland teater AS Org nr: 920093914 Total aksjekapital: 100.000 kroner Eierandel: 25.0% Formål: Å drive teatervirksomhet i Troms og Finnmark fylkeskommuner og hva som står i forbindelse med dette. Strategi for eierskap: Formålet med Tromsø kommunes eierskap i HT er først og fremst å sikre et godt og profesjonelt teatertilbud regionalt. Virksomheten er viktig, som en del av en helhet, i å sikre bolyst og god livskvalitet for Tromsøs befolkning. Involveringen i HT er å betrakte som et produksjonsrettet eierskap, der kommunen også ønsker å ta et samfunnsansvar. Selskapet skal, i tillegg til å produsere teater av høy kvalitet, skape trivsel, samt bidra til å utvikle kunstsektoren og kunstnere i regionen. Aurora Kino IKS Org nr: 991817948 Total aksjekapital: 650.000 kroner Eierandel: 64.40% Formål: Sikre publikum et så godt og variert filmtilbud som mulig innenfor driftsrammene. Sikre inntjeningsevne gjennom filmvisning og arrangementer. Sørge for rasjonell kinodrift. Ivareta administrative og forvaltningsmessige oppgaver som er tillagt kinodriften. Forvalte kinoens eiendommer og realaktiva med sikte på best mulig tilbud for kinoens brukere og til beste for deltakerkommunene. Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om. Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler med kommuner, andre selskaper og virksomheter. Selskapet kan delta på eiersiden i andre selskaper, når dette ligger innenfor de rammer kommuneloven og eventuelle andre lover/forskrifter angi for kommunenes deltakelse i selskaper/forretningsdrift. 18

Strategi for eierskap: Tromsø kommunes involvering i Aurora kino er å betrakte som et produksjonsrettet eierskap, der kommunen også ønsker å ta et samfunnsansvar for at byens befolkning skal ha et kvalitetsmessig godt, og bredt, filmtilbud. Kommunens eierskap er nært knyttet til ønske om at Tromsø skal være en attraktiv by å jobbe-, leve-, og bo i der et mangfold av kultur og fritidsaktiviteter av høy kvalitet bidrar til høy livskvalitet og bolyst. Kinodriften er imidlertid ikke av kommunens kjerneområder. Det blir derfor vurdert om andre aktører kan oppfylle de lokale, kulturpolitiske aspektene vel så bra som Tromsø kommune. Dersom private eiere skal inn som eiere betyr det Aurora kino IKS må omdannes til et aksjeselskap eller tilsvarende uten begrenset ansvar. Nordlysfestivalen Tromsø Org nr: 954830098 Stiftelseskapital: 100.000 kroner Formål: Presentere musikk av høy kvalitet gjennom et attraktivt tilbud av konserter til et bredt publikum Strategi for eierskap: Gjennom de årlige tilskuddene til stiftelsen ønsker Tromsø kommune å ta et samfunnsansvar for å gi byens befolkning, samt tilreisende, kulturtilbud av høy kvalitet. I tillegg til å være ett av kommunens kulturpolitiske virkemidler, er det også et næringspolitisk tiltak. Nordlysfestivalen tiltrekker seg besøkende utenbys fra, som benytter seg av andre tilbud mens de oppholder seg her. I tillegg skaper festivalen trivsel, aktivitet og bolyst, og bidrar på denne måten å gjøre Tromsø til en attraktiv by å bo i. Nordlysfestivalen har hatt en meget god kvalitets- og størrelsesmessig utvikling og oppfyller de mål den er satt til å tjene. Stiftelsen Polaria Org nr: 976590627 Stiftelseskapital: 200.000 kroner Formål: Polaria er et internasjonalt maritimt opplevelsessenter som skal formidle forskningsbasert kunnskap om arktisk. Strategi for eierskap: Kommunen bidro til etablering av denne stiftelsen som et element i kommunens næringspolitikk. I dag er Polaria den største turistattraksjonen i kommunen og en viktig inspirator og formidler av kunnskap om nordområdene og om arktiske forhold. 19

Perspektivet museum Org nr: 976296990 Stiftelseskapital: 200.000 kroner Formål: Å formidle og utvikle kunnskap som basis for forståelse for sammenhenger i tilværelsen, skape toleranse for kulturelt mangfold og bidra med alternative perspektiver på kultur og samfunn. Strategi for eierskap: Gjennom de årlige tilskuddene til stiftelsen ønsker Tromsø kommune å gi byens befolkning, samt tilreisende, kulturtilbud av høy kvalitet. Formidling av fotografi innen den dokumentariske sjangeren er et viktig virksomhetsfelt ved museet, og det er i årenes løp utviklet seg et bredt internasjonalt samarbeid omkring visning av fotografi av høy kvalitet. Museet er innvevd i Tromsøs øvrige kultur- og samfunnsliv gjennom deltakelse i årlige arrangementer og utstrakt samarbeid med ulike organisasjoner uorganiserte miljøer i byen og distriktet omkring. Alfheim Stadion II AS Org nr: 956983231 Total aksjekapital: 17.040.817 kroner Eierandel: 51.00% Formål: Å oppføre tribuner på Alfheim Stadion i Tromsø, forestå utleie av anlegget til idrettslige og allmennyttige formål alene, eller i samarbeid med andre selskap eller institusjoner, og det som står i forbindelse med det. Selskapet skal ved sin virksomhet ikke ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. Eventuelt overskudd skal benyttes til fremme av formålet. Strategi for eierskap: Tromsø kommune har siden 1980-tallet vært involvert på eiersiden i utviklingen av Alfheim stadion gjennom sitt eierskap i tomten anlegget ligger på, samt gjennom investeringer. For å bidra til utviklingen av Tromsø IL, og for at byen skal kunne ha et topplag i norsk fotball, har kommunen involvert seg i selve stadion-utbyggingen, gjennom sine eierskap i ulike forvaltningsselskap knyttet til dette. Samfunnsansvaret er hovedgrunnen til denne involveringen. Tromsø kommune ser stor verdi i å ha et topplag innen fotball i byen. Dette skaper stolthet engasjement, samhold, identitet og bolyst og bidrar til at byen er en attraktiv by både å bo og etablere seg i. Eierskapet i Alfheim Stadion II er ikke en av kommunens primære oppgaver, men kommunens involvering har vært økonomisk avgjørende for at man har kunnet utvikle Alfheim stadion, til beste for TIL og byens befolkning. På sikt er det imidlertid et mål om å gå ut av eierskapet i selskapet. Skarphallen Eiendom AS Org nr: 971101695 Total aksjkapital: 900.000 kroner Eierandel: 50.51% Formål: Eie og drive utleie av en kombinert idretts- og messehall der det idrettslige utleie er det primære og øvrig utleie er det sekundære. Selskapet er uten eget økonomisk formål. Strategi for eierskap: Da Skarphallen ble bygget var den et av de første næringsbyggene i området og en viktig forutsetning for den positive utviklingen som har skjedd i ettertid. Det var avgjørende for gjennomføringen at Tromsø kommune deltok aktivt, også finansielt. I dag er området tilnærmet fullt utbygget og det er ikke lenger naturlig å opprettholde dette eierskapet. En tilrår derfor at disse aksjene selges under den forutsetning at formålet opprettholdes. 20